Jeg er noget skeptisk til en del av de gamle klassikerne innen
barnelitteraturen og forsåvidt også en del musikk (Margrethe Munthe, f.x).
Kulturhistorisk er de nok interessante nok, men en del samtidige
holdninger de forfekter, f.x. hva angår kjønnsrollemønster og
barneoppdragelse mm, gjør at jeg har liten lyst til å lese disse for barn.
Har andre tanker om dette?
C
| Jeg er noget skeptisk til en del av de gamle klassikerne innen
| barnelitteraturen og forsåvidt også en del musikk (Margrethe Munthe, f.x).
| Kulturhistorisk er de nok interessante nok, men en del samtidige
| holdninger de forfekter, f.x. hva angår kjønnsrollemønster og
| barneoppdragelse mm, gjør at jeg har liten lyst til å lese disse for barn.
Margrethe Munthe og C.S. Lewis er naturligvis bannlyst hjemme hos oss,
men (foreløpig) ikke Milne, Barrie eller Kipling. er det noen grunner
til at vi skulle være skeptiske til dem også?
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
hvis du skal svare på dette innlegget: slett alt du ikke svarer på.
skriv kommentarene dine under det du svarer på. tusen takk.
Når det står kaker og slikt på bordet
Og de skal spise no' godt de store
Så må vi ikke stå rundt og be
For det er gresselig stygt å se!
Tålmodighet er det godt å lære,
Tålmodige må vi alle være
For først de store og så de små
Og bare vente, så skal vi få!
Det er klart at slikt kjøper ikke dagens unger. Trolig er det ikke bare
bortkastet, men også direkte kontraproduktivt å forsøke og lære barna
Margrethe Munthe.
mvh
--
Leif Biberg Kristensen
http://solumslekt.org/
mail to leif at solumslekt dot org
Helt sikkert, hvis dere bare leiter godt nok...
Og forresten så er helt sikkert Disney aldeles forferdelige greier!
C
Kjenner ikke så mange gode barnebøker dengangfra. Innbiller meg at å
være barnebokforfatter ikke ga så høy status at det ble produsert noe
særlig. Når jeg idag leser Fken Detektiv eller Fem På Etellerannet,
er det miserabel fortellingsevne.
Men jeg synes "Den hemmelighetsfulle haven" er godt skrevet. Det
samme er "Jungelboken" og barna likte godt "Narnia"-serien relativt
godt.
Ole Brum falt aldri i smak.
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 95 21 52
Hmmm, C.S. Lewis er sikkert garantert kristen. Leste en SciFi av ham
som var elendig. Men hvorfor er Narnia bannlyst?
Hvem er "Barrie"?
Disney er så mye. Carl Barks blir aldri bannlyst. Men disse teite
små bøkene er så fordummende at jeg plutselig skjønner hvorfor GWB kan
bli president.
| Hmmm, C.S. Lewis er sikkert garantert kristen.
no shit, Sherlock.
| Leste en SciFi av ham som var elendig.
jeg synes faktisk Narnia var verre.
| Men hvorfor er Narnia bannlyst?
her er ei oppsummering som tar med seg alt jeg har mislikt med Narnia
og enda mye mer: <URL:http://www.crlamppost.org/darkside.htm> jeg har
lest flere av kommentarene og er ikke enig i at Pullman har misforstått
eller feillest noen ting.
| Hvem er "Barrie"?
Newsflash: Peter Pan er _ikke_ originalt fra Disney. hver gang jeg er
i London pleier jeg å besøke statuen i Kensington Garden.
jeg glemte visst å nevne T.H. White og Lewis Carrol. de er ennå ikke
bannlyst her.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
ønsker du å skrive slik at folk faktisk leser det du skriver? gode råd på:
http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
>jeg glemte visst å nevne T.H. White og Lewis Carrol. de er ennå ikke
>bannlyst her.
Er det noen av Terence Hanbury Whites bøker som er oversatt til norsk?
Lewis Carroll har jeg selv et utmerket forhold til, - men jeg tror ikke
min tiårige datter er moden for annet enn Disney-versjonen ennå.
Ja.
