Tidenes 20 beste norske plater (no.musikk-versjonen)
Geir Hongro
Selv synes jeg i motsetning til en viss annen person her at det var mye bra på lista
som ble kunngjort i P1, men det var også mange godbiter som manglet der.
Her følger derfor min liste, og andre må bare føye på sine respektive Top20-lister:
1.Hjertemedisin-Tre Små Kinesere
2.Scoundrel Days-a-ha
3.Animal Farm-Animal Farm
4.Pop Trip-Pogo Pops
5.365 Fri-Tre Små Kinesere
6.Neste Sommer-deLillos
7.Crash-Pogo Pops
8.Flowerground-Matchstick Sun
9.Sugar Baby-Chocolate Overdose
10.Tro, håp og kjærlighet-Tre Små Kinesere
11.Juba Juba-Knutsen og Ludvigsen
12.Itchy Bitchy-Matchstick Sun
13.Beat-Tall Trees
14.Toma-Toma
15.Sunday People-Monroes
16.Game Set Match-Doopy
17.X-Ray-Beranek
18.Sent og Tidlig-deLillos
19.Songs-Fra Lippo Lippi
20.Everybody Loves Chocolate-Chocolate Overdose
--
Geir Hongrø
******************************************************
Beatles,Beach Boys,Hollies,Byrds,Tamla Motown,Paul
Simon,Genesis,Yes,Pink Floyd,10cc,Queen,ELO,Bob Marley,
Marillion,Split Enz,Madness,XTC,Squeeze,Aztec Camera,
Prefab Sprout,Scritti Politti,Gangway,Depeche Mode,
Human League,OMD,Yazoo,Erasure,Cure,Prince,Lightning
Seeds,Crowded House,Dodgy,Blur,Oasis,Radiohead,Kula
Shaker,Supernaturals,Super Furry Animals,Orbital
*******************************************************
Norwegian: http://home.sol.no/knhongro/Geir/
English: http://home.sol.no/knhongro/Geir/andnow.htm
Karl Morten Dahl
SUSER AVGÅRDE - de Lillos
HJERNEN ER ALENE - de Lillos
DEMON BOX - Motorpsycho
TRUST US - Motorpsycho
TIMOTHY's MONSTER - Motorpsycho
BUMBLE-BEE EYES - Dipsomaniacs
SHIMMERING, WARM AND BRIGHT - Bel Canto
TOTAL - Seigmen
Kalle
--
Karl Morten Dahl - Computer Science, NTNU - Trondheim, Norway
E-mail: karl...@stud.ntnu.no
Web: http://www.stud.ntnu.no/~karlmort/
Tor Olaf Skeie
?
Tor Olaf
Karl Morten Dahl wrote in message <35D019D9...@stud.ntnu.no>...
Kurt Frovaag
for å lage en egen liste:
3 Små...-"Vær Sær"
De Lillos - "Hjernen er alene"
Libido - " Killing some dead time"
Anja Garbarek - "Balloon Mood"
Kjøtt - "1979-1981"
DumDum Boys - "Sus" - Er det bare jeg som liker denne?
Anne Grete Preus - "Millimeter"
Pogo Pops - "Surf"
Velvet Belly - "the Landing"
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Kurt Frovåg
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Per Rannug
>
> Hvor blir det av artister som f.eks Anja Garbarek , Weld , Velvet Belly etc
> ?
> Tor Olaf
>
Ja, så var det det å bruke uttrykket "tidenes beste norske plate"
igjen da.... det betyr at vi må gjennomgå hele den perioden hvor
det er blitt produsert plater i Norge. Når begynte det?
i 50-årene? Tja, da må man nesten sjekke ut artister som Jens
Book-Jensen, Arne Bendisken, LilleGrete etc...(for å sette dette
VELDIG på spissen).
Personlig vil jeg ikke begi meg ut på å sette opp 20 favoritter,
men registrerer at mange har kommet opp med gode forslag.
Selv vil jeg først starte i 60-årene med noen tips:
Pussycats med "The Crafts Man", "Just A Little Teardrop" og
"Ebb Tide" som gode klassikere. ...videre:
Vanguards - "Mot Ukjent Sted".
1-2-6 m/ASA - "Graveyard Paradise"
Difference - "Tree Of Love"
Favoritter i 70-årene:
Popol Vuh - "All We Have Is The Past"
Ruphus - "Coloured Dreams"
Saft - "People In Motion"
Aunt Mary - "Jimi, Janis & Brian" og "G Flat Top"
I 80-årene vil jeg trekke frem:
TNT - "10000 lovers"
Stage Dolls - "Soldier Gun" pluss flere sterke låter fra dette bandet.
Mulig at Tomboy hadde noen låter som kvalifiserer?
På slutten av 80-tallet og hele 90-tallet til idag finns det
kandidater som er dekket av andres favorittlister her i diskusjonen.
Jeg legger merke til at de fleste titlene andre har kommet opp med
er fra denne tidsperioden.
--
Per Rannug
http://home.sol.no/~prannug/
to reply remove "nospam." from the e-mail address
Arve Moerch
Var det julekalender gutta?
Hilsen
Arve Mørch
som kanskje er litt for ung:-)
--
http://www.skudenes.com
Nye Norkron A/S
Pb 98
4281 Skudeneshavn
e-post: moe...@online.no
Tlf:52828504
Fax:52828278
Nils Chr. Framstad
>
> OK, siden diskusjonen er i gang kan vi jo like gjerne prøve å poste våre egne lister.
Det har vi "nettopp" gjort i en annen tråd under navnet "Beste Norske
album", som begynte med news:<6oapdi$73$1...@o.online.no>, bortsett fra at
det var en "Topp x"-liste med uspesifisert x.
Jeg bare klipper inn det jeg skrev i news:<35AA53...@math.uio.no>
(gidder ikke engang å rette opp trykkfeiler):
Det er typisk vanskelig å skulle plukke seg favoritter, men akkurat her
er det ingen tvil i min sjel:
1) "Tears Laid in Earth" av The 3rd and the Mortal.
Jeg vil nesten si jeg tilber denne plata - den er bare underskjønn. Fra
Kari Rueslåtten (ja, huldra) sin acapella hyllest til skogen toner det
inn en forsiktig kjærlighetssang i "Why so lonely", og deretter en sang
om stolt ærlighet i "Autopoéma", som skal spilles i begravelsen min - på
bekostning av neste sang, "Death Hymn", som fortsatt er like lavmælt og
verdig gjennom de tunge riffene. Så toner plata over i noen
stemningsfulle harmoni-spor som man sovner fra hvis man har vært så dum
å sette på skiva som bakgrunnsmusikk, før Kari på ny hyller skogen og de
svarte tjern - og så følger Nosferatus bønn om friskt blod for å
gjenvinne ungdommen. Jeg kan knappest tenke meg noe mindre troverdig enn
Kari Rueslåtten som gammel vampyr, men sporet er helt suverent. Så roes
det hele ned før siste låt på over kvarteret.
Stil? 3atM er det trønderske heavyrockbandet som høres minst ut som
trøndersk heavyrock, og deres siste skive er vel halvveis for jazz å
regne. Tre gitarer, hvorav en klar som hele tiden går på tvers av
takten, en fretlessbass, en allestedsnærværende tromming, og så Kari
Rueslåtten (nå erstattet av Ann-Mari Edvardsen) - Kari synger langt
bedre enn på Spindelsinn.
2) Fra den ene Kari til den andre: En god nummer to er Kari Bremnes sine
Munch-tolkninger på "Løsrivelse". Det er en fantastisk kontrastfylt
skive, som er (_mye_) bedre enn den angivelige best of, Erindring. Tenke
seg: Ettertenksomme, til dels depressive tekster av Edvard Munch,
fremført med Senja-divaens voldsomme uttrykk i Ketil Bjørnstads
underfundige melodier. Legg på en Marius Müller som tar'n helt ut (hør
slutten av "Skrik") og lar treverket hyle under strengene, og en
produksjon med et godt og varmt bassfundament. Denne skiva er langt
bedre enn den angivelige best of ("Erindringer", som er tilpasset litt
mere sarte sjeler). Beste spor? "Melankoli" - skiva i et nøtteskall.
3) Det er vanskelig å skulle plukke en nummer tre, for det er egentlig
bare disse to som så til de grader hever seg over resten av det
gamlelandet har kommet opp med. Men må jeg, så velger jeg Conception: In
Your Multitude. Ikke hørt om Conception, sier du? Bandet kom fra Raufoss
på Toten, og solgte 200 000 skiver (mest i Japan) før de la inn årene
med en avskjedskonsert på Lusa i Oslo i november i fjor. Stilmessig et
sted mellom Queensryche og Dream Theater - akkurat småprogga nok for meg
(jeg hører no.musikk.proggmafia hyle "pyyyyse!"). Det er sangene som er
så gode på denne skiva, som var såpass vanskelig tilgjengelig at den
solgte rimelig dårlig. Og dessuten er det tøft gjort å legge de gode
sporene til slutt... Dagbladet gav den en toer og kalte den for pregløs
- er det noe den _har_, så er det særpreg. Men man må høre gjennom mer
enn de par første sporene for å oppdage det </hint>. Besetningen er et
kapittel for seg. Hjernen bak bandet var en langfingret, hengslete
gitarist ved navn Tore Østby, som nokså freidig kamuflerte noen
smakfulle detaljer i racer-spill (jeg trodde ikke han kunne annet før
jeg så ham live, og så løp jeg hjem og fant de samme trekkene godt gjemt
på skivene...). Kommer med skive sammen med John Macaluso (ex-Riot,
ex-TNT). Vokalist: Roy Khantatat alias "Khan", som stilte i skjørt på
scena, synger nå for Kamelot. Bassist Ingar Amlien var i band med Ronnie
LeTekrø på søttitallet, har spilt i One 2 Many og befinner seg for tiden
i svartmetall. Dessuten Arve Heimdal på trommer og innleid Trond
Nagell-Dahl på keyboard, så er ingen glemt - vel, gudene vet hva de gjør
nå...
4, ->) Honorable mention, fra toppen av hukommelsen:
- Seigmen: Total. Kunne kanskje ha skrevet Ameneon, men Total har bedre
låter.
- Arcturus: Aspera Hiems Symfonia. Barokk hifi-svartmetall med
Malmsteen-gitar.
- Covenant: Nexus Polaris. 3/5 av Arcturus, mere progg, mindre barokk
- 3rd and the Mortal: Resten av diskografien, muligens unntatt EP-en
"Nightswan. Ny vokalist som heller ikke er ille (men er det noen som har
hørt om at dette bandet noensinne har gjort noen god konsert?!?)
- Beyond Dawn: Pity Love. Spør Einar Sjursjø om hvordan de fikk denne så
gjennomført håpløs (det er et kompliment!). Slett ikke perfekt, men
gubbevaremegvel for et mørke med den trombonen.
- TNT: Realized Fantasies. Kunne kanskje ha skrevet Tell No Tales, men
jeg har nettopp gjenoppdaget R.F...
- In The Woods: Omnio. Dette bandet øver visstnok ikke, men skiva er
bra. _Litt_ for dårlig lyd fra et fhv. svartmetallband.
- Emperor: Anthems to the Welken at Dusk. Kunne like gjerne ha ført opp
In The Nightside Eclipse (samme hva Lars syns om den), som har
gjennomført råtten lyd (på elektrostatene mine har den i det minste
cymbaler...). Anthems... er begått av et band som på alle måter vet hva
de driver med, og de skifter på nesten progg-vis mellom takter, riff,
vrælevokal og sjømannssang (!). Det går knappest en dag uten at jeg
spiller "With Strength I Burn".
- Må sjekkes opp: White Willow, Limbonic Art, Tristania. Det gror i
kulturnasjonen.
--
mailto: n...@math.uio.no
... this was sometime a paradox, but now time gives it proof.
- Shakespeare
Vegar Jordanger
>OK, siden diskusjonen er i gang kan vi jo like gjerne prøve å poste våre egne
> lister.
> lista
>som ble kunngjort i P1, men det var også mange godbiter som manglet der.
>
>Her følger derfor min liste, og andre må bare føye på sine respektive
> Top20-lister:
Sigvalds top-12 (norske album gjennom tidene)
1. a-ha - Hunting high and low.
2. The Kids! - Norske jenter.
3. MODS - Revansj.
4. DDE - Det går likar no.
5. DDE - OWÆÆH!
6. The Monroes - Sunday People.
7. Stavangerensemblet - Ta ein kjangs!
8. Stavangerensemblet - Ska det ver, så ska det ver!
9. Asfalt - Har du hørt det verre?
10. DDE - Rai-Rai.
11. RETURN - Let's change the attitude.
12. Åge Aleksandersen - Levva livet.
