Coverband/coverlåter
Sigvald Grøsfjeld jr.
peiling på musikk er det et tema jeg vil trekke frem.
Tidlig på høsten 1995 var jeg på Veita Scene i Trondheim-sentrum og så på et
lokalt band som heter "Destroyer". De er et såkalt cover-band som etterlikner
KISS. Dette er en av de største musikk-opplevelsene jeg har vært med på. Siden
har jeg ooså sett et annet KISS coverband som heter "Parasite" da de spilte på
Bajazzo, også de veldig bra. I løpet av de siste årene har jeg også kjøpt
flere CDer med coverlåter av KISS.
Hva mener dere som har så mye peiling på musikk om coverband/coverlåter av
denne typen?
Det finnes for øvrig også coverlåter som er bedre/mer kjent enn originalen
f.eks:
Ace Frehley: New Tork Groove.
Nazareth: Love Hurts.
Eric Clapton: Knockin on heavens door.
Er coverband/coverlåter i utgangspunktet mindreverdige fordi de ikke er
originale?
Hva er mest/minst positivt:
- å være mest mulig lik originalen (trofast)
- å gjøre den nye versjonen mest mulig til sin egen
(videreutvikling/nytenkning)
Sigvald
-------------------------------------------------------------------------------
Sigvald Groesfjeld
-------------------------------------------------------------------------------
Juste
Cover-band (les danseband) spiller låter fra mange forskjellige band,
mens tribute-band kun spiller låter fra ett band og bygger en "karriere"
av det. Her i Oslo har vi bl.a Big Balls som hyller AC-DC og i sverige
har vi jo AB-CD som hyller samme band. Vet også at det finnes
tribute-band for blant annet Whitesnake, Deep Purple og Metallica i
Oslo, uten at jeg husker hva de heter i øyeblikket.
Personlig synes jeg at tribute-band er helt greit, dette er stort sett
band som hyller sine helter og har det moro. De gir sjelden ut plater og
spiller stort sett bare live. Jeg har derimot et meget ambivalent
forhold til bruk av coverlåter. Noen har vært meget bra tolkninger, mens
det store flertall har vært helt håpløst (Guns'n'Roses Knockin' on
heavens' door anyone?). En coverversjon har bare mening dersom den
tilfører låten noe nytt, en plankekjøring er helt unødvendig. For et
skrekkeksempel på dette hør på The Wallflowers gjøre en A4-versjon av
David Bowies "Heroes" på filmmusikken til "Godzilla".
Husk på at veldig mange av dagens artister ikke skriver sine egne låter,
de kjøper låter fra eksterne låtskrivere. Dette fører til en del pussige
utslag, som at Natalie Imbruglia og Trine Rein begge har gitt ut "Torn"
eller at både Meja og The Corrs har låten "Intimacy" på sine siste
plater. Dette er vel ikke coverlåter i ordets rette forstand.
Forøvrig vil jeg vel oppfordre deg til å følge litt bedre med på hva som
skjer i dagens musikk før du slenger ut bastante ytringer i hytt og
pine. Det kommer stadig vekk uttalelser fra deg som gir meg frysninger
på ryggen. Man diskuterer ikke noe man ikke har peiling på vet du.
-=>RogeR<=-
ICQ#:5068760
"667, The neighbour of the beast"
"A Whole wide world, an endless universe,
Yet we keep looking through the eyeglass in reverse.
Can't feed the people, but we feed the machines,
Can't really feel what international means"
-Neil Peart
Sigvald Grøsfjeld jr. wrote:
> Sigvald Groesfjeld
> ------------------
> ------------------------------------------------------------
--
Juste
Cover-band (les danseband) spiller låter fra mange forskjellige band,
mens tribute-band kun spiller låter fra ett band og bygger en "karriere"
av det. Her i Oslo har vi bl.a Big Balls som hyller AC-DC og i sverige
har vi jo AB-CD som hyller samme band. Vet også at det finnes
tribute-band for blant annet Whitesnake, Deep Purple og Metallica i
Oslo, uten at jeg husker hva de heter i øyeblikket.
Personlig synes jeg at tribute-band er helt greit, dette er stort sett
band som hyller sine helter og har det moro. De gir sjelden ut plater og
spiller stort sett bare live. Jeg har derimot et meget ambivalent
forhold til bruk av coverlåter. Noen har vært meget bra tolkninger, mens
det store flertall har vært helt håpløst (Guns'n'Roses Knockin' on
heavens' door anyone?). En coverversjon har bare mening dersom den
tilfører låten noe nytt, en plankekjøring er helt unødvendig. For et
skrekkeksempel på dette hør på The Wallflowers gjøre en A4-versjon av
David Bowies "Heroes" på filmmusikken til "Godzilla".
Husk ogsåpå at veldig mange av dagens artister ikke skriver sine egne
låter, de kjøper låter fra eksterne låtskrivere. Dette fører til en del
pussige utslag, som at Natalie Imbruglia og Trine Rein begge har gitt ut
"Torn" eller at både Meja og The Corrs har låten "Intimacy" på sine
siste plater. Dette er vel ikke coverlåter i ordets rette forstand.
Forøvrig vil jeg vel oppfordre deg til å følge litt bedre med på hva som
skjer i dagens musikk før du slenger ut bastante ytringer i hytt og
pine. Det kommer stadig vekk uttalelser fra deg som gir meg frysninger
på ryggen.Man diskuterer ikke noe man ikke har peiling på vet du.