_Alt_ strider mot en eller annen moteretning. Det å være politisk
korrekt hva barnelitteratur og annen underholdning angår, er en
mer eller mindre håpløs oppgave, tror jeg.
Det viktigste vi kan gjøre for barna våre, tror jeg er å lese bøker
og synge sanger som vi selv liker. Barn vil ikke bli hjernevasket
av å høre mamma synge "nei nei gutt", men hvis mor synes det er en
morsom sang å synge, vil nok barnet like at den synges - uansett om
den er litt vel restriktiv hva innhold angår.
Likeledes tror jeg det er viktigere _at_ man leser for barna, enn
_hva_ man leser. Les bøker du selv liker. Det er det dere begge får
mest igjen av. Og når det gjelder slikt som kjønnsrollemønster og
barneoppdragelse, så betyr nok bøkene dere leser minimalt i forhold
til livet dere lever.
--
Lasse G. Dahl <URL: http://www.lassedahl.com/ >
Hvorfor poste med fullt navn?
http://www.loken.no/Usenet/fulltnavn.html
>_Alt_ strider mot en eller annen moteretning. Det å være politisk
>korrekt hva barnelitteratur og annen underholdning angår, er en
>mer eller mindre håpløs oppgave, tror jeg.
Jeg opplevde en snodig ting da jeg begynte å lese "Aurora"-bøkene til
Anne-Cath. Vestly for dattera mi for noen år siden. Selv om jeg likte
bøkene da jeg var på hennes alder, er de plutselig blitt gammelmodige
nettopp fordi de legger så stor vekt på at pappa går hjemme og steller
for barna. Idag føler jeg at det ikke er noe å lage noen historie av, og
dattera mi syntes at det var kjedelig.
ACV skal ha all ære av at hun satte problematikken på dagsordenen, men
idag er liksom den historien over. På den annen side har bøkene om
"Mormor og de åtte ungene" og "Ole Alexander" fortsatt mye sjarm, nesten
som Alf Prøysen. Det han skildrer opplever jeg som totalt tidløst og
almenmenneskelig, til tross for at det aller meste i det ytre utspinner
seg i et husmannsmiljø som knapt noen idag kjenner seg igjen i.
>Det viktigste vi kan gjøre for barna våre, tror jeg er å lese bøker
>og synge sanger som vi selv liker. Barn vil ikke bli hjernevasket
>av å høre mamma synge "nei nei gutt", men hvis mor synes det er en
>morsom sang å synge, vil nok barnet like at den synges - uansett om
>den er litt vel restriktiv hva innhold angår.
Her er jeg fullstendig enig. Det er tusen ganger viktigere _at_ vi tar
oss tid til å være sammen med ungene, enn nøyaktig _hva_ vi forsøker å
kommunisere.
Munthe var visst elsket av de barn som hadde med henne å gjøre, nemlig
hennes elever, så vår tids syn på henne som en slags bjerkeris- og
straffeeksersis-profet tror jeg er en sekstiåtter-forenkling (derimot tror
jeg nok at hun kan ha blitt brukt *mot* barn av voksne som ikke
forstod at dette med folkeskikk går begge veier).
-- PCJ
> Margrethe Munthe og C.S. Lewis er naturligvis bannlyst hjemme hos oss,
> men (foreløpig) ikke Milne, Barrie eller Kipling. er det noen grunner
> til at vi skulle være skeptiske til dem også?
Må innrømme at jeg etter å ha arbeidet på museum og
etter å ha reist med Oslo Sporveier i mange år godt kunne tenkt
meg litt Munthe'sk disiplinering av hovedstadens barn...
-- PC J
| Må innrømme at jeg etter å ha arbeidet på museum og
| etter å ha reist med Oslo Sporveier i mange år godt kunne tenkt
| meg litt Munthe'sk disiplinering av hovedstadens barn...
nå er mine barn viden kjent for sin behagelige fremferd og sitt
disiplinerte vesen - men jeg vil også understreke at vi aldri kommer til
å nekte dem å lese noe som helst, verken Munthe eller Lewis. men i alle
fall jeg har store problemer med å forholde meg annet enn ironisk til
Munthe.
hun var elsket av sine elever. klart hun var det. hun var bergenser.
