Det er egentlig to spørsmål dette, men i mange tilfelle kan de
sammenfalles.
Med dette mener jeg bl.a. at enkelte debut albums har gjort
det slik at artister har fått fart på karrieren med dette albumet
mer enn hva andre har. Av det jeg kommer på setter jeg opp en
liste slik:
Boston - Boston
Chicago - Transit Authority
Mud - Mud Rock
Blind Faith - Blind Faith (vel...de ga bare ut en, så...)
Uriah Heep - Very 'eavy...very 'umble
Black Sabbath - Black Sabbath
Moody Blues - Days Of Future Passed
King Crimson - In The Court Of The Kingsom Crim
DIO - Holy Diver
Popol Vuh - Popol Vuh (norske)
Ruphus - New Day Born
Marius Muller - Den Du Veit
Dave Lee Roth - Eat 'em And Smile
Van Halen - I
Sex Pistols - Never Mind The Bollocks
Jean-Michel Jarre - Oxygen
Michael Oldfield - Tubular Bells
Slade - 'cuz I luv You
I tillegg vil jeg nevne Jimi Hendrix og Cream som begge hadde en
kort karriere hvorpå debut albumene deres også bidro sterkt til
deres karriere.
--
Per Rannug
http://home.sol.no/~prannug/
e-mail: pra...@online.no
> Moody Blues - Days Of Future Passed
Dette er IKKE debutalbumet deres. De ga ut "The Magnificent Moodies" i
1965, et veldig bra debutalbum (selvom det musikalsk er milevis fra DOFP)
Her er noen pewrsonlige forslag til band hvis debutalbum har overgått
(eller er ihvertfall like bra som) det de har gjort senere i karrieren:
Family: Music In A Doll's House
Barclay James Harvest - Barclay James Harvest
Colin Blunstone - One year
The Enid - In The Region Of The Summer Stars
Steve Hackett - Voyage Of The Acolyte
Jan Hammer - The First Seven Days
Kayak - See See The Sun
Landberk - Riktig Akta
Spock's Beard - The Light
Sven
|
| Slade - 'cuz I luv You
|
Dette var tittelen paa en single. Debutalbumet deres het Beginnings og hadde
absolutt ingen betydning for karrieren deres.
-Elf-
--
Mail: e...@elf.tc URL: http://www.mo.himolde.no/~elf/ IRC: Elf/Alv
"Out of my mind. Back in five minutes."
Sven Eriksen wrote:
>
> Per Rannug wrote:
> >
> > Moody Blues - Days Of Future Passed
>
> Dette er IKKE debutalbumet deres. De ga ut "The Magnificent Moodies" i
> 1965, et veldig bra debutalbum (selvom det musikalsk er milevis fra DOFP)
>
Denne var jeg svært usikker på da jeg visste om singelen "Go Now"
fra rundt 1965 - jeg visste ikke om det også var et album fra denne
tiden, men det er det altså...takk for info, Sven.
> Her er noen pewrsonlige forslag til band hvis debutalbum har overgått
> (eller er ihvertfall like bra som) det de har gjort senere i karrieren:
>
> Family: Music In A Doll's House
> Barclay James Harvest - Barclay James Harvest
> Colin Blunstone - One year
> The Enid - In The Region Of The Summer Stars
> Steve Hackett - Voyage Of The Acolyte
Denne har jeg, men synes at bl.a. "Spectral Morning" er bedre
og hadde mer betydning sånn sett for karrieren hans - dette er
meget subjektivt.
> Jan Hammer - The First Seven Days
Oj, her satte du meg på Billy Cobham's "Spectrum".....
> Kayak - See See The Sun
> Landberk - Riktig Akta
> Spock's Beard - The Light
hmm...denne kunne være interessant å høre.
Takk for mye bra tips, Sven!
Elf wrote:
>
> Per Rannug <per.r...@alcatel.no> writes:
>
> |
> | Slade - 'cuz I luv You
> |
>
> Dette var tittelen paa en single. Debutalbumet deres het Beginnings og hadde
> absolutt ingen betydning for karrieren deres.
>
Er du sikker på dette? Jeg mener at en kompis av meg hadde albumet,
og den het det samme som singelen. Kan det ha forekommet forskjellige
versjoner av albumet?
Jeg synes låta var tøff...med fele og det hele (rimer??).
Det var vel heller "Slade Alive" som de slo ordentlig igjennom med,
men jeg synes allikevel at debut albumet var bra (lenge siden jeg
har hørt denne nå).
Per Rannug wrote:
> Jeg setter igang en ny diskusjon:
> Hvile DEBUT album (les: debut) mener dere er det beste og/eller
> har betydd mest for karrieren til bandet/artisten igjennom tidene?
> [klippe]
Shantel: Club Guerilla
Leftfield: Leftism
Massive Attack: Blue Lines
Chemical Brothers: Exit Planet Dust
Deep Dish: junk science
Daft Punk: Homework
Cassius: 1999
tja, her er ihvertfall noe...:)
--
skill [ex]
bph.studio.phreakuency
http://home.sol.no/~etrulsen
> Jeg setter igang en ny diskusjon:
>
> Hvile DEBUT album (les: debut) mener dere er det beste og/eller har
> betydd mest for karrieren til bandet/artisten igjennom tidene?
