Madge 16/4 AT Ringnode
Vidar Andresen
thomas....@bi.noT (Thomas Bjorseth) wrote:
>On Sun, 21 Mar 1999 03:03:21 +0100, andr...@c2i.net (Vidar Andresen)
>wrote:
>
>>In article <36feb5cd.66800043@news>,
>>thomas....@bi.noT (Thomas Bjorseth) wrote:
[...]
>>Diverse 'Madge _smart_ 16/4 AT Ringnode'. Men klarer windows - linux
>>å kjøre de på 16Mbit? Rygg mot rygg med twisted tp? (coax?)
>
>Hvis alt utstyret i nettet (segmentet) går på 16Mb/s så burde kortet
>greie det samme... Men hva mener du med "rygg mot rygg"? Regner med at
>du vet at du ikke kan kjøre begge samtidig på samme kabel... Vil du
>ytelsesteste kortene i to tilsvarende nettverk?
Jeg kjenner ikke kortet, aner ikke hva slags kabling som skal til,
derav spørsmålstegnene over.
Ved å 'installere' et kort i windows tilbyr windows seg å kjøre
tcp/ip, så jeg regner med at det ikke er helt av en annen verden.
Linux too. Har drivere.
http://www.linuxrouter.org (tror jeg det var, skal vistnok fikse
routing til tokenring.)
IBM har også noen kort ser jeg. (Og hva betyr 'blue' i "Madge Blue
(100% IBM compatable)".) Og det ser ut til at det er forskjell på
ringnode og klient-kort. Betyr det at dette er kort/teknologi med 1
'master' i et nettverk?
Hvaslags kabel krever de? Kan jeg lese deg som at de ikke kan kjøre
coax av noe slag, eller tp? At de kun er villig til å kommunisere med
andre tokenring-kort?
Men åkke som, så har både win95 og linux (sannsynligvis - Tropic
chipset?) drivere for kortet. )(Om det da ikke er et pci-kort)
Token-Ring mini-HOWTO
Mike Eckhoff, mik...@emissary.aus-etc.com
Rev 4.1 1/7/98
2. Hardware requirements
Make sure that you have a Token Ring card that is supported by this
driver. Currently the only cards that are supported are those that
use the Tropic chipset.
Cards that I personally know to work are:
· 3Com 3C619B Token Link
· 3Com 3C619C Token Link
· HyperRing Classic 16/4
· IBM Turbo 16/4 ISA adapter**
· IBM Token Ring Auto 16/4 ISA adapter
· IBM Token Ring Auto 16/4 adapter /A
· IBM Token Ring 16/4 adapter /A
· IBM Token Ring adapter /A
· IBM Token Ring adapter II (4 Megabit only)
· IBM 16/4 ISA Token Ring card (16bit)
· IBM 16/4 ISA Token Ring card (8bit)
· Madge Blue (100% IBM compatable)
All other 100% IBM compatable shared-ram adapters should also work
fine. Please let us know if you find differently.
osv..
Om det er så at det trengs minst to av de, og de kan kjøre tcp/ip, så
vil jeg tro det er kurrant å rute trafikk over de. Og med litt flaks
bruke de i en bridge. Om de kan settes i promiskiøs mode. (Med ennå
mer flaks finnes det en switch som tar både standard 10Mbps, 100Mbps,
og token ring.)
Jeg kjører bridge på en linux-maskin. Den fungerer litt som en
switch. Jeg kunne ha 4 kort i den, f.eks ip-løse. F.eks
1. 10Mbps TP
2. 100Mbps TP
3. 10Mbps coax
4. Token ring 16/4 ?????? vet ikke... men lurer...
+------------+
|Linux bridge|
| | +-----+
| 1 2 3 4 | | ?R? |
+-|--|--|--|-+ | ?I? |
| | | | | ?N? |
+-----------------+ | | +-----------------+ ?G? |
1a 2a 3a +--|--+
| +-----+ |----+ ?
TP-10Mbps TP-100Mbps + Coax-10Mbps ??-16-eller-4Mbps
+--------|--+ +------|----+ | +-|---------+ +----|------+
|1 maskin | |1 maskin | | |1 maskin | |1 maskin |
|evt 10Mbps| |evt 100Mbps| | |evt 10Mbps| |med f.eks |
|hub | |hub | | |hub | |4Mbps inn |
+-|-|-|-|-|-+ +-|-|-|-|-|-+ | +-----------+ +-|---|---|-+
| | | | | | | | | | | | | |
| | | | | | | | | | +---+ | | |
| +-|---------+ | | |
| | | | | |
| | | | | |
| | | | | |
~ +-----------+ | | |
| | |
| | |
| | |
1b 2b 3b
Hvert av 1,2,3,4 har relativt uforstyrret full båndbredde
under bridgen, trafikk på 2, dvs TP-100Mbps, slår ikke inn
og fyller 3 eller 1. Men overgangen er transparent. Men.
Om jeg nå lot maskinen som fikk 4Mbps inn også være en
bridge eller no.* så var den en flaskehals på 4Mbps.
Lot jeg den maskinen være en ruter, så blir vel ikke det i samme
segmentet. Men lot jeg den være en bridge. Så kunne jeg f.eks koblet
opp:
1b 10Mbps TP
2b 100Mbps TP
3b 10Mbps coax
Men ifra 2a (100Mbps) til 2b (100Mbps) ville maksfart være 4Mbps.
>>Om ikke, om det er kort som går i 4Mbit mode i møte med vanlige
>>10Mbits kort, så kunne det ha vært artig å ha testet i f.eks en bridge
>>om de kunne brukes til å strupe en del av et nettverk ned til 4Mbit.
>>(Hva nå det skulle være godt for.)
>
>Ikke sikker på hva du mener her. Med Token Ring kan man utnytte
>(nesten) hele båndbredden (dvs 4 eller 16 Mbit/s) fordi kun en maskin
>bruker nettet til enhver tid, mens med et 10Mbit/s ethernet vil man i
>praksis sjelden se over 4 (max 5) Mbit/s før nettet begynner å få
>spader (kollisjoner, retransmisjoner osv) fordi alle kan sende og
>motta hele tiden.
Har prøvd å forklare over. Jeg aner ikke om det vil la seg gjøre.
Men en bridge rydder opp i det stille. Trafikk innad på 1a slår ikke
over til 1b. Annet enn broadcast. Så for å få ned kollisjoner på
overfylte 10Mbps nett. Er det en fin ting. (Fint leketøy ihvertfall,
når jeg blir rik og alvorlig skal jeg kjøpe meg en switch. Hva som
skal til av maskinvare for å betjene en bridge med f.eks 4 stk
100Mbps, det vet jeg ikke.)
Jeg har ikke prøvd det med noen form for heftig trafikk, men det
virker nå med de tre jeg har, alle med 10Mbps kort, en 486DX2-66 som
bridge og en ca pentium 100 på ene siden (kapabel til å fylle
nettverket både i Win og Linux, og en annen 486DX2-66 på andre siden
av bridgen.
Bridgen, en 486DX2-66, klarer å dytte ca 1200kb i sekundet (tcpspray)
over til maskinen som er ca pentium 100. Og det er full rulle det.
