Nynorsk vs. dialekter.
Jardar Eggesboe Abrahamsen
Geir Hongro <geir....@sls.uio.no> wrote:
>Nynorsktilhengerne hevder at nynorsk er slikt et kjempeflott
>språk, fordi det likner sånn på dialektene.
Ja, det er nokre samnorskingar (nokre av dei les no.norsk, hei til dykk!)
som seier dette. Men bokmål liknar òg mykje på dialektane, t.d. med
kløyvd infinitiv ("ho måtte fara åt biblioteket for å lesa i den keisame
boka som ho ikke rakk å kjøpe før stengetid" - ekte bokmål).
Rett nok er det lengre tradisjon i nynorsk enn i bokmål for å taka opp i
seg typiske norske talemålstrekk, t.d. diftongar og tre kjønn. Og det er
dette som i utgangspunktet var meininga med dette at nynorsk liknar på
dialektane, ikkje at det er eit 1:1-samsvar med ein eller annan dialekt og
nynorsk. Då nynorsk/landsmål vart grunnlagt, fanst det ikkje noko norsk
skriftspråk i landet, og programmet for det nye skriftspråket vart då
sjølvsagt at det skulle byggja på det norske talemålet, som på den tida
var den einaste representanten for norsk. (Det skrivne målet var dansk.)
I seinare tid har Noregs mållag nytta slagordet "tal dialekt, skriv
nynorsk", ei samankopling som etter mitt syn ikkje lenger er heldig,
sidan "dialekt" har fått nye referanserammer etter at me fekk to norske
skriftmål. Dialektinnslaget i nynorsk har ideologihistorisk vore det
systematiske: diftongar, tre kjønn, etymologiske samnemnarar osb. Det er
fyrst i vår tid at dialektinnslaget (med urette) har vorte trekt fram som
ortofoni («skriv sånn so' du snakka'»).
> Enkelte av oss andre
>vil kanskje hevde av det likner mest på vestnorsk, og kanskje like
>gjerne burde skifte navn...
Ja, i alle fall om ein legg til grunn eit ortofont normeringsprinsipp.
Men ut ifrå den etymologiske modellen som nynorsk har bygt på, er denne
likskapen heller tilfeldig.
Døme: A-infinitiven valde Aasen fordi a-en òg var a på norrønt, og slik
eit historisk kompromiss mellom dei ulike dialektane. Dessutan er a-en
ofte teken vare på ogso i e-målsområde, nemleg føre refleksivendinga
-s(t): å møte, å møtast. Ettersom -st-endinga berre vert lagd rett på
det bøygde verbet (møter/møte-st, møtte/møtte-st), ville vet vera
naturleg å gjera dette so systematisk som råd (å møta/møta-st).
Anna døme: Som eit kompromiss mellom tjukk l-uttale og r-uttale av norr.
rð valde Aasen å skriva rd, t.d. i ord som bord og fjord.
>Jeg mener at nynorskprosenten i NRK burde fjernes og at
>medarbeiderne i stedet skulle oppfordres til å bruke sin egen
>dialekt, på den måten kunne man få fram mangfoldet av talemål i
>Norge, og ikke bare Vestnorsk og Holmenkollåsdialekt.....
Eit heiderleg standpunkt. Men på ei anna side kan dette gå ut over den
målforma som på det tidspunktet er minst, ved at ho vil missa ein viktig
måte å vera synleg på. Dersom det t.d. var bokmål som var minst då
prosentregelen vart fjerna (han er ikkje nokon spesifikk nynorskregel),
so ville me ikkje lenger høyra so mykje bokmål, og det språket ville
truleg få redusert domenet sitt til lekselesing, og det ville få
haldningar imot seg som bruksspråk, à la "bokmål er so vakkert i dikt".
Dette er eit argument for å halda oppe eit de facto normaltalemål for den
minste målforma. Før eg tenkte over dette (for eit par år sidan), var eg
ein svoren motstandar av normaltalemål.
Jardar
Steinar Midtskogen
> Anna døme: Som eit kompromiss mellom tjukk l-uttale og r-uttale av norr.
> rð valde Aasen å skriva rd, t.d. i ord som bord og fjord.
Et kort sidesprang: Skreiv Aasen «i fjord»? «I fjor» har tjukk l i
mitt talemål.