Listen er basert på personlig smak. Jeg kunne naturligs tatt med ukjente
utgivelser av mer eller mindre ukjente band som (Øresus, Hangman Jury, m.fl.)
jeg også (jfr. utdraget fra Geir Hongros liste, nedenfor), men jeg nøyer meg
med å rangere velkjente utgivelser da listen da blir lettere for folk å
vurdere.
Sigvald
>3.Animal Farm-Animal Farm
>4.Pop Trip-Pogo Pops
>7.Crash-Pogo Pops
>8.Flowerground-Matchstick Sun
>9.Sugar Baby-Chocolate Overdose
>12.Itchy Bitchy-Matchstick Sun
>13.Beat-Tall Trees
>14.Toma-Toma
>16.Game Set Match-Doopy
>20.Everybody Loves Chocolate-Chocolate Overdose
-------------------------------------------------------------------------------
Sigvald Groesfjeld
-------------------------------------------------------------------------------
Geir Hongro
>Ja, så var det det å bruke uttrykket "tidenes beste norske plate"
>igjen da.... det betyr at vi må gjennomgå hele den perioden hvor
>det er blitt produsert plater i Norge. Når begynte det?
>i 50-årene? Tja, da må man nesten sjekke ut artister som Jens
>Book-Jensen, Arne Bendisken, LilleGrete etc...(for å sette dette
>VELDIG på spissen).
Det kan man, men det betyr jo ikke at de holder mål av den grunn...
>På slutten av 80-tallet og hele 90-tallet til idag finns det
>kandidater som er dekket av andres favorittlister her i diskusjonen.
>Jeg legger merke til at de fleste titlene andre har kommet opp med
>er fra denne tidsperioden.
Det har vært veldig mye tettere mellom utgivelsene i denne perioden. Dessuten spiller
det nok også inn at veldig lite av den norske "kulturarven" fra før ca. 1985-86 er
tilgjengelig på CD.
Geir Hongro
>Listen er basert på personlig smak. Jeg kunne naturligs tatt med ukjente
>utgivelser av mer eller mindre ukjente band som (Øresus, Hangman Jury, m.fl.)
>jeg også (jfr. utdraget fra Geir Hongros liste, nedenfor), men jeg nøyer meg
>med å rangere velkjente utgivelser da listen da blir lettere for folk å
>vurdere.
>
>Sigvald
>>4.Pop Trip-Pogo Pops
>>7.Crash-Pogo Pops
>>8.Flowerground-Matchstick Sun
>>13.Beat-Tall Trees
>>14.Toma-Toma
>>16.Game Set Match-Doopy
Alle disse seks var innom Top 20 på albumlista i VG. At du er så ekstremt fiksert på
singelhits at du ikke greier å se kvaliteter i album uten singelhits er i og for seg
ditt problem.
"Levva Livet" inneholdt forresten ikke singler den heller, så den kan vel neppe
kalles "velkjent" ut fra dine kriterier?
Per Bull Holmen
> Anja Garbarek - "Balloon Mood"
Ja, denne er kul.
> DumDum Boys - "Sus" - Er det bare jeg som liker denne?
Nei. Jeg syns den er utrolig bra, men jeg har allikevel Pstereo høyere
på lista.
Per
Per Bull Holmen
> 11.Juba Juba-Knutsen og Ludvigsen
Enig at det måtte noe K&L på lista, men jeg syns ikke akkurat denne er
den kuleste. Den jeg liker best husker jeg ikke tittelen på, og jeg har
enda ikke fått noen til å forstå hvilken jeg snakker om. Det eneste jeg
husker er deler av teksten:
...siden fikk jeg vite at det var slutt mellom prinsen og meg - det var
synd - så jeg dro min vei og la på svøm...
...jeg svømte langt og lenge og til slutt så svømte jeg på land igjen...
...men det gjorde ikke noe, for jeg har aldri vært, forelsket i
svenskeprinsen lell...
...nei mitt hjerte har alltid vært hos Lulu fra Hawaii, hun har fjorten
ben (dujbi-dubi-dubi-dubi) og like dyr som jeg...
+
...Jag är Rallare Svendson glemt av alla, nu är jag för gammal, men
frågar ni, så har jag ennu inte glemt mig själv...
+
...Och se der hoppar min kenguru, tyvärr är hun inte så ung fallera...
Noen som husker hvilken skive det var, hvor jeg kan skaffe den, eller
har en kopi?
Per
chameleon
"Tut Tut". Vi har en bit av coveret og en uspillelig vinyl liggende i et
eller annet skap. Barn er flinke sånn.
Einar
--
- Einar Sjursø
Per Rannug
>
> > Difference - "Tree Of Love"
> Hvem var med her, navnet lyder kjent, men jeg klarer ikke å plasser dem.
> Var det julekalender gutta?
> Hilsen
>
> Arve Mørch
>
Det stemmer. Idag er gutta fra Difference er trio som kaller
seg Travellin' Strawberries som sto for den norske innspillingen
av Julekalenderen.
Difference var jo 5 mann, og jeg vil påstå de var Norges beste
vokalgruppe igjennom tidene (ved siden av Dizzie Tunes).
Geir Hongro
>Geir Hongro <geir...@online.no> wrote:
>
>> 11.Juba Juba-Knutsen og Ludvigsen
>
>Enig at det måtte noe K&L på lista, men jeg syns ikke akkurat denne er
>den kuleste. Den jeg liker best husker jeg ikke tittelen på, og jeg har
>enda ikke fått noen til å forstå hvilken jeg snakker om. Det eneste jeg
>husker er deler av teksten:
>
>...siden fikk jeg vite at det var slutt mellom prinsen og meg - det var
>synd - så jeg dro min vei og la på svøm...
>
>...jeg svømte langt og lenge og til slutt så svømte jeg på land igjen...
>
>...men det gjorde ikke noe, for jeg har aldri vært, forelsket i
>svenskeprinsen lell...
>
>...nei mitt hjerte har alltid vært hos Lulu fra Hawaii, hun har fjorten
>ben (dujbi-dubi-dubi-dubi) og like dyr som jeg...
>
>+
>
>...Jag är Rallare Svendson glemt av alla, nu är jag för gammal, men
>frågar ni, så har jag ennu inte glemt mig själv...
>
>+
>
>...Och se der hoppar min kenguru, tyvärr är hun inte så ung fallera...
>
>Noen som husker hvilken skive det var, hvor jeg kan skaffe den, eller
>har en kopi?
Jeg tror dette dreier seg om "Tut". Plata er ikke tilgjengelig i sin helhet på CD
(det er det ingen av K&L-platene som er), men de fleste av de du nevner finnes på
samlingen "Knutsen og Ludvigsens verste", som konsentrerer seg litt mer om den mer
"barnslige" perioden på 70-tallet og som er et godt supplement til den IMO mer
essensielle "Kutsen og Ludvigsens beste".
Geir Hongro
>Difference var jo 5 mann, og jeg vil påstå de var Norges beste
>vokalgruppe igjennom tidene (ved siden av Dizzie Tunes).
Difference var faktisk veldig dyktige.
Per Bull Holmen
> Jeg tror dette dreier seg om "Tut". Plata er ikke tilgjengelig i sin helhet på
> CD
> (det er det ingen av K&L-platene som er), men de fleste av de du nevner finnes
> på
> samlingen "Knutsen og Ludvigsens verste",
hehe... hvorfor syns jeg ordet verste-samling klinger så mye bedre enn
beste-samling?
> som konsentrerer seg litt mer om den mer
> "barnslige" perioden på 70-tallet
Den barnslige perioden i motsetning til de "voksne" sangene på Juba
Juba? :))))
Per
Per Bull Holmen
> 4. DDE - Det går likar no.
> 5. DDE - OWÆÆH!
> 10. DDE - Rai-Rai.
Dette MÅ være fleip...
> Jeg kunne naturligs tatt med ukjente
> utgivelser av mer eller mindre ukjente band som (Øresus, Hangman Jury, m.fl.)
> jeg også (jfr. utdraget fra Geir Hongros liste, nedenfor),
> >3.Animal Farm-Animal Farm
> >4.Pop Trip-Pogo Pops
> >7.Crash-Pogo Pops
> >8.Flowerground-Matchstick Sun
> >9.Sugar Baby-Chocolate Overdose
> >12.Itchy Bitchy-Matchstick Sun
> >13.Beat-Tall Trees
> >14.Toma-Toma
> >16.Game Set Match-Doopy
> >20.Everybody Loves Chocolate-Chocolate Overdose
De fleste av disse er temmelig kjente.
Per
Vegar Jordanger
>>>4.Pop Trip-Pogo Pops
>>>7.Crash-Pogo Pops
>>>8.Flowerground-Matchstick Sun
>>>13.Beat-Tall Trees
>>>14.Toma-Toma
>>>16.Game Set Match-Doopy
>
>Alle disse seks var innom Top 20 på albumlista i VG. At du er så ekstremt
> fiksert på
>singelhits at du ikke greier å se kvaliteter i album uten singelhits er i og
> for seg
>ditt problem.
>
>"Levva Livet" inneholdt forresten ikke singler den heller, så den kan vel neppe
>
>kalles "velkjent" ut fra dine kriterier?
>
Hø, hø, sanger som "Levva Livet", "Lys og Varme" og "Va det dæ, Jesus" har i
hvert fall oppnådd en status på linje med det du kaller "singlehits" (jeg
mener alle disse var på dette albumet, men kan ikke finne noen diskografi på
nettet som bekrefter det).
Dessuten må du huske på at det er enkeltlåter (hits eller ikke) som spilles på
utesteder, i radio/TV og på fester, ikke album. Jeg oppfatter en stor hit som
et slags flaggskip på albumet.
Jeg er nok ikke så fokusert på "singlehits" som du vil ha det til, men jeg
synes ærlig talt at et godt album skal inneholde enkelte høydepunkter, hvis
ikke blir det for monotont.
Sigvald
-------------------------------------------------------------------------------
Sigvald Groesfjeld
-------------------------------------------------------------------------------
Vegar Jordanger
>Vegar Jordanger <sigv...@stud.ntnu.no> wrote:
>
>> 4. DDE - Det går likar no.
>> 5. DDE - OWÆÆH!
>> 10. DDE - Rai-Rai.
>
>Dette MÅ være fleip...
>
>> Jeg kunne naturligs tatt med ukjente
>> utgivelser av mer eller mindre ukjente band som (Øresus, Hangman Jury, m.fl.)
>> jeg også (jfr. utdraget fra Geir Hongros liste, nedenfor),
>
>> >3.Animal Farm-Animal Farm
>> >7.Crash-Pogo Pops
>> >8.Flowerground-Matchstick Sun
>> >12.Itchy Bitchy-Matchstick Sun
>> >13.Beat-Tall Trees
>> >14.Toma-Toma
>> >16.Game Set Match-Doopy
>
>De fleste av disse er temmelig kjente.
>
>Per
At jeg har med DDE på listen min er såvist ingen fleip og artistene som du
mener er kjente er kanskje kjente for en begrenset gruppe av rocke/tekno
freaker og kan ikke på noen måte sammenliknes med de norske artistene som
virkelig er allment kjente i de brede lag av folket, f.eks: DDE, a-ha, Jahn
Teigen, Bobbysocks, Åge Aleksandersen, Knudsen & Ludvigsen og Wenche Myhre.
Geir Hongro
>In article <6qq87q$8nc$2...@news1.sol.no>, Geir Hongro <geir...@online.no> wrote:
>
>>>>7.Crash-Pogo Pops
>>>>8.Flowerground-Matchstick Sun
>>>>14.Toma-Toma
>>>>16.Game Set Match-Doopy
>>
>> fiksert på
>>singelhits at du ikke greier å se kvaliteter i album uten singelhits er i og
>> for seg
>>ditt problem.
>>
>>"Levva Livet" inneholdt forresten ikke singler den heller, så den kan vel neppe
>>
>>kalles "velkjent" ut fra dine kriterier?
>>
>
>Hø, hø, sanger som "Levva Livet", "Lys og Varme" og "Va det dæ, Jesus" har i
>hvert fall oppnådd en status på linje med det du kaller "singlehits" (jeg
>mener alle disse var på dette albumet, men kan ikke finne noen diskografi på
>nettet som bekrefter det).
>
>Dessuten må du huske på at det er enkeltlåter (hits eller ikke) som spilles på
>utesteder, i radio/TV og på fester, ikke album. Jeg oppfatter en stor hit som
>et slags flaggskip på albumet.
