platelager
navnetjenar
Kom å bidra med dumme Norske oversettelser!
--
_/_/_/ mvh Jogeir Lindseth. Linux reg.user 133963.
MoonPhase: Waning Crescent (37% of Full)
skumme for browse
klarmelding for prompt
soe
"Jogeir Lindseth" <jo...@amanda.findfox.org> wrote in message
news:slrn9ik07v...@amanda.findfox.org...
"verdensvev". Det ordet tar bare helt av.
Blir bare irritert av å prøve og komme på flere. Patetiske forsøk fra
språkrådet som i beste fall får enn til å dra på smilebåndet men som i sin
ytterste konsekvens bidrar til å gjøre menigmann enda mer forvirret.
--
Thomas
Finnes nok av gullkorn på:
http://www.sprakrad.no/dataord.htm
"lenkjerote" er litt søt dog :-)
--
am
Back off Barney, I've got a piece!
Likedan som man i fotball bør si i Norge:
Hjørnespark
mål
nikket i mål
Det er godt av å til å komme til land som bl. annet Frankrike og Italia som
ikke peges av den kritikkløse holdningen majoriteten av norsk ungdom har!
--
_/_/_/ mvh Jogeir Lindseth. Linux reg.user 133963.
MoonPhase: Waning Crescent (26% of Full)
--
- Ole-Bernt Kristoffersen
http://home.no.net/olkristo/mittkort.htm
http://home.online.no/~bekristo/
Kanskje ikke en oversettelse men det heter jo nettord, eller nett-ord.
Det heter i alle fall ikke nett ord, for det er nynorsk og betyr "bare
ord" eller noe i den duren.
ObVits:
"Vi trenger da vel ikke ha norsk på skolen, vi kan jo norsk."
sitat: 90% av norske skoleelever.
Håvard.
<resonement>
Nå hadde det seg jo slik at Jo geir var mot stander av norsk, og heller
ville bruke engelsk skrive måte.
I så til felle er det en dog litt pussig at han ikke skriver plate lager
og navne tjener.
Nah... du har nok rett. Jeg aner også en sammen heng mellom (manglende)
norsk kunnskaper og ønsket om anglo fisering av språket.
- jør gen
> Jogeir Lindseth wrote:
> >
> > Norske
> > som feks
> >
> > platelager
> > navnetjenar
> >
> > Kom å bidra med dumme Norske oversettelser!
>
> Kanskje ikke en oversettelse men det heter jo nettord, eller nett-ord.
> Det heter i alle fall ikke nett ord, for det er nynorsk og betyr "bare
> ord" eller noe i den duren.
Når vi først skal kverrulere så vil jeg også påpeke at 'dataord' vil være
bedre enn 'nettord' ettersom f.eks platelager ikke har så mye med nett og gjøre
--
Jan-Fredrik Braseth www.ifi.uio.no/~janfbr/
2B|!2B
Vel, jeg kan komme på seks eksempler i farten:
>dumme nett ord
Grammatisk feil.
>
> Norske
Grammatisk feil.
> som feks
Grammatisk feil.
> platelager
> navnetjenar
Grammatisk feil.
Bokmål = navnetjener.
Nynorsk = namnetenar.
> Kom å bidra
Grammatisk feil.
>med dumme Norske oversettelser!
Grammatisk feil (skal være liten "n" i "norske").
-=A=-
--
as...@skarpengland.no
Vuxna är idioter
Det er jo det jeg sier:
Når det gjelder den overdrevne og tåpelige bruken av engelsk, er den omvendt
proporsjonal med ferdigheten i språket.
Enig. Og Jogeir Lindseth skal være veldig forsiktig med å etterlyse "dumme
nett ord" [sic] når han selv ikke behersker alminnelig barneskolenorsk. Jeg
har en mistanke om at han neppe behersker noe annet språk bedre. Men å
skrive dårlig engelsk tilslører i alle fall det faktum at han skriver dårlig
norsk.
BonusFrust: Komplekstryner.
Vet ikke om jeg skal svare eller ikke, men jeg vet at jeg er en
mester til å leiftype. Synd at dette irritere dere. Jeg snakker, og
gjør meg fortått på flere språk jeg.
Hvor er nå humoren her nå da Asle?
