Ord og uttrykk jeg misliker
Jinx
On 11 Jun 1997, Thomas Skogestad wrote:
* Denne kan bli lang, man jeg begyner i det sm=E5.
*=20
* Kollegaer.
* Kuer.
* P=E5 grunn av at.
*=20
La meg straks faa tilfoeye "lukke opp".
/caroline (-:
Thomas Skogestad
ilor...@online.no (B.I.H. Lorentzen) writes:
| > På grunn av at.
|
| Hva er galt med den? Eller foretrekker du «grunnet»?
Nei, jeg foretrekker fordi.
--
Thomas Skogestad - tho...@chembio.ntnu.no
Helge J. Bj|rnhaug
In article <339EAA...@astro.uio.no> Terje Fredvik <tfre...@astro.uio.no> writes:
> Hadde jeg vaert president & foerstetiger i landet hadde
> "skjenkebevilgning" vaert den riktige skrivemaaten, ikke
> det ekle "skjenkebevilling". "Bevilling" maa da komme
> fra "bevilge", saa hvorfor denne kronglete omskrivinga?
Dette er ekle riksmålske anbehetelser. De kommer fra tysk; i dette
tilfellet 'bewill(ig)en' (parentesen er Bokmålsordbokas), og er
beslektet med 'vilje'. 'Bewill(ig)en har tydeligvis fått to
avledninger avhenging av konteksten. Fett nok, synes jeg.
(På nynorsk og samnorsk heter 'bevilling' 'løyve', mens 'bevilgning'
heter 'løyving', forøvrig.)
Og til deg og dere andre der nede på astrofysisk: kan dere ikke få en
IT-ansvarlig til å se på maskin-/programoppsettene dere slik at du og
Caroline Carlsten kan skrive norske bokstaver i News?
--- Helge
Dag Einar Thorsen
On 11 Jun 1997 14:29:30 GMT, hel...@ulrik.uio.no (Helge J. Bj|rnhaug)
wrote:
>Dette er ekle riksmålske anbehetelser.
Hvis det er så ekkelt som du påstår, hvorfor bruker du det da?
>De kommer fra tysk; i dette
>tilfellet 'bewill(ig)en' (parentesen er Bokmålsordbokas), og er
>beslektet med 'vilje'. 'Bewill(ig)en har tydeligvis fått to
>avledninger avhenging av konteksten. Fett nok, synes jeg.
>
>(På nynorsk og samnorsk heter 'bevilling' 'løyve', mens 'bevilgning'
>heter 'løyving', forøvrig.)
>
>Og til deg og dere andre der nede på astrofysisk: kan dere ikke få en
>IT-ansvarlig til å se på maskin-/programoppsettene dere slik at du og
>Caroline Carlsten kan skrive norske bokstaver i News?
>
>--- Helge
Dag Einar Thorsen
--
http://home.sn.no/~dthorsen
Dag Einar Thorsen
On Wed, 11 Jun 1997 15:40:45 +0200, Terje Fredvik
<tfre...@astro.uio.no> wrote:
>joa...@mad.scientist.com wrote:
>>
>> Thomas Skogestad wrote:
>> : Denne kan bli lang, man jeg begyner i det små.
>>
>> : Kollegaer.
>> : Kuer.
>> : På grunn av at.
>>
>> Skjenkebevilgning. (-men jeg kunne godt tenkt meg en :)
>
>Hadde jeg vaert president & foerstetiger i landet hadde
>"skjenkebevilgning" vaert den riktige skrivemaaten, ikke
>det ekle "skjenkebevilling". "Bevilling" maa da komme
>fra "bevilge", saa hvorfor denne kronglete omskrivinga?
<spekulasjoner>
Kan det være på grunn av at verbalsubstantivene på -ning og -ing har
såvidt forskjellig betydning at det har utviklet seg til to ord? Altså
at 'bevilgning' står for det rent økonomiske ( De fikk en bevilgning
fra fondet på kr 10000) mens 'bevilling' er ordet i betydningen
'tillatelse fra det offentlige' ( De fikk bevilling til å slippe ut
kloakken uten rensing).
</spekulasjoner>
'
Marius Svenkerud
Jan Olav Reffhaug <reff...@online.no> wrote:
>ilor...@online.no (B.I.H. Lorentzen) wrote:
>>Thomas Skogestad <tho...@kjemi.unit.no.no> wrote:
>>
>>> På grunn av at.
>>
>>Hva er galt med den? Eller foretrekker du «grunnet»?
>
>holder med "på grunn av". (I hvert fall i de fleste tilfeller.)
I de tilfellene hvor det er aktuelt å bruke «på grunn av at» er det aldri
mulig å erstatte det med «på grunn av».
--
Marius Svenkerud
Anders Blehr
Dag Einar Thorsen wrote:
> On 11 Jun 1997 14:29:30 GMT, hel...@ulrik.uio.no (Helge J. Bj|rnhaug)
> wrote:
>
> >Dette er ekle riksmålske anbehetelser.
>
> Hvis det er så ekkelt som du påstår, hvorfor bruker du det da?
Ironi, Dag Einar, ironi.
- Anders.
--
Anders Blehr (ablehr [at] sn.no | http://www.sn.no/~ablehr/)
// Il n'y a rien de plus nécessaire que le superflu [Voltaire]
Anders Blehr
Jan Olav Reffhaug wrote:
> ilor...@online.no (B.I.H. Lorentzen) wrote:
>
> >Thomas Skogestad <tho...@kjemi.unit.no.no> wrote:
> >
> >> På grunn av at.
> >
> >Hva er galt med den? Eller foretrekker du «grunnet»?
>
> Jeg regner med at herr Skogestad mener at det er "smør på flesk". Det
> holder med "på grunn av". (I hvert fall i de fleste tilfeller.)
"På grunn av at stormen"? "På grunn av han er en tosk"?
Tjodrik Person
Jinx <carl...@astro.uio.no> wrote in article
<Pine.OSF.3.96.970611141257.12453F-100000@aldebaran>...
On 11 Jun 1997, Thomas Skogestad wrote:
* Denne kan bli lang, man jeg begyner i det små.
*
* Kollegaer.
* Kuer.
* På grunn av at.
*
La meg straks faa tilfoeye "lukke opp".
/caroline (-:
Hva med "slutte opp"? (det skal visst bety "holde opp")
Tjodrik
Tjodrik Person
Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote in article <339EE2...@sn.nono>...
> Tjodrik Person wrote:
>
> > Hva med "slutte opp"? (det skal visst bety "holde opp")
>
> Hvorfor er "holde opp" OK, men ikke "slutte opp"?
>
> - Anders.
>
Sannsynligvis fordi "slutte" betyr det samme som "å gi seg, stoppe,
stanse, holde opp", mens bare "holde" slett ikke betyr "slutte". "Slutte
opp" blir smør på flesk, og jeg tviler sterkt på om det er noe annet enn
barnespråk. "Slutte opp" er bare en blanding av "slutte" og "holde opp".
Tjodrik
Terje Fredvik
joa...@mad.scientist.com wrote:
>
> Thomas Skogestad wrote:
> : Denne kan bli lang, man jeg begyner i det små.
>
> : Kollegaer.
> : Kuer.
> : På grunn av at.
>
> Skjenkebevilgning. (-men jeg kunne godt tenkt meg en :)
Hadde jeg vaert president & foerstetiger i landet hadde
"skjenkebevilgning" vaert den riktige skrivemaaten, ikke
det ekle "skjenkebevilling". "Bevilling" maa da komme
fra "bevilge", saa hvorfor denne kronglete omskrivinga?
--
Terje Fredvik
{ http://www.uio.no/~tfredvik/ }
Terje Fredvik
Tjodrik Person wrote:
>
> "Slutte opp" blir smør på flesk, og jeg tviler sterkt på om det
> er noe annet enn barnespråk.
Hjemme i Arendal er det svaert mange, ikke bare barn, som ber
meg "slutte opp".
Ole Michael Selberg
In article <01bc768d$b7d3ab20$0a4deac2@default>, "Tjodrik Person"
<emaila...@ostfoldnett.no> wrote:
> Jinx <carl...@astro.uio.no> wrote in article
> <Pine.OSF.3.96.970611141257.12453F-100000@aldebaran>...
> On 11 Jun 1997, Thomas Skogestad wrote:
>
> * Denne kan bli lang, man jeg begyner i det små.
> *
> * Kollegaer.
> * Kuer.
> * På grunn av at.
> *
>
>
> La meg straks faa tilfoeye "lukke opp".