Da er jeg HELT uenig med deg. Mitt favorittlåt gjennom alle tider er "Supper's
Ready" med Genesis. Dette er en lang suite på 23 minutter som forandrer seg hele
tiden og som ikke kan deles opp i småbiter. Den er naturligvis helt uegnet for
spilling på radio, på fester o.l. men er PERFEKT hvis man enten har en halvtime å
avse foran stereoanlegget eller evt. ønsker å fylle tiden på t-banen til byen med
litt musikk i den bærbare CD-spilleren.
En annen sak er at mange av de platene jeg har nevnt (de nyeste) faktisk inneholdt
radiohits som ble spilt mye på Petre - og i prinsippet skulle Pogo Pops, Matchstick
Sun og Doopy ha kjempehitpotensiale med fengende refrenger og glad og positiv
stemning på låtene. (At "Crash" med Pogo Pops ikke ble en større hit er et av
90-tallets store mysterier i Norge - FOR et refreng!) Men på utesteder ble de ikke
spilt, da de rett og slett ikke er den typen musikk man danser etter.
Geir Hongro
>Den barnslige perioden i motsetning til de "voksne" sangene på Juba
>Juba? :))))
Hehe.. Forskjellen er at humoren på "Juba Juba" kanskje har mer dobbeltbunn. De
uttalte jo selv før utgivelsen av "Fiskepudding Lakrisbåter" (forgjengeren til "Juba
Juba", og egentlig veldig lik i stil og innhold) at nå skulle de satse mer på voksne.
De tre første platene var mer reinspikka barneplater - den første hadde til og med en
forteller som fortalte en historie om de to rare fyrene i tunnellen gjennom låtene.
Dermed ikke sagt at også låtene fra disse fungerer perfekt for voksne med snakk for
underfundig humor :-)
Geir Hongro
>In article <1ddo5ol.c67...@ti01a24-0119.dialup.online.no>, pbho...@online.no (Per Bull Holmen) wrote:
>>Vegar Jordanger <sigv...@stud.ntnu.no> wrote:
>>
>>> 4. DDE - Det går likar no.
>>> 5. DDE - OWÆÆH!
>>> 10. DDE - Rai-Rai.
>>
>>Dette MÅ være fleip...
>>
>>> Jeg kunne naturligs tatt med ukjente
>>> utgivelser av mer eller mindre ukjente band som (Øresus, Hangman Jury, m.fl.)
>>> jeg også (jfr. utdraget fra Geir Hongros liste, nedenfor),
>>
>>> >3.Animal Farm-Animal Farm
>>> >7.Crash-Pogo Pops
>>> >8.Flowerground-Matchstick Sun
>>> >12.Itchy Bitchy-Matchstick Sun
>>> >13.Beat-Tall Trees
>>> >14.Toma-Toma
>>> >16.Game Set Match-Doopy
>>
>>De fleste av disse er temmelig kjente.
>>
>>Per
>
>At jeg har med DDE på listen min er såvist ingen fleip og artistene som du
>mener er kjente er kanskje kjente for en begrenset gruppe av rocke/tekno
>freaker og kan ikke på noen måte sammenliknes med de norske artistene som
>virkelig er allment kjente i de brede lag av folket, f.eks: DDE, a-ha, Jahn
>Teigen, Bobbysocks, Åge Aleksandersen, Knudsen & Ludvigsen og Wenche Myhre.
Du kan vel kanskje si det slik at de platene er kjente blant folk som er interessert
i musikk, mens de tullingene som stikker innom platebutikken en gang i året og GÅR
RETT TIL DISKEN FOR Å SPØRRE (!!!) etter den TV-annonserte Åge
Aleksamuelsen-samlingen som faktisk står utstilt i 100 eksemplarer like innenfor
inngangsdøren (hvilket de naturligvis greier å unngå å se!!!!!!!!) - DE har nok ikke
hørt om så mange av disse platene, nei.
Kurt Frovaag
Er "In the Cage" fra Three Sides Live like bra som jeg skulle ha det til for
12-13 år siden...? Kom bare plutselig på at det var "hovedlåta" over et
lengre tidsrom, men jeg har ikke plata lengre.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Kurt Frovåg
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Sigvald Grøsfjeld jr.
>Mitt favorittlåt gjennom alle tider er "Supper's
>Ready" med Genesis. Dette er en lang suite på 23 minutter som forandrer seg
> hele
>tiden og som ikke kan deles opp i småbiter. Den er naturligvis helt uegnet for
>spilling på radio, på fester o.l. men er PERFEKT hvis man enten har en halvtime
> å
>avse foran stereoanlegget eller evt. ønsker å fylle tiden på t-banen til byen
> med
>litt musikk i den bærbare CD-spilleren.
>
>En annen sak er at mange av de platene jeg har nevnt (de nyeste) faktisk
> inneholdt
>radiohits som ble spilt mye på Petre - og i prinsippet skulle Pogo Pops,
> Matchstick
>Sun og Doopy ha kjempehitpotensiale med fengende refrenger og glad og positiv
>stemning på låtene. (At "Crash" med Pogo Pops ikke ble en større hit er et av
>90-tallets store mysterier i Norge - FOR et refreng!) Men på utesteder ble de
> ikke
>spilt, da de rett og slett ikke er den typen musikk man danser etter.
>
Nå er Genesis stort sett kjent for "Land of confusion" da. Ellers vil jeg si
at en virkelig god låt ikke bør vare lenger en ca. 4 1/2 minutt.
Sigvald Grøsfjeld jr.
>Du kan vel kanskje si det slik at de platene er kjente blant folk som er
> interessert
>i musikk, mens de tullingene som stikker innom platebutikken en gang i året og
> GÅR
>RETT TIL DISKEN FOR Å SPØRRE (!!!) etter den TV-annonserte Åge
>Aleksamuelsen-samlingen som faktisk står utstilt i 100 eksemplarer like
> innenfor
>inngangsdøren (hvilket de naturligvis greier å unngå å se!!!!!!!!) - DE har nok
> ikke
>hørt om så mange av disse platene, nei.
>
Selv om jeg ikke har hørt om disse platene regner jeg meg ikke som en del av
den kategorien av "tullinger" som du nevner. Jeg er innom platesjapper flere
ganger om måneden (særlig nå som det nærmer seg en ny KISS utgivelse). Jeg
handlet nok mer musikk for 10-15 år siden, men det var fordi utvalget var
langt bedre da. Jeg bryr meg lite om hva mediene sier om ulike plateutgivelser
(de har jo ikke peiling likevel), derimot basserer jeg meg på opplevelser ute
på byen, blandt gode venner på fester o.l. Etterhvert som inntrykkene synker
inn får jeg et inntrykk av hva som er verdt å få med seg. Jeg har også "om
enn ufrivillig" hørt mye "dusin-pop = DeLillos, Postgirobygget, m.m." uten at
dette har klart å gjøre inntrykk på meg. Det er altså ikke mangel på kunskap,
men snarere det motsatte som gjør at jeg foretrekker DDE i stedet. Enkelte
artister som KISS, Bryan Adams og The Hooters kjenner jeg nå so godt at jeg
kjøper de nye utgivelsene uten å høre på dem først. Når det gjelder DDE så
ventet jeg forøvrig med mitt innkjøp av OWÆÆÆH! til TV2 begynte å spille noen
av melodiene, for å høre om standarden var den samme gamle, gode.
En ting til: 1990-tallet har vært en storhetstid for samlealbum, hvorfor?
Selvfølgelig fordi den nye musikken har vært så dårlig at folk lengter etter
det gode gamle.
Geir Hongro
>Geir, jeg kan kanskje spørre deg siden du har peil på Genesis:
>Er "In the Cage" fra Three Sides Live like bra som jeg skulle ha det til for
>12-13 år siden...? Kom bare plutselig på at det var "hovedlåta" over et
>lengre tidsrom, men jeg har ikke plata lengre.
Hehe... Den eneste liveplata jeg har overhodet er ELPs "Pictures From An Exhibition".
Jeg kan ikke fordra liveplater :-)
"In The Cage" er for meg fra "The Lamb Lies Down On Broadway", og dér er den bra :-)
Geir Hongro
>Nå er Genesis stort sett kjent for "Land of confusion" da.
Hvis du skriver det på alt.music.genesis må nok regne med å få 10-15 sinte mailer i
posten de neste 3-4 dagene :-)
Fansen misliker stort sett alt Genesis har gjort etter 1980.
Geir Hongro
>En ting til: 1990-tallet har vært en storhetstid for samlealbum, hvorfor?
>Selvfølgelig fordi den nye musikken har vært så dårlig at folk lengter etter
>det gode gamle.
Egentlig er jeg enig med deg, men det forklarer ikke det faktum at mesteparten av
disse samplealbumene stort sett har inneholdt nyere hitlåter.
ATA
> Nå er Genesis stort sett kjent for "Land of confusion" da. Ellers vil
> jeg si
> at en virkelig god låt ikke bør vare lenger en ca. 4 1/2 minutt.
>
> Sigvald
>
Er det fordi du ikke greier å konsentrere deg lenger?
-- Arild
Ųyvind Gjermshus
> sigv...@stud.ntnu.no (Sigvald Grøsfjeld jr.) wrote:
>
> >Nå er Genesis stort sett kjent for "Land of confusion" da.
>
> Hvis du skriver det på alt.music.genesis må nok regne med å få 10-15 sinte mailer i
> posten de neste 3-4 dagene :-)
>
> Fansen misliker stort sett alt Genesis har gjort etter 1980.
Kanskje han får det herfra også? :-)
Selv er jeg en fan av Genesis før 1980, men alikvel er det ikke så
elendig det de gjorde på 80-tallet. Men det må sies at jeg ikke har
planer om å skaffe meg noen av disse cdéne i nærmeste fremtid.
Det virkelig dårlige kom iform av "We can't dance" cd'n. Den burde
kanskje ha hett: "We could once upon a time play good music, but now we are totally uninspired" Puh. :-)
Når det gjelder "Supper's Ready" greier jeg liksom ikke å bestemme meg
for hvilken som er best av den og "Close to the Edge"
--
Øyvind
Elf
>
> Når det gjelder "Supper's Ready" greier jeg liksom ikke å bestemme meg
> for hvilken som er best av den og "Close to the Edge"
>
Close to the Edge er jo vitterligen Yes og ikke Genesis....
Hilsen Elf som er mer Yes en Genesis fan....
-Elf-
URL: www.mo.himolde.no/~elf/ IRC: Elf/E|f
Deja Moo: The feeling that you've heard this bullshit before.
Geir Hongro
>Når det gjelder "Supper's Ready" greier jeg liksom ikke å bestemme meg
>for hvilken som er best av den og "Close to the Edge"
Det klarer _jeg_, men "Close To The Edge" er nok på min Top 10 allikevel.
Foretrekker nok "Supper's Ready" fordi den mangler alle de jazzimprovisasjonene og
trommesoloene som det av og til blir litt mye av i Yes sin musikk - Genesis er liksom
litt mindre opptatt av "instrumentrunking" og mer opptatt av ren og skjær
intellektuell musikk.
Pål Nordseth
> Jeg handlet nok mer musikk for 10-15 år siden, men det var fordi utvalget var
> langt bedre da.
Dette er jo helt avsindig vanvittig sinnsykt feil. Utvalget i en norsk plate-
butikk i dag er helt uten sammenlikning mye større enn det var for 15 år
siden. Det gis ut mange mange mange fler plater, og stadig fler av dem finner
faktisk veien inn i butikkhyllene. Folk har da også blitt stadig mer differensiert
i musikksmaken, noe jeg ser på som udelt positivt. (En annen sak er at de norske
plateselskapene idag ser ut til å forsøke å _snu_ denne trenden, med TV-annonsering
og samleplater).
Den _store_ boomen i musikkbransjen kom med CD-formatet midt
på 80-tallet. Før den tid var det få rendyrkede platebutikker i Norge. Det var stort
sett fotobutikker og instrumentbutikker som hadde et lite utvalg plater ved siden av.
Idag har en by som Oslo et kjempespekter av platesjapper, fra de små uavhengige (Voices
of Wonder, Garden) til gigant-platesentre som Virgin og Akers Mic.
Hvis du mener at utvalget er blitt mindre fordi kvaliteten på utgivelsene har sunket,
så kan jeg glede deg med at det fantes knapt en skive i salg i Norge for 15 år siden
som du ikke fremdeles får kjøpt idag.
pÅL
Geir Hongro
>sigv...@stud.ntnu.no (Sigvald Grøsfjeld jr.) skriver:
>
>
>> Jeg handlet nok mer musikk for 10-15 år siden, men det var fordi utvalget var
>> langt bedre da.