Jeg tror du må gi oss noen flere eksempler enn bare MM for at vi
(i hvert fall jeg) skal forstå hva du mener.
Litteratur som forfekter holdninger _istedenfor_ å fortelle gode
historier, bør du ikke lese for barna, uansett om du liker
holdningene eller ikke. Det er å kaste bort barnas tid. De
fortjener bedre.
At det derimot ligger noen holdninger bygd inn i historien og det
miljøet den foregår i, er ikke til å unngå. Jeg tror de fleste
barn uten videre skjønner at bokas verden ikke er deres verden.
Roald Dahl har en kostelig liten bok om en krokodille som så
gjerne vil spise et barn. Barn elsker historien og er på parti
med krokodillen, men blir ikke kanibaler av den grunn. Du trenger
heller ikke være redd for at de skal bli vegetarianere av å høre
om "Dyrene i Hakkebakkeskogen". Og når Emil må gjemme seg i
snekkerbua for å unngå juling, så kan du si at "slik var det da,
og ikke nå". Jeg tror de forstår det.
Men som sagt, fortell hvilke bøker du er redd for.
Tord
La meg ta et kanskje lite relevant, men hylende morsomt eksempel fra
forordet til Sigrid Thomsens "Martin og røverne" (Gyldendal, 1953):
"Du ville aldri finne på å gå naken med bare en perlesnor om livet om
vinteren.
En Afrika-neger ville aldri finne på å gå med tykk skidrakt om vinteren!
Du og en Afrika-neger lever nemlig ikke i samme klima.
Du ville bli veldig redd hvis du møtte en løve på veien til skolen.
En neger ville bli veldig redd hvis han møtte en traktor ute på marka.
Du og en neger er ikke redd for det samme.
Hvis et tre faller over deg og knuser bena dine, vil du bli kjørt på
sykehuset - og legene vil gjøre alt de kan for å redde livet ditt.
Hvis et tre faller over en neger og knuser bena hans, vil en av familien
hans slå til ham i hodet med en "knop-carry" - en steinhard trekule i enden
av en lang kjepp. Da dør han med det samme og slipper å lide mer.
Du og en neger lever i forskjellige samfunn."
Og slik fortsetter det...
Stig Ove
www.aktivinformasjon.no/bokhylla/
| Hvis et tre faller over en neger og knuser bena hans, vil en av
| familien hans slå til ham i hodet med en "knop-carry" - en steinhard
| trekule i enden av en lang kjepp. Da dør han med det samme og slipper
| å lide mer. Du og en neger lever i forskjellige samfunn."
|
| Og slik fortsetter det...
*sukk* gode gamle dager ... slike bøker skrives altså ikke lenger.
Jeg tror at holdningene som blir forfektet i bøker er totalt urellevante
for de fleste barn. Jeg tror ikke barn lærer holdninger ved å lese om
de. Barn lærer holdninger av det miljøet de lever i.
En annen ting er at hvis du setter fast ordene i halsen når du leser er
dette neppe bøker du bør lese for barna dine. Jeg synes at både foreldre
og barn kan ha det hyggelig sammen..
Hanne
--
Hanne Midttun
http://www.tihlde.org/~hannem
T.H. White's Sverdet i stenen er oversatt i Gyldendals fine, tidlige
fantasyserie Luna-serien
Endog Jabberwocky er oversatt, men jeg tror det mest er en seminarfleip i
oversettermiljøet
--
@}-----,----'-----,----------- Morten Haugen
http://www.bibsent.no/Diverse/plakater.htm
Anne Berit
> Jeg er noget skeptisk til en del av de gamle klassikerne innen
> barnelitteraturen og forsåvidt også en del musikk (Margrethe Munthe, f.x).
> Kulturhistorisk er de nok interessante nok, men en del samtidige
> holdninger de forfekter, f.x. hva angår kjønnsrollemønster og
> barneoppdragelse mm, gjør at jeg har liten lyst til å lese disse for barn.
