Noreg vs Norge på nynorsk
Kristian Pinaas
Jeg går på vgs og har da selvfølgelig obligatorisk nynorsk. Mener at
en nå kan skrive Norge også på nynorsk, såkalt klammeform. Men det er
ikke norsklæreren min enig i. Ble dette forslaget forkastet?
--
-=[KristianP]=-
kristia...@ostfoldnett.no
* I log on, therefore - I am! *
Annette Nordheim
In article <55ofds$2...@nippy1.rn.mbs.no>, kristia...@ostfoldnett.no says...
>
>Jeg går på vgs og har da selvfølgelig obligatorisk nynorsk. Mener at
>en nå kan skrive Norge også på nynorsk, såkalt klammeform. Men det er
>ikke norsklæreren min enig i. Ble dette forslaget forkastet?
Ifølge min gruppelærer på nordisk grunnfag, er Norge klammeform. Om du
velger å bruke denne formen, bør imidlertid språket ellers stå i stil.
Ikke velg konservative eller arkaiske nynorskformer sammen med en
såpass radikal form som Norge.
--
Annette Nordheim Explicit hoc totum
anne...@hedda.uio.no Pro Christo da mihi potum
Thorgeir Holm
Annette Nordheim skreiv:
>
> In article <55ofds$2...@nippy1.rn.mbs.no>, kristia...@ostfoldnett.no says...
> >
> >Jeg går på vgs og har da selvfølgelig obligatorisk nynorsk. Mener at
> >en nå kan skrive Norge også på nynorsk, såkalt klammeform. Men det er
> >ikke norsklæreren min enig i. Ble dette forslaget forkastet?
>
> Ifølge min gruppelærer på nordisk grunnfag, er Norge klammeform. Om du
> velger å bruke denne formen, bør imidlertid språket ellers stå i stil.
> Ikke velg konservative eller arkaiske nynorskformer sammen med en
> såpass radikal form som Norge.
Let guten få velja sin eigen stil!
--
N Thorgeir
Jon Grepstad
kristia...@ostfoldnett.no (Kristian Pinaas) wrote:
>Jeg går på vgs og har da selvfølgelig obligatorisk nynorsk. Mener at
>en nå kan skrive Norge også på nynorsk, såkalt klammeform. Men det er
>ikke norsklæreren min enig i. Ble dette forslaget forkastet?
Et flertall i Språkrådet gikk inn for "Norge" som sideform (klammeform).
Kulturdepartementet har ikke tatt stilling til dette forslaget enda.
"Noreg" er derfor eneste navneformen på nynorsk. Se Språkrådets
årsmelding: http://www.dokpro.uio.no/sprakrad/sprakrad.html
Jon Grepstad
informasjonskonsulent
Norsk språkråd
Anders Jacobsen
Jon Grepstad <grep...@sprakrad.no> writes:
| anne...@hepp.uio.no (Annette Nordheim) wrote:
| >Ifølge min gruppelærer på nordisk grunnfag, er Norge klammeform. Om du
| >velger å bruke denne formen, bør imidlertid språket ellers stå i stil.
| >Ikke velg konservative eller arkaiske nynorskformer sammen med en
| >såpass radikal form som Norge.
|
| I nynorsk er "Noreg" eineform. "Norge" er ikke klammeform (sideform).
Neste spørsmål: Finnes det noen dialekter som har "Noreg" som
opprinnelig navn på landet vårt, eller er det et
"kunstig"/oppkonstruert navn?
--
_______________________________________________________________________
Anders Jacobsen ande...@stud.ntnu.no
Stud.Techn., NTH http://www.stud.ntnu.no/~andersja/
Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk, NTNU
Ivar Staale Ertesvaag
ande...@fm.unit.no (Anders Jacobsen) skriv:
|>Jon Grepstad <grep...@sprakrad.no> writes:
|>
|>| anne...@hepp.uio.no (Annette Nordheim) wrote:
|>| >Ifølge min gruppelærer på nordisk grunnfag, er Norge klammeform. Om du
|>| >velger å bruke denne formen, bør imidlertid språket ellers stå i stil.
|>| >Ikke velg konservative eller arkaiske nynorskformer sammen med en
|>| >såpass radikal form som Norge.
|>|
kvifor hengje ut slikt folk (gruppelærar i ...) offentleg? :-)
|>| I nynorsk er "Noreg" eineform. "Norge" er ikke klammeform (sideform).
|>
|>Neste spørsmål: Finnes det noen dialekter som har "Noreg" som
|>opprinnelig navn på landet vårt, eller er det et
|>"kunstig"/oppkonstruert navn?
|>
|>--
|>_______________________________________________________________________
|>Anders Jacobsen ande...@stud.ntnu.no
|>Stud.Techn., NTH http://www.stud.ntnu.no/~andersja/
|>Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk, NTNU
|>
Kva som er dialektuttale skiftar med tida. I "Namn i Noreg" (3.utg,
Samlaget 1985) skriv Ola Stemshaug side 129.
(sitat)
I målføra levde til langt inn i dette hundreåret ei mengd
ulike former av landsnamnet. Nord-Noreg hadde oftast /når'je/.
Trøndelag hadde /nå'r:i/ med gjennomført tonem 1. Men ein-
skilde stader innafor det nordafjelske området kunne ein likevel
ha /når`ge/. Sønnafjells var uttaleformene mykje meir varierte.
På Austlandet kunne ein ha /når'je/ og /nør'je/, og dessutan både
der og på Sør- og Vestlandet formene /når`je/ og nå:'ri/, dessutan
/nå:`re/, /nå:`ri/ og /nå`r:i/. Desse siste formene fanst dessuatan
med final, postvokalisk /g/.
I byane og på Nordvestlandet frå Sogn til Romsdal var likevel
uttalen /når`ge/ vanleg. Men einskilde stader innafor det nord-
vestlandske området vart det sagt Nori (Vevring) og Nårje.
Dette tyder helst at Norge dei fleste stader er ei yngre og innlånt
form. Dei siste tiåra har denne forma vunne sterkt fram i tale-
målet i alle landsdelar.
(sitat slutt - eg har utelate referansar, interesserte kan finne fram
boka sjølve)
Etter ein kort gjennomgang av ordhistoria skriv han side 131:
(sitat)
Skriftformer med i finst gjennom heile mellomnorsk tid og ein-
skilde gonger seinare på 1500-talet. På 1700- og 1800-talet blir
Norrig(e) stundom nytta som poetisk form i dansk-norsken (for
metret var det praktisk med ei trestavingsform og). Etter fram-
legg frå Ivar Aasen var Norig vanleg i landsmålet i siste helvta
av førre hundreåret, men Noreg kom meir og meir i bruk. Unn-
taksvis kunne språklege fritenkjarar som Vinje (i sine siste år)
og Fjørtoft nytte forma Norge (i 1860-70-åra).
(sitat slutt)
(skulle nokon kjenne att spørsmål og svar frå før, så kan det nok stemme
at det har vore posta her før)
--
Ivar Ertesvåg
Trondheim, Noreg/Norway
epost/email: Ivar.S....@energy.sintef.no (ny/new)
Jon Grepstad
anne...@hepp.uio.no (Annette Nordheim) wrote:
>Ifølge min gruppelærer på nordisk grunnfag, er Norge klammeform. Om du
>velger å bruke denne formen, bør imidlertid språket ellers stå i stil.
>Ikke velg konservative eller arkaiske nynorskformer sammen med en
>såpass radikal form som Norge.
I nynorsk er "Noreg" eineform. "Norge" er ikke klammeform (sideform).
Jon Grepstad
informasjonskonsulent
Norsk språkråd
Vidar Lund
Annette Nordheim skreiv:
> Ifølge min gruppelærer på nordisk grunnfag, er Norge klammeform. Om du
> velger å bruke denne formen, bør imidlertid språket ellers stå i stil.
> Ikke velg konservative eller arkaiske nynorskformer sammen med en
> såpass radikal form som Norge.
Orsak meg, men kva er so himla "raddikalt" med å skriva so nært
dansk-norsken som mogleg? Er det soleis at di meir dansk ein puttar inn
i nynorsken, di meir radikal vert han? Kan henda me skal byrja nytta
"sprog", "nu" og "efter" i nynorsken? I nynorsk finst det minst tri
ulike stilideal:
1 Skriv so nynorsk som mogleg.
2 Skriv so dialektnært som mogleg.
3 Skriv so bokmål som mogleg.
Det er jo tydeleg kva du står for - eller skal eg seia gruppelæraren
din. Gud hjelpe norske skuleelevar som skal læra nynorsk av desse...
Vidar.
Erik Naggum
* Vidar Lund <vida...@online.no>
| Orsak meg, men kva er so himla "raddikalt" med å skriva so nært
| dansk-norsken som mogleg? Er det soleis at di meir dansk ein puttar inn
| i nynorsken, di meir radikal vert han?
hva er det som får enkelte elementer av nynorskfolket til å snakke om
"dansk-norsk"? jeg er oppriktig interessert i å forstå dette her.
og hva _er_ "dansk-norsk"? er det sproget i Kong Christian Den Femtis
Norske Lov (1687)? i Kongeriget Norges Grundlov? er referanserammen
rettskrivningsnormen av 1907? skal man bruke arkaismer som "blandt" og
"mig" for å "skriva so nært dansk-norsken som mogleg", eller holder det med
"sprog", "nu" og "efter"?
#\Erik
--
Please address private replies to "erik". Mail to "nobody" is discarded.
Jardar Eggesb| Abrahamsen
>og hva _er_ "dansk-norsk"?
I den internasjonale litteraturen vert bokmål ofte omtla som
Dano-Norwegain, etter det historiske opphavet sitt (merk: ikkje etter
domene og bruksområde, i so fall kunne bokmål heitt Novel-Norwegian og
nynorsk Poem-Norwegian...). Andre tider finn me nemne som Bokmal og
Bokmål.
Jardar
Thorgeir Holm
Karl G. Ekblad skreiv:
> > > Ifølge min gruppelærer på nordisk grunnfag, er Norge klammeform. Om du
> > > velger å bruke denne formen, bør imidlertid språket ellers stå i stil.
> > > Ikke velg konservative eller arkaiske nynorskformer sammen med en
> > > såpass radikal form som Norge.
> >
> > Let guten få velja sin eigen stil!
> >
> Selvfølgelig må han få velge stil selv, men han bør velge en stil. Å
> plukke litt fra én stil og litt fra en annen for deretter å sette dem
> sammen gir ikke nødvendigvis noen ny stil. Det blir heller stilløst. Om
> han så plukker "det beste" fra hver stil, vil han ende opp med et
> sammensurium, et sterilt og umenneskelig språk. Det blir som med såkalt
> hybride kulturformer, det beste fra forskjellige leire gjør seg bedre hver
> for seg enn blandet sammen. Karri er godt, men ikke på fårikål.
Vel, dét er nok ei smakssak, og dét var poenget; um guten liker sin
eigen stil, er det vel greitt? Ingen har noe med å førtelja'n hot som
høver seg, dét finn han vonoms ut sjølv ved å prøve og feile litt.
--
N Thorgeir
Jardar Eggesb| Abrahamsen
In article <83ybgf6...@odezia.thorsen.priv.no>,
Anders Jacobsen <ande...@fm.unit.no> wrote:
>Neste spørsmål: Finnes det noen dialekter som har "Noreg" som
>opprinnelig navn på landet vårt, eller er det et
>"kunstig"/oppkonstruert navn?
Då landsmål/nynorsk vart normert fyrste gongen, var Nori den dominerande
forma i norsk talemål, derav skriftforma Norig, med g-en etter vokalen.
Den norrøne forma var Noregr, men i 1332 finn me den fyrste førekomsten av
Noriki i DN (Diplomatarium Norvegicum), i 1441 finn me tostavingsforma
Norik. Dette har fått Helge Sandøy til å argumentera for ei omtolking av
Noregr til Norike/Norig, parallelt med namn som Sverike/Sverig, framleis
med plosiven (g, k) etter vokalen. Forma Norje er truleg eit lån frå
svensk, medan forma Norge er eit leseuttalelån frå dansk (Norge på dansk
vert uttala Norje). -- Opplysningane stammar frå notata mine frå Helge
Sandøys føredrag på DKNVS 4.10.96.
Noreg er eit kompromiss mellom den norske talemålsforma Nori og den norske
uttalen av den danske forma Norge. Dette kompromisset var det berre
landsmålet som i si tid gjennomførde, riksmål/bokmål har til no ikkje
innført kompromissforma. Noregur er òg den islendske forma, med g-en etter
vokalen, og det er vidare den tyske forma (Norwegen), og den engelske
(Norway, der y<g), for å nemna nokre få.
Noreg/Norge, seinare Noreg [Norge], vart gjort framlegg om fordi det finst
nokre sjeler i NRK som har vanskar med å uttala ein sekvens av vokal + g
dersom ordet byrjar med lydane Nor- og vokalen er ein e. Spandér logoped
på dei, seier no eg.
Jardar
Karl G. Ekblad
In article <328062...@ifi.uio.no>, Thorgeir Holm <thor...@ifi.uio.no>
wrote:
> > Ifølge min gruppelærer på nordisk grunnfag, er Norge klammeform. Om du
> > velger å bruke denne formen, bør imidlertid språket ellers stå i stil.
> > Ikke velg konservative eller arkaiske nynorskformer sammen med en
> > såpass radikal form som Norge.
>
> Let guten få velja sin eigen stil!
>
Selvfølgelig må han få velge stil selv, men han bør velge en stil. Å
plukke litt fra én stil og litt fra en annen for deretter å sette dem
sammen gir ikke nødvendigvis noen ny stil. Det blir heller stilløst. Om
han så plukker "det beste" fra hver stil, vil han ende opp med et
sammensurium, et sterilt og umenneskelig språk. Det blir som med såkalt
hybride kulturformer, det beste fra forskjellige leire gjør seg bedre hver
for seg enn blandet sammen. Karri er godt, men ikke på fårikål.
Karl G.
--
There are many paths to heaven,
and sex is one of them, and music is one of them.
- Abraham H. Maslow
Erik Naggum
* Jardar Eggesb <jar...@nvg.unit.no>
| I den internasjonale litteraturen vert bokmål ofte omtla som
| Dano-Norwegain
Det vet da jeg også. Vi snakker ikke om noen "internasjonal litteratur",
men om nynorskbrukere som utviser en klar affinitet for denne betegnelsen
på _norsk_, der alle målformer har mer enn tilstrekkelig gode norske ord.
Så, hvorfor dette utrykket på norsk fra nynorskbrukere? Er det for å
briefe med uttrykk fra "den internasjonale litteraturen"? Er det for å
markere politisk avsky mot det som ikke har tilstrekkelig distriktsandel?
Eller er det fordi man ikke finner noen annen måte å latterliggjøre bokmål?
Steinar Haug
[Vidar Lund]
| Sjølvsagt finst det andre måtar å låttleggjera bokmål: snobbespråk,
| overklassespråk, Oslo 3-språk osb.
Hvis du er ute etter å latterliggjøre det skriftmålet som brukes av mellom
80 og 90% av befolkningen, kan du sikkert prøve noe slikt. På den annen
side er det en smule selvmotsigende - de betegnelsene du her nevner peker
på mindre gruppee av befolkningen, og jeg kan vanskelig se hvordan du kan
oppfatte 80-90% av befolkningen som en mindre gruppe.
| Grunnen til at dansk-norsk vert nytta er jo at det er ei glimrande
| skildring av korleis skriftmålet ser ut. Bokmål er jo eit meiningslaust
| ord - er ikkje alle skriftspråk bokmål?
De fleste navn på språk er meningsløse ut fra en eller annen synsvinkel.
For meg er bokmål rett og slett navnet på et skriftspråk, og jeg går ikke
dermed rundt og tenker på at alle skriftspråk er "bokmål".
| Det er ein god tradisjon å
| skildra bokmålet som dansk-norsk/norsk-dansk i motsetnad til norsk.