Hvorfor har skriftspråket forlatt d-en, egentlig?
--
Steinar
Geir Hongro
gjerne burde skifte navn...
Jeg mener at nynorskprosenten i NRK burde fjernes og at
Bernt Marius Johnsen
In article <4ddujj$p...@due.unit.no> tho...@kjemi.unit.no (Thomas Skogestad) writes:
Thomas>
Thomas> ca...@powertech.no wrote:
Thomas> : 2) Få nynorsk som eget fag ut av skolen! ( Håper å provosere noen>:)
Thomas>
Thomas> Nynorsk er ikke eget fag i skolen. Det heter sidem}l. F} sidem}let ut av
Thomas> skolen.
Thomas>
Ehhh..... er du klar over at på en rekke skoler er det nynorsk som er
hovedmål og bokmål som er sidemål. Da jeg gikk gymnaset i Molde fikk
vi velge hva som skulle være sidemål og hovedmål. I klassen vår var
det ca. 50-50 og norsktimene var lagt opp deretter. Dermed fikk alle
ca. like mye bokmål og nynorsk. Det eneste jeg har tapt på det
opplegget, er det intense hatet til nynorsk en finner hos enkelte av
debattantene i denne gruppen.
--
Bernt.M...@kvatro.no, http://www.kvatro.no/~bernt (PGP encouraged)
élan (Arve Løken)
| 2) Få nynorsk som eget fag ut av skolen! ( Håper å provosere noen>:)
Bytt ut «nynorsk» med «sidemål», og jeg er med (men da blir det vel enda
større språkproblemer her i landet).
--
"When you have shot and killed a man, you have defined your attitude towards him. You have offered a definite answer to a definite problem. For better or for worse, you have acted decisively.
In fact, the next move is up to him." (R. A. Lafferty)
Geir Hongro
hevde at nynorsk er vestnorsk.
yvind Seland
> [\yvind Seland] (til Geir Hongro)
>
> | Alt som ikkje er Oslo, "urbane delar av Akershus" og byane lang
> | Oslofjorden er altsaa Vestlandet. Interessant.
>
> kan du utdype den slutningsfølgen som leder til dette fra det Hongro sa?
> jeg tror vi står overfor en nyvinning innen logikken, et paradigmeskifte
> fra rigiditet og etterprøvbarhet til en intuisjonistisk metodeløshet.
>
> #<Erik 3031303896>
> --
> 1986-01-28: space shuttle Challenger explodes.
Ja, viss Geir Hongro kan finne logikken i det at ein ikkje kan skrive
"jeg" og "ikke" paa nynorsk, betyr at nynorsk er eit vestlandsmaal.
For aa argumentere med litt meire logikk. Viss ein finner ein paa Austlandet,
Troendelag eller Nord-Noreg, som ikkje skriver / seier "jeg" eller "ikke" er den
personen altsaa innflytta / fordekt vestlending. Dette maa daa vere konsekvensen
av at det personen skriver / snakker er eit vestlandsmaal.
Den paastanden kan i alle fall etterproevast.
Oeyvind Seland
yvind Seland
> Inntil JEG og IKKE blir innført som former vil jeg for evig og alltid
> hevde at nynorsk er vestnorsk.
>
>
>
Alt som ikkje er Oslo, "urbane delar av Akershus" og byane lang Oslofjorden er
altsaa Vestlandet. Interessant.
Oeyvind Seland
Erik Naggum
| Alt som ikkje er Oslo, "urbane delar av Akershus" og byane lang
| Oslofjorden er altsaa Vestlandet. Interessant.
kan du utdype den slutningsfølgen som leder til dette fra det Hongro sa?
Ulf Lunde
===> oyvi...@ulrik.uio.no (\yvind Seland) said:
> viss Geir Hongro kan finne logikken i det at ein ikkje kan skrive
> "jeg" og "ikke" paa nynorsk, betyr at nynorsk er eit vestlandsmaal.
Den grammatiske logikken bør óg vera på plass: Setninga over er ikkje
velforma; Ho har eitt «(dét) at» for lite. Det burde stå:
... logikken i (dét) at det at ein ikkje kan ...
;-)
--
Ulf....@kvatro.no (PGP encouraged) Homepage=http://www.pvv.unit.no/~ulflunde/
Cato Førrisdahl
>Thomas> Nynorsk er ikke eget fag i skolen. Det heter sidem}l. F} sidem}let ut av
>Thomas> skolen.
