"Tre sekunder" av Ari Behn
Gunnar Colbjørnsen
Linda Meråker hadde vært byens store navn. Hun var en av de beste og mange
spådde hun ville ta medalje i OL. Men nå var alt slutt. Ingen flere
plasseringer, ingen flere forhåpninger. Linda Meråker skulle aldri mer
spurte forbi italienere og russere. Aldri mer smile gjennom
fjernsynskameraene og fra reklameplakatene. Plutselig, uten forvarsel. I et
eneste fall, under lek. For Linda Meråker skled og forsvant utfor kanten og
falt, falt ned mot fjellgrunnen dypt der nede. Alt var over i løpet av tre
sekunder. Tre sekunder! Ikke mer, bare en liten dråpe av tid. Men som i
sport er et helt liv.
"Trist som faen" anbefales på det varmeste. Ikke alle fortellingene er like
poengterte, men Ari Behn har virkelig noe på hjertet, han behersker
sjangeren og er på sitt beste mer poengtert enn læremester Øystein Lønn.
(Er det noen der ute som har lest boka?)
Gunnar
Vidar Kvalshaug
Gunnar Colbjørnsen skrev i meldingen ...
på hva Ari og forlaget sier når de oppdager at du fritt og freidig har rappa
en av tekstene og lagt den ut på nettet. Jeg antar du gjorde det i det godes
mening. Ikke stjel sånn igjen.
"Trist som faen" er tilsvarende sprek, etter min mening. Jeg er møkk lei
dinosaurbøker etter fjoråret - knapt en bok var på under 710 sider - og det
er fett å se at Behn sier like mye, om ikke mer, i kortformat.
Den ligger forøvrig på salgstoppen på Tanum. Det er bra.
vidarkvalshaug
Gunnar Colbjørnsen
Vidar Kvalshaug <vkva...@online.no> wrote
> Ja, jeg har lest den grundig over lang tid og kjenner boka svært godt.
Lurer
> på hva Ari og forlaget sier når de oppdager at du fritt og freidig har
rappa
> en av tekstene og lagt den ut på nettet. Jeg antar du gjorde det i det
godes
> mening. Ikke stjel sånn igjen.
>
> "Trist som faen" er tilsvarende sprek, etter min mening. Jeg er møkk lei
> dinosaurbøker etter fjoråret - knapt en bok var på under 710 sider - og
det
> er fett å se at Behn sier like mye, om ikke mer, i kortformat.
> Den ligger forøvrig på salgstoppen på Tanum. Det er bra.
>
> vidarkvalshaug
>
>
>
Jeg legger meg langflat og beklager dersom jeg har gjort noe dumt, men
leseropplevelsen _måtte_ bare deles! Etter å ha slitt meg gjennom Karl Ove
Knausgårds monstrøse debut, var det en forløsende opplevelse å lese Ari
Behn. Der hvor Knausgård briljerer med inngående kjennskap til allverdens
litteratur, men smører det ut til det lett parodiske (det er en bra bok,
jada, men dersom jeg sier Finn Alnæs og Koloss, kan dere tenke resten selv),
setter Ari Behn foten ned og sier ikke et ord mer enn nødvendig. Jeg vet
ikke om han har lært dette fra Carver, Lønn og Askildsen (for å nevne noen)
eller hvor han tar det fra, men jeg er stum av beundring (spesielt
interesserte bør også få med seg hans lysende intervju med Paul Boweles i "
Nye linjer 1998"), dersom Ari Behn tar vare på talentet sitt kommer han til
å bli en ny Axel Jensen, en autodidakt som skriver ut ifra livserfaring (et
levd liv), en forfatter det kommer til å lukte svette av, ikke støv.
Gunnar (utilregnelig i gjerningsøyeblikket)
(Å sammenligne en 700 siders roman med en tynn novellesamling er på sett og
vis umulig, men tilfeldigvis leste jeg disse to bøkene etter hverandre --
det var kanskje derfor jeg ble så begeistret for Behn.)
Bård Uri Jensen
>litteratur, men smører det ut til det lett parodiske (det er en bra bok,
>jada, men dersom jeg sier Finn Alnæs og Koloss, kan dere tenke resten
selv),
<tenke>
Aha, det er altså en fabelaktig glimrende bok? ;-)
Bård.
Gunnar Colbjørnsen
Bård Uri Jensen <stange.b...@ha-nett.no> wrote
Ja, begge bøkene er bra, men poenget mitt var at Alnæs i likhet med
Knausgård opplevde stor ståhei rundt en monumental debut. Siden skrev han
(Alnæs) Gemini, en enda tykkere bok som han fikk Kritikerprisen for, og så
møtte han veggen. Lista var lagt for høyt. Han var besatt av ideen om Den
Store Romanen, satte i gang flere ambisiøse prosjekter, følte seg
misforstått (særlig på 70-tallet) og endte opp som en desillusjonert person.
