dyr gitar
Rune Stokke
kosta 37.000,-
sikkert en god gitar men er egentlig noen ny gitar verdt så mye
penger....??
Arvid Solvang
Når jeg var i Newcasle på begynnelsen av 90-tallet så jeg en gitar som
kostet 12.000,- £.
DET er dyrt det.
Det var riktig nok en Gibson Les Paul 1959, men den var rimelig herpa...
Tør ikke tenke på hva Gary Moore kan få for sin 1959 model som i tillegg har
vært spilt på av Gary Moore selv + Peter Green.
--
Arvid Solvang
http://www.viagram.no/privat/arvid/
ICQ: 13008461
Filip Ring Andersen
Om de er verd det skal jeg ikke begi meg inn på, men
at de er i en klasse for seg selv er det ingen tvil om.
Asbjørn Karstensen
> >kosta 37.000,-
Jeg leste i Martin-katalogen for et par uker, og der var den dyreste
gitaren oppe i ca 80 000, tror jeg.
Da begynner det å smake fugl.
Asbjørn.
Asbjørn Karstensen
> Jeg leste i Martin-katalogen for et par uker, og der var den dyreste
Det skal faktisk stå "for et par uker SIDEN", men jeg regner med at de
fleste forsto det.
Arvid Solvang
>Arvid Solvang wrote:
>>
>> Rune Stokke wrote in message <3818C2E1...@stud.ntnu.no>...
>> >jeg leste i gemusikk katalogen idag at den dyreste Martin kassegitaren
>> >kosta 37.000,-
>
>
>Da begynner det å smake fugl.
>
>Asbjørn.
Neida - det skrev ikke Arvid, men det er kanskje greit nok :)
Per Rannug
Arvid Solvang wrote:
>
> Rune Stokke wrote in message <3818C2E1...@stud.ntnu.no>...
> >jeg leste i gemusikk katalogen idag at den dyreste Martin kassegitaren
> >kosta 37.000,-
> >sikkert en god gitar men er egentlig noen ny gitar verdt så mye
> >penger....??
>
> Når jeg var i Newcasle på begynnelsen av 90-tallet så jeg en gitar som
> kostet 12.000,- £.
> DET er dyrt det.
>
Ja, det er dyrt, men det er sikkert en lekkerbisk av en gitar.
Om den er verdt så mye, skal jeg ikke uttale meg noe om. Selv
så elsker jeg Les Paul'er.
Jeg har sett en Gibson en slags 175 lignende sak med tone og volum
knapp for hver av de 3 pick-up'ene som kostet for en tid tilbake
over 90.000,-. Det var den gang over 2 års ventetid på denne gitaren
ved bestilling. Steve Howe i Yes har en slik en.
Verdens dyreste gitar som jeg har hørt om (som ikke er brukt av
superkjendiser og solgt på auksjon) er en sjelden art med en merkelig
vingeform på cut-awayen og som en amerikansk samler kjøpte i sin tid
for ca.750.000,-. Denne amerikaneren har verdens største samling
av gitarer og stiller dem gjerne ut for publikum. Han har også
en mann ansatt for å skifte strenger på disse med jevne mellomrom.
jeg leste alt dette i et blad....husker ikke hvor.
MEN...dette hadde kanskje lite å gjøre med Martin gitarer til
37.000 kroner?
> Det var riktig nok en Gibson Les Paul 1959, men den var rimelig herpa...
>
> Tør ikke tenke på hva Gary Moore kan få for sin 1959 model som i tillegg har
> vært spilt på av Gary Moore selv + Peter Green.
>
Åja...det er også en fin liten sak.
--
Per Rannug
http://home.sol.no/~prannug/
e-mail: pra...@online.no
Rune Stokke
samlerverdi/ osv...men at et nytt instrument har sånne sinnsyke priser synst
jeg er litt i meste laget. produksjonskostnadene er jo som regen bare en
liten del..at instrumentene skal være gode i en sånn prisklasse er jo en
selvfølgelighet...så jeg mener at man kanskje betaler mesteparten av pengne
for navnet på gitaren da...
"Asbjørn Karstensen" wrote:
> Arvid Solvang wrote:
> >
> > Rune Stokke wrote in message <3818C2E1...@stud.ntnu.no>...
> > >jeg leste i gemusikk katalogen idag at den dyreste Martin kassegitaren
> > >kosta 37.000,-
>
> Jeg leste i Martin-katalogen for et par uker, og der var den dyreste
> gitaren oppe i ca 80 000, tror jeg.
>
> Da begynner det å smake fugl.
>
> Asbjørn.
--
Ivar Arnesen
Rune Stokke skrev i meldingen <38199EF9...@stud.ntnu.no>...
>jaja....greit nok at enkelte gamle instrumenter oppnår en høy pris for
>samlerverdi/ osv...men at et nytt instrument har sånne sinnsyke priser
synst
>jeg er litt i meste laget. produksjonskostnadene er jo som regen bare en
>liten del..at instrumentene skal være gode i en sånn prisklasse er jo en
>selvfølgelighet...så jeg mener at man kanskje betaler mesteparten av pengne
>for navnet på gitaren da...
>
I England og Usa får man nesten "automatisk" 40% avslag på listeprisen på
dyrere gitarer, mens "musikkhandler-mafiaen" i Norge regner listepris som
utsalgs pris. Er du en "god" kunde får du kanskje 10-20%, da blir det jo
dyre saker; en Les Paul Standard til 24000?, sinnsykt, men noen er jo
"dumme" nok til å betale det, så da er det jo greit å holde listeprisen.
"Supersalg" på gitarer i Norge betyr jo vanligvis aldri mer enn 20% på
listepris, så noe reellt salg er det jo nesten aldri.
Forøvrig går bra 1958-60 Les Paul'er for over $100 000 nå, det skulle vel
bli nærmere 800000 kr.......
Ivar
Rune Stokke
prisene i norge er helt ute å kjøre da....
Ivar Arnesen wrote:
--
Arvid Solvang
>I England og Usa får man nesten "automatisk" 40% avslag på listeprisen på
>dyrere gitarer, mens "musikkhandler-mafiaen" i Norge regner listepris som
>utsalgs pris. Er du en "god" kunde får du kanskje 10-20%, da blir det jo
>dyre saker; en Les Paul Standard til 24000?, sinnsykt, men noen er jo
>"dumme" nok til å betale det, så da er det jo greit å holde listeprisen.