>
> /caroline (-:
>
>
Hva er så galt med "lukke opp"?
Det har lang tradisjon i språket (jf. Norsk riksmålsordbok, bd. 2, sp.
3071, som anfører belegg bl.a. fra Ibsen), og nevnes både i
"Bokmålsordboka" og "Norsk illustrert ordbok" under "lukke".
La oss ikke bli mer katolske enn paven selv.
Jinx
On Wed, 11 Jun 1997, Anders Blehr wrote:
* > "Slutte opp" er bare en blanding av "slutte" og "holde opp".
*=20
* Og s=E5? Hvordan er "holde opp" oppst=E5tt?
*=20
Det kommer vel fra tysk? "Aufhalten" =3D "oppholde", og det maa da vaere de=
t
samme ordet som er blitt til "holde opp".=20
Vi har da allerede en helt grei betydning av "slutte opp" i uttrykket "aa
slutte opp om noe"? Eller er det ogs=E5 et uttrykk vi misliker? ;-)=20
/caroline
Bjoern O. Bredal
Thomas Skogestad wrote:
>
> Denne kan bli lang, man jeg begyner i det små.
>
> Kuer.
> På grunn av at.
Suksess uttalt slik det skrives
Forfordele (de av oss som vet hva det betyr, kan aldri være sikre på
hvorvidt avsender, alternativt mottaker vet det.)
--
- Bjoern O. Bredal
joa...@mad.scientist.com
Bjoern O. Bredal wrote:
: Suksess uttalt slik det skrives
For ikke å snakke om 'suksessfull'.
Ughhh.
--
-------------------------------------------------------------
Joachim Lous
Lars-Marius Waldal
Ole Michael Selberg <o.m.s...@easteur-orient.uio.no> wrote in article
<o.m.selberg-12...@hfmac15.uio.no>...
> > La meg straks faa tilfoeye "lukke opp".
> >
> > /caroline (-:
> >
> >
>
> Hva er så galt med "lukke opp"?
>
> Det har lang tradisjon i språket (jf. Norsk riksmålsordbok, bd. 2, sp.
> 3071, som anfører belegg bl.a. fra Ibsen), og nevnes både i
> "Bokmålsordboka" og "Norsk illustrert ordbok" under "lukke".
>
> La oss ikke bli mer katolske enn paven selv.
Alt med lang tradisjon er vel ikke automatisk bra? Tenk, om noen år har
kanskje 'kollegaer' lang tradisjon også....
Nei, åpne opp og lukke igjen
Lars-Marius
B.I.H. Lorentzen
Gaute Sanson <g...@haaix04.allianse.no> wrote:
> Gründer (eg synast grunnleggjar/grunnlegger er betre)
I stor grad
Nærmiljø
Totalskadet
--
Lz
B.I.H. Lorentzen
Lars-Marius Waldal <magi...@sn.no> wrote:
> Nei, åpne opp og lukke igjen
Hva er det du har røkt nå, da?
--
Lz
Eirik Berg Hanssen
In article <01bc7738$06d77a30$9d29f8c2@pc157> "Lars-Marius Waldal" <magi...@sn.no> writes:
> Nei, åpne opp og lukke igjen
"åpne _opp_"???
Er ikke det smør på flesk, da?
"Læt opp og læt att", sier vi. Eventuelt kan vi bruke "åpn' og lukk att".
"Åpne opp" høres verre ut i mine ører enn "lukke opp" ...
Eirik
--
Eirik Berg Hanssen | Eirik....@fi.uib.no
Think PInc! | Just this .sig then nothing more.
Thomas Skogestad
ilor...@online.no (B.I.H. Lorentzen) writes:
| Totalskadet
Skadet impliserer da ikke fullstendig ødeleggelse.
Eller er det noe annet du mener?
Jan Ingvoldstad
[Lars-Marius Waldal]
> Alt med lang tradisjon er vel ikke automatisk bra?
Nei, men det behøver ikke bety at det er galt heller.
Språk dreier seg _veldig_ mye om tradisjon.
J<>I
--
Online -- Processing job from tray 2
joa...@mad.scientist.com
på det nåværende tidspunkt.
ståsted.
paradigme(-skifte).
--
-------------------------------------------------------------
Joachim Lous
Marius Svenkerud
Dysleksi (WAS: Re: Norge skusler bort Ibsen)
--
Marius Svenkerud
Tjodrik Person
Jinx <carl...@astro.uio.no> wrote in article
<Pine.OSF.3.96.970612125949.18253B-100000@aldebaran>...
On Wed, 11 Jun 1997, Anders Blehr wrote:
* > "Slutte opp" er bare en blanding av "slutte" og "holde opp".
*
* Og så? Hvordan er "holde opp" oppstått?
*
Det kommer vel fra tysk? "Aufhalten" = "oppholde", og det maa da vaere det
samme ordet som er blitt til "holde opp".
Vi har da allerede en helt grei betydning av "slutte opp" i uttrykket "aa
slutte opp om noe"? Eller er det også et uttrykk vi misliker? ;-)
/caroline
Jeg snakka om "slutte opp" i betydningen "holde opp"
Tjodrik
Tjodrik Person
Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote in article <339EF4...@sn.nono>...
> Tjodrik Person wrote:
>
> > Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote in article
<339EE2...@sn.nono>...
> >
> > > Tjodrik Person wrote:
> > >
> > > > Hva med "slutte opp"? (det skal visst bety "holde opp")
> > >
> > > Hvorfor er "holde opp" OK, men ikke "slutte opp"?
> >
> > Sannsynligvis fordi "slutte" betyr det samme som "å gi seg,
stoppe,
> > stanse, holde opp", mens bare "holde" slett ikke betyr "slutte".
>
> "Slutte" betyr også "slutte" != "holde opp" (som i tysk "schließen").
>
> > "Slutte
> > opp" blir smør på flesk, og jeg tviler sterkt på om det er noe annet
enn
> > barnespråk.
>
> Smør på flesk, hvordan det? "Opp" betyr da på ingen måte det samme som
> "slutte".
>
> > "Slutte opp" er bare en blanding av "slutte" og "holde opp".
>
> Og så? Hvordan er "holde opp" oppstått?
>
> - Anders.
>
> --
> Anders Blehr (ablehr [at] sn.no | http://www.sn.no/~ablehr/)
> // Il n'y a rien de plus nécessaire que le superflu [Voltaire]
>
Ok, det blei litt feil å si at det var smør på flesk, men jeg mener
fremdeles at "slutte opp" ikke kan brukes i betydningen "holde opp".
Tjodrik
Marius Svenkerud
"Tjodrik Person" <emaila...@ostfoldnett.no> wrote:
>>
>
> Ok, det blei litt feil å si at det var smør på flesk, men jeg mener
>fremdeles at "slutte opp" ikke kan brukes i betydningen "holde opp".
>
Hvilket motbevises hver dag.
--
Marius Svenkerud
Jinx
On Thu, 12 Jun 1997, Ole Michael Selberg wrote:
* Hva er s=E5 galt med "lukke opp"?=20
*=20
_Jeg_ synes det lyder forferdelig. Aa "lukke" forbinder jeg kun med aa
stenge for noe. Ellers heter det "aapne".=20
* Det har lang tradisjon i spr=E5ket (jf. Norsk riksm=E5lsordbok, bd. 2, sp=
=2E=20
* 3071, som anf=F8rer belegg bl.a. fra Ibsen), og nevnes b=E5de i
* "Bokm=E5lsordboka" og "Norsk illustrert ordbok" under "lukke".=20
*=20
Hva saa? Denne traaden heter "Ord og uttrykk jeg misliker"; ikke "Ord og
uttrykk som ikke finnes i Norsk riksm=E5lsordbok, bd. 2, sp. 3071".=20
* La oss ikke bli mer katolske enn paven selv.
*=20
*=20
Haeh?
/caroline
Gaute Sanson
Thomas Skogestad <tho...@kjemi.unit.no.no> wrote:
>Denne kan bli lang, man jeg begyner i det små.
>
>Kollegaer.
>Kuer.
>På grunn av at.
>
>--
Gründer (eg synast grunnleggjar/grunnlegger er betre)
--
Gaute Sanson (g...@infosynergi.no)
This is *my* opinion. Keep InfoSynergi out of this!
Gaute Sanson
Ingar Holst <in...@holst.no> wrote:
>Gaute Sanson wrote:
>
>> Gründer (eg synast grunnleggjar/grunnlegger er betre)
>
>
>'Gründer' betyr noe annet!
>
Kva då?