(Det er ikke dermed sagt at Knausgård vil oppleve samme utvikling.)
Gunnar
Bjorn Ullevoldsater
med det?)?
Jeg går ut fra at det valgte utdrag (nedenfor) enten er gjort fordi det
på en eller annen måte skiller seg ut, eller som et typisk eksempel på
bokas tekster. I begge tilfeller: Hvilket språk! Man får en sterk
følelse av at forfatteren har nedskrevet de første formuleringer han
assosierte med tanken "en persons karriere er over i et lite uhell,
livet er så uendelig skjørt", og aldri mer har vendt tilbake til
setningene. Språket er... om man skal si det... *poengtert*!
Om man i det hele tatt skal kunne hevde at et visst språk tilhører
(skjønn-) litteraturen, og et annet ikke, så faller, etter min mening,
tekst av type "Trist som...", bedømt ut fra sitatet nedenfor, i
kategorien "ikke litteratur", og i høyden beveger seg i grenselandet.
Man kunne være fristet til å spørre om det ikke lenger er et krav at
forfattere skal kunne skrive skikkelig, men kun kan ha "noe å fare med",
"poengterte" tekster, eller "glimrende observasjonsevne", som det ofte
hevdes i dagsavisenes anmeldelser. Blir man forfatter av slikt? Blir man
maler uten å kunne male skikkelig?
(For ordens skyld: jeg har ikke noe i mot enkelhet som litterært
virkemiddel, Jon Fosse har f.eks. et meget enkelt språk, men faller uten
omsvøp inn i kategorien "litteratur". Hvorfor? Bl.a. fordi han aldri,
aldri aldri! er *poengtert*!)
Jeg skal lese (litt i) "Trist som..." og se om jeg kanskje kan nyansere
meg, eller (o' gru!) endre mening...
Bjørn U.
(ps. jeg går ut fra at "Tre sekunder" er en hel tekst og ikke bare et
utdrag? I så tilfelle er det enda mer skremmende hva man kan få utgitt i
dag. Hvilke kriterier brukes egentlig i forlagene? Jeg utforder alle som
hevder at "Tre sekunder" har *noe som helst* godt eller innsiktsfullt i
seg til å forsvare dette... saklig! og ikke *rent* subjektivt.)
>"Trist som faen" anbefales på det varmeste. Ikke alle fortellingene er like
>poengterte, men Ari Behn har virkelig noe på hjertet, han behersker
>sjangeren og er på sitt beste mer poengtert enn læremester Øystein Lønn.
--- Sitat, Ari Behn, "Trist som..."----:
Bjorn Ullevoldsater
Kåre Mosebakk hadde en miks av grovbrød, gulost og paprika i munnen.
Kjevene arbeidet jevnt og forårsaket en kraftig jevning av munnens
innhold. Kåre var ikke av særlig mange spådd en stor fremtid, om av
noen. Aldri best i sport, ikke særlig velbygd, ingen vittigheter utover
avskygninger av vulgærmedienes plattheter. På byggeplassen satt han
alltid, uansett vær, på den samme oljetønna når han inntok lunchen; fire
eller fem skiver med ost eller postei, aldri noe annet. Plutselig, men
ikke uten forvarsel, var det ute med Kåres videre arbeid på
byggeplassen. Aldri mer armere betongveggene, aldri spenne på seg
arbeidsstøvlene, aldri mer slå inn spiker i forskalingen. Forvarselet
var for knapt: en arbeidskamerats "se opp!". Kåre rakk ikke reagere. Den
nye portugisiske kranføreren var ennå ikke helt på høyde med de nordiske
kranførerdirektivene, han roterte den store plankestabelen i stedet for
å heve den.
Bjørn U.
Gunnar Colbjørnsen wrote:
>
> Tre sekunder
>
> Linda Meråker hadde vært byens store navn. Hun var en av de beste og mange
> spådde hun ville ta medalje i OL. Men nå var alt slutt. Ingen flere
> plasseringer, ingen flere forhåpninger. Linda Meråker skulle aldri mer
> spurte forbi italienere og russere. Aldri mer smile gjennom
> fjernsynskameraene og fra reklameplakatene. Plutselig, uten forvarsel. I et
> eneste fall, under lek. For Linda Meråker skled og forsvant utfor kanten og
> falt, falt ned mot fjellgrunnen dypt der nede. Alt var over i løpet av tre
> sekunder. Tre sekunder! Ikke mer, bare en liten dråpe av tid. Men som i
> sport er et helt liv.