Juste
Cover-band (les danseband) spiller låter fra mange forskjellige band,
mens tribute-band kun spiller låter fra ett band og bygger en "karriere"
av det. Her i Oslo har vi bl.a Big Balls som hyller AC-DC og i sverige
har vi jo AB-CD som hyller samme band. Vet også at det finnes
tribute-band for blant annet Whitesnake, Deep Purple og Metallica i
Oslo, uten at jeg husker hva de heter i øyeblikket.
Personlig synes jeg at tribute-band er helt greit, dette er stort sett
band som hyller sine helter og har det moro. De gir sjelden ut plater og
spiller stort sett bare live. Jeg har derimot et meget ambivalent
forhold til bruk av coverlåter. Noen har vært meget bra tolkninger, mens
det store flertall har vært helt håpløst (Guns'n'Roses Knockin' on
heavens' door anyone?). En coverversjon har bare mening dersom den
tilfører låten noe nytt, en plankekjøring er helt unødvendig. For et
skrekkeksempel på dette hør på The Wallflowers gjøre en A4-versjon av
David Bowies "Heroes" på filmmusikken til "Godzilla".
Husk også på at veldig mange av dagens artister ikke skriver sine egne
Nils Chr. Framstad
>
> Det finnes for øvrig også coverlåter som er bedre/mer kjent enn originalen
> f.eks:
> Ace Frehley: New Tork Groove.
> Nazareth: Love Hurts.
> Eric Clapton: Knockin on heavens door.
Jimi Hendrix: Hey Joe...
> Er coverband/coverlåter i utgangspunktet mindreverdige fordi de ikke er
> originale?
Tja...
La meg velte ut av meg noen fordommer mot diverse musikkmiljøer, sånn
passe spissformulert ut i det usympatiske:
Klassisk musikk tilhører komponisten. Det er noteskriverne som er de
store navnene innen klassisk musikk, det er ikke de som faktisk spiller
det som finner veien inn i øregangene.
Jazz tilhører utøveren. Her er det typisk innspillingen som betyr noe,
ikke hvem som skrev, og i mange miljøer er det "standardverk" som man
gjerne skal kunne tolke.
Rocken befinner seg et sted imellom: Det er utøveren i sentrum, men det
som er saliggjørende er typisk å gjøre sitt eget materiale.
> Hva er mest/minst positivt:
> - å være mest mulig lik originalen (trofast)
Uinteressant på plate så lenge originalen finnes på plate. Har en misjon
live hvis originalartisten er utilgjengelig (f.eks. død).
Det er enkelte som mener at klassisk musikk burde høres ut som
komponisten ønsket å høre det. Personlig syns jeg Nigel Kennedy har et
kjempepoeng i at et musikkstykke som kun tilhører sin samtid, ikke bør
spilles i dag.
> - å gjøre den nye versjonen mest mulig til sin egen
> (videreutvikling/nytenkning)
Så avgjort Poenget. Men fy f(x) hvor mye voldtekt som er kommet ut av
sånne forsøk.
Hva mener forresten forsamlingen om artister som resirkulerer sine gamle
låter og spiller dem inn i ny drakt? Det er jo sikreste vei for å få ord
som avfeldig og grådig og ute av stand til å skrive nye låter...
ncf
--
mailto: n...@math.uio.no
... this was sometime a paradox, but now time gives it proof.
- Shakespeare
Thomas Grønbech
> Er coverband/coverlåter i utgangspunktet mindreverdige fordi de ikke er
> originale?
Nei. Tenk på jazz, hvor låtene lever sine egne liv.
> Hva er mest/minst positivt:
> - å være mest mulig lik originalen (trofast)
> - å gjøre den nye versjonen mest mulig til sin egen
> (videreutvikling/nytenkning)
Begge deler. Beholde sangens/melodiens karakter samtidig som man
tilfører noe nytt til verket.
--
Thomas A. Grønbech
"Altfor ofte får jeg det inntrykk at når kirkekaffen
går inn, går vettet ut"
-Torkjell Berulfsen
Per Rannug
>
> Hva mener dere som har så mye peiling på musikk om coverband/coverlåter av
> denne typen?
>
Personlig har jeg ikke noe imot det så lenge resultat blir bra i
mine ører. Mange artister ødelegger jo orginalversjonermens andre
gjør brukbare versjoner.
Selv spiller jeg i et band som kun gjør coverversjoner av Rolling
Stones, Toto og Pink Floyd. Bandet jeg spiller i var et typisk
Rolling Stones band i Norge som egentlig solgte bra med singler.
I dag så hender det at vi lager "cover" av versjonene våre fra
60-årene med å 'sprite' dem opp til 90-talls sound og trøkk.
Lage musikk selv orker vi ikke da vi alle har arbeid utenom spillinga
og er i alderen 40-50 år. Noe av motivasjonen til dette blir borte
når du når denne alderen og ikke er proff - bare tro meg på dette!
Enkelte klarer sikkert å fortsatt komponere musikk i denne alderen,
men ikke vi med vår kondis.
Vi bruker heller det vi har av kreativitet til å gjøre om orginal
låter til versjoner som passer oss, og i enkelte tilfeller kan
det virker som vi har laget en ny låt. Vår versjon av "Sympathy
For The Devil" er nærmest blitt en AC/DC versjon i kompet med en
mye raskere takt og hardere gitar enn hva tilfellet er med kompet
til Rolling Stones. Denne kommer snart ut på CD, forresten.