(Uansett mislikar eg gründer som ord, men eg må jo ha
eit alternativ...)
Ingar Holst
Gaute Sanson wrote:
> Gründer (eg synast grunnleggjar/grunnlegger er betre)
'Gründer' betyr noe annet!
_______________________________________________________________________
Ingar Holst Forlag ANS (+47) 2255-9469
materia sinica, japonica, medica http://login.eunet.no/~ingar/
oversettelser for norsk industri NO 970601805
elan (Arve Loken)
<joa...@mad.scientist.com> wrote:
> på det nåværende tidspunkt.
> ståsted.
> paradigme(-skifte).
Døgnkontinuerlig
Helkontinuerlig
For en tid tilbake
--
"I will not be pushed, filed, stamped, indexed, briefed,
debriefed or numbered. My life is my own." - Number 6
Ivar Birkeland
Vidar Aarum wrote:
> Stille spørsmålstegn.
>
> Hilsen fra Vidar, en astrofysiker med norske tegn
For ikke å snakke om: "spørre et spørsmål".
Hilsen
-- Ivar
Lars Magne Ingebrigtsen
Vidar Aarum <vid...@astro.uio.no> writes:
> Stille spørsmålstegn.
Kan man sette opp en stige, stille opp en stige, og sette
spørsmålstegn ved, så kan man da vel også stille spørsmålstegn ved.
--
(domestic pets only, the antidote for overdose, milk.)
la...@ifi.uio.no * Lars Ingebrigtsen
Ingar Holst
Ivar Birkeland wrote:
> For ikke å snakke om: "spørre et spørsmål".
Det verste eksempel på feil verbing av objekt hørte jeg her forleden i
NRKs program 'Sprogøret', der man nettopp tok opp feil verbing av
objekt. Som galt verb ble nevnt 'å ta' selvmord, men så kom sjokket da
programlederen sa at det korrekte uttrykket skulle være 'å gjøre'
selvmord. Jeg har tidligere nevnt invasjon av fremmede hærstyrker,
atombomber og resistente bakteriestammer. Disse er alle blitt
overflødige. Vi har jo NRK. Det heter 'å begå' selvmord.
Lars Magne Ingebrigtsen
Vidar Aarum <vid...@astro.uio.no> writes:
> > Kan man sette opp en stige, stille opp en stige, og sette
> > spørsmålstegn ved, så kan man da vel også stille spørsmålstegn ved.
>
> Etter det jeg har lært, setter man spørsmålstegn og stiller
> spørsmål. Man stiller vel ikke punktum etter en setning?
Hvorfor gjør man ikke det?
«Stille spørsmålstegn ved» brukes ofte, og jeg ser ingen grunn til at
de som bruker det skulle slutte med det.
--
(domestic pets only, the antidote for overdose, milk.)
la...@ifi.uio.no * Lars Magne Ingebrigtsen
Dag Einar Thorsen
On Fri, 13 Jun 1997 14:08:30 +0200, Ingar Holst <in...@holst.no>
wrote:
>Ivar Birkeland wrote:
>
>> For ikke å snakke om: "spørre et spørsmål".
>
>Det verste eksempel på feil verbing av objekt hørte jeg her forleden i
>NRKs program 'Sprogøret', der man nettopp tok opp feil verbing av
>objekt. Som galt verb ble nevnt 'å ta' selvmord, men så kom sjokket da
>programlederen sa at det korrekte uttrykket skulle være 'å gjøre'
>selvmord. Jeg har tidligere nevnt invasjon av fremmede hærstyrker,
>atombomber og resistente bakteriestammer. Disse er alle blitt
>overflødige. Vi har jo NRK. Det heter 'å begå' selvmord.
næmmen Ingar, da....
Har du glemt å ta medisinen sin igjen, nu da?
Skriv dette hundre ganger, så går det over:
De som bruker unorske for- og efterstavelser, er ekle overklassesvin
som fortjener å dø.
Dag Einar Thorsen
--
http://home.sn.no/~dthorsen
Marius Svenkerud
"Tjodrik Person" <emaila...@ostfoldnett.no> wrote:
>
>
>Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote in article
><5npi44$dje$2...@o.online.no>...
>skjosken
> og skjøper sjue skilo skjøttdeig", men det er vel ikke korrekt av den
>grunn?
Nå uttalte jeg meg for så vidt ikke om hvorvidt det var «korrekt», men om
hvorvidt det «kan brukes i betydningen "holde opp"».
For øvrig har jo begrepet «korrekt» noen spesielle konnotasjoner her på
no.vit.ling.norsk.norsk.diverse.generelt.
--
Marius Svenkerud
Tjodrik Person
Ingar Holst <in...@holst.no> wrote in article <33A138...@holst.no>...
> Ivar Birkeland wrote:
>
> > For ikke å snakke om: "spørre et spørsmål".
>
> Det verste eksempel på feil verbing av objekt hørte jeg her forleden i
> NRKs program 'Sprogøret', der man nettopp tok opp feil verbing av
> objekt. Som galt verb ble nevnt 'å ta' selvmord, men så kom sjokket da
> programlederen sa at det korrekte uttrykket skulle være 'å gjøre'
> selvmord. Jeg har tidligere nevnt invasjon av fremmede hærstyrker,
> atombomber og resistente bakteriestammer. Disse er alle blitt
> overflødige. Vi har jo NRK. Det heter 'å begå' selvmord.
>
>
>
Det heter "å gjera sjølvmord" på nynorsk, og da er det sannsynligvis
gangbart på bokmål au.
Tjodrik
Lars-Marius Waldal
>On Thu, 12 Jun 1997, Ole Michael Selberg wrote:
>
>* 3071, som anfører belegg bl.a. fra Ibsen), og nevnes både i
>* "Bokmålsordboka" og "Norsk illustrert ordbok" under "lukke".
>
>Hva saa? Denne traaden heter "Ord og uttrykk jeg misliker"; ikke "Ord og
>
>/caroline
Takk! Et poeng flere bør merke seg...
Lars-Marius
joa...@mad.scientist.com
Marius Svenkerud wrote:
: For øvrig har jo begrepet «korrekt» noen spesielle konnotasjoner
: her på no.vit.ling.norsk.norsk.diverse.generelt.
.religion^
Aner jeg et nytt punkt i OSSen:)
o Er dette korrekt?
-Nei.
--
-------------------------------------------------------------
Joachim Lous
Lars-Marius Waldal
Tjodrik Person <emaila...@ostfoldnett.no> wrote in article
<01bc780f$2aec40e0$214deac2@default>...
> Forresten, nå sier folk "det suger" = "it
> sucks" og "det stinker" = "it stinks". Snakk om dårlig fantasi.
>
> Tjodrik
Dårlig fantasi... det er jo ord som er importert og oversatt fra engelsk...
er det fantasiløst? Er da bruk av andre slike ord også fantasiløst? Mener
du kanskje at man heller bør finne på ord selv? Eller kun bruke norske,
innarbeidete ord der de finnes? Jeg er forsåvidt konservativ i mange
henseender når det gjelder språk, men hvis du svarer 'ja' på mine spørsmål,
synes jeg det grenser mot reaksjonære holdninger til språkutviklingen.
Lars-Marius
Steinar Midtskogen
[joa...@mad.scientist.com]
> Ellers er det langt fra uvanlig at slang-uttrykk kommer fra
> utlandet, selv de ofte er bygd mer på uttalen enn på
> oversettelser. F.eks. 'kul, 'kjip', 'freak' osv.
Blant ord som bør mislikes hører «kjip» til. Stavemåten er jo grusom,
det må skrives «kip». Dessuten heter det ifølge rettskrivinga «frik».
Kan forresten noen fortelle meg hvorfor «kip» er normert i nynorsk,
men ikke i bokmål? (jf nynorsk- og bokmålsordboka)
--
Steinar Midtskogen, stud.scient. informaticae; http://www.ifi.uio.no/~steinarm/
Linux: systema Unicium, licentia GNUs generali publica liberum distribuendi, a
Lino Torvalde ducentisque hominum voluntariorum rete per terrarum machinis x86,
68k, PowerPC, Alpha, Sparc ac Mips constructum, optio optima plebei GNUmerosae.
Dag Einar Thorsen
On 13 Jun 1997 15:30:29 GMT, "Tjodrik Person"
<emaila...@ostfoldnett.no> wrote:
Hvem har nevnt normalane med ett eneste ord? Her diskuteres sproglig
innsikt, følgelig er de to normalane diskvalifisert.