Uten at den trafikken slår over til den andre 486DX2-66'eren. (eller
om jeg valgte å legge en hub ut på den siden)
Nå har jeg ikke testet hvor mye jeg klarer igjennom bridgen.
>Tror ikke du skal greie å strupe et 10 Mbit/s ethernet segment ved å
>bridge dette med et 4 Mbit/s token ring-nett, nettopp fordi du i
>vanlig bruk aldri vil ha så stor utnyttelse av båndbredden at dette
>vil strupes når du sender pakkene gjennom en bridge. Dette forutsetter
>at du kjører logiske størrelser på segmentene dine.
Hva mener du med 'kjører logiske størrelser på segmentene dine'?
(ja, jeg lurer, nettverk er noe jeg har tatt meg til..)
>>Jeg har to kort, et gammelt arcnet (coax) jeg ikke aner hva innebærer,
>>og et gammelt d-link med 'telefon' plugg, de kommer aldri til å bli
>>brukt medmindre jeg finner en uhyrlig bruksmåte..
>
>En "smart" bruksmåte kan være å legge de med brikkene ned utenfor
>baderomsdøren til noen du ikke liker og vente på at vedkommende skal
>komme barbent ut og tråkke på loddepunktene på undersiden av
>kortene...
Nah.. både win og linux har drivere for arcnet, 90 ohms coax, kan
vistnok kjøre på antennekabel... ;-)
Ludkort skal visstnok også la seg konfigurere som nettverkskort. På
noe vis.... Jeg vet ikke om win har drivere...
Mvh Vidar Andresen
(kryssposter til no.linux, jeg bare har sansen for (con)fusion. Og
no.net for å få inn litt orden. Followup, hmm.. vet ikke.)
Thomas Bjorseth
wrote:
>In article <36f97089.245571002@news>,
>thomas....@bi.noT (Thomas Bjorseth) wrote:
>>On Sun, 21 Mar 1999 03:03:21 +0100, andr...@c2i.net (Vidar Andresen)
>>wrote:
>>
>>>In article <36feb5cd.66800043@news>,
>>>thomas....@bi.noT (Thomas Bjorseth) wrote:
>[...]
>>>Diverse 'Madge _smart_ 16/4 AT Ringnode'. Men klarer windows - linux
>>>å kjøre de på 16Mbit? Rygg mot rygg med twisted tp? (coax?)
>>
>>Hvis alt utstyret i nettet (segmentet) går på 16Mb/s så burde kortet
>>greie det samme... Men hva mener du med "rygg mot rygg"? Regner med at
>>du vet at du ikke kan kjøre begge samtidig på samme kabel... Vil du
>>ytelsesteste kortene i to tilsvarende nettverk?
>
>Jeg kjenner ikke kortet, aner ikke hva slags kabling som skal til,
>derav spørsmålstegnene over.
Hvis du ser på utgangene på kortet får du en ide om hva slags kabling
som må til. Token Ring (heretter TR) kan bruke både RJ45-kontakt (STP
eller kategori 4 eller 5 UTP) og 9-pins "seriell" kontakt (ofte tykk
svart kabel).
Det finnes kanskje alternativer, men de kjenner jeg ikke til. Bruker
ethernett selv...
>IBM har også noen kort ser jeg. (Og hva betyr 'blue' i "Madge Blue
>(100% IBM compatable)".) Og det ser ut til at det er forskjell på
>ringnode og klient-kort. Betyr det at dette er kort/teknologi med 1
>'master' i et nettverk?
IBM følger ikke IEEE-standarden 100%, men fordi IBM er markedsledende
på TR, så er deres implementasjon så godt som en standard i seg selv.
Alle noder skal være likestilte i et TR nett. All trafikk går i
sirkel, så avsender kan selv kontrollere om pakker kom fram. Man
trenger ingen master for å overvåke trafikken, da den "overvåker seg
selv".
>Hvaslags kabel krever de? Kan jeg lese deg som at de ikke kan kjøre
>coax av noe slag, eller tp? At de kun er villig til å kommunisere med
>andre tokenring-kort?
Du kan kun kjøre TR-kort i samme nettverkssegment, ja. Å blande
ethernet inn i dette blir bare kaos.
TR og ethernet bruker helt forskjellig filosofi for kommunikasjon, så
ikke prøv å blande disse. TR lar kun en enhet av gangen sende trafikk
ut på nettet (den maskinen som har token, derav navnet) som ofte kan
tenkes som en sirkel. Dette token går på rundgang så alle får sendt i
tur og orden. Dermed kan man beregne maksimal tid fra en maskin har
sendt til neste gang den får sende, og man kan oppgi en "garantert"
responstid.
Med vanlig ethernett er det fullt kaos. Alle kan sende til ehver tid.
Hvis to maskiner skulle sende samtidig oppstår det en kollisjon, og
begge maskiner venter en tilfeldig (innenfor visse rammer) stund før
de prøver å sende igjen. Dermed får man alldri utnyttet kapasiteten
fullt ut, fordi kollisjonene vil bli for mange, og ytelsen går ned.
>Om det er så at det trengs minst to av de, og de kan kjøre tcp/ip, så
>vil jeg tro det er kurrant å rute trafikk over de. Og med litt flaks
>bruke de i en bridge. Om de kan settes i promiskiøs mode. (Med ennå
>mer flaks finnes det en switch som tar både standard 10Mbps, 100Mbps,
>og token ring.)
>Jeg kjører bridge på en linux-maskin. Den fungerer litt som en
>switch. Jeg kunne ha 4 kort i den, f.eks ip-løse. F.eks
>
>1. 10Mbps TP
>2. 100Mbps TP
>3. 10Mbps coax
>4. Token ring 16/4 ?????? vet ikke... men lurer...
Så lenge du faktisk har noen TR-kort så kan du jo gjøre dette, men jeg
tror ikke jeg ville innført et TR-segment uten at jeg måtte. Jo mer
komplekst du gjør det, jo lettere kommer feilene og jo vanskeligere
blir det å feilsøke...
> +------------+
> |Linux bridge|
> | | +-----+
> | 1 2 3 4 | | ?R? |
> +-|--|--|--|-+ | ?I? |
> | | | | | ?N? |
> +-----------------+ | | +-----------------+ ?G? |
> 1a 2a 3a +--|--+
> | +-----+ |----+ ?
> TP-10Mbps TP-100Mbps + Coax-10Mbps ??-16-eller-4Mbps
>+--------|--+ +------|----+ | +-|---------+ +----|------+
>|1 maskin | |1 maskin | | |1 maskin | |1 maskin |
>|evt 10Mbps| |evt 100Mbps| | |evt 10Mbps| |med f.eks |
>|hub | |hub | | |hub | |4Mbps inn |
>+-|-|-|-|-|-+ +-|-|-|-|-|-+ | +-----------+ +-|---|---|-+
> | | | | | | | | | | | | | |
> | | | | | | | | | | +---+ | | |
> | +-|---------+ | | |
> | | | | | |
> | | | | | |
> | | | | | |
> ~ +-----------+ | | |
> | | |
> | | |
> | | |
> 1b 2b 3b
Som navnet Token Ring indikerer, så ser man for seg et slik segment
som en ring, selv om det fysisk blir mer stjerneformet. TR bruker to
"kanaler" (inn og ut) som tilsammen blir en "fysisk stjerne, logisk
ring" når man kobler hver enkelt maskin til en MSAU (Multi Station
Access Unit) som tilsvarer en hub.