Jeg er freidig nok til å vise til det jeg skrev i en tilsvarende tråd
(om _beste_ debutalbum) i 1997:
(http://x31.deja.com/[ST_rn=ps]/viewthread.xp?AN=246051421)
# Hvis man ikke regner med EP-en "Sorrow", så er "Tears Laid in Earth"
# 3rd and the Mortal sitt debutalbum, og den får da min stemme. I
# motsatt fall: Candlemass.
For øvrig glemte du Richie Blackmore's Rainbow :)
--
mailto:n...@math.uio.no
Vegetarian Antichrist is 'walking among us':
http://www.the-times.co.uk/news/pages/tim/2000/03/06/timfgneur01004.html?999
| Elf wrote:
| >
| > Per Rannug <per.r...@alcatel.no> writes:
| >
| > |
| > | Slade - 'cuz I luv You
| > |
| >
| > Dette var tittelen paa en single. Debutalbumet deres het Beginnings og hadde
| > absolutt ingen betydning for karrieren deres.
| >
|
| Er du sikker på dette? Jeg mener at en kompis av meg hadde albumet,
| og den het det samme som singelen. Kan det ha forekommet forskjellige
| versjoner av albumet?
|
| Jeg synes låta var tøff...med fele og det hele (rimer??).
|
Stemmer det, raaheftig laat som ble til etter at manageren deres laaste dem
inne i ei leilighet med beskjed om aa ikke komme ut foer de begynte aa skrive
singler selv.
| Det var vel heller "Slade Alive" som de slo ordentlig igjennom med,
| men jeg synes allikevel at debut albumet var bra (lenge siden jeg
| har hørt denne nå).
| --
Debut albumet het Beginnings og ble utgitt under navnet Ambrose Slade. Neste
skive het Play it Loud, da under navnet Slade. Tror Alive var skive nr 3.
Per Rannug schrieb:
> Hvile DEBUT album (les: debut) mener dere er det beste og/eller
> har betydd mest for karrieren til bandet/artisten igjennom tidene?
Skal vi se...
> Sex Pistols - Never Mind The Bollocks
> Michael Oldfield - Tubular Bells
Disse to her har vel ikke bare betydd veldig mye for de enkete
artistenes karriere, men i tillegg var de helt avgjørende for hele
sjangeren.
Olav
--
Private homepage: http://listen.to/autopoiesis
Download my music at http://www.mp3.com/autopoiesis
ICQ# 9622825
REM - Murmur (1983)
IMHO fortsatt et av bandets tre beste album.
Led Zeppelin - Led Zeppelin (1969)
Kom som et brak, som endte med John Bonhams død 11 år senere.
Dum-Dum Boys - Blodig Alvor (de hadde vel noen tidligere utgivelser, men
jeg anser denne som album debuten)
De Lillos - Suser avgårde
Disse platene tror jeg betydde veldig mye for norsk rock på åttitallet.
Rage Against The Machine - Rage Against The Machine (1992)
Ga ihvertfall meg bakoversveis.
Det var de jeg kom på i farten..
-Stein
> Dum-Dum Boys - Blodig Alvor (de hadde vel noen tidligere utgivelser, men
> jeg anser denne som album debuten)
Bapshuari, men det var en EP. Jeg hadde ikke mye sansen for den (selv om
tekstene var bra). Blodig Alvor derimot... :)
Noen som vet om noen fler?
> Rage Against The Machine - Rage Against The Machine (1992)
Dette er vel den eneste skiva dems som holder mål. De kommer nok til å
fortsette å bli husket for den.
Per
> Jeg setter igang en ny diskusjon:
> Hvile DEBUT album (les: debut) mener dere er det beste og/eller
> har betydd mest for karrieren til bandet/artisten igjennom tidene?
Police - Outlandos d'amour
Metallica - Kill'em all
Fun-da-mental - Seize the time
Public Enemy - Yo! Bum rush the show
Jimi Hendrix - Are you experienced
Per
High Land Hard Rain-Aztec Camera
Merrymakers-Merrymakers
It Doesn't Matter Anymore-Supernaturals
Bellybutton-Jellyfish
Kon-Tiki-Cotton Mather
Animal Farm-Animal Farm
Pop Trip-Pogo Pops
Owsley-Owsley
Elton John-Elton John
Splash-Trampolines
Fuzzy Logic-Super Furry Animals
Kindergarten-Last James
Lexicon Of Love-ABC
Jeff Buckley "grace" (RIP)
PJ Harvey "dry"
Jim White "Wrong-eyed Jesus" (er det forresten noen som har hørt noe fra
han i det siste ?????)
Pixies "come on pilgrim EP"
Violent Femmes "vf"
Son Volt "trace"
Geir
> Jean-Michel Jarre - Oxygen
Lagde ikke Jarre andre ting før "Oxygene". Synes å huske at jeg har
hørt det et sted.
