Staving av ord med aksentuerte bokstaver
Harald Ljřen
Hvis man f eks skal stave "René" sier man "err-e-enn- ?? "
Følgende aksenter er aktuelle
´
`
^ (sirkumfleks)
¨ (tøddel/omlyd, samt eksempelvis ë)
¸ (cedilla)
~
I dette tilfellet er forståeligheten svært mye viktigere enn det formelt
korrekte,
og da menes forståelighet for en gjennomsnittlig nordmann uten
spesialkunnskap
innen språk/fonetikk.
Harald
wolf
husker feil.
Wolf
Harald Ljøen <harald...@fou.telenor.no> skrev i artikkelen
<36E90500...@fou.telenor.no>...
Bård Uri Jensen
>Hvordan uttaler man aksentuerte bokstaver i stavekontekst på norsk?
>Hvis man f eks skal stave "René" sier man "err-e-enn- ?? "
>
>Følgende aksenter er aktuelle
>´
>`
>^ (sirkumfleks)
>¨ (tøddel/omlyd, samt eksempelvis ë)
>¸ (cedilla)
>~
>
Jeg bruker vanligvis "e med akutt" eventuelt "e med akutt aksent" om
é, mens jeg bruker gravis eller gravis aksent om è. Noen vet jeg
bruker de franske betegnelsene, men det liker ikke jeg.
õ kaller jeg "med tilde", men jeg er ikke sikker på verken hvor korrekt
det er eller hvor vanlig forståelig det er.
Bård.
Knut Johansen
Harald Ljøen <harald...@fou.telenor.no> wrote in article
<36E90500...@fou.telenor.no>...
> Hvordan uttaler man aksentuerte bokstaver i stavekontekst på norsk?
> Hvis man f eks skal stave "René" sier man "err-e-enn- ?? "
> I dette tilfellet er forståeligheten svært mye viktigere enn det formelt
> korrekte,
> og da menes forståelighet for en gjennomsnittlig nordmann uten
> spesialkunnskap innen språk/fonetikk.
Her er følger en oversikt over hva de forskjellige aksentene offisielt
heter, pluss noen forslag til forståelige måter å si tingene på, og noen
kortfattede bemerkninger om bruken (med forbehold for feil og
forenklinger):
´ akutt aksent (siden den er den vanligste, kan man til daglig godt bare
kalle den aksent: "René skrives med e med aksent til slutt". Merk at dette
tegnet brukes til å markere lang vokal på tsjekkisk, slovakisk og ungarsk!
På spansk og portugisisk brukes det derimot til å markere uregelmessig
trykk ("Málaga", "Torre de Belém"). Over visse konsonanter brukes den på
tsjekkisk, slovakisk, polsk og kroatisk til å markere palatalisering.
` grav aksent. Brukes på fransk til å markere åpen uttale av vokalene a og
e; på italiensk til å markere uregelmessig trykk ("città").
^ cirkumfleks. Brukes på fransk til å markere åpen uttale av diverse
vokaler pluss som regel historisk bortfall av en eller flere bokstaver
("tête" (latin "testa"); på norsk en gang iblant til å markere lukket
uttale av vokalen o samt historisk bokstavbortfall ("fôr" av "foder"). På
esperanto brukes den over c og s for å markere uttale med sj-lyd, samt over
h, for å markere ach-lyd.
¨ trema (med trykk på a'en) når tegnet brukes til å markere at vokalen
uttales for seg ("Citroën", nederlandsk "koöpereren" (samarbeide)); tøddel
eller tødler når tegnet markerer omlyd ("Märtha skrives med a med tødler").
På albansk står "ë" for en lyd som tilsvarer den slappe e-lyden i norsk
"kaste", med den forskjell at den kan uttales trykksterkt.
¸ cedille - uttalt /se'dij/ eller /se'dilje/, populært kalt "hake under".
Legg merke til at det egentlig er tegnet som heter cedille, ikke bokstaven
c med hake under. På fransk og portugisisk brukes den til å markere at en c
uttales ureglementert som s; på rumensk og tyrkisk til å markere uttale med
sj-lyd.
~ tilde, både når det angir palatalisert n som i spansk ("español"), og
nasal vokal som i portugisisk ("Saõ" med nasal ao-lyd); populært kalt
"krøll" eller "mañana"!
Dessuten bør man absolutt kjenne én til, nemlig
omvendt ^ eller bitte liten v over konsonanter (den kan jeg ikke skrive
her, men tenk på den tsjekkiske politikeren Dubcek), som i tsjekkisk,
slovakisk og kroatisk: hacek (med v over s'en), uttalt /'hatsjek/ (markerer
at bokstaven uttales med sj-lyd. Brukes på samme måten i internasjonal
transkripsjon av russisk (kyrillisk skrift). Populært bør vel dette tegnet
kalles "hake over".
Det finnes flere andre aksenter (eller mer presist: diakritiske tegn) i
europeiske språk, f. eks. i polsk - hvor de har en e og en a med kvist
under, som markerer nasal uttale (som fransk -en og -on), og en l med strek
gjennom (uttalt som engelsk "w") og en z med prikk over (uttalt som fransk
j). På ungarsk har de dessuten en dobbelt akutt aksent, som ikke betyr noe
mer mystisk enn at den markerer lang uttale av ä, ö og ü!
Ringen over å og streken gjennom ø i norsk og dansk og streken gjennom
stungen d i islandsk oppfattes ikke som aksenter av de som bruker disse
bokstavene, men gjør det sikkert av folk som ikke kjenner språkene!
Hilsen Knut Johansen
For øvrig finnes det flere
>
Joachim Lous
| ´ akutt aksent (siden den er den vanligste, kan man til daglig godt bare
| kalle den aksent: "René skrives med e med aksent til slutt".
Det viser seg stadig at folk ikke vet hvilken vei den 'vanligste'
aksenten går, så avhengig av målgruppe kan det lønne seg å presisere
at den går "oppover".
| ` grav aksent.
Tilsvarenede er du antagelig sikrere på å bli forstått av mannen i gata hvis
du sier "med aksent nedover" eller "med nedover-aksent"
| ^ cirkumfleks.
Mange kaller den uformelt "hatt" eller "tak", og resten vil også høyst
sannsynlig forstå hva du mener med det.
| ¨ trema (med trykk på a'en) når tegnet brukes til å markere at vokalen
| uttales for seg ("Citroën", nederlandsk "koöpereren" (samarbeide)); tøddel
| eller tødler når tegnet markerer omlyd ("Märtha skrives med a med tødler").
"tødler" er trygt, om ikke alltid korrekt.
| ¸ cedille - uttalt /se'dij/ eller /se'dilje/, populært kalt "hake under".