+----+
| PC |
+----+
inn || ut
||
+----+ ut +----+ inn +----+
| PC |==========|MSAU|==========| PC |
+----+ inn +----+ ut +----+
||
ut || inn
+----+
| PC |
+----+
>Hvert av 1,2,3,4 har relativt uforstyrret full båndbredde
>under bridgen, trafikk på 2, dvs TP-100Mbps, slår ikke inn
>og fyller 3 eller 1. Men overgangen er transparent. Men.
>Om jeg nå lot maskinen som fikk 4Mbps inn også være en
>bridge eller no.* så var den en flaskehals på 4Mbps.
Kan jeg tolke tegningen dit at du setter opp et TR-nett kun for å
knyte sammen to routere/bridger/switcher (Linux bridge og den andre
maskinen på ringen?
Maskinen som står på TR-nettet og bridger nye nett vil vel ikke være
en flaskehals hvis segmentene "under" kjører 10Mbit/s. Tror heller
ikke at flaskehalsen blir så stor selv med 100Mbit/s da trafikken ikke
er konstant, men kommer sporadisk. TR-bridgen vil greie å skyfle unna
det meste før nye data kommer.
>Lot jeg den maskinen være en ruter, så blir vel ikke det i samme
>segmentet. Men lot jeg den være en bridge. Så kunne jeg f.eks koblet
>opp:
>
> 1b 10Mbps TP
> 2b 100Mbps TP
> 3b 10Mbps coax
>
>Men ifra 2a (100Mbps) til 2b (100Mbps) ville maksfart være 4Mbps.
Jeg kan ikke forutsi hastigheten mellom 2a og 2b da den skal gjennom
flere forskjelloge maskiner og kabler. Den "originale" linux bridgen
kan være en flaskehals avhengig av type maskin og hastighet. 4 Mbit/s
TR-nett burde ikke gi noe dårligere ytelse enn 10 Mbit/s ethernett
fordi båndbredden utnyttes mye bedre, så en "halvkvalifisert" gjetting
vil være at du oppnår hastighet tilsvarende et 10Mbit/s ethernett
eller bedre.
>>>Om ikke, om det er kort som går i 4Mbit mode i møte med vanlige
>>>10Mbits kort, så kunne det ha vært artig å ha testet i f.eks en bridge
>>>om de kunne brukes til å strupe en del av et nettverk ned til 4Mbit.
>>>(Hva nå det skulle være godt for.)
>>
>>Ikke sikker på hva du mener her. Med Token Ring kan man utnytte
>>(nesten) hele båndbredden (dvs 4 eller 16 Mbit/s) fordi kun en maskin
>>bruker nettet til enhver tid, mens med et 10Mbit/s ethernet vil man i
>>praksis sjelden se over 4 (max 5) Mbit/s før nettet begynner å få
>>spader (kollisjoner, retransmisjoner osv) fordi alle kan sende og
>>motta hele tiden.
>
>Har prøvd å forklare over. Jeg aner ikke om det vil la seg gjøre.
>Men en bridge rydder opp i det stille. Trafikk innad på 1a slår ikke
>over til 1b. Annet enn broadcast. Så for å få ned kollisjoner på
>overfylte 10Mbps nett. Er det en fin ting. (Fint leketøy ihvertfall,
>når jeg blir rik og alvorlig skal jeg kjøpe meg en switch. Hva som
>skal til av maskinvare for å betjene en bridge med f.eks 4 stk
>100Mbps, det vet jeg ikke.)
Der hvor du har tegnet inn huber ville jeg vurdert switcher, da det er
litt snillere med hvilken trafikk som ender hvor.
<klippe>
>Hva mener du med 'kjører logiske størrelser på segmentene dine'?
Ikke putt 100 Pentium-maskiner på ett enkelt segment (f.eks en eller
flere huber på 1a). Da drukner du nettet i trafikk. Det var det jeg
mente... Det er viktig at du avveier antall maskiner og trafikken de
genererer før du begynner å legge kabel til de forskjellige segmentene
dine.
>(ja, jeg lurer, nettverk er noe jeg har tatt meg til..)
Jeg foreslår at du leser "Innføring i NETTVERK - infrastruktur" av
Geir Steen-Olsen og Arnie Stalheim (ISBN 82-7772-042-4). Det er det
mange matnyttige småtips...
<klippe>
>(kryssposter til no.linux, jeg bare har sansen for (con)fusion. Og
>no.net for å få inn litt orden. Followup, hmm.. vet ikke.)
Burde vi gå over til e-mail hvis dette vokser videre?
Thomas B
- -
Thomas Bjorseth, computer consultant
Norwegian School of Management BI
E-mail: thomas....@bi.noT (remove T)
Internet: http://www.bi.no
Steinar Haug
| TR og ethernet bruker helt forskjellig filosofi for kommunikasjon, så
| ikke prøv å blande disse. TR lar kun en enhet av gangen sende trafikk
| ut på nettet (den maskinen som har token, derav navnet) som ofte kan
| tenkes som en sirkel. Dette token går på rundgang så alle får sendt i
| tur og orden. Dermed kan man beregne maksimal tid fra en maskin har
| sendt til neste gang den får sende, og man kan oppgi en "garantert"
| responstid.
|
| Med vanlig ethernett er det fullt kaos. Alle kan sende til ehver tid.
| Hvis to maskiner skulle sende samtidig oppstår det en kollisjon, og
| begge maskiner venter en tilfeldig (innenfor visse rammer) stund før
| de prøver å sende igjen. Dermed får man alldri utnyttet kapasiteten
| fullt ut, fordi kollisjonene vil bli for mange, og ytelsen går ned.
Dette er nesten som å høre gamle IBM-selgere, og stemmer absolutt ikke
med praksis.
- Du kan ikke garantere responstid på Token Ring i særlig mye større grad
enn du kan for Ethernet, fordi det er en endelig sannsynlighet for at token
går tapt - og må reinitialiseres. Dette tar tid. Den tilsvarende tiden for
Ethernet er tiden for maksimalt antall forsøk på transmisjon (16 ganger)
av samme pakke.
Hvis token går tapt, blir det timeout, og høyere lag må sende på nytt.
Hvis man får maksimalt antall kollisjoner blir det timeout, og høyere
lag må sende på nytt.
Maksimal ventetid på 10 Mbps Ethernet er 366 millisekunder. På 100 Mbps
Ethernet er det 36.6 millisekunder. Hvis noen er interessert presenterer
jeg gjerne regnestykket :-)
- Det er fullt mulig å utnytte kapasiteten på Ethernet tilnærmet fullt
ut. Både praktiske forsøk *og* mer grundige teoretiske beregninger viser
dette. Selv har jeg trøkt igjennom 99.9% av mulig kapasitet på 100 Mbps
Ethernet, og er godt fornøyd med det.