>Ehhh..... er du klar over at på en rekke skoler er det nynorsk som er
>hovedmål og bokmål som er sidemål.
Jaja, dette er flisspikkeri fra din side. Du skjønner godt hva som
menes. Og meningen kan godt sees fra den andre siden også. For de som
har bokmål som sidemål synes jeg det er rett og rimelig at de skal
slippe det, akkurat som vi som trives med bokmål vil ha det.
Bare for å holde debatten på et saklig nivå, vil jeg presisere at min
mening ikke er å fjerne nynorsken/sidemålet fra skolen, som jeg
tidligere skrev. Det var noe jeg sa for å få opp temperaturen litt, og
dermed skape en debatt rundt akkurat dette. Å ha den holdningen som
jeg antydet i mitt svar på Geir Hongros melding, er i grunnen veldig
naiv. Nok om det.
Min egentlige mening, og der tror jeg nok jeg har flere med meg,
er: Få bort skriftlig eksamen i sidemål. ( og dermed også den
skriftelige delen av sidemål, og heldagsprøver, som er forberedelse på
eksamen ) Det gjelder begge veier, både for bokmålselever og
nynoregsk elevar. ( Ett spørsmål: Blir Børge til Børeg på nynorsk?? ;)
digresjon slutt. )
Jeg mener ikke at vi ikke skal få *muntlig* undervisning i nynorsk.
Det er noe jeg mener er nødvendig, for ikke å skape språkproblemer i
landet. Det jeg mener er at en som skriver bokmål og forstår nynorsk,
ikke skal behøve å lære seg nynorsk for å gi skriftelig svar til en
som skriver nynorsk og forstår bokmål. Det høres jo bare dumt ut....
.. og er nok et eksempel på en "solidarisk" avgjørelse med en
mere "vær snill og vis forståelse-holdning" enn praktisk nytte.
- For å sette det godt på spissen:
Vi er 4 millioner mennesker i Norge, og vi har 8 millioner utgaver av
hver bok...
Selfølgelig er dette ikke riktig, men det viser at vi i Norge er så
opptatt av ikke å "undertrykke" den andre målformen at vi i rein
"solidaritet" gjør det samme arbeidet en gang ekstra, for å
tilfredsstille begge målformer.
>Da jeg gikk gymnaset i Molde fikk
>vi velge hva som skulle være sidemål og hovedmål. I klassen vår var
>det ca. 50-50 og norsktimene var lagt opp deretter. Dermed fikk alle
>ca. like mye bokmål og nynorsk. Det eneste jeg har tapt på det
>opplegget, er det intense hatet til nynorsk en finner hos enkelte av
>debattantene i denne gruppen.
Nåja.. Ditt utgangspunkt er ganske annerledes enn mitt, siden alle i
klassen min har samme hovedmål. Argumentasjonen under forutsetter
at alle i en klasse har samme hovedmål, noe som er tilfellet på veldig
mange skoler. 50-50 fordelinger vil kreve andre løsninger.
Vel, hatet er ikke så intenst, men når vi setter oss ned og ser på den
praktiske *nytten* nynorsk(sidemål, for å være eksakt) har i hverdagen
er det grunn til (mener jeg) å vurdere sidemål som fag.
Jeg kan som eksempel ta min far ( eller en hvemsomhelst annen i privat
sektor ). Han har hatt sidemålsundervisning på skolen, men har han
*noengang* hatt bruk for å kunne ordlegge seg på det
vestlansk-inspirerte sproget kallt nynorsk?? Nei.
Vestlands-språk kaller jeg det, fordi vesentlige ord fra østlandet
ikke er tatt med, og dermed undertrykker nynorsken de østlandske
dialektene. Jeg snakker selv litt dialekt, og når pers. pron i 1. pers
entall fra dialekten min ikke "eksisterer" i følge nynorsordlista mi,
er det grunn til ettertanke. "Nynorsk-elskerene" hevder jo så flott at
nynorsken tar vare på de norske dialektene. Dette er ikke 100%
tilfellet.
At det er tillfeldig at nynorsk, etter flere år på markedet, fortsatt
likner på vestnorsk, som en eller annen hevdet, henger ikke på greip.