Jepp.
| ~ tilde, både når det angir palatalisert n som i spansk ("español"), og
| nasal vokal som i portugisisk ("Saõ" med nasal ao-lyd); populært kalt
| "krøll" eller "mañana"!
evt. også "bølge"
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Må ikke brukes i mikrobølgeovn. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Steinar Midtskogen
> For øvrig finnes det flere
F.eks. "breve", som er en boge over vokalen, likner en hacek. Den
markerer at vokalen er kort. Ofte brukt i latin. Dessuten settes
gjerne en lang strek over en vokal for å markere at den er lang,
gjerne kalt "makron". Nyttes i latin, også i latvisk, dessuten i
mange språk transskribert til det latinske alfabetet, f.eks. indiske
språk.
--
Steinar Midtskogen, stud.scient.; <URL:http://www.stud.ifi.uio.no/~steinarm/>
Knut Johansen
Steinar Midtskogen <stei...@ifi.uio.no> wrote in article
<833e3ay...@oskoreia.studby.uio.no>...
> [Knut Johansen]
>
> > For øvrig finnes det flere
>
> F.eks. "breve", som er en boge over vokalen, likner en hacek. Den
> markerer at vokalen er kort. Ofte brukt i latin. Dessuten settes
> gjerne en lang strek over en vokal for å markere at den er lang,
> gjerne kalt "makron". Nyttes i latin, også i latvisk, dessuten i
> mange språk transskribert til det latinske alfabetet, f.eks. indiske
> språk.
Det med latvisk makron var jeg ikke klar over. Hva breve og makron i latin
angår, må man huske at disse ikke blir brukt i alminnelig skrevet latin,
bare som et hjelpemiddel i ordbøker og lærebøker (på linje med
akuttaksenter over vokalene i trykksterke stavelser i russisk , jfr.
prikker under ditto i norske ordbøker).
K.J.
Marius Svenkerud
Knut Johansen <kj...@riksnett.no> skrev i artikkelen
<01be6ca1$c638d3a0$LocalHost@default>...
>
> ` grav aksent. Brukes på fransk til å markere åpen uttale av vokalene a
[...]
<a> uttales alltid åpent på fransk. Venstreaksenten i <à> og <là> skiller
mellom disse ordene og <a> og <la>.
Marius Svenkerud
Steinar Midtskogen
> Hva breve og makron i latin angår, må man huske at disse ikke blir
> brukt i alminnelig skrevet latin, bare som et hjelpemiddel i
> ordbøker og lærebøker
Spørs hva du mener med alminnelig skreven latin. De er en moderne
oppfinnelse. Romerne sjøl hadde flere måter å markere lang vokal på,
den mest generelle ved å sette en apex (likner mest ´) over vokalen,
men den praksisen døde ut alt 1. årh e.kr.
Svein Lie
Knut
Det var jo en solid liste, men jeg har noen kommentarer og tillegg:
> ` grav aksent. Brukes på fransk til å markere åpen uttale av vokalene a og
>e; på italiensk til å markere uregelmessig trykk ("città").
- og noen ganger bare for å skille mellom likelydende ord (i italiensk)
- og akutt aksent også i islandsk, for å angi egne lydverdier (tidligere, dvs. i norrønt, lang vokal, men nå egne lyder)
>^ cirkumfleks.
- også i rumensk (over a og i = bakre urundet høy vokal)
>¨ trema (med trykk på a'en) når tegnet brukes til å markere at vokalen
>ttales for seg ("Citroën", nederlandsk "koöpereren" (samarbeide)); tøddel
>ller tødler når tegnet markerer omlyd ("Märtha skrives med a med tødler").
>å albansk står "ë" for en lyd som tilsvarer den slappe e-lyden i norsk
>kaste", med den forskjell at den kan uttales trykksterkt.
Jeg ville ikke si at det markerer omlyd, for det er så bundet til nordisk. Men heller at tødler (trema) brukes over visse vokaler (oftest a, o) i flere språk for å angi egne lyder (fonemer), i svensk, islandsk, tysk, finsk, estisk, slovakisk, ungarsk, tyrkisk, albansk - og kinesisk (pinyin: over 'u') - og sporadisk i norsk (ö som variant til ø (især i håndskrift), i tekst-tv-norsk også over a istf. æ).
> ~ tilde, både når det angir palatalisert n som i spansk ("español"), og
> nasal vokal som i portugisisk ("Saõ" med nasal ao-lyd); populært kalt
> "krøll" eller "mañana"!
(Tilden skal være over 'a', men det er kanskje ikke lett å få PCen til å lystre)
I estisk angir tilde over 'o' en midtre halvhøy urundet vokal.
Som spansk også filippinsk (tagalog o.a.)
>
> Dessuten bør man absolutt kjenne én til, nemlig
> omvendt ^ eller bitte liten v over konsonanter (den kan jeg ikke skrive
> her, men tenk på den tsjekkiske politikeren Dubcek), som i tsjekkisk,
> slovakisk og kroatisk: hacek (med v over s'en), uttalt /'hatsjek/ (markerer
> at bokstaven uttales med sj-lyd.
Ja, dvs.
s m/ hacek: sje-lyd,
z m/ hacek: stemt sj-lyd
c med hacek: som tsj-lyd.
Dette forholdet mellom bokstav og lyd forekommer altså i tsjekkisk, slovakisk, slovensk, kroatisk (og bosnisk), foruten samisk - og dessuten latvisk og litauisk (om jeg ikke husker helt feil) - og sporadisk i finsk (i fremmede ord og navn).
I tsjekkisk også over r (som i Jírí, Dvorák) for å angi en lyd som er en mellomting mellom r og stemt sj.)
Tegnet er også kalt kile, hake og omvendt cirkumfleks.
Et tegn om likner noe, er bue, som forekommer i rumensk (over a) og tyrkisk (over g).
>Det finnes flere andre aksenter (eller mer presist: diakritiske tegn) i
>europeiske språk, f. eks. i polsk - hvor de har en e og en a med kvist
>under, som markerer nasal uttale
- kvist også i norrønt under o (o med kvist) (også kalt cauda)
Strek over vokal i latvisk og litauisk angir lang vokal (som i Riga, hvor det egt er strek over i)
Ellers har katalansk prikk mellom to l-er for å markere at det er en lang l og ikke palatalisert l.
Strek gjennom 't' i samisk angir egen lydverdi (som i engelsk 'thing'?)
Vietnamesisk har ellers flere spesielle diakritika.
Og det fins vel enda litt til. Om en går til Word e.l. og ser på symboltegnene som er angitt, får man vel de fleste av de mulighetene som er i bruk.
Svein Lie
(uten aksent)
Knut Johansen
Svein Lie <Svei...@inl.uio.no> wrote in article
<01be6d59$6feef200$5ea3...@pchf283.uio.no>...
>>¨ trema (med trykk på a'en) når tegnet brukes til å markere at vokalen
>>uttales for seg ("Citroën", nederlandsk "koöpereren" (samarbeide));
tøddel
>>eller tødler når tegnet markerer omlyd ("Märtha skrives med a med
tødler").
>>å albansk står "ë" for en lyd som tilsvarer den slappe e-lyden i norsk
>>kaste", med den forskjell at den kan uttales trykksterkt.
>Jeg ville ikke si at det markerer omlyd, for det er så bundet til nordisk.