Bare flambe så mye dere vil, tar meg ikke så veldig nær av det.
--
_/_/_/ mvh Jogeir Lindseth. Linux reg.user
133963. MoonPhase: Waning Crescent (15% of Full)
> Norske
> som feks
>
> platelager
> navnetjenar
det er ikke noe gerent med navnetjener da!
--
If builders built buildings the way programmers wrote programs, then
the first woodpecker that came along would destroy civilization.
Greit nok at en bør prøve å beholde norske ord i stedet for engelske, men
språkrådet har oversett en liten detalj: De norske oversettelsene er
gjennomgående lengre enn originalordene. Da snakker jeg ikke om antall
bokstaver, men om antall stavelser. Om en for eksempel ser på "internminne"
er dette på fire stavelser, mens dets engelske motpart, RAM, er på EN
stavelse. Det hadde gått greit om det kun var dette ordet det gjaldt, men
det gjelder de aller fleste norske dataord. Det er bare å sjekke listen
over, eller http://www.sprakrad.no/dataord.htm.
Hva som er så viktig med lengden på et ord? Om et langt ord blir brukt ofte,
blir det etterhvert laget forkortelser til ordet. Her er situasjonen
omvendt, man prøver å lage nye ord som er lengre enn de ordene som allerede
er i bruk. Da er det klart at mange (de fleste?) oppfatter de nye
oversettelsene som treige.
I tillegg er jeg enig med Thomas Muller i at ordene stort sett bare bidrar
til å forvirre. Et eksempel fra når ordet "platelager" var nytt: En kamerat
skulle kjøpe/hadde kjøpt PC, og kunne stolt fortelle at dersom det ble for
lite (harddisk) plass, kunne dette løses ved å sette inn ekstra
platelager...
Eng: Carriage Return
Norsk: Vognretur
(egentlig en helt grei oversettelse men høres bare så corny ut...)
Eng: Floppy
Norsk: Datalefse (dette var visstnok seriøst foreslått av språkrådet en
gang i verden :-)
Eng: PC (= Personal Computer)
Norsk: PD (= Personlig datamaskin, _ikke_ Personal Disaster! :-)
Dette var også seriøst foreslått på 80-tallet og en del brukt en kort
periode.
Spøk til side, jeg synes egentlig det er positivt å forsøke å finne gode
norske ord, men ikke alle forsøk er like vellykkede. Da har jeg mye
mindre sans for "fornorsket" skrivemåte av engelske ord, som "teip" for
tape og "pøbb" for pub, begge deler visstnok tillatt nåtildags. Den
dagen noen åpner en "pøbb" her i byen kommer jeg til å sky stedet som
pesten av prinsipp... ;-)
Ett eksempel på vellykket norsk ord er "grensesnitt" for "interface",
ingen reagerer på det lenger men også dette vakte sterke
motforestillinger da det i sin tid ble lansert.
Tiden leger alle sår, om 20 år staves vel "kylling" offiselt "sjylling",
og ingen reagerer på det... ;-)
Siden vi snakket om data, denne har jeg sans for:
If DOS means "Denial Of Service" what's MS-DOS?
And why should I tell it to "win"?
ObVits, dessverre på engelsk:
One misty Scottish morning a man was driving through the hills to
Inverness.
Suddenly out of the mist, a massive red-haired highlander stepped into
the middle of the road. The man is at least six feet four and has the
appearance of a walking wardrobe. He has a huge red beard and despite
the wind, mist and near freezing temperatures, is wearing only his
kilt, a tweed shirt and a tam-o'-shanter at a rakish angle. At the
roadside there also stands a young women. She is absolutely beautiful
- slim, shapely, fair complexion, golden hair....... heart stopping.
The driver stops and stares, and his attention is only distracted from
the lovely girl when the red thing opens the car door and drags him from
his seat onto the road with a fist resembling a whole raw ham.
"Right, you Jimmy" he shouts, "Ah want you to masturbate",
"But......" stammers the driver.
"Du it now...or I'll bluddy kill yer!"
So the driver turns his back on the girl, drops his trousers and starts
to masturbate. Thinking of the girl on the roadside this doesn't take
him long.
"Right" snarls the highlander "Du it again!"
