Deilig er jorden?
Ole Kvaal
Jeg ble sittende og bla i et julesanghefte her forleden, og stusset fælt
da jeg så at melodien til 'Deilig er jorden' var oppgitt til å være fra en
koral ca. år 200 etter vår tidsregning. For det første eksisterte vel
neppe koralen da, og for det andre har vel melodien en del sånne toner og
sprang som gjør at den som foreslo noe sånt på 200-tallet, antakelig ville
ha blitt brent på bål. Noen som vet noe om denne melodien?
mvh,
Ole K
--
Using M2, Opera's revolutionary e-mail client: http://www.opera.com/m2/
Alf Christophersen
wrote:
>Hei.
>Jeg ble sittende og bla i et julesanghefte her forleden, og stusset fælt
>da jeg så at melodien til 'Deilig er jorden' var oppgitt til å være fra en
>koral ca. år 200 etter vår tidsregning. For det første eksisterte vel
>neppe koralen da, og for det andre har vel melodien en del sånne toner og
>sprang som gjør at den som foreslo noe sånt på 200-tallet, antakelig ville
>ha blitt brent på bål. Noen som vet noe om denne melodien?
Kanskje settenissen stakk av med et 1-tall ?? Men er ikke sikker på om
det er 1200 eller 1700 som er det riktige. Så kanskje settenissen
hadde stor glede av å bytte om på andre tall i setteboksen også??
Ole Kvaal
<alf.chris...@basalmed.uio.no>:
Jeg fant (delvis) svaret selv. I følge Koralbok for den norske kirke (som
alle dannede mennesker har stående i bokhylla), er melodien en gammel
schlesisk folketone. Så da, så. Men påfallende mange kilder driver med
dette år 200-tøvet.
Steinar Haug
| Jeg fant (delvis) svaret selv. I følge Koralbok for den norske kirke (som
| alle dannede mennesker har stående i bokhylla),
Er redd noen av oss må være forferdelig udannet, da! :-)
Steinar Haug, Nethelp consulting, sth...@nethelp.no
Kåre
wrote:
>Jeg fant (delvis) svaret selv. I følge Koralbok for den norske kirke (som
>alle dannede mennesker har stående i bokhylla), er melodien en gammel
>schlesisk folketone. Så da, så. Men påfallende mange kilder driver med
>dette år 200-tøvet.
200-tallet er jo atskillige århundrer før noteskriften ble oppfunnet,
så det ville nok ha blitt litt problematisk å dokumentere påstanden.
Skjønt, på den annen side finnes det visst noen melodier fra det gamle
Hellas som er notert i en eller annen slags bokstavnotasjon. Jeg
kjenner ikke alle detaljene, men jeg skulle anta det må være enorme
problemer med tolkningen av rytme, stemming osv. Bare det å tolke
middelaldernotasjon er omgitt av så store problemer at de fleste
moderne innspillinger av middelaldermusikk ligger og svever et
udefinert sted i grenselandet mellom vitenskap og fri fantasi.
Dessuten finnes det noen enda eldre leirtavler fra Fønikia som ser ut
til å inneholde en slags musikknotasjon. Jeg så en på nettet som mente
å ha tydet melodiene, men det knytter seg kanskje enkelte
spørsmålstegn også til tolkningen av disse.
mvh
Kåre A. Lie
http://www.lienet.no/
Ole Kvaal
Barbarer! Nåvel, forklaringen for min del, er at jeg i ungdommen gikk på
musikkskole og lærte orgelspilling. På sånne svære greier med piper og
alskens.
Niels U. Kristiansen
> Noen som vet noe om denne melodien?
Det gør de link her.
Med venlig hilsen
Niels U. Kristiansen
http://www.evl.fi/svenska/skola/manesol/31.htm
http://www.evl.fi/borga_stift/psalmer/psalm31.htm
Ole Kvaal
<niels.kr...@biology.au.dk>:
Det hadde du jamen rett i. Takk skal du ha.