Vi gjør dette fordi vi synes dette fortsatt er gøy (etter at bandet
nå har eksistert i 35 år!).
Konklusjonen er at jeg synes cover band er helt alright dersom det
ikke fremføres på en dårlig måte (eller utgave).
> Det finnes for øvrig også coverlåter som er bedre/mer kjent enn originalen
> f.eks:
> Ace Frehley: New Tork Groove.
> Nazareth: Love Hurts.
> Eric Clapton: Knockin on heavens door.
>
Status Quo: The Wanderer (Vålerenga klanen må jo være enig med meg?)
Joe Cocker: With A Little Help From My Friends (denne kan sikkert
diskuteres, men jeg ser på denne som nesten en helt annen
låt!)
Mountain: Theme For An Imaginary Western
Stevie Ray Vaughan: Red House
Thin Lizzy: Whisky In The Jar
Status Quo: Carol, Bye Bye Johnny og medley Anniversary Waltz.
(Disse spiller gammel rocken bedre enn noen andre band
i verden, mener jeg)
Dave Lee Roth: California Girls (veldig lik..?) , Just A Gigolo
Van Halen: You're No Good
Eric Clapton: Cocaine
Frigid Pink: House Of The Rising Sun
Marmalade: Ob-La-Di Ob-La-Da
Byrds: Mr.Tambourine Man
Georgia Satelites: Don't Pass Me By og Games People Play
(bare for å nevne noen flere eksempler på gode cover versjoner)
> Er coverband/coverlåter i utgangspunktet mindreverdige fordi de ikke er
> originale?
>
Coverband vil nok aldri få samme status som et orginal band som
man gjerne forbinder med nettopp orginalitet og tradisjon. Det tror
jeg er vanskelig (selv om det sikkert fins unntak - jeg vet ikke om
noen akkurat nå), men at enkelte coverlåter kan oppnå lik status eller
kanskje bedre enn orginalen (se over).
Vi har noen Rolling Stones cover band i Norge:
- Midnight Rambler i Stavanger distriktet som også har blåserekke
- Blue Boys (et-eller-annet) i Hønefoss
- Mojo Blues i Oslo/Romerike distriktet som kjører egne versjoner
(også cover låter av Toto og Pink Floyd....kremt....)
Jeg har sett cover band av Deep Purple, ZZ Top og AC/DC som spiller
i Oslo distriktet. Det er nok rett som ble sagt at Big Balls er
cover bandet til AC/DC.
The Betales er jo et cover for the Beatles. Disse er jo ofte og
spiller i Liverpool.
I Sverige er det et band som kalles seg Status 2 som kun gjør
cover av Status Quo.
> Hva er mest/minst positivt:
> - å være mest mulig lik originalen (trofast)
> - å gjøre den nye versjonen mest mulig til sin egen
> (videreutvikling/nytenkning)
>
Dette synes jeg er en smaksak. Enkelte gjør det bedre med å være
mest mulig lik orginalen, mens andre kan ha så forskjellig spillestil
at de burde tenke ut sine egne versjoner.
--
Per Rannug
http://home.sol.no/~prannug/
to reply remove "nospam." from the e-mail address
Vidar Spernes
> Coverband vil nok aldri få samme status som et orginal band som
> man gjerne forbinder med nettopp orginalitet og tradisjon. Det tror
> jeg er vanskelig (selv om det sikkert fins unntak - jeg vet ikke om
> noen akkurat nå), men at enkelte coverlåter kan oppnå lik status eller
> kanskje bedre enn orginalen (se over).
Coverband/tributeband er jo en gave til arrangører som synes det er dyrt
å hyre inn f.eks. Rolling Stones, Toto eller Pink Floyd. Ofte kan
publikum få en vel så bra opplevelse av uoriginal musikk.
Jeg husker en konsert jeg var med Baiage (bl.a. Eldar Vågan) som spilte
covere av både Stones og Floyd. De var faktisk bra, de også.......
--
Vidar Spernes
Lars Nordbryhn
har så mye peiling på musikk", men skitt au.
On Wed, 26 Aug 1998, Sigvald Grøsfjeld jr. wrote:
> Det finnes for øvrig også coverlåter som er bedre/mer kjent enn originalen
> f.eks:
> Ace Frehley: New Tork Groove.
> Nazareth: Love Hurts.
> Eric Clapton: Knockin on heavens door.
Claptons Knockin on Heavens Door, føyer seg greit inn blant alle de andre
låtene han brukte, feks I Shot the Sherriff og Cocaine. Han trakk
dem unna sitt originale lydbilde, tilførte dem en god dose Claptonsk
forflatning, og fikk dem til å låte som hans egne. Samtidig bidro
han til at noen gravde seg dypere i originallåtenes bakmenn. Nazareth har
fått skuddpremie pga Love Hurts fordi jeg trodde altaltalt forlenge at det
var låta det var noe galt med, og holdt meg unna andre brukere av låta,
Gram Parsons og Emmylou Harris. (Sistnevnte med en aldeles gudommelig
soloutgave på sisteplata Spyboy) Originalen til B.Bryant har jeg enda til
gode å høre, ligger nærmere Parsons enn Nazareth, regner jeg med, da flere
Parsons-innspillinger er kreditert ham som komponist.
> Er coverband/coverlåter i utgangspunktet mindreverdige fordi de ikke er
> originale?