Det gjelder jo ikke bare barnebøker, for så vidt - Øvre Richter Frich
kan få noen og enhver til å fryse på ryggen. Jeg tror ikke slik
problematikk gjelder klassikerlitteratur i like stor grad som
"serielitteratur" som ofte i mye større grad er farget av samtiden,
men det er mer en følelse jeg har, så jeg er forberedt på å bli møtt
med knusende motargumenter her.
("Serielitteratur", altså, Bobsey-barna, Hardyguttene, Rolf-bøkene
(som egentlig er kostelige i sin naiv-uspiselige rasisme), og så
videre. Betsy blir sykepleier, Vicky blir flyvertinne, klare
karrierevalg for småpikene.)
annetten
--
|\ _,,,---,,_
/,`.-'`' -. ;-;;,_ Annette Nordheim
|,4- ) )-,_..;\ ( `'-' anne...@rasmus.uib.no
'---''(_/--' `-'\_) fL -- www.student.uib.no/~st03428/ --
Det du kaller klassikerlitteratur slutter vel for det meste å være det
i det øyeblikk den forfekter meninger som går alvorlig på tvers av
samtidens oppfatninger. Så slik sett har du vel ditt på det tørre. :)
--
Lars Marius Garshol, Ontopian <URL: http://www.ontopia.net >
GSM: +47 98 21 55 50 <URL: http://www.garshol.priv.no >
En tips når det gjelder nye barne- og ungdomsbøker:
Anmeldelser utført av lærerstudenter ved HIO.
Anine M
Ja, jeg var altetende "før i tiden", og tror det er en fin måte å lese på
(hvordan skal man ellers finne ut hva som er der ute?) Men etterhvert som
jeg har blitt mor og 30 er jo timene i døgnet halvert! :-) Jeg starter
riktignok med å lese hva som helst, men er blitt flink til å legge det fra
meg.
Det siste jeg la fra meg var samlingen til Johan Falkberget - jeg ble
fysisk syk. Har lest den første boken i samlingen (noveller) og det var
ingen som hadde noe som kunne minne om "happy ending". Jeg er ikke helt
amerikanisert, men at en og annen persom overlever hadde jo vært
hyggelig... Noen som vet om noe i den serien som er mulig å lese uten å
bli deprimert?
> Det gjelder jo ikke bare barnebøker, for så vidt - Øvre Richter Frich
> kan få noen og enhver til å fryse på ryggen. Jeg tror ikke slik
> problematikk gjelder klassikerlitteratur i like stor grad som
> "serielitteratur" som ofte i mye større grad er farget av samtiden,
> men det er mer en følelse jeg har, så jeg er forberedt på å bli møtt
> med knusende motargumenter her.
Det er mange som har vært inne på det samme. Noe jeg selv finner
interessant med Frich er de harde utfallene mot arbeidere, og man
vet at også arbeiderklassegutter og -menn slukte dette. Koblet man
ut slikt pga. spenningen, tro?
Ellers kan man nok finne mye 'artig' i den klassiske litteraturen, og.
En kamerat av meg nevnte nettopp at enkelte litteraturforskere mener
at det er problemer med å slutte at Shakespeare hadde en viss
forståelse for jødenes situasjon, re skikkelsen Shylock i Kjøpmannen
i Venedig, for de første tohundre årene ble Shylock spilt som
'comic relief', med parykk, proteser, etc. -- ikke som en tragisk
skikkelse som er blitt mannevond pga. forfølgelse. På den annen side er
det jo allikevel slik at "do we not bleed?" etc. snakker til oss nettopp
på den måten.
Interessant spørsmål, det der. Kanskje også typisk litteraturvitenskapelig
spørsmål i den forstand at diskusjon blir vel så interessant som svar.
-- PCJ
> | Det gjelder jo ikke bare barnebøker, for så vidt - Øvre Richter
> | Frich kan få noen og enhver til å fryse på ryggen. Jeg tror ikke
> | slik problematikk gjelder klassikerlitteratur i like stor grad som
> | "serielitteratur" som ofte i mye større grad er farget av samtiden,
> | men det er mer en følelse jeg har, så jeg er forberedt på å bli møtt
> | med knusende motargumenter her.