Enig - omlyd var en dårlig måte å si det på, selv om det er gyldig like mye
for tysk som for nordisk.
>Et tegn om likner noe, er bue, som forekommer i rumensk (over a) og
tyrkisk
(over g).
Jeg har observert det, men hva står rumensk a med bue over for, og hva står
tyrkisk g med bue over for? (Esperanto bruker bue over u for å markere
diftong.) - For øvrig har jeg notert meg at tyrkisk har en morsom greie med
to i-er, en med prikk over (ogsåp når den er versal) og en uten prikk.
>Vietnamesisk har ellers flere spesielle diakritika.
Som etter hva jeg vet, ikke står for lydverdier, men toner.
>Og det fins vel enda litt til.
Ja, utvilsomt. Kroatisk (og bosnisk?) har f eks en d med strek gjennom -
som skrives
rett, altså ikke som stungen d. Så vidt jeg vet representerer tegnet
uttalen "dj". Tsjekkisk har dessuten en flott u med ring over, som står
for noe så umystisk som lang u. (Jeg antar at man har valgt ring i st f
akuttaksent her fordi (kort) u i håndskrift ofte skrives med strek over.)
>Om en går til Word e.l. og ser på
symboltegnene som er angitt, får man vel de fleste av de mulighetene som er
i bruk.
Det store tegnsettet i Word er flott - bortsett fra at bruken/betydningen
av tegnene selvfølgelig ikke er forklart. Men det ligger ikke framme, i
hvert fall ikke i 7.0. Jeg måtte laste det inn via Instillinger og
Installer Word-programmer og velge støtte for flere språk og så
sentraleuropeiske språk. Da kan tegnene klikkes fram via Symboler. Men
dessverre virker ikke denne funksjonen i Mail-programmet.
Hilsen Knut Johansen
----------
Joachim Lous
|>¨ trema (med trykk på a'en) når tegnet brukes til å markere at vokalen
|>ttales for seg ("Citroën", nederlandsk "koöpereren" (samarbeide)); tøddel
|>ller tødler når tegnet markerer omlyd ("Märtha skrives med a med tødler").
|>å albansk står "ë" for en lyd som tilsvarer den slappe e-lyden i norsk
|>kaste", med den forskjell at den kan uttales trykksterkt.
|
| Jeg ville ikke si at det markerer omlyd, for det er så bundet til nordisk.
Jo, men nettopp i den bruken kalles tegnet (i hvert fall på engelsk) for
"umlaut", som jeg regner er en eller annen variant av nettopp "omlyd".
Har også sett prikkene kalt "diaresis". Hvilken bruk refererer det til?
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Ulike produksjonsnummer blandes før bruk. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Knut Johansen
Joachim Lous <Joachi...@nr.no> wrote in article
<7ce173$sig$3...@snipp.uninett.no>...
> I no.norsk.fagord skrev Svein Lie <Svei...@inl.uio.no>:
> |>¨ trema (med trykk på a'en) når tegnet brukes til å markere at vokalen
> |>ttales for seg ("Citroën", nederlandsk "koöpereren" (samarbeide));
tøddel
> |>ller tødler når tegnet markerer omlyd ("Märtha skrives med a med
tødler").
> |>å albansk står "ë" for en lyd som tilsvarer den slappe e-lyden i norsk
> |>kaste", med den forskjell at den kan uttales trykksterkt.
> |
> | Jeg ville ikke si at det markerer omlyd, for det er så bundet til
nordisk.
>
> Jo, men nettopp i den bruken kalles tegnet (i hvert fall på engelsk) for
> "umlaut", som jeg regner er en eller annen variant av nettopp "omlyd".
>
> Har også sett prikkene kalt "diaresis". Hvilken bruk refererer det til?
Raskt svar: Engelsk "umlaut" (lånt fra tysk) svarer til norsk tødler, altså
to prikker over a, o, u. Engelsk "di(a)eresis" svarer til "trema", og
brukes om det samme tegnet når det markerer at to vokaler ikke skal uttales
som diftong, men hver for seg. Dessuten brukes det over e-er i visse navn,
som Daphnë, Brontë, med den hensikt å markere at e-en uttales som "ee", og
ikke står for slapp e eller er stum, som man ellers kunne ha ventet.
K.J.
Morten Øen
>
>[klipp]Tsjekkisk har dessuten en flott u med ring over, som står
>for noe så umystisk som lang u.
Er det ikkje slovakisk u ring høyrer til?
Når vi er inne på tsjekkisk har vi d' t' som markerar ein slags palatal d
og t. Dei er rekna som eigne bokstavar og står etter respektive d og t.
Eg trur apostrofen er ein hacek kaligrafisk tilpassa d og t, for n hacek
betyr visst palatal n. Dessutan er det verd å merke seg at ch er ein eigen
bokstav i det tsjekkiske alfabetet plassert etter h.
Forreisten kan det vere hacek på c, n, r, s og z og alle er då eigne
bokstavar i tsjekkisk og står etter sine respektive bokstavar utan hacek.
Det er altså tilsaman 34 bokstavar i tsjekkisk!
--
Morten
"Evighet varer lengst!"
Knut Johansen
Morten Øen <mort...@c2i.net> wrote in article
<7ce44i$ci5$1...@romeo.dax.net>...
> Knut Johansen skrev i meldingen <01be6d5f$e2199280$LocalHost@default>...
> >
> >[klipp]Tsjekkisk har dessuten en flott u med ring over, som står
> >for noe så umystisk som lang u.
>
> Er det ikkje slovakisk u ring høyrer til?
Jeg tror fremdeles u med ring hører til tsjekkisk. Korriger meg om jeg tar
feil. I en utmerket - og omfangsrik - oversikt over "European Diacritcs"
http://www.portal.ca/~tiro/di_intro.html
(ANBEFALES, selv om det ikke står mye om hva de forskjellige diaktrika står
for; det fremgår f eks ikke hva tyrkisk g med bue over betegner)
er slovakisk i hvert fall oppført med Ú ú - men dessverre ser det ikke ut
som om oversikten over tsjekkiske diakritika er fullstendig. U med ring er
ikke med, men det tror jeg er en feil. (På oversikten over aksenter har den
ringen vi har over a-en i å, betegnelsen "krouzek".)
Hilsen Knut Johansen
Marius Svenkerud
>
>
> Morten Øen <mort...@c2i.net> wrote in article
> <7ce44i$ci5$1...@romeo.dax.net>...
> > Knut Johansen skrev i meldingen
<01be6d5f$e2199280$LocalHost@default>...
> > >
> > >[klipp]Tsjekkisk har dessuten en flott u med ring over, som står
> > >for noe så umystisk som lang u.
> >
> > Er det ikkje slovakisk u ring høyrer til?
>
> Jeg tror fremdeles u med ring hører til tsjekkisk.