Du kan gjerne oppfatte det som en god tradisjon. Blant bokmålsfolk er
det nok adskillig mer vanlig å oppfatte det som "uff, her kommer det
en nynorskfanatiker som tror vi skriver dansk", eller noe i den stilen.
Både bokmål og nynorsk er norsk.
Så lenge det er nynorskfolk som går rundt og prøver å kalle bokmål for
dansk eller "dansk-norsk", og prøver å skape en motsetning som ikke
finnes mellom bokmål og norsk - så lenge vil jeg beholde min mangel på
respekt og sympati for disse folkene og saken de (tror de) arbeider for.
Jeg tror faktisk at dere skader deres egen sak ved å skildre bokmålet
som "dansk-norsk". Jeg har sluttet å la meg provosere av det, men det
er det nok fortsatt mange andre som blir. Det kan selvfølgelig tenkes
at ønsket *er* å provosere - hva vet jeg.
Steinar Haug, Nethelp consulting, sth...@nethelp.no
Vidar Lund
Erik Naggum wrote:
> Så, hvorfor dette utrykket på norsk fra nynorskbrukere? Er det for å
> briefe med uttrykk fra "den internasjonale litteraturen"? Er det for å
> markere politisk avsky mot det som ikke har tilstrekkelig > distriktsandel?
> Eller er det fordi man ikke finner noen annen måte å latterliggjøre > bokmål?
Sjølvsagt finst det andre måtar å låttleggjera bokmål: snobbespråk,
overklassespråk, Oslo 3-språk osb.
Grunnen til at dansk-norsk vert nytta er jo at det er ei glimrande
skildring av korleis skriftmålet ser ut. Bokmål er jo eit meiningslaust
ord - er ikkje alle skriftspråk bokmål? Nynorsk òg er jo bokmål! I 1929
var det faktisk berre ei røyst om å gjera at "riksmål" vart døypt om til
"dansk-norsk" i staden for "bokmål". Langt ut på 30-talet vart det lyst
etter prestar som tala norsk, ikkje "dansk". Det er ein god tradisjon å
skildra bokmålet som dansk-norsk/norsk-dansk i motsetnad til norsk. Og
Naggum meiner vel ikkje at ei nemning som han tydeleg tykkjer er
godtakande i engelske verk ikkje er det i norske? Er han redd for at
bokmålsskrivande nordmenn skal oppfatta språket sitt som det det er -
dansk-norsk?
Vidar.
Vidar Lund
John Martin Mjelde wrote:
> I følge den nynorske ordboka som ligger
> på http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html, betyr radikal blant annet:
> "som vrakar og vil endre det systemet som er el. det synet som rår".
> Da er vel det Annette Nordheim skrev helt korrekt?
Men då er dat meir radikalt å skriva Aasen-normalen, av di det er det
synet som er fjernast frå det rådande synet. Å skriva "radikalt nynorsk"
som det tradisjonelt vert oppfatta er jo det rådande synet! Dermed vert
det per def. konservativt å skriva "radikal nynorsk" og radikalt å
skriva "konservativ/arkaisk/tradisjonell nynorsk".
Vidar.
John Martin Mjelde
In article <3281A3...@online.no>, Vidar Lund <vida...@online.no> wrote:
>Annette Nordheim skreiv:
>
>> Ifølge min gruppelærer på nordisk grunnfag, er Norge klammeform. Om du
>> velger å bruke denne formen, bør imidlertid språket ellers stå i stil.
>> Ikke velg konservative eller arkaiske nynorskformer sammen med en
>> såpass radikal form som Norge.
>
>dansk-norsken som mogleg? Er det soleis at di meir dansk ein puttar inn
>"sprog", "nu" og "efter" i nynorsken? I nynorsk finst det minst tri
>ulike stilideal:
I følge den nynorske ordboka som ligger
på http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html, betyr radikal blant annet:
"som vrakar og vil endre det systemet som er el. det synet som rår".
Da er vel det Annette Nordheim skrev helt korrekt?
John M.
Ingar Holst
Vidar Lund wrote:
> > Eller er det fordi man ikke finner noen annen måte å latterliggjøre > bokmål?
>
> Sjølvsagt finst det andre måtar å låttleggjera bokmål: snobbespråk,
> overklassespråk, Oslo 3-språk osb.
Heiheihei!! Hva med oss i Oslo 2??
*-----------------------------------------------------------------*
* Ingar Holst Tel.: +47 22-555917 (fax on request) *
* publisher materia sinica GSM: +47 900-22675 (all hours) *
* Niels Juels gate #41-A in...@holst.no *
* 0257 Oslo, Norway http://login.eunet.no/~ingar/ *
*-----------------------------------------------------------------*
Erik Naggum
* Vidar Lund <vida...@online.no>
| Naggum meiner vel ikkje at ei nemning som han tydeleg tykkjer er
| godtakande i engelske verk ikkje er det i norske? Er han redd for at
| bokmålsskrivande nordmenn skal oppfatta språket sitt som det det er -
| dansk-norsk?
Jeg mener bare at jeg har fått nok et argument til å se på nynorskfolket
som fullstendig tulleruske overlevninger fra bygdenissens tid. Takk.
Annette Nordheim
In article <3282DD...@online.no>, vida...@online.no says...
>
>Men då er dat meir radikalt å skriva Aasen-normalen, av di det er det
>synet som er fjernast frå det rådande synet. Å skriva "radikalt nynorsk"
>som det tradisjonelt vert oppfatta er jo det rådande synet! Dermed vert
>det per def. konservativt å skriva "radikal nynorsk" og radikalt å
>skriva "konservativ/arkaisk/tradisjonell nynorsk".
>
Oppklaring: Det er faktisk ikke lov å skrive Norge på nynorsk.
Språkrådet har foreslått det, men departementet har ikke godkjent det ennå.
Min feil.
Selvfølgelig skal gutten få velge sin egen stil - poenget mitt var at å
blande stilarter ikke er spesielt god stil IMHO. Det blir som å blande
det mest radikale bokmålet med riksmålsformer.
Og når det gjelder min bruk av radikal vs. konservativ, så stemmer den
overens med alt jeg har funnet i lærebøker. Radikal nynorsk blir brukt
om nynorsk som ligger nært opp til bokmålet, konservativ om den som ligger
lengst unna. Akkurat som at radikalt bokmål er det som ligger tettest opp
til nynorsk. OK?
Vidar Lund
Steinar Haug wrote:
> Hvis du er ute etter å latterliggjøre det skriftmålet som brukes av mellom
> 80 og 90% av befolkningen, kan du sikkert prøve noe slikt. På den annen
> side er det en smule selvmotsigende - de betegnelsene du her nevner peker
> på mindre gruppee av befolkningen, og jeg kan vanskelig se hvordan du kan
> oppfatte 80-90% av befolkningen som en mindre gruppe.
Sjølvsagt er utdritinga basert på ei mindre gruppe - den gruppa som set
standarden for utviklinga av bokmålet, språkråd eller ikkje. Skal eg
trekkja Steinar Haug ut i det meiningslause meiner han at skriftmålet i
Noreg i 1860 var norsk folkemål, av di absolutt heile folket (sett bort
i frå 2-3 forfattarar i oslo) skreiv det. Ivar Aasen burde heller aldri
byrja arbeidet sitt, av di han gjorde narr av folk flest som jo lærte
seg dansk.
> De fleste navn på språk er meningsløse ut fra en eller annen synsvinkel.
> For meg er bokmål rett og slett navnet på et skriftspråk, og jeg går ikke
> dermed rundt og tenker på at alle skriftspråk er "bokmål".
Nei, nei, sjølv om du ikkje går rundt og tenkjer på det må vel andre ha
lov til å gjera det... :-)
> Du kan gjerne oppfatte det som en god tradisjon. Blant bokmålsfolk er
> det nok adskillig mer vanlig å oppfatte det som "uff, her kommer det
> en nynorskfanatiker som tror vi skriver dansk", eller noe i den stilen.
Nei, eg trur ikkje at Steinar Haug skriv dansk. Det er ganske lett å
finna ut at Steinar Haug ikkje skriv riksdansk. Men lell er eg viss på
at det finst danskar som tykkjer at Steinar Haug skriv mykje nærare
deira danske dialekt enn dei gjer sjølv...
> Både bokmål og nynorsk er norsk.
Samd, om du spesifiserer det til at både bokmål og nynorsk er
skriftspråk som vert nytta i Noreg. Men det vert jo òg samisk. Kvensk.
Russisk. Urdu. Arabisk. Farsi. Svensk. Osb. Norske språk heile bunten.
Om eg skal freista å vera endå meir ekkel: Skal ein sjå på
utviklingssoga til dansk-norsken kan ein sjå henne slik: 1500-1900: rein
dansk. 1900-96: Visse tillempingar i retning av språket i betre stròk av
Oslo, ein by som oppfattar seg sjølv som ein småby i Danmark i staden
for ein storby i Noreg.
> Så lenge det er nynorskfolk som går rundt og prøver å kalle bokmål for
> dansk eller "dansk-norsk", og prøver å skape en motsetning som ikke
> finnes mellom bokmål og norsk - så lenge vil jeg beholde min mangel på
> respekt og sympati for disse folkene og saken de (tror de) arbeider for.
"Dansk-norsk" har eg skrivi nok om. Men mi respekt for motparten vert
heller ikkje auka av folk som ikkje tek motparten og hans argument
ålvorleg.
> Jeg tror faktisk at dere skader deres egen sak ved å skildre bokmålet
> som "dansk-norsk". Jeg har sluttet å la meg provosere av det, men det
> er det nok fortsatt mange andre som blir. Det kan selvfølgelig tenkes
> at ønsket *er* å provosere - hva vet jeg.
Berre ein () til slutt: Nynorsk hadde framgang heile perioden då
målrørsla tala om dansk-norsk og norsk. Attendegangen kom etter krigen,
då målrørsla vart feig, ville halda på nasjonal einskap under
oppbyggjinga og gav konsesjonar både i rettskrivinga og i retorikken til
norsk-dansk-tilhengjarane.
Vidar.
Vidar Lund
Ingar Holst wrote:
>
> Vidar Lund wrote:
> > Sjølvsagt finst det andre måtar å låttleggjera bokmål: snobbespråk,
> > overklassespråk, Oslo 3-språk osb.
>
> Heiheihei!! Hva med oss i Oslo 2??
For all del: Oslo 2-språk. Fysj... :-)
Vidar.
Steinar Haug
[Vidar Lund]
| > Både bokmål og nynorsk er norsk.
|
| Samd, om du spesifiserer det til at både bokmål og nynorsk er
| skriftspråk som vert nytta i Noreg. Men det vert jo òg samisk. Kvensk.
| Russisk. Urdu. Arabisk. Farsi. Svensk. Osb. Norske språk heile bunten.
Nei. Bokmål og nynorsk er norsk. De har en spesiell status både i lovs
form, historie og i form av hvor mange som skriver disse språkene. De
øvrige språkene du nevner er ikke norsk, selv om de er skriftspråk som
brukes i Norge.
Hvis det er *så* vanskelig for deg å akseptere at både bokmål og
nynorsk er norsk (uten å definere norsk som 'alle skriftspråk som er
i bruk i Norge'), må jeg bare melde pass - da ser jeg ikke noe poeng
i videre diskusjon. Og jeg går da ut fra at du ikke har noe imot at
bokmålsfolk går rundt og snakker om norsk og nynorsk, der norsk bare
betyr bokmål?
| Berre ein () til slutt: Nynorsk hadde framgang heile perioden då
| målrørsla tala om dansk-norsk og norsk. Attendegangen kom etter krigen,
| då målrørsla vart feig, ville halda på nasjonal einskap under
| oppbyggjinga og gav konsesjonar både i rettskrivinga og i retorikken til
| norsk-dansk-tilhengjarane.
Ut fra det antar jeg at du vil fortsette å snakke om "dansk-norsk"...
Steinar Midtskogen
Å kalle bokmålet for dansk-norsk må være meningsløst, for den riktige
vegen å snu flisa på er da å si at bokmål er det offisielle navnet på
dansk-norsk eller norsk-dansk?
Jeg syns at dansk-norsk ikke passer godt på denne sida av siste
verdenskrig, dersom en ikke skal legge spesiell vekt på språkhistoria.
Den delen som er en arv fra dansk har til slutt grodd så godt inn i
Norge at vi kaller den best for norsk.
--
Steinar
Thorgeir Holm
Annette Nordheim skreiv:
> >Men då er dat meir radikalt å skriva Aasen-normalen, av di det er det
> >synet som er fjernast frå det rådande synet. Å skriva "radikalt nynorsk"
> >som det tradisjonelt vert oppfatta er jo det rådande synet! Dermed vert
> >det per def. konservativt å skriva "radikal nynorsk" og radikalt å
> >skriva "konservativ/arkaisk/tradisjonell nynorsk".
> >
> Argh, tenk at en så liten posting kunne forårsake så mye bråk.
> Oppklaring: Det er faktisk ikke lov å skrive Norge på nynorsk.
> Språkrådet har foreslått det, men departementet har ikke godkjent det ennå.
> Min feil.
Nei, nei; du er da inte andsvarlig før byråkratisk seging.
> Selvfølgelig skal gutten få velge sin egen stil - poenget mitt var at å
> blande stilarter ikke er spesielt god stil IMHO. Det blir som å blande
> det mest radikale bokmålet med riksmålsformer.
IMHO? Jeg føler meg så dum...
> Og når det gjelder min bruk av radikal vs. konservativ, så stemmer den
> overens med alt jeg har funnet i lærebøker. Radikal nynorsk blir brukt
> om nynorsk som ligger nært opp til bokmålet, konservativ om den som ligger
> lengst unna. Akkurat som at radikalt bokmål er det som ligger tettest opp
> til nynorsk. OK?
Dét har vi og lesi, ja, men er det eigentlig rett å overta den
terminologien så ukritiskt? Å halde på namn som inte lenger svarar til
det røynelige innhaldet, fører til uttynning tav umgrepa og
misuppfattingar tav det ein talar um. Ein lyt vera språkligt medvitin og
skjera vekk slikt gammalt uvørkje.
--
N Thorgeir
Anders Jacobsen
Vidar Lund <vida...@online.no> writes:
| Erik Naggum wrote:
| > Så, hvorfor dette utrykket på norsk fra nynorskbrukere? Er det
| > for å briefe med uttrykk fra "den internasjonale litteraturen"?
| > Er det for å markere politisk avsky mot det som ikke har
| > tilstrekkelig distriktsandel? Eller er det fordi man ikke
| > finner noen annen måte å latterliggjøre bokmål?
|
| Sjølvsagt finst det andre måtar å låttleggjera bokmål: snobbespråk,
| overklassespråk, Oslo 3-språk osb.
Med slik argumentasjon ville det nok slå hardere tilbake på
nynorskfolket (en minoritet på 10% ± litt?):
Bondespråk, Grautmål, Bygdespråk etc.? VIL dere virkelig trekke det
inn i debatten?
Vidar Lund
Steinar Haug wrote:
> Nei. Bokmål og nynorsk er norsk. De har en spesiell status både i lovs
> form, historie og i form av hvor mange som skriver disse språkene. De
> øvrige språkene du nevner er ikke norsk, selv om de er skriftspråk som
> brukes i Norge.
Samisk har vel òg ein serskilt status? Du underbyggjer ikkje ein påstand
ved å gjenta han... :-)
> Hvis det er *så* vanskelig for deg å akseptere at både bokmål og
> nynorsk er norsk (uten å definere norsk som 'alle skriftspråk som er
> i bruk i Norge'), må jeg bare melde pass - da ser jeg ikke noe poeng
> i videre diskusjon. Og jeg går da ut fra at du ikke har noe imot at
> bokmålsfolk går rundt og snakker om norsk og nynorsk, der norsk bare
> betyr bokmål?
