Det jeg har problemer med er å finne ut hvor Andre Bjerke sto politisk under
sin Bernhard Borge periode. Jeg vet at han var en ivrig forkjemper for
riksmål og at han som ung skal ha vært pasifist, men..
Hvis noen kan si noe mer konkret om hvor han sto i politikken, med syn på
facisme, sosialisme, kapitalisme og kommunisme ville det vært til enormt
stor hjelp.
På forhånd mange takk
Adrian Lenning
På grunn av riksmål-engasjementet var det mange som skjøv Bjerke i
den sedvanlige skuffen av høyreanliggender. Jens Bjørneboe, som var
fetter (var det ikke så?) til dikteren, skrev at "det er mange som har
bebreidet meg dette." :-) Bjerke var nok dypt kritisk til AP-hegemoniet
under Gerhardsen. Sikkerhetspolitisk stod han imidlertid langt til venstre.
(noe som fikk det til å knake stygt i mange hoder)
Ellers vet jeg ikke stort om hans synspunkter.
Mvh Ivar Bakke
Freddy Hestholm
> Jeg mener bestemt å huske at han (i en periode) var medlem av NS, i likhet
> med f.eks Rolf JAcobsen. Eller går hukommelsen min i kryss?
> Freddy Hestholm
Dette tror jeg er helt ravgalt.
Forøvrig: Les hans anmeldelse av "Erling Falk og hans menn"
(står i "Med gullpenn"-Leif Longum) som har visse selvbiografiske
opplysninger angående forholdet til fascismen - som var svært
negativt. Forøvrig kan nevnes anekdoten om da Eidem, Bjerke
og en til jeg ikke husker navnet på en tankefull kveldsstund under
inntrykket av innmarsjen i Tjekkoslovakia marsjerte ned til østbanen
for å sende telegram til selveste Hitler: "Jetzt muss es schluss sein !"
(nå får det være slutt !) :-)
Mvh Ivar Bakke
> > Hvis noen kan si noe mer konkret om hvor han sto i politikken, med syn på
> > facisme, sosialisme, kapitalisme og kommunisme ville det vært til enormt
> > stor hjelp.
> >
> Jeg mener bestemt å huske at han (i en periode) var medlem av NS, i likhet
> med f.eks Rolf JAcobsen. Eller går hukommelsen min i kryss?
På kryss, tvers, frem og tilbake :)
Så mange spark som det finnes til tyskerne i "Nattmennekset", for
eksempel, er det ikke rart han skrev den under pseudonym.
Forøvrig blander Bjerke generelt lite politikk inn i romanene sine. I dikt
og romaner kan det tidvis leses en viss skepsis til vitenskapelig
fremskritt, men samtidig en fascinasjon over den menneskelige psyke (eller
parapsyke, etterhvert).
Jeg tror muligens du kan finne litt av interesse i diktet "Djevelens
nyttårstale", men han er som sagt generelt lite opptatt av politikk i
litterære tekster. Hvis du kan grave opp noen av essayene hans, derimot
(Jeg tror en samling heter "Fuglen i fiksérbilledet"), har du større
mulighet til å treffe paydirt. (Noen god oversettelse av dette uttrykket?)
Annette
--
Contrary to what your mothers and teachers tell you, you are not a
beautiful and unique snowflake. You are the same decaying organic matter
as everything else. We are all a part of the same compost heap.
-Tyler Durden
Freddy Hestholm
| Jeg tar selvkritikk. Har prøvd å etterspore innslag av nazisme hos
| Bjerke, uten å "lykkes". Jeg klarer ikke å huske hvor jeg fikk denne
| feioppfatninga fra.
fordi alle som brukte riksmål i mellomkrigstida syntes Hitler var en
framifrå mann som hadde innført ro og orden og trygghet og stabilitet i
Tyskland?
som alle generaliseringer er heller ikke denne holdbar.
--
Rolf Lindgren http://www.uio.no/~roffe/
ro...@tag.uio.no
les dette før du svarer på meldinger i dette forumet:
http://home.sol.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Tja, hvis det er noen trøst har jeg hørt det samme en eller annen gang.
Så tok jeg feil, heldigvis.
mvh
STT
Neida, dere har helt rett;
her er et utdrag fra Eystein Eggens "Familiefortrengninger, eller et
NS-barns lange vei hjem", sakset fra:
http://pluto.no/doogie/volapuk/LITT/E_Eggen/eggen.htm
"I Tysklands store år 1942 var Dagbladet snertent og toneangivende som aldri
før, med mandige frontkjemperappeller, tysk etterbarberingsvann og frk.