Den finnes i _både_ det slovakiske _og_ det tsjekkiske skriftspråket! :-)
Marius Svenkerud
Harald Ljřen
Knut Johansen wrote:
> Dessuten bør man absolutt kjenne én til, nemlig
> omvendt ^ eller bitte liten v over konsonanter (den kan jeg ikke skrive
> her, men tenk på den tsjekkiske politikeren Dubcek), som i tsjekkisk,
Ettersom du ikke kan skrive den med tegnsettet ISO8859-1 vil den hellerikke
opptre i de ordene som skal staves og er derfor pr definisjon ikke noe
problem. Dvs problemet ble forenklet på et tidligere stadium :-)
Det som skal leses/staves er f ø navn og adresser i telefonkatalogen.
Se opp for nye teletjenester :-)
Harald
Harald Ljřen
bokstaver.
Her er listen over alle grafiske tegn i ISO8859-1 med ascii-kode, grafem og
forslag til uttale i stavemodus. Kommentarer mottas med takk. Minner igjen
om at det viktigste hensynet er forståeligheten for gjennomsnittlige nordmenn
uten spesielle kunnskaper innen språk/fonetikk.
Haradl
----------------------------------------------------------------------------
032 mellomrom
033 ! utropstegn
034 " anførselstegn
035 # nummertegn
036 $ dollar
037 % prosent
038 & og-tegn
039 ' apostrof
040 ( parentes (venstreparentes)
041 ) parentes slutt (høyreparentes)
042 * stjerne
043 + pluss
044 , komma
045 - minus
046 . punktum
047 / skråstrek
048-057 0-9 null en to tre fire fem seks sju åtte ni
058 : kolon
059 ; semikolon
060 < mindre enn
061 = er lik
062 > større enn
063 ? spørsmålstegn
064 @ krøllalfa
065-090 A-Z (uproblematisk, J uttales jodd?)
091 [ hakeparentes (venstre hakeparentes)
092 \ bakoverskråstrek (venstre-skråstrek, omvendt skråstrek)
093 ] hakeparentes slutt (høyre hakeparentes)
094 ^ hatt (cirkumfleks)
095 _ understrek
096 ` gravaksent
097-122 a-z (som A-Z)
123 { krøllparentes (venstre krøllparentes)
124 | vertikal strek
125 } krøllparentes slutt (høyre krøllparentes)
126 ~ tilde
160 mellomrom
161 ¡ omvendt utropstegn
162 ¢ cent
163 £ pund
164 ¤ soltegn
165 ¥ yen
166 ¦ brutt vertikalstrek
167 § paragraf
168 ¨ tødler
169 © copyright
170 ª ?????????
171 « venstre dobbeltklamme
172 ¬ negasjonstegn
173 bindestrek
174 ® registrert varemerke
175 ¯ overstrek
176 ° grader
177 ± pluss-minus
178 ² kvadrat (?)
179 ³ kubikk (?)
180 ´ aksent (akuttaksent)
181 µ my (mikro)
182 ¶ avsnitt
183 · prikk
184 ¸ hake under (cedilla)
185 ¹ 1-oppe, i første ??
186 º ???????
187 » høyre dobbeltklamme
188 ¼ en kvart
189 ½ en halv
190 ¾ tre kvart
191 ¿ omvendt spørsmålstegn
192 À a-med-gravaksent (a-gravis)
193 Á a-med-aksent (a-akutt)
194 Â a-med-hatt (a-cirkumfleks)
195 Ã a-med-krøll-over (a-tilde)
196 Ä a-med-tødler
197 Å å
198 Æ æ
199 Ç c-med-hake-under (c-cedilla)
200 È e-med-gravaksent (e-gravis)
201 É e-med-aksent (e-akutt)
202 Ê e-med-hatt (e-cirkumfleks)
203 Ë e-med-tødler
204 Ì i-med-gravaksent
205 Í i-med-aksent
206 Î i-med-hatt
207 Ï i-med-tødler
208 Ð d-med-strek-over
209 Ñ n-med-krøll-over
210 Ò o-med-gravaksent
211 Ó o-med-aksent
212 Ô o-med-hatt
213 Õ o-med-krøll-over
214 Ö o-med-tødler
215 × kryss
216 Ø ø
217 Ù u-med-gravaksent
218 Ú u-med-aksent
219 Û u-med-hatt
220 Ü u-med-tødler
221 Ý y-med-aksent
222 Þ thorn
223 ß dobbelt-s
224-254 à-þ (som 192-222 À-Þ)
255 ÿ y-med-tødler
Svein Lie
>
>>Et tegn om likner noe, er bue, som forekommer i rumensk (over a) og
>tyrkisk
>(over g).
>
>Jeg har observert det, men hva står rumensk a med bue over for, og hva står
>tyrkisk g med bue over for? (Esperanto bruker bue over u for å markere
>diftong.) - For øvrig har jeg notert meg at tyrkisk har en morsom greie med
>to i-er, en med prikk over (ogsåp når den er versal) og en uten prikk.
>
Rumensk a med bue står visstnok for en midtre urunda vokal (noe a la den
slappe e-en på norsk, men trykksterkt) - mens i eller a med cirkumfleks
betegner en tilsvarende høy vokal. I tyrkisk betegner visstnok g med bue at
vokalen foran er lang.
>
>Ja, utvilsomt. Kroatisk (og bosnisk?) har f eks en d med strek gjennom -
>som skrives
>rett, altså ikke som stungen d. Så vidt jeg vet representerer tegnet
>uttalen "dj".
Ja, 'dsj'.
Tsjekkisk har dessuten en flott u med ring over, som står
>for noe så umystisk som lang u. (Jeg antar at man har valgt ring i st f
>akuttaksent her fordi (kort) u i håndskrift ofte skrives med strek over.)
u med ring og med aksent står begge for lang u (dvs. den vanlige europeiske
u-en, omtrent som norsk o). Og iflg. mine kilder fins den bare i tjsekkisk,
ikke slovakisk. (Men slovakisk har a med tødler og o med cirkumfleks - og
dessuten akutt aksent over r/l for å betegne lengde, siden r/l fungerer
vokalisk i slovakisk (og tsjekkisk), så de har da også noe.)
> - For øvrig har jeg notert meg at tyrkisk har en morsom greie med
to i-er, en med prikk over (ogsåp når den er versal) og en uten prikk.
Ja, tyrkisk har to i-er, en med og en uten prikk. Derfor forekommer også stor
i med prikk. (Så vidt jeg husker betegner i uten prikk en bakre urunda høy
vokal, dvs. noe a la polsk y (og russisk y i transkripsjon), eller rumensk i
med cirkumfleks - eller noe av det som enkelte steder forekommer i svensk
(Viby-i).
Svein Lie
Svein Lie
>
>>
>>[klipp]Tsjekkisk
...
Dessutan er det verd å merke seg at ch er ein eigen
>bokstav i det tsjekkiske alfabetet plassert etter h.
>
>
I mange alfabeter teller det vi oppfatter som to bokstaver som en og har egen
plass i alfabetet. Det gjelder jo eldre norsk-dansk aa, det gjelder også ch i
spansk, ll i spansk (om jeg ikke huske feil), lj i kroatisk m.fl.
