"Forbudte bøker"
Eystein Garberg
disse bøkene:
-Hans Jøger - Fra Kristiania-bohemen
-Sigurd Hoel - Syndere i sommersol
-Agnar Mykle - Sangen om den røde rubin
Har noen informasjon om reaksjoner og hva som skjedde etter utgivelsen av
"Syndere i sommersol", annet enn at det ble endel oppstyr blant prestene
rundt omkring i landet?
Skal prøve å knytte temaet opp imot bøker i dag, og trenger tips om hvilke
bøker som kan brukes som eksempel. Det er vel ikke så mange bøker som har
blitt forbudt de siste årene, så jeg må kanskje se på utlandet...?
Eystein Garberg
Leif B. Kristensen
> Jeg jobber med særemne i norsk, og har valgt temaet "Forbudte bøker"
> og disse bøkene:
>
> -Hans Jøger - Fra Kristiania-bohemen
> -Sigurd Hoel - Syndere i sommersol
> -Agnar Mykle - Sangen om den røde rubin
Du har ikke vurdert å velge "Uten en tråd" av Jens Bjørneboe? Han skrev
selv mye _om_ denne boka, og om rettssaken etterpå.
For alle som setter pris på gode polemikker, er forøvrig Bjørneboes
essaysamlinger en sann fryd å lese. Det er få her til lands som har
kunnet skrive så drepende infamt om sine meningsmotstandere.
mvh
--
Leif Biberg Kristensen
http://solumslekt.org/
Validare necesse est
Per C. Jorgensen
> Har noen informasjon om reaksjoner og hva som skjedde etter utgivelsen av
> "Syndere i sommersol", annet enn at det ble endel oppstyr blant prestene
> rundt omkring i landet?
Generelt om Hoel og moraldebatt i 30-årene har du vel et par
verk
av Arne Stai. "Norsk kultur- og moraldebatt i 1930-årene"
ble vel utgitt som Fakkel-pocket, og burde vel la seg
finne på bibliotekene.
Kåre
<junk...@solumslekt.org> wrote:
>Eystein Garberg wrote:
>
>> Jeg jobber med særemne i norsk, og har valgt temaet "Forbudte bøker"
>> og disse bøkene:
>>
>> -Hans Jøger - Fra Kristiania-bohemen
>> -Sigurd Hoel - Syndere i sommersol
>> -Agnar Mykle - Sangen om den røde rubin
>
>Du har ikke vurdert å velge "Uten en tråd" av Jens Bjørneboe? Han skrev
>selv mye _om_ denne boka, og om rettssaken etterpå.
>
>For alle som setter pris på gode polemikker, er forøvrig Bjørneboes
>essaysamlinger en sann fryd å lese. Det er få her til lands som har
>kunnet skrive så drepende infamt om sine meningsmotstandere.
Han ville m.a.o. ha gjort det skarpt på njus?
mvh
Kåre A. Lie
http://www.lienet.no/
SRH
Er Hans Jøger en nynorsk stavemåte?
Iallefall, kan jeg tilføye Christian Krohgs _Albertine_. Og så
var Arne Garborg veldig skuffet da _Trætte Mand_ ikke ble
forbudt; han var like grov som Jæger og Krohg, mente han.
--
SRH
Leif B. Kristensen
Uten tvil. Og hvis han hadde kunnet utfolde seg på njus, så hadde han
kanskje ikke tatt livet av seg heller.
Gunnar Theis-Andersen
"Eystein Garberg" <ey...@online.no> skrev i melding
news:QspXb.3828$_c4....@news4.e.nsc.no...
> Jeg jobber med særemne i norsk, og har valgt temaet "Forbudte bøker" og
> disse bøkene:
>
> -Hans Jøger - Fra Kristiania-bohemen
Dette er vel den boken som jeg i ettertid vil vurdere som kanskje den mest
interessante historien i lys av de konsekvenser utgivelsen fikk for Hans
Jæger. Han mistet sitt arbeid (stortingsstenograf) og ble i tillegg en paria
med alvorlige personlige konsekvenser.
Hans bok er dessuten enormt tidlig ute, ikke minst i et internasjonalt
perspektiv. Tematikken i hans bøker ville selv idag ha vært tvilsom, ikke
minst siden en ikke ubetydelig del av dem omhandler kjærlighet mellom menn
og prostituerte.