Sjølvsagt har eg noko i mot det - eg seier jo ikkje at du ikkje har
"lov" til å kalla det eine eller andre kva søren du vil. Men det er jo
ein gong slik i eit demokrati at den politiske prosessen skjer gjennom
diskusjon, ikkje ved "vitskaplege" avgjerder... Eg held meg til Moliére
(eller nokon sånn...): Eg er totalt usamd i det du seier, men eg kan døy
for å forsvara retten din til å seia det.
> Ut fra det antar jeg at du vil fortsette å snakke om "dansk-norsk"...
Me kan jo godt finna eit kompromiss - kva med norsk-dansk...? :-)
Vidar
Thomas Skogestad
[Erik Naggum]
| Norske Lov (1687)? i Kongeriget Norges Grundlov? er referanserammen
Språket i Grl. er kvasi-1903-språk, jf. Norsk statsvitenskaplig
tidsskrift nr. 4/1989, s. 345-364.
--
Thomas Skogestad - tho...@kjemi.UNIT.no
I speak only for myself - me, myself and I. And nobody else.
Ingar Holst
Vidar Lund wrote:
> Me kan jo godt finna eit kompromiss - kva med norsk-dansk...? :-)
Hvorfor ikke 'dansk', rett og slett. jeg snakker og skriver så avgjort
et dansk sprog. Jeg melder meg gjerne frivillig til å bli den første i
den gjenopplivede danske minoriteten i Norge!
Ingar
*------------------------------------------------------------------------*
* Ingar Holst Tel.: +47 22-555917 (fax on request) (.|.)
*
* publisher materia sinica GSM: +47 900-22675 (all hours) ).(
*
* Niels Juels gate #41-A in...@holst.no ( v )
*
* 0257 Oslo, Norway http://login.eunet.no/~ingar/ \|/
*
*------------------------------------------------------------------------*
Thomas Skogestad
[Erik Naggum]
| Norske Lov (1687)? i Kongeriget Norges Grundlov? er referanserammen
Språket i Grl. er kvasi-1903-språk, jf. Norsk statsvitenskaplig
tidsskrift nr. 4/1989, s. 345-364.
I 1903 brydde man seg ikke så mye om paragraf 112. Men innholdet ble
ikke endret så...
Tom I Helbekkmo
[Steinar Haug] (om uttrykket «dansk-norsk»)
> Blant bokmålsfolk er det nok adskillig mer vanlig å oppfatte det som
> "uff, her kommer det en nynorskfanatiker som tror vi skriver dansk",
> eller noe i den stilen.
...og som er så kunnskapsløs at han eller hun ikke har fått med seg at
både bokmål og nynorsk er langt mer danske enn norske, og at avstanden
mellom dem innbyrdes i så måte er mindre enn avstanden til dansk, og
_langt_ mindre enn avstanden til det som engang var norsk, før tapet
av det gamle norske skriftspråket og innføringen av det danske.
Uansett er dette kun historisk interessant. Gammelnorsk ble erstattet
av et dansk-norsk språk for temmelig lenge siden. Riksmål og landsmål
var to alternative formaliseringer av den norske varianten av det
felles dansk-norske språket. Nynorsk og bokmål er «moderniseringer»
av disse, dels via språkets naturlige utvikling, dels via systematisk
utvanning og ødeleggelse fra språkrådets side.
> Jeg tror faktisk at dere skader deres egen sak ved å skildre bokmålet
> som "dansk-norsk". Jeg har sluttet å la meg provosere av det, men det
> er det nok fortsatt mange andre som blir. Det kan selvfølgelig tenkes
> at ønsket *er* å provosere - hva vet jeg.
Dersom formålet er å provosere, så virker det på meg. Disse idiotene
som er så fanatiske nynorskfolk at de ikke kan nøye seg med å skjøtte
sitt eget språk, men «på død og liv» må påtvinge oss andre ubehag og
utgifter med det, anser jeg nettopp for å være idioter. Årsaken til
min noe krasse holdning til dem er hovedsakelig deres egen forbannede
arroganse.
Jeg har stor respekt for folk som behersker sitt språk vel, uavhengig
av om de skriver landsmål eller riksmål. Jeg har vondt for å forstå
hvordan det kan ha noen positiv effekt på norsk språkbruk at man med
loven i hånd tvinger frem oversetting av middelmådige bokmålstekster
til et enda dårligere nynorsk. Ville det ikke være langt nyttigere å
arbeide for god språkbruk, uavhengig av hvilken stilart som benyttes?
-tih
--
...og forøvrig er min mening om språkrådet som Catos om Karthago.
Vidar Lund
Tom I Helbekkmo wrote:
> ...og som er så kunnskapsløs at han eller hun ikke har fått med seg at
> både bokmål og nynorsk er langt mer danske enn norske, og at avstanden
> mellom dem innbyrdes i så måte er mindre enn avstanden til dansk, og
> _langt_ mindre enn avstanden til det som engang var norsk, før tapet
> av det gamle norske skriftspråket og innføringen av det danske.
Det er mogleg dette er vanskeleg å forstå, men: Det er faktisk ikkje
slik at språkutviklinga i byoverklassen og anna by/bygdefolk er den
same. Det er faktisk slik at folket i Noreg i dag talar nynorske
dialektar, i motsetnad til gamalnorske eller mellomnorske dialektar. Den
delen av folket som talar norsk-danske variantar er forsvinnande liten.
> Uansett er dette kun historisk interessant. Gammelnorsk ble erstattet
> av et dansk-norsk språk for temmelig lenge siden. Riksmål og landsmål
> var to alternative formaliseringer av den norske varianten av det
> felles dansk-norske språket. Nynorsk og bokmål er «moderniseringer»
> av disse, dels via språkets naturlige utvikling, dels via systematisk
> utvanning og ødeleggelse fra språkrådets side.
Skriftspråket i Noreg vart faktisk ikkje dansk-norsk før om lag 1880.
Før det var det reint dansk - sett bort i frå Aasen sitt landsmål
sjølvsagt. Landsmålet var ikkje noka "formalisering" av ein norsk
variant av det dansk-norske: det var/er ei systematiserande
skriftfesting av dei norske talemåla i by og bygd. Norsk-dansk
"riksmål"/bokmål er ikkje anna enn ein litt fornorska variant av dansk
:-)
> Dersom formålet er å provosere, så virker det på meg. Disse idiotene
> som er så fanatiske nynorskfolk at de ikke kan nøye seg med å skjøtte
> sitt eget språk, men «på død og liv» må påtvinge oss andre ubehag og
> utgifter med det, anser jeg nettopp for å være idioter. Årsaken til
> min noe krasse holdning til dem er hovedsakelig deres egen forbannede
> arroganse.
På seg sjølv kjenner ein andre...
> Jeg har stor respekt for folk som behersker sitt språk vel, uavhengig
> av om de skriver landsmål eller riksmål. Jeg har vondt for å forstå
> hvordan det kan ha noen positiv effekt på norsk språkbruk at man med
> loven i hånd tvinger frem oversetting av middelmådige bokmålstekster
> til et enda dårligere nynorsk. Ville det ikke være langt nyttigere å
> arbeide for god språkbruk, uavhengig av hvilken stilart som benyttes?
Målspørsmålet er ikkje eit spørsmål om stilart, men eit spørsmål om
ulikt historiesyn, samfunnssyn, dialektsyn, kultursyn og mykje meir.
Nynorsk, som norsk-dansk, kan nyttast til å skildra alle situasjonar i
livet (og døden?). Ein treng ikkje å skifta språk for å skifta
stilideal!
Vidar.
Jens Balchen Jr.
Thus wrote Vidar Lund <vida...@online.no>:
> Det er mogleg dette er vanskeleg å forstå, men: Det er faktisk ikkje
> slik at språkutviklinga i byoverklassen og anna by/bygdefolk er den
> same. Det er faktisk slik at folket i Noreg i dag talar nynorske
> dialektar, i motsetnad til gamalnorske eller mellomnorske dialektar. Den
> delen av folket som talar norsk-danske variantar er forsvinnande liten.
Hvordan karakteriserer du Sørlandsk? Norsk-dansk eller nynorsk?
Jens (bal...@sn.no)
--
Sørlandsk som eneste Riksmål
Jardar Eggesb| Abrahamsen
In article <30563820...@naggum.no>, Erik Naggum <nob...@naggum.no> wrote:
>* Jardar Eggesb <jar...@nvg.unit.no>
>| I den internasjonale litteraturen vert bokmål ofte omtla som
>| Dano-Norwegain
>
>Det vet da jeg også. Vi snakker ikke om noen "internasjonal litteratur",
>men om nynorskbrukere som utviser en klar affinitet for denne betegnelsen
>på _norsk_, der alle målformer har mer enn tilstrekkelig gode norske ord.
>
Eg vil tru det er det same fenomenet som når bokmålsfolk omtalar nynorsk
som "utenlandsk". I tillegg kjem sjølvsagt at bokmål historisk sett
faktisk _stammar_ frå dansk. Sjølv kan eg ikkje sjå noko problem i høve
til sosiolingvistiske modeller med at eit skriftspråk med utanlandsk
_språkleg opphav_ fungerer _sosialt_ som norsk. At ulike menneske kan sjå
ulike _politiske_ problem med det, er ei anna sak, som er avhengig av
fokusering og verdisyn. Dette kjem likevel utanfor den strengt
sosiolingvistiske analysen: Bokmål har ein sosial funksjon som norsk.
Jardar
Jardar Eggesb| Abrahamsen
In article <55utjt$6...@ratatosk.uio.no>,
Annette Nordheim <anne...@hepp.uio.no> wrote:
>Og når det gjelder min bruk av radikal vs. konservativ, så stemmer den
>overens med alt jeg har funnet i lærebøker. Radikal nynorsk blir brukt
>om nynorsk som ligger nært opp til bokmålet, konservativ om den som ligger
>lengst unna. Akkurat som at radikalt bokmål er det som ligger tettest opp
>til nynorsk. OK?
Slik eg kjenner praksisen, er radikalt bokmål noko som ligg nær
nynorsk, fordi det radikale bryt med det gamle, som var dansk. Radikalt
nynorsk er tilsvarande noko som bryt sterkt med den dansken som
landsmål/nynorsk vart grunnlagt som ein reaksjon på. Radikalt nynorsk er
altso bokmålsfjern nynorsk. Moderat nynorsk er det motsette, fordi ein her
ikkje bryt like mykje med bokmål/dansk. Ogso i bokmål snakkar ein om
moderat, i same tyding: Ein bryt ikkje like sterkt med dansk.
Termen "konservativt" bokmål eller nynorsk har ikkje vore mykje bruka der
eg har vore.
Jardar
Erik Naggum
* Jardar Eggesbø Abrahamsen
| Eg vil tru det er det same fenomenet som når bokmålsfolk omtalar nynorsk
| som "utenlandsk".
Det har jeg aldri sett noen "bokmålsfolk" gjøre. Har du referanser?
Ole Michael Selberg
> Tom I Helbekkmo wrote:
>
> > ...og som er så kunnskapsløs at han eller hun ikke har fått med seg at
> > både bokmål og nynorsk er langt mer danske enn norske, og at avstanden
> > mellom dem innbyrdes i så måte er mindre enn avstanden til dansk, og
> > _langt_ mindre enn avstanden til det som engang var norsk, før tapet
> > av det gamle norske skriftspråket og innføringen av det danske.
>
> Det er mogleg dette er vanskeleg å forstå, men: Det er faktisk ikkje
> slik at språkutviklinga i byoverklassen og anna by/bygdefolk er den
> same. Det er faktisk slik at folket i Noreg i dag talar nynorske
> dialektar, i motsetnad til gamalnorske eller mellomnorske dialektar. Den
> delen av folket som talar norsk-danske variantar er forsvinnande liten.
Hm... og hvordan avgjør vi i så fall HVA som er norsk og norsk-dansk?
1) Ganske mange norske dialekter har full diftongforenkling, som i dansk.
Er de norske eller norsk-danske? Eller er det slik å forstå at "ben" er en
NORSK form dersom den brukes i Østerdalen, men en NORSK-DANSK form dersom
den brukes i Oslo 2 (med mindre vedkommende som tar den i sin munn, skulle
vise seg å være innflyttet fra Østerdalen, Røros o.l.)?
2) Ganske mange dialekter har bløte konsonanter, i likhet med dansk, men
til forskjell fra riksmål, som stort sett har erstattet de bløte
konsonantene med hårde.
Er de norske eller danske?
3) I Bergensmålet er hankjønn og hunkjønn falt sammen i felleskjønn,
likesom i riksmål og riksdansk. Bergensmålet har også -et i preteritum av
kaste-verb, likesom riksmål,og skiller seg her fra dansk (ifølge prof.
Seip er endelsen ‚et _særnorsk_, hvilket man ikke kan si om -a av -ade,
jf. svensk -ade og da. -ede).
Blir setningen "Boken kostet fem kroner" ut fra dette å bedømme som NORSK
hvis den uttales på Nordnes eller i Skuteviken av en ekte bergensk
proletar, og som NORSK-DANSK hvis den uttales på Frogner av en person som
tilhører den suspekte "byoverklassen"?
--
Ole Michael Selberg
Institutt for oesteuropeiske og orientalske studier
Universitetet i Oslo
Pb. 1030 Blindern
N-0315 Oslo
Ole Michael Selberg
In article <564p4o$c...@due.unit.no>, jar...@nvg.unit.no (Jardar Eggesb|
Abrahamsen) wrote:
> In article <30563820...@naggum.no>, Erik Naggum <nob...@naggum.no>
wrote:
> >* Jardar Eggesb <jar...@nvg.unit.no>
> >| I den internasjonale litteraturen vert bokmål ofte omtla som
> >| Dano-Norwegain
> >
> >Det vet da jeg også. Vi snakker ikke om noen "internasjonal litteratur",
> >men om nynorskbrukere som utviser en klar affinitet for denne betegnelsen
> >på _norsk_, der alle målformer har mer enn tilstrekkelig gode norske ord.
> >
> >Så, hvorfor dette utrykket på norsk fra nynorskbrukere?
>
> Eg vil tru det er det same fenomenet som når bokmålsfolk omtalar nynorsk
> som "utenlandsk".
Og hvilke bokmålsfolk er det som gjør det? Jeg har aldri støtt på dem.
> I tillegg kjem sjølvsagt at bokmål historisk sett
> faktisk _stammar_ frå dansk. Sjølv kan eg ikkje sjå noko problem i høve
> til sosiolingvistiske modeller med at eit skriftspråk med utanlandsk
> _språkleg opphav_ fungerer _sosialt_ som norsk. At ulike menneske kan sjå
> ulike _politiske_ problem med det, er ei anna sak, som er avhengig av
> fokusering og verdisyn. Dette kjem likevel utanfor den strengt
> sosiolingvistiske analysen: Bokmål har ein sosial funksjon som norsk.
Jardar, det forbauser meg at du overhodet ikke drøfter hva det vil si at
noe er norsk (jf. mine spørsmål til Vidar Lund i et annet innlegg).
Hvis Norges-historien hadde artet seg litt annerledes, kunne vi godt ha
fått et norsk skriftspråk basert på sørøstlandske dialekter, med et
tokjønnssystem som i svensk, og muligens også tap av diftongene, dersom
det politiske tyngdepunktet hadde ligget tilstrekkelig langt øst eller
sør.
Også Båhuslen var jo norsk inntil 1658, og dialektene der, med former som
_mawe_, _lywe_, _skow_, var vel, så lenge Båhuslen hørte til Norge, ikke
mindre norske enn målet i Setesdalen?
Annerledes, selvfølgelig -- men etter min mening like norske. Er du enig?
Ingar Holst
Jardar Eggesb| Abrahamsen wrote:
> I ei mindre undersøking eg gjennomførde for nokre år sidan, dukka desse
> nemningane for «nynorsk» opp:
Ikke glem 'bygdeesperanto'!
Jardar Eggesb| Abrahamsen
In article <30566303...@naggum.no>, Erik Naggum <nob...@naggum.no> wrote:
>* Jardar Eggesbø Abrahamsen
>| Eg vil tru det er det same fenomenet som når bokmålsfolk omtalar nynorsk
>| som "utenlandsk".