Samtidig så er 24000 for småpenger å regne når det gjelder arbeidsutstyret
til folk.
F.eks. det at folk bruker 2-300k på en bil som bare er en hobby er jo
interessannt.
Strømsvold
jeg var på George`s Music i Disneyworld i fjor.
Der var det mange Martin-gitarer, pluss en hel haug med supersjeldne
Les Paul, Fender, Ibanez osv. Dette kan vi vel kalle en drømmebutikk!!!
Fabrikantene laget spesielle gitarer kun for denne butikken!!
Men det som virkelig gav meg en bakoversveis,
var en Martin gitar til 25000$!!! Det blir vel sånn ca. 200000 NOK.
Den var visst brukt av en eller annen gitarist som jeg aldri har hørt om..
Det var også i USA jeg kjøpte min Limited Colour Edition Les Paul Standard
(Gjennomsiktig kongeblå m/ gull-mikker www.musikksenteret.no/lespaul.jpg)
-
William Strømsvold
Lasse Marøen
www.musikksenteret.no/lespaul.jpg)
The requested URL /lespaul.jpg was not found on this server
Hovedsiden er dessuten full av feil i html-koden, og gir dermed en blank
side i Netscape.
--
Lasse Marřen
Harald Høyendahl
Rune Stokke skrev i meldingen <3818C2E1...@stud.ntnu.no>...
>jeg leste i gemusikk katalogen idag at den dyreste Martin kassegitaren
>kosta 37.000,-
Arvid Solvang
Martin "Eric Clapton" gitar.serienr. 000042 :)
Ny pris 90.000,- Selges ca halv pris...
--
Arvid Solvang
http://www.viagram.no/privat/arvid/
ICQ: 13008461
Harald Høyendahl wrote in message ...
Karl-Harald Johansen
In article <jYhS3.373$0H3....@news1.online.no>, "Ivar Arnesen"
<iarn...@online.no> wrote:
> I England og Usa får man nesten "automatisk" 40% avslag på listeprisen på
> dyrere gitarer, mens "musikkhandler-mafiaen" i Norge regner listepris som
> utsalgs pris. Er du en "god" kunde får du kanskje 10-20%, da blir det jo
> dyre saker
> "Supersalg" på gitarer i Norge betyr jo vanligvis aldri mer enn 20% på
> listepris, så noe reellt salg er det jo nesten aldri.
Jeg vet det er lovlig sent å svare på dette nå, men klarer ikke å dy meg.
Jeg representerer en del av den musikkhandler-mafian som Ivar sikter til.
Det er tydelig Ivar ikke har oversikt hvordan denne bransjen fungerer i
Norge.
Ja, jeg er enig at musikkinstrumentrer er dyre i Norge, men det blir for
lettvindt å skylde på "mafian". Her er det flere forhold som spiller inn i
bildet. Beklager å måtte si det, Ivar. Men du vet ikke hva du snakker om!
Kalle
Karl-Harald Johansen
> I England og Usa får man nesten "automatisk" 40% avslag på listeprisen på
> dyrere gitarer, mens "musikkhandler-mafiaen" i Norge regner listepris som
> utsalgs pris. Er du en "god" kunde får du kanskje 10-20%, da blir det jo
> dyre saker
> "Supersalg" på gitarer i Norge betyr jo vanligvis aldri mer enn 20% på
> listepris, så noe reellt salg er det jo nesten aldri.
Jeg vet det er lovlig sent å svare på dette nå, men klarer ikke å dy meg.
Jeg representerer en del av den musikkhandler-mafian som Ivar sikter til.
Det er tydelig Ivar ikke har oversikt hvordan denne bransjen fungerer i
Norge.
Ja, jeg er enig at musikkinstrumentrer er dyre i Norge!!!! Men det blir for
lettvindt å skylde på "mafian". Her er det flere forhold som spiller inn i
bildet. Beklager å måtte si det, Ivar. Men du vet ikke hva du snakker om!
(No hard feelings)
Kalle
Bjørn Olav Monsen
>Ja, jeg er enig at musikkinstrumentrer er dyre i Norge, men det blir for
>lettvindt å skylde på "mafian". Her er det flere forhold som spiller inn i
>bildet. Beklager å måtte si det, Ivar. Men du vet ikke hva du snakker om!
>
Kansje du kan opplyse oss litt da? Har ofte lurt på det samme, dum som jeg er
kan jeg ikke forstå hvorfor Norge skulle være det eneste landet som ikke
klarer å gå under listepris på varer.
Bjørn Olav
Ivar Arnesen
Bjørn Olav Monsen <ha...@online.no> skrev i
news:qHzf4.2962$in5....@news1.online.no
Ja, det hadde vært kjekt, "du tar feil, det er for dumt" uten begrunnelse er
ikke verdens beste argumentasjon. Produsenter opererer med listepriser, som
i f.eks England og USA gir mulighet for inntil 40-50% rabatt for forbruker
hos større kjeder og volumselgere uten noe videre krangling og pruting. I
Norge er de samme listeprisene utsalgspris.
Når butikker da annonserer med "supersalg", havner avslaget på 15-20%
maksimum. For en vanlig dødlig går det ikke an å gå inn og be om 40% rabatt
på en Fender eller Gibson gitar f.eks. Da hadde nok butikkpersonale ledd deg
ut av butikken ganske fort. Hvis fabrikantene har en annen rabatt-sats for
små land som Norge og "bittesmå" butikker som Imerslund (...hmm, Kalle og
Imerslund, hmm...) så hadde det vært kjekt å vite det.
Mafia-tilstander er det kanskje ikke, men for en fattig gitarist virker det
absurd at man kan sette seg på fly til London, kjøpe gitar, ta to halve
pints, ta flyet hjem, betale moms og toll, og allikevel ha fått en gitar til
under prisen Kalle MÅ ha for den. Er det Kalle og kompisene som er dyre i
drift, eller er det andre ting som gjør dette?.
Ivar, som fortsatt handler hos "mafiaen".....
t...@arntsen.cx
>Mafia-tilstander er det kanskje ikke, men for en fattig gitarist virker det
>absurd at man kan sette seg på fly til London, kjøpe gitar, ta to halve
>pints, ta flyet hjem, betale moms og toll, og allikevel ha fått en gitar til
>under prisen Kalle MÅ ha for den. Er det Kalle og kompisene som er dyre i
>drift, eller er det andre ting som gjør dette?.