Glem ikke en nesten totalt ukjent ting: Änglagårds "Hybris. Et
mesterverk i moderne prog.
Ns. Caravan-Waterloo Lily
--
Øyvind
Olav Neander wrote:
>
> Per Rannug schrieb:
>
> > Hvile DEBUT album (les: debut) mener dere er det beste og/eller
> > har betydd mest for karrieren til bandet/artisten igjennom tidene?
>
> Skal vi se...
>
> > Sex Pistols - Never Mind The Bollocks
>
> > Michael Oldfield - Tubular Bells
>
> Disse to her har vel ikke bare betydd veldig mye for de enkete
> artistenes karriere, men i tillegg var de helt avgjørende for hele
> sjangeren.
>
Mener du virkelig at Tubular Bells ikke betød noe for karrieren
til Oldfield????
oj.....jeg er meget uenig.
> Elton John-Elton John
Dette er ikke debutalbumet. Han lagde "Empty Sky" i 1969, og det var
ikke akkurat noen knalldebut.
> Kindergarten-Last James
Dette er vel heller ikke debutalbum, eller tar jeg feil her....
Sven
> Jeg setter igang en ny diskusjon:
> Hvile DEBUT album (les: debut) mener dere er det beste og/eller har
> betydd mest for karrieren til bandet/artisten igjennom tidene?
>
Min liste ser vel slik ut
The Stone Roses - The Stone Roses
Beste debut albumet ever!
U2 - Boy
Gjorde vel sitt for U2 har kommet dit de er i dag.
Bjork - Debut
Spesiell, men satt standarden på hvilken retning Bjork har gått
The Sisters Of Mercy - First And Last And Always
Stor påvirkning på goth-rocken (og for karrieren til sisters).
Roger
--
"I have the simplest of taste.
I'm easily satisfied with the best"
- Oscar Wilde
Yes fullstendig enig. 80 tallsepoken fostret også et par andre glimrende
debut'er
Lloyd Cole and The Commotions - Rattlesnakes
Danny Wilson -Meet Danny Wilson
It's Immaterial - Life's hard and then you die
Prefab Sprout -Swoon
Thomas Dolby - The Golden Age of Wireless
The Style Council - Introducing The Style Council
Ragnar
> Min liste ser vel slik ut
>
> The Stone Roses - The Stone Roses
> Beste debut albumet ever!
>
> U2 - Boy
> Gjorde vel sitt for U2 har kommet dit de er i dag.
>
> Bjork - Debut
> Spesiell, men satt standarden på hvilken retning Bjork har gått
>
> The Sisters Of Mercy - First And Last And Always
> Stor påvirkning på goth-rocken (og for karrieren til sisters).
woohoo - ja disse er ufattelig bra! spesielt digger jeg 'the stone
roses'!
ex!
> Jeg setter igang en ny diskusjon:
> Hvile DEBUT album (les: debut) mener dere er det beste og/eller
> har betydd mest for karrieren til bandet/artisten igjennom tidene?
Et knippe norske:
- The Aller Værste: Materialtretthet (Den Gode Hensikt 1981)
Et mesterverk den dag i dag!
- Bel Kanto: White-Out Conditions (Crammed Disks 1987)
Knalldebut på utenlandsk selskap, en av deres beste utgivelser.
- DePress: Block To Block (Siberia 1981)
Også en knalldebut.
- Farmers Market: Speed/Balkan/Boogie (Kirkelig Kulturverksted 1995)
Live-plate som er mye bedre enn oppfølgeren.
- Holy Toy: Warzawa (Uniton 1982)
Nok et mesterverk.
- Kalenda Maya: Kalenda Maya (Simax 1985)
Alle Kalenda Maya er bra, debuten også!
- Arild Nyquist og Terje Wiik: Epleslang (Grappa 1980)
Han har ikke klart å matche denne perlen i ettertid.
- Stavangerensemblet: Ta ein kjangs (Mai 1980)
De ble mye dårligere etter denne debuten.
Vidar Moen
> Jeg setter igang en ny diskusjon:
> Hvile DEBUT album (les: debut) mener dere er det beste og/eller
> har betydd mest for karrieren til bandet/artisten igjennom tidene?
>
> Det er egentlig to spørsmål dette, men i mange tilfelle kan de
> sammenfalles.
Et knippe utenlandske:
- Edgar Broughton Band: Wasa Wasa (Harvest 1969)
Alle de 5 første er bra, men for en debut!
- Coldcut: Let Us Play (Ninja Tune 1997)
Tror dette er første hele album til tross for en mengde
EP-utgivelser.
- Faust: Faust (Recommended 1971)
Tok rocken inn i en ny retning - kraut rock
- Wild Man Fischer: An Evening With... (Bizarre 1969)
Hans klart beste album med FZ som produsent.
- Huun-Huur-Tu: 60 Horses In My Herd (Shanachie 1993)
Vestlig strupesang-debut som har tatt verden med storm.
- Masada: Alef (DIW 1994)
En (mye) mykere utgave av John Zorn, her med jødisk jazz.