>
(Kvifor skriv du "bokmålsfolk" i hermeteikn, når du ikkje skriv
"nynorskfolk" i hermeteikn?)
I ei mindre undersøking eg gjennomførde for nokre år sidan, dukka desse
nemningane for «nynorsk» opp:
- grautmål
- grautnorsk
- spynorsk
- bygdemål
- bondemål
- bondespråk
- bondelatin
- fjosmål
- utenlandsk (informanten illustrerer ved å visa til replikken
«snakk norsk!»)
- nydorsk
Jardar
Erik Naggum
* Jardar Eggesb
| (Kvifor skriv du "bokmålsfolk" i hermeteikn, når du ikkje skriv
| "nynorskfolk" i hermeteikn?)
Fordi de ikke eksisterer som identifiserbar politisk gruppering.
| I ei mindre undersøking eg gjennomførde for nokre år sidan, dukka desse
| nemningane for «nynorsk» opp:
|
| - utenlandsk (informanten illustrerer ved å visa til replikken
| «snakk norsk!»)
Så du innrømmer her faktisk at ingen noensinne har brukt ordet "utenlandsk"
om nynorsk. Da sier vi takk til deg, og sender en single i posten.
Stian F.Oksavik
In article <olems-10119...@129.240.154.22>, ol...@ulrik.uio.no
(Ole Michael Selberg) wrote:
Eller hva hvis de uttales av noen i Sør-Norge?
"Bogen kosted[e] fem kroner"
Høres ganske dansk ut.
-Stian
Jardar Eggesb| Abrahamsen
In article <olems-10119...@129.240.154.22>,
Ole Michael Selberg <ol...@ulrik.uio.no> wrote:
>> Eg vil tru det er det same fenomenet som når bokmålsfolk omtalar nynorsk
>> som "utenlandsk".
>
>Og hvilke bokmålsfolk er det som gjør det? Jeg har aldri støtt på dem.
Det er folk som har opplyst i ei undersøking eg gjorde for noko sidan, at
«utenlandsk» var ei nemning dei kjende til. Spørsmåla var opne, svara var
ikkje predefinerte.
Nei, eg trur ikkje nokon for alvor meiner at nynorsk er eit utanlandsk
språk. Poenget var å visa at når somme nynorskbrukarar seier «dansk-norsk»
om bokmål, so er det verdisyn og ideologi som ligg til grunn, like mykje
som når somme bokmålsbrukarar seier «utanlandsk» om nynorsk. Skilnaden er
vel at det er veldig vanskeleg å argumentera for at nynorsk ikkje er
norsk, so parallellen var nok dårleg. Ein betre parallell ville vera
«fjøsmål», sidan nynorsk historisk sett er ei normering av dei målføra som
på 1800-talet vart nytta på landet.
>> I tillegg kjem sjølvsagt at bokmål historisk sett
>> faktisk _stammar_ frå dansk. Sjølv kan eg ikkje sjå noko problem i høve
>> til sosiolingvistiske modeller med at eit skriftspråk med utanlandsk
>> _språkleg opphav_ fungerer _sosialt_ som norsk. At ulike menneske kan sjå
>> ulike _politiske_ problem med det, er ei anna sak, som er avhengig av
>> fokusering og verdisyn. Dette kjem likevel utanfor den strengt
>> sosiolingvistiske analysen: Bokmål har ein sosial funksjon som norsk.
>
>Jardar, det forbauser meg at du overhodet ikke drøfter hva det vil si at
>noe er norsk (jf. mine spørsmål til Vidar Lund i et annet innlegg).
Den skissa som eg gav i det siterte avsnittet legg opp til ei inndeling i
diakront opphav (dansk) og synkron sosial funksjon (norsk). Eg burde nok
ha definert «dansk» og «norsk», ja. Då eg skreiv det, tenkte eg på «dansk»
fyrst og fremst som 'det skriftspråket som har tradisjonar eksplisitt i
danske forhold, og som er normert etter dét'. Slik vil det offisielle
skriftspråket i Noreg i 1814 vera å rekna som dansk, jf. kritikken av
Wergeland då han bruka «norvagismar» og «provinsialismar» som ordet «Fos»
(for «Vandfald»).
Men for å snakka om noko som «dansk», må ein sjå det i forhold til noko
som ikkje er dansk. Dette er «norsk». Opposisjonen mellom «dansk» og
«norsk» manifiserte seg i skriftspråket då det tala språket i Noreg vart
normert for skriftleg bruk.
Kva som reint sosialt er «norsk» og «dansk», er eit spørsmål om
identitetsband osb. I ein språkleg kontekst kan ein seia at dei aller
fleste bokmålsbrukarar opplever bokmål som eit skriftspråk knytt til den
norske nasjonen, ikkje til den danske («nasjon» er her bruka om
statsdanning og alt som der høyrer til).
So til språk utan sosial vinkling igjen: Jau, det er rett at det finst
dialektar i Noreg med bdg for ptk, det finst dialektar med monoftongering
og felleskjønn. Spørsmålet om kva som er norsk og kva som er dansk, kan
gjerast til eit ævespørsmål: Korleis definerer ein grensa mellom to språk?
Ein ærleg svar må vera at dét er eit praktisk spørsmål, og at svaret vil
variera med kva ein skal bruka det til. Det klassiske dømet er flamsk mot
nedertysk og nedertysk mot sveitsertysk. Eg burde ha definert kva _eg_ la
i det, og dét var altso skriftspråkstradisjonane. Omformulert kan eg då
seia:
Bokmål er gjennom ei rekkje vedtak og spesifikke endringar ein reformert
varietet av det skriftspråket som fyrste helvta av 1800-talet hadde dei
dominerande normeringstradisjonane sine i Kjøbenhavn, då til skilnad frå
det skriftspråket som eksplisitt og programfest skulle normerast ut ifrå
den munnlege språksituasjonen i Noreg (og helst slik at ein jamvel la vekt
på det som var mest ulikt Kjøbenhavn-tradisjonen). Men i dag vil dei
fleste IKKJE primært tenkja på bokmål som ein etterkomar av skriftspråket
til det danske statsstellet. Ein vil heller tenkja på bokmål som eit
skriftspråk som er gjengs i Noreg, ikkje i Danmark, og som er
skriftspråket til det NORSKE statsstellet, ikkje det danske.
Dette var det eg la i det då eg skreiv at bokmål stammar frå dansk, men
har sosial funksjon som norsk (for dei som brukar det, og for ein del
andre òg).
For nokre har bokmål likevel ikkje funksjon som norsk, nettopp pga.
opphavet til skriftspråket. Dette er då eit politisk/ideologisk spørsmål.
Er du nøgd med svaret, eller har eg misforstått innvendingane dine?
Jardar
Steinar Midtskogen
[Ole Michael Selberg]
> 1) Ganske mange norske dialekter har full diftongforenkling, som i dansk.
> Er de norske eller norsk-danske? Eller er det slik å forstå at "ben" er en
> NORSK form dersom den brukes i Østerdalen, men en NORSK-DANSK form dersom
> den brukes i Oslo 2 (med mindre vedkommende som tar den i sin munn, skulle
> vise seg å være innflyttet fra Østerdalen, Røros o.l.)?
Jeg aner ikke hvordan de snakker i Oslo 2, men jeg har vondt for å
plassere «ben» i en Oslo-dialekt. Hva er en dialekt? Jeg holder det
for å være noe som ikke er normert av et skriftspråk, for denne
etterapinga av et skriftspråk er vel ikke noe som er spesielt i Oslo
eller på en annen plass? Med Oslo-dialekt tenker jeg på utsagn som
«tælan i hagan domses får grunnmuurn te å smola» (jeg er ikke fra
Oslo, så dette var kanskje ikke rett gjengitt), mens «telen i hagen
deres får grunnmuren til å smuldre opp» ikke hører til Oslo eller
andre steder. Det er skriftspråk, og ikke dialekt. Dermed syns jeg
ikke at det som måtte være norsk-dansk i skriftspåket blir mer norsk
fordi noen har valgt å bruke det i tale.
--
Steinar
Vidar Lund
Stian F.Oksavik wrote:
>
> Eller hva hvis de uttales av noen i Sør-Norge?
Kvar ligg det? Eg òg er frå Sør-Noreg - Skogna i Nord-Trøndelag... Men
OK, eg reknar med at du meiner Sørlandet.
> "Bogen kosted[e] fem kroner"
>
> Høres ganske dansk ut.
Ja, og eg har ærleg talt mine tvil om nokon nordmenn seier dette - på
Kristiansand-mål vil det iallfall bli "Boga kosta fem kronår" - på
nynorsk kan det skrivast "Boka kosta fem kronor". Definitivt norsk...
Vidar
> -Stian
Vidar Lund
Steinar Midtskogen wrote:
> Jeg aner ikke hvordan de snakker i Oslo 2, men jeg har vondt for å
> plassere «ben» i en Oslo-dialekt. Hva er en dialekt? Jeg holder det
> for å være noe som ikke er normert av et skriftspråk, for denne
> etterapinga av et skriftspråk er vel ikke noe som er spesielt i Oslo
> eller på en annen plass? Med Oslo-dialekt tenker jeg på utsagn som
> «tælan i hagan domses får grunnmuurn te å smola» (jeg er ikke fra
> Oslo, så dette var kanskje ikke rett gjengitt), mens «telen i hagen
> deres får grunnmuren til å smuldre opp» ikke hører til Oslo eller
> andre steder. Det er skriftspråk, og ikke dialekt. Dermed syns jeg
> ikke at det som måtte være norsk-dansk i skriftspåket blir mer norsk
> fordi noen har valgt å bruke det i tale.
Godt sagt! Det er faktisk slik at nokon her i landet (særleg i Oslo med
omland) lærer at dialekten deira er feil, og at det ikkje heiter
"døm/døm" eller "dem/dem", men "de/dem". På nynorsk heiter det
"dei/dei", og har det til felles med austlandsdialektane at ein ikkje
skil mellom subjekt og objekt. Men austlendingar lærer at det er "feil",
av di det ikkje stemmer med eit ideal som ikkje er norsk, men dansk. Kva
rettar ein på då, talemålet eller skriftmålet...?
Vidar
Jardar Eggesb| Abrahamsen
>* Jardar Eggesb
Kva skal eg gjera for å verta referert til med fullt (og heilt) namn?
Eggesbo/ gav Eggesbo med bortfall av etternamn, Eggesb| gjev Eggesb med
bortfall av etternamn, Eggesbø gjev krusedullar og svineri, Eggesboe gjer
at folk stavar mellomnamnet mitt feil. Hrmf.
>| (Kvifor skriv du "bokmålsfolk" i hermeteikn, når du ikkje skriv
>| "nynorskfolk" i hermeteikn?)
>
>Fordi de ikke eksisterer som identifiserbar politisk gruppering.
Jau. Dei har jamvel organisert seg i bokmålsklasser på skular over heile
landet, det finst kommunar som seier dei er bokmålskommunar, osb.
>| I ei mindre undersøking eg gjennomførde for nokre år sidan, dukka desse
>| nemningane for «nynorsk» opp:
>|
>| - utenlandsk (informanten illustrerer ved å visa til replikken
>| «snakk norsk!»)
>
>Så du innrømmer her faktisk at ingen noensinne har brukt ordet "utenlandsk"
>om nynorsk. Da sier vi takk til deg, og sender en single i posten.
Spørsmålet i undersøkinga var formulert slik: «Kjenner du til
'skjemtenavn' på nynorsk (av typen 'spynorsk')? Rams opp dem du vet om!»
Dersom ein informant då opplyser at dei kjenner til nemninga «utenlandsk»,
so lit eg på at han ikkje lyg. Informanten har skrive: «utenlandsk ('snakk
norsk!')».
Sjå elles svar til Ole Michael Selberg (trur eg det var), der eg har gjort
greie for at nemninga «fjøsmål» om nynorsk ville ha vore ein betre
parallell til «norsk-dansk» om bokmål, når eg fyrst var ute etter å
illustrera svaret på førespurnaden din om kvifor somme brukar nemninga
«norsk-dansk».
Jardar
Jardar Eggesb| Abrahamsen
In article <o.m.selberg-11...@hfmac15.uio.no>,
Ole Michael Selberg <o.m.s...@easteur-orient.uio.no> wrote:
>Det gleder meg at du sier det. La meg i den forbindelse sitere hva
>norskfilologen Arne Torp skriver i siste nummer av Språklig Samling (i en
>artikkel i anledning av at "samlenormalen" til Landslaget for Språklig
>Samling kan feire tredveårsjubileum):
>
>"Somme mennesker påstår at vi har to språk i landet. Denne påstanden står
>ikke for en vitenskapelig analyse. Særkjennet for det vi kaller et språk,
>er at det blir forstått umiddelbart av medlemmene av samme språkgruppe,
>men ikke av folk som står utafor." (Språklig Samling, nr. 3, 1996, s. 12).
>
>Det er interessant å reflektere over hva slags besynderlige slutninger
>Torps "vitenskapelige" analyse kan lede til...
Jau, Arnes definisjon er jo òg gjord på politisk grunnlag, eller meir
generelt: av praktiske omsyn. Norsk, svensk og dansk vert då eitt språk,
medan nordtysk og sørtysk vert to. Og ikkje berre dét: Tek me dei tyske
dialektane frå nord til sør og kallar dei A, B, C, D, E osb., so vil A og
B vera same språk, B og C vil vera det same språket, C og D vil vera det
same språket, men ikkje A og D...
Jardar
Joachim Lous
Annette Nordheim (anne...@hepp.uio.no) wrote:
: En grei forkortelse IMHO. Et norsk alternativ
: kunne eventuelt vært : Etter min mening...EMM
: Iflg. min meget ydmyke oppfatning...MMYO
: Men dette høres ikke helt ut som god norsk. Andre innspill?
Ja: skriv det heller i klartekst. Det tar ikke mange sekunder,
flyter bedre, hindrer misforståelser, og viser mer respekt for
leserne.
IMHO.
--
-------------------------------------------------------------
Joachim Lous
joa...@nr.no
This sig is Lynx enhanced.
Vidar Lund
Ole Michael Selberg wrote:
> Hm... og hvordan avgjør vi i så fall HVA som er norsk og norsk-dansk?
>
> 1) Ganske mange norske dialekter har full diftongforenkling, som i dansk.
> Er de norske eller norsk-danske? Eller er det slik å forstå at "ben" er en
> NORSK form dersom den brukes i Østerdalen, men en NORSK-DANSK form dersom
> den brukes i Oslo 2 (med mindre vedkommende som tar den i sin munn, skulle
> vise seg å være innflyttet fra Østerdalen, Røros o.l.)?
Ja, det er faktisk slik at det blir ein skilnad etter kvar idealet er
henta - frå talemål eller frå skriftmål. Monofteringa er jo eit fenomen
som me har felles med svenskane - du finn det berre langsmed
svenskegrensa frå Halden i sør til Verdal i nord. Det som viser at det
er ei norsk utvikling, er at fenomenet har ulike måtar å visast på i
ulike område. Austlandet gjerne med rein "e" for "ei", altso "hem". I
Trøndelag/Nordmøre er me litt meir avanserte, og assimilerer gjerne
diftongen til "gjennomsnittet" av dei to vokalane. "Heim" vert altso til
"hëm". Andre stader seier ein "hæm". Men ein i Oslo 2 må vera frå eitt
av områda langsmed svensk-grensa for at det skal kallast eit norsk
dialekttrekk, av di ein i alle områda rundt Oslo 2 har diftongar.
> 2) Ganske mange dialekter har bløte konsonanter, i likhet med dansk, men
> til forskjell fra riksmål, som stort sett har erstattet de bløte
> konsonantene med hårde.
> Er de norske eller danske?
Norske på Sørlandet/Rogaland - dansk-norsk trekk i Oslo.