Kåre
wrote:
>På Wed, 17 Dec 2003 23:34:50 +0100, skrev Niels U. Kristiansen
><niels.kr...@biology.au.dk>:
>
>> Ole Kvaal wrote:
>>> Noen som vet noe om denne melodien?
>>
>> Det gør de link her.
>>
>> Med venlig hilsen
>> Niels U. Kristiansen
>>
>> http://www.evl.fi/svenska/skola/manesol/31.htm
>> http://www.evl.fi/borga_stift/psalmer/psalm31.htm
>
>Det hadde du jamen rett i. Takk skal du ha.
På de nevnte linkene fikk vi den interessante opplysningen at melodien
i tysk originaltapning het "Schönster Herr Jesu".
Under tittelen "Schönster Herr Jesu" opptrådte melodien i Münster
Gesangbuch 1677, og dette ser ut til å være den eldste referansen:
http://www.oremus.org/hymnal/f/f004.html
http://www.acronet.net/~robokopp/Lieder/schonsth.html
I så fall er teoriene om 200-tall, middelalder og pilgrimssang ikke
holdbare. Og siden Münster ikke ligger i Schlesien, faller også
teorien om schlesisk folkevise (så sant ikke noen finner referanser i
den retning).
Kåre
wrote:
>Barbarer! Nåvel, forklaringen for min del, er at jeg i ungdommen gikk på
>musikkskole og lærte orgelspilling. På sånne svære greier med piper og
>alskens.
Holder du orgelspillet ved like?
(Hilsen fra en halvbarbar som hadde glemt at det ligger et eksemplar
av Koralboken og støver ned innerst på ei bokhylle ved siden av
orgelet ...)
Bjørn Furuknap
> On Wed, 17 Dec 2003 19:54:45 +0100, Ole Kvaal <okv...@hotmail.com>
> wrote:
>
>> Jeg fant (delvis) svaret selv. I følge Koralbok for den norske kirke
>> (som alle dannede mennesker har stående i bokhylla), er melodien en
>> gammel schlesisk folketone. Så da, så. Men påfallende mange kilder
>> driver med dette år 200-tøvet.
>
> 200-tallet er jo atskillige århundrer før noteskriften ble oppfunnet,
> så det ville nok ha blitt litt problematisk å dokumentere påstanden.
Pøh, det tror jeg ikke noe på. Hvordan lærte de seg å spille piano og orgel
og keyboard og sånn da? Ikke bare det, men det ville jo vært dritkjipt å
kjøpe seg gitarbok til jul og så oppdage at ingen hadde oppfunnet notene
ennå.
Bjørn
Kåre
wrote:
>> 200-tallet er jo atskillige århundrer før noteskriften ble oppfunnet,
>> så det ville nok ha blitt litt problematisk å dokumentere påstanden.
>
>Pøh, det tror jeg ikke noe på. Hvordan lærte de seg å spille piano og orgel
>og keyboard og sånn da?
He he ... godt spørsmål. Det fantes ikke piano og keyboard på den
tiden, men orgler fantes. Det var populært med orgelmusikk på
amfiteatrene mens de kristne ble kastet til løvene og den slags. Jeg
kan tenke meg at kristenfolket fikk litt andre slags frysninger langs
ryggen når de hørte orgelmusikk i de dager enn de får i dag ...
Men noter fantes ikke, så musikken ble vel overlevert muntlig, slik
som i spillemannstradisjoner og folkemusikk. Synd, i grunnen. Tenk om
noen hadde funnet notene til "Løvenes inntogsmarsj på Colosseum,"
eller noe slikt!
> Ikke bare det, men det ville jo vært dritkjipt å
>kjøpe seg gitarbok til jul og så oppdage at ingen hadde oppfunnet notene
>ennå.
Enkelte gitarister ville nok bare synes at det var en lettelse ... :-)
Kristoffer Ryeng
>I så fall er teoriene om 200-tall, middelalder og pilgrimssang ikke
>holdbare. Og siden Münster ikke ligger i Schlesien, faller også
>teorien om schlesisk folkevise (så sant ikke noen finner referanser i
>den retning).