"But....." says the driver.
"Now!"
So the driver does it again.
"Right laddie, du it again" demands the highlander.
This goes on for nearly two hours. The hapless driver gets cramps in
both arms, he has rubbed himself raw, has violent knob-ache, his sight
is failing (as promised for years by his priest) and despite the cold
wind has collapsed in a sweating, jibbering heap on the ground, unable
to stand.
"Du it again" says the highlander.
"I can't do it anymore - you'll just have to kill me", whimpers the man.
The highlander looks down at the pathetic soul slumped on the roadside.
"All right laddie," he says, "NOW you can give ma daughter a lift to
Inverness".
mvh
Roland Kruse
For tjue år siden eller vel så det var det noen som foreslo
"grensesnitt" (for interface) - det hadde vi mye moro av
å latterliggjøre.
De prøvde seg også med "kompilator" (for compiler) og "lenker"
(for linker eller linkage loader). Noen kalte sogar en work
station for en "arbeidsstasjon", og de kalte keyboardet for
"tastatur"!
ka
| Det er bare en gjeng holdningsløse "plaprere" som ikke verken vil innføre
| norske ord istedenfor det engelske uttrykkene.
"ikke verken vil innføre norske ord istedenfor" ;)
| Etter å ha reist i verden gremmes jeg og selv amerikanere som har vært i
| Norge, ler og foundres av den stupide anglofiseringen som finner sted her
i
| landet.
...men du fornekter deg tydligvis ikke i å bruke de selv. "stupid" er da
vitterlig et resultat av den "anglofiseringen" du så kraftig kritiserer...
| Min erfaring er at også de som benytter seg flittigst av engelske ord og
| uttrykk er også de som er svakest i engelsk språklig sett.
Den uttalelsen får stå på egen regning. Selv har jeg bodd og jobbet i
England lenge nok til å beherske språket slik at begge deler fungerer mer
enn tilfredstillende, og min holdning er ikke desto mindre utvetydig negativ
når det gjelder fornorskningen av allerede innførte engelske termer i det
norske språket.
| Engelsk er et
| ordrikt og ikke helt enkelt språk.
| Etter å ha brukt data daglig i 20 år synes jeg det er helt greit med:
| verdensveven
| platelager
| skjermsparer
| lenker
| sikkerhetskopi
| tilgang
| internminne
| oppstartsdiskett
| osv.
Deg om det. Hadde du jobbet med programmering/systemutvikling, så hadde du
også muligens innsett at innenfor dette fagområdet er engelsk en de facto
standard; dokumentasjon, bøker, artikler, standarder; alt er på engelsk.
Hele terminologien er engelsk. Dette inkluderer naturlig nok også termene
som grenser til og benyttes av menigmann i hans omgang med data. Sett
gjennom dette perspektivet er det langt fra naturlig at bare deler av dette
fornorskes og dermed etterlater en inkonsistent masse av kunstige norkse ord
samt uoversettelige engelske fraser. Siden du har "brukt data daglig i 20
år", er tydlig anglofob og har en rørende forkjærlighet for norske ord og
uttrykk, så har du kanskje prøvd deg på programvare oversatt til norsk(?). I
tilfelle regner jeg med at du har lagt merke til hvor forferdelig mange
uklarheter, tvetydigheter og generelt dårlig språk oversetterene greier å
lage når de produserer norsk språkdrakt på mer eller mindre uoversettelige
ord og uttrykk. Mulig at de har varierende grad av analfabetisme, men
utbredtheten tyder på at at det ligger mer fundamentale vanskeligheter til
grunn. Resultatet er i beste fall komisk, i verste fall at folk ikke får
gjort jobben sin fordi dokumentasjonen på nødvendig programvare er så håpløs
dårlig.
Mer generelt, det norske språket har de senere år tatt opp mange ord fra det
engelske språket, disse har blitt inkorporert i dagligtalen og i
skriftspråket på en naturlig måte, stort sett i sin opprinnelige ordlyd og
ikke minst stavemåte. Når Språkrådet plutselig bestemmer seg for at disse
skal fornorskes, så bryter det med allmenn bruk og virker dermed kunstig.