Jon Haugsand
"Lars-Marius Waldal" <magi...@sn.no> writes:
> Å akseptere feilaktig bruk av ord og uttrykk fordi de brukes ofte er et
> uakseptabelt prinsipp innen språkrøkt. Det perverterer språket og bryter
> ned de grunnstener språket er bygget på. Jeg har inntrykk av at Norsk
> Språkråd lever etter dette prinsippet i mange tilfeller. For eksempel når
> det gjelder 'kolleger' -> 'kollegaer'. Når folk har brukt det lenge nok,
> blir det godkjent.
O du historieløse, det heter «Norsk språkråd».
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Pho/fax: +47-22852441/+47-22852401
Lars-Marius Waldal
Lars Magne Ingebrigtsen <la...@ifi.uio.no> wrote in article
<m23eqml...@proletcult.slip.ifi.uio.no>...
> Vidar Aarum <vid...@astro.uio.no> writes:
>
> > > Kan man sette opp en stige, stille opp en stige, og sette
> > > spørsmålstegn ved, så kan man da vel også stille spørsmålstegn ved.
> >
> > Etter det jeg har lært, setter man spørsmålstegn og stiller
> > spørsmål. Man stiller vel ikke punktum etter en setning?
>
> Hvorfor gjør man ikke det?
>
> «Stille spørsmålstegn ved» brukes ofte, og jeg ser ingen grunn til at
> de som bruker det skulle slutte med det.
Å akseptere feilaktig bruk av ord og uttrykk fordi de brukes ofte er et
uakseptabelt prinsipp innen språkrøkt. Det perverterer språket og bryter
ned de grunnstener språket er bygget på. Jeg har inntrykk av at Norsk
Språkråd lever etter dette prinsippet i mange tilfeller. For eksempel når
det gjelder 'kolleger' -> 'kollegaer'. Når folk har brukt det lenge nok,
blir det godkjent.
Lars-Marius
Lars-Marius Waldal
Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote in article
<5nrv6c$8ah$1...@o.online.no>...
> "Lars-Marius Waldal" <magi...@sn.no> wrote:
>
> >Å akseptere feilaktig bruk av ord og uttrykk fordi de brukes ofte er et
> >uakseptabelt prinsipp innen språkrøkt.
>
> <latter>
<hoderysten>
> >Det perverterer språket og bryter
> >ned de grunnstener språket er bygget på.
>
> <hoderysten>
<latter>
Lars-Marius
Lars-Marius Waldal
joa...@mad.scientist.com wrote in article
<5nrur8$r1m$3...@ratatosk.uio.no>...
> Lars-Marius Waldal wrote:
> : Å akseptere feilaktig bruk av ord og uttrykk fordi de brukes ofte er et
>
> Det skaper språket.
Hva? Mener du at det skaper et godt språk å akseptere _feilaktig_ (som var
nøkkelordet i det jeg sa) bruk av språket?
> : og bryter
> : ned de grunnstener språket er bygget på.
>
> Ordbøker?
Mener du at et språk er bedre tjent med å være normløst? Hva er i så fall
ditt kriterium for et godt språk?
>
> : Når folk har brukt det lenge nok,
> : blir det godkjent.
>
> Ja.
Huff
Lars-Marius
Tjodrik Person
Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote in article
<5nrou9$433$1...@o.online.no>...
> "Tjodrik Person" <emaila...@ostfoldnett.no> wrote:
> >
> >
> >Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote in article
> ><5npi44$dje$2...@o.online.no>...
> >> "Tjodrik Person" <emaila...@ostfoldnett.no> wrote:
> >>
> >> >>
> >> >
> >> > Ok, det blei litt feil å si at det var smør på flesk, men jeg mener
> >> >fremdeles at "slutte opp" ikke kan brukes i betydningen "holde opp".
> >> >
> >>
> >> Hvilket motbevises hver dag.
> >>
> >> --
> >> Marius Svenkerud
> >>
> >
> > Å ja? Kameraten min går rundt og sier "Skjell skjører sjue mil til
> >skjosken
> > og skjøper sjue skilo skjøttdeig", men det er vel ikke korrekt av den
> >grunn?
>
>
> Nå uttalte jeg meg for så vidt ikke om hvorvidt det var «korrekt», men om
> hvorvidt det «kan brukes i betydningen "holde opp"».
>
Svar: Nei
Tjodrik
Steinar Midtskogen
[Pernille Nylehn]
> Nei, ikke f... om det er gangbart!!!! Ikke at jeg er noen riksmålsfantast
> - langt derifra - men hvis normalen sier at å gjøre selvmord er riktig er
> normalen teit!
Fra <http://www.dokpro.uio.no/sprakrad/snytt954.html>:
Spørsmål: Jeg har lagt merke til at det er svært vanlig å si og
skrive "ta selvmord". Videre sies det "han tok et brekk", eller "han
tok et innbrudd". Hvor er det blitt av ordet begå?
Svar: Tradisjonelt heter det begå et innbrudd, begå en dumhet, begå
en feil, begå en forbrytelse, begå selvmord osv. Begå er fremdeles
fullt akseptabelt i uttrykk av denne typen. Når mange i dag bytter
ut begå med et annet verb, er det trolig fordi begå føles litt
gammeldags. Som eksempel kan vi nevne gjøre et innbrudd, gjøre en
feil.
I uttrykket ta selvmord er verbet ta trolig overført fra uttrykket
ta livet sitt. Språkrådet tilrår at en enten bruker den tradisjonelle
uttrykksmåten begå selvmord, eventuelt gjøre selvmord, eller at en
sier ta livet sitt.
Marius Svenkerud
Lars-Marius Waldal
B.I.H. Lorentzen <ilor...@online.no> wrote in article
<1997061216...@bergen1224.online.no>...
> Lars-Marius Waldal <magi...@sn.no> wrote:
>
> > Nei, åpne opp og lukke igjen
>
> Hva er det du har røkt nå, da?
Ingenting som har påvirket min folkeskikk, til forskjell fra deg.
Lars-Marius
Gaute Sanson
lo...@nonsmokers.org (elan (Arve Loken)) wrote:
><joa...@mad.scientist.com> wrote:
>
>> på det nåværende tidspunkt.
>> ståsted.
>> paradigme(-skifte).
>
>Døgnkontinuerlig
>Helkontinuerlig
>For en tid tilbake
>
- Frodig / kraftig (når ein meiner feit, tjukk, fyldig)
- "Ta fram" eit produkt/dokument/osb. (av di det undertrykkjer
all skaparevnen og alt det harde arbeidet som ofte ligg bak)
- Forskottere
Ivar Birkeland
Anders Blehr wrote:
> Hvem definerer hva som er "hjelpeløst og fattig"?
Ja, si det? Her tror jeg du rører ved et språklig kardinalspørsmål.
Skal det totale lingvistiske anarki råde? Eller bør man holde seg
innenfor visse normer og rammer for ikke å skape
fullstendig forvirring?
Hilsen
Ivar
--
Anders Blehr
Tjodrik Person wrote:
> [...] Forresten, nå sier folk "det suger" = "it
> sucks" og "det stinker" = "it stinks". Snakk om dårlig fantasi.
Når noe suger, gjør det alt annet enn "suck".
- Anders.
--
Anders Blehr (ablehr [at] sn.no | http://www.sn.no/~ablehr/)
// Il n'y a rien de plus nécessaire que le superflu [Voltaire]
Anders Blehr
joa...@mad.scientist.com wrote:
> på det nåværende tidspunkt.
> ståsted.
> paradigme(-skifte).
Fullt brukbare - og uunnværlige - uttrykk i gitte sammenhenger.
Anders Blehr
Tjodrik Person wrote:
> Jinx <carl...@astro.uio.no> wrote in article
>
> >Vi har da allerede en helt grei betydning av "slutte opp" i uttrykket "aa
> >slutte opp om noe"? Eller er det også et uttrykk vi misliker? ;-)
>
> Jeg snakka om "slutte opp" i betydningen "holde opp"
Jeg tror Caroline skjønte det. Kommunikasjon er en underlig greie.
Anders Blehr
Ole Michael Selberg wrote:
> Hva er så galt med "lukke opp"?
>
> Det har lang tradisjon i språket (jf. Norsk riksmålsordbok, bd. 2, sp.
> 3071, som anfører belegg bl.a. fra Ibsen), og nevnes både i
> "Bokmålsordboka" og "Norsk illustrert ordbok" under "lukke".
Enten er det galt, eller så er det ikke galt. Hvor mange år det har på
baken turde være irrelevant.
> La oss ikke bli mer katolske enn paven selv.
En vis mann, paven.
