Ringers (filmomtale)
Per Chr. J.
- J.R.R. Tolkien
Dokumentarfilmen _Ringers: Lord of the Fans_ ønsker å vise hvordan
Tolkiens verker gjennom flere årtier har vakt såvel entusiasme som
lyst til å skape noe selv, "gi noe tilbake". Den er også et forsøk
på å fortelle historien om hvordan _Ringenes herre_ har satt sitt
preg på populærkulturen. Av forhåndsomtalen hadde jeg trodd at det
var sterkt fokus på det man på norsk kan kalle "køståere", og at
det ville minne endel om TV2s dokumentar fra
køen til premieren på _Return of the King_. Heldigvis viste det seg
at det var langt mer ved denne filmen enn det. Helheten er allikevel
ikke så god, selv om det er interessante partier. I det følgende vil
jeg peke på noen svakheter og mindre heldige grep, samtidig som jeg
vil understreke at endel intervjumateriale jo lar seg se. Rent
personlig vil jeg legge til at det altså var bedre enn fryktet.
Regissør Carlene Cordova og medforfatter Cliff Broadway kommer fra
fanstedet TheOneRing.net, som har hatt en god dialog med Peter Jackson
og de andre bak filmatiseringen av _Ringenes herre_. Forteller på
_Ringers_ er skuespiller Dominic Monaghan, som man i denne sammenheng
vel ikke behøver å introdusere ytterligere. En stor mengde kjente
personer blir intervjuet, det er mange i sammenhengen opplagte gjester,
som en rekke av skuespillerne fra filmene og nålevende
fantasy-størrelser som Terry Pratchett og Clive Barker, men også
endel litt mer overraskende valg, for eksempel musiker Lemmy Kilmister.
(På en liste for SF-fans bør det dessuten nevnes at SF-fandom får
heder for å ha vært blant dem som tidlig oppdaget Tolkien, samt at
Forrest J. Ackerman er med. Han blir intervjuet i forbindelse med at
det blir fortalt litt om det første (av flere), urealiserte
filmatiseringsprosjektet, der han og en håndfull andre amerikanske
fans faktisk i en viss grad var involvert. Vi får også vite hva
Tolkien syntes om sin Hugo ("an absurd trophy") - han var allikevel
glad for å ha fått den.)
"The hobbit habit seems to be about as catching as LSD"
- Time Magazine, engang på 60-tallet
Filmskaperne gjør et par grep for å få et slags historiens sus over
dokumentaren. Et grep er å fremstille Tolkiens liv og fortellingen om
hvordan _Hobbiten_ og _Ringenes herre_ ble til ved hjelp av "Monty
Python"-aktige animasjoner. Det er nok godt tenkt og ment, men dersom
man
ikke er Terry Gilliam blir slikt fort litt pinlig. Så også her.
Et annet grep er å introdusere og generelt illustrere de forskjellige
årtiene med liksom-dokumentariske små snutter, fra dansende
"hippie-studenter" til "åttitallet" med pastell og hockeysveis. Ja,
mine lesere kan vel tenke seg selv. Dette er også bare delvis
vellykket.
(Det er jo ikke alltid slik at man kler seg som "sitt tiår", heller.
På den første SF-kongressen jeg var på, Norcon 5 i 1984, var det
ganske mange som hadde glidd rett inn på Woodstock.)
Som ofte ellers i moderne dokumentarer er det endel fort-fort og
"krøssklæpp". Noen ganger kunne man nok ha tenkt seg å ha fått se
litt mer nøye på noe, på den annen side har jo DVD-spillere
pauseknapp.
"Many young Americans are involved in the stories in a way that I'm
not"
- J.R.R. Tolkien, engang på 60-tallet
Når det gjelder selve den historiske fremstillingen, så er det nok
uforholdsmessig mye om kontroversen rundt de to første og
konkurrerende amerikanske paperback-utgivelsene (Ballantine versus Ace,
der kun førstnevnte var med forfatterens samtykke). Likeså får de to
Rankin/Bass-filmene mer oppmerksomhet enn de strengt tatt fortjener.
På den annen side er det en amerikansk dokumentar, og dokumentar med
fokus på hvordan Tolkiens verker har satt sitt preg på
populærkulturen.
Det er ellers spesielt fokus på hvordan bøkene har påvirket rock- og
popmusikere. Her får vi imidlertid svært korte filmsnutter - kanskje
for å komme under en sperre for å unngå royalties? - og det kjennes
litt "billig". Det ene unntaket er at vi får deler av "musikkvideoen"
til "Ballad of Bilbo Baggins" av Leonard Nimoy. Nimoy ville forøvrig
ikke intervjues til denne dokumentaren.
I vårt eget tiår får vi av menigmann møte - dere gjettet det -
køståere, samlere,kostymeentusiaster, personer som skriver fan
fiction og personer som er fascinert av utseendet til en eller flere av
skuespillerne. Endel er filmet på den amerikanske
gigantkongressen/-messen Comic Con. Det er rart med det, også i
inkluderende entusiastmiljøer er det noen man ser litt ned på, og det
er klart at dokumentaren forsøker å gjøre litt narr av samlere.
Personlig synes nok også jeg at noen av de litt mer pinlige partiene i
dokumentaren er å finne her, på den annen side kan nok enkelte av
mine interesser virke svært snevre, også.
Som sagt blir sluttresultatet og helheten ubalansert og litt kuriøs,
så sluttkarakter må bli at det dessverre ikke er mer enn høyst
passe. Selvfølgelig spiller nok også ressurser inn her.
Til slutt kan det nevnes at det naturligvis er mye ekstramateriale på
en slik DVD. Kommentarspor, bortklipte scener, etc. "Easter egg" er en
intervjusnutt med Lemmy fra Motorhead. Anekdoten hans har ikke noe med
Tolkien å gjøre, men er allikevel ganske morsom.
- P.C.
PS
Da denne dokumentaren hadde premiere på den såkalte
"Slamdance"-filmfestivalen i januar 2006 var det fans som i hyllest la
seg i kø utendørs, selv om de ikke trengde det, og selv om Park City,
Utah, er ganske så kjølig i januar.