- Nomeansno: Mama (Wrong Stuff 1992)
Jeg synes denne jazzy stilen er bedre enn mye som kom
senere sjøl om kanskje "Wrong" er best.
- Orang: Herd of Instinct (Echo 1994)
Eksperimentelt band dannet av folk fra popbandet Talk Talk.
(ok det er deres andre utgivelse, men dog deres beste)
- Frank Zappa: Freak Out (Verve 1966)
En debut som lagde vei i vellinga og en av hans (mange) beste album.
Vidar Moen
> > Disse to her har vel ikke bare betydd veldig mye for de enkete
> > artistenes karriere, men i tillegg var de helt avgjørende for hele
> > sjangeren.
> >
>
> Mener du virkelig at Tubular Bells ikke betød noe for karrieren
> til Oldfield????
"ikke bare betydd veldig mye"
^^^^
| Per Rannug <per.r...@alcatel.no> writes:
|
| > Jean-Michel Jarre - Oxygen
|
| Lagde ikke Jarre andre ting før "Oxygene". Synes å huske at jeg har
| hørt det et sted.
|
Herregud....aassen kunne jeg overse denne da han kom med lista. :)
Jarre lagde 2 album foer han gav ut Oxygene. Hans debutalbum var Deserted
Palace fra 1972. Da jeg intervjuet han en del aar tilbake spurte jeg om denne
og han sa "It was only known in my street."
Andre albumet kom sent samme aar og var soundtracket til filmen Les Granges
Brulees (de brennende laaver).
Jarres foerste single ble utgitt i 1969 og var en dobbel a-side single kalt
Le Cage/Eros Machine (rytmesporet i sistnevnte dukket 20 aar senere opp i
Chronologie Part 2).
I perioden 1969-1975 var Jarre involvert i et hundretalls utgivelser og
prosjekter, baade sammen med andre og under pseudonym. I 1972 komponerte han
en elektronisk ballet som ble framfoert i operaen i Paris.
Saa enda et album maa nok strykes av listen her :)
Vidar Moen wrote:
>
> Per Rannug wrote:
>
> Et knippe utenlandske:
>
> - Edgar Broughton Band: Wasa Wasa (Harvest 1969)
> Alle de 5 første er bra, men for en debut!
>
Edgar Broughton...du verden...de hadde jeg jo omtremt glemt!
De hadde mye bra....helt enig...husker spesielt det albumet
hvor front coveret viser et bide på et slakteri med masse slakt
hengende sammen med et menneske..
øh, hæ? såklart Tubular Bells var viktig for Oldfield.
min egen favoritt er forøvrig:
Nine Inch Nails -- Pretty Hate Machine
-Bjørn
> Vidar Moen wrote:
> >
> > Per Rannug wrote:
> >
> > Et knippe utenlandske:
> >
> > - Edgar Broughton Band: Wasa Wasa (Harvest 1969)
> > Alle de 5 første er bra, men for en debut!
> >
>
> Edgar Broughton...du verden...de hadde jeg jo omtremt glemt!
> De hadde mye bra....helt enig...husker spesielt det albumet
> hvor front coveret viser et bide på et slakteri med masse slakt
> hengende sammen med et menneske..
Det er det tredje albumet deres der jeg tror Mike Oldfield
debuterer som gjestemusiker på mandolin (han var jo ung på Tubular
Bells også som kom ut et par år etter). Også det andre "Sing
brother sing" fra 1970 og fjerde "In side out" (med utbrettcoveret
som kan brettes i alle retninger) er bra. Tror designfirmaet
Hipgnosis designet alle coverne.
Vidar Moen
"Nils Chr. Framstad" wrote:
>
> Per Rannug <per.r...@alcatel.no> writes:
>
> > > Disse to her har vel ikke bare betydd veldig mye for de enkete
> > > artistenes karriere, men i tillegg var de helt avgjørende for hele
> > > sjangeren.
> > >
> >
> > Mener du virkelig at Tubular Bells ikke betød noe for karrieren
> > til Oldfield????
>
> "ikke bare betydd veldig mye"
> ^^^^
>
> :)
>
*Der fant jeg brillene mine..*
Sorry!
'When a blind man cries'
Aaaahhhh.
"He was the son of a mother fucker
one two ..."
Glimrende!
HPL
---
Hans Petter Laberg ... http://home.sol.no/~hplaberg
And this here's the TV. Two hours a day, either educational or football, so
you don't ruin your appreciation of the finer things.
>Det er det tredje albumet deres der jeg tror Mike Oldfield
>debuterer som gjestemusiker på mandolin (han var jo ung på Tubular
Jeg mener Oldfield debuterte med Kevin Ayers på Shooting At The Moon, som
etter min mening er det beste Oldfield noen gang har gjort. Etter det var
det nedoverbakke.
-- Arild
Jeg glemte meg når det gjaldt Elton John, med Last James ga da aldri
ut noe annet, gjorde de?
>- Stavangerensemblet: Ta ein kjangs (Mai 1980)
> De ble mye d=E5rligere etter denne debuten.
