Men ser dere p� hva som brukes s� er det Stratocaster. Artister p�
scenen bruker det som funker best spillemessig og lydmessig, og det er
en ganske tradisjonelt laget Strat med selvf�lgelig de beste
ingredienser. En kjempegod Fender- gitar som gj�r jobben koster ogs� mye
mindre.
N� sist the Who p� Super Bowl med Townsend p� r�d Strat -klone av
sikkert ypperste kvaltet. Jeg st�r selv tilfeldigvis og bruker en r�d
Strat-kopi (he he ) men stemt i �pen G. Det er det max funksjonelle n�r
sannheten skal fram. Sang nr to som ble spilt( tror det var det - den
med mye keyboardlyd) er ogs� en av de vakreste og mest massive fra the
Who.Den kj�rte jeg som en av mine favoritter p� discotheque for lenge
siden.
En annen ting, la dere merke til hvor mye hutigspilling p�
enkeltstrenger det var ? Minimalt ! som vanlig n�r det spilles musikk
som virkelig kommuniserer. Og det er den �velsen som liksom skiller
klinten fra hveten n�r det gjelder gitarister --- Jeg sier ikke mer.
Soloer med max antall toner pr tidenhet er sterkt overvurdert som
kommuniserende musikk. Det er dessuten like vanskelig eller vanskeligere
� beherske skikkelig anslags-spilling. For � gj�re det verre s� �ves det
ikke s�rlig p� det fordi man er s� fastl�st i at raske soloer er det
eneste som teller. Ofte s� faller et hurtigspillende fantom til jorda
med et klask med det samme vedkommende pr�ver � sl� et par akkorder og
spille noe som folk virkelig gidder � h�re p�.
Ja, jeg m�tte bare f� sagt det.
mvh
hr
Ja, her er forresten linken