>
>Ivar, som fortsatt handler hos "mafiaen".....
I tillegg kommer at amerikanske gitarer er mye dyrere i England enn i USA..
En engelsk forhandler fortalte på en annen gruppe at deres store problem
var at amerikanske leverandører (fabrikker) ikke ville selge instrumentene
til dem (engelske forhandlere) for "wholesale"-pris, dvs. leverandørprisen
som amerikanske forhandlere slipper unna med. Istedet måtte de betale
nøyaktig det samme som man må betale i amerikanske butikker, nemlig
listepris minus 40%. Dermed sier det seg selv at gitarene blir vesentlig
dyrere i England, frakt og VAT kommer jo også i tillegg.
Vel, bortsett fra at momsen er høyere i Norge enn i England så høres det
ut for meg som om prisene burde ligge på omtrent det samme, forhandlerne
her kan jo umulig komme ut med dårligere deal enn engelske importører gjør
(disse har jo, som sagt, ikke noen deal i det hele tatt).
NB: Jeg *aner* ikke hva gode gitarer koster i norske butikker, så jeg
skal ikke si noe om jeg syns det er dyrt eller ikke! Jeg vet imidlertid
hva det koster å importere selv pluss betale moms og frakt og forsikring
og så videre.
Prisene i norske butikker må selvsagt være lavere enn summen av det over
før det blir akseptabelt. Grunnen til at jeg ikke vet hva disse prisene
er er naturligvis at man kun finner de billigste Washburn og Yamaha og
slikt i så godt som alle butikker og det inspirerer ikke til kjøp i alla
fulla fall. Det er sikkert noen unntak i Oslo men det hjelper ikke resten
av oss. NB: Jeg tenker kun akustisk.
-Tor
Karl-Harald Johansen
----------
In article <387ee...@news.jancomulti.com>, "Ivar Arnesen"
<iarn...@chello.no> wrote:
>> Kansje du kan opplyse oss litt da? Har ofte lurt på det samme, dum som jeg
> er
> Ja, det hadde vært kjekt, "du tar feil, det er for dumt" uten begrunnelse er
> ikke verdens beste argumentasjon. Produsenter opererer med listepriser, som
> i f.eks England og USA gir mulighet for inntil 40-50% rabatt for forbruker
> hos større kjeder og volumselgere uten noe videre krangling og pruting. I
> Norge er de samme listeprisene utsalgspris.
>
> Mafia-tilstander er det kanskje ikke, men for en fattig gitarist virker det
> absurd at man kan sette seg på fly til London, kjøpe gitar, ta to halve
> pints, ta flyet hjem, betale moms og toll, og allikevel ha fått en gitar til
> under prisen Kalle MÅ ha for den. Er det Kalle og kompisene som er dyre i
> drift, eller er det andre ting som gjør dette?.
>
> Ivar, som fortsatt handler hos "mafiaen".....
>
Jeg skal prøve å gi en så god forklaring som mulig på hvorfor en del
musikkinstrumenter er dyrere i Norge enn i andre land.
For det første finnes det et fordyrende ledd i Norge, importører.
Mens mange av de største musikkkjedene i utlandet handler rett fra
produsent, går de fleste "norske" instrumentene gjennom en norsk eller
skandinavisk grossist.
Mange butikker argumenterer at den norske tollen er så høy. Dette er tull!
Tollen på musikkintrumenter er vel på ca. 5%. (litt usikker siden jeg ikke
driver med import selv) Tollen på TOMME ! gitaretuier derimot er på 18% !
(Hvorfor vet jeg ikke). uansett, fraktkostnadene og importørenes fortjeneste
utgjør en stor del av merkostnadene.
En annen grunn er at for eksempel at den engelske momsen er på 17% mens den
norske er på er på 23%. Der har man alene en prisøkning på 5%.
Det ble tidligere nevnt at en Gibson LP stnd. koster 24000,-. Denne gitaren
kostet i høst 19000,-. Denne prisøkningen skyldes utelukkende at eksport
prisen på Gibson fra USA økte 15% uten at noen av de norske leddene økte sin
fortjeneste. Hvorfor? Endel butikkkjeder alene handler mye fler gitarer enn
hele skandinavia tilsammen. Selvfølgelig vil de da også få en mye bedre
pris.
Videre er det nevnt volumeselgere og dette er et godt argument. London alene
har dobbelt så mange innbyggere enn hele Norge. I tillegg har de mange
tilreisende. Det er klart at selger man flere gitarer så kan man tillate seg
en lavere fortjeneste pr. gitar. Og de selger ganske mange fler gitarer.De
har også et mye større potensiale da musikk livet i London er større enn i
Norge. Et overslag av den norske salgspotensiale viser at musikkforretninger
i Norge treffer ca, 4% av befolkningen, 7% av disse igjen blir sett på som
mer eller mindre "proffe". Og med det antalle aktører på det norske markedet
sier det seg selv at her er det stor kamp om de få beina som finnes. Får man
redusert antall gitarbutikker i Norge, vil dette føre til mer salg hos den
enkelte butikk og derfor rom for lavere fortjeneste pr. salg.
>> kan jeg ikke forstå hvorfor Norge skulle være det eneste landet som ikke
>> klarer å gå under listepris på varer.
Dette er ikke helt riktig.
Jeg vil ikke bruke dette som en reklamekanal. Jeg har en del års erfaring og
kunnskap som kanskje kan kanskje kan være til hjelp og jeg ønsker å bli sett
på som en seriøs og upartisk deltager av diskusjonene som er her.
Men hvis vi nå tar Imerslund Musikk som et eksempel. Tar man seg en tur
innom der vil man se at mange av Fender gitarene selges for 20-25% under
listepris. Dette kan de gjøre fordi de har vært den største Fender
forhandleren i skandinavia de siste årene. Større volum tillater lavere
fortjeneste.
> Når butikker da annonserer med "supersalg", havner avslaget på 15-20%
> maksimum. For en vanlig dødlig går det ikke an å gå inn og be om 40% rabatt
> på en Fender eller Gibson gitar f.eks. Da hadde nok butikkpersonale ledd deg
> ut av butikken ganske fort. Hvis fabrikantene har en annen rabatt-sats for
> små land som Norge og "bittesmå" butikker som Imerslund (...hmm, Kalle og
> Imerslund, hmm...) så hadde det vært kjekt å vite det.