Det er jeg faktisk HELT uenig i. "Ska det ver så ska det ver" var den
definitive plata til Stavangerensemblet. Det var jo den som inneholdt
bl.a. "Radio" og "Foggel i dag".
>
>Geir Hongrø <geir...@online.no> skrev i
>meldingsnyheter:38d6160d....@news.online.no...
>> Noen alldeles briljante debutlabum:
>>
>> High Land Hard Rain-Aztec Camera
>> Lexicon Of Love-ABC
>
>Yes fullstendig enig. 80 tallsepoken fostret også et par andre glimrende
>debut'er
>Thomas Dolby - The Golden Age of Wireless
Denne nevnte da jeg også, gjorde jeg ikke?
>- Edgar Broughton Band: Wasa Wasa (Harvest 1969)
Alle de 5 første er bra, men for en debut!
Bra album, bevares, men nokså straighte greier, egentlig. Bortsett fra
vokalen, som er en Beefheart rip-off.
>- Faust: Faust (Recommended 1971)
Tok rocken inn i en ny retning - kraut rock
Kraut-rocken var ikke noe Faust fant opp, jfr. Amon Duul, Can o.a. Og hvilke
deler av rocken var det som fulgte Faust, egentlig?
>- Wild Man Fischer: An Evening With... (Bizarre 1969)
Hans klart beste album med FZ som produsent.
Og et eksempel på et debutalbums betydning for videre karriere. Kom igjen -
kødder du?
-- Arild
OK, jeg kan kanskje moderere meg litt og ta bort "mye dårligere". Smaken
er så forskjellig, men de slo gjennom med denne sammen med utstrakt
turnering på festivalene i Norge samme sommer. Husker jeg så dem på
Hortensfestivalen.
Vidar Moen
Du har nok rett. "Shooting at the moon" kom i 1970, ett år før. Ser at
Ayers hadde med seg noen kremfolk på denne (bl.a Lol Coxhill).
Vidar Moen
> Vidar Moen <mov...@online.no> skrev i news:38D7506F...@online.no
> >- Faust: Faust (Recommended 1971)
> Tok rocken inn i en ny retning - kraut rock
>
> Kraut-rocken var ikke noe Faust fant opp, jfr. Amon Duul, Can o.a. Og hvilke
> deler av rocken var det som fulgte Faust, egentlig?
Jeg skrev egentlig ikke at de fant opp krautrocken. De deltok sammen med bandene
du nevner og flere (bl.a. Neu) om dette. Etterfølgerne (industri- og post-rock)
har nok hele krautrocken som referanse sjøl om jeg ser at bl.a. Stereolab har
oppgitt Faust og Neu som kraut-referansene.
> >- Wild Man Fischer: An Evening With... (Bizarre 1969)
> Hans klart beste album med FZ som produsent.
>
> Og et eksempel på et debutalbums betydning for videre karriere. Kom igjen -
> kødder du?
Nei, jeg kødder ikke. Jeg tror ikke Larry Fischer hadde hatt noen musikalsk
karriere i det hele tatt hvis det ikke var for dette debutalbumet. De tre
albumene han ga ut etterpå bærer preg av dette.
Vidar Moen
"Nils Chr. Framstad" schrieb:
> > Mener du virkelig at Tubular Bells ikke betød noe for karrieren
> > til Oldfield????
>
> "ikke bare betydd veldig mye"
> ^^^^
Nettopp, og jeg ser også at Per fant brillene sine til slutt :-) Hva med deg
Bjørn?
Jeg var nok litt uheldig med alle bisetningene mine her, men mente altså at TB1
betød veldig mye for karrieren til Oldfield, men ut over det var dette album helt
grunnleggende for en sjanger, jeg vet bare ikke helt hva man skal kalle denne
sjangeren.
Og det samme gjelder vel for Sex Pistols, for dette albumet grunnla ikke bare
deres karriere men hele punken.
Eller er vi på ville veier her? Var det ikke heller slik at singlene deres hadde
alt å si for deres karriere, og at Never Mind The Bollocks bare var en compilation
av singlene som inntil da hadde vakt en del oppsikt...? Er det noen gamlinger her
som husker...?
Olav
--
Private homepage: http://listen.to/autopoiesis
Download my music at http://www.mp3.com/autopoiesis
ICQ# 9622825
>Hei!
>"Nils Chr. Framstad" schrieb:
>> > Mener du virkelig at Tubular Bells ikke betød noe for karrieren
>> > til Oldfield????
>>
>> "ikke bare betydd veldig mye"
>> ^^^^
>Nettopp, og jeg ser også at Per fant brillene sine til slutt :-) Hva med deg
>Bjørn?
>Jeg var nok litt uheldig med alle bisetningene mine her, men mente altså at TB1
>betød veldig mye for karrieren til Oldfield, men ut over det var dette album helt
>grunnleggende for en sjanger, jeg vet bare ikke helt hva man skal kalle denne
>sjangeren.
>Og det samme gjelder vel for Sex Pistols, for dette albumet grunnla ikke bare
>deres karriere men hele punken.