> 3) I Bergensmålet er hankjønn og hunkjønn falt sammen i felleskjønn,
> likesom i riksmål og riksdansk. Bergensmålet har også -et i preteritum av
> kaste-verb, likesom riksmål,og skiller seg her fra dansk (ifølge prof.
> Seip er endelsen ‚et _særnorsk_, hvilket man ikke kan si om -a av -ade,
> jf. svensk -ade og da. -ede).
Kvifor vert ikkje -a særnorsk når han kjem frå -ade? I svensk har ein
haldi på -ade, i norsk stutta ned til -a. Dermed særnorsk. Kor trur du
-et kjem frå - lause lufta? Det er ei "fornorsking" i stil med at ein
byrja skriva harde konsonantar for danske mjuke. "Skib" vert til "Skip",
"kastede/kasted'" til "kastet". Ikkje meir særnorsk enn kasta med andre
ord.
> Blir setningen "Boken kostet fem kroner" ut fra dette å bedømme som NORSK
> hvis den uttales på Nordnes eller i Skuteviken av en ekte bergensk
> proletar, og som NORSK-DANSK hvis den uttales på Frogner av en person som
> tilhører den suspekte "byoverklassen"?
Spørsmålet er ikkje så enkelt som det. Spørsmålet er: Kvar hentar
språkbrukaren stilidealet sitt frå? Då er sannsynet mykje større for at
sjauaren i Bergen hentar det frå dialektarv og at Frogner-personen
hentar det frå skriftmålet, enn det motsette... Ei setning er ikkje nok
for å analysera talemål slik.
Vidar
Annette Nordheim
In article <32832D5A...@ifi.uio.no>, thor...@ifi.uio.no says...
>IMHO? Jeg føler meg så dum...
In my humble opinion.
En grei forkortelse IMHO. Et norsk alternativ
kunne eventuelt vært : Etter min mening...EMM
Iflg. min meget ydmyke oppfatning...MMYO
Men dette høres ikke helt ut som god norsk. Andre innspill?
--
Annette Nordheim Explicit hoc totum
anne...@hedda.uio.no Pro Christo da mihi potum
Steinar Midtskogen
[Vidar Lund]
> Godt sagt! Det er faktisk slik at nokon her i landet (særleg i Oslo med
> omland) lærer at dialekten deira er feil, og at det ikkje heiter
> "døm/døm" eller "dem/dem", men "de/dem". På nynorsk heiter det
> "dei/dei", og har det til felles med austlandsdialektane at ein ikkje
> skil mellom subjekt og objekt. Men austlendingar lærer at det er "feil",
> av di det ikkje stemmer med eit ideal som ikkje er norsk, men dansk. Kva
> rettar ein på då, talemålet eller skriftmålet...?
Men det at noe i skriftspråket ikke stemmer overens med talen, betyr
ikke at skriftspråket er dansk. Målforma jeg skriver i nå er
opprinnelig en norsk-dansk, bokmål er det offisielle navnet og slik
bør det kalles, men dansk er det definitivt ikke. Når det gjelder å
skille på subjekt og objekt for personlig pronomen i tredje person
flertall, trenger vi ikke å dra ut av landet for å finne et grunnlag
for dette. Det er jo heller ikke så mange rettskrivingsreformer sia
det hette dei/deim i nynorsk.
--
Steinar
Jens Balchen Jr.
Thus wrote st...@mail.utexas.edu (Stian F.Oksavik):
> Eller hva hvis de uttales av noen i Sør-Norge?
> "Bogen kosted[e] fem kroner"
Pøh. Du er på jordet, du.
"Boga kosta fem kronår"
Erik Naggum
* Steinar Midtskogen
| Det er ingenting i vegen for å ha et morsmål som er tett knytta til en
| skriftstradisjon, og jeg fornekter ikke at det fins.
Det er faktisk omvendt, enten du vil tro det eller ei. Det har aldri vært
slik at noen har satt seg ned og laget et sprog som ingen snakker, bare på
pur faen, for å få et "skriftsprog" som skiller seg vesentlig fra alt som
brukes i hele landet[1]. Riksmålet er normert etter den dannede dagligtale
i Oslo/Kristiania/Christiania/Oslo, og har holdt seg til dette vidløftige
mål gjennom tidene.
[1] Med unntak av Ivar Aasens unike landsmålspåfunn.
Erik Naggum
* Abrahamsen
| Kva skal eg gjera for å verta referert til med fullt (og heilt) namn?
tja, bytte ut med "Jardar E. Abrahamsen"?
| Eggesbo/ gav Eggesbo med bortfall av etternamn, Eggesb| gjev Eggesb med
| bortfall av etternamn, Eggesbø gjev krusedullar og svineri, Eggesboe gjer
| at folk stavar mellomnamnet mitt feil. Hrmf.
Bruk "Eggesbø". skriver du med ø ellers og | i navnet ditt, må man bare
tolke det slik at du heter Jardar Eggesb eller Abrahamsen. er det da bedre
med Abrahamsen enn Jardar Eggesb? vi prøver.
| Jau. Dei har jamvel organisert seg i bokmålsklasser på skular over heile
| landet, det finst kommunar som seier dei er bokmålskommunar, osb.
aha. men er det noe mer enn dette nynorskfolket gjør av seg, synes du?
| Spørsmålet i undersøkinga var formulert slik: «Kjenner du til
| 'skjemtenavn' på nynorsk (av typen 'spynorsk')? Rams opp dem du vet om!»
| Dersom ein informant då opplyser at dei kjenner til nemninga
| «utenlandsk», so lit eg på at han ikkje lyg. Informanten har skrive:
| «utenlandsk ('snakk norsk!')».
der er ingen grunn til å tro at dette betyr at han har hørt "utenlandsk" om
nynorsk, bare at han oppfatter "snakk norsk" (som sannsynligvis er et
sitert riktig) som at nynorsk er utenlandsk. undersøkelsen din er dårlig.
men for all del, bruk gjerne "dansk-norsk" om bokmål. vi trenger noe å
varme oss på i vinter, og ler man godt nok i festlig lag, holder man også
varmen bedre. takk for bidraget, etc.
Steinar Midtskogen
[Erik Naggum]
> "Tælan" i Oslo? "Domses"? "Smola"? Himmel og hav!
I Oslos nære omegn, og på Østlandet ellers, er hannkjønnsord på -a
vanlig: påsan, stegan, sævjan, sælan (posen, stigen, sevjen, selen).
Utdødd i Oslo? Jeg kikker litt i grunnmanuskriptet under
http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/cesoS/gmanus_avansert.prl og finner
a-hannkjønnsord i fleng med referanser til Oslo, f.eks. under «sevje»:
(sævja Oslo, Asker i Akh, Lier i Bu, Nu, Land, Hdm, søvja ATel).
"Høgge i sævjan".
Om ikke «domses», fins det heller ikke varianter som «dems», «demsis»,
«demses», «døms», «demmers» osv? Dette manuskriptet sier «domses» om
Oslo.
Om «smola»: Kløyvd infinitiv hører jeg sjøl ofte i Oslo, og ikke bare
fra innflyttere. En plass i Oslo kom jeg over følgende påskrift på
veggen en gang: «Ingenting å st(j)æla her» (j-en husker jeg ikke om
var der). Sjølve ordet «smola» sklir inn rundt mine hjemlige trakter
(Lier, Modum), og igjen trekker det nevnte manuskriptet fram Oslo.
Omtaler jeg et utdødd språk?
Det er ingenting i vegen for å ha et morsmål som er tett knytta til en
skriftstradisjon, og jeg fornekter ikke at det fins. Poenget mitt var
at jeg holder ikke dette for å være et Oslo-fenomen. Uttalen avhenger
gjerne av hvor en er fra i landet, eller hvor en føler tilhørighet,
slik uttalen din bærer et visst preg av (jf. muern), men så var det
det grammatiske jeg var mest opptatt av.
--
Steinar
Tom I Helbekkmo
[Karl G. Ekblad]
> Hvorfor være så jævlig ydmyk? Det er da mye bedre å slå seg på brystet/ene
> og si hva du står for. Det er min mening, og den er ikke mye ydmyk!
...og da heter det IMNSHO. ;-)
-tih
--
...og forøvrig er min mening om språkrådet som Catos om Karthago.
Jan Rypdal
> Ref Arne Torps definisjon:
> "Somme mennesker påstår at vi har to språk i landet. Denne påstanden står
> ikke for en vitenskapelig analyse. Særkjennet for det vi kaller et språk,
> er at det blir forstått umiddelbart av medlemmene av samme språkgruppe,
> men ikke av folk som står utafor." (Språklig Samling, nr. 3, 1996, s.
12).
> From: Jardar Eggesbø Abrahamsen
> Jau, Arnes definisjon er jo òg gjord på politisk grunnlag, eller meir
> generelt: av praktiske omsyn. Norsk, svensk og dansk vert då eitt språk,
> medan nordtysk og sørtysk vert to. Og ikkje berre dét: Tek me dei tyske
> dialektane frå nord til sør og kallar dei A, B, C, D, E osb., so vil A og
> B vera same språk, B og C vil vera det same språket, C og D vil vera det
> same språket, men ikkje A og D...
Norsk, svensk og dansk ett sprog? Blir forstått umiddelbart?
Har noen av dere vært i Danmark eller Sverige noen gang?
Hvor mange nordmenn forstår danskenes tellemåte? Eller "folkemål" på
Bornholm eller i Kristianstad?
Forståelsen er stort sett tilstrekkelig til at man kan ta en øl og
sløvprate med en svenske eller danske. Men hvor mange nordmenn forstår
dansk eller svensk?
Visste dere foresten at (forbildet?) svensk kun har to kasus på
substantivene (norsk: kjønn) på samme måte som riksmålet?
La oss ta en liten svensk-norsk sprogtest. Lett blanding, noen ytterst
enkle eksempel samt noen de færreste har noen anelse om.
1, Hva betyr følgende ord:
anledning
avropa
bräda
damm
dröjsmål
fall
förkovra
fönster
gemensam
glas
glass
"gå i stöpet"
huv
krondike
kväve
läge
prestanda
syfte
tillfälle
underhålla
urusel
vindruta
växel
öde
2, Når brukes "icke" respektive "inte" eller "ej"?
3, Hva er sorteringsrekkefølgen på svensk?
Noen som føler seg kallet?
Tom I Helbekkmo
[Jon Haugsand] (om IMHO)
> Jeg skjønner ikke behovet for slike forkortelser. Er det for å spare
> plass eller tid?
Ingen av delene. Det er en naturlig tendens at en gruppe vil utvikle
en felles jargon som skiller dem fra omverdenen. På gode gamle BITNET
hadde vi uttrykk som "virtually yours" og "c u l8r" (henholdsvis et
spill på IBMs virtuelle maskiner og en fonetisk forkortelseskoding), i
tenåringers BBS-miljøer har man "k00l d00dz" som liker å blande tegn
på sine egne måter, og i USENET-kulturen finner vi "smileys" og egne
forkortelser som IMHO (in my humble opinion), ROTFL (rolling on the
floor, laughing) og mange andre. Disse forkortelsene har antagelig
sitt opphav i de mange forkortelser som man fra før av omgav seg med i
de miljøer som USENET-kulturen vokste ut av.
Karl G. Ekblad
In article <566mm3$c...@ratatosk.uio.no>, anne...@hepp.uio.no (Annette
Nordheim) wrote:
> In my humble opinion.
> En grei forkortelse IMHO. Et norsk alternativ
> kunne eventuelt vært : Etter min mening...EMM
> Iflg. min meget ydmyke oppfatning...MMYO
Hvorfor være så jævlig ydmyk? Det er da mye bedre å slå seg på brystet/ene
og si hva du står for. Det er min mening, og den er ikke mye ydmyk!
Karl G.
--
Wenn Dir Wein, Weib und Gesang zuviel werden,
dann lass das Singen bleiben!
Jon Haugsand
jar...@nvg.unit.no (Jardar Eggesb| Abrahamsen) writes:
> Jau, Arnes definisjon er jo òg gjord på politisk grunnlag, eller meir
> generelt: av praktiske omsyn. Norsk, svensk og dansk vert då eitt språk,
> medan nordtysk og sørtysk vert to. Og ikkje berre dét: Tek me dei tyske
> dialektane frå nord til sør og kallar dei A, B, C, D, E osb., so vil A og
> B vera same språk, B og C vil vera det same språket, C og D vil vera det
> same språket, men ikkje A og D...
Det sies at dette gjelder også for fransk og italiensk når en beveger
seg langs rivieraen. Skulle ikke fransk og italiensk likevel regnes
som to forskjellige språk?
I alle tilfeller er dette et «fenomen» som opptrer andre steder også.
F.eks. når det gjelder artsbegrepet i biologien. To individer (av
forksjellig kjønn) er av samme art dersom de kan parres og gis
levedyktig avkom. (En av mange løse definisjoner på «art».) Det finnes
en rekke fuglevarianter fra Finmark og til Canada langs hele
nordkysten av det russiske og amerikanske kontinentet. Fuglene i
nærheten av hverandre kan parres og få avkom, men
Finmark/Kola-varianten vil ikke kunne parres med New
Foundland-varianten. Er dette en eller flere arter?
Poenget er at det er en rekke fenomener som ikke lettest beskrives med
definisjoner som enten inkluderer en instans eller ekskluderer den.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Pho/fax: +47-22852441/+47-22852401
Addr: Bredo Stabells v.15, N-0853 OSLO, NORWAY, Phone: +47-22952152
Jon Haugsand
el...@sn.no (Arve Løken) writes:
>
> > >IMHO? Jeg føler meg så dum...
> > In my humble opinion.
> > En grei forkortelse IMHO. Et norsk alternativ
> > kunne eventuelt vært : Etter min mening...EMM
> > Iflg. min meget ydmyke oppfatning...MMYO
> > Men dette høres ikke helt ut som god norsk. Andre innspill?
>
> Selv har jeg brukt IMØ (i mine øyne) ved et par anledninger. Det er
> kanskje ikke helt dekkende, men bør være et brukbart alternativ.
Jeg skjønner ikke behovet for slike forkortelser. Er det for å spare
plass eller tid? Jeg innbiller meg at amerikanere tenker i
forkortelser, de har det så travelt hele tiden, må forte seg å bli
rik. Men må vi overta dette på norsk?
Jardar Eggesb| Abrahamsen
In article <30567279...@naggum.no>, Erik Naggum <nob...@naggum.no> wrote:
[...]
Takk for ø-en, me får sjå i morgon om han er der, og kor mange som får
vanskar.
>| Jau. Dei har jamvel organisert seg i bokmålsklasser på skular over heile
>| landet, det finst kommunar som seier dei er bokmålskommunar, osb.
>
>aha. men er det noe mer enn dette nynorskfolket gjør av seg, synes du?
Me må kjempa mot ei overmakt der bokmålsfolket kjempar mot ei undermakt.
Ein asymmetrisk parallellitet. Og sidan det finst flest bokmålsfolk, so er
det dei som gjer mest av seg, men samstundes er dei so vanlege at dei
sjølve ikkje legg merke til at dei er der. Det er unntaka ein legg merke
til, same kor små og få dei er.
>| Spørsmålet i undersøkinga var formulert slik: «Kjenner du til
>| 'skjemtenavn' på nynorsk (av typen 'spynorsk')? Rams opp dem du vet om!»
>| Dersom ein informant då opplyser at dei kjenner til nemninga
>| «utenlandsk», so lit eg på at han ikkje lyg. Informanten har skrive:
>| «utenlandsk ('snakk norsk!')».
>
>der er ingen grunn til å tro at dette betyr at han har hørt "utenlandsk" om
>nynorsk, bare at han oppfatter "snakk norsk" (som sannsynligvis er et
>sitert riktig) som at nynorsk er utenlandsk. undersøkelsen din er dårlig.