Hvis en butikk i Norge skulle gi deg 40% rabatt på et instrument, så er det
større enn den rabatten butikken får selv. Og det sier seg selv at man er
nødt til å tjene penger på det man selger. Disse rabattene er utopi i Norge.
Vi tjener ikke i nærheten så mye at man kan opperere med denne rabatten.
Summen av alle disse faktorene gjør at det koster det det gjør her i landet.
Emkelte ting er det større forskjeller en andre. Enkelte ting er faktisk
billigere her i Norge (les vintage gitarer). Er du så heldig å komme over en
orginal ´63 strat i Norge må du regne med å punge ut med 30-50000,- kr.
I England har jeg sett eksempler på "stygge" utgaver av disse til 6-10000
pund. dvs. ca. 70-120000 kr!
Dette ble en lang forklaring, derfor utdypet jeg meg ikke mer første gangen.
Jeg håper dere har fått en LITEN forståelse av hvorfor ting er som det er.
Selvfølgelig kan ting bli enda bedre, men jeg tror man i så fall må se flere
år frem i tid.
Mottar gjerne tilbakemeldinger!
Kalle
Ivar Arnesen
beskriver er vel omtrent som forventet, men det er alltid kjekt å få høre
fra en i markedet, som kan stoppe bråkebøtter som meg med klare svar.. :-)
Ivar
Karl-Harald Johansen <kal...@online.no> skrev i
news:DTGf4.3222$in5....@news1.online.no
t...@arntsen.cx
Jeg synes annonseringen er så dårlig! Her jeg bor er det et par sjapper,
de annonserer nesten aldri i avisene, det blir et par annonser rundt
juletider og da er det gjerne angående noen enkelttilbud på et par-tre
brukte trekkspill og et combo-kit for unger eller nybegynnere på elgitar.
Jeg har aldri sett annonser som prøver å vekke "GAS"-tendensene hos
folket (Guitar Acquisition Syndrome), noe som ellers er ekstremt lett
å infiseres med.. her i landet så kan man gå rundt til evig tid
og tro at har man først kjøpt eller fått seg en gitar så er det ikke
"meningen" at man skal kjøpe flere, ihvertfall ikke før den første er
utslitt/ødelagt/solgt. Ikke finner man jumbo, OM, eller andre typer
akustiske gitarer i butikkene, det er bare dreadnoughts (som av en eller
annen grunn kalles "western" her i landet). Dermed blir man ikke
inspirert til å kjøpe tilleggsgitarer, man har jo allerede en dreadnought.
Dette er selvfølgelig veldig generalisert, men det er slik det er
hvis man trekker hovedlinjene. Svært mange mennesker har *aldri*
sett noe annet enn to typer akustiske gitarer: Type Dreadnought (stål)
og klassisk (nylon). Vel, skulle man dømme etter butikkene her omkring
og i en del andre byer jeg har vært i så *finnes* det ikke andre typer.
Butikkene må "utdanne" kundene litt, slik at de vet at det finnes
diverse gitarer utenom Yamaha og Washburn og Ibanez (intet stygt om
disse, jeg har en gammel gammel Ibanez som går utenpå omtrent alt).
Da ville man kunne hive inn en helsider i avisene om at man "har fått
inn en batch med f.eks. Larrivee C-05E eller Parlour som alle snakker
om og at man sender over hele land{et,sdelen}, bilder finnes på
http://butikken.min.no og (kanskje tilogmed) mp3-snutter av selgeren
vår som spiller på dem. Martin D-15 er også kommet inn".
Vel, hvis folk *vet* hva dette er så kommer de når de får høre om dem!
Angående prisene så er det jo slik at det at man kan sette seg ned og
*prøve* instrumentene først er verdt noe prisforskjell. Hver gitar er
jo individuell og bør definitivt prøves hvis man overhodet har muligheten.
Men hvis det ikke går (98% av Norge ligger jo usentralt til) så bør man i
det minste få muligheten til det nest beste, nemlig *skikkelige* og
detaljerte bilder av *hver enkelt gitar*. Slikt kunne være nok for meg
til å hente ut litt SAS-poeng for å oppsøke sjappa.
Dermed har vi kommet over til et av de andre problemene jeg ser her
i landet -- WEB-sidene til butikkene her er helt bånn i bøtta! For
en tid siden så spurte jeg her på gruppa etter norske online-sjapper,
jeg fikk en del svar og har vadet gjennom alle sammen. Gudbedre hvor
dårlig det står til. *Vil* ikke butikkene ha kunder? Selv om de ikke
selger over nettet så kunne de i det minste vise hva de har og hva
det koster! Noen av disse (f.eks. http://www.tre45.no, tilfeldig valgt
fordi jeg husker URL'en) har ikke engang tatt med adressen sin, ikke
engang informasjon om *hvilken by* de befinner seg i! Ikke så mye som
et hint.
Det som jeg har nevnt over gjør at butikkene selger færre gitarer,
dermed må de ta seg bedre betalt såklart. Jeg unner absolutt dem
som jobber der lønn til salt i maten. Men hadde de solgt flere så
hadde de kunnet hatt bedre utvalg og de kunne ha solgt det bedre
utvalget til meg til en billigere pris. Slik det er nå så er det
knapt noe utvalg å velge i engang.
En ting til: Jeg vet at noen av butikkene overlever på alt småtteriet
de selger og ikke på gitarene. Men da nytter det jo ikke å ha kun
D'Addario-strenger i butikken? Hva med litt bedre utvalg? Jeg vet
hva de står for (=bra), men hvis jeg vil ha/prøve noe annet så må
jeg bestille over nettet. Og ettersom ingen har noe særlig opplegg
her i landet så bestiller jeg fra utlandet. Hvilket ihvertfall innebærer
at jeg ikke går innom den lokale butikken og dermed heller ikke ser den
spesielle gitaren som de (kanskje, hva vet jeg) har fått inn og som kunne
ha vekt min interesse. Man må ha litt strenger og duppeditter og dingser
og slikt inne, ikke for å nødvendigvis tjene så mye på det men for å få
folk inn i sjappa (en supermarked her i byen lever stort på at folk kommer
inn der fordi de selger noen brød som folk liker. Dermed handler de resten
der også).
Beklager at dette ble litt lenger enn jeg hadde tenkt.. og alt dette
er såklart sett fra min egen synsvinkel, og jeg har heller ikke bakgrunn
fra butikkyrket (jeg bare kjøper jeg).