Jeg er ikke i mot sidemål fordi jeg er lat, og ikke gidder å lære meg
nynorsk. Det er pga at samfunnet, og språket, har forandret seg så mye
siden Aasen fikk dilla på en vestlands-ferie, og på å lage grammatikk,
at dagens norskundervisning er moden for en revurdering.
De eneste som pr. i dag må beherske begge målformene skriftlig, er
offentlig ansatte, som er forpliktet til å svare alle hendvendelser på
den målformen de er kommet inn i. ( Stemmer ikke dette? )
Ellers i samfunnet er det valgfritt hva man skriver. Dermed ser jeg
ikke poenget med å legge så stor vekt på den skriftelige delen av
sidemålsundervisning. Ta heller å les mer "sidemålsk" litteratur. Det
skaper mer forståelse av sidemålet, enn evig terping av regler for
bøyning av verb og a-e-i-endinger og alt som er...
Jaja, nok for denne gang.
Jeg hevder ikke at min mening er den eneste rette, men prøv å
overbevis meg om at skriftelig sidemålsundervisning har sin plass i
skolen....
Ca2
Cato Førrisdahl
>| 2) Få nynorsk som eget fag ut av skolen! ( Håper å provosere noen>:)
>Bytt ut «nynorsk» med «sidemål», og jeg er med (men da blir det vel enda
>større språkproblemer her i landet).
Ok, greit nok. Jeg var litt slurvete i uttalelsen min, med vilje, for
å provosere nynorsk-fanatikere.
Ellers henviser jeg til mitt svar på Bernt Marius Johnsens melding.
Ca2
PC Jørgensen
Seland) wrote:
> In article <4dvrqu$q...@ratatosk.uio.no>, Geir Hongro
<geir....@sls.uio.no> writes:
> > Inntil JEG og IKKE blir innført som former vil jeg for evig og alltid
> > hevde at nynorsk er vestnorsk.
> Alt som ikkje er Oslo, "urbane delar av Akershus" og byane lang
Oslofjorden er
> altsaa Vestlandet. Interessant.
Enten man liker det eller ikke, så bor det faktisk ganske m a n g e
folk i de strøka du nevner [det minner meg om et flott innlegg av
André Bjerke, som raljerte over et kart som ble brukt i målstriden, og
skulle vise at nynorsken «seiret på alle fronter», bl. a. viste kartet
at også da rimelig folketomme områder som våre fjellheimer og isbreer
var landsmålsdistrikter. «Trollene taler også nynorsk,» var visst
Bjerkes kommentar. -- Moralen min er: Geografi er «a game two can play».]
Ellers er det jo verdt å diskutere hvorvidt former som «jæ» og «je» er
nærmere «æ», «e» og «eg» enn «jæj». «Je» brukes av mange rurale øst-
lendinger -- altså, hvis dette med urbane strøk skulle være noe
argument; garantert ekte bondetamper! :-)
Raljerende svar fra
Per Chr. Jørgensen
hovedfagsstudent, russisk
UiO
Jardar Eggesboe Abrahamsen
Cato Førrisdahl <ca...@powertech.no> wrote:
>nynoregsk elevar. ( Ett spørsmål: Blir Børge til Børeg på nynorsk?? ;)
Ikkje meir enn at bokmålsfolk som vil skriva norgesk, held seg til
"mge", "dge" og "sge", der det heiter "meg", "deg" og "seg" på nynorsk.
Jardar
Erik Naggum
| Ok, greit nok. Jeg var litt slurvete i uttalelsen min, med vilje, for
| å provosere nynorsk-fanatikere.
hvorfor _gjør_ folk slikt?
#<Erik 3031436651>
--
Microsoft: The Roadkill Ahead
Cato Førrisdahl
>>nynoregsk elevar. ( Ett spørsmål: Blir Børge til Børeg på nynorsk?? ;)
>Flåsete og unødvendig....
Høres ut som norsklæreren min sin kommentar til mine kommentarer i
timen..
Flåsete, javel, men det ER humor. Det er faktisk et morsomt lite oeng,
som mange av mine venner har ledd litt av. Og det er meget sjelden jeg
mener at humor ikke har sin plass. - Og dette er ikke et av de
tilfellene.
