(timelønn) X (regnenøkkel) = (årslønn)
Hva skal man egentlig bruke som "regnenøkkel"? Finnes det en verdi som
er 'opplest og vedtatt' her (har for eksempel LO fastsatt en verdi?),
eller kan jeg ikke regne med annet enn det jeg har opplevd hittil,
nemlig at f eks vikar- og konsulentbyråer nærmest fritt velger en
verdi mellom 1700 og 2000?
--
Med vennlig hilsen
Christopher Grenness
(Fjern XXX i min email-adresse)
>
>Kort og greit spørsmål:
>
>(timelønn) X (regnenøkkel) = (årslønn)
>
>Hva skal man egentlig bruke som "regnenøkkel"? Finnes det en verdi som
>er 'opplest og vedtatt' her (har for eksempel LO fastsatt en verdi?),
>eller kan jeg ikke regne med annet enn det jeg har opplevd hittil,
>nemlig at f eks vikar- og konsulentbyråer nærmest fritt velger en
>verdi mellom 1700 og 2000?
Har hørt at 1750 er den riktige faktor. Dette har jeg riktignok hørt
fra et konsulent kontor ( Xtra-personell ), men jeg kom frem til det
samme selv, da jeg regnet etter. ( 37,5 timer * 48 dager - helligdager
+ bevegelige fridager ).
Jens-Morten Dahl
Du mener selvsagt 48 uker...
Jo, det høres jo greit ut det, men en kompis diskuterer akkurat nå
lønn med Bankpower (datterbyrå av Manpower) og de opererer tydeligvis
med en verdi rundt 1950 (han ble fortalt at 130kr/t tilsvarte
255.000kr/året, noe som utgjør en multiplikator på cirka 1960...)
Med andre ord opereres det med forskjellige verdier, noe som i mine
øyne kan gjøre det vanskelig å sammenligne lønn med personer som har
lønnen sin definert i årlig inntekt...
Mitt inntrykk er at hvert enkelt byrå (og muligens også hver enkelt
medarbeider i hvert byrå) opererer med sin "favoritt-multiplikator" og
at de alle sammen har veldig gode argumenter for hvorfor verdien er
akkurat det de sier den er...
>Mitt inntrykk er at hvert enkelt byrå (og muligens også hver enkelt
>medarbeider i hvert byrå) opererer med sin "favoritt-multiplikator" og
>at de alle sammen har veldig gode argumenter for hvorfor verdien er
>akkurat det de sier den er...
Jeg tror vikarbyråene prøver å lure oss en smule. Man får jo ikke
betalt for feriedager og lignende hos alle vikarbyråer. Derfor tar de
med feriedagene våre i utregningen. Dermed høres det ut som om du har
en mye høyere årslønn enn det som blir reelt.
Jens-Morten Dahl
Grunnen til at tallene er ca. er bevegilige helligdager mv.
Eks.:
Du har kr. 130,- pr. time. x 1.750,- timer = 227.500,-
Betaling for bev. helligdager 130,- x 50 timer = 6.500,-
Feriepengegrunnlag : = 234.000,-
Feriepenger 10.2 % = 23.800,-
Årslønn ved 130 kr. pr. time. = 257.800,-
Det du koster firmet er vesentlig mer da det kommer sosiale kostnader,
Arb.giver avg, kostnader ved arbeidsplass og utstyr mv.
Faktoren for kostnader blir ganget med bruttolønn og er varierende fra
bransje til bransje. De flest har en faktor mellom 1,4 og 1,6.
Dvs. Du koster firmaet:
Bruttolønn 257.800 x 1,6 = 412.480,- / 1.750 timer arbeid = 235,70 pr. time.
Hvis du jobber som konsulent må firmaet beregne f.eks.
Kr. 235,70 pr. time
Kr. 23,60 pr. time ( tillegg 10 % for kurs og opplæring)
Kr. 259,30 pr. time (fortjeneste 50% av utpris)
Kr. 518,60 pr. time ( minimumstimepris firmaet kan leie deg ut for).
Som dere ser er det spørsmål om det skal regnes fra eller til timelønn og
ikke minst hva tallene skal brukes til.
Arbeidsgiveren forteller areidstakeren hva han tjener:
Timelønn x 1950 timer = "Se hvor godt du tjener"
Arbeidsgiveren til kundene:
Årslønn / 1700 timer = "Du ser hvor dyr arbeidskraft jeg har, derfor må vi
ha denne pris"
Christopher Grenness skrev i meldingen
<3642fd3a...@news1.online.no>...
>
>Kort og greit spørsmål:
>
>(timelønn) X (regnenøkkel) = (årslønn)
>
>Hva skal man egentlig bruke som "regnenøkkel"? Finnes det en verdi som
>er 'opplest og vedtatt' her (har for eksempel LO fastsatt en verdi?),
>eller kan jeg ikke regne med annet enn det jeg har opplevd hittil,
>nemlig at f eks vikar- og konsulentbyråer nærmest fritt velger en
>verdi mellom 1700 og 2000?
>
>