-Tor
Ivar Arnesen
<t...@arntsen.cx> skrev i news:qbIf4.3293$in5....@news1.online.no
> Det er et par ting som har slått meg angående musikkbransjen i Norge:
>
> Jeg synes annonseringen er så dårlig!
Enig med Dem min herre. Et tips til butikker som vil ha kunder kunne være å
lage mailing-lister, enten snailmail, eller e-mail. Jeg har fått noen mailer
og brev fra utenlandske (og norske) sjapper som gjør sånt, det er VELDIG
fint å få vite samme dag at "Gitar-onanisten AS" har et for stort lager med
Martin-gitarer, og derfor selger ut 15 stk. til kostpris. Da er det lett å
bli rammet G.A.S.........
> Dermed har vi kommet over til et av de andre problemene jeg ser her
> i landet -- WEB-sidene til butikkene her er helt bånn i bøtta!
Jeg tror web-evnene til norske musikksjapper er for oppadgående, det at
Kalle fra Imerslund begynner å vake her på gruppa betyr vel at han har fått
øynene opp for alternative markeder?.
Kalle, ingen hindrer deg i å nevne spesiellt gode tilbud på
no.musikk.annonser, (eller er det bare for private selgere?, tror ikke det?)
eller å sende ut tilbud via e-mail, det koster nesten ingenting, og du
treffer interesserte kunder.
> Beklager at dette ble litt lenger enn jeg hadde tenkt.. og alt dette
> er såklart sett fra min egen synsvinkel, og jeg har heller ikke bakgrunn
> fra butikkyrket (jeg bare kjøper jeg).
"Kunden har alltid rett" er en frase som musikkbutikker burde legge seg på
minnet.
En gammel skrekk-historie; jeg skulle kjøpe en gitar til ca. 4-5000 kr, for
10-15 år siden, og siden den hadde gamle strenger, ba jeg om å få med et
sett med favoritt-strengene mine, så jeg kunne strenge den opp hjemme, og
prøve den slik før jeg bestemte meg. "Nei, den leveres fra produsenten slik,
og det er brudd på garantien å gjøre det" sa innehaveren, med det resultat
at jeg gikk til konkurrenten og kjøpte der i stedet for. (Der fikk jeg
strengene gratis selvfølgelig)
Ivar
Karl-Harald Johansen
----------
In article <qbIf4.3293$in5....@news1.online.no>, t...@arntsen.cx wrote:
> Det er et par ting som har slått meg angående musikkbransjen i Norge:
>
> Jeg synes annonseringen er så dårlig! Her jeg bor er det et par sjapper,
> de annonserer nesten aldri i avisene, det blir et par annonser rundt
> juletider og da er det gjerne angående noen enkelttilbud på et par-tre
> brukte trekkspill og et combo-kit for unger eller nybegynnere på elgitar.
>
Dette er jeg helt enig i! Det finnes kanskje ingen god forklaring på dette,
men en forklaring tror jeg er at Musikkforetningene i Norge er den siste
"kjøpmannsstanden". Dvs. butikkene drives ofte av personer som har en genuin
interresse i musikk intrumenter, men har som regel liten greie på
foretningsdrift. De er rimelig gode på G-dur, men mangler kanskje de store
visjonene. Dette har både positive og negative sider. De positive sidene er
vel at det ikke fokuseres like sterkt på profittbasert drift (selv om
prisene er altfor høye). I en profitt basert drift vil man også få fler
produkter med lavere kvalitet som kan selges til høy fortjeneste, man får
ofte langt bere service enn i butikker som f.eks. El-kjøp, RIMI, Spaceworld,
etc. De fleste selgerene vet hva de snakker om og klarer å definere kundenes
behov.
Den negative siden er at bransjen stagnerer. Blir usynlige.
Rekrutteringen til musikkmiljøet er for dårlige og der må hele bransjen ta
skylda. Vi, platebransjen, kultur politikere osv. Her må det gjøres en
felles jobb på høyere nivå. Den enkelte butikk har ikke midler til å klare
dette.
> Det som jeg har nevnt over gjør at butikkene selger færre gitarer,
> dermed må de ta seg bedre betalt såklart. Jeg unner absolutt dem
> som jobber der lønn til salt i maten. Men hadde de solgt flere så
> hadde de kunnet hatt bedre utvalg og de kunne ha solgt det bedre
> utvalget til meg til en billigere pris. Slik det er nå så er det
> knapt noe utvalg å velge i engang.
>
Det jeg sier nå kan høres litt rart ut, men er helt reelt.
De fleste butikker har ikke råd til å selge mer !!!
Får å oppnå dine ønsker om større utvalg og lavere pris kan man si en tenkt
butikk må ha et MERSALG på 5 mill.
For å klare dette må han da investere 1 mill. i markedsføring statistisk
sett. Jeg kjenner INGEN i bransjen som kan gjøre dette
> En ting til: Jeg vet at noen av butikkene overlever på alt småtteriet
> de selger og ikke på gitarene. Men da nytter det jo ikke å ha kun
> D'Addario-strenger i butikken? Hva med litt bedre utvalg?
Dette varierer VELDIG fra butikk til butikk. I de større byene Oslo, Bergen
og Trondheim vil man normalt sett ha et mye bredere utvalg. Men i en liten
butikk i grisglente strøk som har et ENDA mindre kundepotensiale må man
satse på safe varer. Det som "alle" vil ha. Man ser ofte eksempler av
....fisk og musikk,...... møbel og musikkvarer, ..... musikk og
tannlegekontor. Disse tverrfaglige butikken er ikke i nærheten av å kunne
skilte med det utvalget de fem største butikkene i landet har, dessverre.
>
> Beklager at dette ble litt lenger enn jeg hadde tenkt.. og alt dette
> er såklart sett fra min egen synsvinkel, og jeg har heller ikke bakgrunn
> fra butikkyrket (jeg bare kjøper jeg).
>
Vi i bransjen trenger tilbakemelding fra "grasrota". Det er dere vi lever
av.
Kalle
Karl-Harald Johansen
<iarn...@chello.no> wrote:
> Takker og bukker for utfyllende svar, det er slikt vi liker. Tilstandene du
> beskriver er vel omtrent som forventet, men det er alltid kjekt å få høre
> fra en i markedet, som kan stoppe bråkebøtter som meg med klare svar.. :-)
>
> Ivar
>
"Bråkebøtter" skyldes ofte missforståelser og uvitenhet. Ingenting negativt
med det. Det får oss til sitte tilbake å se gjennom hvorfor ting er som det
er. Bevisstgjøring kalles det. Jo mer bevisst vi er på problemet, jo lettere
er det å finne en løsning på det.