Unødvendig, sant nok. Det hadde ingen effekt i meldinga mi, eller noe
slikt, men det må være lov å spøke med andre. Nynorsk er ikke hellig,
og det er ingen motsetning mellom å skrive et seriøst innlegg og å
skjemte litt - ikke var det en ondsinnet spøk heller. Jeg ser det på
samme linje som svenskevitser.
Dersom du irriterer deg over det, er det lite jeg kan gjøre med det,
eller vil gjøre med det. Slik er jeg, og har ikke tenkt å endre meg
fordi andre synes det flåsete og unødvendig. Det er en grunn mer for
meg til å ikke gi meg.
>Ein del av dialekta mi eksisterar verken i nynorsk eller bokmål. Det er heilt
>naturleg, i og med at alle "sære dialektformer" ikkje kan få plass i
>ordlistene om ein skal kunne ha rimeleg strukturerte skriftspråk. Sjølv har eg
>også ei østlandsdialekt, men eg føler meg lite undertrykt av noynorsken av den
>grunn...
Det er ikke en snakk om følelser heller, men dette er jo *egentlig* en
dødfødt problemstilling, da det ikke er mangelen av mine dialektord i
nynorsk jeg bryr meg om, men skriftlig nynorsk i skolen.
Ca2
Eirik Hektoen
> Erik Naggum <er...@naggum.no> skrev:
> > [Cato Førrisdahl]
> >
> > | Høres ut som norsklæreren min sin kommentar til mine kommentarer i
> > | timen..
> >
> > "min norsklærers kommentar" ikke et opplagt bedre alternativ?
>
> Personlig ville jeg ha foretrukket "kommentaren fra min norsklærer",
> "kommentaren fra norsklæreren min" eller "kommentaren min norsklærer hadde".
I tale ville jeg sagt "norsklæreren mins kommentar". Er dette en
alminnelig form i norsk tale (eller er det bare jeg som sier sånt)?
Er det en akseptabel form i skriftlig norsk? Evt. hvorfor ikke?
Eirik
--
Eirik....@cl.cam.ac.uk
Cambridge University Computer Laboratory
Erik Naggum
| Når det gjelder normalt skriftlig språk er jeg enig. Men jeg tror få
| av oss ville _si_ "min norsklærers kommentar"; det låter da temmelig
| oppstyltet.
jaja, så taler jeg vel et oppstyltet sprog.
#<Erik 3031599768>
Eirik Berg Hanssen
eh...@cl.cam.ac.uk (Eirik Hektoen) wrote:
[kutt]
> I tale ville jeg sagt "norsklæreren mins kommentar". Er dette en
> alminnelig form i norsk tale (eller er det bare jeg som sier sånt)?
> Er det en akseptabel form i skriftlig norsk? Evt. hvorfor ikke?
"mins"? <frysninger nedover ryggen>
For all del, hvis det faller naturlig for deg, og folk forstår
deg uten å irritere seg _for_ mye . . .
Det er så langt jeg vet _ikke_ alminnelig -- jeg har _aldri_
hørt det. Jeg har heller ikke kommet over ordet i skriftlig norsk.
Eirik e...@ffi.no
Eirik Hektoen
>eh...@cl.cam.ac.uk (Eirik Hektoen) wrote:
...
>> I tale ville jeg sagt "norsklæreren mins kommentar". Er dette en
>> alminnelig form i norsk tale (eller er det bare jeg som sier sånt)?
>> Er det en akseptabel form i skriftlig norsk? Evt. hvorfor ikke?
>
> "mins"? <frysninger nedover ryggen>
> Det er så langt jeg vet _ikke_ alminnelig -- jeg har _aldri_
>hørt det. Jeg har heller ikke kommet over ordet i skriftlig norsk.
Vel, jeg mener selvfølgelig ikke å hevde at "mins" skulle være et
norsk ord i seg selv, men at jeg (i hvert fall i tale!) gjerne hekter
genitivs-s på mer eller mindre vilkårlige substantivsuttrykk. Det
blir mao. på samme måte som "lærerens kommentar", "Petters kommentar",
osv. (uten at "lærerens" og "Petters" av den grunn er korrekte norske
ord/navn i seg selv).
Hvis dette ikke er vanlig blant andre norsk-talende, er grunnen
antagelig enten at jeg er så "logisk" at jeg foretrekker dette enkle
prinsippet i stedet for "min sin" eller kronglete omskrivninger som
andre har foreslått, eller at jeg er påvirket av at jeg har bodd i
England i åtte år.