Svein Lie
Per Chr. Jorgensen
> uttalen "dj". Tsjekkisk har dessuten en flott u med ring over, som står
> for noe så umystisk som lang u. (Jeg antar at man har valgt ring i st f
> akuttaksent her fordi (kort) u i håndskrift ofte skrives med strek over.)
Tsjekkisk har også u med akutt aksent over, altså den måten å skrive
lang u,
også.
Det er en stund siden jeg lærte litt tsjekkisk, men såvidt jeg husker
er u med liten o en historistisk skrivemåte. I utviklingen til moderne
tsjekkisk ble en lang o diftongisert til uo og deretter monoftongisert
til lang u.
-- PCJ
Thorgeir Holm
> og hva står tyrkisk g med bue over for?
Historisk sétt samma midtaust-ljoden (arabisk, persisk ...) som vert
transkriberd <gh>, dvs nogo som ein stemd ach-ljod/skarre-r. I
Istanbul-tyrkisk vert han inte uttala såleids lenger, men som /j/
(deghil), /v/ (soghun) hell stum (dagh).
n Thorgeir
Otto-Ville Ronkainen
>170 ª ?????????
>186 º ???????
Desse er teikn for skriving av ordenstal i iaf spansk,
t d 2ª segunda, 2º segundo.
--
"Y2K" lausutaan suomeksi /yykaakoo/.
Morten Øen
>> > >
>> > >[klipp]Tsjekkisk har dessuten en flott u med ring over, som står
>> > >for noe så umystisk som lang u.
>> >
>>
>> Jeg tror fremdeles u med ring hører til tsjekkisk.
>
>Den finnes i _både_ det slovakiske _og_ det tsjekkiske skriftspråket! :-)
>
til fleire reishandbøker (Politikens (dk.), Everyman Guides og Lonely
Planet), men dei er samstemde:
Tsjekkisk har 34 bokstavar:
I tillegg til a-z er det c hacek, d', ch, n hacek, r hacek, s hacek, t' og
z hacek.
I tilleg kjem akut aksent på lange vokalar
Ingen u ring! Men eg *veit* (eg har sett det sjøl i skrift) at slovakisk
har u ring. Ei reisehandbok (ei tidlegare utgåve av Politikens enn den eg
har her) nemner det òg. Det kan vere, som det stå i eit anna innlegg her,
at u ring var i tsjekkisk før. Det er faktisk eit fleire hundre år gamalt
kulturspråk.
(Eg skal rett! Og om eg tek feil, så skal eg ha rett likevel ;-)
---
Morten
"Evighet varer lengst!"
Knut Johansen
Harald Ljøen <harald...@fou.telenor.no> wrote in article
<36ED1AD9...@fou.telenor.no>...
> Takker igjen for nyttige kommentarer angående staving av ord med
aksentuerte
> bokstaver.
>
> Her er listen over alle grafiske tegn i ISO8859-1 med ascii-kode, grafem
og
> forslag til uttale i stavemodus. Kommentarer mottas med takk. Minner
igjen
> om at det viktigste hensynet er forståeligheten for gjennomsnittlige
nordmenn
> uten spesielle kunnskaper innen språk/fonetikk.
>
> Harald
Nå forstår jeg bedre hva du spurte om til å begynne med. Jeg synes det er
svært mange problemer med løsningene dine. Her følger et forslag til
forbedringer - som jeg håper vil bli supplert og ytterligere forbedret av
andre:
Typografiske tegn:
" rett anførselstegn
< mindre enn; spiss parentes, venstre (se Bokmålsordboka under "parentes)
> større enn; spiss parentes, høyre (se samme sted)
} høyre sløyfeparentes (se samme sted)
« spisst anførselstegn (forslag bygd på "spiss parentes", men spør en
typograf; i det hele tatt bør en eller flere typografer inn i bildet hva
hele denne pakka angår - de har sikkert gode forslag å komme med)
» høyre dobbeltklamme (ditto)
^ cirkumfleks eller dobbeltaksent
´ akutt [akutt aksent] (folk.: aksent oppover)
` gravis [grav aksent] (folk.: aksent nedover)
¨ tødler
~ krøllstrek
¸ cedille ["cedilla" er engelsk] (folkelig: komma under)
\ [VET IKKE]
Diakritika
Generell kommentar: Formuleringer som "a-akutt" følger engelsk, ikke norsk
syntaks. Det må hete "a med akutt". Skrivemåten "i-med-tødler", altså
bindestrekene, har ingenting i norsk å gjøre.
Her følger mine forslag; folkelige forklaringer først, så tekniske i
parentes
á a med aksent oppover (a med gravis)
à a med aksent nedover (a med akutt)
â a med tak over, ev. a med dobbeltaksent [brukt synonymt med cirkumfleks i
Tanums Rettskrivningsordbok, forordet, "Andre tegn"] (a med cirkumfleks)
ä a med tødler (a med tødler)
ç c med komma under (c med cedille)
ð stungen d [uttrykket er så innarbeidet at det bør kunne brukes uten
problem]
ñ n med krøllstrek (n med tilde)
ã a med krøllstrek (a med tilde)
Þ thorn - greit, men uttalen må være: [th]årrn, hvr [th] tilsvarer lyden i
engelsk 'thesis'
ß tysk dobbelt-s
Dersom det er meningen å bruke dette i en offentlig sammenheng, f eks som
en skriftlig veiledning, bør både de folkelige og de tekniske uttrykkene
listes opp, slik som ovenfor.
Hilsen Knut Johansen
PS: ISO8859-1, er det det samme som US Code Page? Hadde det ikke vært bedre
å bruke de numeriske kodene i Western European som utgangspunkt, som de
fleste her i landet bruker? (Dette vet jeg egentlig ikke noe om.)
Harald Ljřen
> ...klippe...
> Dersom det er meningen å bruke dette i en offentlig sammenheng, f eks som
> en skriftlig veiledning, bør både de folkelige og de tekniske uttrykkene
> listes opp, slik som ovenfor.
Dette er det meningen å bruke i et tekst til tale system som skal ha en
stavemodus
for vanskelige ord og uttrykk. Hvis du er interessert i talesyntese kan du se
på
http://www.fou.telenor.no/fou/taletek/talsmann/ der du også kan laste ned en
demo-
versjon av vår norske talesyntese.
> PS: ISO8859-1, er det det samme som US Code Page? Hadde det ikke vært bedre
> å bruke de numeriske kodene i Western European som utgangspunkt, som de
> fleste her i landet bruker? (Dette vet jeg egentlig ikke noe om.)
ISO8859-1, ISO8859-latin1 og ISO8859 Western European er så vidt jeg vet
samme sak. Det er iallfall den standarden som Norge og resten av Vesteuropa
bruker. Unntaket er (var?) Mac, MS-DOS og DOS-vinduer under Windows.
Code Page er "bluespeak" (IBM-sjargong).
Takker for øvrig nok en gang for nyttige kommentarer.