>
> "Trist som faen" anbefales på det varmeste. Ikke alle fortellingene er like
> poengterte, men Ari Behn har virkelig noe på hjertet, han behersker
> sjangeren og er på sitt beste mer poengtert enn læremester Øystein Lønn.
>
Gunnar Colbjørnsen
Bjorn Ullevoldsater skrev
> Hvorfor er det positivt at et verk er "poengtert" (og hva menes egentlig
> med det?)?
At det er presist, at timingen er riktig. "Lyrikk er språkets Formel 1," var
det en dikter som sa. Kravene til kortprosa er like høye.
> Jeg går ut fra at det valgte utdrag (nedenfor) enten er gjort fordi det
> på en eller annen måte skiller seg ut, eller som et typisk eksempel på
> bokas tekster.
Ja, "Tre sekunder" skiller seg ut. Det er den korteste fortellingen, og
innholdsmessig handler det ikke spesifikt om maskuline kodekser, men om et
universelt tema.
> Om man i det hele tatt skal kunne hevde at et visst språk tilhører
> (skjønn-) litteraturen, og et annet ikke, så faller, etter min mening,
> tekst av type "Trist som...", bedømt ut fra sitatet nedenfor, i
> kategorien "ikke litteratur", og i høyden beveger seg i grenselandet.
Du bør lese hele boka (etpar ganger) først, "Tre sekunder" er en av femten
fortellinger.
> (For ordens skyld: jeg har ikke noe i mot enkelhet som litterært
> virkemiddel, Jon Fosse har f.eks. et meget enkelt språk, men faller uten
> omsvøp inn i kategorien "litteratur". Hvorfor? Bl.a. fordi han aldri,
> aldri aldri! er *poengtert*!)
>
Jon Fosse og Ari Behn representerer to ytterpunkter som vanskelig lar seg
sammenligne. Vi trenger begge to.
> Jeg skal lese (litt i) "Trist som..." og se om jeg kanskje kan nyansere
> meg, eller (o' gru!) endre mening...
Hva er det som er så skummelt? ;)
Gunnar
Vidar Kvalshaug
Bjorn Ullevoldsater skrev i meldingen <37721C88...@cumm.no>...
>Ikke engang et sekund
>
>Kåre Mosebakk hadde en miks av grovbrød, gulost og paprika i munnen.
>Kjevene arbeidet jevnt og forårsaket en kraftig jevning av munnens
>innhold. Kåre var ikke av særlig mange spådd en stor fremtid, om av
>noen. Aldri best i sport, ikke særlig velbygd, ingen vittigheter utover
>avskygninger av vulgærmedienes plattheter. På byggeplassen satt han
>alltid, uansett vær, på den samme oljetønna når han inntok lunchen; fire
>eller fem skiver med ost eller postei, aldri noe annet. Plutselig, men
>ikke uten forvarsel, var det ute med Kåres videre arbeid på
>byggeplassen. Aldri mer armere betongveggene, aldri spenne på seg
>arbeidsstøvlene, aldri mer slå inn spiker i forskalingen. Forvarselet
>var for knapt: en arbeidskamerats "se opp!". Kåre rakk ikke reagere. Den
>nye portugisiske kranføreren var ennå ikke helt på høyde med de nordiske
>kranførerdirektivene, han roterte den store plankestabelen i stedet for
>å heve den.
>
>Bjørn U.
>
>
Jeg har et spørsmål: Hva krever du av en forfatters språkføring (jfr.
tidligere postinger)?
Gjør ogs ppmerksom på at "tre sekunder er noe a-typisk for samlinga. "Vnnere
og tapere" pluss de første fortellinga er mer representative.
vidar
Gunnar Colbjørnsen
Bjorn Ullevoldsater skrev
> Ikke engang et sekund
>
> Kåre Mosebakk hadde en miks av grovbrød, gulost og paprika i munnen.
> Kjevene arbeidet jevnt og forårsaket en kraftig jevning av munnens
> innhold. Kåre var ikke av særlig mange spådd en stor fremtid, om av
> noen. Aldri best i sport, ikke særlig velbygd, ingen vittigheter utover
> avskygninger av vulgærmedienes plattheter. På byggeplassen satt han
> alltid, uansett vær, på den samme oljetønna når han inntok lunchen; fire
> eller fem skiver med ost eller postei, aldri noe annet. Plutselig, men
> ikke uten forvarsel, var det ute med Kåres videre arbeid på
> byggeplassen. Aldri mer armere betongveggene, aldri spenne på seg
> arbeidsstøvlene, aldri mer slå inn spiker i forskalingen. Forvarselet
> var for knapt: en arbeidskamerats "se opp!". Kåre rakk ikke reagere. Den
> nye portugisiske kranføreren var ennå ikke helt på høyde med de nordiske
> kranførerdirektivene, han roterte den store plankestabelen i stedet for
> å heve den.