Nei
> Hva er mest/minst positivt:
> - å være mest mulig lik originalen (trofast)
> - å gjøre den nye versjonen mest mulig til sin egen
> (videreutvikling/nytenkning)
Jeg ser ingen grunn til å gjeninnspille en låt uten å tilføre den noe nytt
(med mindre likheten er poenget - som Tributeband og lookalike/soundalike-
greier). Fallhøyden er nokså stor når man benytter andres låtmateriale og
skal lage sin egen greie av det. _Det_ er litt av utfordringen med
coverlåter. Bare hør Leonard Cohens "Hallelujah" og deretter sett igang
Jeff Buckleys divine tolkning. Eller som allerede nevnt, Georgia Satelites
som retter opp i Beatles-fadesen Don't Pass Me By med en rotekte Southern
Boogie-variant. Men skandalene er flere enn innertierne. Til-og-med Store
Johnny Cash har levert pinlige tolkninger, mannen ødela flere Guy
Clark-låter på Johnny Cash Is Coming to Town. Min Cover-låt-skepsis vil
alltid holdes i live, ihvertfall sålenge Rod Stewart stadig prøver seg på
Tom Waits-tolkninger.
---
Lars Nordbryhn
<lars...@stud.ntnu.no> http://www.stud.ntnu.no/~larsnord
Tor Sundli
Lars Nordbryhn wrote: .
Nazareth har fått skuddpremie pga Love Hurts fordi jeg trodde altaltalt
forlenge at det
var låta det var noe galt med, og holdt meg unna andre brukere av låta,
> Gram Parsons og Emmylou Harris. (Sistnevnte med en aldeles gudommelig
> soloutgave på sisteplata Spyboy) Originalen til B.Bryant har jeg enda til
> gode å høre, ligger nærmere Parsons enn Nazareth, regner jeg med, da flere
> Parsons-innspillinger er kreditert ham som komponist.
>
Var det ikke Everly Brothers som først lanserte låta i 1961?
Tor
Vidar Spernes
> Nazareth har fått skuddpremie pga Love Hurts fordi jeg trodde
> altaltalt forlenge at det var låta det var noe galt med, og holdt meg unna
> andre brukere av låta,
Samme her.
> > Gram Parsons og Emmylou Harris. (Sistnevnte med en aldeles gudommelig
> > soloutgave på sisteplata Spyboy) Originalen til B.Bryant har jeg enda til
> > gode å høre, ligger nærmere Parsons enn Nazareth, regner jeg med, da flere
> > Parsons-innspillinger er kreditert ham som komponist.
> Var det ikke Everly Brothers som først lanserte låta i 1961?
Jo, det er riktig. Men låta ble opprinnelig gitt til Roy Orbinson.
Bryant-ekteparet var et songwriter-par som laget mange hits for Everly
Brothers, Elvis, Chet Atkins, m.fl.
(kilde: historien om rock)
--
Vidar Spernes
Per Rannug
>
> Lars Nordbryhn wrote: .
>
> Nazareth har fått skuddpremie pga Love Hurts fordi jeg trodde altaltalt
> forlenge at det
> var låta det var noe galt med, og holdt meg unna andre brukere av låta,
>
> > soloutgave på sisteplata Spyboy) Originalen til B.Bryant har jeg enda til
> > gode å høre, ligger nærmere Parsons enn Nazareth, regner jeg med, da flere
> > Parsons-innspillinger er kreditert ham som komponist.
> >
>
> Var det ikke Everly Brothers som først lanserte låta i 1961?
>
Everly Brothers spiller masse låter fra B.Bryant.
Haakon Olsen
>
> Hva mener forresten forsamlingen om artister som resirkulerer sine gamle
> låter og spiller dem inn i ny drakt? Det er jo sikreste vei for å få ord
> som avfeldig og grådig og ute av stand til å skrive nye låter...
Finner man en CD i butikken med en eller annen storhet fra 50/60-tallet
med påskriften "Some tracks have been re-recorded", bør en sky unna.
Ihvertfall hvis en har noe forhold til originalversjoner som kan
slumre i minnet fra mange år tilbake. Sånne halv-fake-versjoner
låter alltid som det de er - sterile, sjelløse, uinspirerte.
Fenomenet er faktisk så ille at det er bedre å holde seg helt unna
vedkommende artist enn å bli sittende med en fake...
--
Haakon Olsen
Lock up your hats
Thomas Grønbech
> Johnny Cash har levert pinlige tolkninger, mannen ødela flere Guy
> Clark-låter på Johnny Cash Is Coming to Town.
Men hans versjon av "Rusty Cage" er ENORM!!
Peter Söderqvist
Sigvald Grøsfjeld jr. <sigv...@stud.ntnu.no> wrote in article
<6s19qe$5ft$9...@due.unit.no>...
> I og med at der så mange her på musikk.no som tydeligvis har veldig god
> peiling på musikk er det et tema jeg vil trekke frem.
>
> Tidlig på høsten 1995 var jeg på Veita Scene i Trondheim-sentrum og så på
et
> lokalt band som heter "Destroyer". De er et såkalt cover-band som
etterlikner
> KISS. Dette er en av de største musikk-opplevelsene jeg har vært med på.
Siden
> har jeg ooså sett et annet KISS coverband som heter "Parasite" da de
spilte på
> Bajazzo, også de veldig bra. I løpet av de siste årene har jeg også kjøpt
> flere CDer med coverlåter av KISS.
>
> Hva mener dere som har så mye peiling på musikk om coverband/coverlåter
av
> denne typen?
