Jeg var på gitarmesse i Gøteborg i helga og så på gamle og nye gitarer.
Jeg mener at prisene på gamle Stratocastere og Les Paul,s er kunstig høye.
Hva er det som tilsier at en 30-40 år gammel gitar er SÅ mye bedre enn en ny
?
Mekanikken er blitt sliten, lakken er stygg, elektronikken begynner å bli
sliten, loddinger irrer o.s.v.
Det var en som sa at grunnen til at Clapton, Hendrix, Gary Moore o.s.v.
spiller på disse gitaren er at når de startet så var det ikke noe annet å
velge på, så valget ga seg selv.
Man kan kjøpe en 40 år gammel Mercedes for 300 000, men ingen skal komme å
fortelle meg at det er en bedre bil enn en ny Mercedes til samme pris.
Sikkert mer sjelden, men definitivt ikke bedre !!
Er det noen her som har synspunkter på dette , eller har forklaring på de
vanvittig høye prisene på vintage gitarer ?
Mvh
Jan-Erik Jansen
>Dette blir vel som å banne i kjerka.
Pleier du å gjøre det?
>Jeg var på gitarmesse i Gøteborg i helga og så på gamle og nye gitarer.
Etter å ha lest det du skriver under får jeg mest lyst til å si som
damen i R1K-reklamen: "Hvorfor det?".
>Det var en som sa at grunnen til at Clapton, Hendrix, Gary Moore o.s.v.
>spiller på disse gitaren er at når de startet så var det ikke noe annet å
>velge på, så valget ga seg selv.
Er dette riktig, da?
>Man kan kjøpe en 40 år gammel Mercedes for 300 000, men ingen skal komme å
>fortelle meg at det er en bedre bil enn en ny Mercedes til samme pris.
>Sikkert mer sjelden, men definitivt ikke bedre !!
Siden dette ikke er en bilgruppe skal jeg la vær.
>Er det noen her som har synspunkter på dette , eller har forklaring på de
>vanvittig høye prisene på vintage gitarer ?
Det blir vel som med alt annet "vintage", etterspørselen bestemmer.
--
Man skal ikke heve seg over stjernene
og leke lyspunkt i andres liv når mørket rår inni en.
HPN
http://hp.nenseth.no - nå med gjestebok
>
> Man kan kjøpe en 40 år gammel Mercedes for 300 000, men ingen skal
> komme å fortelle meg at det er en bedre bil enn en ny Mercedes til
> samme pris. Sikkert mer sjelden, men definitivt ikke bedre !!
>
> Er det noen her som har synspunkter på dette , eller har forklaring på
> de vanvittig høye prisene på vintage gitarer ?
>
Du har i grunnen svart på spørsmålet selv, de har høy pris fordi de er
sjeldne, ikke fordi de nødvendigvis er bedre å spille på. På samme måte som
det er få som kjøper brukte frimerker fordi de er bedre enn de nye....
Det er nok ikke mange som kjøper en 40 år gammel gitar uten å ha andre
gitarer som de spiller på, sikkert dyre de og (pluss noen samlere som ikke
spiller selv da). Det blir et samleobjekt. Å handle urasjonelt er en måte å
vise at en så ovenpå at en ikke trenger å bruke alle ressurser og tid på å
overleve, enten det gjelder å kjøpe en gammel gitar eller bruke 500 kroner
på å få striper i håret....
Nå er det en del gamle instrumenter som har høy musikalsk verdi, det er nok
å nevne gamle fioliner. Tre hundre år gamle instrumenter som de ikke klarer
å kopiere i dag. En førkrigs Gibson akkustisk hadde vel heller ikke mange
gitarister satt neitakk til. :-)
--
Kjell P.
Bilpoet på www.bilrim.no
En annen sak er at pionerene, de som har blitt virkelig kjente som artister,
brukte de samme årsmodellene og at det da er stas å ha en "prikk lik". I dag
er det f.eks. ikke få band som kun benytter seg av PRS, så en ny PRS er som
en annen dråpe i havet. Men har du derimot en av f.eks. 500 produserte
gitarer, og en annen som hadde den samme modellen var Eric Clapton eller
Jimi Hendrix, må du da kunne føle deg som dem.... :-)
Og ja - hvorfor dra på denne gitarmessen hvis du er fullstendig likegyldig
ovenfor vintage-gitarer??
Simon
Altså
dårlig kvalitetskontrol = dyr gitar + kudos hos giatarister. (Gamle
Strat'er)
Hvis vi flytter stabler om på uttrykket, og bytter side og fortegn så får vi
dyr gitar - kudos hos likesinnede = god kvalitetskontroll (Ibanez JEM
serien)
Eller
dyr gitar = dårlig kvalitetskontroll - kudos fra gitarister (Les Paul)
og sist
billig gitar + god kvalitetskontroll = ikke kudos fra gitarister (Cort
gitarer)
Har også hørt at treverket får en egen vintage lyd når den blir gammel.
Dette ifølge en instrumentmaker. Jeg tror heller det blir sånn etter å ha
blitt gnidd mot svett navle-lo mange lørdagskvelder på lokkalet.
-stian
Jeg har selv en Gretsch fra sekstitallet, og den vil jeg fortsatt eie, selv
om jeg spiller lite på den. Den er som en annen antikvitet. Ikke så veldig
anvendelig for meg, men kuriøs å eie.
Når man kjøper et gammelt instrument kjøper man ikke bare en gjenstand, men
også en følelse.
-rtd-
Nemlig. Hadde bare flere innsett dette, hadde vi slippet å høre at så mye
gammel skrap skal være så veldig bra.
-stian
"Jan-Erik Jansen" <mai...@online.no> skrev i melding
news:JMara.7918$8g5.1...@news2.e.nsc.no...