>Eller er vi på ville veier her? Var det ikke heller slik at singlene deres hadde
>alt å si for deres karriere, og at Never Mind The Bollocks bare var en compilation
>av singlene som inntil da hadde vakt en del oppsikt...? Er det noen gamlinger her
>som husker...?
>Olav
>--
Det viktigste for karrieren til Sex Pistols var vel verken singlene
eller Never mind the bollocks, det var manageren. Han hadde skjønt
trikset med markedsføring.
Eirik
Golden void speaks to me denying my reality
I lose my body, lose my mind,
I flow like wind, I glow like wine
"The Golden Void"
Oldfield debuterte i 1967 sammen med soestera Sally med albumet Sallyangie.
Plata inkluderer bla.a. en laat hvor Oldfield hamrer loes paa strengene med
ei melkeflaske.
Foerste soloskive var selvsagt Tubular Bells (som siden har faatt to
oppfoelgere). Demoen til TB ble foroevrig laget paa en teipmaskin han fikk
laane av Kevin Ayers.
Kevin Ayers sang paa en fin liten pop-laat paa Oldfields plate Islands i 1987.
Laata het Flying Start og inneholder bla.a. tekstlinjen: "Made the whole world
sing....." :)
> Jeg glemte meg når det gjaldt Elton John
Dette leder jo naturlig til spørsmålet: Hvilke artister ga ut et
debutalbum som var helt annerledes enn alt de gjore senere?
Moody Blues, Genesis, David Bowie, for eksempel....
Sven
Eirik schrieb:
> Det viktigste for karrieren til Sex Pistols var vel verken singlene eller Never mind
> the bollocks, det var manageren. Han hadde skjønt trikset med markedsføring.
Ja. Men samtidig hadde de jo et budskap som traff en del ungdommer akkurat der de
befant seg i 1976...
>Ja. Men samtidig hadde de jo et budskap som traff en del ungdommer akkurat der de
>befant seg i 1976...
Greit nok det, men poenget er at det var måten budskapet ble
markedsført på som var avgjørende, og ikke budskapet i seg selv som
var avgjørende for deres suksess. Det var jo det som var temaet.
Eirik
> Nei, jeg kødder ikke. Jeg tror ikke Larry Fischer hadde hatt noen
musikalsk
> karriere i det hele tatt hvis det ikke var for dette debutalbumet. De tre
> albumene han ga ut etterpå bærer preg av dette.
Det er vel med nød og neppe det kan kalles 'karriere' i det hele tatt. Eller
'musikalsk' for den del.
Arild
>
>
>Eirik schrieb:
>
>> Det viktigste for karrieren til Sex Pistols var vel verken singlene eller Never mind
>> the bollocks, det var manageren. Han hadde skjønt trikset med markedsføring.
>
>Ja. Men samtidig hadde de jo et budskap som traff en del ungdommer akkurat der de
>befant seg i 1976...
Et ganske primitivt budskap isåfall. Det punkebandet som hadde
MENINGER var jo The Clash, som forøvrig i motsetning til Sex Pistols
også hadde litt musikalsk talent, og som fra og med "London Calling"
viste at de også behersket andre og mer krevende musikkstiler.
Debutalbumet til David Bowie (som IKKE var "Space Oddity") skilte seg
jo ikke så voldsomt fra andrealbumet.
Foreløpig kan det se ut til at Travis slutter seg til lista.
Stilskiftet i forbindelse med album nummer to har i hvert fall vært
såpass vellykket at det er grunn til å tro de ikke vil endre stil
betraktelig.
Thompson Twins sitt debutalbum skal visstnok ha inneholdt etnisk funk
a la Talking Heads, jeg fikk aldri tak i det, men det var på
andrealbumet "Set" at de etablerte den stilen de senere skulle bli
kjent for.
> Debutalbumet til David Bowie (som IKKE var "Space Oddity") skilte seg
> jo ikke så voldsomt fra andrealbumet.
I minø ører er det en MIL fra debutalbumet fram til Space Oddity (som
forresten het "Man Of Words, Man Of Music" da den ble utgitt første
gang). Jeg kan ikke høre noen som helst likhet mellom for eksempel
"Rubber Band" og "The Wild-Eyed Boy From Freecloud". Den eneste låta fra
førstealbumet som vitner litt om hva som skulle komme var vel "The
London Boys", men selve sounden (typisk Decca-sound, bare hør på Cat
Stevens to første album) var fullstendig annerledes.
Sven
Han har gitt ut fire plater fra 1968 til 1984 og det må kunne kalles en
karriere. Mange av artistene som debatteres på disse sidene er døgnfluer med
lagt kortere karrierer.
Wild Man Fischer synger kanskje ikke rent alltid, men det bør ikke være tvil om
at det er like musikalsk som andre artister som ikke synger rent. Bandet spiller
tross alt rent og vi lever i en tid der disharmoniske elementer har funnet sin
naturlige plass i musikken. Mye av det han lager kan kanskje plasseres i
novelty-sjangeren (som selskapet hans Rhino Records gjør), men det er kanskje
mer amerikansk sosialrealisme i det han gjør enn humor. Låta "The Circle" fra
debutalbumet synes jeg faktisk er en svært bra psykedelisk låt. Som humorist har
han mange godbiter.