Ein kan aldri sjå bort ifrå at ein informant har redefinert spørsmålet til
eigen bruk, men då er det informanten, ikkje undersøkinga, som er dårleg,
so lenge spørsmålet var so tydeleg formulert som dette. Hugsar eg rett
(atterhald: eg har ikkje dokumentasjonen for hand på kontoret i kveld),
kunne ogso denne informanten ramsa opp fleire nemningar.
Jardar
Erik Naggum
* Steinar Midtskogen
| Jeg aner ikke hvordan de snakker i Oslo 2, men jeg har vondt for å
| plassere «ben» i en Oslo-dialekt. Hva er en dialekt? Jeg holder det for
| å være noe som ikke er normert av et skriftspråk, for denne etterapinga
| av et skriftspråk er vel ikke noe som er spesielt i Oslo eller på en
| annen plass? Med Oslo-dialekt tenker jeg på utsagn som «tælan i hagan
| domses får grunnmuurn te å smola» (jeg er ikke fra Oslo, så dette var
| kanskje ikke rett gjengitt), mens «telen i hagen deres får grunnmuren til
| å smuldre opp» ikke hører til Oslo eller andre steder. Det er
| skriftspråk, og ikke dialekt. Dermed syns jeg ikke at det som måtte være
| norsk-dansk i skriftspåket blir mer norsk fordi noen har valgt å bruke
| det i tale.
"Tælan" i Oslo? "Domses"? "Smola"? Himmel og hav!
Ved en passende anledning kan vi sikkert arrangere ekskursjon for deg og
andre sosekopper som åpenbart aldri har møtt noen som faktisk _er_ fra
Oslo, slik at du kan høre hvordan de snakker.
"Telen i hagen deres får grunnmuren til å smuldre opp" uttaler jeg som
"telen i haven deres får grunnmuern til å smuldre-opp", der "e" i "-ern"
_ikke_ er en æ, og det bare er for å poengtere et minimalt avvik jeg ikke
skriver "ren", og "e-o" er en ikke-syllabisk overgang mellom e og o, dvs at
det ikke er stavelsesskille mellom dem. Dette er min _naturlige_ uttale,
mitt definitive _morsmål_ (minst to generasjoner bakover), og det har vist
seg at det er viktig for meg at jenter jeg liker også må snakke pent.
Halden, f eks, går ikke, med mindre man klarer å legge av seg uvanene.
Det tidligere vikamålet (man kan se på et Oslo-kart og se hvor Vika er, og
merke seg at det ikke heter "Viken" eller "Vigen") var endel grovere, og
har vært gjenstand for endel harselas i revyer og slikt, som i disse:
harusettnotea? trudderuderantan? draterælabba! kankejæflånepomparia?
Der jeg vokste opp var den en _innflytter_ som forsøkte å videreformidle en
beskjed til en annen gutt ute slik: "morrariroperpåræ". Dette ble ikke
akkurat alment akseptert som dannet dagligtale, men det var jo slik folk
faktisk snakket, så da går det rett inn i nynorsken. Språkråd! Herover!
Ole Michael Selberg
In article <833eyhx...@oskoreia.studby.uio.no>, Steinar Midtskogen
<stei...@ifi.uio.no> wrote:
> [Ole Michael Selberg]
>
> > 1) Ganske mange norske dialekter har full diftongforenkling, som i dansk.
> > Er de norske eller norsk-danske? Eller er det slik å forstå at "ben" er en
> > NORSK form dersom den brukes i Østerdalen, men en NORSK-DANSK form dersom
> > den brukes i Oslo 2 (med mindre vedkommende som tar den i sin munn, skulle
> > vise seg å være innflyttet fra Østerdalen, Røros o.l.)?
>
> Jeg aner ikke hvordan de snakker i Oslo 2, men jeg har vondt for å
> plassere «ben» i en Oslo-dialekt. Hva er en dialekt? Jeg holder det
> for å være noe som ikke er normert av et skriftspråk, for denne
> etterapinga av et skriftspråk er vel ikke noe som er spesielt i Oslo
> eller på en annen plass? Med Oslo-dialekt tenker jeg på utsagn som
> «tælan i hagan domses får grunnmuurn te å smola» (jeg er ikke fra
> Oslo, så dette var kanskje ikke rett gjengitt), mens «telen i hagen
> deres får grunnmuren til å smuldre opp» ikke hører til Oslo eller
> andre steder. Det er skriftspråk, og ikke dialekt.
Ditt språklige verdensbilde er for enkelt. "Telen i hagen (el. haven)
deres får grunnmuren til å smuldre opp" er for ganske mange mennesker ikke
bare skriftspråk, men også det de vil si i naturlig tale, dvs. når de
bruker det språket de lærte "på mors fang". Disse menneskene behøver ikke
nødvendigvis være fra Oslo -- de kan også være oppvokst i andre deler av
landet, noe deres uttale vil bære preg av.
Det talte riksmål er en realitet -- og antagelig en del av (men ikke
hele!) forklaringen på at den myndighetenes storstilte samnorsksatsing ble
en fiasko.
Erik Naggum
* Vidar Lund
| Kva rettar ein på då, talemålet eller skriftmålet...?
Hvis talemål skal man så rette skriftmålet etter? Nynorskfolket: "fra
enhver den som _ikke_ behersker sitt sprog, eller har lært det av folk som
gjør det". Riksmålsfolket: "kun fra fanebærere for den norske kulturarv".
Nynorskfolket ville latt fysikkbøker skrives av folk som bare har egne
erfaringer å bygge på. Alt tillært er kunstig. Andres erfaring er vel og
bra, egen uerfarenhet er bedre enn noe. Har din mor en talefeil eller er
hun uutdannet og kunnskapsløs, da skal den måten du snakker på inn som
normal for hele folket. Har din mor utdannelse og har hun endret sin
uttale etter å ha blitt skolert, da skal du ihvertfall ikke høre på henne,
og ikke folket, heller.
Intet kommer gratis her i verden. Godt sprog aller minst.
(Hvis du gikk glipp av det faktum at fysikkbøker skrives av halvkvedede
bondetamper uten annet forhold til gravitasjon enn at dritt før eller
senere treffer bakken, har du ikke sett på lærebøkene i naturfag siden du
selv gikk ut av gymnaset. Også her gjelder den staute norske trenden:
dersom noen har måttet lære det, da kan det umulig være _ekte_.)
#\Erik
--
Education is for people who can't handle reality the hard way.
Ole Michael Selberg
In article <565lpb$s...@due.unit.no>, jar...@nvg.unit.no (Jardar Eggesb|
Abrahamsen) wrote:
> In article <olems-10119...@129.240.154.22>,
> Ole Michael Selberg <ol...@ulrik.uio.no> wrote:
> So til språk utan sosial vinkling igjen: Jau, det er rett at det finst
> dialektar i Noreg med bdg for ptk, det finst dialektar med monoftongering
> og felleskjønn. Spørsmålet om kva som er norsk og kva som er dansk, kan
> gjerast til eit ævespørsmål: Korleis definerer ein grensa mellom to språk?
> Ein ærleg svar må vera at dét er eit praktisk spørsmål, og at svaret vil
> variera med kva ein skal bruka det til.
Det gleder meg at du sier det. La meg i den forbindelse sitere hva
norskfilologen Arne Torp skriver i siste nummer av Språklig Samling (i en
artikkel i anledning av at "samlenormalen" til Landslaget for Språklig
Samling kan feire tredveårsjubileum):
"Somme mennesker påstår at vi har to språk i landet. Denne påstanden står
ikke for en vitenskapelig analyse. Særkjennet for det vi kaller et språk,
er at det blir forstått umiddelbart av medlemmene av samme språkgruppe,
men ikke av folk som står utafor." (Språklig Samling, nr. 3, 1996, s. 12).
Det er interessant å reflektere over hva slags besynderlige slutninger
Torps "vitenskapelige" analyse kan lede til...
> Er du nøgd med svaret, eller har eg misforstått innvendingane dine?
Jeg synes svaret ditt var opplysende, og stort sett fyllestgjørende.
Ole Michael Selberg
In article <328701...@online.no>, Vidar Lund <vida...@online.no> wrote:
> Ole Michael Selberg wrote:
> > 3) I Bergensmålet er hankjønn og hunkjønn falt sammen i felleskjønn,
> > likesom i riksmål og riksdansk. Bergensmålet har også -et i preteritum av
> > kaste-verb, likesom riksmål,og skiller seg her fra dansk (ifølge prof.
> > Seip er endelsen ‚et _særnorsk_, hvilket man ikke kan si om -a av -ade,
> > jf. svensk -ade og da. -ede).
>
> Kvifor vert ikkje -a særnorsk når han kjem frå -ade? I svensk har ein
> haldi på -ade, i norsk stutta ned til -a. Dermed særnorsk. Kor trur du
> -et kjem frå - lause lufta? Det er ei "fornorsking" i stil med at ein
> byrja skriva harde konsonantar for danske mjuke. "Skib" vert til "Skip",
> "kastede/kasted'" til "kastet". Ikkje meir særnorsk enn kasta med andre
> ord.
-a for -ade er meget utbredt talt svensk. Om dette også reflekteres i
skriftnormen, er vel i denne forbindelse av underordnet betydning.
Mht. -et: Les litt språkhistorie. Dette er mer komplisert enn du tror...
Apropos særnorsk: Som påpekt av slavisten og målmannen Olav Rytter er
riksmålet et langt mer særnorsk fenomen enn landsmålet: "[den norske]
anomalien [er] ikkje representert av Ivar Aasens livsverk og den nynorske
litteraturen, men av den fonetiske, grammatikalske og semantiske
fornorskingsprosessen den danske litterære tradisjonen har gått igjennom
på norsk grunn dei siste hundre åra, ei utvikling som det ikkje finst
nokon som helst parallell til i noko anna europeisk språksamfunn (O.
Rytter, Slavisk målreising, Oslo 1971, s. 10).
The sixty-four dollar question er nettopp dette: Hvorfor seiret ikke Ivar
Aasens landsmål? Hvorfor gikk det ikke som Lars Eskland for ca. hundre år
siden spådde, da han i innledningen til en ordliste skrev: "me maa sjaa at
me hev sigeren i hende aa kalla"?
Det spørmålet er det verdt å reflektere litt over for den som har tatt mål
av seg til å gjøre nynorsk til "einaste riksmål i landet".
God bedring!
Kristian André Gallis
Steinar Midtskogen skreiv:
> Jeg aner ikke hvordan de snakker i Oslo 2, men jeg har vondt for å
> plassere «ben» i en Oslo-dialekt. Hva er en dialekt? Jeg holder det
> for å være noe som ikke er normert av et skriftspråk, for denne
> etterapinga av et skriftspråk er vel ikke noe som er spesielt i Oslo
> eller på en annen plass? Med Oslo-dialekt tenker jeg på utsagn som
> «tælan i hagan domses får grunnmuurn te å smola» (jeg er ikke fra
> Oslo, så dette var kanskje ikke rett gjengitt), mens «telen i hagen
> deres får grunnmuren til å smuldre opp» ikke hører til Oslo eller
> andre steder. Det er skriftspråk, og ikke dialekt. Dermed syns jeg
> ikke at det som måtte være norsk-dansk i skriftspåket blir mer norsk
> fordi noen har valgt å bruke det i tale.
Dialekt: Talespråk brukt i et begrensa geografisk område. Samme om det
er
Oslo vest, eller øvre Setesdalen.
Kristian André
--
-----------------------------------------------------------------
|Kristian Andre´ Gallis~~~|e-post: kris...@ifi.uio.no~~~~~~~~~~|
|Bjerke studentheim 1323~~|http://www.ifi.uio.no/~kristiag/ ~~~~|
|Trondheimsveien 271~~~~~~|Berg~~~~~~~~~~~~~\~~~~~~~~~~~~~~~~~~~|
|N-0589 Oslo~~~~~~~~~~~~~~|N-3240 Andebu~~~~~\I helger og ferier|
|Tlf: +47 22723198~~~~~~~~|Norway~~~~~~~~~~~~/In weekends~and~~~|
|Norway~~~~~~~~~~~~~~~~~~~|Tlf: +47 33440153/~~~~holidays~~~~~~~|
-----------------------------------------------------------------
Arve Løken
[Annette Nordheim]
> >IMHO? Jeg føler meg så dum...
> In my humble opinion.
> En grei forkortelse IMHO. Et norsk alternativ
> kunne eventuelt vært : Etter min mening...EMM
> Iflg. min meget ydmyke oppfatning...MMYO
> Men dette høres ikke helt ut som god norsk. Andre innspill?
Selv har jeg brukt IMØ (i mine øyne) ved et par anledninger. Det er
kanskje ikke helt dekkende, men bør være et brukbart alternativ.
"I will not be pushed, filed, stamped, indexed, briefed,
debriefed or numbered. My life is my own." - Number 6
Vidar Lund
Erik Naggum wrote:
>
> * Steinar Midtskogen
> | Det er ingenting i vegen for å ha et morsmål som er tett knytta til en
> | skriftstradisjon, og jeg fornekter ikke at det fins.
>
> slik at noen har satt seg ned og laget et sprog som ingen snakker, bare på
> pur faen, for å få et "skriftsprog" som skiller seg vesentlig fra alt som
> brukes i hele landet[1]. Riksmålet er normert etter den dannede dagligtale
> i Oslo/Kristiania/Christiania/Oslo, og har holdt seg til dette vidløftige
> mål gjennom tidene.
Rett, om du held deg til dei siste 100 åra. Før det vart talen normert
av det danske skriftspråket Men eg tykkjer det er litt snever versjon av
"gjennom tidene"...
> [1] Med unntak av Ivar Aasens unike landsmålspåfunn.
Ja, det er heldigvis unikt når det gjeld respekt for vanleg folk sitt
talemål - ikkje berre "Kongen på haugen" i Oslo.
Vidar
Vidar Lund
QED.
VL.
Vidar Lund
Ole Michael Selberg wrote:
> -a for -ade er meget utbredt talt svensk. Om dette også reflekteres i
> skriftnormen, er vel i denne forbindelse av underordnet betydning.
>
> Mht. -et: Les litt språkhistorie. Dette er mer komplisert enn du tror...
Ja, og Didrik Arup Seip er SOVISST ikkje nokon språkhistorikar som kan
klåra opp i slike spørsmål. Jamfør Nidarosspørsmålet, Noreg m.m.m.
> Apropos særnorsk: Som påpekt av slavisten og målmannen Olav Rytter er
> riksmålet et langt mer særnorsk fenomen enn landsmålet: "[den norske]
> anomalien [er] ikkje representert av Ivar Aasens livsverk og den nynorske
> litteraturen, men av den fonetiske, grammatikalske og semantiske
> fornorskingsprosessen den danske litterære tradisjonen har gått igjennom
> på norsk grunn dei siste hundre åra, ei utvikling som det ikkje finst
> nokon som helst parallell til i noko anna europeisk språksamfunn (O.
> Rytter, Slavisk målreising, Oslo 1971, s. 10).
Men etter kvart har jo norsk-dansken glidd inn i eit felleseuropeisk
mønster: Skriftmålet vert normert etter talemålet til den ei kvar tid
rådande klassen i samfunnet. Det vil seia at i dag vert bokmålet normert
etter talemålet til "den dannede overklasse" på Oslo Vest. Ref. Eirik
Naggum... Eg kan òg referera til BBC sin språkpolitikk: "Journalistane
skal snakka som i dei høgare utdanna lag på den søre breidda av
Themsen". I dag er nynorsken sernorsk, av di han freistar å vera ei
samlenorm for alle dialektane, ikkje berre ei sosiolekt.
> The sixty-four dollar question er nettopp dette: Hvorfor seiret ikke Ivar
> Aasens landsmål? Hvorfor gikk det ikke som Lars Eskland for ca. hundre år
> siden spådde, da han i innledningen til en ordliste skrev: "me maa sjaa at
> me hev sigeren i hende aa kalla"?