Selv idag er ikke Jæger anerkjent. Han blir ikke ansett som noen stor
litterat. Tildels trolig for sitt klossete språk, men også fordi man i Norge
har en svært sterk tradisjon for å anse god litteratur som god i moralsk
forstand.
Stig Sæterbakken har skrevet et essay om dette (det gode i litteraturen) i
Samtiden som ligger ute på nettet.
> -Sigurd Hoel - Syndere i sommersol
Såvidt jeg kan huske var det prestene som ledet an i angrepet på Hoel. I
motsetning til Jæger fikk prosessen positive følger for Hoel. Han etablerte
seg med boken som norsk litteraturs enfant terrible, og skulle senere sette
sitt preg på norske litteratur i tiår fremover. Også som forfatter, men
kanskje først og fremst som redaktør hos Gyldendal (den gule serie hvor han
introduserte forfattere som Faulkner, Wolfe og Hemingway til Norge).
Dessverre husker jeg lite om denne saken.
Et morsomt poeng er at ved filmatiseringen av Syndere i Sommersol viste
Robsahm frem puppene sine, visstnok den første gangen bare bryster ble vist
i en norsk film.
> -Agnar Mykle - Sangen om den røde rubin
Et morsomt poeng her at det nok var mere Mykles private utleveringer av
bergenskvinner mer enn de seksuelle skildringene som førte til at han ble
tiltalt. Poenget var at for private skildringer fantes det ingen lovhjemler
i mot, dermed var det opportunt å benytte sedelighetsparagrafen.
Et morsomt poeng er at Hoel var Mykles redaktør både for Lassoen og for
Sangen.
Gyldendal visste dessuten utmerket godt at Sangen ville skape furore, men
som den kremmeren Grieg var tok han sjansen.
For Mykle ble dessuten en kommersiell suksess. Jeg tror han tjente over en
million kroner i datidens penger på boken.
To år senere var han blakkere enn ei kirkerotte, men det er en annen skål.
> Skal prøve å knytte temaet opp imot bøker i dag, og trenger tips om hvilke
> bøker som kan brukes som eksempel. Det er vel ikke så mange bøker som har
> blitt forbudt de siste årene, så jeg må kanskje se på utlandet...?
Det morsomme poenget å trekke frem er at seksuelle skildringer i skriftsform
ikke lenger vekker anstøt. Barnesex og incest florer f.eks. i Aleksander
Brenning sine bøker, noe som ikke har forhindret bøkene i å bli
kritikerroste.
Skal en bok skape furore idag bør den ha et politisk budskap, og da gjerne i
retning av "støtende mot en svak gruppe".
Et nærliggende eksempel er jo Sataniske Vers. Andre eksempler på
kontroversielle bøker er "Hvorfor jeg ikke er muslim?"
Poenget er at en bok med et seksuelt innhold ikke kan tenkes forbudt idag,
en bok med et rasistisk innhold kan nok tenkes forbudt, men ikke et eneste
norsk forlag ville ta i boken. Skifter tidene eller kun tabuene?
Andre bøker som kan tenkes forbudt er bøker som pretenderer å være
skjønnlitteratur, men som f.eks. skildrer identifiserbare mennesker i
detalj. En slik sak ble jo prøvet for retten i fjor (husker ikke navnet på
boken, men den kom ut på Samlaget tror jeg). Dette er jo Mykle saken i ny
forkledning og den problematikken er fortsatt aktuell.
Noe å trekke inn her er f.eks. Carina Rydbergs "Den högsta kasten" som
skapte enorm furore i Sverige da boken utleverer både Rydberg og hennes
usympatiske eks-elsker (en kjent svensk advokat). Så vidt jeg vet ble det
ikke satt igang rettslige skritt, men utfallet ville nok kunne vært uvisst
isåfall. Det er forøvrig en ypperlig bok.
Skriv ditt liv, sies det jo til mange forfatterspirer (et elendig råd). Men
her ligger det en kime til mange konflikter.
Eystein Garberg
"Leif B. Kristensen" <junk...@solumslekt.org> wrote in message
news:xTpXb.4050$rj4....@news2.e.nsc.no...