Det er da de "kritikkløse" holdningene skapes. Du begynner ikke å skrive
"sørvis" når du har skrevet "service" i 20 år. Eller "sjampanje" for
"Champagne" som blir helt latterlig og faktisk direkte fornærmende når man
vet at "Champagne" faktisk henviser til et geografisk område i Frankrike.
Dersom fullstendig norske ord skal lages, så må det gjøres uttømmende og
umiddelbart, slik man gjør det f.eks på Island, der de fører en nådeløs
språkpolitikk mht låneord. Dette har på ingen måte vært tradisjon i Norge,
og de halvveis-forsøkene som nå prøves innført resulterer bare i irritasjon
og motstridighet som går langt utover "ungdommelige kritikkløse holdninger".
| Likedan som man i fotball bør si i Norge:
| Hjørnespark
| mål
| nikket i mål
Hva de sier i fotball er meg forøvrig mildt sagt revnende likegyldig.
| Det er godt av å til å komme til land som bl. annet Frankrike og Italia
som
| ikke peges av den kritikkløse holdningen majoriteten av norsk ungdom har!
Personlig mener jeg at vi har noe å lære fra måten britiske myndigheter
administrerer nasjonalspråket; de avstår. Det er menigmann og mediene som
bestemmer. Dersom et nytt ord blir brukt lenge nok av en signifikant nok
andel av befolkningen, og frekventerer jevnlig nok i et antall respekterte
medier, så ender det opp i Oxford English Dictionary, faktisk etter
forlagets eget forgodtbefinnende. Slik kan ord også skifte betydning
avhengig av bruken. F.eks. burde ordet 'dedikere' i betydningen 'dedisere'
innføres i det norske språket, da 95% av befolkningen og mediene konstant
bruker dette feilaktig ('dedikere' er faktisk ikke noe norsk ord i det hele
tatt).
FuP satt til no.fag.spraak.diverse.
--
Thomas
>"lenkjerote" er litt søt dog :-)
Jaug, det kjørvar seg til noko ovhuttes bortom grendi ...
--
_/_/_/ hilt.no
- And they all sayeth unto him: "How the *fuck* did you do that?"
>Når det gjelder den overdrevne og tåpelige bruken av engelsk, er den omvendt
>proporsjonal med ferdigheten i språket.
Det er i grunnen et tankekors at engelske ord går rett inn i norsk
talespråk, mens de særnorske og oppkonstruerte ordene ofte oppleves
som latterlige.
Så var det bare dette med ord del ings syke da ...
--
_/_/_/ hilt.no
- I speak Esperanto like a native.
Det er fordi de _er_ latterlige... *ler*
> Så var det bare dette med ord del ings syke da ...
Jau! Hvis bare litt flere nordmenn kunne skjønne at
man _skal_ dele ord på engelsk og (nesten) glemme alt som heter
bindestrek skulle jeg vært fornøyd.
Min enkle løsning til hele problemet med dårlig norsk:
Avskaff hele det elendige språket.
Tror jeg skal stifte FABFA.
"FolkeAksjonen for Babelsk Forvirrings Avskaffelse"
(Ob)Frust: Norsk Spraakraad, eller oversatt:
"Mennesker som lever av mine skattepenger hvis jobb er å bestemme
at man kan si banaaan eller bannan"
(Til nkh's lesere:
Hvis noen mot formodning skulle finne noe av dette humoristisk - bra!
Til alle andre, unnskyld...)
--
jmb
> For tjue år siden eller vel så det var det noen som foreslo
> "grensesnitt" (for interface) - det hadde vi mye moro av
> å latterliggjøre.
>
> ka
Takk!
Det er dette som er poenget. Noen ord og oversettelser høres rare ut den
første gangen du treffer på dem, men etter en stund kan det vise seg at de
"fungerer".
Jeg husker selv at en for morroskyld sa "mellomfjes" (om interface) når en
skulle gjøre narr av fornorskningen en gang sent på åttitallet. Jeg tror nok
nå at dette var et forsøk på å lage seg sitt lille interne miljø, med andre
ord å stenge andre ute ved å snakke "fagprat" som kun vi "som hadde greie på
data" forstod.