Anders Blehr
Lars-Marius Waldal wrote:
> Å akseptere feilaktig bruk av ord og uttrykk fordi de brukes ofte er et
> uakseptabelt prinsipp innen språkrøkt. Det perverterer språket og bryter
> ned de grunnstener språket er bygget på.
Oksebærsj. Hvordan tror du moderne norsk er oppstått?
Anders Blehr
Tjodrik Person wrote:
> Jeg har ingenting imot lånord og oversettelseslån, men når en oversetter
> amerikanske spontane uttrykk, da synes jeg vi har gått for langt.
Oversettelsen av de spontane uttrykkene skjer spontant, og er således
uttrykk for spontanitet, om enn av en annen type enn den som lå til
grunn for de opprinnelige uttrykkene. Det er en gang slik
språkutviklingen er.
Herman Robak
Steinar Midtskogen <stei...@ifi.uio.no> writes:
>
> [Pernille Nylehn]
>
> > Nei, ikke f... om det er gangbart!!!! Ikke at jeg er noen riksmålsfantast
> > - langt derifra - men hvis normalen sier at å gjøre selvmord er riktig er
> > normalen teit!
>
> Fra <http://www.dokpro.uio.no/sprakrad/snytt954.html>:
>
> Spørsmål: Jeg har lagt merke til at det er svært vanlig å si og
> skrive "ta selvmord". Videre sies det "han tok et brekk", eller "han
> tok et innbrudd". Hvor er det blitt av ordet begå?
>
> Svar: Tradisjonelt heter det begå et innbrudd, begå en dumhet, begå
> en feil, begå en forbrytelse, begå selvmord osv. Begå er fremdeles
> fullt akseptabelt i uttrykk av denne typen. Når mange i dag bytter
> ut begå med et annet verb, er det trolig fordi begå føles litt
> gammeldags. Som eksempel kan vi nevne gjøre et innbrudd, gjøre en
> feil.
Er «begå» blitt for arkaisk å regne?! Jeg gremmes! Det renner meg i
hu at min norsklærerinne på ungdomsskolen mente «hvis» -i betydning
«tilhørende hvem» (eller «hvem sin»... pføy!)- var for arkaisk.
> I uttrykket ta selvmord er verbet ta trolig overført fra uttrykket
> ta livet sitt. Språkrådet tilrår at en enten bruker den tradisjonelle
> uttrykksmåten begå selvmord, eventuelt gjøre selvmord, eller at en
> sier ta livet sitt.
En lignende sammenblanding har blitt så innarbeidet at jeg tviler på
at mange er klar over den: «Å ta selvkritikk». Man kan godt ta imot
kritikk fra andre, men å ta -evt. ikke ta- kritikk fra seg selv blir noe
schizofrent. Man *øver* selvkritikk.
«Vi må øve en del selvkritikk» innebærer faktisk en viss ydmykhet. Å
*godta* kritikk man har øvet mot seg selv burde ikke ansees som noe
beundringsverdig. Åndsfriske mennesker klarer dét fint!
Er «å ta selvkritikk» i det hele tatt meningsfylt? Skal man ta
selvkritikk, må man selv ha øvet kritikken først. Er det stuerent å gi
uttrykk for at man stadig kritiserer seg selv, uten å godta kritikken?
Jeg har forståelse for dem som gjør det i det stille, men... ;-)
HermanR
Tjodrik Person
Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote in article <33A1CA...@sn.nono>...
> Tjodrik Person wrote:
>
> > Å ja? Kameraten min går rundt og sier "Skjell skjører sjue mil
til
> > skjosken
> > og skjøper sjue skilo skjøttdeig", men det er vel ikke korrekt av den
> > grunn?
>
> Ikke bruke det ordet!
>
> - Anders.
>
Jeg trur jeg nå en gang for alle har skjønt hvilke ord en ikke skal bruke
på denna nyhetsgruppa : riktig, galt, korrekt, feil. Jeg får heller snakke
om : språklig forfall, dårlig språk, merkelige uttalemåter, allment
akseptert o.l.
Tjodrik
Tjodrik Person
Thomas Skogestad <tho...@kjemi.unit.no.no> wrote in article
<syon2ox...@oslo.kjemi.unit.no>...
> Denne kan bli lang, man jeg begyner i det små.
>
> Kollegaer.
> Kuer.
> På grunn av at.
>
> --
> Thomas Skogestad - tho...@chembio.ntnu.no
>
Hva med "sosial intelligens". Den er ikke særlig godt likt hos MENSA, og
det forstår jeg godt. Alle som ikke er smarte nok til å bli medlem i MENSA,
lager sin egen intelligens. Hvis vi kan snakke om "sosial intelligens", kan
vi vel si at en veldig sterk mann er "fysisk intelligent".
PS. Merk at jeg ikke brukte noen ord med betydninger : riktig/galt
Tjodrik
Ivar Birkeland
Thomas Skogestad wrote:
>
> Denne kan bli lang, man jeg begyner i det små.
>
> Kollegaer.
> Kuer.
> På grunn av at.
En bastard av et uttrykk, som man stundom kan støte på, er dette:
"å ta sine forhåndsregler". Dette språklige misfoster er sannsynligvis
en usalig blanding av: "å undersøke saken på forhånd" og "å ta sine
forholdsregler". Hva i all verden skal man stille opp med når folk
ikke sjelden møter slikt i pressen - bare la "humla suse"?
Anders Blehr
HG Tveit wrote:
> Kan nokon fortelje meg kvifor ein skriv "sjy"? Kvifor fornorske (trudde eg,
> då) på ein måte som bryt med i-y-ei-øy-regelen?
/S/-fonemet gjengis i norsk skrift som "sj", ikke som "sk" - uttalen av
"sk" faller rett nok sammen med uttalen av "sj" i noen posisjoner, men
det er en annen sak. /S/-lyden i "sjy" er den norske gjengivelsen av
/Z/-lyden i fransk "jus" /Zy/ (som igjen har gitt engelsk - og norsk -
"juice").
HG Tveit
Steinar Midtskogen <stei...@ifi.uio.no> skreiv ...
> Blant ord som bør mislikes hører «kjip» til. Stavemåten er jo grusom,
> det må skrives «kip». Dessuten heter det ifølge rettskrivinga «frik».
>
> Kan forresten noen fortelle meg hvorfor «kip» er normert i nynorsk,
> men ikke i bokmål? (jf nynorsk- og bokmålsordboka)
>
Kan nokon fortelje meg kvifor ein skriv "sjy"? Kvifor fornorske (trudde eg,
då) på ein måte som bryt med i-y-ei-øy-regelen?
Samanblandingsfaren burde vel vere minimal.
--
HG Tveit - hat...@sn.no
«It's too bad she won't live... but then again, who will?»
Marius Svenkerud
Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>Marius Svenkerud wrote:
>
>> Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>>
>> >/S/-fonemet gjengis i norsk skrift som "sj", ikke som "sk" - uttalen av
>> >"sk" faller rett nok sammen med uttalen av "sj" i noen posisjoner, men
>> >det er en annen sak. /S/-lyden i "sjy" er den norske gjengivelsen av
>> >/Z/-lyden i fransk "jus" /Zy/ (som igjen har gitt engelsk - og norsk -
>> >"juice").
>>
>> med «sk» foran i, y, ei og øy. En innføring av «sj» for /S/ foran disse
>> bokstavene i enkelte ord, samtidig som en beholder «sk» i andre ord,
>> forvansker rettskrivningen. Derfor er spørsmålet berettiget.
>
>"Sk-" impliserer en underliggende, palatalisert 'k', som ikke er til
>stede i "sjy".
Og så? Hvor er den underliggende, palataliserte 'k' i «skifer»?
Det er først i vår tid vi har begynt å skrive alle /S/-er i lånord som
«sj». Det eksisterer altså ingen konsekvens av den typen du postulerer.
--
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud
Herman Robak <her...@torgil.ifi.uio.no> wrote:
>
> Er «å ta selvkritikk» i det hele tatt meningsfylt?
Det er blitt det. Hvorvidt det var det før er mindre interessant.
--
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote:
Avsnittet under utvides:
>Tidligere har vi skrevet /S/ i lånord som på långiverspråket (g,j, osv.),
>eller, når det gjelder tysk, forandret det til "sk" (fra sch). Nå har vi
>endret alle skrivemåtene til sj, unntatt sk i lånord fra tysk. Det er
>altså ikke noe system som går på lånord/hjemlige ord, bare ett som går på
>underliggende sk/ikke.