Lotte hver lørdag, minst, med spalten "Den evige Eva", som åpnet for
appeller om de rette skuldres velsignelser for den kvinnelige skikkelse.
Dikt sto kun på lørdager, var så godt som alle av det nevnte, litt fjerne
hyrdeidylliske slag, Wildenwey og Hammarlund i skjønn forening. En som
excellerte i rurale idyller var André Bjerke, som etter krigen måtte svare
for Forfatterforeningens æresrett."
Gunnar
Han var ikke medlem av NS, men ble refset av forfatterforeningen for å ha
hjulpet sin far med å oversette "Fenrik Ståls sägner" for Stenersen Forlag
(nazi forlag under krigen).
Alt i følge Ringdal "Ordenes pris".
mvh
STT
> På grunn av riksmål-engasjementet var det mange som skjøv Bjerke i
> den sedvanlige skuffen av høyreanliggender. Jens Bjørneboe, som var
> fetter (var det ikke så?) til dikteren, skrev at "det er mange som har
> bebreidet meg dette." :-)
Hm? Bebreidet Bjørneboe? Hva kan han ha ment med dét?
Eller tenkte du på Bjørneboes artikkel "Portrett av André" (i "Politi og
Anarki", som begynner slik:
"Allerede fra første stund av har norsk litteraturkritikk sett med
nidkjærhet på at Bjerke og jeg er fettere. Mange har tatt oss i skole av
den grunn." :)
--
Adjunkt Strøm gei...@iname.com
"The best lack all conviction, while the worst
Are full of passionate intensity." - W.B. Yeats
> > Freddy Hestholm skreiv:
> > Så tok jeg feil, heldigvis.
>
> Neida, dere har helt rett;
[utdrag fra Eystein Eggens "Familiefortrengninger"]
> "En som excellerte i rurale idyller var André Bjerke, som etter krigen måtte
> svare for Forfatterforeningens æresrett."
At han i 1942 publiserte pastoralidyller i Dagbladet forefaller meg
muligens som et _litt_ tynt grunnlag å bestemme Bjerke som
nazi-sympatisør på.
Mer relevant er kanskje følgende passus fra Jens Bjørneboes artikkel
"Portrett av André" (i "Politi og anarki"):
"Omtrent samtidig brøt det merkelig nok ut en verdenskrig. André spente
omgående opp et verdenskart på veggen, like over sofaen, - og i seks år
kunne han hver dag i liggende stilling flytte knappenåler på veggen. Han
gjennomførte det med sjakkspillerens utholdenhet og urokkelighet, bare
avbrutt et par ganger så lenge krigen varte. Den ene gangen var ved den
tyske invasjon, hvor han som født pasifist og antimilitarist omgående
dro i krig mot invasjonsarméen, og heldigvis like omgående og i god
behold ble tatt til fange av fienden. I likhet med de fleste nordmann
pådro han seg ingen blodskyld under kamphandlingene.
Heldigvis praktiserte Wehrmacht en mildere fangebehandling enn André
selv under sine Snorre-inspirerte iscenesettelser noen år tidligere.
[Refererer til skildring av barndomsminner tidligere i artikkelen.] Han
selv slapp ut av fangenskapet alldeles uklippet og med samme antall
lemmer som ved krigsutbruddet.
[---] Etterpå kunne han hjemme på sofaen begynne å flytte knappenåler
også på norske områder av kartet. Vi fulgte alle spent med i
frontlinjene hver dag; de var nøyaktig ajourført efter siste allierte
meldinger, og det var virkelig et sjakkspill med sus over."
At Bjerke skulle ha vært nazist eller noe i nærheten av dette tror jeg
ikke noe på. Det synes snarere, slik en del andre her har vært inne på,
som om han i bunn og grunn var et nokså upolitisk menneske.
Bjørneboe kommer stadig tilbake til "sjakkspilleren" i sitt portrett av
Bjerke - og (rent bortsett fra at Bjerke var en både ivrig og dyktig
sjakkspiller) er dette også et godt bilde på Bjerkes holdning til
livet: behersket, distansert, intellektuelt, teoretisk, abstrakt.
Ivar Bakke
Geir Lyngstad Strøm <gei...@iname.com> wrote in message
news:1e2phvz.12h...@t3o202p34.telia.com...
> Mea Culpa.
Ignoscere divinum. *olympisk smil*
--
Adjunkt Strøm gei...@iname.com
"Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?" - Jens Bjørneboe