"Datalefse" er vel dog ett av bevisene på det motsatte. Dette ligger litt
for tett opptil ord av typen "slurpestaur". (Gammel riksmålsspøk om hva
sugerør heter på nynorsk, for de som ikke tok den med en gang . . . . )
En annen greie var jo Microsoft Windows versjon 2.x på norsk. . . . . Om
jeg ikke husker feil så var det ND (Ja, Norsk Data) som hadde den jobben.
For å si det forsiktig tok de vel jobben "litt" vel alvorlig.
At "Control Panel" og "Notepad" skulle hete "Kontrollpanel" og "Notisblokk"
er jo greit nok, men at filen som startet greiene ble omdøpt fra CONTROL.EXE
og NOTEPAD.EXE til KONTROLL.EXE og NOTISBLK.EXE fikk en stakkar til å undre
på om noen oversettere hadde hang til noe sterkere tobakk enn PallMall uten
filer.
Jeg jobber i et datafirma som er asiatisk. Vi har kontorer i tolv land.
Arbeidsspråket mitt er derfor i stor grad engelsk, men jeg forsøker etter
fattig evne å kommunisere på noe som ligner norsk når jeg snakker med de som
snakker og skriver norsk. Stavekontrollen i Microsoft Word er alt annet enn
perfekt, men den hjelper en gang i blandt.
/MKJ
P.S.
Språket kan brukes til så mangt. Uklar tale kan være underholdende!
S: Hva kaller du menn som holder på med menn?
A: Homofile.
-
S: Hva kaller du kvinner som holder på med kvinner?
A: Lesbiske.
-
S: Hva kaller du de som holder på med barn?
A: Pedofile.
-
S: Hva kaller du de som holder på med lik?
A: Nekrofile
-
S: Hva kaller du de som driver med dyr?
A: Bønner.
/MKJ som tilstår at han eier traktor og bor på landet.
Jogeir Lindseth wrote:
Det er helg greit at nye engelske ord, relatert til data blir bakt inn i
norsk språk. Det er viktig å huske på at språk hele tiden er i
utvikling. Skal det komme en norsk oversettelse på data/fagrelaterte ord
er det viktig at de kommer meget raskt. Etter bare noen måneder er de
integrert i språket.
Det er har språkrådet burde vært mer aktive. Finn oversettelse raskt som
pokker :)
Husker da jeg skulle kjøpe den første nye PCen min. Jeg kikket på en IBM
brosjyre hvor det stod platelager.....Jeg tenkte da, hva f**n er
platelager. Jeg hadde kun hørt ordet harddisk. Jeg kommer aldri til å
bruke det ordet. Hadde det vært det ordet jeg hørte først, og det hadde
vært mer i bruk fra starten ville saken sikkert vært annerledes. I
Sverige bruker de f.eks mjukvare til software. Egentlig OK, i Norge en
software blitt standard.
Et tilfelle av feil som irriterer meg er når man leser i data blader, og
journalisten ikke har særlig greie på hva de skriver om - og oversetter
f.eks engelske silicon chip til silikon brikke på norsk. Jeg tror det
skal godt gjøres å bruke silikon som halvleder materiale i elektroniske
integrerte kretser :). Silicon = silisium på norsk.
Jeg jobber i en bransje med mye engelske ord som med letthet kan
oversettes til norsk, men de engelske blir brukt mye pga delekataloger
og service manualer er på engelsk. Det er lite sansynlig at produsenten
av utstyret gidder å oversette 1500 sider til norsk, med tanke på at de
(sjelden) ikke gidder det på fransk eller tysk heller.
Man må nesten bare bruke det som virker mest normal. Jeg husket tilbake
til de tider da det var forbudt å skate i norge... Da hadde jeg kjøpt et
skateboard fra utlandet. Jeg sa da et jeg hadde et rullebrett, men jeg
sier (sa) alltid at nå skal jeg skate. Det finnes ikke noe bra norsk ord
for skate. Det må bli: jeg skal kjøre på rullebrett. Det sier seg selv
at det er for langt og tungvint.
Rent bortsett fra at programvare er et relativt utbredt uttrykk. Vi bruker
gjerne software, men spør du en i språkrådet vil jeg tro at nettopp
programvare er tingen.
--
Gjermund Haugestøl
***********************************
www.haugestol.com
"All those that believe in psycho-kinesis, raise my right hand."