Steinar Haug, Nethelp consulting, sth...@nethelp.no
Vidar Andresen
Følgende misvisende omtrentlighet:
>Bridgen, en 486DX2-66, klarer å dytte ca 1200kb i sekundet (tcpspray)
>over til maskinen som er ca pentium 100. Og det er full rulle det.
>Uten at den trafikken slår over til den andre 486DX2-66'eren. (eller
>om jeg valgte å legge en hub ut på den siden)
Max 1000 den veien, skal det vist være. 950-975 stort sett. Men _til_
bridgen klarer jeg å dytte ca 1200kb i sekundet.
>Nå har jeg ikke testet hvor mye jeg klarer igjennom bridgen.
Men det har jeg nå. Med to win-maskiner (hvorav den ene ikke klarer
mer enn det resultatet jeg får, alene med seg selv) på hver side av
bridgen:
C:\whatever\nettperf>NETPER~1.EXE -H 192.168.1.10
TCP STREAM TEST to 192.168.1.10
Recv Send Send
Socket Socket Message Elapsed
Size Size Size Time Throughput
bytes bytes bytes secs. 10^6bits/sec
8192 8192 8192 10.00 6.05
Med alle maskinene Pentium 100 eller bedre regner jeg med at det ikke
ville ha vært noe ytelsesproblem. (Anstrenger jeg meg litt kan jeg
teste med linux på alle tre.)
Mvh Vidar Andresen
Vidar Andresen
thomas....@bi.noT (Thomas Bjorseth) wrote:
>On Mon, 22 Mar 1999 20:05:49 +0100, andr...@c2i.net (Vidar Andresen)
>wrote:
>>Jeg kjenner ikke kortet, aner ikke hva slags kabling som skal til,
>>derav spørsmålstegnene over.
>
>Hvis du ser på utgangene på kortet får du en ide om hva slags kabling
>som må til. Token Ring (heretter TR) kan bruke både RJ45-kontakt (STP
>eller kategori 4 eller 5 UTP) og 9-pins "seriell" kontakt (ofte tykk
>svart kabel).
Takker.
[...]
>Med vanlig ethernett er det fullt kaos. Alle kan sende til ehver tid.
>Hvis to maskiner skulle sende samtidig oppstår det en kollisjon, og
>begge maskiner venter en tilfeldig (innenfor visse rammer) stund før
>de prøver å sende igjen. Dermed får man alldri utnyttet kapasiteten
>fullt ut, fordi kollisjonene vil bli for mange, og ytelsen går ned.
Jeg har ennå tilgode å ha pakketap selv om jeg lar to maskiner
'spraye' hverandre med pakker.
Den type bridge jeg beskriver er en måte å unngå kollisjoner.
En pentium 100 og 8MB ram, 120MB disk (eller kanskje det kan kjøre fra
floppy, bare småtteri.) og 4 nettverkskort. Ingen skjerm, tastatur
eller annet. Når det først er satt opp.
Koster ikke så mye mer enn en hub.. Latmannshub. Fattigmannswitch.
Isa-kort går for 50-100 kr stykk brukt. Nye 10Mbps pci-kort for 150.-
100Mbps kort for 300.-
Selv et nytt HK og en CPU, minimum av ram, ei kasse, en gammel 120mb disk,
isa skjermkort(?) og diverse nettverkskort. Kunne antagelig ha gjort
en akseptabel jobb også med 100Mbps nett.
>>Jeg kjører bridge på en linux-maskin. Den fungerer litt som en
>>switch. Jeg kunne ha 4 kort i den, f.eks ip-løse. F.eks
>>
>>1. 10Mbps TP
>>2. 100Mbps TP
>>3. 10Mbps coax
>>4. Token ring 16/4 ?????? vet ikke... men lurer...
>
>Så lenge du faktisk har noen TR-kort så kan du jo gjøre dette, men jeg
>tror ikke jeg ville innført et TR-segment uten at jeg måtte. Jo mer
>komplekst du gjør det, jo lettere kommer feilene og jo vanskeligere
>blir det å feilsøke...
Nei, jeg har ingen. Men om. Og for de som har den type nettverk kan
det jo være et poeng å binde sammen sømløst.
En annen bruk, og det er hva jeg foreslo. Å kunne strupe deler av et
nett som får begrenset tilgang, men alikevel framstår som å ligge på
samme segmentet. (Hmm bruker jeg ordet 'segment' feil?)
Det arcnet-kortet jeg har har visstnok en MTU på under 500. Og da må
det fragmenteres og defragmenteres og fandens oldemor. Så det ville
antagelig ha gjort jobben tilstrekkelig 'dårlig'... 2Mbps eller no.*
Det var den type uhyrlig bruk jeg foreslo...
>Som navnet Token Ring indikerer, så ser man for seg et slik segment
>som en ring, selv om det fysisk blir mer stjerneformet. TR bruker to
>"kanaler" (inn og ut) som tilsammen blir en "fysisk stjerne, logisk
>ring" når man kobler hver enkelt maskin til en MSAU (Multi Station
>Access Unit) som tilsvarer en hub.
>
> +----+
> | PC |
> +----+
> inn || ut
> ||
> +----+ ut +----+ inn +----+
> | PC |==========|MSAU|==========| PC |
> +----+ inn +----+ ut +----+
> ||
> ut || inn
> +----+
> | PC |
> +----+
+----+
|MSAU|
Betyr det at kortene _krever_ den, dvs; +----+, formen for 'hub',
eller kan to kort kobles 'rygg mot rygg' omtrent som med 'snudd' TP?
MSAU, er det en ting som krever strøm? (Er det noen form for 'master'
eller er det en kobling?) Og koster peng.
(Arcnet har noe av samme stjerne-formasjonen, der med coax, der tror
jeg det er mulig å gå utenom, gå direkte. Det er uansett bare en
kobling med (noe motstand, noen ohm?).)
Ikke viktig.
>>Hvert av 1,2,3,4 har relativt uforstyrret full båndbredde
>>under bridgen, trafikk på 2, dvs TP-100Mbps, slår ikke inn
>>og fyller 3 eller 1. Men overgangen er transparent. Men.
>>Om jeg nå lot maskinen som fikk 4Mbps inn også være en
>>bridge eller no.* så var den en flaskehals på 4Mbps.
>
>Kan jeg tolke tegningen dit at du setter opp et TR-nett kun for å
>knyte sammen to routere/bridger/switcher (Linux bridge og den andre
>maskinen på ringen?
Jeg setter ikke opp noe TR-nett medmindre noen kaster hard-varen ;-)
på meg. Men om noen gjorde det, så ville nok nysjerrigheten ha tatt
overhånd.
Tegningen var ment som en metode for å strupe deler av et nett ned til
maks 4Mbps av båndbredden tilgjengelig.
En ting er å ha maskiner i et nett som sporadisk leser/skriver til en
server. Men å ha ting som f.eks VNC kjørende, som konstant krever
båndbredde under bruk. Er noe jeg mener roper på enten en switch
eller den type bridge jeg kjører.