Det finst det ikkje språklege grunnar til, men politiske. Eg kan berre
sitera DKNA (Det kongelege norske arbeidarpartiet) frå 1920-talet: "Det
kommer på det samme om det heter gryta eller gryten, bare det er noget i
den". So lenge Arbeidarpartiet hadde ein målpolitikk som ikkje tok side
i målstriden vart det slik. Seinare vart jo Arbeidarpartiet reformistisk
i alle andre forhold òg, ikkje berre språkspørsmålet...
Vidar.
Vidar Lund
Erik Naggum wrote:
>
> * Vidar Lund
> | Kva rettar ein på då, talemålet eller skriftmålet...?
>
> Hvis talemål skal man så rette skriftmålet etter? Nynorskfolket: "fra
> enhver den som _ikke_ behersker sitt sprog, eller har lært det av folk som
> gjør det". Riksmålsfolket: "kun fra fanebærere for den norske kulturarv".
Nynorskfolket: frå den som kan norsk språk og er stolt av det.
Riksmålsfolket: frå den som er flau over norsk språk og tek fråstand frå
det.
> Har din mor en talefeil eller er hun uutdannet og kunnskapsløs, da skal den måten du snakker på inn som
> normal for hele folket. Har din mor utdannelse og har hun endret sin
> uttale etter å ha blitt skolert, da skal du ihvertfall ikke høre på henne,
> og ikke folket, heller.
Så dialektane er talefeil? Reaksjon, reaksjon...
> Intet kommer gratis her i verden. Godt sprog aller minst.
Du får ut og handla då :-)
Vidar.
Vidar Lund
Steinar Midtskogen wrote:
> Men det at noe i skriftspråket ikke stemmer overens med talen, betyr
> ikke at skriftspråket er dansk.
Sjølvsagt - i so fall var alle skriftspråk danske...
> Målforma jeg skriver i nå er
> opprinnelig en norsk-dansk, bokmål er det offisielle navnet og slik
> bør det kalles, men dansk er det definitivt ikke.
Kvifor er det so definitivt, når du i utgangspunktet seier at det
opphavleg er norsk-dansk. Men eg vil arrestera deg litt: Opphavleg var
det dansk - NO er det norsk-dansk.
> Når det gjelder å
> skille på subjekt og objekt for personlig pronomen i tredje person
> flertall, trenger vi ikke å dra ut av landet for å finne et grunnlag
> for dette. Det er jo heller ikke så mange rettskrivingsreformer sia
> det hette dei/deim i nynorsk.
Nei, det kan det umogleg vera i og med at me berre har hatt to store i
nynorsk - '17 og '38... Men grunnen var jo nettopp at talemålsgrunnlaget
var for lite til at det var nokon vits i å halda på skiljet.
VL.
Vidar Lund
Ole Michael Selberg wrote:
> Det talte riksmål er en realitet -- og antagelig en del av (men ikke
> hele!) forklaringen på at den myndighetenes storstilte samnorsksatsing ble
> en fiasko.
Til det fyrste - det er jo det me seier jo! Skriftspråket dannar ein
slags "føresetnad" for kva som er god tale. Usemja går jo på om det er
rett eller feil...
Og til det andre: det tala riksmålet er ein uvesentleg del av "fiaskoen"
- det skriftlege var nok viktigare... :-)
VL.
Arve Løken
[Jan Rypdal <j...@rypdal.se>]
> Hvor mange nordmenn forstår danskenes tellemåte?
I det minste denne nordmannen.
> Eller "folkemål" på
> Bornholm eller i Kristianstad?
Vet ikke, tror ikke jeg har hørt det.
> La oss ta en liten svensk-norsk sprogtest. Lett blanding, noen ytterst
> enkle eksempel samt noen de færreste har noen anelse om.
Jeg er ingen svenskekspert, men jeg gjør et forsøk.
> 1, Hva betyr følgende ord:
> anledning
anledning
> avropa
> bräda
planke
> damm
støv
> dröjsmål
forsinkelse
> fall
tilfelle
> förkovra
> fönster
vindu
> gemensam
felles
> glas
glass
> glass
iskrem
> "gå i stöpet"
gå i baret
> huv
brukt om motordekselet (panseret) på biler, i hvert fall
> krondike
> kväve
karbondioksid
> läge
situasjon
> prestanda
ytelse
> syfte
formål
> tillfälle
anledning, tilfelle
> underhålla
vedlikeholde
> urusel
skikkelig elendig
> vindruta
frontrute
> växel
girkasse
> öde
skjebne
> 2, Når brukes "icke" respektive "inte" eller "ej"?
pass
> 3, Hva er sorteringsrekkefølgen på svensk?
Den alfabetiske, mener du?
abcdefghijklmnopwrstuvxyzåöä, tror jeg.
Steinar Midtskogen
[Vidar Lund]
> > Målforma jeg skriver i nå er
> > opprinnelig en norsk-dansk, bokmål er det offisielle navnet og slik
> > bør det kalles, men dansk er det definitivt ikke.
>
> Kvifor er det so definitivt, når du i utgangspunktet seier at det
> opphavleg er norsk-dansk.
Det var ikke danskene som kokte i hop dette målet, aldri har de brukt
det, og det lever her oppe uavhengig av dansk språkutvikling.
--
Steinar
Ole Michael Selberg
> Ole Michael Selberg wrote:
> > -a for -ade er meget utbredt talt svensk. Om dette også reflekteres i
> > skriftnormen, er vel i denne forbindelse av underordnet betydning.
> >
> > Mht. -et: Les litt språkhistorie. Dette er mer komplisert enn du tror...
>
> Ja, og Didrik Arup Seip er SOVISST ikkje nokon språkhistorikar som kan
> klåra opp i slike spørsmål. Jamfør Nidarosspørsmålet, Noreg m.m.m.
Spiller det egentlig noen rolle HVEM som hevder noe? Hovedsaken er vel om
det er hold i argumentene?
> Men etter kvart har jo norsk-dansken glidd inn i eit felleseuropeisk
> mønster: Skriftmålet vert normert etter talemålet til den ei kvar tid
> rådande klassen i samfunnet. Det vil seia at i dag vert bokmålet normert
> etter talemålet til "den dannede overklasse" på Oslo Vest.
Du kan ikke ha fulgt med i klassen :-) Både 1917- og 1938-rettskrivningen
var storstilte forsøk på å normere seg VEKK fra det talte riksmål (som
stort sett hadde ligget til grunn for 1907-reformen).
I 1917-rettskrivningen var var de nye folkemålsformene valgfrie; i
1938-rettskrivningen ble mange av dem obligatoriske. Siden både den svake
og den sterke styringen bort riksmålet slo feil, i den forstand at det i
fx ikke lyktes å få gjennomslag for gjennomført bruk av hunkjønn og
a-endelse i verb av kaste-klassen i den dominerende formen for
bokmål/riksmål, ble myndighetene fra 1960-årene av tvunget til en retrett,
som via Vogt-komiteen og opprettelsen av Norsk språkråd førte frem til det
såkalte liberaliseringsvedtaket (stadfestet av Stortinget i 1981). Ytterst
få av de radikale (skriftradisjonsfremmede) formene er imidlertid fjernet
fra rettskrivningen, til tross for at mange av dem nesten aldri brukes i
skrift. I lærebøker på bokmål er det fx fremdeles full anledning til å
velge former som "tråverer" istf. "travere" og "fotballspellerer" istf.
"fotballspillere". Setningen "Han satte seg på tynna, tok en slurk av det
grøne glaset og lot øya gli over tala i rekneskapen" er ifølge gjeldende
norm like godt lærebokspråk som "Han satte seg på tønna, tok en slurk av
det grønne glasset og lot øynene gli over tallene i regnskapet". Å hevde
at bokmålet "[vert] normert etter talemålet til "den dannede overklasse"
(?) på Oslo Vest", vil jeg karakterisere som ren demogogi. Her dreier det
seg jo om hva som inngår i den _den offisielle normen_ --- ikke om den
faktisk dominerende skriftlige usus.
> > The sixty-four dollar question er nettopp dette: Hvorfor seiret ikke Ivar
> > Aasens landsmål? Hvorfor gikk det ikke som Lars Eskland for ca. hundre år
> > siden spådde, da han i innledningen til en ordliste skrev: "me maa sjaa at
> > me hev sigeren i hende aa kalla"?
> Det finst det ikkje språklege grunnar til, men politiske.
På samme måte som ved overgangen fra svensk til finsk i Finland, mener du?
Steinar Midtskogen
[Ole Michael Selberg]
> I lærebøker på bokmål er det fx fremdeles full anledning til å
> velge former som "tråverer" istf. "travere" og "fotballspellerer" istf.
> "fotballspillere".
I følge Bokmålsordboka mi skal ikke denne flertalsbøyinga brukes i
lærebøker.
--
Steinar
Annette Nordheim
In article <569c81$r...@sinsen.sn.no>, el...@sn.no says...
>
>[Jan Rypdal <j...@rypdal.se>]
>
>> La oss ta en liten svensk-norsk sprogtest. Lett blanding, noen ytterst
>> enkle eksempel samt noen de færreste har noen anelse om.
>
>Jeg er ingen svenskekspert, men jeg gjør et forsøk.
[klippet vekk mange ord]
>
>> 1, Hva betyr følgende ord:
>> anledning
>
>anledning
Nei, grunn, årsak. Lett å gå i baret her...
>
>
>> läge
>
>situasjon
Brukt i "Hur är läget" som i "Hvordan går det"
>> växel
>
>girkasse
>
Eller bare gir, vel?
Nei, svensk er ikke alltid så lett...Det finnes flere lumske ord.
F.eks lidelse(sv) vs. lidenskap(no).
--
Annette Nordheim Explicit hoc totum
anne...@hedda.uio.no Pro Christo da mihi potum
Ole Michael Selberg
In article <83hgmvi...@oskoreia.studby.uio.no>, Steinar Midtskogen
<stei...@ifi.uio.no> wrote:
> [Ole Michael Selberg]
>
> > I lærebøker på bokmål er det fx fremdeles full anledning til å
> > velge former som "tråverer" istf. "travere" og "fotballspellerer" istf.
> > "fotballspillere".
Du har rett -- det må hete "tråvere" og "fotballspellere".
Erik Naggum
* Vidar Lund
| Ref. Eirik Naggum...
Du vet å provosere, gitt. Har du aldri hørt om "guilt by association"?
Hver gang jeg ser en nynorskfanatiker som oppfører seg som en vælva utedass
får jeg enda større grunn til å føle sterk avsky for nynorsken som politisk
fenomen. Dersom du ønsker å få nynorsken til å se ut som noe annet enn en
som vasser med slagstøvler rett fra grisebingen inn på den norske
kulturarvs persiske tepper, legger du om stilen litt. Dersom du ønsker at
nynorsken skal forbindes med deg og den grenseløse _ukultur_ du besitter,
skal du bare fortsette som du gjør.
Den politiske nynorsk er intet mindre enn _kulturfiendtlig_ overfor enorme
deler av den _norske_ kulturarven. Nynorsk er barbariet, ukulturens, det
udannede, og det _uutdannedes_ frontkjemper, mot det lærde og dannede, som
representeres ved riksmålet. Om du ikke vil ha det slik, så slutt da å
være den fremste eksponent for nettop _ukultur_ og den arroganse som bare
den innbitt ignorante kan oppvise.
#\Erik
--
Erik Naggum
* Vidar Lund
| Nynorskfolket: frå den som kan norsk språk og er stolt av det.
| Riksmålsfolket: frå den som er flau over norsk språk og tek fråstand frå
| det.
Takk igjen for dine bidrag til å stemple nynorsktilhengere som fehuer.
| Så dialektane er talefeil?
Selvsagt er de det. Isolert fra de aktive sprogsentrene i landet, vil små
dalføre gjøre små avvik og utvikle seg bort fra resten av folket. Over
mange hundre år med manglende eller totalt fraværende kommunikasjon med
folk omkring seg, herunder fjollete avstandstagen til andre grupper, vil
man så få idiosynkratiske _feil_ som vi idag kaller "dialekter" for ikke å
fornærme innesnedde dalværinger med fakta.
Hvis vi anerkjenner sprogets primære funksjon som å være _kommunikasjon_,
er dialekter som over tid blir mindre og mindre innbyrdes forståelige
_bare_ en ulempe, og folk som hevder å ha knotemaulet sitt som en del av
sin "identitet" forteller dermed at det ikke finnes noe bedre de kan være
stolte av. Og dét er typisk ved folk som er "stolte" av irrelevante ting.
Andre irrelevante ting å være stolte av er idrettslag som bare tilfeldigvis
har sin opprinnelse på den samme jordflekken en selv er oppvokst. Det
burde være _substans_ i det man er stolt av.
Du finner ingen som har så høy respekt for norsk og den norske kulturarv
som riksmålsfolket. Selv verker skrevet på forfatterens egen dialekt nyter
respekt, mens den destruktivitet som preger nynorskfolkets hat overfor
riksmålet (og alt annet som heter Oslo), umulig kan kalles respekt. Dine
egne hatske fabuleringer om "dansk-norsk"/"norsk-dansk", om Oslo Vest, om
riksmålet, etc, viser en grenseløs mangel på utdannelse og dannelse som
bare er mulig dersom man kommer fra et høl i bakken der forakt for det
lærde har solide røtter. Og en av fruktene fra det treet som har slike
røtter er nettopp dagens nynorsk.
Ivar Aasens landsmål er dødt. Det lille jeg vet om det, var det et ærlig
og fremfor alt konstruktivt tiltak. Dagens nynorsk har brutt med alle de
konstruktive tradisjoner som fantes, og er bare ødeleggende, for seg selv,
for norsk, og for den norske kulturarv. Vidar Lund er en klar eksponent
for det destruktive element i dagens nynorske utvikling.
Heldigvis nærmer vi oss et stadium der nynorskens destruktivitet har gått
aller mest utover det selv. det latterlige kravet om 40% nynorskandel i
offentlige etersendinger, for eksempel, i kontrast til at 0.1% av
dagsavisene (etter opplag) har nynorsk som redaksjonssprog. Med litt
ekstra innsats fra tilbakestående barbarer som Vidar Lund, kan vi kanskje
håpe at nynorsken er blitt assosiert så sterkt med tapere og bråkmakere
(takk til de kommunistene for å bruke nynorsk, f eks; de tapte på det, og
nynorsken tapte på det, to fluer i én historisk smekk) at det fremtid er
forseglet.
Erik Naggum
* Jardar Eggesb
| Me må kjempa mot ei overmakt der bokmålsfolket kjempar mot ei undermakt.
Hvorfor "kjempe"? Det der med at dere er så underlegne er bare piss.
Hadde dere hatt en tiendedel av den styrken dere er så stolte av å ha (ref
Vidar Lunds utrolige arroganse), ville dere ha seilt opp som konstruktive
bidragsytere til den norske kulturarven. Istedet vil dere kjempe. Om hva?
Om respekt? Isåfall bør dere først og fremst bekjempe idioter i egne
rekker. Om å bli det eneste norske sprog? Isåfall er dere like underlegne
som en trassig fire-åring som vil bli husets hersker, og like sannsynlige
vinnere.
Erik Naggum
* Vidar Lund
| > [1] Med unntak av Ivar Aasens unike landsmålspåfunn.
|
| Ja, det er heldigvis unikt når det gjeld respekt for vanleg folk sitt
| talemål - ikkje berre "Kongen på haugen" i Oslo.
Du har et langt fremskredent mindreverdighetskompleks. Snakk med fagfolk.
Erik Naggum
* Ole Michael Selberg
| Å hevde at bokmålet "[vert] normert etter talemålet til "den dannede
| overklasse" (?) på Oslo Vest", vil jeg karakterisere som ren demogogi.
Riksmålet har den dannede dagligtale i Oslo som referanseramme. Bokmålet
har ingen slike ambisjoner. Vidar Lund kan dessverre ikke lese norsk, slik
at han gjerne blander sammen der det passer hans politiske ambisjoner, og
er nødt til, for å sikre sitt mindreverdighetskompleks' videre eksistens, å
snakke om "Oslo Vest" der man ellers snakker om Oslo. Det er utbredt
problem blant rabiate nynorskfolk, som hevder å omtale vanlige menneskers
sprog, at de ikke fikser å lese eller forstå vanlige menneskers sprog.