>
>
>Dette er jo helt avsindig vanvittig sinnsykt feil. Utvalget i en norsk plate-
>butikk i dag er helt uten sammenlikning mye større enn det var for 15 år
>siden. Det gis ut mange mange mange fler plater, og stadig fler av dem finner
>faktisk veien inn i butikkhyllene. Folk har da også blitt stadig mer differensiert
>i musikksmaken, noe jeg ser på som udelt positivt. (En annen sak er at de norske
>plateselskapene idag ser ut til å forsøke å _snu_ denne trenden, med TV-annonsering
>og samleplater).
>
>Den _store_ boomen i musikkbransjen kom med CD-formatet midt
>på 80-tallet. Før den tid var det få rendyrkede platebutikker i Norge. Det var stort
>sett fotobutikker og instrumentbutikker som hadde et lite utvalg plater ved siden av.
>Idag har en by som Oslo et kjempespekter av platesjapper, fra de små uavhengige (Voices
>of Wonder, Garden) til gigant-platesentre som Virgin og Akers Mic.
Garden er visst nedlagt :-(
Ellers vil jeg nok påstå at åpningen av Electric Circus (nåværende Aker's Mic) tidlig
på 80-tallet var begynnelsen på platebutikkalderen i Norge. Omtrent samtidig var det
jo også en fotobutikk på Grønland T-bane som begynte å satse på plater, og som
etterhvert har gjort det ganske brukbart :-)
Haakon Olsen
>
>
> Ellers vil jeg nok påstå at åpningen av Electric Circus (nåværende Aker's Mic) tidlig
> på 80-tallet var begynnelsen på platebutikkalderen i Norge. Omtrent samtidig var det
> jo også en fotobutikk på Grønland T-bane som begynte å satse på plater, og som
> etterhvert har gjort det ganske brukbart :-)
Her er jeg ikke helt med - Electric Circus var såvisst en bra butikk,
men at den skulle være forløperen til Akers Mic er nytt for meg.
Electric Circus dukket meg bekjent første gang opp sommeren 1975,
startet opp av noen folk som alle snakket svensk. De holdt til i
Dronningens gate, der Arkaden er nå (i en av disse Thon-hjørnegårdene
som hadde det med å brenne så beleilig ned).
Senere flyttet de til N.Slottsgate, og var vel der til de opphørte
rundt 1985.
Akers Mic dukket opp i 1983-4, har vel hele tiden vært eid og drevet
av Trond Wikborg. Første butikken var i Akersgt, der de fortsatt har en
filial. Hovedbutikken i Kongens gt. åpnet rundt 1987(?)
Fotokopi på Grønland T-bane var bra assortert med en fin billig-
avdeling allerede på 70-tallet. Den billighylla satte meg i kontakt
med så diverse artister som Ultravox, Ahmad Jamal og Sylvester!
--
Haakon Olsen
Lock up your hats
Geir Hongro
>
>Her er jeg ikke helt med - Electric Circus var såvisst en bra butikk,
>men at den skulle være forløperen til Akers Mic er nytt for meg.
>
>Electric Circus dukket meg bekjent første gang opp sommeren 1975,
>startet opp av noen folk som alle snakket svensk. De holdt til i
>Dronningens gate, der Arkaden er nå (i en av disse Thon-hjørnegårdene
>som hadde det med å brenne så beleilig ned).
>
>Senere flyttet de til N.Slottsgate, og var vel der til de opphørte
>rundt 1985.
>
>Akers Mic dukket opp i 1983-4, har vel hele tiden vært eid og drevet
>av Trond Wikborg. Første butikken var i Akersgt, der de fortsatt har en
>filial. Hovedbutikken i Kongens gt. åpnet rundt 1987(?)
Hovedbutikken overtok såvidt jeg vet lokalene til Electric Circus da Electric Circus
opphørte. Er egentlig ikke sikker på om den direkte opphørte heller, for enkelte
mindre Aker's Mic-butikker heter jo fremdeles Electric Circus. Wikborg kan sikkert
hjelpe til med mer fakta om dette hvis han leser diskusjonen her nå.
>Fotokopi på Grønland T-bane var bra assortert med en fin billig-
>avdeling allerede på 70-tallet. Den billighylla satte meg i kontakt
>med så diverse artister som Ultravox, Ahmad Jamal og Sylvester!
OK, da er begge eldre enn jeg trodde.
Trivelig med billighylla akkurat da, men det var verre å svelge at en eller annen
discopus var fæl til å pushe Modern Talking og liknende tysk disco midt på 80-tallet.
Fotokopi er fremdeles den eneste butikken jeg har sett med "Anbefales"-merke på
Modern Talking-plater.
Haakon Olsen
>
> Hovedbutikken overtok såvidt jeg vet lokalene til Electric Circus da Electric Circus
> opphørte.
Skal ikke være for bastant her, men jeg har ikke noe minne om at det var
platebutikk i Kongens gt 14 før AM åpnet. Electric Circus lå i Nedre
Slottsgate med inngang mot nordsiden av gaten.
> OK, da er begge eldre enn jeg trodde.
Tror egentlig at Fotokopi eksisterte siden Grønland T-bane
åpnet - dvs mai 1966.
(Kjøpesenteret i Grønland T-bane var i mange år de eneste som
hadde lov til å holde åpent på kvelden)
Sigvald Grøsfjeld jr.
>sigv...@stud.ntnu.no (Sigvald Grøsfjeld jr.) skriver:
>
>
>> Jeg handlet nok mer musikk for 10-15 år siden, men det var fordi utvalget var
>
>> langt bedre da.
>
>
>Dette er jo helt avsindig vanvittig sinnsykt feil. Utvalget i en norsk plate-
>butikk i dag er helt uten sammenlikning mye større enn det var for 15 år
>siden. Det gis ut mange mange mange fler plater, og stadig fler av dem finner
>faktisk veien inn i butikkhyllene. Folk har da også blitt stadig mer
> differensiert
>i musikksmaken, noe jeg ser på som udelt positivt. (En annen sak er at de
> norske
>plateselskapene idag ser ut til å forsøke å _snu_ denne trenden, med
> TV-annonsering
>og samleplater).
>
>Den _store_ boomen i musikkbransjen kom med CD-formatet midt
>på 80-tallet. Før den tid var det få rendyrkede platebutikker i Norge. Det var
> stort
>sett fotobutikker og instrumentbutikker som hadde et lite utvalg plater ved
> siden av.
>Idag har en by som Oslo et kjempespekter av platesjapper, fra de små uavhengige
> (Voices
>of Wonder, Garden) til gigant-platesentre som Virgin og Akers Mic.
>
> sunket,
>så kan jeg glede deg med at det fantes knapt en skive i salg i Norge for 15 år
> siden
>som du ikke fremdeles får kjøpt idag.
>
>
>
>pÅL
>
nyprodsert kvalitet var langt bedre før. Like før og rundt midten av
1980-tallet ble det utgitt store klassikere på løpende bånd, jeg kan jo nevne
noen slik at du forstår hva jeg mener: (ja, listen er alfabetisk)
a-ha: Hunting high and low
Bon Jovi: Slippery when wet
Bruce Springsteen: Born in the USA
Bryan Adams: Reckles
Dire Straits: Brothers in arms
Europe: The final countdown
Eurythmics: Revenge
Hooters: Nervous night
Madonna: Like a virgin
Michael Jackson: Thriller
Mr.Mister: Welcome to the real world
Peter Gabriel: So
Sandra: The long play
Starship: Knee deep in the hopla
Whitney Houston: Whitney Houston
ZZ-top: Afterburner
Ingen av disse har noen gang senere vært i nærheten av dette. I dag er det
knapt et album som gis ut som egentlig er verdt å kjøpe. Det virker som om
alle nådde toppen omtrent samtidig.
Dessuten var det skikkelige platesjapper i Stavanger lenge før CDen kom i
handelen.
Sigvald Grøsfjeld jr.
>sigv...@stud.ntnu.no (Sigvald Grøsfjeld jr.) wrote:
>
>>En ting til: 1990-tallet har vært en storhetstid for samlealbum, hvorfor?
>>Selvfølgelig fordi den nye musikken har vært så dårlig at folk lengter etter
>>det gode gamle.
>
>Egentlig er jeg enig med deg, men det forklarer ikke det faktum at mesteparten
> av
>disse samplealbumene stort sett har inneholdt nyere hitlåter.
>
>
>
Vel, de samlealbummene jeg har kjøpt har da stort sett inneholdt godt gammelt
70- og 80-talls materiale. F.eks: The Kids, The Monroes, Jahn Teigen, Prima
Vera mm.
Sigvald Grøsfjeld jr.
Nei, men lange låter har lett for enten å gjenta seg selv i for stor grad,
eller i for stor grad å endre karakter underveis. Mye instrumental er
(ikke nødvendigvis) vanligvis kjedelig.
Sigvald Grøsfjeld jr.
>Trivelig med billighylla akkurat da, men det var verre å svelge at en eller
> annen
>discopus var fæl til å pushe Modern Talking og liknende tysk disco midt på
> 80-tallet.
>Fotokopi er fremdeles den eneste butikken jeg har sett med "Anbefales"-merke på
>
>Modern Talking-plater.
>
>--
>
>Geir Hongrø
>
Skulle bare mangle, Moden Talking var meget bra de. Særlig bra var låter som:
"Cheri, Cheri lady", "Diamonds never made a lady" og "You can win if you
want".
Sammen med andre storheter som Wham! og Limahl satte de faktisk et preg på
80-talls discoen. Alle som vare ute på diskoteker rundt 1985 husker
garantert disse artistene.
chameleon
> Skulle bare mangle, Moden Talking var meget bra de. Særlig bra var låter som:
> "Cheri, Cheri lady", "Diamonds never made a lady" og "You can win if you
> want".
Brrrems. Prrrro. Nå holder det, Sigvald. I begynnelsen var innleggene
dine fargerike innslag i hverdagen som bragte fram mang en god latter,
men nå beveger du deg _virkelig_ på kanten.
Årets mest skremmende platetittel?
Modern Talking "Back for Good"
Einar
--
- Einar Sjursø
Ųyvind Gjermshus
> oyv...@cryogen.com (Øyvind Gjermshus) writes:
>
>
> >
> > Når det gjelder "Supper's Ready" greier jeg liksom ikke å bestemme meg
> > for hvilken som er best av den og "Close to the Edge"
> >
>
> Close to the Edge er jo vitterligen Yes og ikke Genesis....
Det er jeg fullstendig klar over. Poenget er at disse to låtene ofte
sammenlignes.
--
Øyvind
Ųyvind Gjermshus
> Det klarer _jeg_, men "Close To The Edge" er nok på min Top 10
> allikevel. Foretrekker nok "Supper's Ready" fordi den mangler alle
> de jazzimprovisasjonene og trommesoloene som det av og til blir litt
> mye av i Yes sin musikk - Genesis er liksom litt mindre opptatt av
> "instrumentrunking" og mer opptatt av ren og skjær intellektuell
> musikk.
"Supper's Rady" har nok mer melodi en "Close to the Edge". Men
alikevel er jeg svak for det som til tider kan høres kaotisk ut hos
Yes, men som likevel er meeeget kontrollert.
Egentlig har jeg aldri tenkt på Yes i det heletatt som et
"instumentrunkingsband". Det passer liksom bare inn i musikken uten at
det blir overdrevet. Og det sier seg jo selv at et band som er så
inspirert av jazz til tider improviserer litt.
Når alt kommer til alt vil jeg si at de "Close.." og "Supper's.." er
like gode. Det er litt vanskelig å sammenligne de i og med at de har
så forskjellige kvaliter.
--
Øyvind
Elf
>
> Nei, men lange låter har lett for enten å gjenta seg selv i for stor grad,
> eller i for stor grad å endre karakter underveis. Mye instrumental er
> (ikke nødvendigvis) vanligvis kjedelig.
>
Ut fra musikksmaken (eller mangel på sådan) som du presenterer her på
no.musikk kan jeg skjønne at du synes dette.
Men du tar så inderlig feil. Det er ingenting som er kjedeligere enn
en plate fyllt med 3-4 minutters lange låter etter samme formularet:
vers, refreng, vers, refreng, gitarsolo, refreng, refreng og fade...
Hvis du virkelig setter deg ned og lytter på lange komposisjoner så
vil du finne ut at en kan variere enormt i stilart, tempo og
innhold. Det å lage lengre komposisjoner gjør det mulig for musikere å
eksperimentere og presentere mange ideer som en kan utbrodere i stedet
for å sette dem inn i en ramme på en 3-minutters låt. Av og til vil du
oppdage at en slik 3-minutters låt dukker opp midt i en stor
komposisjon for så å veves inn i helheten.