Og dette er ikke bevisst fra normerernes side: de har beholdt "sk" i
ordene som hadde det og forandret til "sj" i de andre. Jeg maner at én
ting er å skrive "sk" i norske ord med henvisning til etymologi, en annen
ting er å skrive sk med henvisning til etymologi i et annet språk, selv
om dette språket ikke gjør det selv., og heller ikke gjorde det på
innlånstidspunktet. Å innrette rettskrivningen etter etymologiske forhold
i andre språk er ... rart.
Marius Svenkerud
Undenstående strykes:
Følgelig blir regelen vanskelig hvis man ikke har
>kunnskaper om tysk og norsk språkkunnskap+er. sk i alle ville forenkle
>regelen.
>
>--
>Marius Svenkerud
>
Marius Svenkerud
Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>Marius Svenkerud wrote:
>
>> Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>>
>> >Marius Svenkerud wrote:
>> >
>> >> Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>> >>
>> >> >/S/-fonemet gjengis i norsk skrift som "sj", ikke som "sk" - uttalen av
>> >> >"sk" faller rett nok sammen med uttalen av "sj" i noen posisjoner, men
>> >> >det er en annen sak. /S/-lyden i "sjy" er den norske gjengivelsen av
>> >> >/Z/-lyden i fransk "jus" /Zy/ (som igjen har gitt engelsk - og norsk -
>> >> >"juice").
>> >>
>> >> Med like stor rett kan en si at /S/-fonemet i norsk tradisjonelt gjengis
>> >> med «sk» foran i, y, ei og øy. En innføring av «sj» for /S/ foran disse
>> >> bokstavene i enkelte ord, samtidig som en beholder «sk» i andre ord,
>> >> forvansker rettskrivningen. Derfor er spørsmålet berettiget.
>> >
>> >"Sk-" impliserer en underliggende, palatalisert 'k', som ikke er til
>> >stede i "sjy".
>>
>> Og så? Hvor er den underliggende, palataliserte 'k' i «skifer»?
>
Dette er et eksempel på at /S/ (i tysk «Schiefer») blir gjengitt med «sk»
på norsk. Man kan ikke påberope seg etymologiske argumenter som ved
norsk "skyteskive" her - ordets form i en eldre utgave av långiverspråket
er irrelevant.
>
>> Det er først i vår tid vi har begynt å skrive alle /S/-er i lånord som
>> «sj».
>
>Hva har vi gjort tidligere?
Tidligere har vi skrevet /S/ i lånord som på långiverspråket (g,j, osv.),
eller, når det gjelder tysk, forandret det til "sk" (fra sch). Nå har vi
endret alle skrivemåtene til sj, unntatt sk i lånord fra tysk. Det er
altså ikke noe system som går på lånord/hjemlige ord, bare ett som går på
underliggende sk/ikke. Følgelig blir regelen vanskelig hvis man ikke har
Tjodrik Person
Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote in article <33A1CC...@sn.nono>...
> Lars-Marius Waldal wrote:
>
> > Å akseptere feilaktig bruk av ord og uttrykk fordi de brukes ofte er et
> > uakseptabelt prinsipp innen språkrøkt. Det perverterer språket og
bryter
> > ned de grunnstener språket er bygget på.
>
> Oksebærsj. Hvordan tror du moderne norsk er oppstått?
>
> - Anders.
>
Det heter da vel enten "bæsj" eller "bærs", ikke "bærsj". Jeg trur nok
"bæsj" er best, siden jeg antar at det er slik en uttaler det på vestlandet
(med stor v?) au. "Bærs" vil da høres rart ut, mens "bærsj" vil høres
absurd ut.
Tjodrik
Tor-Einar Jarnbjo
Jinx wrote:
> =
> On Wed, 11 Jun 1997, Anders Blehr wrote:
> =
> * > "Slutte opp" er bare en blanding av "slutte" og "holde opp".
> *
> * Og s=E5? Hvordan er "holde opp" oppst=E5tt?
> *
> =
> Det kommer vel fra tysk? "Aufhalten" =3D "oppholde", og det maa da vaer=
e det
> samme ordet som er blitt til "holde opp".
Hmm "aufhalten" ville vel kanskje ikke en tysker ha forstaatt uten
videre,
det er i hvert fall daarlig tysk. "Aufhoeren" er mer riktig for "holde
opp".
Tor-Einar
-- =
Tor-Einar Jarnbjo, bj...@cs.tu-berlin.de
Fetschowzeile 11
13437 Berlin, Germany
Dag Einar Thorsen
On 13 Jun 1997 23:32:41 +0200, Steinar Midtskogen
<stei...@ifi.uio.no> wrote:
>[Pernille Nylehn]
>
>> Nei, ikke f... om det er gangbart!!!! Ikke at jeg er noen riksmålsfantast
>> - langt derifra - men hvis normalen sier at å gjøre selvmord er riktig er
>> normalen teit!
>
>Fra <http://www.dokpro.uio.no/sprakrad/snytt954.html>:
>
> Spørsmål: Jeg har lagt merke til at det er svært vanlig å si og
> skrive "ta selvmord". Videre sies det "han tok et brekk", eller "han
> tok et innbrudd". Hvor er det blitt av ordet begå?
>
> Svar: Tradisjonelt heter det begå et innbrudd, begå en dumhet, begå
> en feil, begå en forbrytelse, begå selvmord osv. Begå er fremdeles
> fullt akseptabelt i uttrykk av denne typen. Når mange i dag bytter
> ut begå med et annet verb, er det trolig fordi begå føles litt
> gammeldags. Som eksempel kan vi nevne gjøre et innbrudd, gjøre en
> feil.
>
> I uttrykket ta selvmord er verbet ta trolig overført fra uttrykket
> ta livet sitt. Språkrådet tilrår at en enten bruker den tradisjonelle
> uttrykksmåten begå selvmord, eventuelt gjøre selvmord, eller at en
> sier ta livet sitt.
>
Stol aldri på noen som sier 'tilrår'.
Dag Einar Thorsen
--
http://home.sn.no/~dthorsen
Marius Svenkerud
Tor-Einar Jarnbjo <bj...@cs.tu-berlin.de> wrote:
>Jinx wrote:
>> =
>
>> On Wed, 11 Jun 1997, Anders Blehr wrote:
>> =
>
>> * > "Slutte opp" er bare en blanding av "slutte" og "holde opp".
>> *
>> * Og s=E5? Hvordan er "holde opp" oppst=E5tt?
>> *
>> =
>
>> Det kommer vel fra tysk? "Aufhalten" =3D "oppholde", og det maa da vaer=
>e det
>> samme ordet som er blitt til "holde opp".
>
>Hmm "aufhalten" ville vel kanskje ikke en tysker ha forstaatt uten
>videre,
>det er i hvert fall daarlig tysk. "Aufhoeren" er mer riktig for "holde
>opp".
>
>Tor-Einar
Nå påstår vel ikke Caroline at »aufhalten« kan brukes i betydningen
«holde opp», bare at ordet »aufhalten«, som vi har lånt fra tysk som
«oppholde»,
kan ha blitt til «holde opp».
--
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud
Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>HG Tveit wrote:
>
>> Kan nokon fortelje meg kvifor ein skriv "sjy"? Kvifor fornorske (trudde eg,
>> då) på ein måte som bryt med i-y-ei-øy-regelen?
>
>"sk" faller rett nok sammen med uttalen av "sj" i noen posisjoner, men
>det er en annen sak. /S/-lyden i "sjy" er den norske gjengivelsen av
>/Z/-lyden i fransk "jus" /Zy/ (som igjen har gitt engelsk - og norsk -
>"juice").
Med like stor rett kan en si at /S/-fonemet i norsk tradisjonelt gjengis
med «sk» foran i, y, ei og øy. En innføring av «sj» for /S/ foran disse
bokstavene i enkelte ord, samtidig som en beholder «sk» i andre ord,
forvansker rettskrivningen. Derfor er spørsmålet berettiget.
--
Marius Svenkerud
Anders Blehr
Marius Svenkerud wrote:
> Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>
> >/S/-fonemet gjengis i norsk skrift som "sj", ikke som "sk" - uttalen av
> >"sk" faller rett nok sammen med uttalen av "sj" i noen posisjoner, men
> >det er en annen sak. /S/-lyden i "sjy" er den norske gjengivelsen av
> >/Z/-lyden i fransk "jus" /Zy/ (som igjen har gitt engelsk - og norsk -
> >"juice").
