Erotisk folkeeventyr
Bjørn Hanssen
siste halvdel av 1800-tallet og skrev ned folkeeventyr og historier.
Historiene hadde levd på folkemunne i mange generasjoner, og blant disse var
det mange med erotisk innhold, ja ofte rene "grisevitser". Disse ble vurdert
som uegnet på trykk, og kom aldri med i eventyrsamlingene.
Her er et som Asbjørnsen fikk fortalt, angivelig fra Valdres:
VERKEFINGEREN.
Det var en gang en jente som hadde en verkefinger som var så bindegalen, at
hun syntes at der aldri hadde vært slik verkefinger i verden. Hun husket
den, hun blåste på den, hun bysset den og lindet den som en reivunge, men
det hjalp ikke noe alt sammen. Hun gikk bare og seigpintes. Så sa moren til
henne:
"Dette er rent for galt, datter mi. Du går her og seigpines, og vi får ikke
fred verken du eller jeg, verken natt eller dag. Jeg mener det er best at du
tar hesten og kjerren og reiser til doktoren og får råd for fingeren."
Ja, det syntes hun selv også, fikk hesten og kjerren, og reiste til
doktoren. Der kom hun inn i kjøkkenet, og bad hun skulle få tale med
doktoren.
Nei, var det likt seg, det da. Det var fremmendselskap hos doktoren. Han
satt i kortlag med presten og skriveren, og det var ingen som turde snakke
til han.
Ja, det fikk ikke hjelpe om han satt i kortlag med selveste bispen, mente
jenta. For hun hadde en verkefinger som var omfram alle verkefingre, og før
hun fikk råd for den, var det ikke fred å få.
Ja, så var det en som var så dristig da, at hun gikk inn til ham og sa til
ham at det er en ute som er så klein.
"Hva feiler det deg?" sa han, kom fykende ut i kjøkkenet med kortene i
hånden og bet som en bandhund.
"Å, det er denne verkefungeren," sa jenta, lenger kom hun ikke.
"Å, reis til helvete og ta verkefingeren og kjør inn i fitten på deg!" skrek
doktoren.
"Ja, mange takk, far," sa jenten, dyppet seg og neiet.
"Det var et hurtig råd, og en hurtig mann," sa hun, og så satte hun seg på
og gjorde som han hadde sagt. Hun slo på og lot det gå, så fort som hesten
kunne springe. Det både sugde og klemte i det varme rommet der verken var,
og da hun kom bortimot hjemmet, gikk det hull på verken. Så den tid tok det
på å bedres, og litt om litt ble det bra.
Da det led på sommeren hadde moren kjernet en gang og fått så gult, vakkert
smør. Det var mest som eggeblomme. Så sa hun til datteren:
"Jeg mener du får ta et pund av det gilde smøret og reise til doktoren med,
for han gjorde deg så god i fingeren."
Ja, hun reiste til doktoren med smørpundet. Og da hun kom fram med
ferskmaten (ferskmat kaldes ofte uegentlig gaver der bringes til embedsmænd
på landet), var det ikke vanskelig å få tale med doktoren. Han både takket
for smøret, og håndtokes med henne.
"Men si meg, du," sa han. "Hva var det som feilte deg? Jeg husker ikke
riktig."
"Å, husker ikke doktoren det?" sa jenten. "Det var den slemme verkefingeren,
som var den verste verkefingeren i verden."
"Jaså, jaså," sa han, det var liksom han begynte å minnes. "Men jeg erindrer
ikke rett," sa han, "hva råd var det du fikk, da?"
Jo, det fikk han beskjed på.
"Å, var det deg," sa doktoren, en før vakker jente var det. "Ja, det var et
godt råd, og takk skal du ha for smøret," sa han. "Men det hjelper meg
verken smør eller noen ting nu," fortsatte han. "For nu har jeg en verk som
er meget slemmere enn den du hadde, for min verk sitter i den ellevte
fingeren."
"Trøste og hjelpe meg for Jer, da far," sa jenten. "Jeg har fått vite hva
verkefinger er, jeg," sa hun. "Men kan ikke I bruke samme råd I gav meg,
da," sa hun.
"Ja, da var det ingen sak," sa doktoren, "men jeg har ikke slik redskap jeg
som du," sa han.
"I kan jo låne min," sa jenten.
Det syntes doktoren var gildt. Han lånte redskapen hennes, og kjørte både
godt og vel..
"Hå, hå, nu blir I nok bra i fingeren, far," stønnet jenten. "Nu kjente jeg
det gikk hull på verken."
Da hun kom hjem til moren, fortalte hun hvorledes det var gått til fra først
til sist, og var slik en børste fordi hun hadde gjort selve doktoren god for
den verken han hadde i den ellevte fingeren at hun ikke var god å stå på bås
med.
"Trøste og bære deg da, datter mi," sa kjerringa og slo hendene sammen. "Nu
har du jo mistet æren din også," sa hun.
"Å, jeg driter i den æra som sitter så nær ved ræva, jeg mor," sa jenten.
Lillie Brent
"Bjørn Hanssen" <bhan...@sensewave.com> skrev i melding
> Her er et som Asbjørnsen fikk fortalt, angivelig fra Valdres:
Har du vært innom www.erotikknett.no/eventyr/ ?
Lillie
Bjørn Hanssen
"Lillie Brent" <lilli...@yahoo.com> skrev i melding
news:KUhd8.7869$%m1.1...@news4.ulv.nextra.no...
>
> "Bjørn Hanssen" <bhan...@sensewave.com> skrev i melding
>
> > Her er et som Asbjørnsen fikk fortalt, angivelig fra Valdres:
>
> Har du vært innom www.erotikknett.no/eventyr/ ?
>
brukthandel forleden. Men takk for addressen, jeg skal ta meg en tur dit nå
etterpå.
Bjørn.
> Lillie
>
>
>
Lillie Brent
"Bjørn Hanssen" skrev i melding
>
> "Lillie Brent" skrev i melding
> >
> > Har du vært innom www.erotikknett.no/eventyr/ ?
> >
> Nei, jeg bare kom over boken "Erotiske folkeeventyr" for et par
> tiere på en brukthandel forleden. Men takk for addressen, jeg
> skal ta meg en tur dit nå etterpå.
OK, lurte bare, siden det var en av de tre du finner der fra boka.
Men da har du mye spennende lesning i vente, har boken selv,
- bare synd man ikke kan legge ut noen av de fine illustrasjonene
her...;-)
Lillie