>
> Bjørn U.
>
"Ikke engang et sekund" av Harry Zen.
Gunnar
Tord Akerbæk
<bj...@cumm.no> dette :
<klipp>
>Om man i det hele tatt skal kunne hevde at et visst språk tilhører
>(skjønn-) litteraturen, og et annet ikke, så faller, etter min mening,
>tekst av type "Trist som...", bedømt ut fra sitatet nedenfor, i
>kategorien "ikke litteratur", og i høyden beveger seg i grenselandet.
<klipp>
>(For ordens skyld: jeg har ikke noe i mot enkelhet som litterært
>virkemiddel, Jon Fosse har f.eks. et meget enkelt språk, men faller uten
>omsvøp inn i kategorien "litteratur". Hvorfor? Bl.a. fordi han aldri,
>aldri aldri! er *poengtert*!)
Hei Bjørn,
På grunnlag av det ovenstående får jeg inntrykk av at du har et klart
syn eller en definisjon på hva litteratur er, og at du kanskje
opplever det synet som helt selvfølgelig, men det går ikke fram hva
denne definisjonen er. Kan du si litt mer om dette?
Tord
--
Meg --> http://home.sol.no/~takerbak/
Bjorn Ullevoldsater
mine generelle utlegg rundt emnet "det litterære språk, hva er
litteratur" (det blir i så tilfelle en ny tråd med én lang posting fra
meg og antakelig veldig få svar), det er mer fruktbart, synes jeg, å
høre konkrete innspill rundt enkeltemner (som debattantene i tråden
"offentlige og private sfærer" faktisk er flinke til å poste, dog er
emnet grundig forfeilet i denne gruppa, men det synes ikke å affisere
noen av dem...), som f.eks. det helt konkrete spørsmål om hvordan man på
*noen som helst måte* kan forsvare en utgivelse av "Trist som..." (som
jeg nå har nærmet meg ytterligere, men kun i bokhandelen)(og herunder
"Tre sekunder") på nogenlunde litterære kriterier - utfordringen til deg
og andre står ved lag.
Beklager for angivelig giftighet, men det er noen ganger temmelig
fristende å harselere litt med samtidige (unge) forfattere, men det er
jo ikke noe nytt, kritikken til alle tider har mast om hvor lite
høyverdig kunsten er "i dag" kontra tidligere tider, og de har alltid
like rett: nesten ingenting overlever i forhold til det som produseres.
(Men dette blir jo en ny tråd om hvem som vil "overleve" av dagens
forfattere.) En forfatter som ikke lar seg harselere med, er dog "vår
egen" Skramstad, han finner jeg mer "uangripelig" enn andre...
Bjørn U.
Ivar Bakke
Bjorn Ullevoldsater <bj...@cumm.no> wrote in message
>...det er mer fruktbart, synes jeg, å
> høre konkrete innspill rundt enkeltemner som f.eks. det helt konkrete
>spørsmål om hvordan man på
> *noen som helst måte* kan forsvare en utgivelse av "Trist som..." (som
> jeg nå har nærmet meg ytterligere, men kun i bokhandelen)
Mener du "Trist som en matros" ? Her er min mening om den.
http://members.xoom.com/IvarBakke/nrom/brennings-matros.htm
Arne Brendmo
>Det er ikke så interessant på en (noe skakk) newsgruppe som dette å lese
>mine generelle utlegg rundt emnet "det litterære språk, hva er
>litteratur" (det blir i så tilfelle en ny tråd med én lang posting fra
>meg og antakelig veldig få svar), det er mer fruktbart, synes jeg, å
>høre konkrete innspill rundt enkeltemner (som debattantene i tråden
>"offentlige og private sfærer" faktisk er flinke til å poste, dog er
>emnet grundig forfeilet i denne gruppa, men det synes ikke å affisere
>noen av dem...), som f.eks. det helt konkrete spørsmål om hvordan man på
>*noen som helst måte* kan forsvare en utgivelse av "Trist som..." (som
>jeg nå har nærmet meg ytterligere, men kun i bokhandelen)(og herunder
>"Tre sekunder") på nogenlunde litterære kriterier - utfordringen til deg
>og andre står ved lag.
Siden jeg antar at det er noe annet enn en subjektiv begrunnelse
du er ute etter, forutsetter vel en slik debatt at man har noen-
lunde sammenfallende oppfatninger om hva som ligger i "litterære
kriterier"?
Jeg har ikke lest den aktuelle boka, men jeg tror altså at en
debatt om selve kriteriene ville være vel så interessant. Først
og fremst fordi de nesten alltid antas som gitt, uten nærmere
redegjørelse.
-abre