Harald
Helge J. Bj|rnhaug
> Tsjekkisk har 34 bokstavar:
> I tillegg til a-z er det c hacek, d', ch, n hacek, r hacek, s hacek, t' og
> z hacek.
> I tilleg kjem akut aksent på lange vokalar
>
> Ingen u ring! Men eg *veit* (eg har sett det sjøl i skrift) at slovakisk
> har u ring. Ei reisehandbok (ei tidlegare utgåve av Politikens enn den eg
> har her) nemner det òg. Det kan vere, som det stå i eit anna innlegg her,
> at u ring var i tsjekkisk før. Det er faktisk eit fleire hundre år gamalt
> kulturspråk.
Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek skriver navnet sitt
med u med ring over. Sjekk en av bøkene hans: Böhmerland 600cc eller
I sin tid!
--
Helge J. Bjørnhaug
Thorgeir Holm
> > Tsjekkisk har 34 bokstavar:
> > [...]
> >
> > Ingen u ring! Men eg *veit* (eg har sett det sjøl i skrift) at slovakisk
> > har u ring. Ei reisehandbok (ei tidlegare utgåve av Politikens enn den eg
> > har her) nemner det òg. Det kan vere, som det stå i eit anna innlegg her,
> > at u ring var i tsjekkisk før. Det er faktisk eit fleire hundre år gamalt
> > kulturspråk.
>
> Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek skriver navnet sitt
> med u med ring over. Sjekk en av bøkene hans: Böhmerland 600cc eller
> I sin tid!
Ja, men ein tsjekkar kann jo ha eit slovakiskt namn, så det prover
ingenting. Hell det kann vera ein gamal stavemåte, dersom u-med-ring som
tidligre nemnt var i bruk i tsjekkisk førr.
n Thorgeir
b_la...@my-dejanews.com
"Harald Ljøen" <harald...@fou.telenor.no> wrote:
> Her er listen over alle grafiske tegn i ISO8859-1 med ascii-kode, grafem og
> forslag til uttale i stavemodus.
> 095 _ understrek
Her bør man understreke...
En understrek er i praksis ingen understrek.
Bør man kalle en understrek som ikke er noen understrek for en understrek?
--
B.L.L.
-----------== Posted via Deja News, The Discussion Network ==----------
http://www.dejanews.com/ Search, Read, Discuss, or Start Your Own
Thorgeir Holm
> > 095 _ understrek
>
> En understrek er i praksis ingen understrek.
> Bør man kalle en understrek som ikke er noen understrek for en understrek?
Nei, men jeg vil segja at understreken _er_ ein understrek. At han ofte
står under ei tóm mengd endrar inte nogo viktig ved plasseringa åt denna
streken. Sidan namnet kjem tav plasseringa er jeg med di ved konklusjonen
jeg alt har nemnt.
n Thorgeir
Ole Michael Selberg
> No har eg sjekka litt i det eg har av kildemateriale. Det avgrensar seg
> til fleire reishandbøker (Politikens (dk.), Everyman Guides og Lonely
> Planet), men dei er samstemde:
>
> Tsjekkisk har 34 bokstavar:
> I tillegg til a-z er det c hacek, d', ch, n hacek, r hacek, s hacek, t' og
> z hacek.
> I tilleg kjem akut aksent på lange vokalar
>
> Ingen u ring! Men eg *veit* (eg har sett det sjøl i skrift) at slovakisk
> har u ring. Ei reisehandbok (ei tidlegare utgåve av Politikens enn den eg
> har her) nemner det òg. Det kan vere, som det stå i eit anna innlegg her,
> at u ring var i tsjekkisk før. Det er faktisk eit fleire hundre år gamalt
> kulturspråk.
Beklager, men dette ravgalt. Tsjekkisk HAR u med ring, slovakisk har det ikke!
Historisk sett reflekterer u med ring som regel en gammel lang o, som i
visse posisjoner har fått en mer lukket uttale. Derfor finner man i
tsjekkisk gjerne vekslingen uring : o, der hvor polsk har vekslingen
oacute : o, og ukrainsk har vekslingen i : o.
Et eksempel er ordet for "Gud", som i nominativ og genitiv blir slik i
disse språkene (u skal leses som uring):
tsjekkisk: Buh : Boha
polsk: Bóg : Boga
ukrainsk: Bih : Boha
slovakisk: Boh : Boha
--
Ole Michael Selberg
Institutt for østeuropeiske og orientalske studier
Universitetet i Oslo
Morten Øen
slovakisk
>> har u ring. Ei reisehandbok (ei tidlegare utgåve av Politikens enn den
eg
>> har her) nemner det òg. Det kan vere, som det stå i eit anna innlegg
her,
>> at u ring var i tsjekkisk før. Det er faktisk eit fleire hundre år
gamalt
>> kulturspråk.
>
>Beklager, men dette ravgalt. Tsjekkisk HAR u med ring, slovakisk har det
ikke!
>
Eg ser òg at eg ikkje hadde funne e hacek som er i tsjekkisk. Både u ring
og e hacek er utelatne i alle dei opplistingane av tsjekkisk alfabet som eg
hadde. (Eg har etter iherdig leiting på Internett funne dei.)
Kvifor er dei vanlegvis ikkje med? Er ringen til u og hacek til e ofte
rekna som aksentteikn på line akutt aksent over fleire av vokalane?
Kan du kanskje hjelpe til og avklare alt det her for meg og andre?
b_la...@my-dejanews.com
Thorgeir Holm <thor...@ulrik.uio.no> wrote:
> b_la...@my-dejanews.com orda:
> > En understrek er i praksis ingen understrek.
> Nei, men jeg vil segja at understreken _er_ ein understrek.
Enig. - Reint bortsett fra at den i praksis ikke lar seg bruke som en
understrek av og til noe som helst...
Men en "overstrek" derimot...
--------klipp fra "Ljøen-lista"--------
Her er listen over alle grafiske tegn i ISO8859-1 med ascii-kode, grafem og
forslag til uttale i stavemodus.
175 ¯ overstrek
--------klipp slutt------
Jeg trodde cluet (på en pc) nå var at man brukte "alt-tasten pluss 175" for å
få fram nettopp denne overstrek-alt-alt-graphicen. Dette tegnet kunne da i
praksis ha fungert som en understrek. Denne ville da ha ligget ganske tett
oppunder en overskrift av noe slag som herunder demonstrert med
bindestreken...:
"OVERSKRIFT AV NOE SLAG"
------------------------
See...!?? - Overskrift med underskrift... eeehh... -strek; som altså *er* en
bindestrek, men som egentlig *skulle* ha vært en demonstrasjon av en overstrek
som understrek for å understreke en overskrift.
--
B.L.L. (Underskrift med bindestrek som overstrek)
Harald Ljřen
> "OVERSKRIFT AV NOE SLAG"
> ------------------------
>
> See...!?? - Overskrift med underskrift... eeehh... -strek; som altså *er* en
> bindestrek, men som egentlig *skulle* ha vært en demonstrasjon av en overstrek
> som understrek for å understreke en overskrift.