Karl-Harald Johansen
----------
In article <387f5...@news.jancomulti.com>, "Ivar Arnesen"
<iarn...@chello.no> wrote:
> Enig med Dem min herre. Et tips til butikker som vil ha kunder kunne være å
> lage mailing-lister, enten snailmail, eller e-mail. Jeg har fått noen mailer
> og brev fra utenlandske (og norske) sjapper som gjør sånt, det er VELDIG
> fint å få vite samme dag at "Gitar-onanisten AS" har et for stort lager med
> Martin-gitarer, og derfor selger ut 15 stk. til kostpris. Da er det lett å
> bli rammet G.A.S.........
Dette tror jeg de fleste butikker er i ferd med å jobbe med
> Jeg tror web-evnene til norske musikksjapper er for oppadgående, det at
> Kalle fra Imerslund begynner å vake her på gruppa betyr vel at han har fått
> øynene opp for alternative markeder?.
Det betyr at Kalle endelig har fått egen maskin
> "Kunden har alltid rett" er en frase som musikkbutikker burde legge seg på
> minnet.
Nå skal jeg komme med nok en frase som kan virke rar og kanskje litt
provoserende.
Kunden har aldri rett.
Hvorfor?
Etter så mange år burde jeg sitte inne med såpass mye informasjon og
erfaring at jeg BØR vite hva jeg snakker om. Dvs. Hvis jeg påstår en ting og
kunden noe annet så betyr det at jeg sitter inne med informasjon jeg kan stå
inne får. Hvis jeg ikke vet eller er usikker så holder jeg heller kjeft.
(Håper dere skjønner meningen)
> En gammel skrekk-historie; jeg skulle kjøpe en gitar til ca. 4-5000 kr, for
> 10-15 år siden, og siden den hadde gamle strenger, ba jeg om å få med et
> sett med favoritt-strengene mine, så jeg kunne strenge den opp hjemme, og
> prøve den slik før jeg bestemte meg. "Nei, den leveres fra produsenten slik,
> og det er brudd på garantien å gjøre det" sa innehaveren, med det resultat
> at jeg gikk til konkurrenten og kjøpte der i stedet for. (Der fikk jeg
> strengene gratis selvfølgelig)
Ha,ha...
Den var ny! Brudd på garantien? DET er det dummeste jeg har hørt.
En ting dere også skal vite. Ordet GARANTI brukes ofte med urett. HVis man
gir en garanti på et produkt så skal det gå utover de rettigheter dere har i
kjøpsloven. 2 års reklamasjon har man ALLTID på ting man kjøper i butikk.
Gir ikke garantien noen tilleggs rettigheter, har man heller ikke lov å
bruke det. Reklamasjonretten er får å beskytte kjøperen fra feil på
produktet ved kjøpsøyeblikket som ikke er opplyst av selger. Neste gang dere
blir tilbudt garanti. Spør hva garantien går ut på.
Kalle
Kåre Molstad
Til deltagere i diskusjonen "dyr gitar"
Etter å ha fulgt med på denne diskusjonen hvor man etterhvert har blandet
inn "bransjekunnskap" for å forklare synspunkter må jeg si at det er liten
forståelse i den norske intrumentforretningsbransjen av markedsføring. Når
enkelt sier at markedsføring er for lite brukt av norske forretninger dukker
det fort frem den evige synd at markedsføring er reklame (mailinglister
eller whatever). Det er på tide at man lærer at markedsføring er en helhet,
et konsept som baserer seg på å tilfredsstille ønsker og behov for å oppnå
de mål som bedriften har satt seg. Reklametiltak er kun et virkemiddel
sammen med en rekke andre tiltak. Selvsagt ville det ikke vært lønnsomt med
helsides annonser for en ny Larrivee gitar i Aftenposten.
Det er mangel på kunnskap og markedsøkonomisk innsikt når Johansen hevder at
kunden aldri har rett, denne tommelfingerregelen sikter ikke til hvilken
tresort det er i halsen eller hva slags pick-up'er som sitter i en gitar.
Det som man forsøker å anskueliggjøre er at kundens behov er reellt, det er
ikke butikken som setter premissene.
Denne bransjen har mye å lære i forhold til kundebehandling, når man kommer
inn i en butikk (inkludert Imerslund) med et mindre problem som f.eks. hva
slags slide man skal kjøpe er det ingen interesse i å hjelpe til. Et
henslengt blikk ned på disken hvor disse står er det eneste man får. De kan
fort miste kunder på denne måten. Hvem vet om denne personen kommer tilbake
om en måned for å bestille en custom-shop Gibson? Jeg synes det heller ikke
er riktig at graden av service skal komme i stigende kurs med prislappen.
Bedrifter innenfor andre bransjer vil ofte ikke kunne overleve på denne
måten, men dere er heldige som har fjortenårige heavy metal gitarister som
kommer innom annenhver dag for å se på den samme gitaren, en dag så kjøper
de nettopp den gitaren.
Etter å selv ha gått rundt og avogtil handlet i instrumentforretninger har
jeg merket meg en ting, det er de mindre butikkene som vet hvordan de skal
sette pris på kundene. De kjente butikkene i Oslo holder jeg meg langt unna
og heller venter litt lenger på en bestilling i en mindre lokal butikk.
Disse butikkene er i tillegg kun i stand til å yte service når det gjelder
el.gitar/el.bass. Jeg spiller instrumenter som akustisk gitar, mandolin,
lapsteel og dette har en stygg nedprioritering i disse butikkene.
Det er også merkverdig at nesten ingen av de kjente butikkene i Oslo fant
det bryet verd å sjekke leveringsmuligheter, pris etc når jeg skulle kjøpe
meg en ny Martin grand auditorium gitar for noen år siden.
For å si som Johansen, jeg vet hva jeg snakker om. Med utdannelse innenfor
markedsføring og stor erfaring som forbruker er jeg kvalifisert til å uttale
meg.
Vennlig hilsen Marius Molstad
Karl-Harald Johansen
----------
In article <6M2g4.1965$j6.1...@juliett.dax.net>, "Kåre Molstad"
<kaare....@c2i.net> wrote:
> Det er mangel på kunnskap og markedsøkonomisk innsikt når Johansen hevder at
> kunden aldri har rett, denne tommelfingerregelen sikter ikke til hvilken
> tresort det er i halsen eller hva slags pick-up'er som sitter i en gitar.