> Eystein Garberg wrote:
>
> > Jeg jobber med særemne i norsk, og har valgt temaet "Forbudte bøker"
> > og disse bøkene:
> >
> > -Hans Jøger - Fra Kristiania-bohemen
> > -Sigurd Hoel - Syndere i sommersol
> > -Agnar Mykle - Sangen om den røde rubin
>
> Du har ikke vurdert å velge "Uten en tråd" av Jens Bjørneboe? Han skrev
> selv mye _om_ denne boka, og om rettssaken etterpå.
Jo, jeg vurderte også denne. Læreren min anbefalte at jeg leste "Syndere i
sommersol" i stedet, og jeg hadde egentlig ikke noen grunn til ikke å følge
det rådet... Oppgaven skal skrives på onsdag, så det er litt i siste liten å
gjøre om dette nå :-)
Morten Helgaland
> Eystein Garberg wrote:
>
>> Jeg jobber med særemne i norsk, og har valgt temaet "Forbudte bøker"
>> og disse bøkene:
>>
>> -Hans Jøger - Fra Kristiania-bohemen
>> -Sigurd Hoel - Syndere i sommersol
>> -Agnar Mykle - Sangen om den røde rubin
>
> Du har ikke vurdert å velge "Uten en tråd" av Jens Bjørneboe? Han skrev
> selv mye _om_ denne boka, og om rettssaken etterpå.
Er denne tillatt å bruke til slikt nå da?
En jeg gikk på skolen med skrev om Bjørneboe, selvsagt med høytlesning
fra Uten en tråd, hvorpå en rødmende lærer mumlet under
presentasjonen; "Dette er egentlig ikke tillatt da..."
--
God, root, what is difference?
-UF
Per C. Jorgensen
<gun...@chellonet.com>:
> Et morsomt poeng er at ved filmatiseringen av Syndere i Sommersol viste
> Robsahm frem puppene sine, visstnok den første gangen bare bryster ble
> vist i en norsk film.
Det er ikke _Line_ (1961) basert på Axel Jensens roman du tenker
på?
Det er jo den filmen som nevnes som den som brøt "bar pupp-
barrieren" i Norge. _Syndere i sommersol_ er vel filmatisert
to ganger, en ganske nylig, og en gang på tredvetallet, før
Margrethe Robsahm hadde pupper :-)
Morsom trivia: Ifølge IMDB.com er den engelske tittelen
på _Line_ The Passionate Demons...
-- PCJ
Gunnar Theis-Andersen
"Per C. Jorgensen" <p.c.jo...@east-stud.uio.no> skrev i melding
news:opr3goet...@nntp.uio.no...
Det har du helt rett i, men pokker så bombesikker jeg var når jeg skrev det
:).
Sorry.
Pene pupper, apropos.
Georg Kristiansen
news:jJIXb.4147$_c4.5...@news4.e.nsc.no..
>
> > -Hans Jøger - Fra Kristiania-bohemen
>
> Dette er vel den boken som jeg i ettertid vil vurdere som kanskje den mest
> interessante historien i lys av de konsekvenser utgivelsen fikk for Hans
> Jæger. Han mistet sitt arbeid (stortingsstenograf) og ble i tillegg en
paria
> med alvorlige personlige konsekvenser.
>
> Hans bok er dessuten enormt tidlig ute, ikke minst i et internasjonalt
> perspektiv. Tematikken i hans bøker ville selv idag ha vært tvilsom, ikke
> minst siden en ikke ubetydelig del av dem omhandler kjærlighet mellom menn
> og prostituerte.
>
> Selv idag er ikke Jæger anerkjent. Han blir ikke ansett som noen stor
> litterat. Tildels trolig for sitt klossete språk, men også fordi man i
Norge
> har en svært sterk tradisjon for å anse god litteratur som god i moralsk
> forstand.
Hmmm...nå ble jeg interessert...fant dette i en nettbokhandels omtale av
boken;
"Boken handler om skjebnen til all flink ungdom. De herskende
samfunnsforholdene og den konvensjonelle kjønnsmoralen fører til at
ungdommen må gå til grunne. De to unge mennene i boken, Herman Eek og
Jarmann er to begavede mennesker som ødelegges av utenforliggende hemninger
på deres naturlige trang. Annen del inneholder utdrag av debattene i Den
frisinnede studenterforening og forfatterens forsvarstale i højestrett." ©
FS Informasjonstjenester
Hva er disse debattene og forsvarstalen i høyesterett for noe? Ble han
tiltalt for boken? Noen som har lest disse?