Det er dog ikke uvanlig at man bruker folketoner som melodi til nye tekster da...
--
Kristoffer Ryeng
http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Kåre
<kristoff...@hotmail.com> wrote:
>Thu, 18 Dec 2003 00:16:17 +0100 trykket Kåre <spam...@webmail.com> på disse tastene:
>
>>I så fall er teoriene om 200-tall, middelalder og pilgrimssang ikke
>>holdbare. Og siden Münster ikke ligger i Schlesien, faller også
>>teorien om schlesisk folkevise (så sant ikke noen finner referanser i
>>den retning).
>
>Det er dog ikke uvanlig at man bruker folketoner som melodi til nye tekster da...
Selvfølgelig. Det er nettopp derfor jeg etterlyser en dokumentasjon av
påstanden om schlesisk folketone. Foreløpig stopper dokumentasjonen i
1677, i Münster (som forresten er en riktig trivelig by. Jernburene
som likene av "kongen av Münster" og de nærmeste medarbeiderne ble
hengt opp i, henger i kirketårnet fremdeles ... nåja, de ekte burene
er på bymuseet. De har hengt opp kopier ... )
Bjørn Furuknap
Jepp, og det er jo mye billigere å trykke bare blanke sider også. Flaks at
Gutenberg ikke ble født før mange hundre år senere :-)
Bjørn
Ole Kvaal
> Selvfølgelig. Det er nettopp derfor jeg etterlyser en dokumentasjon av
> påstanden om schlesisk folketone. Foreløpig stopper dokumentasjonen i
> 1677, i Münster (som forresten er en riktig trivelig by. Jernburene
> som likene av "kongen av Münster" og de nærmeste medarbeiderne ble
> hengt opp i, henger i kirketårnet fremdeles ... nåja, de ekte burene
> er på bymuseet. De har hengt opp kopier ... )
>
> mvh
> Kåre A. Lie
> http://www.lienet.no/
Har de ikke et relativt kjent benediktinerkloster der nede også? Mener jeg
har i alle fall et par plater med Benediktiner Münsterschwarach eller noe
i den duren . . .
Kåre
wrote:
>Har de ikke et relativt kjent benediktinerkloster der nede også? Mener jeg
>har i alle fall et par plater med Benediktiner Münsterschwarach eller noe
>i den duren . . .
Vet ikke. Jeg pleier ikke å frekventere benediktinerklostre ... ;-)
Ole Kvaal
> On Thu, 18 Dec 2003 16:42:59 +0100, Ole Kvaal <okv...@hotmail.com>
> wrote:
>
>> Har de ikke et relativt kjent benediktinerkloster der nede også? Mener
>> jeg
>> har i alle fall et par plater med Benediktiner Münsterschwarach eller
>> noe
>> i den duren . . .
>
> Vet ikke. Jeg pleier ikke å frekventere benediktinerklostre ... ;-)
>
Tja, man vet liksom aldri når det gjelder deg . . . . :-)
Anne Lise Hovdal
"Bjørn Furuknap" <furu...@lit.no> skrev i melding news:
> >> Ikke bare det, men det ville jo vært dritkjipt å
> >> kjøpe seg gitarbok til jul og så oppdage at ingen hadde oppfunnet
> >> notene ennå.
> >
> > Enkelte gitarister ville nok bare synes at det var en lettelse ... :-)
>
> Jepp, og det er jo mye billigere å trykke bare blanke sider også. Flaks at
> Gutenberg ikke ble født før mange hundre år senere :-)
Nå er det lenge siden jeg spilte gitar og jeg er klar over at jeg
svarer på en svært gammel posting, men man kan utmerket
godt greie seg uten noter. Det går bra å spille etter gehør på
forskjellige instrumenter, men det beste er jo en kombinasjon
av gehør og noter når man skal spille da.
Jeg har prøvd meg på å spille trekkspill etter noter, og samtiddig
spille etter gruppe. Det gikk bra, men jeg kunne melodien nesten
utenat på forhånd de gangene jeg har prøvd dette.
Anne Lise Hovdal