Og om noen allerede kjører linux på en maskin. Da koster det kortene
og oppsettet. Why not.
Bridge'er finnes også til dos (kbridge) og freeBSD(BDS?).
>Maskinen som står på TR-nettet og bridger nye nett vil vel ikke være
>en flaskehals hvis segmentene "under" kjører 10Mbit/s. Tror heller
>ikke at flaskehalsen blir så stor selv med 100Mbit/s da trafikken ikke
>er konstant, men kommer sporadisk. TR-bridgen vil greie å skyfle unna
>det meste før nye data kommer.
Nå la jeg opp til at kortet _skal_ være en flaskehals. Jeg har litt
sans for ting som VNC, men hvordan skulle det gå om alle brukte det...
Med stor skjerm og oppløsning, en rask maskin og 100Mbps kort i den.
Blir det fort fullt, og jeg tviler på at et 4/16Mbps kan ta unna det..
Men da å bruke en bridge (evt med den type flaskehals for å begrense
anledningen til å fylle et nettverk). Som et alternativ til en
switch.
>>Men ifra 2a (100Mbps) til 2b (100Mbps) ville maksfart være 4Mbps.
>
>Jeg kan ikke forutsi hastigheten mellom 2a og 2b da den skal gjennom
>flere forskjelloge maskiner og kabler. Den "originale" linux bridgen
>kan være en flaskehals avhengig av type maskin og hastighet.
Enig i det. Men det skal ikke allverden til for 10Mbps. Som min
bridge står nå regner jeg med at den ikke er flaskehalsen. 6 Mbit/s
går greit til en maskin som ikke klarer mer (Under Windows). Å kjøre
to maskiner via bridgen er ikke mye seinere enn å kjøre de rygg mot
rygg.
Hadde jeg hatt en raskere maskin på andre siden, tja.. så ville nok
bridgen ha vært flaskehalsen.
Nå har jeg testet med linux på begge sider av bridgen, Isa kort,
(smc-ultra16 (sen, men solid, bruker den på Nexgen maskinen, problemer
med 3com) og 3com509. 2.0.36 kjerne på alle. i386 på Nexgen)
+-------------------+ +------------------+
| | | |
+-----|-------+ +---|----|----+ +------|------+
| Nexgen 100 | | bridge | | |
| (dvs 386'er | | 486DX2-66 | | 486DX2-66 |
| rask som P100 | | | |
+-------------+ +-------------+ +-------------+
til bridgen ligger jeg etsted imellom 1000 og 1200 kbytes/s (litt
avhengig av også settinger på isa-bussen).
Igjennom bridgen vipper jeg imellom 940 og 970 kbytes/s. Og det er
tett oppunder 8Mbps.
Det kan sikkert gjøres raskere.
Lot jeg den maskinen jeg har som er 'pentum 100' være bridge, med
pci-kort(?) og kjørte linux på begge 486DX2-66 maskinene på koblet
til, gikk over til raskere kjerne; regner jeg med å ligge tett(ere)
oppimot 10Mbps igjennom bridgen.
Så 4 Mbit/s er no problem. Det vil være flaskehalsen.
> 4 Mbit/s
>TR-nett burde ikke gi noe dårligere ytelse enn 10 Mbit/s ethernett
>fordi båndbredden utnyttes mye bedre, så en "halvkvalifisert" gjetting
>vil være at du oppnår hastighet tilsvarende et 10Mbit/s ethernett
>eller bedre.
Det forutsetter at jeg skaffer meg problemer jeg ikke har. ;-)
>>Har prøvd å forklare over. Jeg aner ikke om det vil la seg gjøre.
>>Men en bridge rydder opp i det stille. Trafikk innad på 1a slår ikke
>>over til 1b. Annet enn broadcast. Så for å få ned kollisjoner på
>>overfylte 10Mbps nett. Er det en fin ting. (Fint leketøy ihvertfall,
>>når jeg blir rik og alvorlig skal jeg kjøpe meg en switch. Hva som
>>skal til av maskinvare for å betjene en bridge med f.eks 4 stk
>>100Mbps, det vet jeg ikke.)
>
>Der hvor du har tegnet inn huber ville jeg vurdert switcher, da det er
>litt snillere med hvilken trafikk som ender hvor.
Det er hva bridgen gjør, den sender ikke ut trafikk som en hub.
Så for å rydde opp i 10Mbps nett kan det gjøres billig. Men hadde jeg
overmål av penger, ville jeg ha kjøpt switcher og kost meg.
Til 100Mbps er nok switcher svaret.
>Burde vi gå over til e-mail hvis dette vokser videre?
Nei. Med litt flaks interesserer dette noen. Ikke føl deg forpliktet.
Mvh Vidar Andresen
Arne K. Haaje
>
> [Thomas Bjorseth]
>
> | TR og ethernet bruker helt forskjellig filosofi for kommunikasjon, så
> | ikke prøv å blande disse. TR lar kun en enhet av gangen sende trafikk
> | ut på nettet (den maskinen som har token, derav navnet) som ofte kan
> | tenkes som en sirkel. Dette token går på rundgang så alle får sendt i
> | tur og orden. Dermed kan man beregne maksimal tid fra en maskin har
> | sendt til neste gang den får sende, og man kan oppgi en "garantert"
> | responstid.
> |
> | Med vanlig ethernett er det fullt kaos. Alle kan sende til ehver tid.
> | Hvis to maskiner skulle sende samtidig oppstår det en kollisjon, og
> | begge maskiner venter en tilfeldig (innenfor visse rammer) stund før
> | de prøver å sende igjen. Dermed får man alldri utnyttet kapasiteten
> | fullt ut, fordi kollisjonene vil bli for mange, og ytelsen går ned.
>
> med praksis.
>
> - Du kan ikke garantere responstid på Token Ring i særlig mye større grad
> enn du kan for Ethernet, fordi det er en endelig sannsynlighet for at token
> går tapt - og må reinitialiseres. Dette tar tid. Den tilsvarende tiden for
> Ethernet er tiden for maksimalt antall forsøk på transmisjon (16 ganger)
> av samme pakke.
>
Hva gjør at tokenet går tapt ? Er det lite/mye trafikk, antall
tilkoblede maskiner e.l. ? Selv har vi kjørt TR i flere år, og er godt
fornøyd med det. Er det noen grunn til å gå over til f.eks. 100 MB
Ethernet ? Hva med HSTR (100 MB TR) ?
Arne
--
--------------------------------
Arne K. Haaje |
Enebakkveien 2 | M: 92 88 44 66
N-1825 Tomter | ar...@haaje.com
--------------------------------
The system needed Windows 95
or better, so I installed Linux!
Thomas Bjorseth
>Dette er nesten som å høre gamle IBM-selgere, og stemmer absolutt ikke
>med praksis.
Jeg har tydeligvis fått min informasjon fra IBM-tilhengere, ser jeg.
Kan ikke si annet.
Thomas Bjorseth
>- Det er fullt mulig å utnytte kapasiteten på Ethernet tilnærmet fullt
>ut. Både praktiske forsøk *og* mer grundige teoretiske beregninger viser
>dette. Selv har jeg trøkt igjennom 99.9% av mulig kapasitet på 100 Mbps
>Ethernet, og er godt fornøyd med det.