>
> Med like stor rett kan en si at /S/-fonemet i norsk tradisjonelt gjengis
> med «sk» foran i, y, ei og øy. En innføring av «sj» for /S/ foran disse
> bokstavene i enkelte ord, samtidig som en beholder «sk» i andre ord,
> forvansker rettskrivningen. Derfor er spørsmålet berettiget.
"Sk-" impliserer en underliggende, palatalisert 'k', som ikke er til
stede i "sjy".
- Anders.
Lars-Marius Waldal
Ingar Holst <in...@holst.no> wrote in article <33A203...@holst.no>...
> Anders Blehr wrote:
>
> > Oksebærsj. Hvordan tror du moderne norsk er oppstått?
>
>
> sparket den i knærne bakfra.
Ja! Og 'noen' er de som synes at feil bruk av språket blir riktig bruk,
bare det brukes lenge nok.
(Legg merke til at jeg bruker tabuordene 'feil' og 'riktig'... :)
Lars-Marius
Thorgeir Holm
Lars-Marius Waldal wrote:
>
> Thomas Skogestad <tho...@kjemi.unit.no.no> wrote in article
> <syon2ox...@oslo.kjemi.unit.no>...
> >
> > Kollegaer.
> > Kuer.
> > På grunn av at.
>
> Det gir meg assosiasjoner til barnebøyningen 'flydd' fremfor 'fløyet'.
> <grøss>
Og 'bitt' for 'biti', og 'flådd' for 'flegi', og...
--
n Thorgeir
Lars-Marius Waldal
Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote in article <33A1CC...@sn.nono>...
> Lars-Marius Waldal wrote:
>
> > Å akseptere feilaktig bruk av ord og uttrykk fordi de brukes ofte er et
> > uakseptabelt prinsipp innen språkrøkt. Det perverterer språket og
bryter
> > ned de grunnstener språket er bygget på.
>
>
Det er jo nettopp det jeg er fortvilet over...
Er moderne norsk nødvendigvis god norsk?
Lars-Marius
Anders Blehr
Marius Svenkerud wrote:
> Og dette er ikke bevisst fra normerernes side: de har beholdt "sk" i
> ordene som hadde det og forandret til "sj" i de andre.
Hvilke andre?
> Jeg maner at én
> ting er å skrive "sk" i norske ord med henvisning til etymologi, en annen
> ting er å skrive sk med henvisning til etymologi i et annet språk, selv
> om dette språket ikke gjør det selv, og heller ikke gjorde det på
> innlånstidspunktet.
?? Skrev "sk", mener du?
> Å innrette rettskrivningen etter etymologiske forhold
> i andre språk er ... rart.
Deg om det.
Anders Blehr
Marius Svenkerud wrote:
> Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>
> >Marius Svenkerud wrote:
> >
> >> Og så? Hvor er den underliggende, palataliserte 'k' i «skifer»?
> >
> >I gammeltysk "scivaro".
>
> Dette er et eksempel på at /S/ (i tysk «Schiefer») blir gjengitt med «sk»
> på norsk.
Du kjenner sikkert til den høytyske (andre germanske) lydforskyvningen,
der /p/ > /pf/, /t/ > /ts/ og /k/ > /x/. Tysk /x/ (skrevet "ch") svarer
til norsk /k/ (skrevet "k"), også i sammensetningen "sch-". Jeg ser
ingen grunn til ikke å ta hensyn til dette om en absolutt skal fornorske
stavemåten til tyske lånord.
> Man kan ikke påberope seg etymologiske argumenter som ved
> norsk "skyteskive" her - ordets form i en eldre utgave av långiverspråket
> er irrelevant.
Det er din mening.
> >Hva har vi gjort tidligere?
>
> Tidligere har vi skrevet /S/ i lånord som på långiverspråket (g,j, osv.),
> eller, når det gjelder tysk, forandret det til "sk" (fra sch).
Dermed dreier diskusjonen seg mer om om vi skal fornorske fremmedord
eller ikke. Selv mener jeg nei, hvilket jeg også har sagt her
tidligere.
Anders Blehr
Lars-Marius Waldal wrote:
> Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote in article <33A1CC...@sn.nono>...
>
> > Oksebærsj. Hvordan tror du moderne norsk er oppstått?
>
> Det er jo nettopp det jeg er fortvilet over...
> Er moderne norsk nødvendigvis god norsk?
La meg omformulere: Hvordan tror du tradisjonelt riksmål er oppstått?
Thorgeir Holm
Lars-Marius Waldal wrote:
>
> Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote in article <33A1CC...@sn.nono>...
> >
> > > Å akseptere feilaktig bruk av ord og uttrykk fordi de brukes ofte er et
> > > uakseptabelt prinsipp innen språkrøkt. Det perverterer språket og
> bryter
> > > ned de grunnstener språket er bygget på.
> >
> >
>
> Det er jo nettopp det jeg er fortvilet over...
> Er moderne norsk nødvendigvis god norsk?
Nei, men du bør vera klar over at "godt språk" er ein subjektiv term, og
at det derfor gjerne er ulike meiningar um hot som er godt.
--
n Thorgeir
Tjodrik Person
Thorgeir Holm <thor...@ifi.uio.no> wrote in article
<33A3AA...@ifi.uio.no>...
Hva med "snudde" for "snera", "leika" for "lék", og "økte" for "jók"?
Tjodrik
PS. Det er av en eller annen grunn godtatt å skrive "flydd" (!?!?) i
bokmål. Men naturligvis ikke "flydde" for "flaug". Kan noen fortelle meg
logikken i denne inkonsekvensen?
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <01bc79a0$5bd2c840$0f4deac2@default>,
Tjodrik Person <emaila...@ostfoldnett.no> wrote:
>PS. Det er av en eller annen grunn godtatt å skrive "flydd" (!?!?) i
>bokmål. Men naturligvis ikke "flydde" for "flaug". Kan noen fortelle meg
>logikken i denne inkonsekvensen?
I bokmål er det vanleg å ha sterk preteritum men linn perfektum
partisipp:
slå - slo - slått (nyn. slege)
ete - åt - ett (nyn. ete)
Jardar
Tjodrik Person
Jardar Eggesbø Abrahamsen <jar...@nvg.unit.no> wrote in article
<5o12k4$d...@due.unit.no>...
"Ett" er vel ikke en svak bøyning. Det er vel bare en kontraksjon eller
hva dere kaller det av "etet -> ett", som det jo er i de fleste sterke verb
i bokmål.
Tjodrik
Marius Svenkerud
Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>Marius Svenkerud wrote:
>
>> ordene som hadde det og forandret til "sj" i de andre.
>
>Hvilke andre?
giraff, jasmin. Men den er innført inkonsekvent, vi skriver stadig giro
og journal.
>> Jeg maner at én
>> ting er å skrive "sk" i norske ord med henvisning til etymologi, en annen
>> ting er å skrive sk med henvisning til etymologi i et annet språk, selv
>> om dette språket ikke gjør det selv, og heller ikke gjorde det på
>> innlånstidspunktet.
>
>??
Én ting er å skrive sk i ord som skeiv og ski med henvisning til
etymologi. En annen ting er å skrive sk i skifer med henvisning til tysk
etymologi - selv om tysk ikke gjorde det på innlånstidspunktet! sk i
skifer er da også motivert av regelen om sk for /S/ foran i, ikke av
underliggende k-er.
--
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud
"Lars-Marius Waldal" <magi...@sn.no> wrote:
>Ingar Holst <in...@holst.no> wrote in article <33A203...@holst.no>...
>> Anders Blehr wrote:
>>
>>
>>
>> sparket den i knærne bakfra.
>
>Ja! Og 'noen' er de som synes at feil bruk av språket blir riktig bruk,
>bare det brukes lenge nok.
Mennesker med et slikt syn på språkutvikling preges av at de ønsker å
bevare språket slik det var da de ble født, i hvert fall hva angår en del
uttrykksmåter. At de selv bruker språket «feil» i forhold til normen
tidligere, før de ble født, ser de bort fra. Et slikt syn kan ikke
begrunnes ut ifra objektive mål, kun subjektive. Like subjektive som
målene til dem som bruker de «feilaktige» uttrykkene.
--
Marius Svenkerud
Anders Blehr
Marius Svenkerud wrote:
> [...] vi skriver stadig giro og journal.
Som er mye bedre enn evt. fornorskningen - etter min mening.
> [...] En annen ting er å skrive sk i skifer med henvisning til tysk
> etymologi [...]
Det skjer med henvisning til fellesgermansk etymologi, ikke spesielt til
tysk.
> sk i skifer er da også motivert av regelen om sk for /S/ foran i, ikke
> av underliggende k-er.