Det at et tema gjentas flere steder i samme komposisjon er jo nesten
en forutsetning for å lage en helhet. Kun gode komponister klarer det
bra.
Til slutt vil jeg si at repetisjon i musikk er glimrende. Når samme
temaet blir repetert om og om igjen vil du etterhvert oppdage nye
sider ved det som du aldri hadde tenkt på før.
Geir Hongro
>In article <6r1l16$96v$2...@news1.sol.no>, Geir Hongro <geir...@online.no> wrote:
>>sigv...@stud.ntnu.no (Sigvald Grøsfjeld jr.) wrote:
>>
>>>En ting til: 1990-tallet har vært en storhetstid for samlealbum, hvorfor?
>>>Selvfølgelig fordi den nye musikken har vært så dårlig at folk lengter etter
>>>det gode gamle.
>>
>>Egentlig er jeg enig med deg, men det forklarer ikke det faktum at mesteparten
>> av
>>disse samplealbumene stort sett har inneholdt nyere hitlåter.
>>
>>
>>Geir Hongrø
>>
>
>Vel, de samlealbummene jeg har kjøpt har da stort sett inneholdt godt gammelt
>70- og 80-talls materiale. F.eks: The Kids, The Monroes, Jahn Teigen, Prima
>Vera mm.
Hvis det er samleplater med én artist du sikter til er jeg med deg. Jeg pleier
vanligvis å skille mellom "Best of/Greatest Hits" og "compilations" for å få fram
forskjellene.
Geir Hongro
>
>>Trivelig med billighylla akkurat da, men det var verre å svelge at en eller
>> annen
>>discopus var fæl til å pushe Modern Talking og liknende tysk disco midt på
>> 80-tallet.
>>Fotokopi er fremdeles den eneste butikken jeg har sett med "Anbefales"-merke på
>>
>>Modern Talking-plater.
>>
>>--
>>
>>Geir Hongrø
>>
>
>"Cheri, Cheri lady", "Diamonds never made a lady" og "You can win if you
>want".
Tviler ikke på at du liker dem, nei :-)
For meg konkurrerer de med Goombay Dance Band og Baccara om å være det verste som
noensinne er utgitt på plate noengang.
>Sammen med andre storheter som Wham! og Limahl satte de faktisk et preg på
>80-talls discoen. Alle som vare ute på diskoteker rundt 1985 husker
>garantert disse artistene.
Jeg husker Modern Talking med gru. Wham! var egentlig bedre enn sitt rykte (faktisk
så bra at egentlig ikke du burde like dem :-) ). Limahl hadde én hit (pluss en med
Kajagoogoo litt tidligere) og det var det - neppe særlig vesentlig i lengden, selv om
jeg likte ham da.
Geir Hongro
Poenget er at alle disse albumene er du omtrent alene i dag om å anse som klassikere.
Unntakene er muligens "Born In The USA", "Brothers In Arms", "Like a Virgin" og
"Thriller", som fremdeles selger en del og av og til blir stemt inn på diverse
"tidenes beste"-lister.
Hvis du absolutt skal gå etter hit-tetthet og platesalg (det er jo tydeligvis det
eneste du bryr deg om) er i hvert fall følgende 90-tallsalbum i samme klassen (uten
none kvalitetsmessig sammenlikning forøvrig):
MC Hammer: Please Hammer, Don't Hurt'em
Nirvana: Nevermind
Metallica: Metallica
Ace Of Base: Happy Nation
Aerosmith: Get a Grip
Mariah Carey: Music Box
Boyz II Men: II
Oasis: (What's The Story) Morning Glory
2 Pac: All Eyez On Me
Spice Girls: Spice
Aqua: Aquarium
Alle disse inneholdt massevis av hitsingler og solgte i bøtter og spann, og hvis man
skal gå etter dine objektive kriterier (som, slik jeg ser det, ikke nødvendigvis har
noe med "kvalitet" å gjøre i det hele tatt, forøvrig) er disse platene faktisk like
store og viktige som de du nevnte.
Voice
Fest sang de luxe.
Og " Joinin the crowd" er jo også på plata
KK.
Sigvald Grøsfjeld jr.
>
>Hvis det er samleplater med én artist du sikter til er jeg med deg. Jeg pleier
>vanligvis å skille mellom "Best of/Greatest Hits" og "compilations" for å få
> fram
>forskjellene.
>
Det er da bra vi kan være enige om noe. Den typen samlinger som du kaller
"compilations" som de ofte annonserer på TV2 bryr jeg meg overhodet ikke om.
De mølet som er samlet sammen der er likevel ikke verdt å høre på. Derimot er
tilsvarende samlinger fra midten av 1980-tallet for rene perler å regne. Jeg
har noen slike (NOW! That's what i call music) fra denne tiden, de er
virkelig store sammenliknet med dagens kommersielle søppel i f.eks Mr.music
o.l.
Sigvald Grøsfjeld jr.
>Hvis du absolutt skal gå etter hit-tetthet og platesalg (det er jo tydeligvis
>det eneste du bryr deg om) er i hvert fall følgende 90-tallsalbum i samme klassen
>(uten noen kvalitetsmessig sammenlikning forøvrig):
>
>MC Hammer: Please Hammer, Don't Hurt'em
>Nirvana: Nevermind
>Metallica: Metallica
>Ace Of Base: Happy Nation
>Aerosmith: Get a Grip
>Mariah Carey: Music Box
>Boyz II Men: II
>Oasis: (What's The Story) Morning Glory
>2 Pac: All Eyez On Me
>Spice Girls: Spice
>Aqua: Aquarium
>
>Alle disse inneholdt massevis av hitsingler og solgte i bøtter og spann, og
> hvis man
>skal gå etter dine objektive kriterier (som, slik jeg ser det, ikke
> nødvendigvis har
>noe med "kvalitet" å gjøre i det hele tatt, forøvrig) er disse platene faktisk
> like
>store og viktige som de du nevnte.
>
Jeg har hørt om flesteparten av disse artistene ja (unntatt MC Hammer og 2
Pac) og noen av albummene (Spice og Aquarium). Det er nok helst "fjortiser"
som er for små/unge til å huske storhetstiden på 1970/80 tallet som kjøper
slikt. Spicegirls er jo kjent for å appellere til småjenter.
Man kan si hva man vil om Spice Girls, men de har i hvertfall et klart image
som har gjort at de har greid å stikke seg ut i jungelen av andre artister. På
den måten får de enorm oppmerksomhet og vil bli husket. Selv om jeg ikke liker
Spice Girls noe særlig må jeg innrømme at de er store.
Det er mulig at Aquarium er brukbar, men jeg har ikke hørt den enda. Det jeg
har hørt bærer, etter min smak, for mye "dum og deilig" preg.
Sigvald Grøsfjeld jr.
>Hvis det er samleplater med én artist du sikter til er jeg med deg. Jeg pleier
>vanligvis å skille mellom "Best of/Greatest Hits" og "compilations" for å få
> fram
>forskjellene.
>
Enda et eksempel på de dårlige "samlingene" som blir gitt ut på 1990-tallet er
CDen som ble gitt ut til minne om prinsesse Diana. Den er rett og slett
skamlig dårlig. Hadde dama dødd 12-13 år før hadde en slik samling garantert
vært en udødelig klassiker. Det var stort sett bare bidraget fra Spice Girls
som holdt mål på den plata. Dessuten har Elton Johns "Candle in the wind
(Diana versjonen)" som dessverre ikke er med på samleplata, blitt en udødelig
klassiker. Den er både fantastisk rørende og så vidt jeg vet tidenes mest
solgte låt. Årsaken til at den er uendelig mye bedre enn alt det andre som er
laget for minnes Diana? Låten er gammel og ble laget i en periode da det
fremdeles ble laget Musikk med stor M.
Pål Nordseth
> Like før og rundt midten av
> 1980-tallet ble det utgitt store klassikere på løpende bånd, jeg kan jo nevne
> noen slik at du forstår hva jeg mener: (ja, listen er alfabetisk)
> a-ha: Hunting high and low
> Bon Jovi: Slippery when wet
> Bruce Springsteen: Born in the USA
> Bryan Adams: Reckles
> Dire Straits: Brothers in arms
> Europe: The final countdown
> Eurythmics: Revenge
> Hooters: Nervous night
> Madonna: Like a virgin
> Michael Jackson: Thriller
> Mr.Mister: Welcome to the real world
> Peter Gabriel: So
> Sandra: The long play
> Starship: Knee deep in the hopla
> Whitney Houston: Whitney Houston
> ZZ-top: Afterburner
> Ingen av disse har noen gang senere vært i nærheten av dette. I dag er det
> knapt et album som gis ut som egentlig er verdt å kjøpe. Det virker som om
> alle nådde toppen omtrent samtidig.
Jeg må bare si at du er så langt ut på viddene (evt. flatbygdene eller dalene) med
musikksmaken din at det er bare å gi seg over. Dine klassikere ligger så langt fra
mine at jeg tror vi har totalt inkomensurable virkelighetsoppfatninger. Artister
som Modern Talking og Sandra vil ingen seriøse musikkelskere ta i med tang i dag.
Jeg nekter å tro at du er særlig oppdatert på det som faktisk skjer, og har skjedd,
på musikkfronten utenfor den aller mest kommerse sektoren. Du kan ikke rakke ned
på musikktyper du overhodet ikke har peiling på. Kjenner du til artister som Miles
Davis, Bob Dylan, REM, Sonic Youth, Pixies, Nick Cave, Nirvana og Massive Attack?
Dette er navn som har hatt den aller største påvirkning på slik 90-tallets musikk
høres ut. Samtlige av disse artister lager musikk og tekster som overhodet ikke
kan sammenliknes med dine favoritter når det gjelder intellekt, dybde og utfordring.
Når du ikke hører disse på bygdefestene dine er det fordi de er langt mer krevende
å lytte til enn Europe og Whitney fucking Houston.
Det er greit med en fengende
melodi når du er dritings og hypp på å hoppe rundt med knyttneven i været (i sådane
stunder spiller jeg gjerne Foo Fighters og Monster Magnet, forøvrig), men rock som
kunst og uttrykksform har langt større potensiale. Dette har ikke du oppdaget. Du har
aldri følt den ramsvarte lengselen i Nick Cave's "Ship Song", den brennende kjærligheten
i Dylans hymne "Sad Eyed Lady of the Lowlands" (hvis rock er religion, står denne låta
forrest i salmeboka), det urbane samfunnets søplete side i Sonic Youths "Dirty Boots",
eller desperasjonen i PJ Harveys "To Bring You My Love". Du har aldri kjent hvordan
musikk kan vrenge sjela ut av kroppen på deg, og ta deg med på en reise i mentale
landskaper der du lærer selve Livet å kjenne, du vet ikke hvordan........ OK, point taken.
Dette er ikke et angrep på ytringsfriheten. Du må skrive hva du vil. Jeg vil bare
få deg til å forstå hvorfor jeg bare _må_ disse deg. Fordi du ikke har peiling. OK?
pÅL
PS: Gråt du da Diana døde?
Sigvald Grøsfjeld jr.
Det meste av dette høres kjent ut ja.
Jeg kan ikke forstå hvordan du i det hele tatt kan tro at du kan vite noe
som helst om mine følelser. Det er nettopp fordi jeg liker musikk med følelser
at jeg ikke kan fordra 90-tallets følelsestomme,
kommersielle, mekanisk-rytmiske søppel. Når jeg hører slikt føler jeg
overhodet ingen ting. Mye av musikken fra 1970-1980-tallet derimot gir meg
positive assosiasjoner.
>PS: Gråt du da Diana døde?
>
Ikke akkkurat gråt, men all omtalen på TV gjorde meg ihvertfall litt rørt.
Haakon Olsen
>
> Limahl hadde én hit (pluss en med
> Kajagoogoo litt tidligere) og det var det - neppe særlig vesentlig i lengden, selv om
> jeg likte ham da.
Hr. Limahl var da verdt pengene for håret alene!
Noe av det samme med Baccara: De kan som knapt noen andre
fremkalle bilder på netthinnen av hotellbarer komplett
med glassplater på bordene, dyre longdrinks, latterlig
oppstashede gjester - osv -
Strangers in the niiight, exchanging glances...
Guantanamera, da da da guantanamera....
Har sagt det før: trash er gøy, men det må være
_ordentlig_ trash!
Geir Hongro
>
>>
>>Hvis det er samleplater med én artist du sikter til er jeg med deg. Jeg pleier
>>vanligvis å skille mellom "Best of/Greatest Hits" og "compilations" for å få
>> fram
>>forskjellene.
>>
>"compilations" som de ofte annonserer på TV2 bryr jeg meg overhodet ikke om.