Bare et kort spørsmål:
Hvordan var miljøet når du testet og oppnådde så stor utnyttelse, dvs
hvor mange maskiner var tilkoblet og aktive mens testen gikk?
Steinar Haug
| >- Det er fullt mulig å utnytte kapasiteten på Ethernet tilnærmet fullt
| >ut. Både praktiske forsøk *og* mer grundige teoretiske beregninger viser
| >dette. Selv har jeg trøkt igjennom 99.9% av mulig kapasitet på 100 Mbps
| >Ethernet, og er godt fornøyd med det.
|
| Bare et kort spørsmål:
| Hvordan var miljøet når du testet og oppnådde så stor utnyttelse, dvs
| hvor mange maskiner var tilkoblet og aktive mens testen gikk?
Dette var spesifikt et testmiljø med to maskiner som enten kjørte "rygg
mot rygg" vha. krysset kabel, eller via en switch. Full dupleks. Se f.eks.
http://www.netperf.org/netperf/numbers/NetperfBrowse.html
og sjekk etter resultater under "FastEthernet" så vil du se noen av mine
målinger fra juni 1997. (Disse resultatene er ikke opp til 99.9% ennå :-)
Steinar Haug
| Hva gjør at tokenet går tapt ? Er det lite/mye trafikk, antall
| tilkoblede maskiner e.l. ?
Mange ting. Defekte TR-kort, maskiner som kobles til og fra ringen,
kraftig støy, etc.
| Selv har vi kjørt TR i flere år, og er godt
| fornøyd med det. Er det noen grunn til å gå over til f.eks. 100 MB
| Ethernet ? Hva med HSTR (100 MB TR) ?
Jeg har et veldig pragmatisk forhold til ulike typer teknologi: Hvis du
har et nettverk som virker, og du er fornøyd med ytelse og stabilitet,
hvorfor bytte? TR er en robust (men dyr) teknologi.
Når det er sagt så tviler jeg på om jeg ville råde noen til ytterligere
investering i TR teknologi i dag. Alt jeg har sett tyder på at du får
mye mer for pengene hvis du kjøper Ethernet.
(Jeg kjøpte nylig to stk Gigabit Ethernet-kort fra USA. Total pris til
meg, inkl frakt, toll, MVA etc. er 3200 kr pr. kort. Det er såvidt jeg
kan se noe dyrere enn 16 Mbps TR-kort, men ikke veldig mye...)
Morten Ringvold
> mot rygg" vha. krysset kabel, eller via en switch. Full dupleks.
Har dette noe med virkeligheten og gjøre?
Morten Ringvold
Steinar Haug
| > Dette var spesifikt et testmiljø med to maskiner som enten kjørte "rygg
| > mot rygg" vha. krysset kabel, eller via en switch. Full dupleks.
|
| Har dette noe med virkeligheten og gjøre?
Du skal få to svar, velg det som passer :-)
1. Ja. To maskiner som er koblet sammen med krysset kabel er ikke vanlig,
men to maskiner som er koblet sammen via en switch, og kjører full dupleks,
*er* ganske vanlig i dag.
2. Jeg var spesifikt interessert i å måle hva TCP/IP protokollstakken på
de aktuelle maskinene klarte å dytte igjennom et 100 Mbps Ethernet. Da
er det viktig å eliminere mest mulig annen påvirkning, for å kunne få et
reproduserbart resultat.
Thomas Bjorseth
>[Thomas Bjorseth]
>
>| >- Det er fullt mulig å utnytte kapasiteten på Ethernet tilnærmet fullt
>| >ut. Både praktiske forsøk *og* mer grundige teoretiske beregninger viser
>| >dette. Selv har jeg trøkt igjennom 99.9% av mulig kapasitet på 100 Mbps
>| >Ethernet, og er godt fornøyd med det.
>|
>| Bare et kort spørsmål:
>| Hvordan var miljøet når du testet og oppnådde så stor utnyttelse, dvs
>| hvor mange maskiner var tilkoblet og aktive mens testen gikk?
>
>Dette var spesifikt et testmiljø med to maskiner som enten kjørte "rygg
>mot rygg" vha. krysset kabel, eller via en switch. Full dupleks. Se f.eks.
>
> http://www.netperf.org/netperf/numbers/NetperfBrowse.html
>
>og sjekk etter resultater under "FastEthernet" så vil du se noen av mine
>målinger fra juni 1997. (Disse resultatene er ikke opp til 99.9% ennå :-)
Hvis du prøver en tilsvarende test hvor scenario er en 24-porters hub,
22 maskiner i bruk, og du skal teste mellom maskinen i port 2 og port
23 mens port 3 til 22 er tilkoblet hver sin Pentium 200 som simulerer
en vanlig bruker sitt "nettmøster" - hva viser testen da?
At man i en test med kun to maskiner kan greie større hastighet er jo
klart, men jeg er mer interessert i tall fra vanlige driftsmiljøer.
Det finnes mange nett med en helt vanlig 24-ports hub, og for disse
vil ikke en "back to back" test henge på greip, IMHO.
Jeg bøyer meg gjerne for fakta, men enn så lenge er de litt for
teoretiske eller kunstige sett fra en brukers (mine) øyne.
Steinar Haug
| Hvis du prøver en tilsvarende test hvor scenario er en 24-porters hub,
| 22 maskiner i bruk, og du skal teste mellom maskinen i port 2 og port
| 23 mens port 3 til 22 er tilkoblet hver sin Pentium 200 som simulerer
| en vanlig bruker sitt "nettmøster" - hva viser testen da?
Det vet jeg ikke, for det har jeg ikke prøvd. Andre har derimot prøvd
lignende konfigurasjoner, og fått gode resultater. Se under.
| At man i en test med kun to maskiner kan greie større hastighet er jo
| klart, men jeg er mer interessert i tall fra vanlige driftsmiljøer.
| Det finnes mange nett med en helt vanlig 24-ports hub, og for disse
| vil ikke en "back to back" test henge på greip, IMHO.
Helt enig. Jeg synes du da skal se på tester som faktisk er utført med
mange maskiner og høy belastning. Ta spesifikt en titt på den klassiske
rapporten "Measured Capacity of an Ethernet: Myths and Reality" laget
av Boggs, Mogul, og Kent ved DEC WRL. Se
http://www.research.digital.com/wrl/techreports/abstracts/88.4.html
Thomas Bjorseth
wrote:
>In article <36f758ee.305167597@news>,
>thomas....@bi.noT (Thomas Bjorseth) wrote:
<klippe, klippe>
>>Så lenge du faktisk har noen TR-kort så kan du jo gjøre dette, men jeg
>>tror ikke jeg ville innført et TR-segment uten at jeg måtte. Jo mer
>>komplekst du gjør det, jo lettere kommer feilene og jo vanskeligere
>>blir det å feilsøke...
>
>Nei, jeg har ingen. Men om. Og for de som har den type nettverk kan
>det jo være et poeng å binde sammen sømløst.