>
> Det finnes for øvrig også coverlåter som er bedre/mer kjent enn
originalen
> f.eks:
> Ace Frehley: New Tork Groove.
> Nazareth: Love Hurts.
> Eric Clapton: Knockin on heavens door.
>
> Er coverband/coverlåter i utgangspunktet mindreverdige fordi de ikke er
> originale?
>
> Hva er mest/minst positivt:
> - å være mest mulig lik originalen (trofast)
> - å gjøre den nye versjonen mest mulig til sin egen
> (videreutvikling/nytenkning)
>
> Sigvald
HVA MED Å PRØVE Å SKRIVE NOEN LÅTER SELV?????????
Fred
Lars Nordbryhn
> Lars Nordbryhn wrote:
>
> > Johnny Cash har levert pinlige tolkninger, mannen ødela flere Guy
> > Clark-låter på Johnny Cash Is Coming to Town.
>
> Men hans versjon av "Rusty Cage" er ENORM!!
Jada, for all del. Nettopp derfor trakk jeg fram Johnny Cash. Jeg
plasserer ham generelt høyt på stjernehimmelen. Dette understreker bare
risiko-momentet med å adoptere andres sanger og tilfører den nytt
musikalsk bilde. Du kan ende opp med kjempetreff og du kan lande på magen.
Og Cash har mye mage å lande på.
Staale Aune Fjellstad
Grøsfjeld jr.) wrote:
>Hva mener dere som har så mye peiling på musikk om coverband/coverlåter av
>denne typen?
Peiling og peiling....jeg svarer nå likevel! ;-)
Jeg tror nok dette vil være morsomst live. På plate vet jeg ikke helt
hva jeg synes. Jeg har flere slike samlinger hvor andre artister
"tolker" Springsteenlåter, men alt i alt er det en blandet fornøyelse.
De som faller mest i smak, er artister som har klart å lage en "ny"
sang ut av originalen, dvs. har klart å tilføre den noe ekstra. De som
synger den klin lik originalen tryner helt.
Cowboy Junkies gjør f.eks. en bra versjon av State Trooper, med tung
bass og smygende vokal (originalen var akustisk for den som lurer).
Slikt er interessant.
>Er coverband/coverlåter i utgangspunktet mindreverdige fordi de ikke er
>originale?
Nei, forsåvidt ikke.
>Hva er mest/minst positivt:
>- å være mest mulig lik originalen (trofast)
>- å gjøre den nye versjonen mest mulig til sin egen
>(videreutvikling/nytenkning)
Definitivt det siste, ellers er det ingen vits i utgangspunktet.
Siden vi er inne på coverlåter....det er vel ikke særlig mange her som
har sansen for "London Philharmonic Orchestra plays The Beatles" og
slikt?? Jeg kjøpte en CD som het "The Music Of Bruce Springsteen - 17
instrumental hits" (ok, den kostet 25,- og jeg MÅ ha alt som har det
minste med den mannen å gjøre). Bomkjøp. Har aldri hatt lyst til å
høre panpipes-versjonen av Tougher Than The Rest <grøss>.
------------------------------------------------------------------------------
| Staale Aune Fjellstad | When I die I don't want no part of heaven |
| Trondheim, Norway | I would not do heaven's work well |
| (remove ***'s for email) | I pray the devil comes and takes me |
| ***steel@***nvg.ntnu.no*** | To stand in the fiery furnaces of hell |
| http://www.nvg.ntnu.no/~steel/ | "Youngstown" - Bruce Springsteen |
------------------------------------------------------------------------------
Sigvald Grøsfjeld
>
>Siden vi er inne på coverlåter....det er vel ikke særlig mange her som
>har sansen for "London Philharmonic Orchestra plays The Beatles" og
>slikt?? Jeg kjøpte en CD som het "The Music Of Bruce Springsteen - 17
>instrumental hits" (ok, den kostet 25,- og jeg MÅ ha alt som har det
>minste med den mannen å gjøre). Bomkjøp. Har aldri hatt lyst til å
>høre panpipes-versjonen av Tougher Than The Rest <grøss>.
>
Jeg har et par CDer der London Symphony Orcestra spiller såkalt classic-rock.
Jeg synes i hvertfall at mye av det som er på disse er bra.
Sigvald
--
Sigvald Grøsfjeld
sigv...@stud.ntnu.no
Kjetil Svalastog Matheussen
| I og med at der så mange her på musikk.no som tydeligvis har veldig god
| peiling på musikk er det et tema jeg vil trekke frem.
|
| Tidlig på høsten 1995 var jeg på Veita Scene i Trondheim-sentrum og så på et
| lokalt band som heter "Destroyer". De er et såkalt cover-band som etterlikner
| KISS. Dette er en av de største musikk-opplevelsene jeg har vært med på. Siden
| har jeg ooså sett et annet KISS coverband som heter "Parasite" da de spilte på
| Bajazzo, også de veldig bra. I løpet av de siste årene har jeg også kjøpt
| flere CDer med coverlåter av KISS.
|
| denne typen?
|
| f.eks:
| Ace Frehley: New Tork Groove.
| Nazareth: Love Hurts.
Ikke i USA, neppe.
| Eric Clapton: Knockin on heavens door.
Nei, denne er absolutt ikke mer kjent enn orginallåta! Dette er
totalt feil, ekstra spesial!
|
| Er coverband/coverlåter i utgangspunktet mindreverdige fordi de ikke er
| originale?