På engelsk kan man f.eks. si "somebody else's problem" uten å bekymre
seg om "else's" er et ord i ordboken. I syntaktisk analyse blir
"'s"-en gjerne skilt ut og analysert som om det var et eget ord:
[[[somebody else] 's] problem].
Jeg lurer fremdeles på hvorfor samme enkle regel ikke brukes i norsk.
Hva med disse eksemplene:
1a. Petters kommentar
1b. *Petter sin kommentar
2a. ??Hans' kommentar
2b. ??Hans sin kommentar
Etter mitt språkinstinkt er (b)-formene ugrammatiske, fordi jeg
egentlig bare godtar "sin" i uttrykk som "hun fant bilen sin" (altså
uten etterfølgende substantivuttrykk). Dette kan selvfølgelig være et
spørsmål om dialekt, men jeg har inntrykk av at mange som vil være
enige med meg mht. (1a) og skrive (2a) allikevel vil bruke (2b) i
tale.
Dermed virker det som man bruker "sin" som erstatning for genitivs-s
der s-en ikke kan høres (pga. foregående hvislelyd) eller ikke virker
naturlig (f.eks. etter et pronomen - "læreren mins").
Tilbake til det opprinnelige problemet som dreiet seg om en svært
enkel og dagligdags ting å si:
3a. *norsklæreren min sin kommentar
3b. *min norsklærers kommentar
3c. *kommentaren til norsklæreren min
3d. *norsklæreren mins kommentar
Hvis (3a) er ugrammatisk fordi "sin" ikke kan brukes i denne
posisjonen, (3b) er dårlig muntlig norsk fordi eiendomspronomenet er
foran-stilt, (3c) er både tvetydig og kronglete, og mitt forslag (3d)
ikke kan brukes fordi man ikke kan føye genitivs-s til andre ord enn
substantiver og egennavn, har man tydeligvis et problem på norsk!
Cato Førrisdahl
>> I tale ville jeg sagt "norsklæreren mins kommentar". Er dette en
>> alminnelig form i norsk tale (eller er det bare jeg som sier sånt)?
>> Er det en akseptabel form i skriftlig norsk? Evt. hvorfor ikke?
> "mins"? <frysninger nedover ryggen>
Hvems kommentar er dette?
> For all del, hvis det faller naturlig for deg, og folk forstår
>deg uten å irritere seg _for_ mye . . .
Et godt råd: Ikke irriter deg over detaljer, dem er det så mange av.
> Det er så langt jeg vet _ikke_ alminnelig -- jeg har _aldri_
>hørt det. Jeg har heller ikke kommet over ordet i skriftlig norsk.
Det er heller ikke ualminnelig, og jeg har hørt det masser av ganger.
I skriftlig norsk, derimot, er det nok ikke i bruk. Så det er kanskje
ikke så rart du ikke har sett det der.
Ca2
Steinar Midtskogen
> Hvems kommentar er dette?
[Tom Ivar Helbekkmo]
> Det heter "hvis" på norsk. "Hvems" er ikke et ord.
Tja, en elev som har fått en rød strek under «hvems» kan gå
triumferende til norsklæreren sin med Bokmålsordboka:
hvem pron, gen. hvem sin [hvems] el. hvis
--
Steinar
Tom Ivar Helbekkmo
| Hvems kommentar er dette?
Det heter "hvis" på norsk. "Hvems" er ikke et ord.
-tih
Jens Balchen Jr.
reservoirs of wisdom:
[siste posting var for 2 uker siden. hmm...]
>Faktum er at halvparten av folket her i landet snakker
>forskjellige typer østlandsdialekter
>mens den andre halvparten fordeler seg på vidt forskjellige
>vestnorske, nordnorske og trønderske mål.
si meg, inkluderer du sørlandsk i "vestnorske" eller "østlandsdialekter"?