>De mølet som er samlet sammen der er likevel ikke verdt å høre på. Derimot er
>tilsvarende samlinger fra midten av 1980-tallet for rene perler å regne. Jeg
>har noen slike (NOW! That's what i call music) fra denne tiden, de er
>virkelig store sammenliknet med dagens kommersielle søppel i f.eks Mr.music
>o.l.
Tips: De som gir ut "Now"-serien har utgitt doble CD-samlinger med det beste fra
hvert år i perioden 1983 og fram til idag. Platene ved navn "1983", "1984", "1985" og
"1986" er sikkert noe for deg :-)
Geir Hongro
Det er ikke mye kommersielle og mekaniske rytmer i musikken til hverken R.E.M. eller
Nirvana.
(Massive Attack? Vel, kanskje, men de er ganske geniale for dét.......)
Da var det faktisk langt mer mekaniske rytmer i musikken til a-ha, Michael Jackson og
Whitney Houston.
Elf
>
> Enda et eksempel på de dårlige "samlingene" som blir gitt ut på 1990-tallet er
> CDen som ble gitt ut til minne om prinsesse Diana. Den er rett og slett
> skamlig dårlig. Hadde dama dødd 12-13 år før hadde en slik samling garantert
> vært en udødelig klassiker. Det var stort sett bare bidraget fra Spice Girls
> som holdt mål på den plata. Dessuten har Elton Johns "Candle in the wind
> (Diana versjonen)" som dessverre ikke er med på samleplata, blitt en udødelig>
Det som er skammelig er det faktum at de utnytter Dianas død på den
måten. Slike samlealbum gjør meg kvalm. Og Elton John tjente seg
søkkrik på Diana-låten (som forøvrig er forferdelig dårlig med en
aldeles kvalmende tekst, hadde noen skrevet en slik tekst om meg hadde
jeg hjemsøkt vedkommende som spøkelse) da det var 3 andre låter på
singelen som han fikk royalties for. Det var kun Diana-låten hvor
pengene gikk til et veldedig formål.
>
> klassiker. Den er både fantastisk rørende og så vidt jeg vet tidenes mest
> solgte låt. Årsaken til at den er uendelig mye bedre enn alt det andre som er> laget for minnes Diana? Låten er gammel og ble laget i en periode da det
> fremdeles ble laget Musikk med stor M.
>
Det var forøvrig 3'e gang den ble gitt ut på singel. En gang i sin
originale form, en gang live og i fjor som minnelåt for Diana. Musikk
med Stor M? Resirkulering med stor R og idetørke med stor I og
kommersielle hensyn med stor K, tror jeg heller vi sier!
Olav Neander
> Diana-låten
> Det var forøvrig 3'e gang den ble gitt ut på singel. En gang i sin
> originale form, en gang live og i fjor som minnelåt for Diana. Musikk
> med Stor M? Resirkulering med stor R og idetørke med stor I og
> kommersielle hensyn med stor K, tror jeg heller vi sier!
Jeg har følgende opplevelse av Diana-låten, dvs dens musikalske aspekter: Man tager like deler "Mr. Tambourine Man", "Let It Be", samt litt "Me And Bobby
McGee", kjører det hele gjennom foodprosessoren, og ferdig er låta som for de fleste høres kjent ut uten at de trenger å ha hørt den før.
Olav.
Kjetil Valstadsve
> Noe av det samme med Baccara: De kan som knapt noen andre
> fremkalle bilder på netthinnen av hotellbarer komplett
> med glassplater på bordene, dyre longdrinks, latterlig
> oppstashede gjester - osv -
>
> Strangers in the niiight, exchanging glances...
HEYHEYHEY! Hva har ol' blue eyes egentlig gjort for å komme med i
disse feberfantasiene dine?
--
- Musicians. And I don't mean good musicians, I mean jazz musicians
< Kjetil Valstadsve <k...@pvv.org>, <k...@computas.com> <
> <URL:http://www.pvv.org/~eddie/> >
Kjetil Valstadsve
Sigvald fra Siloen og Geir tre-grep Hongrø er morsomme å lese, men de
kunne lære seg å plukke ut relevante sitater fra hverandre istedet for
å sitere hele artikler som de gjør.
Haakon Olsen
>
> HEYHEYHEY! Hva har ol' blue eyes egentlig gjort for å komme med i
> disse feberfantasiene dine?
Jeg prøver ikke å få vennene hans til å komme med tilbud jeg ikke
kan si nei til - ettersom jeg forsøksvis holder postingene mine
korte og oversiktlige satset jeg på at det fremgikk av sammen-
hengen at det ikke var originalversjonen, men de 1001 radbrukne
cover- og danseorkesterversjoner jeg siktet til.
Noen hver kan saktens få feberfantasier av slikt.
Sigvald Grøsfjeld jr.
>sigv...@stud.ntnu.no (Sigvald Grøsfjeld jr.) writes:
>
>>
>> Enda et eksempel på de dårlige "samlingene" som blir gitt ut på 1990-tallet
> er
>> CDen som ble gitt ut til minne om prinsesse Diana. Den er rett og slett
>> skamlig dårlig. Hadde dama dødd 12-13 år før hadde en slik samling garantert
>> vært en udødelig klassiker. Det var stort sett bare bidraget fra Spice Girls
>> som holdt mål på den plata. Dessuten har Elton Johns "Candle in the wind
>> (Diana versjonen)" som dessverre ikke er med på samleplata, blitt en
> udødelig>
>
>Det som er skammelig er det faktum at de utnytter Dianas død på den
>måten. Slike samlealbum gjør meg kvalm. Og Elton John tjente seg
>søkkrik på Diana-låten (som forøvrig er forferdelig dårlig med en
>aldeles kvalmende tekst, hadde noen skrevet en slik tekst om meg hadde
>jeg hjemsøkt vedkommende som spøkelse) da det var 3 andre låter på
>singelen som han fikk royalties for. Det var kun Diana-låten hvor
>pengene gikk til et veldedig formål.
>
>>
>> klassiker. Den er både fantastisk rørende og så vidt jeg vet tidenes mest
>> solgte låt. Årsaken til at den er uendelig mye bedre enn alt det andre som
> er> laget for minnes Diana? Låten er gammel og ble laget i en periode da det
>> fremdeles ble laget Musikk med stor M.
>>
>
>originale form, en gang live og i fjor som minnelåt for Diana. Musikk
>med Stor M? Resirkulering med stor R og idetørke med stor I og
>kommersielle hensyn med stor K, tror jeg heller vi sier!
>
Javel, men jeg synes da at den er fin.
Sigvald Grøsfjeld jr.
>>Jeg kan ikke forstå hvordan du i det hele tatt kan tro at du kan vite noe
>>som helst om mine følelser. Det er nettopp fordi jeg liker musikk med følelser
>>at jeg ikke kan fordra 90-tallets følelsestomme,
>>kommersielle, mekanisk-rytmiske søppel.
>
>Det er ikke mye kommersielle og mekaniske rytmer i musikken til hverken R.E.M.
> eller
>Nirvana.
>
>(Massive Attack? Vel, kanskje, men de er ganske geniale for dét.......)
>
Det er vel kenskje ikke helt riktig av meg å greie alle under en kam, men mitt
hovedinntrykk står fast. Det som spilles ute på byen og i Radio/TV er som
regel elendig.
>Da var det faktisk langt mer mekaniske rytmer i musikken til a-ha, Michael
> Jackson og
>Whitney Houston.
>
Det som disse har prodsert etter 1987/88 har vært heller dårlig ja. Men det
gode gamle "Hunting high and low", "Thriller" og "Whitney Houston" er jo topp
da.
Geir Hongro
>
>Sigvald fra Siloen og Geir tre-grep Hongrø er morsomme å lese.......
Jeg kan faktisk ikke fordra tre-grepsmusikk (les: country). Jeg foretrekker musikk
som skifter akkorder ofte, og bruker mange akkorder. (Ja, Oasis gjør faktisk det)
Mathias Rongved
> Ellers vil jeg si
> at en virkelig god låt ikke bør vare lenger en ca. 4 1/2 minutt.
Pink Floyds Echoes og Shine on you crazy diamond er jo dødsrå, selv om
de varer 23 og 29 minutter.
--
Mathias Rongved | Melbu, NORWAY | mathias at bigfoot dot com
http://www.geocities.com/SouthBeach/Lagoon/6300/
- PowerMac 6400/200 - 200 Mhz 603e - 32 MB RAM - 2.4 GB HD - 8x CD -
- MacOS 8.1 - Geoport Adapter II - Color SW 2500 - Apple 15" MS AV -
Geir Hongro
>Det som er skammelig er det faktum at de utnytter Dianas død på den
>måten. Slike samlealbum gjør meg kvalm. Og Elton John tjente seg
>søkkrik på Diana-låten (som forøvrig er forferdelig dårlig med en
>aldeles kvalmende tekst, hadde noen skrevet en slik tekst om meg hadde
>jeg hjemsøkt vedkommende som spøkelse) da det var 3 andre låter på
>singelen som han fikk royalties for. Det var kun Diana-låten hvor
>pengene gikk til et veldedig formål.
Mulig han fikk royalties for radiospilling o.l, men såvidt jeg vet har alle
salgsinntektene av alle singleplater Elton John har gitt ut på 90-tallet (altså ikke
bare "Candle In The Wind"-singlene) gått til AIDS-forskning. Dette var en praksis som
begynte med nyutgivelsen av "Sacrifice" og var årsaken til at låta ble en hit andre
gang den prøvde seg.
>Det var forøvrig 3'e gang den ble gitt ut på singel. En gang i sin
>originale form, en gang live og i fjor som minnelåt for Diana. Musikk
>med Stor M? Resirkulering med stor R og idetørke med stor I og
>kommersielle hensyn med stor K, tror jeg heller vi sier!
Originalversjonen fra "Goodbye Yellow Brick Road" er og blir det beste (Den er
imidlertid bra også!).
Jeg er forresten ikke sikker på om "Candle In The Wind" var noen hitsingel første
gang - tror den var b-side på "Bennie And The Jets" faktisk..
Geir Hongro
>Elf wrote:
>
>> Diana-låten
>
>> Det var forøvrig 3'e gang den ble gitt ut på singel. En gang i sin
>> originale form, en gang live og i fjor som minnelåt for Diana. Musikk
>> med Stor M? Resirkulering med stor R og idetørke med stor I og
>> kommersielle hensyn med stor K, tror jeg heller vi sier!
>
>McGee", kjører det hele gjennom foodprosessoren, og ferdig er låta som for de fleste høres kjent ut uten at de trenger å ha hørt den før.
Først og fremst tar man en stor del "Candle In The Wind" og pynter den litt med en ny
tekst. "Candle In The Wind" var faktisk en bra låt i utgangspunktet, den, og selv om
Elton John ikke akkurat har drevet og satt musikkverdenen på hodet hva kvalitet angår
de siste 20 årene så er det ingen grunn til å gå tilbake på at fyren faktisk laget
mye bra musikk på 70-tallet.
Geir Hongro
>> eller i for stor grad å endre karakter underveis. Mye instrumental er
>> (ikke nødvendigvis) vanligvis kjedelig.
>>
>
>Ut fra musikksmaken (eller mangel på sådan) som du presenterer her på
>no.musikk kan jeg skjønne at du synes dette.
>
>Men du tar så inderlig feil. Det er ingenting som er kjedeligere enn
>en plate fyllt med 3-4 minutters lange låter etter samme formularet:
>vers, refreng, vers, refreng, gitarsolo, refreng, refreng og fade...
Ærlig talt: Det er laget massevis av fabelaktige plater i dette formatet - og de blir
faen hakke meg laget ennå - hele tiden!
Greit at Sigvald er smalspora, men JEG blir provosert når folk på død og liv skal
gravlegge musikkformer som har vist seg å fungere alldeles perfekt. Jeg lytter
GJERNE til symforock fra 70-tallet med "symfonier" på 20 minutter, men jeg
forbeholder meg faktisk retten til å mene at Oasis er genier de også, selv om de er
genier innenfor en relativt tradisjonell stil.
Poenget er å unngå de verste puddelrockfellene og discofellene - gjør man det kan
vers-refreng-låter bli alldeles fortreffelige.
Geir Hongro
>Sigvald Grøsfjeld jr. <sigv...@stud.ntnu.no> wrote:
>
>> Ellers vil jeg si
>> at en virkelig god låt ikke bør vare lenger en ca. 4 1/2 minutt.
>
>Pink Floyds Echoes og Shine on you crazy diamond er jo dødsrå, selv om
>de varer 23 og 29 minutter.