Hvis du dermed mener å ha gjort en genistrek tror jeg jeg må skuffe deg ;-)
Harald
b_la...@my-dejanews.com
"Harald Ljøen" <harald...@fou.telenor.no> wrote:
> b_la...@my-dejanews.com wrote:
> > (...) en demonstrasjon av en overstrek som understrek for å understreke en
> > overskrift.
>
> Hvis du dermed mener å ha gjort en genistrek tror jeg jeg må skuffe deg ;-)
Jeg slår en strek over dette om du bare forklarer meg hvordan du er istand
til å skrive Den Overstrek. Å ikke forklare hvordan man er istand til å
skrive Den Overstrek er etter min mening å gå langt over den strek.
» er fantestreken som dukker opp om man taster "alt + 175".
--
B. Larsen
Harald Ljřen
b_la...@my-dejanews.com wrote:
> In article <36F396A4...@fou.telenor.no>,
> "Harald Ljøen" <harald...@fou.telenor.no> wrote:
> > b_la...@my-dejanews.com wrote:
>
> > > (...) en demonstrasjon av en overstrek som understrek for å understreke en
> > > overskrift.
> >
> > Hvis du dermed mener å ha gjort en genistrek tror jeg jeg må skuffe deg ;-)
>
> Jeg slår en strek over dette om du bare forklarer meg hvordan du er istand
> til å skrive Den Overstrek. Å ikke forklare hvordan man er istand til å
> skrive Den Overstrek er etter min mening å gå langt over den strek.
>
> » er fantestreken som dukker opp om man taster "alt + 175".
Det er Microsoft som har gjort oss alle en strek i og med at
de har bestemt at Alt-<nnn> skal generere de tegnene i MS-DOS-
tegnesettet som har den numeriske koden du taster. Dette til tross for
at Windows helt fra starten har vært basert på ISO8859. Dermed må
du ha overstreken på tastaturet ditt for å kunne bruke den fritt, eventuelt
kan du klippe og lime, slik som her:
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
Hvilket skulle vises ;-)
Harald
Joachim Lous
| Det er Microsoft som har gjort oss alle en strek i og med at
| de har bestemt at Alt-<nnn> skal generere de tegnene i MS-DOS-
| tegnesettet som har den numeriske koden du taster. Dette til tross for
| at Windows helt fra starten har vært basert på ISO8859. Dermed må
| du ha overstreken på tastaturet ditt for å kunne bruke den fritt, eventuelt
Neida, for det er forskjell på alt+nnn og alt+0nnn. Den siste brukes for
å indeksere rett inn i ISO8859.
Forøvrig var det faktisk mulig å bruke understreken til understreking den
gangen ASCI-tegnsettet ble laget, siden det stort sett ble brukt til
linjeskrivere hvor man kunne sende skrivehodet tilbake med kontrollkoder
og legge på understreken uten å slette det som stod der, akkurat som på
skrivemaskin.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Åpnes i andre enden. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Audun Lona
Ha såvidt lest en del av innleggene. Skal ta meg tid til å se på dem
seinere, men jeg har merket meg ett ubesvart spørsmål... den lille v´en over
f.eks samisk z og c heter caron. Om alle disse "småtegnene" har norske navn,
vet jeg ikke fordi vi alltid har brukt caron, cedilla etc. (ALT trenger da
vel ikke å være på norsk vel...).
På nedenstående adresse finnes "alle" kodetabeller med forklaring til alle
tegn, i hvilke språk de forekommer etc. Et meget nyttig oppslagsverk til
alle debatter som den dere har her. http://www.eki.ee/letter/
Audun H. Lona
----------
In article <36E90500...@fou.telenor.no>, "Harald Ljøen"
<harald...@fou.telenor.no> wrote:
> Hvordan uttaler man aksentuerte bokstaver i stavekontekst på norsk?
> Hvis man f eks skal stave "René" sier man "err-e-enn- ?? "
>
> Følgende aksenter er aktuelle
> ´
> `
> ^ (sirkumfleks)
> ¨ (tøddel/omlyd, samt eksempelvis ë)
> ¸ (cedilla)
> ~
>
> I dette tilfellet er forståeligheten svært mye viktigere enn det formelt
> korrekte,
> og da menes forståelighet for en gjennomsnittlig nordmann uten
> spesialkunnskap
> innen språk/fonetikk.
>
> Harald
>
Audun Lona
være svar nok på en del spørsmål.
Audun Lona
___________________________
Her kjem eit svar på spørsmålet, som gjerne kan vidaresendast til no.norsk.@
Men spørsmålet dykkar er feil stilt. Teikn blir ikkje #stava#, dei blir
#skrive#. Ord blir stava. Du skal snart få vita kva bokstavane blir kalla
på samisk, men du er (som du og vil sjå) eigentleg ikkje interessert i å
vita kva "(man) kaller disse bokstavene på samisk - oversatt til norsk",
derimot er du interessert i å vita kva vi kallar dei på norsk.
Spørsmålet om dei norske namna på desse grafema (glyffane, bokstavane) bør
gå til ein god typograf, viss det framleis finst slike, denne saka har
ingenting med samisk å gjera, men med norsk typografisk terminologi. Samisk
har sin eigen terminologi, som ikkje kan brukast på norsk, som eg kjem
attende til. Akutt aksent heiter akutt aksent på norsk, men om "hake over"
skal heite "hake over", "caron", "hajek" eller kva bør helst ein typograf
svare på. Sjølv bruker eg termen "caron" også på norsk, spesielt engelsk er
termen "caron" i alle fall ikkje, sjølv om han er i bruk på engelsk og. Det
same gjeld "tverrstrek" og "hake under / krok", der ein typograf kan gje
råd.
Til dei som ikkje kjenner bokstavane: De finn eit bilete av dei her:
http://www2.isl.uit.no/trond/ws2code.gif (samtidig ser de kodinga til den
samiske 8-bitsstandarden, som t.d. sameradioane bruker i den internasjonale
webtensta si). De samiske teikna er skravert i tabellen (eitt av dei;
h-caron, blir ikkje brukt i samisk, men i den rettskrivinga som finske
sigøynarar bruker).
Bokstavane det gjeld er som de vil sjå ikkje spesielt samiske, den eineste
av dei sju ikkjenorske nordsamiske bokstavane som ikkje finst i andre språk
er t med tverrstrek (t with stroke). Skoltesamisk har derimot tre
særsamiske bokstavar (k-caron, g-caron, g-tverrstrek).
Dei 7 ikkjenorske nordsamiske bokstavane er:
a med akutt aksent
c med hake over, evt. c med caron (jfr. den tsjekkiske termen hatjek, eng.