Hvis noen er villig til å betale den prisen er den helt riktig.
Hvorvidt en kan få samme lydbildet av andre ting er en helt annen
diskusjon.
Morten!
--
Hoare's Law of Large Programs:
"Inside every large program is a small program struggling to get out."
Jeg deler ellers Jan Erik betenkeligheter fullt og helt.
Men det er som som vanlig,
heller ikke her enkle og klare svar i dette sp.m.
mvh,
h
www.seljelink.no
> Og ja - hvorfor dra på denne gitarmessen hvis du er fullstendig likegyldig
> ovenfor vintage-gitarer??
Han sa vel ikke at han var likegyldig ovenfor vintage-gitarer. Han lurte
derimot på hvorfor de var så dyre.
Tommy
> Mja... Egentlig ikke, hvis du tenker på at en profesjonell cellist eller
> fiolinist selv her i Norge kan fly rundt med et instrument til 1-3 mill.
> kroner. Og dette er en Gibson, altså. En Gibson fra 1934 er ikke det
> rimeligste på markedet, i alle fall ikke i en slik stand, selv om dette
> kjøpet for meg hadde vært som å kjøpe en munnharpe til 30.000 kroner. Med
en
> slik Gibson er du jo bare ute etter en bestemt klang og feeling du ikke
> finner på noen andre gitarer, for blues/bluegrass/jazz eller noe fra
> 30-tallet. En slik gitar har med den broen en veldig spesiell klang, og
for
> de som vil ha en slik genuin sjeldenhet fra 1934 er nok den prisen verdt
> det.
Jeg er ingen ekspert, men det er neppe lyden som gjør denne gitaren så dyr.
Det er ene og alene det at den er gammel og sjelden, noe som samlere betaler
dyrt for.
Tommy
Det går da an å være interessert i gitarer samtidig som man har spørsmål
ang. gitarmarkedet.
Han stilte et enkelt spørsmål ved hvorfor vintage gitarer er så dyre, om det
er mest pga. "antikvitets" eller "samler" verdi eller om de faktisk er bedre
gitarer, og hvilke synspunkter andre måtte ha om dette. Det er da en
interessant debatt. :)
Dessuten var det vel ikke bare vintage gitarer det gikk i på denne messen.
Nei, beklager, jeg sporte nok litt av med egne tanker, som med Les
Paul-innlegget hvor jeg begynte å dra inn Epiphone. Spør meg ikke, travle
tider?? :-)
Mvh, Simon
søsteren til ste-svigermor (jeg er min egen bestefar?) har en fele til 10
mill (eller er det da man går over til å si fiolin?) Som et bruks-instrument
er den ikke verd en brødel, no way! Men som et kunstverk av stradivarious er
den muligens verd det. Han laget noen av de fineste instrumentene ever, og
de hadde nok ikke blitt så godt bevart hvis de hadde gått for 1000,-
> Og dette er en Gibson, altså. En Gibson fra 1934 er ikke det
> rimeligste på markedet, i alle fall ikke i en slik stand, selv om dette
> kjøpet for meg hadde vært som å kjøpe en munnharpe til 30.000 kroner.
På samme måte som overfor er det en samle/kunst/affeksjonsverdi på nevnte
Gibson-gitar.
> Med en
> slik Gibson er du jo bare ute etter en bestemt klang og feeling du ikke
> finner på noen andre gitarer, for blues/bluegrass/jazz eller noe fra
> 30-tallet. En slik gitar har med den broen en veldig spesiell klang, og
for
> de som vil ha en slik genuin sjeldenhet fra 1934 er nok den prisen verdt
> det.
Det tror jeg ingenting på. Hvilken som helst god gitar-bygger hadde klart å
lage den klangen/feelingen til en brøkdel av prisen.
Hvor mye av klangen/feelingen ligger i aldringen av gitaren? Jeg
omgir meg stort sett med rimelig nye gitarer selv (den eldste er min
14 år gamle Strat), og er fornøyd med det, men er nysgjerrig på
hvordan tid påvirker resultatet. Hvordan gitaren er bygget opp, dvs
treverk, dimensjoner og elektronikk er gjerne kjente størrelser, men
det er kanskje ikke dermed sagt at en får ut det samme resultatet?
> * Roar Sørli
>> Det tror jeg ingenting på. Hvilken som helst god gitar-bygger hadde klart å
>> lage den klangen/feelingen til en brøkdel av prisen.
>
> Hvor mye av klangen/feelingen ligger i aldringen av gitaren? Jeg
> omgir meg stort sett med rimelig nye gitarer selv (den eldste er min
> 14 år gamle Strat), og er fornøyd med det, men er nysgjerrig på
> hvordan tid påvirker resultatet. Hvordan gitaren er bygget opp, dvs
> treverk, dimensjoner og elektronikk er gjerne kjente størrelser, men
> det er kanskje ikke dermed sagt at en får ut det samme resultatet?
>
>
> Morten!
Klangen kan man sikkert tilnærme seg på nye gitarer, selv om treverket
endrer karakter til det bedre med årene. Og feelingen er det nok ikke så
lett å gjenskape, selv om man har forsøkt det med Gibson Aged. Har du en
slik Aged-gitar vet du allikevel at den er splitter ny, og det blir ikke det
samme. En slik gitar fra 1934 har også en ganske egen "gammel lukt", og det
skaper egentlig en hel atmosfære der du sitter og spiller.
Jeg har selv en tysk fiolin fra 1831 som er vurdert til 65.000, riktignok
ingen Stradivarius, men den ville jeg ikke ha byttet i en ny fiolin for alt
i verden. Denne silkemyke klangen finner du IKKE i nye fioliner, samme
hvilken pris, rett og slett på grunn av treverket. Også er det feelingen,
hehe...
Simon