Det er dessuten få vokalister som kan synge en så troverdig galmannsstemme som
Wild Man Fischer. ;-)
Vidar Moen
> Det er dessuten få vokalister som kan synge en så troverdig galmannsstemme
som
> Wild Man Fischer. ;-)
Ja, en eller annen grunn er det vel til at jeg har disse platene. Men for
meg er det ikke det 'musikalske' som gjør dem interessante. Så som
debut-album i musikalsk forstand synes jeg ikke det er noe videre. Det måtte
i så fall være som et slags anti-musikalsk album (Shaggs havner vel kanskje
i samme kategori.) Og karriere innebærer vel noe mer enn bare å gi ut x
antall plater? At en røys med artister har gitt ut færre enn WMF viser
hverken det ene eller det andre. Men noe særlig å krangle om er det
neppe....
mvh
Arild
> Eller er vi på ville veier her? Var det ikke heller slik at singlene deres hadde
> alt å si for deres karriere, og at Never Mind The Bollocks bare var en compilation
> av singlene som inntil da hadde vakt en del oppsikt...? Er det noen gamlinger her
> som husker...?
At det er endel gamlinger her er sikkert, men at de husker noe er jo
en annes sak.
Ns. Colosseum-Those Who Are About To Die Salute You/Valentine Suite
--
Øyvind
> Vidar Moen <mov...@online.no> writes:
> Plata inkluderer bla.a. en laat hvor Oldfield hamrer loes paa strengene med
> ei melkeflaske.
>
> Foerste soloskive var selvsagt Tubular Bells (som siden har faatt to
> oppfoelgere). Demoen til TB ble foroevrig laget paa en teipmaskin han fikk
> laane av Kevin Ayers.
Mike Oldfield kan knyttes t maaaange navn ifra den såklate Canterbury
sjangeren. Kanskje vi skal kalle alt for Canterbury-bandet.
Men, hvor gammel var Oldfield på TB1? Har hørt at han bare var 18, men
da debuterte han relativt tidlig som arst i rocke-verdenen etter disse opplysningene.
Ns. Colossuem-Those Who About To Die Salute You/Valentine Suite
--
Øyvind
|
| Men, hvor gammel var Oldfield på TB1? Har hørt at han bare var 18, men
| da debuterte han relativt tidlig som arst i rocke-verdenen etter disse opplysningene.
|
Han var 19 da den kom ut, fyllte 20 samme aar.
Husker? Hva var spørsmålet igjen?
Arild
Må vel ha vært (evt., fortsatt er) flere punkeband med meninger.
Terje Karlsen
Så absolutt, men Sex Pistols var ikke iblant dem.
Sex Pistols er, som filmen ganske riktig viste til, "The Great
Rock'n'Roll Swindle". Musikken deres har NULL substans verken
musikalsk eller innholdsmessig.
Ellers mener jeg nok jevnt over at new wave er mer verdt å lytte til
enn punk. The Jam, Elvis Costello, Boomtown Rats, Specials og Madness
laget mye fin musikk.
Og da har jeg ikke tatt med Squeeze, som strengt tatt aldri var riktig
å regne som noe new wave-band.
> oyv...@cryogen.com (Øyvind Gjermshus) writes:
>
> |
> | Men, hvor gammel var Oldfield på TB1? Har hørt at han bare var 18, men
> | da debuterte han relativt tidlig som arst i rocke-verdenen etter disse opplysningene.
> |
>
> Han var 19 da den kom ut, fyllte 20 samme aar.
Det må jeg si egentlig er ganske imponerende. Lage slik musikk, og få
den til å virke så moden. Skulle tro han hadde hatt mange plater før,
men at han på denne virkelig hadde fått det til. Men, neida. Ikke
denne fyren. Treffer blink med en gang. egentlig synes jeg "Ommadawn"
er hakket kvassere.
--
Øyvind
"Øyvind Gjermshus" schrieb:
> > Han var 19 da den kom ut, fyllte 20 samme aar.
>
> Det må jeg si egentlig er ganske imponerende. Lage slik musikk, og få
> den til å virke så moden. Skulle tro han hadde hatt mange plater før,
> men at han på denne virkelig hadde fått det til. Men, neida. Ikke
> denne fyren.
Enig. Men jeg husker at jeg leste en gang i midten av syttitallet at han var bare 17 når han
begynte å jobbe med det første utkastet til TB1. Tok bare et par år før han fikk gitt den ut.
> Treffer blink med en gang. egentlig synes jeg "Ommadawn" er hakket kvassere.
Enda mer enig, den er fortsatt min favorittplate av Oldfield, hørte masse på den i forrige
uke, med det resulatet at min nyeste låt blei vledig prega av denne Ommadawn-opplevelsen. Og
så var det egentlig meningen at den skulle bli en skikkelig Trancelåt. Men ikke denne
gangen...