Høres interessant ut, har notert meg boka på blokka mi..
Georg
Gunnar Theis-Andersen
"Georg Kristiansen" <h...@online.no> skrev i melding
news:sN6Yb.4538$rj4....@news2.e.nsc.no...
> samfunnsforholdene og den konvensjonelle kjønnsmoralen fører til at
> ungdommen må gå til grunne. De to unge mennene i boken, Herman Eek og
> Jarmann er to begavede mennesker som ødelegges av utenforliggende
hemninger
> på deres naturlige trang. Annen del inneholder utdrag av debattene i Den
> frisinnede studenterforening og forfatterens forsvarstale i højestrett." ©
> FS Informasjonstjenester
>
> Hva er disse debattene og forsvarstalen i høyesterett for noe? Ble han
> tiltalt for boken? Noen som har lest disse?
>
> Høres interessant ut, har notert meg boka på blokka mi..
>
For noen år siden kom det ut en større bok om Kristianiabohemen. Den var
helt fantastisk. Der finner du en usedvanlige grundig skildring av
bakgrunnen for, aktivitetene til og skjebnen til bohemen. Knall bok, og den
er nok morsommere å lese en Jægers egne produkter.
Nå skal det siet til Jægers forsvar at jeg ikke har lest ham siden gymnaset;
den gang hadde jeg av en eller grunn en viss fascinasjon for bøker med
vovete temaer...
Eystein Garberg
news:sN6Yb.4538$rj4....@news2.e.nsc.no...
Boka ble beslaglagt 1 time (!) etter at den kom ut i 1885. Jæger ble dømt
til 80 dagers fengsel, oppsagt fra jobben som stortingsstenograf og nektet
studierett ved universitetet. 300 eksemplarer av boka ble lagt til sides og
utgitt i Sverige som "Julefortellinger fra H.J." Da dette ble oppdaget ble
han dømt til 150 dagers fengsel og 1600 kroner i bot! (Noen som vet hvor mye
dette vil si i dagens penger?) "Fra Kristiania-bohêmen" kom ut lovlig først
i 1950.
Debattene er diskusjonene om "Prostitusjonens Ophævelse" i 1882. Jæger holdt
voldsomme innlegg der han gikk til angrep på borgerskapet, samfunnets
dobbeltmoral og ekteskapet. Etter dette ble han både utstøtt og forfulgt, og
avisene nektet å trykke forsvarstalene hans. Til hans store skuffelse ville
ikke engang Bjørnson gå god for han.
Jæger var sin egen forsvarer i saken mot han, og det er utdrag fra
rettssaken som gjengis sist i boka.
Gunnar Theis-Andersen
> Debattene er diskusjonene om "Prostitusjonens Ophævelse" i 1882. Jæger
holdt
> voldsomme innlegg der han gikk til angrep på borgerskapet, samfunnets
> dobbeltmoral og ekteskapet. Etter dette ble han både utstøtt og forfulgt,
og
> avisene nektet å trykke forsvarstalene hans. Til hans store skuffelse
ville
> ikke engang Bjørnson gå god for han.
>
Flott innlegg. Denne gruppen er virkelig iferd med å våkne til liv!
Et interessant poeng å trekke frem er hvor vanlig prostitusjon var i
datidens Christiania. Jeg tror det rundt 1900 fantes 100 bordeller i
Kristiania og man mente at det fantes omlag 10.000 gledespiker (jeg tror jeg
har disse tallene fra Kristianiabohemen, men jeg er ikke sikker).
Den rådende resepten mot denne umoralen var et voldsomt moralpoliti, HJ
ønske om å slippe kjærligheten fri for å løse problemet var nok for radikal
for datiden.
Et problem hos Jæger, slik jeg ser det, er imidlertid den manglende
innlevelsen han viser for den prostituertes følelsesliv. Hans fokus ligger
hos mannen; og det perspektivet er fortsatt revolusjonerende og støtende.