Jens (bal...@sn.no)
--
Newbiehood is not a period of time, it's a way of life.
http://www.sn.no/~balchen
ftp://ftp.sn.no/user/balchen/
Ivar Staale Ertesvaag
bal...@sn.no (Jens Balchen Jr.) skriv:
|>
|> Geir Hongro <geir....@sls.uio.no> decided to share with us the infinite
|> reservoirs of wisdom:
|>
|> [siste posting var for 2 uker siden. hmm...]
|>
|> >Faktum er at halvparten av folket her i landet snakker
|> >forskjellige typer østlandsdialekter
|> >mens den andre halvparten fordeler seg på vidt forskjellige
|> >vestnorske, nordnorske og trønderske mål.
|>
|> si meg, inkluderer du sørlandsk i "vestnorske" eller "østlandsdialekter"?
|>
|> Jens (bal...@sn.no)
|> --
Han kan med god grunn rekne agdermål og vest-Telemarksmål til vestnorsk.
"Sørlandet" er eit påfunn frå tidleg i dette hundreåret,
og eg har høyrt mange definisjonar på kva dette eigentleg er.
Tidlegare vart iallfall Agder rekna til Vestlandet.
"Vestlandske tidende" kom ut i Arendal heilt fram til 1960-talet (1967?).
Ivar Ertesvåg
Trondheim, Noreg/Norway
epost/email: Ivar.S....@varme.unit.no (ny/new)
eller/or: Ivar.S....@termo.unit.no (gammal/old)
Jens Balchen Jr.
infinite reservoirs of wisdom:
>Han kan med god grunn rekne agdermål og vest-Telemarksmål til vestnorsk.
nei, det kan han ikke. at det tidligere har vært regnet som det er ikke
noen god grunn. kan du komme med en god grunn til at "agdermål" skal regnes
som vestnorsk?
i følge mine gamle kunnskaper om dialekter kan ikke sørlandsk tilskrives
hverken vest- eller østnorsk. språket her nede er så påvirket av dansk,
vestnorsk og østnorsk at det blir umulig å sette merkelappen "vestnorsk".
>Tidlegare vart iallfall Agder rekna til Vestlandet.
riktig. hvorfor tror du de endret dette?
Tord Akerbæk
> Han kan med god grunn rekne agdermål og vest-Telemarksmål til vestnorsk.
Hmmm, heter det ikke "egdemaal" og "telemaal" tro?
Tord
Řystein Hageberg
ise...@varme.unit.no (Ivar Staale Ertesvaag) wrote:
>"Sørlandet" er eit påfunn frå tidleg i dette hundreåret,
>og eg har høyrt mange definisjonar på kva dette eigentleg er.
>Ivar Ertesvåg
>Trondheim, Noreg/Norway
Alle mine somre på Sørlandet... de var for gode til å være sanne. Takk for at
du rev meg ut av min illusjonsverden, Ivar.
Ivar Staale Ertesvaag
oyst...@powertech.no (Øystein Hageberg) skriv:
--
Spørs om du har vore på sørlandet då???
Ein kamerat definerte sørlandet som
"Kyststripa frå og med Kristiansand, til og med Farsund"
(jadå, han var frå Farsund). Vennesla var eigentleg for langt inne i
landet, men han måtte motviljug ta det med for å halde på freden i
kameratflokken.
Dei som likar å provosere kan definere Sørlandet som alt mellom Porsgrunn
og Egersund, berre prøv... :-)
(men med måte, det kan vere vanskeleg å roe gemytta)
Er det ikkje Vilhelm Krag som har fått æra for å finne på "Sørlandet"?
Eg trur eg har sett årstalet 1902.
Geir Hongro
>Geir Hongro <geir....@sls.uio.no> decided to share with us the infinite
>reservoirs of wisdom:
>
>[siste posting var for 2 uker siden. hmm...]
>
>>Faktum er at halvparten av folket her i landet snakker
>>forskjellige typer østlandsdialekter
>>mens den andre halvparten fordeler seg på vidt forskjellige
>>vestnorske, nordnorske og trønderske mål.
>
>si meg, inkluderer du sørlandsk i "vestnorske" eller "østlandsdialekter"?
Sørlandsk befinner seg i en slags mellomstilling. Mye av målene i
Aust-Agder ligger nærmest østnorsk, mens de i Vest-Agder ligger
nærmere vestnorsk. Men, OK, jeg glemte Agder!
Anders ge Myrene
H|yrde ein song av Bjarte Leithaug p} radioen for ei stund sidan. Han er
fr} Bergen (eller deromkring). Han hadde nokre 'snakkevers', og d} hadde
han eit tiln{rma austlandsk tonefall. I mine |yre h|yrdest han d} ut som
om han kom fr} S|rlandet ein stad.
Anders