Nei, coverlåter er stort sett bare morsomt. Syns jeg.
--
_____________________________________________________
| Signature of mine. |
| http://2ndmoon.home.ml.org - Sound of Kind(a) Music |
| http://www.stud.ifi.uio.no/~kjetilma/ |
Tor Iver Wilhelmsen
<kjet...@hindarfjell.ifi.uio.no> uttered:
>Nei, denne er absolutt ikke mer kjent enn orginallåta! Dette er
>totalt feil, ekstra spesial!
Ja. Selv Guns'n'Roses-versjonen er vel mer kjent. :-)
--
"I had to upgrade the memory of my 8088 from to 256K to 640K just to play [Demon's Winter]."
- gmad...@usa.net
Tor Iver Wilhelmsen http://www.pvv.org/%7etoriver/
@_.com
>>denne typen?
>
>
>Jeg tror nok dette vil være morsomst live. På plate vet jeg ikke helt
>hva jeg synes. Jeg har flere slike samlinger hvor andre artister
>"tolker" Springsteenlåter, men alt i alt er det en blandet fornøyelse.
>De som faller mest i smak, er artister som har klart å lage en "ny"
>sang ut av originalen, dvs. har klart å tilføre den noe ekstra. De som
>synger den klin lik originalen tryner helt.
>
>Cowboy Junkies gjør f.eks. en bra versjon av State Trooper, med tung
>bass og smygende vokal (originalen var akustisk for den som lurer).
>Slikt er interessant.
Steve Earle gjør både "State Trooper" og "Nebraska" live, begge hans versjoner
er godt mottat blandt Sprigsteen fans. Må si at Cowboy Junkies sin versjon er
heller kjedelig!
- Ronny
Geir Hongro
>peiling på musikk er det et tema jeg vil trekke frem.
>
>Tidlig på høsten 1995 var jeg på Veita Scene i Trondheim-sentrum og så på et
>lokalt band som heter "Destroyer". De er et såkalt cover-band som etterlikner
>KISS. Dette er en av de største musikk-opplevelsene jeg har vært med på. Siden
>har jeg ooså sett et annet KISS coverband som heter "Parasite" da de spilte på
>Bajazzo, også de veldig bra. I løpet av de siste årene har jeg også kjøpt
>flere CDer med coverlåter av KISS.
>
>denne typen?
Morsomt til fest - verdiløst som musikk.
>Det finnes for øvrig også coverlåter som er bedre/mer kjent enn originalen
>f.eks:
>Ace Frehley: New Tork Groove.
>Nazareth: Love Hurts.
>Eric Clapton: Knockin on heavens door.
Alle disse gjorde noe eget med dem - selv om jeg nok vil mene at Nazareth sin versjon
er grusom og mye verre enn originalen (den beste coverversjonen av den gamle Everly
Brothers-låta er det forresten Jim Capaldi som har laget)
>Er coverband/coverlåter i utgangspunktet mindreverdige fordi de ikke er
>originale?
Ja. I hvert fall coverband.
>Hva er mest/minst positivt:
>- å være mest mulig lik originalen (trofast)
>- å gjøre den nye versjonen mest mulig til sin egen
>(videreutvikling/nytenkning)
Generelt er det siste positivt, men hvis pointet er å være et rent coverband synes
jeg faktisk det er bedre å prøve å lyde som originalen.
--
Geir Hongrø
Playlist:
A Tune a Day-Supernaturals
Imagination-Brian Wilson
Tone Soul Evolution-Apples In Stereo
Oddysey & Oracle-Zombies
Butterfly/King Midas In Reverse-The Hollies
Village Green Preservation Society-The Kinks
Geir Hongro
>
>
>Sigvald Grøsfjeld jr. <sigv...@stud.ntnu.no> wrote in article
><6s19qe$5ft$9...@due.unit.no>...
>> peiling på musikk er det et tema jeg vil trekke frem.
>>
>> Tidlig på høsten 1995 var jeg på Veita Scene i Trondheim-sentrum og så på
>et
>> lokalt band som heter "Destroyer". De er et såkalt cover-band som
>etterlikner
>> KISS. Dette er en av de største musikk-opplevelsene jeg har vært med på.
>Siden
>> har jeg ooså sett et annet KISS coverband som heter "Parasite" da de
>spilte på
>> Bajazzo, også de veldig bra. I løpet av de siste årene har jeg også kjøpt
>
>> flere CDer med coverlåter av KISS.
>>
>> Hva mener dere som har så mye peiling på musikk om coverband/coverlåter
>av
>> denne typen?
>>
>originalen
>> f.eks:
>> Ace Frehley: New Tork Groove.
>> Nazareth: Love Hurts.
>> Eric Clapton: Knockin on heavens door.
>>
>> originale?
>>
>> - å være mest mulig lik originalen (trofast)
>> - å gjøre den nye versjonen mest mulig til sin egen
>> (videreutvikling/nytenkning)
>>
>
>HVA MED Å PRØVE Å SKRIVE NOEN LÅTER SELV?????????
Det er det viktigste, samtidig er noen av de beste coverversjonene som noensinne er
laget innspilt av folk som i høyste grad har vært i stand til å skrive glimrende
låter selv - gode eksempler er: "Mr. Tambourine Man" (Byrds), "What a Good Year For
The Roses" (Elvis Costello), "Twist And Shout" (The Beatles) og "Without You"
(Nilsson)
Geir Hongro
>Siden vi er inne på coverlåter....det er vel ikke særlig mange her som
>har sansen for "London Philharmonic Orchestra plays The Beatles" og
>slikt??