> Det som man forsøker å anskueliggjøre er at kundens behov er reellt, det er
> ikke butikken som setter premissene.
Som jeg skrev i mitt innlegg. "Jeg håper dere forstår meningen". Jeg mente
ikke med utsagnet at jeg bruker dette i service sammenheng. Jeg ønsket bare
å komme med en påstand som jeg visste var provoserende.(Hvilket fungerte
akkurat som det skulle) For å kunne skape en diskusjon. Jeg er selvfølgelig
HELT enig med deg at man skal prøve å sette seg inn i kundens behov og
anbefalle produkt ut i fra dette.
Som jeg også sa i samme innlegg at de fleste som driver i musikkforetnigene
har en interresse og kunnskap om produktene, men har generellt lite innsikt
i markedsøkonomi stemmer også med ditt utsagn. Jeg er selvfølgelig en av
dem. Jeg har selv ingen markedøkonomisk utdannelse og det savnes i hele
bransjen tror jeg.
Nok en gang er vi enig.
> Denne bransjen har mye å lære i forhold til kundebehandling, når man kommer
> inn i en butikk (inkludert Imerslund) med et mindre problem som f.eks. hva
> slags slide man skal kjøpe er det ingen interesse i å hjelpe til. Et
> henslengt blikk ned på disken hvor disse står er det eneste man får.
Det er nok også et problem i denne bransjen at man "spesialiserer" seg. DVS
at du som kunde dessverre kan treffe vår "synth ekspert" i disken og han har
nødvendigvis ikke samme innsikt i slike trivielle problemer som vi
gitarister blir satt ovenfor. Det er selvfølgelig ikke deres feil, dere har
krav på den beste ekspertisen hele tiden, men dessverre er der ikke alltid
situasjonen er slik at dette lar seg gjennomføre hele tiden. Bare å beklage.
Jeg synes det heller ikke
> er riktig at graden av service skal komme i stigende kurs med prislappen.
Dette er nok dessverre en realitet i de fleste bransjer. Skal man sette
kunden i fokus og bruke mer tid på den enkelte kunde eller skal man gå for
en rask og effektiv betjening for å å kunne være mer effektiv å betjene
flere kunder? Se bare på reklamen for Rimi:
For mye service.........
Nok service.....(Rimi)
> For å si som Johansen, jeg vet hva jeg snakker om. Med utdannelse innenfor
> markedsføring og stor erfaring som forbruker er jeg kvalifisert til å uttale
> meg.
>
Derfor håper jeg du kan komme med flere godt argumenterte uttalelser. Jeg
VET jeg ennå har mye å lære og ved å få konstrutiv kritikk så kan vi jo alle
håpe at jeg også vil lære meg dette en dag.
Jeg ser frem til mange interresante diskusjoner med deg i fremtiden.
Jeg er åpen for mer kritikk....og kanskje litt ros hvis jeg skulle fortjene
det...?
Kalle
Per Rannug
Karl-Harald Johansen wrote:
>
> > Denne bransjen har mye å lære i forhold til kundebehandling, når man kommer
> > inn i en butikk (inkludert Imerslund) med et mindre problem som f.eks. hva
> > slags slide man skal kjøpe er det ingen interesse i å hjelpe til. Et
> > henslengt blikk ned på disken hvor disse står er det eneste man får.
>
> Det er nok også et problem i denne bransjen at man "spesialiserer" seg. DVS
> at du som kunde dessverre kan treffe vår "synth ekspert" i disken og han har
> nødvendigvis ikke samme innsikt i slike trivielle problemer som vi
> gitarister blir satt ovenfor. Det er selvfølgelig ikke deres feil, dere har
> krav på den beste ekspertisen hele tiden, men dessverre er der ikke alltid
> situasjonen er slik at dette lar seg gjennomføre hele tiden. Bare å beklage.
>
Dersom det er tilfelle som Kåre Molstad skriver at ekspeditørene i
musikk butikkene ikke gir kundene service, men heller er passive
pga av feil ekspert område, så bør ekspeditøren(e) opplyse kundene
om det enn å bare fly rundt med hengslengte blikk, som Kåre sier.
Første betingelse er ihvertfall si ifra til kunden at man ikke
har kjennskap til det vedkommende spør om og heller tilkalle
kolleger som har greie på tingene kunden spør om.
Det er dårlig service å bare ignorere kunden fordi man ikke
er spesialist på de produkter kunden ønsker. Det er ingen
unnskyldning for ikke å hjelpe kunden så godt man kan!
Marius Molstad
Først så må jeg si at min forrige melding ble sendt med feil konto, feilen
er nå rettet opp og mitt navn er MARIUS MOLSTAD.
Til Johansen for jeg si at jeg i mitt forrige innlegg var jeg kanskje litt
vel angripende ("For å si som Johansen, jeg vet hva jeg snakker om. Med
utdannelse innenfor markedsføring og stor erfaring som forbruker er jeg
kvalifisert til å uttale meg"), dette var ikke ment med den spydige
undertonen som jeg i ettertid ser at kom frem.
>Jeg er åpen for mer kritikk....og kanskje litt ros hvis jeg skulle fortjene
>det...?
Jeg burde selvsagt i mitt første innlegg gitt deg ros for at du i det hele
tatt bryr deg om å sitte og diskutere dette. I tillegg kan jeg legge til at
det jeg skrev var i like stor grad rettet mot andre butikker og deres
ansatte, ikke deg personlig (unntatt der dette var spesifisert) hvis du
oppfattet det slik.
>Det er nok også et problem i denne bransjen at man "spesialiserer" seg. DVS
>at du som kunde dessverre kan treffe vår "synth ekspert" i disken og han
har
>nødvendigvis ikke samme innsikt i slike trivielle problemer som vi
>gitarister blir satt ovenfor. Det er selvfølgelig ikke deres feil, dere har
>krav på den beste ekspertisen hele tiden, men dessverre er der ikke alltid
>situasjonen er slik at dette lar seg gjennomføre hele tiden. Bare å
beklage.
Dette er som Rannug sier ikke et godt nok svar, det vil ikke være vanskelig
å tilkalle den rette personen. Hvis denne personen(e) ikke er tilstede kan
dette også ganske enkelt forklares. Det er ingen tvil om at det gir en
mindre skade enn å oppføre seg totalt uinteressert.