Nynorsk er det sproget som egner seg best til demagogi. Først og fremst
har det så mange former at man kan skjule meningen i et kaos av særheter
som ingen faktisk bruker. Dernest har det vært utprøvet som demagogisprog
av kommunister og andre som følte at et brudd med "borgerskapet" var på sin
plass. (Ikke at de lykkedes i så stor grad.) Til slutt er det ikke mulig
for et menneske som snakker skikkelig norsk å vrøvle like meget som Vidar
Lund og andre rabiate nynorsktilhengere får lov til, unnskyldt som de er
med "stakkars, de er jo nynorsktilhengere. selvsagt må de å få lov til å
lage ekstra mye kvalm, de vet jo ikke bedre der de kommer fra."
Steinar Haug
[Erik Naggum]
| | Så dialektane er talefeil?
|
| Selvsagt er de det. Isolert fra de aktive sprogsentrene i landet, vil små
| dalføre gjøre små avvik og utvikle seg bort fra resten av folket. Over
| mange hundre år med manglende eller totalt fraværende kommunikasjon med
| folk omkring seg, herunder fjollete avstandstagen til andre grupper, vil
| man så få idiosynkratiske _feil_ som vi idag kaller "dialekter" for ikke å
| fornærme innesnedde dalværinger med fakta.
Du blander sammen politiske vurderinger med resten, og du har tydeligvis en
definisjon av 'dialekt' som er litt spesiell. Ifølge 'Bokmålsordboka':
- Dialekt: Språkform som er spesiell for en del av et større språkområde
som den språklig sett hører inn under, målføre.
Jeg har lenge gått rundt og hevdet at *alle* snakker dialekter. Noen av
disse dialektene ligger nærmere bokmål, og noen ligger nærmere nynorsk.
| Hvis vi anerkjenner sprogets primære funksjon som å være _kommunikasjon_,
| er dialekter som over tid blir mindre og mindre innbyrdes forståelige
| _bare_ en ulempe, og folk som hevder å ha knotemaulet sitt som en del av
| sin "identitet" forteller dermed at det ikke finnes noe bedre de kan være
| stolte av.
Såvidt jeg kan se blir dialektene i dag mer og *mer* gjensidig forståelige,
fordi kommunikasjonen er god og folk hører flere dialekter. Det er fullt
mulig å ha en dialekt man er stolt av (ja, en del av identiteten, som du
tydeligvis misliker), og likevel bli forstått av andre.
| Du finner ingen som har så høy respekt for norsk og den norske kulturarv
| som riksmålsfolket. Selv verker skrevet på forfatterens egen dialekt nyter
| respekt, mens den destruktivitet som preger nynorskfolkets hat overfor
| riksmålet (og alt annet som heter Oslo), umulig kan kalles respekt. Dine
| egne hatske fabuleringer om "dansk-norsk"/"norsk-dansk", om Oslo Vest, om
| riksmålet, etc, viser en grenseløs mangel på utdannelse og dannelse som
| bare er mulig dersom man kommer fra et høl i bakken der forakt for det
| lærde har solide røtter. Og en av fruktene fra det treet som har slike
| røtter er nettopp dagens nynorsk.
Jeg er helt enig i at en del nynorskfolk har en utpreget mangel på respekt
overfor bokmål og riksmål - men det er like opplagt for meg at en del av
"riksmålsfolket" også har en klar mangel på respekt for nynorsk. Og begge
sider gjør sitt beste for å puste på ilden.
| Ivar Aasens landsmål er dødt. Det lille jeg vet om det, var det et ærlig
| og fremfor alt konstruktivt tiltak. Dagens nynorsk har brutt med alle de
| konstruktive tradisjoner som fantes, og er bare ødeleggende, for seg selv,
| for norsk, og for den norske kulturarv. Vidar Lund er en klar eksponent
| for det destruktive element i dagens nynorske utvikling.
Har det slått deg at de nynorskfolkene som uttaler seg her kanskje ikke
alle er like representative for de mellom 10 og 20% av befolkningen som
faktisk *bruker* nynorsk som skriftmål?
| Heldigvis nærmer vi oss et stadium der nynorskens destruktivitet har gått
| aller mest utover det selv. det latterlige kravet om 40% nynorskandel i
| offentlige etersendinger, for eksempel, i kontrast til at 0.1% av
| dagsavisene (etter opplag) har nynorsk som redaksjonssprog. Med litt
| ekstra innsats fra tilbakestående barbarer som Vidar Lund, kan vi kanskje
| håpe at nynorsken er blitt assosiert så sterkt med tapere og bråkmakere
| (takk til de kommunistene for å bruke nynorsk, f eks; de tapte på det, og
| nynorsken tapte på det, to fluer i én historisk smekk) at det fremtid er
| forseglet.
Mer bensin på bålet. Hurra. La oss for all del fjerne alt som minner om
saklig diskusjon.
Steinar Haug, Nethelp consulting, sth...@nethelp.no
Erik Naggum
* Steinar Haug
| Jeg er helt enig i at en del nynorskfolk har en utpreget mangel på respekt
| overfor bokmål og riksmål - men det er like opplagt for meg at en del av
| "riksmålsfolket" også har en klar mangel på respekt for nynorsk. Og begge
| sider gjør sitt beste for å puste på ilden.
Da følger du ikke med. Riksmålsfolk respekterer _nynorsk_, og nynorsk-
_brukere_ men ikke den _politikken_ som ligger til grunn for nynorskens
fremme og de "kampsaker" som nynorskfolkene har satt seg, som går ut på å
fjerne eller ødelegge bokmålet, og å hindre den eneste gruppen i landet som
ikke for _lov_ å skrive som de taler, nemlig riksmålsfolket, i å gjøre
nettopp det.
At du tror at riksmålsfolk ikke respekterer nynorsk er like ille som å tro
at man er motstander av enslige mødre og innvandrere når man er motstander
av det hårreisende ineffektive trygdesystemet de benytter seg av.
| Har det slått deg at de nynorskfolkene som uttaler seg her kanskje ikke
| alle er like representative for de mellom 10 og 20% av befolkningen som
| faktisk *bruker* nynorsk som skriftmål?
Så får de som ikke er enige uttale seg litt, da. Den som tier samtykker.
Bare så selv de sløveste skal få det med seg: jeg har fint lite imot at
nynorsk finnes og brukes. (Akkurat som jeg bryr meg døyten om Urdu eller
andre for meg irrelevante sprog brukes i Norge.) Jeg har derimot en sterk
motstand mot det rabiate Oslohat og den destruktivitet som preger
nynorskens _forkjempere_. Uten dens forkjempere, kunne nynorsken kanskje
ha fått innflytelse og en mulighet til å påvirke _norsk_ ad normale veier.
Slik disse fjøsfjolsene driver på og rakker ned på riksmålet og Oslo og de
som har _lært_ norsk skikkelig, er sjansen for at de får noen større aksept
enn skrikende snørrunger på Theatercaféen aldeles neglisjérbar.
Snakk hva faen du vil, skriv hva faen du vil, men dersom du begynner å
drive regelrett _kamp_ mot at andre skal kunne gjøre det samme, så forbered
deg på å måtte kjempe _imot_ noen, også, og det betyr for den ene prosenten
av befolkningen som går inn for slik kamp, at de blir _nødt_ til å tape.
Når de da begynner å syte og klage over hvor stor overmakt de har, så er de
bare _dumme_, som ikke skjønte det før de begynte å be om kamp. Og om det
står en masse umælende krøtter rundt og godtar at deres "forkjempere" gjør
hva de kan for å _redusere_ nynorskens stilling i Norge, så kan de ha det
så godt. Det er ikke mitt problem. Om nynorskforkjemperne gjennom sin
idioti klarer å redusere nynorsken dithen at neste generasjon ser enda
færre nynorskforkjempere, er dette intet tap.
Arve Løken
[Annette Nordheim]
> [klippet vekk mange ord]
> >
> >> 1, Hva betyr følgende ord:
> >> anledning
> >anledning
> Nei, grunn, årsak. Lett å gå i baret her...
Ja, det må det være, for det gjorde tydeligvis svensken som «inte havde
anledning att komma» forleden.
> >> läge
> >situasjon
> Brukt i "Hur är läget" som i "Hvordan går det"
Og i «nuvarande läge» som «nåværende situasjon».
> >> växel
> >girkasse
> Eller bare gir, vel?
Ja. De svenskene jeg har vært borte i har bare brukt «växel» om
girkassen, men det heter vel gjerne «växellåda».
Ingar Holst
Erik Naggum wrote:
> Nynorsk er det sproget som egner seg best til demagogi. Først og fremst
Jeg må arrestere deg litt her, Erik. Nynorsk er ikke noe sprog, ikke
utfra noen som helst gangbar definisjon. 'Kildekode', ja, 'lovverk', ja,
men 'sprog', nei.
*------------------------------------------------------------------------*
* Ingar Holst Tel.: +47 22-555917 (fax on request) (.|.)
*
* publisher materia sinica GSM: +47 900-22675 (all hours) ).(
*
* Niels Juels gate #41-A in...@holst.no ( v )
*
* 0257 Oslo, Norway http://login.eunet.no/~ingar/ \|/
*
*------------------------------------------------------------------------*
Kristian André Gallis
Erik Naggum skreiv:
>
> Hvorfor "kjempe"? Det der med at dere er så underlegne er bare piss.
> Hadde dere hatt en tiendedel av den styrken dere er så stolte av å ha (ref
> Vidar Lunds utrolige arroganse), ville dere ha seilt opp som konstruktive
> bidragsytere til den norske kulturarven. Istedet vil dere kjempe. Om hva?
> Om respekt? Isåfall bør dere først og fremst bekjempe idioter i egne
> rekker. Om å bli det eneste norske sprog? Isåfall er dere like underlegne
> som en trassig fire-åring som vil bli husets hersker, og like sannsynlige
> vinnere.
Dette minner meg om sangen "Lillebror" av Alf Prøysen.
Kristian André
--
-----------------------------------------------------------------
|Kristian André Gallis |e-post: kris...@ifi.uio.no |
|Bjerke studentheim 1323 |http://www.ifi.uio.no/~kristiag/ |
|Trondheimsveien 271 |Berg \ |
|N-0589 Oslo |N-3240 Andebu ____\I helger og ferier|
|Tlf: +47 22723198 |Norway /In weekends and |
|Norway |Tlf: +47 33440153/ holidays |
-----------------------------------------------------------------
Ingar Holst
Steinar Haug wrote:
> overfor bokmål og riksmål - men det er like opplagt for meg at en del av
> "riksmålsfolket" også har en klar mangel på respekt for nynorsk. Og begge
Det er vel en smule vanskelig å respektere noe som ikke eksisterer.
Nynorsk, Gud, og slike ting.
> alle er like representative for de mellom 10 og 20% av befolkningen som
> faktisk *bruker* nynorsk som skriftmål?
5%.
> Mer bensin på bålet. Hurra. La oss for all del fjerne alt som minner om
> saklig diskusjon.
Fjerne? Fjerne hva? Man kan ikke fjerne noe som ikke er, eller aldri har
vært.
Kristian André Gallis
Jan Rypdal skreiv:
>
> Norsk, svensk og dansk ett sprog? Blir forstått umiddelbart?
> Har noen av dere vært i Danmark eller Sverige noen gang?
>
Ja.
> Hvor mange nordmenn forstår danskenes tellemåte? Eller "folkemål" på
> Bornholm eller i Kristianstad?
Tellemåten er egentlig nokså enkel, men tungvint. Den ble faktisk brukt
i Norge i tidligere tider. I banker og sånn i Danmark bruker de "norsk"
tellemåte.
>
> Visste dere foresten at (forbildet?) svensk kun har to kasus på
> substantivene (norsk: kjønn) på samme måte som riksmålet?
Som dansk. Det er vel fordi de språka utvikla seg fra østnordisk.
Jens Balchen Jr.
Thus wrote Vidar Lund <vida...@online.no>:
> > Pøh. Du er på jordet, du.
> >
> > "Boga kosta fem kronår"
> QED.
Si meg, kan du Kristiansandsk?
Oeystein Groevlen
In article <30568006...@naggum.no> Erik Naggum <nob...@naggum.no> writes:
> Da følger du ikke med. Riksmålsfolk respekterer _nynorsk_, og nynorsk-
> _brukere_ men ikke den _politikken_ som ligger til grunn for nynorskens
> fremme og de "kampsaker" som nynorskfolkene har satt seg, som går ut på å
> fjerne eller ødelegge bokmålet, og å hindre den eneste gruppen i landet som
> ikke for _lov_ å skrive som de taler, nemlig riksmålsfolket, i å gjøre
> nettopp det.
Meiner du at alle andre talemål/dialektar enn riksmålet er dekka av
skriftnormene for enten bokmål eller nynorsk? I så fall må eg lure på
om du nokon gong har snakka med ikkje-riksmålstalande nordmenn.
> Og om det
> står en masse umælende krøtter rundt og godtar at deres "forkjempere" gjør
> hva de kan for å _redusere_ nynorskens stilling i Norge, så kan de ha det
> så godt. Det er ikke mitt problem. Om nynorskforkjemperne gjennom sin
> idioti klarer å redusere nynorsken dithen at neste generasjon ser enda
> færre nynorskforkjempere, er dette intet tap.
Det skulle ikkje undre meg om ein del riksmålsfolk har same forhold
til dine innlegg i debatten som eg som umelande krøtter har til
innlegg frå enkelte nynorskforkjemparar.
--
Oystein Groevlen, PhD student,
Department of Computer Systems
Norwegian University of Science and Technology
N-7034 TRONDHEIM, NORWAY
Email: oyst...@idt.unit.no
WWW: http://www.idt.unit.no:80/~oysteing/
Turid Mevold
[Ragnhild Tønnessen]
| Eg veit bare to personar av dei som har ytra seg her som eg ville kalle
| *utruleg* arrogante. Den eine burde du kjenne svært godt, han heiter
| Erik. Den andre heiter Ingar.
Det slår meg at riksmålsforkjemperne mener at nynorskforkjemperne er
arrogante og vice versa. Morsomt.
--
Turid Mevold/tme...@online.no
"Queen of the Castle"
Jardar Eggesbų Abrahamsen
>Den politiske nynorsk er intet mindre enn _kulturfiendtlig_ overfor enorme
>deler av den _norske_ kulturarven.
Tyder dette at Erik meiner at nynorsk representerer ein annan kulturarv
enn den norske? Etter vanlege reglar for emfase: ja. Interessant.
> Nynorsk er barbariet, ukulturens, det
>udannede, og det _uutdannedes_ frontkjemper, mot det lærde og dannede, som
>representeres ved riksmålet.
Vinglefant. <199405...@naggum.no>:
>nynorsk kan være et nydelig sprog skrevet av dyktige forfattere med et
>naturlig forhold til det.
Men det er jo eit søtt trekk ved Erik, då, at han er ein storkjefta
vinglefant.
Jardar
Jardar Eggesbų Abrahamsen
>Hadde dere hatt en tiendedel av den styrken dere er så stolte av å ha (ref
>Vidar Lunds utrolige arroganse), ville dere ha seilt opp som konstruktive
>bidragsytere til den norske kulturarven. Istedet vil dere kjempe. Om hva?
>Om respekt? Isåfall bør dere først og fremst bekjempe idioter i egne
>rekker. Om å bli det eneste norske sprog? Isåfall er dere like underlegne
>som en trassig fire-åring som vil bli husets hersker, og like sannsynlige
>vinnere.
Fortel meg kva eg skal gjera, fortel meg at det er du som er hustes
herksar, og hevd deretter at det er eg som er arrogant.
Erik, husherskaren! Dikkedikkedikk :-)
Jardar