Spesielt vesentlig som plate er det nok ikke (rock skal jo liksom være
originalversjoner, da). Jeg tror allikevel at det ville være stort å være på konsert.
Tross alt er det ikke noe mindre "coverversjoner" når de spiller Mozart eller
Beethoven heller.
@_.com
>originalversjoner, da). Jeg tror allikevel at det ville være stort å være på
konsert.
>Tross alt er det ikke noe mindre "coverversjoner" når de spiller Mozart eller
>Beethoven heller.
Kommer litt an på hvordan du ser det.... det ville vel vært vanskelig for
Mozart og Beethoven å fremføre symphoniene sine alene :-) De laget vel musikk
for andre til å fremføre
Geir Hongro
>Bare hør Leonard Cohens "Hallelujah" og deretter sett igang
>Jeff Buckleys divine tolkning.
Den glemte jeg. Alldeles herlig versjon som får det til å gå kaldt nedover ryggen på
en. Jeg synes forsåvidt "Grace" er litt oppskrytt (slik som gjerne skjer med unge
døde), men den nevnte versjonen er en åpenbaring av de sjeldne.
Geir Hongro
>Nils Chr. Framstad wrote:
>>
>> Hva mener forresten forsamlingen om artister som resirkulerer sine gamle
>> låter og spiller dem inn i ny drakt? Det er jo sikreste vei for å få ord
>> som avfeldig og grådig og ute av stand til å skrive nye låter...
>
>Finner man en CD i butikken med en eller annen storhet fra 50/60-tallet
>med påskriften "Some tracks have been re-recorded", bør en sky unna.
På den annen side: Finner man en CD med denne påskriften fortjener utgiveren honnør
for å være ærlig.
En annen ting man bør sky unna av samme grunn er forresten innspillinger med
soloartister der navnet på backupbandet ikke er nevnt på coveret (eks. Billy J,
Kramer).
Geir Hongro
>| Eric Clapton: Knockin on heavens door.
>
>Nei, denne er absolutt ikke mer kjent enn orginallåta! Dette er
>totalt feil, ekstra spesial!
Jo, Claptons versjon er mer kjent enn både originalen og Guns'n'Roses sin versjon.
Claptons versjon er den endelige og definitive versjonen, og den er utvilsomt en
meget bra tolkning.
Alf-Erik Hallert
> Lars Nordbryhn <lars...@stud.ntnu.no> wrote:
>
> >Bare hør Leonard Cohens "Hallelujah" og deretter sett igang
> >Jeff Buckleys divine tolkning.
>
> Den glemte jeg. Alldeles herlig versjon som får det til å gå kaldt
nedover ryggen på
> en. Jeg synes forsåvidt "Grace" er litt oppskrytt (slik som gjerne skjer
med unge
> døde), men den nevnte versjonen er en åpenbaring av de sjeldne.
Grace fikk nå bra med skryt, _før_ Buckley tok kvelden, da. Ellers vil jeg
bare minne om John Cales "Hallelujah", som Buckley sjøl, hvis jeg ikke
husker helt feil, satte stor pris på.
MVH, AEH
Lars Nordbryhn
> Lars Nordbryhn <lars...@stud.ntnu.no> wrote:
>
> >Bare hør Leonard Cohens "Hallelujah" og deretter sett igang
> >Jeff Buckleys divine tolkning.
>
> Den glemte jeg. Alldeles herlig versjon som får det til å gå kaldt nedover ryggen på
> en. Jeg synes forsåvidt "Grace" er litt oppskrytt (slik som gjerne skjer med unge
> døde), men den nevnte versjonen er en åpenbaring av de sjeldne.
I så fall var den oppskrytt før han døde. Selv synes jeg ikke Grace var
oppskrytt. Sketches from... derimot var ikke så bra som kritikkene påsto.
Men den kunne blitt. Og her kommer nok dødsfall-hypen inn.
Lars Nordbryhn
> Grace fikk nå bra med skryt, _før_ Buckley tok kvelden, da. Ellers vil jeg
> bare minne om John Cales "Hallelujah", som Buckley sjøl, hvis jeg ikke
> husker helt feil, satte stor pris på.
Jeg hørte denne låta først i rulleteksten på fjorårets beste film,
Basquiat.
Er den utgitt før Buckleys?
Hvis ikke jeg er aldeles på jordet mener jeg at tekstene er forskjellig på
Cohens låt og Buckleys versjon. Hvilken versjon synger Cale?
Kjell Arne Olsen
>On Tue, 1 Sep 1998, Alf-Erik Hallert wrote:
>
>> Grace fikk nå bra med skryt, _før_ Buckley tok kvelden, da. Ellers vil jeg
>> bare minne om John Cales "Hallelujah", som Buckley sjøl, hvis jeg ikke
>> husker helt feil, satte stor pris på.
>
>Jeg hørte denne låta først i rulleteksten på fjorårets beste film,
>Basquiat.
>
>Er den utgitt før Buckleys?
Aner ikke, men jeg har i alle fall Cales versjon på en tribute-CD-sak
utgitt i 1991 ("I'm Your Fan, the songs of Leonard Cohen by..." -
Columbia 14-469032-10). Visst er det vemodig vakkert.
Kjell Arne
--
Dan Eggen - the man with a haircut Terry McDermott would have killed
for in the seventies!