>Dette er nok dessverre en realitet i de fleste bransjer. Skal man sette
>kunden i fokus og bruke mer tid på den enkelte kunde eller skal man gå for
>en rask og effektiv betjening for å å kunne være mer effektiv å betjene
>flere kunder? Se bare på reklamen for Rimi:
>For mye service.........
>Nok service.....(Rimi)
Her må du se forskjellen på bransjene, det er ikke riktig at dette er vanlig
i de fleste bransjer. Rimi er et eksempel på en bedrift som selger
lav-interesse produkter, dvs. produkter som man ikke i så stor grad
vurderer. Ofte handles dette som en følge av vane eller tilfeldighet uten at
man tenker noe mer over det. Produkter som biler, datamaskiner eller
musikkinstrumenter er for mange høy-interesse produkter som man investerer
tid i å sette seg inn i før man gjør noe kjøp. Kjøpsprosessen for
musikkinstrumenter (og tilhørende produkter) er mer innviklet og oftest
krever en del service, service som ikke alltid blir gitt. Derfor er det
mange som går andre steder hvor de får den hjelpen de ønsker.
Så skal jeg påpeke et par ting til som gjør musikkinstrumentbransjen noe
useriøs.
Først er det en feil som de aller fleste butikker gjør, det kan virke
bagatellmessig, men det synes ikke jeg.
Da jeg var nybegynner på gitar i sin tid hadde jeg et problem, jeg var ikke
da helt sikker på å stemme gitarer etter øret. Dette er ikke lenger noe
problem, men jeg irriterer meg fortsatt. Nesten ingen gitar i nesten noen
butikker var stemt, og nybegynner-Marius (som selvsagt nesten aldri fikk
hjelp) vågde seg aldri til å prøve gitarer da disse var helt ustemt.
Fortsatt er de fleste gitarer i de fleste butikker totalt ustemt og
strengene er så gamle at en Gibson J-200 ville høres ut som en Epi gitar.
Jeg tror ikke at jeg har vært den eneste nybegynner med dette problemet
(enkelte spiller uansett, men jeg eier litt skam!). Slikt burde det ikke
være og jeg tror dette problemet fort kan rettes opp i de fleste butikker da
det tross alt ikke tar så lang tid å stemme noen gitarer. Hvis man først har
stemt gitarene (og de andre strengeinstrumentene) på en ordentlig måte vil
det heller ikke være så vanskelig å holde dem sånn noenlunde i sjakk. Jeg
vil her fremheve en butikk som er flinke til dette (og som er generelt
flinkere med service) og det er Musikkland i Lillestrøm. Disse har langt
over hundre gitarer i butikken til enhver tid og disse er nesten alltid
stemt.
Jeg var innom Imerslund i forrige uke (jeg så dessverre ikke Johansen der)
på en rask visitt, det er over et år siden sist gang, men jeg tenkte å ta
meg en tur som følge av denne diskusjonen. Jeg prøvde en rimelig 5-strengers
banjo og en enda rimeligere mandolin, dessverre hadde ingen av disse
instrumentene opplevd A=440 på antakeligvis en lang stund. Det samme gjaldt
dessverre også for en tyvetusenkroners Martin akustisk gitar. Dette er en
ting jeg tror de fleste butikker hadde tjent på å gjøre noe med.
Videre må jeg igjen nevne at musikkbransjen har en stor ressurs i
fjortenårige heavy metal gitarister, hadde en del andre bransjer hatt ett
liknende segment ville disse blitt bedre tatt vare på. Hvis en butikk klarer
å gjøre disse fornøyd med service i forbindelse med sin første gitar kommer
de fort igjen for å kjøpe en pedal, en til, en tuner, strenger, kabler, ny
forsterker, PA anlegg, ny gitar etc.
Faste kunder som er "kjendiser" innenfor musikkbransjen er en gullgruve,
faste kunder fra de er unge av er en like stor gullgruve.
Så tilbake til det som står som emne for denne diskusjonen, "dyr gitar". Jeg
synes ikke at musikkinstrumenter i Norge egentlig er så dyrt, når man ser på
lønningsnivået til en vanlig arbeider i Norge kontra f.eks. en tilsvarende
amerikaner vil mye forklares der av det som eventuelt er differansen.
Prisnivået i Norge er generelt høyt og derfor vil dette også gjenspile seg i
instrumentbransjen. De som startet denne diskusjonen spesifiserte at gitarer
er dyrt. Som svar på det vil jeg be disse se på prisen på instrumenter som
trekkspill, banjo, mandolin etc. En nybegynner banjo koster fra ca.
6-7000,-, mens en gitar kan du vel få fra 1500-1800,-
Det som jeg heller vil si er det store problemet er ensrettingen av merker
og modeller. Jeg forholder meg hovedsakelig til akustiske gitarer og jeg må
si at jeg opplever sjelden noe mer enn Washburn, Epiphone, Jasmine, Ibanez,
Seagull og Crafter. Dette er kanskje importørleddet som burde lest, men det
finnes flere merker ute i den store verden! Jeg kan nevne i fleng: Collings,
Lowden, Lakewood, Breedlove, Heiden, Manson, Norman etc.
Det er også enkelte som tror at hvis en akustisk gitar er utstyrt med piezo
mic er dette et bedre instrument, ofte låter disse veldig dårlig akustisk.
Som tidligere eier av en dyr el/ak Takamine vil jeg si at det lønner seg å
kjøpe en helt akustisk gitar og sette inn mic'er i ettertid. Da slipper man
den "tone-drepende" eq'en som det er skjært ut plass til. Moralen er: Bruk
out-board eq!
Det jeg derimot vil rose musikkbransjen for er nettopp det at det er
personer med interesse for hva de driver med som ofte jobber i butikkene.
Jeg er kanskje noe selvmotsigende når jeg sier dette, men det er egentlig
"hyggeligere" å handle i musikkbutikker enn i de fleste kjeder som preger de
fleste bransjer. Hvis det finnes en newsgroup for Hi-Fi tror jeg neppe at
det er noen fra Lefdal som er med å diskuterer der på samme måte som
Johansen gjør her.
Dette ble kanskje noe langt, jeg er antakeligvis alene her mot slutten!
Forresten vil jeg spørre Johansen om en ting: Er det mulig å få tak i
undervisningsmateriell (bøker/video etc.) i Norge fra Homespun tapes?
Vennlig hilsen Marius Molstad