>
> Det du kaller klassikerlitteratur slutter vel for det meste å være det
> i det øyeblikk den forfekter meninger som går alvorlig på tvers av
> samtidens oppfatninger. Så slik sett har du vel ditt på det tørre. :)
Err - mener du serielitteratur? I så fall er jeg enig med deg, jeg
tror nok at de neppe ville ha blitt utgitt dersom de gikk for mye på
tvers av gjeldende holdninger.
>Det gjelder jo ikke bare barnebøker, for så vidt - Øvre Richter Frich
>kan få noen og enhver til å fryse på ryggen. Jeg tror ikke slik
>problematikk gjelder klassikerlitteratur i like stor grad som
>"serielitteratur" som ofte i mye større grad er farget av samtiden,
>men det er mer en følelse jeg har, så jeg er forberedt på å bli møtt
>med knusende motargumenter her.
Jeg tror det følger nokså naturlig av hvordan litteratur oppnår status
som "klassiker". Litteratur som forfekter holdninger som er avlegs 15
år etter utgivelsen oppnår sjelden klassikerstatus. "Klassikerne" er
den litteraturen som var litt forut for sin tid, og som dermed har
beholdt sin gyldighet lenge.
Hvis Ibsen hadde vært reaksjonær, hvis "Et dukkehjem" hadde hatt
motsatt fortegn, så ville ikke stykket blitt spilt i dag.
(newsgroup kuttet)
--
Riktig sitering gjør meldingene dine lettere å lese:
< url: http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html >
* Annette Nordheim
|
| Err - mener du serielitteratur? I så fall er jeg enig med deg, jeg
| tror nok at de neppe ville ha blitt utgitt dersom de gikk for mye på
| tvers av gjeldende holdninger.
Nei, jeg mener klassikerne. Jeg tror ikke en bok blir klassiker om den
strir for mye mot etterfølgende tiders oppfatninger, så jeg vil tro
det er derfor klassikerne stort sett er frie for gysere av den typen
du finner i Frich og andre.
* Lars Marius Garshol
> |
> | Det du kaller klassikerlitteratur slutter vel for det meste å være
> | det i det øyeblikk den forfekter meninger som går alvorlig på tvers
> | av samtidens oppfatninger. Så slik sett har du vel ditt på det
> | tørre. :)
>
> * Annette Nordheim
> |
> | Err - mener du serielitteratur? I så fall er jeg enig med deg, jeg
> | tror nok at de neppe ville ha blitt utgitt dersom de gikk for mye på
> | tvers av gjeldende holdninger.
>
> Nei, jeg mener klassikerne. Jeg tror ikke en bok blir klassiker om den
> strir for mye mot etterfølgende tiders oppfatninger, så jeg vil tro
> det er derfor klassikerne stort sett er frie for gysere av den typen
> du finner i Frich og andre.
Nå sier du ettertidens, i avsnittet over sier du samtidens. Mener du
vår samtid - klassikernes ettertid? Jeg vet ikke helt om jeg er enig
da lenger, folkeeventyrene har f.eks ofte et horribelt kvinnesyn
(prinsesser sitter bare og venter på å bli reddet, og gamle kjerringer
er enten hekser eller vrange i kjeften), og artikkelen roffe viste til
dokumenterer ganske greit at vi finner mange verdier i Narnia-serien
som ikke akkurat er politisk korrekte nutildags. Sånn bortsett fra at
de er evangeliserende, liksom.
* Annette Nordheim
|
| Nå sier du ettertidens, i avsnittet over sier du samtidens. Mener du
| vår samtid - klassikernes ettertid?
Ja, men også de tidene som måtte ligge mellom.
| Jeg vet ikke helt om jeg er enig da lenger, folkeeventyrene har
| f.eks ofte et horribelt kvinnesyn (prinsesser sitter bare og venter
| på å bli reddet, og gamle kjerringer er enten hekser eller vrange i
| kjeften), og artikkelen roffe viste til dokumenterer ganske greit at
| vi finner mange verdier i Narnia-serien som ikke akkurat er politisk
| korrekte nutildags. Sånn bortsett fra at de er evangeliserende,
| liksom.