Olav
--
Private homepage: http://listen.to/autopoiesis
Download my music at http://www.mp3.com/autopoiesis
My radio station: http://www.mp3.com/stations/electronic_dreamscapes
ICQ# 9622825
Men "Amarok" fra 1990 topper det meste.
--
Lars Haugseth | <lars...@candleweb.no>
For personal mail, please remove hyphen (-) from mail address
| * oyv...@cryogen.com (Øyvind Gjermshus) wrote:
| |
| | Det må jeg si egentlig er ganske imponerende. Lage slik musikk, og få
| | den til å virke så moden. Skulle tro han hadde hatt mange plater før,
| | men at han på denne virkelig hadde fått det til. Men, neida. Ikke
| | denne fyren. Treffer blink med en gang. egentlig synes jeg "Ommadawn"
| | er hakket kvassere.
|
| Men "Amarok" fra 1990 topper det meste.
|
*kanonisere Haugseth til helgen*
Jeg bare må nevne Pearl Jams 'Ten' selv om jeg får Geir Hongrø
på nakken. Ingenting er som kjærlighetssorg til 'Black.'
Sådetså.
--
Henning
>In article <38D5F1F5...@alcatel.no>,
>Per Rannug <per.r...@alcatel.no> wrote:
>>Jeg setter igang en ny diskusjon:
>>Hvile DEBUT album (les: debut) mener dere er det beste og/eller
>>har betydd mest for karrieren til bandet/artisten igjennom tidene?
>
>
> Jeg bare må nevne Pearl Jams 'Ten' selv om jeg får Geir Hongrø
> på nakken.
Selv om Pearl Jam er JÆVLIG oppskrytt, også i forhold til andre (og
mer melodiøst orienterte) grungeband, så finnes det tross alt veldig
mye verre ting, særlig innen hip-hop, ekstremmetal og enkelte typer
house.
Huff, da må jeg nok skifte sig. Jaja, bare jeg slipper å
bli martyr, så er det greit. :)
Now playing: gjett!
--
St. Lars [Remove hyphen for personal email address]
Health warning: This article could be
hazardous to the health of close-minded nincompoops. If you
suffer from this condition, consult your doctor immediately
>
>
> Per Rannug wrote:
>
> > Jeg setter igang en ny diskusjon:
> > Hvile DEBUT album (les: debut) mener dere er det beste og/eller
> > har betydd mest for karrieren til bandet/artisten igjennom tidene?
> > [klippe]
>
> Shantel: Club Guerilla
> Leftfield: Leftism
meget bra plate. tatt av mye til den :-)
> Massive Attack: Blue Lines
> Chemical Brothers: Exit Planet Dust
råeste låta til disse er muligens "setting sun". har du sett videoen? masse
politimenn osv som tar HELT av.
> Deep Dish: junk science
> Daft Punk: Homework
denne derimot sliter jeg litt med. likte "around the world", veldig
minimalistisk og catchy. skiva derimot synes jeg er veldig eksperimentell,
er jo nesten ingen melodier der!? mener jeg har sett at du liker denne
skiva, så hva synes du?
--
TC Jarvis - thomas...@c2i.net - Eat my shirt!
"I am a salesman and sorrow is my trade" - Morten Abel
>
> Geir Hongrø <geir...@online.no> skrev i
> meldingsnyheter:38d6160d....@news.online.no...
> > Noen alldeles briljante debutlabum:
> >
> > High Land Hard Rain-Aztec Camera
> > Lexicon Of Love-ABC
>
> Yes fullstendig enig. 80 tallsepoken fostret også et par andre glimrende
> debut'er
>
> Lloyd Cole and The Commotions - Rattlesnakes
> Danny Wilson -Meet Danny Wilson
> It's Immaterial - Life's hard and then you die
> Prefab Sprout -Swoon
> Thomas Dolby - The Golden Age of Wireless
ah, er dette den med "wind power" på? genial skive isåfall. har dessverre
mistet den...
Rage Against The Machine har det beste debutalbumet noensinne.
Alle som har hørt gjennom det minst en gang må si seg enig er jeg redd.
Ellers var jo Seigmens "Pluto" ekstatisk, og Operation Ivy's "Energy" og
Sublime's "40 oz. to freedom" er jo ingenting annet enn legendariske.
Men, det er jo bare min mening da...
--
Øystein Tøsse Larsen
http://erasmusz.8m.com/
*<:-)-@<
>Beklager:
>
>Rage Against The Machine har det beste debutalbumet noensinne.
RATM og "beste" i samme setning blir en selvmotsigelse.
Tull og tøys. Jeg har hørt den mange ganger. Det er en fengende og funky
party-plate, med en del artig gitar- og bassarbeid på som bonus, men det
er også alt. Det finnes et hav av plater som er bedre.
--
Joachim Lous joa...@nr.no
---------------------------------------------------------------------------
"What business are we in???" He thought for a bit, and then carefully wrote,
underneath: "We are in the damnation business!!!" - Terry Pratchett