Ikke for Sigvald - de har jo ikke ligget på singellista eller Ti i Skuddet..... :-)
Geir Hongro
>Nei, men lange låter har lett for enten å gjenta seg selv i for stor grad,
>eller i for stor grad å endre karakter underveis.
Høres logisk ut, synes jeg :-)
Jeg liker faktisk sanger som endrer karakter underveis, jeg, mens jeg er enig i at 20
minutter lange technolåter som lyder likedan hele veien blir litt kjedelige....
Geir Hongro
>Elf <e...@nobacon.intervett.no> writes:
>
>> oyv...@cryogen.com (Øyvind Gjermshus) writes:
>>
>>
>> >
>> > Når det gjelder "Supper's Ready" greier jeg liksom ikke å bestemme meg
>> > for hvilken som er best av den og "Close to the Edge"
>> >
>>
>> Close to the Edge er jo vitterligen Yes og ikke Genesis....
>
>Det er jeg fullstendig klar over. Poenget er at disse to låtene ofte
>sammenlignes.
Egentlig merkelig. "Close To The Edge" synes jeg er en typisk symforocksymfoni i stil
med bl.a. ELP. "Supper's Ready" er derimot noe for seg selv. Det er FLERE punkter ved
"Supper's Ready" som får den til å være noe helt for seg selv:
1. Den er 100% melodiøs absolutt hele tiden - ikke bare mesteparten av tiden (slik
Yes sine er)
2. Instrumentalpartiene er usedvanlig korte til å være innenfor denne typen "låter".
3. Låta er i særklasse den lengste med Genesis (ca. dobbelt så lang som "The Battle
Of Epping Forest") og er som sådan svært så utypisk for bandets stil. "Symfoniene"
til ELP er nærmest som regelen å regne, og Yes sine var det egentlig de også på den
tiden.
Elf
>
> Elf <e...@nobacon.intervett.no> wrote:
> >
> >Men du tar så inderlig feil. Det er ingenting som er kjedeligere enn
> >en plate fyllt med 3-4 minutters lange låter etter samme formularet:
> >vers, refreng, vers, refreng, gitarsolo, refreng, refreng og fade...
>
> Ærlig talt: Det er laget massevis av fabelaktige plater i dette formatet - og de blir
> faen hakke meg laget ennå - hele tiden!
>
Joda, du har helt rett. Jeg satte det på spissen. Jeg like også plater
med kortere låter, bla.a. syns jeg Crowded House er geniale.
Jeg er selvsagt ikke ute etter å gravlegge denne type musikk (korte
låter), det kan gjøres mye interresant ut av 3-4 min pop-låt også.
Min liste med vers, refreng osv var vel mer mynta på gørrkjedelige
låter som en hører på radio hele tida.
>
> Poenget er å unngå de verste puddelrockfellene og discofellene - gjør man det kan
> vers-refreng-låter bli alldeles fortreffelige.
>
Helt enig. Men Oasis stinker for det. ;)
Per Rannug
>
> Først og fremst tar man en stor del "Candle In The Wind" og pynter den litt med en ny
> tekst. "Candle In The Wind" var faktisk en bra låt i utgangspunktet, den, og selv om
> Elton John ikke akkurat har drevet og satt musikkverdenen på hodet hva kvalitet angår
> de siste 20 årene så er det ingen grunn til å gå tilbake på at fyren faktisk laget
> mye bra musikk på 70-tallet.
>
Helt enig i alt du sier her, men synes fortsatt at mannen kan lage
god musikk i våre dager. Da man mest tror at mannen har gått tom
for ideer så dukker det opp ballader som er meget melodiøse og som
inneholder gode harmonier. Ta f.eks. de to låtene fra Lion King
filmen og hør hvilke akkord sammensetninger han har satt inn i
låtene. "Circle of....." er en av mine favorittlåter av Elton John.
Ellers synes jeg "A Funeral For A Friend" fra Goodbye Yellow Brick
Road albumet er meget bra. Det er den lange synth åpningen som
går over i låta "Love Lies Bleeding..."
--
Per Rannug
http://home.sol.no/~prannug/
to reply remove "nospam." from the e-mail address
Per Rannug
>
> Sigvald Grøsfjeld jr. <sigv...@stud.ntnu.no> wrote:
>
> > Ellers vil jeg si
> > at en virkelig god låt ikke bør vare lenger en ca. 4 1/2 minutt.
>
> Pink Floyds Echoes og Shine on you crazy diamond er jo dødsrå, selv om
> de varer 23 og 29 minutter.
>
Da lager ikke Yes og Genesis mye gode låter da? Du verden, det var
da en meget forhastet konklusjon?
Jeg støtter Rongveds eksempler om Pink Floyd. Tenk at Yes da kun
har gode låter i "Madrigal", "Wonderous Stories", "Mood For A Day"
osv... - Genesis får da "Harold The Barrel" etc.. Glem "Supper's
Ready", "Close To The Edge", "Going For The One, "Awaken" etc...
Nei, de sistnevnte er ikke gode låter - de er gode VERKER!!!
Ang. Geirs punkter om forholdet "Supper's Ready"/"Close To The Edge":
Personlig synes jeg CTTE ligger hakket over SR idet jeg føler at det
er bedre stemning i musikken til Yes. Dynamikken virker større.
Riktignok er ikke CTTE melodiøs hele veien, men akkurat det gjør
låta større i mine øyne. Yes får frem en viss stemning som jeg synes
Genesis ikke når opp imot. Personlig synes jeg at lydbildet til
Genesis virker noe mer kjedelig sammenlignet med Yes uten å si at
Genesis plater fra 70-årene er dårlige! Det er de slettes ikke!
Bevares, i mine øyne sier det mer om hvor bra Yes er enn hvor mye
"dårligere" Genesis er.
Bl.a. det orgel temaet Wakeman har alene på CTTE i siste halvdel er
så bra at jeg får nesten frysninger av å høre det!
Per Bull Holmen
> At jeg har med DDE på listen min er såvist ingen fleip
Jeg skjønte det. Jeg kunne slengt den kommentaren der på det meste du
har på lista di.
> og artistene som du
> mener er kjente er kanskje kjente for en begrenset gruppe av rocke/tekno
> freaker og kan ikke på noen måte sammenliknes med de norske artistene som
> virkelig er allment kjente i de brede lag av folket, f.eks: DDE, a-ha, Jahn
> Teigen, Bobbysocks, Åge Aleksandersen, Knudsen & Ludvigsen og Wenche Myhre.
Bortsett fra K&L er dette alle artister som passer godt inn i
Se&Hør-malen. Jeg tror det er på tide at du utvider din horisont og nei,
de fleste her på no.musikk har _ikke_ Se&Hør som sin fremste
informasjonskilde til musikklivet i Norge. Det at nesten alle artistene
du har på listene dine alle preges av Se&Hør-estetikk, samtidig som du
våger å nevne så forskjellige band som DeLillos, Dance With a Stranger
og CC Cowboys som dusinband som lyder likt får meg til å tro at du rett
og slett mangler øre for musikk.
Per
Per Rannug
>
> Sangen med Aunt Mary heter "G flat road"..
> Fest sang de luxe.
> Og " Joinin the crowd" er jo også på plata
> KK.
Snakker man om "Loaded" her?
Per Rannug
>
> Hvis du skriver det på alt.music.genesis må nok regne med å få 10-15 sinte mailer i
> posten de neste 3-4 dagene :-)
>
> Fansen misliker stort sett alt Genesis har gjort etter 1980.
>
Helt enig!
For meg er Genesis best fra 1970-til ca.76/77 hvor Steve Hackett
forlot gruppa. "Then They Were Three.." er også OK, men kanskje
høydepunktet er "Lamb Lies Down On Broadway" eller "Trick Of A Tail".
Siste "Calling All Station" viser en positiv side av bandet, synes
jeg.
Per Bull Holmen
>
> Sigvald fra Siloen og Geir tre-grep Hongrų er morsomme å lese,
Hongrų kan vel ikke akkurat kalles tre-greps...
Per
Elf
>
> Geir Hongro wrote:
> >
> > sigv...@stud.ntnu.no (Sigvald Grøsfjeld jr.) wrote:
> >
> > >Nå er Genesis stort sett kjent for "Land of confusion" da.
> >
> > Hvis du skriver det på alt.music.genesis må nok regne med å få 10-15 sinte mailer i
> > posten de neste 3-4 dagene :-)
> >
> > Fansen misliker stort sett alt Genesis har gjort etter 1980.
> >
>
> Helt enig!
> For meg er Genesis best fra 1970-til ca.76/77 hvor Steve Hackett
> forlot gruppa. "Then They Were Three.." er også OK, men kanskje
> høydepunktet er "Lamb Lies Down On Broadway" eller "Trick Of A Tail".
>
> Siste "Calling All Station" viser en positiv side av bandet, synes
> jeg.
>
Hva for noe positivt finner du med Calling all stations? (Med unntak
av det faktum at Phil Collins ikke er med.....)
--
Elf
>
> Helt enig i alt du sier her, men synes fortsatt at mannen kan lage
> god musikk i våre dager. Da man mest tror at mannen har gått tom
> for ideer så dukker det opp ballader som er meget melodiøse og som
> inneholder gode harmonier. Ta f.eks. de to låtene fra Lion King
> filmen og hør hvilke akkord sammensetninger han har satt inn i
> låtene. "Circle of....." er en av mine favorittlåter av Elton John.
>
Tuller du?!?! De låtene er intet annet enn gjennomsnitts gørrkjedelige
poplåter i radioinnpakning. Jeg skipper alltid de 3 låtene når jeg
hører på soundtracket til Lion King. Da er versjonene som ble brukt i
filmen MYE bedre. Flott arrangert og et mye mer interresant lydbilde
enn gamle brillejens John kommer opp med.
Nei, kom heller med Crocodile Rock!
Per Rannug
>
> Hva for noe positivt finner du med Calling all stations? (Med unntak
> av det faktum at Phil Collins ikke er med.....)
>
Ja, det at Phil Collins ikke lenger er med, preger albumet.
Dessuten synger Ray Wilson meget bra! Joda, jeg er fornøyd med dette
albumet, men det kan ikke måle seg med utgivelsene fra første del av
70-årene.
Dag Fjellby
>>
>> Hvis du skriver det på alt.music.genesis må nok regne med å få 10-15 sinte
>> mailer i posten de neste 3-4 dagene :-)
:-)
>> Fansen misliker stort sett alt Genesis har gjort etter 1980.
Ikke absolutt alt...den gule skiva som kun het GENESIS, med "hit låta" MAMA
var ikke så verst, men ellers er jeg enig.
>Helt enig!
>For meg er Genesis best fra 1970-til ca.76/77 hvor Steve Hackett
>forlot gruppa. "Then They Were Three.." er også OK, men kanskje
>høydepunktet er "Lamb Lies Down On Broadway" eller "Trick Of A Tail".
Helt klart!
>Siste "Calling All Station" viser en positiv side av bandet, synes
>jeg.
Jeg også merkelig nok... Jeg likte den ikke i starten, men den har tatt seg
opp etter hvert.
Tor Sundli
Dag Fjellby wrote:
> >Siste "Calling All Station" viser en positiv side av bandet, synes
> >jeg.
>
> Jeg også merkelig nok... Jeg likte den ikke i starten, men den har tatt seg
> opp etter hvert.
>
> Tydelig at Michael Rutherford har tatt en enda mer sentral rolle i gruppa.
> Synes mye ligner på Mike and the Mechanichs. Synes også vokalisten bidrar til
> dette.
Tor
Haakon Olsen
>
> Jeg er forresten ikke sikker på om "Candle In The Wind" var noen hitsingel første
> gang - tror den var b-side på "Bennie And The Jets" faktisk..
I USA, ja. I England var det omvendt, iflg min gode gamle
"Rock File 4"...
Dag Fjellby
Ja, jeg kan være enig med deg i det. Nå synes jeg ikke alt MATM har laget er
like bra, men den første plata deres - "Small Creeps Day" er meget bra! :)
Tor Sundli
Dag Fjellby wrote:
Smallcreeps day var vel et soloprosjekt fra Michael Rutherford (det første?) før
MATM's tid. Men at den er bedre enn det han har laget med MATM er jeg helt enig
i. Anbefales sterkt. Har den på vinyl, vet ikke om den er kommet ut på CD; noen
andre som vet?
Tor
Sigvald Grøsfjeld jr.