Mnja. Det er forskjell på tendenser som det du nevner til ting som
virkelig er helt horrible. Tvilsomme tendenser finner du vel i alle
slags klassikere, fra Shakespeare til Dickens til Holberg; det blir
noe annet når det tar helt av.
Om vi kan regne Narnia som en klassiker er jeg usikker på, uten at det
betyr så mye.
FUT ut av no.samfunn.foreldre+barn...
*mimre*
Jeg gir herved Bringsværd skylden for at jeg ble en bokorm!
Natten rider høyt til hest, kommer fra sitt land i vest... </nynne>
--
Andreas
On the Internet, nobody knows you're God.
> Jeg er noget skeptisk til en del av de gamle klassikerne innen
> barnelitteraturen
Eg har eit godt tips, i alle fall. «Til Huttetuenes Land» av Maurice
Sendak. Ei perle av ei bok. Gutten min fekk han når han var to år, og
diggar å lese i ho framleis, to år etterpå. Sjå bilete frå boka her: <url:
http://jakobbg.mine.nu/gallery/huttetu>
--
Jakob Breivik Grimstveit, http://www.grimstveit.net/jakob/, +47 48298152
My mother was a test tube; my father was a knife. -- Friday
Anne Berit
> "Jakob Breivik Grimstveit" <ja...@ikkjereklame.grimstveit.net.invalid>
> skrev:
>
>> Eg har eit godt tips, i alle fall. «Til Huttetuenes Land» av Maurice
>> Sendak.
>
> Er den ikke veldig skummel? Jeg har ikke presentert den for ungene enda,
> men kanskje det er på tide? De er 2 og 4 år.
Tja, sonen min har nok hatt meir varig skade av Monsterbedriften enn av
Maurice Sendak, men det kan godt hende berre eg har formidla boka på ein
måte slik at den ikkje var skummel, det er i boka tross alt guten som
styrer monstra, ikkje dei som styrer guten. Og det er eigentleg ein
positiv ting. Men mor, ho styrer alt :-).
Nei, eg trur den boka faktisk er mindre hard på barnesinn enn me vaksne
kanskje fryktar. Historien er sjølvsagt viktig å få med seg, ellers er
berre bileta ein smule skumle.
Eg las boka sjølv som femåring, og har aldri klart å gløyme ho. Den dukka
opp i tide og utide, utan at eg klarte å finne ut kva for bok det var
snakk om. Endte med at eg etter å forklart historien til x antal
bibliotekararar og bokhandlarar endeleg fekk hjelp av ei som hadde sett
eit nyleg opptrykk av boka. Det var mykje barnleg glede i heimen ved
underteikna den kvelden. Dagen etterpå fekk sonen min lov til å lese boka
også.
--
Jakob Breivik Grimstveit, http://www.grimstveit.net/jakob/, +47 48298152
Our POP server was kidnapped by a weasel.
> Eg har eit godt tips, i alle fall. «Til Huttetuenes Land» av Maurice
> Sendak. Ei perle av ei bok. Gutten min fekk han når han var to år, og
> diggar å lese i ho framleis, to år etterpå. Sjå bilete frå boka her: <url:
> http://jakobbg.mine.nu/gallery/huttetu>
Jeg trodde et øyeblikk at dette var en helt annen bok som jeg har lett
lenge etter, men neida. *surve*
Den jeg ser etter heter noe med "Morgentåke" eller "Morgentåkedalen"
og handler om et eller flere vesener med myk grå pels og store,
perleskimrende øyne som i grunnen ser småskumle ut, men som er snille.
Tegningene er fantastiske. Jeg hadde hengt dem på veggen uten å
blunke.
> Den jeg ser etter heter noe med "Morgentåke" eller "Morgentåkedalen"
Look no further.
Tittel I Morgentåkedalen
Forfatter Deberitz, Jan , Norsk 1950-
Medvirkende Jakobsen, Ronald ( illustratør)
Språk bokmål
Utgitt [Oslo] : Fabritius , 1981 . - [44] s.