Jeg tror en roman med det perspektivet ville ha blitt fordømt som umoralsk,
overfladisk og sexistisk selv idag. Den ville ikke ha blitt forbudt, men
fordømt av det politisk korrekte borgerskapet.
Kanskje med rette?
Kjell Pell
"Gunnar Theis-Andersen" <gun...@chellonet.com> wrote:
> Poenget er at en bok med et seksuelt innhold ikke kan tenkes forbudt idag,
> en bok med et rasistisk innhold kan nok tenkes forbudt, men ikke et eneste
> norsk forlag ville ta i boken. Skifter tidene eller kun tabuene?
På mitt skolebibliotek i 1970-årene var det fortsatt mange bøker om den
3. verden som i dag ville blitt ansett som rasistiske. Disse var utgitt
i perioden fra før krigen og opp til ca. 1960. I dag kan man ikke skrive
om de barnslige og blodtørstige innfødte lenger, heller ikke kan man
skrive at det var best for de primitive folkeslagene at den hvite mann
kom og styrte landet for dem. Slike bøker leste jeg mange av som ungdom.
Men la oss si at noen ville skrive en seriøs men politisk ukorrekt bok
om rase. F.eks. en bok som stilte spørsmålet om hvorfor Rhodesia/Zimbawe
gikk ad dundas da det hvite mindretallet tapte borgerkrigen og Mugabe
vant, og som i en saklig tone, uten å bruke stygge ord om folk, hevdet
at utviklingen i Zimbabwe hadde med befolkningens gener å gjøre. En slik
bok ville vært kurant i 1930-årene. Sett at noen var
dum/modig/kranglevoren nok til å skrive en slik bok i dag, kunne den bli
utgitt på et norsk forlag?
Kjell Pell
Gunnar Theis-Andersen
"Kjell Pell" <reto...@hotmail.com> skrev i melding
news:retoricus-B9F9E...@news.loxinfo.co.th...
> Men la oss si at noen ville skrive en seriøs men politisk ukorrekt bok
> om rase. F.eks. en bok som stilte spørsmålet om hvorfor Rhodesia/Zimbawe
> gikk ad dundas da det hvite mindretallet tapte borgerkrigen og Mugabe
> vant, og som i en saklig tone, uten å bruke stygge ord om folk, hevdet
> at utviklingen i Zimbabwe hadde med befolkningens gener å gjøre. En slik
> bok ville vært kurant i 1930-årene. Sett at noen var
> dum/modig/kranglevoren nok til å skrive en slik bok i dag, kunne den bli
> utgitt på et norsk forlag?
Vel, den boken som ligger nærmest det du beskriver, selv om sammenligningen
er ytterst spekulativ fra min side, er eksempelvis "The Bell Curve". En
amerikansk bok hvor klasseforskjeller blir forklart ved IQ-forskjeller (jeg
har ikke lest boken, så min omtale av den er basert på annenhåndskilder, og
må derfor leses med mange forbehold). Boken skapte et voldsomt rabalder da
den kom. Det kom vel også frem i boken at IQ-tester viste signifikante
forskjeller i score mellom hvite, sorte og asiater. Med asiater høyest
(rundt 105 tror jeg), hvite med et snitt rundt 100, og sorte
(afro-amerikanere) med et snitt rundt 80. Testresultatene har blitt voldsomt
kritisert.
Den eneste norske forfatteren og akademikeren som jeg har sett skrive noe i
samme retning er Sigurd Skirbekk, i hans "Ideologi, myte og tro ved slutten
av et århundre", her henviser han bl.a. til "The Bell Curve" og han omtaler
også i nokså rosende ordelag den meget omstridte forskeren Philippe Rushton
(en forsker som mener at intelligens varierer mellom "rasene"). Selv kaller
Skirbekk boken en kultursosiologisk analyse. Jeg fant den meget lesverdig,
om enn iq-kapitlene ikke var bokens mest strålende.
Så svaret på ditt spørsmål blir nok at et norsk forlag ville ha våget å
trykke noe som det du beskriver hvis det kom fra et førsteklasses hodet, med
en akademisk karriere bak seg, og grundig dokumentasjon.
Men en bok som kun lanserte en spekulativ analyse ala den du serverer, tror
jeg ikke ville ha blitt utgitt.