Jeg er da i stand til å høre at disse synger på A4-Østlandsk/Bokmål, ikke er
de beste til å rime og at musikken deres er annerledes enn den norsk språklige
musikken som dominerte på 1970-1980 tallet. Kort sagt et typisk uttrykk for
trender jeg ikke liker. Ikke missforstå meg nå (The Kids, Jahn Teigen og
Beranek synger jo også på Østlandsk/bokmål, men de gjorde med kvalitet og i en
helt annen tid). Slik språkdrakten brukes i dag har jeg et inntrykk av de som
synger på et (standardisert Østlandsk) gjør dette for å være kuuulere og for
på en måte å heve seg over dem som fremdeles synger på dialekt f.eks Vamp,
DDE, Jørn Hoel og endog østlendinger som Vazelina Bilopphøggers).
Å synge på dialekt var mye mer akseptert på begynnelsen av 1980-tallet enn i
dag det sikret et riksdekkende mangfold, ikke et urbant østlandsk enfold slik
som idag. Kanskje en av forklaringene på at norsk musikk er dårligere i dag
enn dengang. De østlandsk/bokmåls-orienterte middelmådigehetene (min smak) som
dominerer norskspråklig musikk i dag hadde neppe nådd særlig langt på
begynnelsen av 1980-tallet.
Og en ting til:
jeg synes (standard) Østlandsk er fint å høre på og at det egner seg glimrende
som språkdrakt for nyhetsopplesere, men ikke at det er mer verdt enn andre
dialekter.
Fredrik Nordbakke
>>Det at nesten alle artistene
>>du har på listene dine alle preges av Se&Hør-estetikk, samtidig som du
>>våger å nevne så forskjellige band som DeLillos, Dance With a Stranger
>>og CC Cowboys som dusinband som lyder likt får meg til å tro at du rett
>>og slett mangler øre for musikk.
>Jeg er da i stand til å høre at disse synger på A4-Østlandsk/Bokmål
Ja, Dance With a Stranger er jo godt kjent for sine sanger på
A4-Østlandsk/Bokmål...
Dag Fjellby
>> >> seg opp etter hvert. Tydelig at Michael Rutherford har tatt en enda mer
>> >> sentral rolle i gruppa. Synes mye ligner på Mike and the Mechanichs.
>> >> Synes også vokalisten bidrar til dette.
>> Ja, jeg kan være enig med deg i det. Nå synes jeg ikke alt MATM har laget
>> er like bra, men den første plata deres - "Small Creeps Day" er meget bra!
>> :)
> første?) før
Du har helt rett, det var jeg som blanda korta litt her. :)
> var vel et soloprosjekt fra Michael Rutherford (det
>MATM's tid. Men at den er bedre enn det han har laget med MATM er jeg helt
>enig i. Anbefales sterkt. Har den på vinyl, vet ikke om den er kommet ut på
>CD; noen andre som vet?
Har en perfekt vinylutgave jeg også, men jeg aner heller ikke om den har
kommet ut på cd. Samma kan det være, for jeg kan ikke kjøpe alle vinylplatene
mine opp igjen på cd likevel...
Geir Hongro
>>Vegar Jordanger wrote:
>>
>>> At jeg har med DDE på listen min er såvist ingen fleip
>>
>>Jeg skjønte det. Jeg kunne slengt den kommentaren der på det meste du
>>har på lista di.
>>
>>> og artistene som du
>>> mener er kjente er kanskje kjente for en begrenset gruppe av rocke/tekno
>>> freaker og kan ikke på noen måte sammenliknes med de norske artistene som
>>> virkelig er allment kjente i de brede lag av folket, f.eks: DDE, a-ha, Jahn
>>> Teigen, Bobbysocks, Åge Aleksandersen, Knudsen & Ludvigsen og Wenche Myhre.
>>
>>Bortsett fra K&L er dette alle artister som passer godt inn i
>>Se&Hør-malen. Jeg tror det er på tide at du utvider din horisont og nei,
>>de fleste her på no.musikk har _ikke_ Se&Hør som sin fremste
>>du har på listene dine alle preges av Se&Hør-estetikk, samtidig som du
>>våger å nevne så forskjellige band som DeLillos, Dance With a Stranger
>>og CC Cowboys som dusinband som lyder likt får meg til å tro at du rett
>>og slett mangler øre for musikk.
>>
>
>Jeg er da i stand til å høre at disse synger på A4-Østlandsk/Bokmål, ikke er
>de beste til å rime og at musikken deres er annerledes enn den norsk språklige
>musikken som dominerte på 1970-1980 tallet. Kort sagt et typisk uttrykk for
>trender jeg ikke liker. Ikke missforstå meg nå (The Kids, Jahn Teigen og
>Beranek synger jo også på Østlandsk/bokmål, men de gjorde med kvalitet og i en
>helt annen tid). Slik språkdrakten brukes i dag har jeg et inntrykk av de som
>synger på et (standardisert Østlandsk) gjør dette for å være kuuulere og for
>på en måte å heve seg over dem som fremdeles synger på dialekt f.eks Vamp,
>DDE, Jørn Hoel og endog østlendinger som Vazelina Bilopphøggers).
>
>Å synge på dialekt var mye mer akseptert på begynnelsen av 1980-tallet enn i
>dag det sikret et riksdekkende mangfold, ikke et urbant østlandsk enfold slik
>som idag. Kanskje en av forklaringene på at norsk musikk er dårligere i dag
>enn dengang. De østlandsk/bokmåls-orienterte middelmådigehetene (min smak) som
>dominerer norskspråklig musikk i dag hadde neppe nådd særlig langt på
>begynnelsen av 1980-tallet.
deLillos, Postgirobygget og Trang Fødsel synger alle på dialekt - SIN dialekt.
Det samme gjør Tre Små Kinesere, og DE er IKKE fra Østlandet!
Geir Hongro
>Da lager ikke Yes og Genesis mye gode låter da? Du verden, det var
>da en meget forhastet konklusjon?
Jeg vil nok tro at "Invisible Touch" og "Owner Of A Lonely Heart" er mer i Sigvalds
bane :-)
>Ang. Geirs punkter om forholdet "Supper's Ready"/"Close To The Edge":
>Personlig synes jeg CTTE ligger hakket over SR idet jeg føler at det
>er bedre stemning i musikken til Yes. Dynamikken virker større.
>Riktignok er ikke CTTE melodiøs hele veien, men akkurat det gjør
>låta større i mine øyne. Yes får frem en viss stemning som jeg synes
>Genesis ikke når opp imot. Personlig synes jeg at lydbildet til
>Genesis virker noe mer kjedelig sammenlignet med Yes uten å si at
>Genesis plater fra 70-årene er dårlige!
Jeg synes Steve Hackett er hakket bedre enn Steve Howe når det gjelder å variere
strengebruken og skape stemning - altså poengseier også her. Til gjengjeld blir det
poengseier til Rick Wakeman over Tony Banks (selv om sistnevnte er/var en fabelaktig
låtskriver!)
Sigvald Grøsfjeld jr.
>sigv...@stud.ntnu.no (Sigvald Grøsfjeld jr.) wrote:
>
>>>Det at nesten alle artistene
>>>du har på listene dine alle preges av Se&Hør-estetikk, samtidig som du
>>>våger å nevne så forskjellige band som DeLillos, Dance With a Stranger
>>>og CC Cowboys som dusinband som lyder likt får meg til å tro at du rett
>>>og slett mangler øre for musikk.
>
>
>Ja, Dance With a Stranger er jo godt kjent for sine sanger på
>A4-Østlandsk/Bokmål...
>
Sigvald Grøsfjeld jr.
>>Å synge på dialekt var mye mer akseptert på begynnelsen av 1980-tallet enn i
>>dag det sikret et riksdekkende mangfold, ikke et urbant østlandsk enfold slik
>>som idag. Kanskje en av forklaringene på at norsk musikk er dårligere i dag
>>enn dengang. De østlandsk/bokmåls-orienterte middelmådigehetene (min smak) som
>
>>dominerer norskspråklig musikk i dag hadde neppe nådd særlig langt på
>>begynnelsen av 1980-tallet.
>
>deLillos, Postgirobygget og Trang Fødsel synger alle på dialekt - SIN dialekt.
>
>Det samme gjør Tre Små Kinesere, og DE er IKKE fra Østlandet!
>
Det jeg mente i mitt innlegg og som jeg fremdeles mener er at disse gruppene
ikke fremstår som typiske dialektbrukere - de synger på norsk ikke noen svært
særegen dialekt (de brukere ikke særegne ord og uttrykk som ravadall, og
stupuli slik DDE gjør). Den sterite østlandsken har rett og slett blitt for
dominerende (etter min mening) jeg antar at herr Hongrø husker
Stavangerensemblet, Asfalt, Mods og Unit Five fra tidlig på 1980-tallet. Disse
var store fordi det var akseptert å synge på dialekt og å skille seg ut. Jeg
har en misstanke om at det er mindre akseptert å skille seg ut i dag, bare se
på DDE. Hadde DDE sunget på østlandsk og DeLillos på Namsosmål så hadde
kanskje pipen hatt en annen låt?
Vegard Johansen
> >deLillos, Postgirobygget og Trang Fødsel synger alle på dialekt - SIN dialekt.
>
> ikke fremstår som typiske dialektbrukere - de synger på norsk ikke noen svært
> særegen dialekt
Nei, kanskje de skal finne seg en annen dialekt. Lære seg å synge
på trøndersk kanskje, for det er vel _mer_ dialekt enn østlandsk?
Du er så lur at jeg nesten blir på gråten.
--
erk. no sig.
Vidar Spernes
> Smallcreeps day var vel et soloprosjekt fra Michael Rutherford (det
> første?) før MATM's tid. Men at den er bedre enn det han har laget med
> MATM er jeg helt enig i. Anbefales sterkt. Har den på vinyl, vet ikke om
> den er kommet ut på CD; noen andre som vet?
Har den på kassett kjøpt på salg for 10 kroner. Har ikke hørt så mye på
den. Hva er det med den som gjør den så bra?
--
Vidar Spernes
Tor Sundli
Vidar Spernes wrote:
Har du ikke kasetten fortsatt da? Da kan du jo høre etter selv, og finne ut
hva du synes. Om jeg synes den er bra, så forlanger jeg ikke at du skal gjøre
det. Jeg sa bare at jeg anbefalte den. No big deal.
Tor
Geir Hongro
>
>>>Å synge på dialekt var mye mer akseptert på begynnelsen av 1980-tallet enn i
>>>dag det sikret et riksdekkende mangfold, ikke et urbant østlandsk enfold slik
>>>som idag. Kanskje en av forklaringene på at norsk musikk er dårligere i dag
>>>enn dengang. De østlandsk/bokmåls-orienterte middelmådigehetene (min smak) som
>>
>>>dominerer norskspråklig musikk i dag hadde neppe nådd særlig langt på
>>>begynnelsen av 1980-tallet.
>>
>>
>>
>
>ikke fremstår som typiske dialektbrukere - de synger på norsk ikke noen svært
>stupuli slik DDE gjør). Den sterite østlandsken har rett og slett blitt for
>dominerende (etter min mening)
Nå har det seg altså sånn at deLillos (og Postgirobygget?) er fra Oslos vestkant, og
på Oslos vestkant er det faktisk streit østlandsk som ER dialekten.
Og du kan da ikke påstå at ikke Tre Små Kinesere synger på dialekt?
Et eksempel på en gruppe fra Oslo-området som i den grad det er mulig bruker en del
lokale dialektord (og ikke minst mange referanser fra lokalmiljøet sitt) er for øvrig
Bjelleklang
>jeg antar at herr Hongrø husker
>Stavangerensemblet, Asfalt, Mods og Unit Five fra tidlig på 1980-tallet. Disse
>var store fordi det var akseptert å synge på dialekt og å skille seg ut.
Hørt om Hellbillies? De får faktisk gode kritikker og alt mulig (selv om jeg ikke
liker køntri).
>Jeg
>har en misstanke om at det er mindre akseptert å skille seg ut i dag, bare se
>på DDE. Hadde DDE sunget på østlandsk og DeLillos på Namsosmål så hadde
>kanskje pipen hatt en annen låt?
Neppe.
--
Geir Hongrø
Playlist:
A Tune a Day-Supernaturals
Imagination-Brian Wilson
Tone Soul Evolution-Apples In Stereo
Oddysey & Oracle-Zombies
Butterfly/King Midas In Reverse-The Hollies
Village Green Preservation Society-The Kinks
Ųyvind Gjermshus
> Ellers synes jeg "A Funeral For A Friend" fra Goodbye Yellow Brick
> Road albumet er meget bra. Det er den lange synth åpningen som
> går over i låta "Love Lies Bleeding..."
Da burde du kasnskje kjøpe Drea Theaters "A Change Of Seasons" der de
gjør en utrolig rå cover av denne låten.
--
Øyvind