Sjanger Vestfoldforfatter
ISBN 8207006730
Min gode venn Håkon Eriksen hjelpte meg bra med denne :).
--
Jakob Breivik Grimstveit, http://www.grimstveit.net/jakob/, +47 48298152
If there are epigrams, there must be meta-epigrams.
> > Den jeg ser etter heter noe med "Morgentåke" eller "Morgentåkedalen"
>
> Look no further.
>
> Tittel I Morgentåkedalen
> Forfatter Deberitz, Jan , Norsk 1950-
> Medvirkende Jakobsen, Ronald ( illustratør)
Ah, nydelig. Nå må jeg bare spore den opp i et antikvariat eller noe.
Pussig at det er så få som satser på barnelitteratur - skulle tro det
var penger i nostalgi?
> Pussig at det er så få som satser på barnelitteratur - skulle
> tro det var penger i nostalgi?
Jeg er ikke så sikker på om det er få som satser på barne-
litteratur. Her er et par linker til mer om dette
http://www.aftenposten.no/kul_und/article.jhtml?articleID=531595
http://www.aftenposten.no/kul_und/article.jhtml?articleID=532277
Peter
--
I wish dialog boxes had a butten saying "Whatever". I hate being
forced to answer "Yes" or "No" to a question I have no opinion on
whatsoever. There ought to be a button matching my indifference.
> Annette Nordheim <anne...@erasmus.uib.no> wrote:
>
> > Pussig at det er så få som satser på barnelitteratur - skulle
> > tro det var penger i nostalgi?
>
> Jeg er ikke så sikker på om det er få som satser på barne-
> litteratur. Her er et par linker til mer om dette
Jeg mente egentlig antikvariater, der barnebøkene som oftest er
henvist til en meter usortert hylleplass. Unntaket er vel Barnas
Antikvariat på Røa (hvor jeg ikke har vært , men navnet høres jo
lovende ut).
Personlig må jeg si at holdningen jeg oppfatter du bringer til torgs
hva angår korrekte holdninger å presentere for barn, går litteraturen
du kritiserer en høy gang. Hva er galt med å lese om dustemikler da?
Det kan til og meg være fryktelig morsomt! Prøv å senke skuldrene
litt. Du er ufrivillig morsom, når du kombinerer dine betenkligheter
og virkemidler over!
Øystein
> ------=_NextPart_000_0150_01C3170D.DA74B080
> Content-Type: text/html;
> charset="iso-8859-1"
> Content-Transfer-Encoding: quoted-printable
>
> <!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.0 Transitional//EN">
> <HTML><HEAD>
> <META http-equiv=Content-Type content="text/html; charset=iso-8859-1">
> <META content="MSHTML 6.00.2800.1170" name=GENERATOR>
> <STYLE></STYLE>
> </HEAD>
> <BODY>
> <DIV><FONT face=Arial size=2>"Jon Haugsand" <</FONT><A
> href="mailto:jon...@ifi.uio.no"><FONT face=Arial
> size=2>jon...@ifi.uio.no</FONT></A><FONT face=Arial size=2>> skrev i
> melding </FONT><A href="news:dmsmswa...@fjorir.ifi.uio.no"><FONT
> face=Arial size=2>news:dmsmswa...@fjorir.ifi.uio.no</FONT></A><FONT
> face=Arial size=2>...</FONT></DIV> <DIV><FONT face=Arial size=2>> *
> Christina Dahl<BR>> > (Denne er krysspostet.)<BR>> > <BR>>
> > Jeg er noget skeptisk til en del av de gamle klassikerne
> innen<BR>> > barnelitteraturen og forsåvidt også en del
> musikk (Margrethe Munthe, f.x).<BR>> > Kulturhistorisk er de nok
osv, osv, osv
>
> ------=_NextPart_000_0150_01C3170D.DA74B080--
Det der var pent.
--
Rev og rype, hest og hare, ørn og orm og oter
Hund og hummer, sau og svale, røy og rein og rotter
Klegg og krabber, laks og lerke, mink og mygg og måker
Mark og marsvin, bjørn og biller, ku og kreps og kråker