Enig.
>En annen bruk, og det er hva jeg foreslo. Å kunne strupe deler av et
>nett som får begrenset tilgang, men alikevel framstår som å ligge på
>samme segmentet. (Hmm bruker jeg ordet 'segment' feil?)
Er du ute etter noe som kan visualiseres slik:
+-------+
hovednett <-------| Linux |------------ Full throughput
+---+---+
\
\
Segment med begr. throughput
I så fall kan vel det ordnes med prioriteringer i Linux-burken i
stedet for å sette inn et TR-segment for å strupe hastigheten?
Jeg er ingen ekspert på dette, men det må være enklere å implementere
beskrankninger i software om mulig, fremfor å koble inn enda flere
bokser og kabler...
>Det arcnet-kortet jeg har har visstnok en MTU på under 500. Og da må
>det fragmenteres og defragmenteres og fandens oldemor. Så det ville
>antagelig ha gjort jobben tilstrekkelig 'dårlig'... 2Mbps eller no.*
>
>Det var den type uhyrlig bruk jeg foreslo...
Uhyrlig/praktisk - nesten det samme...
>>Som navnet Token Ring indikerer, så ser man for seg et slik segment
>>som en ring, selv om det fysisk blir mer stjerneformet. TR bruker to
>>"kanaler" (inn og ut) som tilsammen blir en "fysisk stjerne, logisk
>>ring" når man kobler hver enkelt maskin til en MSAU (Multi Station
>>Access Unit) som tilsvarer en hub.
>>
>> +----+
>> | PC |
>> +----+
>> inn || ut
>> ||
>> +----+ ut +----+ inn +----+
>> | PC |==========|MSAU|==========| PC |
>> +----+ inn +----+ ut +----+
>> ||
>> ut || inn
>> +----+
>> | PC |
>> +----+
>
>
> +----+
> |MSAU|
>Betyr det at kortene _krever_ den, dvs; +----+, formen for 'hub',
>eller kan to kort kobles 'rygg mot rygg' omtrent som med 'snudd' TP?
Jeg tipper to maskiner kan kobles rygg mot rygg, men er ikke sikker.
>MSAU, er det en ting som krever strøm? (Er det noen form for 'master'
>eller er det en kobling?) Og koster peng.
Så vidt jeg har forstått så fungerer MSAU-en som en hub, men tilpasset
TR, hvor trafikken skal gå i sirkel og ikke fritt frem.
Jeg kjenner ikke TR-teknologien godt nok til å si mer om MSAU-en sin
funksjonalitet, men det er det sikkert andre som gjør. Innspill mottas
med takk.
>>Kan jeg tolke tegningen dit at du setter opp et TR-nett kun for å
>>knyte sammen to routere/bridger/switcher (Linux bridge og den andre
>>maskinen på ringen?
>
>Jeg setter ikke opp noe TR-nett medmindre noen kaster hard-varen ;-)
>på meg. Men om noen gjorde det, så ville nok nysjerrigheten ha tatt
>overhånd.
TR er dyrere enn ethernett, så hvis pris er et spørsmål er sjansen
større for at julenissen har med seg ethernett fremfor TR. :-)
Du kan selvfølgelig være heldig og overta utstyr som byttes ut hos
andre...
>Tegningen var ment som en metode for å strupe deler av et nett ned til
>maks 4Mbps av båndbredden tilgjengelig.
Se kommentar lengre opp om å strupe i software.
>En ting er å ha maskiner i et nett som sporadisk leser/skriver til en
>server. Men å ha ting som f.eks VNC kjørende, som konstant krever
>båndbredde under bruk. Er noe jeg mener roper på enten en switch
>eller den type bridge jeg kjører.
Kjenner ikke VCN, så der kan jeg ikke uttale meg.
>Og om noen allerede kjører linux på en maskin. Da koster det kortene
>og oppsettet. Why not.
>
>Bridge'er finnes også til dos (kbridge) og freeBSD(BDS?).
BSD, ikke BDS... :-)
<klippe, klippe>
Etter å ha lest resten av mailen din så tror jeg vi har hatt litt
forskjellig utgangspunkt. Du sitter tydeligvis med få maskiner koblet
sammen med en Linux-basert bridge. Jeg har snakket ut fra en
virkelighet hvor jeg trodde du hadde mange maskiner på hvert interface
på bridgen.
Fra ditt ståsted vil trolig 4Mbit/s TR-nett være en flaskehals, mens
fra min vinkel vil mange maskiner på samme segment føre til
hastighetsreduksjoner som fører til at TR-nettet trolig ikke blir så
stor (relativ) flaskehals (ihvertfall ikke for 10Mbit/s
ethernett-segmenter).
Uansett tror jeg du bør sjekke opp muligheten for å strupe i software.
Thomas Bjorseth
Den er hentet ned og skrevet ut, så har jeg noe å lese i påsken...
Takk for info.
Vidar Andresen
thomas....@bi.noT (Thomas Bjorseth) wrote:
>On Tue, 23 Mar 1999 08:11:02 +0100, andr...@c2i.net (Vidar Andresen)
>wrote:
>
>>In article <36f758ee.305167597@news>,
>>thomas....@bi.noT (Thomas Bjorseth) wrote:
>
>
>>>Så lenge du faktisk har noen TR-kort så kan du jo gjøre dette, men jeg
>>>tror ikke jeg ville innført et TR-segment uten at jeg måtte. Jo mer
>>>komplekst du gjør det, jo lettere kommer feilene og jo vanskeligere
>>>blir det å feilsøke...
>>
>>Nei, jeg har ingen. Men om. Og for de som har den type nettverk kan
>>det jo være et poeng å binde sammen sømløst.
>
Det var en vakker tanke, om ikke annet, så lenge den varte:
From: gr...@durendal.tzo.com (Greg Weeks)
Subject: Re: 2 Token Ring-Cards
Newsgroups: comp.os.linux.networking
Message-ID: <ao5cd7...@durendal.tzo.com>
In article <36F27C7C...@thera.it>,
Efrem Locarno <eloc...@thera.it> writes:
[...]
> Does linux supports two token ring 16/4 token ring adapter (gateway
> configuration) ? if yes, how can I configure linux to do it ?
The last time I check the source for the token ring driver, oh at
least 6 monthes ago, there were warnings in it that two cards would
not work. This could have changed by now. You also will not be able to
use bridging, only an IP router, The bridging code only works with
ethernet.
Greg Weeks
>Er du ute etter noe som kan visualiseres slik:
>
> +-------+
>hovednett <-------| Linux |------------ Full throughput
> +---+---+
> \
> \
> Segment med begr. throughput
>
" +-------+ "
| Linux |
Forsåvidt. +---+---+ er ikke det viktigste. En bridge kan kjøre i
dos på en 286'er. Men konseptet, å gå inn i nettverkskortene på lavt
nivå, å lytte på all trafikk, en form for logikk i software som lytter
seg til hvilke adresser trafikk skal formidles til, og gjør det.
Og dersom det gjøres greit så blir det en måte å bygge en billig
'switch'.