Alf-Erik Hallert
Lars Nordbryhn <lars...@stud.ntnu.no> wrote:
> On Tue, 1 Sep 1998, Alf-Erik Hallert wrote:
>
> > Grace fikk nå bra med skryt, _før_ Buckley tok kvelden, da. Ellers vil jeg
> > bare minne om John Cales "Hallelujah", som Buckley sjøl, hvis jeg ikke
> > husker helt feil, satte stor pris på.
>
> Jeg hørte denne låta først i rulleteksten på fjorårets beste film,
> Basquiat.
>
> Er den utgitt før Buckleys?
Ja.
> Hvis ikke jeg er aldeles på jordet mener jeg at tekstene er forskjellig på
> Cohens låt og Buckleys versjon. Hvilken versjon synger Cale?
Du er slett ikke på jordet. Buckley og Cale synger samme versjon, og har
kun de to første versene felles med Cohen. Både Buckleys og Cales versjoner
har en dimensjon av inderlighet i framføringa, som Cohen mangler.
MVH, AEH
Alf-Erik Hallert
Kjell.Ar...@hedmark-f.kommune.no wrote:
> Lars Nordbryhn <lars...@stud.ntnu.no> wrote:
>
> >On Tue, 1 Sep 1998, Alf-Erik Hallert wrote:
> >
> >> Grace fikk nå bra med skryt, _før_ Buckley tok kvelden, da. Ellers vil jeg
> >> bare minne om John Cales "Hallelujah", som Buckley sjøl, hvis jeg ikke
> >> husker helt feil, satte stor pris på.
> >
> >Jeg hørte denne låta først i rulleteksten på fjorårets beste film,
> >Basquiat.
> >
> >Er den utgitt før Buckleys?
>
> Aner ikke, men jeg har i alle fall Cales versjon på en tribute-CD-sak
> utgitt i 1991 ("I'm Your Fan, the songs of Leonard Cohen by..." -
> Columbia 14-469032-10). Visst er det vemodig vakkert.
Jeg har den på det meget bra albumet "Fragments Of A Rainy Season" fra
1992. Cale live aleine, og intenst tilstede ‹ javisst, er det vemodig og
vakkert.
MVH, AEH
Arild
> oppskrytt. Sketches from... derimot var ikke så bra som kritikkene påsto.
> Men den kunne blitt. Og her kommer nok dødsfall-hypen inn.
Nå vet ikke jeg hva du har lest av kritikker, men jeg mener å huske at
de jeg har lest har vært relativt varierende. En jeg leste på nettet ett
eller annet sted ga den regelrett slakt. De aller fleste har imidlertid
vurdert albumet som det det er - "work in progress". Det er vel liten
tvil om at Scetches.. hadde potensiale til å bli like 'bra' som Grace,
men potensialet fikk altså ikke anledning til å bli fullbyrdet.
Arild
Haakon Olsen
>
> Jeg har den på det meget bra albumet "Fragments Of A Rainy Season" fra
> 1992. Cale live aleine, og intenst tilstede ‹ javisst, er det vemodig og
> vakkert.
Ditto. Jeg hadde gleden av å oppleve Cale solo på Club 7 i 1983,
og det må være den mest intense konsertopplevelse jeg har
vært borti.
Staale Aune Fjellstad
Kjell.Ar...@hedmark-f.kommune.no (Kjell Arne Olsen) wrote:
>Aner ikke, men jeg har i alle fall Cales versjon på en tribute-CD-sak
>utgitt i 1991 ("I'm Your Fan, the songs of Leonard Cohen by..." -
>Columbia 14-469032-10). Visst er det vemodig vakkert.
"I'm Your Fan" er den mest geniale tittelen på en tributeplate jeg
noengang har hørt! Det kunne ikke ha passet bedre. :-)
Det er en plate med Springsteen-covere som heter "Cover Me", men den
når ikke helt opp i konkurransen.
Lars Nordbryhn
Enig i alt. Men jeg har bare lest i-overkant anmeldelsene.
Kjetil Bull
>originalversjoner, da). Jeg tror allikevel at det ville være stort å være på konsert.
>Tross alt er det ikke noe mindre "coverversjoner" når de spiller Mozart eller
>Beethoven heller.
Jo, det er som regel det av den grunn at orkestre som oftest benytter
hovedsaklig samme instrumentsammensetning, og ofte samme arrangement,
som det komponisten i sin tid gjorde.
Kjetil Bull
>>| Eric Clapton: Knockin on heavens door.
>>Nei, denne er absolutt ikke mer kjent enn orginallåta! Dette er
>Jo, Claptons versjon er mer kjent enn både originalen og Guns'n'Roses sin versjon.
Nja - åssen definerer du "mer kjent" ? Spør du et tilfeldig utvalg
femtiåringer vil jeg anta de gir hr. Robert Allen Zimmermann / Bob
Dylan æren for "Knockin'..". Jeg for min del hørte også Dylans versjon
mange år før jeg fikk høre Claptons eller (grøss) GnR sin.
Om Claptons tolking er mer kjent enn Dylans i dine kretser behøver
ikke bety at den er det over hele verden - eller hos naboen din for
den saks skyld.
>Claptons versjon er den endelige og definitive versjonen, og den er utvilsomt en
>meget bra tolkning.
OK, det er ei god tolking - men at den er "den endelige og definitive"
er jeg uenig i.
--
Kjetil
Lytter nå til: Bruce Springsteen "The lost masters essential
collection I"