Jaha - *vet* du dette?
Jardar Eggesbų Abrahamsen
In article <01bc79c6$3cb34b80$1e4deac2@default>,
Tjodrik Person <emaila...@ostfoldnett.no> wrote:
[flydd]
>> slå - slo - slått (nyn. slege)
>> ete - åt - ett (nyn. ete)
>>
>> Jardar
>>
>
> "Ett" er vel ikke en svak bøyning. Det er vel bare en kontraksjon eller
>hva dere kaller det av "etet -> ett", som det jo er i de fleste sterke verb
>i bokmål.
Det er neppe noko meir kontraksjon (les: apokope) der enn i /fatit/ >
/fa:te/ "fatet". Men om so var, so er det jo interessant at det skulle
skje slik at rotvokalen stort sett vart identisk med infinitivsrotvokalen:
1. klasse:
bitt, glidd, dritt, litt, skitt, slitt, svivd
(men drevet, grepet, knepet, skreket, skrevet, sneket, steget, sveket)
2. klasse:
flytt, skutt, nyst, nytt, tytt, gytt, lydt, skrytt, snytt
(men føket, gjøvet, kløvet, krøpet, røket, skjøvet, strøket, frosset)
5. klasse:
ett
(men sittet)
6. klasse
fart, tatt (norr. tekit, da. taget), stått (norr. staðit), dratt (norr.
dregit), ledd (norr. hlegit), slått (norr. slegit, da. slaget)
(men svoret)
I norr. -it (som i bitit, knipit, etit) har t-en falle bort, og knapt
noko anna har hendt, jf. former som "biti/bite, knipi/knipe, eti/ete".
Der ein har fått -(t)t/-d, er det nok analogisk etter linne verb. Merk då
at perfektum partisipp fær linn bøying uavhengig av preteritum, og at
preteritum held seg sterk lenger enn perfektum partisipp:
skeit - skitt
fløt/flaut - flytt
åt - ett
tok - tatt
Jardar
Joachim Lous
Lars-Marius Waldal wrote:
: joa...@mad.scientist.com wrote in article
: > Lars-Marius Waldal wrote:
: > : og bryter
: > : ned de grunnstener språket er bygget på.
: > Ordbøker?
: Mener du at et språk er bedre tjent med å være normløst?
Nei, normer vil dukke opp uansett, men de vil også forandre seg.
Jeg bare lurte på hvilke andre grunnstener enn faktisk bruk du
mener språket er bygget på.
--
-------------------------------------------------------------
Joachim Lous
Ellen Johnsen
Ivar Birkeland wrote:
>
> En bastard av et uttrykk, som man stundom kan støte på, er dette:
> "å ta sine forhåndsregler". Dette språklige misfoster er sannsynligvis
> en usalig blanding av: "å undersøke saken på forhånd" og "å ta sine
> forholdsregler".
Er det virkelig noen som skriver det? For meg hoeres det ut som om
de rett og slett skriver noe de tror de har hoert - "forhold" blir
til "forhaand". Men det burde jo skurre litt i oeynene :-)
Et lite bidrag til diskusjonen om aa "slutte opp" og "holde opp":
Paa dansk kan ordet "holde" bety aa stoppe, som vi fortsatt har det
i ordet holdeplass. Man kan f.eks. si at "Min bil holder paa vejen".
Jeg regner med at uttrykket "holde opp" kommer fra det samme ordet.
"Slutte opp" har jeg aldri hoert voksne mennesker bruke i fullt
alvor. Er det noen som gjoer det?
Ellen
Marius Svenkerud
Marius Svenkerud <aa...@online.no> wrote:
> [k] i f.eks. »Herz«?
Uff da. [k] i f.eks. »klar«, »Werk«.
Marius Svenkerud
Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>Du kjenner sikkert til den høytyske (andre germanske) lydforskyvningen,
>der /p/ > /pf/, /t/ > /ts/ og /k/ > /x/. Tysk /x/ (skrevet "ch") svarer
>til norsk /k/ (skrevet "k"), også i sammensetningen "sch-".
Denne høytyske lydforskyvningen gav vel også p>f og t>s - og k>ç? Regnes
dette /x/ som et (underliggende?) fonem for [x] og [ç] og [k], som jo er
tre omgivelsesavhengige realiseringer av dette ev. fonemet? Men hva da
med [k] i f.eks. »Herz«? Kunne du utdype hva det er du mener?
--
Marius Svenkerud
Ivar Birkeland
Marius Svenkerud wrote:
> At de selv bruker språket «feil» i forhold til normen
> tidligere, før de ble født, ser de bort fra. Et slikt syn kan ikke
> begrunnes ut ifra objektive mål, kun subjektive. Like subjektive som
> målene til dem som bruker de «feilaktige» uttrykkene.
Og hva blir din slutning ut fra en slik historisk betraktning?
Skal man bare innta en rent fatalistisk holdning overfor en
"uavvendelig" språklig utvikling? Eller bør man gi uttrykk for at
noe er ønskelig og noe mindre ønskelig i det språklige virvar
som omgir oss?
Hilsen
Ivar
--
Tjodrik Person
> > Anders Blehr <abl...@sn.nono> wrote:
>
> ss (ß) < ts < t
Jeg mener å ha lest et sted at t -> zz ->ss/ß. Hvordan zz skal realiseres
vet jeg ikke. (Skulle jeg hatt komma etter realiseres?). Om de sa /tsts/
får dere svare på. Hva er grunnen til disse høytyske lydforskyvningene? Jeg
trur jeg har lest at det var på grunn av måten kelterne i disse områdene
fordelte trykket i orda sine (!?!?!?)
Tjodrik
Tjodrik Person
Ellen Johnsen <elle...@astro.uio.no> wrote in article
<33A526...@astro.uio.no>...
> "Slutte opp" har jeg aldri hoert voksne mennesker bruke i fullt
> alvor. Er det noen som gjoer det?
>
Nei! Tusen takk skal du ha! Hørte du det, Anders? "Slutte opp" er og blir
FEIL (nå tar jeg i bruk et tabuord)
Tjodrik
Anders Blehr
Pernille Nylehn wrote:
> [...] Jeg har ikke tenkt å fremme lovforslag om at
> det skal være forbudt, men jeg må vel få lov til å si hva *jeg* mener er
> hjelpeløst og fattig????
Joda, klart, men - som Marius sa - vær klar over meningene dine er
subjektive størrelser.
Ivar Birkeland
Ellen Johnsen wrote:
>
> Ivar Birkeland wrote:
>
> >
> > En bastard av et uttrykk, som man stundom kan støte på, er dette:
> > "å ta sine forhåndsregler". Dette språklige misfoster er sannsynligvis
> > en usalig blanding av: "å undersøke saken på forhånd" og "å ta sine
> > forholdsregler".
>
> Er det virkelig noen som skriver det? For meg hoeres det ut som om
> de rett og slett skriver noe de tror de har hoert - "forhold" blir
> til "forhaand". Men det burde jo skurre litt i oeynene :-)
Ja, det kan synes utrolig, men er nok dessverre tilfelle. "Problemet"
er imidlertid at denne form for språklig interferens, er vanligere
enn de fleste er klar over. "Feil" blir så gradvis "rett" etter
noen tids bruk. Og dette bør man visstnok bare saktmodig avfinne seg med
- la den ubønnhørlige historiske "språkveivalsen" maltraktere
mange av de finere nyanser i vårt fremste kommunikasjonsmiddel.
Personlig gremmes jeg over denne utviklingen. Enkelte språklige
akrobatøvelser skjærer meg stygt i øynene, skurrer infernalsk i ørene
og får meg til å fryse på ryggen. Men mange språkinteresserte synes
visst at alle disse "hippe" uttrykkene er "drittkule", så da så...
Hilsen
Ivar
--
Tjodrik Person
Jon Haugsand <jon...@ejkthyrnir.ifi.uio.no> wrote in article
<dmena2l...@ejkthyrnir.ifi.uio.no>...
> Ellen Johnsen <elle...@astro.uio.no> writes:
>
> > "Slutte opp" har jeg aldri hoert voksne mennesker bruke i fullt
> > alvor. Er det noen som gjoer det?
>
> Har du aldri vært i et hjem med mange små og store barn som gjør alt
> de kan for å gjøre livet surt for en? «SLUTT OPP MED DET DER! SE TIL Å
> KOMME DEG OPP IGJEN! ...»
>
"HOLD OPP MED DET DER!" "SLUTT MED DET DER!"
Slik "bør" det hete.
Tjodrik