Det hender noen spør etter metoder for å begrense tilgang til et
nettverk. (og det som da tilbys er 3com 501 kort). Men det må da
kunne gjøres dårligere, tenker jeg dah.. Å sette isa-bussen ned til
2.5Mhz vil jeg også tro vil gjøre utslag.. med isa-kort.
Hva som er 'hovednett', hva som er 'Full throughput' blir også litt å
ha en (for?) enkel modell.
'hovednett' fordi hva som bridges er noe som kan styres.
Ip-forwarding har jeg ikke prøvd, men en blanding av det og en bridge
som f.eks _ikke_ vidersender ip. Er noe jeg oppfatter som noe som kan
styre hvilken trafikk som kjøres hvor. Uprøvd, men.
Det som styrer bridge på de tre maskinene jeg kan kjøre det på er en
eksekverbar fil (ser det står '/etc/init.d/bridge' i den under, her
(redhat 5.1 ++) la jeg det i /etc/rc.d/init.d/bridge)
Og dersom jeg ville komplisere ting (noe jeg ikke gjør, kjører det
reint, ingen unntak, ingen form for routing). Men dersom:
brcfg start exempt 802_3 802_2 ip arp
(Eller noen form for variant av hva som skulle untas. Være et middel
for å styre trafikk. (Ifra konfigurasjonsfilen under.))
Og da ville en '/etc/rc.d/init.d/bridge start' kunne brukes til ett
eller annet uhyrlig.. ;-)
(Jeg ser noen sliter med 'brcfg -ena', aldri brukt.)
#! /bin/sh
# /etc/init.d/bridge: Start or Stop bridge operation
# This is a script for Debian style management of the bridge
# It will also work with any other distribution on its own.
test -x /sbin/brcfg || exit 0
# Here all interfaces to be bridged should be listed
INTERFACES="eth1 eth0"
case "$1" in
start)
for i in $INTERFACES; do ifconfig $i up promisc; done
brcfg start
# Use the following to just bridge strange protocols. Use the more
# efficient routing for localtalk and tcp/ip traffic
# brcfg start exempt 802_3 802_2 ip arp
;;
stop)
brcfg stop
for i in $INTERFACES; do ifconfig $i -promisc; done
;;
*)
echo "Usage: /etc/init.d/bridge {start|stop}"
exit 1
esac
exit 0
>I så fall kan vel det ordnes med prioriteringer i Linux-burken i
>stedet for å sette inn et TR-segment for å strupe hastigheten?
Jeg har dette ene nummeret mitt dah.. Hva som kan gjøres av
'prioriteringer i Linux-burken' aner jeg ikke for mye om.
>Jeg er ingen ekspert på dette, men det må være enklere å implementere
>beskrankninger i software om mulig, fremfor å koble inn enda flere
>bokser og kabler...
Forsåvidt enig.
>>Det var den type uhyrlig bruk jeg foreslo...
>
>Uhyrlig/praktisk - nesten det samme...
Det startet med en kløe. VNC. Den fyller 10Mbps og hva det skal
være. Samtidig er det Uhyrlig praktisk å kunne eksportere skjermbilde
over nett og kunne lese skjerm, kjøre en maskin, ifra en annen.
(F.eks i et kontorlandskap ;-) eller skoleklasse å sette 24 maskiner
opp som VNC klienter og VNC servere koblet opp imot en 24ports 10Mbps
hub. Fort gjort. Stakkars, da får de det vondt. Og selv om alle 24
og hubben kjørte 100Mbps. vil jeg tro det knirket litt i svingene.)
http://www.orl.co.uk/vnc/ (var den gamle URL'en, den er satt opp til å
videreformidle til de som har kjøp opp VNC. AT&T.)
[...]
><klippe, klippe>
>
>Etter å ha lest resten av mailen din så tror jeg vi har hatt litt
>forskjellig utgangspunkt. Du sitter tydeligvis med få maskiner koblet
>sammen med en Linux-basert bridge. Jeg har snakket ut fra en
>virkelighet hvor jeg trodde du hadde mange maskiner på hvert interface
>på bridgen.
Jeg ser ikke helt hva det gjør av forskjell. Med ting som VNC
kjørende, så er ikke '10Mbps' nok for alle. Det er ikke nok for en
maskin engang, ihvertfall ikke kjørt med litt oppløsning.
Selv med 100Mbps vil jeg tro behovet for en switch/bridge kom rimelig
raskt..
>Fra ditt ståsted vil trolig 4Mbit/s TR-nett være en flaskehals, mens
>fra min vinkel vil mange maskiner på samme segment føre til
>hastighetsreduksjoner som fører til at TR-nettet trolig ikke blir så
>stor (relativ) flaskehals (ihvertfall ikke for 10Mbit/s
>ethernett-segmenter).
Misforstå meg rett, jeg har ikke noe uskutt med Token Ring.
Det som mer opptar meg er at både 4Mbps, 10Mbps, 16Mbps, 100Mbps osv..
;-) _delt_ båndbredde, hub eller token eller hva det nå er, (sikkert
ypperlig for noe/noen som skriver/leser en gang innimellom,); er ting
som aktiv bruk av f.eks VNC på mange maskiner; vil spise til frokost;
og være like sulten.
Mvh Vidar Andresen
Trygve Ottesen
>
> Maksimal ventetid på 10 Mbps Ethernet er 366 millisekunder. På 100 Mbps
> Ethernet er det 36.6 millisekunder. Hvis noen er interessert presenterer
> jeg gjerne regnestykket :-)
>
Håper du får med deg denne postingen selv om den kommer lenge etter
siste melding i tråden, og etter at de fleste har flytta til
no.it.nettverk - Derfor er FUT satt dit.
Du virker temmelig oppegående på nettverk, og svarer i en folkelig tone
som selv uerfarne forstår. Jeg har lært mye av de diskusjene som jeg har
sett deg delta i (og mange andre diskusjoner selvfølgelig)
Jeg lurte på om du faktisk kunne komme med det regnestykket, samt
grunnlaget bak tallene (grenseverdiene for ventetid ol)
Dessuten har jeg sett deg i en annen diskusjon her hvor
DNS-servere/-oppslag har vært temaet. Jeg har *null* peil på DNS. Det
eneste jeg vet er hvor jeg skal skrive inn IP-adressene i Win9x for å få
det til å funke, og at når det funker så kan jeg skrive www.vg.no
istedenfor 195.139.5.232 / 195.139.5.233 (De bruker flere ulike proxyer)
Selv så er jeg Janco-kunde, og bruker 195.139.232.130 og 195.139.232.131
som DNS-servere (henholdsvis primær og sekundær). Det jeg lurer på er:
Hva skjer *egentlig* når jeg skriver f.eks www.vg.no i browseren min. Da
sender jeg sikkert en forespørsel til de to DNS-serverene i den
rekkefølgen de er satt opp, og så skjer hva? Sitter de med informasjonen
for det domenet, eller redirectes requesten til en annen DNS, og i
såfall hvilken? Hvem svarer meg til slutt?
Du pleier å svare ganske grundig, så jeg håper du klarer det denne
gangen også. På forhånd takk!
mvh
Trygve "Trotters" Ottesen