"with caron")
d med tverrstrek (eng. "with stroke"
eng (n med hake under? / n med krok?) (eng: "with hook"); denne blir brukt
i det internasjonale lydalfabetet IPA)
s med hake over
t med tverrstrek
z med hake over
På samisk er bokstavane kalt opp etter lydverdien sin, slik dei er det på
norsk. Såleis heiter ikkje å "a med ring over" men "å" på norsk, dei
samiske bokstavane heiter dermed nøyaktig det same som på norsk (b = be,
både på norsk og samisk), bortsett frå følgjande 4 unntak + 7 teikn som
ikkje finst i det norske alfabetet (samisk namn til høgre for =-teiknet):
c = tse
o = å
u = o
z = eds
á = æ
c med hake over = tsje
d med tverrstrek = dhe [ som i eng. "this"]
eng = eng
s med hake over = æsj
t med tverrstrek = the [ som i eng. "thing"]
z med hake over = edsj
Som de ser kan vi ikkje bruke dei samiske namna på norsk. s-caron heiter
æsj på samisk, det kan dei ikkje heite på norsk (tilsv: o heiter o på
norsk, det kan det ikkje heite på samisk, der må o heite å).
I tillegg til nordsamisk finst det 5 andre samiske skriftspråk, som alle
har mellom 1 og 20 teikn som ikkje finst i det norske eller russiske
alfabetet.
Eg har litt problem med å forstå kva de meiner med at man skal "stave"
samiske teikn. Ein á stavast i prinsippet på same måte som ein å, dvs. både
med den akutte aksenten og med ringen oppå a-en. Dette er såpass sjølvsagt
at det knappast er det de meiner.
Kanskje meiner de "korleis skal vi stave samisk når vi har så dårlege
datasystem at vi ikkje er i stand til å respresentere desse bokstavane?".
eit spørsmål parallellt med "korleis skal vi stave norsk utan æøå? Som
tekst-tv-norsk (äöå), eller som epostnorsk (aeoeaa) eller kva?
Viss det er det de meiner er framlegget mitt til nødløysingar dette (med
mine framlegg til venstre):
aa = á = æ (merk: alle som les æøå les og á)
ch = c med hake over = tsje
dh = d med tverrstrek = dhe [ som i eng. "this"]
ng = eng = eng
sh = s med hake over = æsj
th = t med tverrstrek = the [ som i eng. "thing"]
zh = z med hake over = edsj
Mange samar gjer ikkje dette, dei skriv rett fram acdnstz i staden, altså
callit for chaallit, dette kan dei gjera fordi dei kan samisk og veit kva
som skal sta (for a seie det slik). Meir avanserte brukarar bør skaffe seg
samiske bokstavar, f.o.m. Windows 98 er dei standard på alle maskinar (gå
til "sett inn symbol", vel "Unicode"-font, og bla deg fram), for mac og for
eldre pc-8-bitssystem har samisk datautval gjort gratisløysingar
tilgjengelege. Alle lesarar av no.norsk boer etter kvart vera moekka lei av
norsk av den typen eg stroer rund meg med i denne setninga, i samisk er det
enno verre, og det er ei stor glede for meg å kunne seie at løysinga på
dette problemet eksisterer (til og med e-post-filter), og også nett-lesing,
noko t.d. sameradioane si samiske websatsing vitnar om
(http://www.saamiweb.org/saami/)
Med helsing,
-------------------------------------------------------------------
Trond Trosterud t +47 7764 4763
Lingvistisk institutt, Det humanistiske fakultet h +47 7767 3639
N-9037 Universitetet i Tromsø, Noreg f +47 7764 4239
Trond.T...@hum.uit.no http://www2.isl.uit.no/trond/index.html
Test string-please ignore:ᄘ¹š¼¿-Á‚‰¸Šº¾-â¡¥³†ˆ-™¢²…‡-æøåäö-ÆØÅÄÖ
-------------------------------------------------------------------
b_la...@my-dejanews.com
"Joachim Lous" <Joachi...@nr.no> wrote:
> Harald Ljøen skrev:
> > Dermed må du ha overstreken på tastaturet ditt for å kunne bruke den fritt,
>
> Neida, for det er forskjell på alt+nnn og alt+0nnn. Den siste brukes for
> å indeksere rett inn i ISO8859.
UTROLIG, DET FUNKER!!
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
(Überskrift mit Unterstrek im Kraft den Überstrek)
¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯¯
Vakkert!! (Eeehh..., hva var det jeg sa!!) :-)
Hvor finner man forresten dette (alt+0nnn) og ISO8859 dokumentert i Win-95?
Og har alt+nnn noen praktisk anvendelse?
Joachim Lous
| In article <7d5711$ofj$1...@snipp.uninett.no>,
| "Joachim Lous" <Joachi...@nr.no> wrote:
|> Harald Ljøen skrev:
|> > Dermed må du ha overstreken på tastaturet ditt for å kunne bruke den fritt,
|>
|> Neida, for det er forskjell på alt+nnn og alt+0nnn. Den siste brukes for
|> å indeksere rett inn i ISO8859.
|
| UTROLIG, DET FUNKER!!
Sikkert ett eller annet sted i labyrinten av hjelpefiler, men litt mer
anvendelig:
Charmap ("tegnkart" på norsk, tro?) under Accessories (Tilbehør?) lister
opp alle tilgjengelige tegn, og viser i nederste høyre hjørne hvordan du
taster det valgte tegnet med ditt tastaturoppsett.
| Og har alt+nnn noen praktisk anvendelse?
Så vidt jeg vet ikke annet enn hvis du fra før hadde enkelte koder "i
fingrene" etter å ha brukt dem mye i DOS. Også er de litt kortere.
Followups til no.it.os.ms-windows.diverse.
--
+-------------------------------------------------------------------------+
|Fanget med delfinvennlige metoder. |
+-------------------------------------------------------------------------+
Joachim Lous Joachi...@nr.no
Tollef Fog Heen
> Forøvrig var det faktisk mulig å bruke understreken til understreking den
> gangen ASCI-tegnsettet ble laget, siden det stort sett ble brukt til
> linjeskrivere hvor man kunne sende skrivehodet tilbake med kontrollkoder
> og legge på understreken uten å slette det som stod der, akkurat som på
> skrivemaskin.
Som brukes som bold (ofte) i dag. Eksempel: F FE ET T skrift. (Jeg
vet ikke helt om denne går gjennom though.
--
Tollef Fog Heen
Unix _IS_ user friendly... It's just selective about who its friends are.
Kjetil Torgrim Homme
> Forøvrig var det faktisk mulig å bruke understreken til
> understreking den gangen ASCI-tegnsettet ble laget, siden det
> stort sett ble brukt til linjeskrivere hvor man kunne sende
> skrivehodet tilbake med kontrollkoder og legge på understreken
> uten å slette det som stod der, akkurat som på skrivemaskin.
[Tollef Fog Heen]
> Som brukes som bold (ofte) i dag. Eksempel: F FE ET T skrift. (Jeg
> vet ikke helt om denne går gjennom though.
Verkar fint for meg i Gnus. Men Gnus viser fram u _n _d _e _r _s _t _r _e _k _a _ skrift også,
og det er jo dét Joachim Lous skriv om over.
Kjetil T.