[Review] "American Beauty" (1999) Directed by Sam Mendes
Mads Brevik
Director: Sam Mendes
Writer: Alan Ball
Principal Cast:
Kevin Spacey, Annette Bening, Thora Birch, Wes Bentley, Mena Suvari
Runtime: 122 mins
Certification: 15
AMERICAN BEAUTY is a terrific, dark comedy-drama by first time director
Sam Mendes and first time writer Alan Ball. They've crafted an
entertaining movie that communicates with the audience on several
levels: As a drama and comedy, the movie offers many enjoyable moments,
but it also works on a deeper philosophical level, and that's where the
true beauty of this movie comes into play. The tagline, which says "...
look closer", represents the movie’s underlying main theme in a brief
but elegant manner: Because the film not only deals with external
relationships, it’s also about taking a closer look at our own soul and
mind.
Kevin Spacey stars as Lester Burnhan, a middle aged man that seems to
have it all: A beautiful wife, a good job, a cute daughter and a nice
house in a pleasant neighbourhood. But the truth is that Lester doesn't
feel happy or lucky at all, on the contrary, he’s experiencing a kind of
mid-life crisis: Behind the facade, his life and emotional state is
decaying, like a fresh, ripe fruit that starts to rot from the
inside. His career-hungry and disoriented wife (Annette Bening) cheats
on him and his confused teenage daughter (Thora Birch) hates him. In
their eyes, he’s an eternal loser.
However, one evening his wife drags him along to their daughter's
cheerleader parade (he’d rather watch James Bond videos at home) and
there he eyes his daughter's girlfriend (Mena Suvari). He instantly
feels sexually attracted to her and his desire for her serves as a
mental wakeup-call and a healthy morale booster. Soon after he quits
his unfulfilling job in style, he really doesn't give a damn about it
anymore, and starts on a determined and joyful journey of
self-realization, in an effort to give true meaning to his hollow life.
Almost all the characters in the movie undergo a gradual change: His
daughter starts on her own mental odyssey after meeting Ricky (Wes
Bentley), the somewhat enigmatic, weird and voyeuristic boy next door.
Ricky tries to unchain himself from the order and discipline his stern
and militaristic father has laid upon him, and he’s learned to value the
beauty of simple things. And Lester’s wife gradually becomes more and
more disillusionised, blinded by her strive for success.
This is in many ways a character-driven movie, and as such it relies
heavily upon strong performances by the lead actors. And that’s exactly
what Kevin Spacey and Annette Bening deliver: Both do a terrific job,
worthy of an Academy nomination, perhaps even an award. Spacey imbues
his role with charm, controlled calmness and wit, while Annette
convincingly and wonderfully portrays Lester’s stressed and hysterical
wife. Spacey is rapidly becoming one of my favourite actors, alongside
Anthony Hopkins and Al Pacino. The supporting cast also do a good job,
Chris Cooper in particular, who plays Rick’s father, and Mena Suvari,
whose foxy character gives a real boost to Lester’s dormant Mojo.
Visually, the film is quite beautiful thanks to some nifty
cinematography by eight times Oscar nominee John L. Conrad (SEARCHING
FOR BOBBY FISCHER). His visual style gives the movie a dreamy, clean
but non-glossy look, which adds a lot to the warm mood and atmosphere of
the film.
At a philosophical level, this movie has a lot to offer, and it’s almost
a bit surprising that the author has managed to cram so much symbolism
and ideas together without producing a complete mess. One could
characterize the movie as a simple story about a modern family living in
the suburbs, but I think that’s a somewhat superficial interpretation,
because I think it goes deeper than that.
Basically, the movie is not only about relationships, but about
ourselves: It talks to us about honesty, self-realization, perceptions,
inner feelings, hidden desires, being yourself and the true meaning of
life, in an honest way that’s quite rare, at least for a
Hollywood-produced movie. The author doesn’t hesitate to confront us
with taboo-related issues, and the way the characters are defined and
presented makes it easier for us to relate to them. Perhaps that’s why
so many people seem to enjoy this movie.
AMERICAN BEAUTY is a well-balanced movie, and mixes satirical jokes,
caricatures, parodies, some serious talk and straightforward funny
moments into a sweet, refreshing cocktail. As I mentioned earlier, this
movie could easily have become preachy, messy or confusing, which
happens more often than not, but I think the end result is a relatively
clear presentation that doesn’t feel manipulative.
And I also appreciated that Ball had the guts to avoid a cliched, happy
ending made in Hollywood- heaven (although we’re given a hint in the
very beginning of the film that this might not be your typical feel-good
movie). The ‘finale’ might be a bit confusing and disturbing to some
people, but whatever its rationale is (I won’t speculate too much here,
in order to avoid potential spoilers), it adds a certain amount of
emotional depth to the film.
I’d highly recommend AMERICAN BEAUTY to anyone that enjoys
drama-comedies, and doesn’t mind some darker moments. It might appeal
mostly to adults, but the movie also raises issues that should catch the
attention of adolescents. This movie certainly belongs to my Oscar
favourites for Best Movie, Best Original Screenplay, Best Cinematography
and of course Best Actor and Actress In A Leading Role.
Rating: 5.0/6.0
--
- Mads Brevik -
Nils J. Nesse
news:388C46C0...@idi.ntnu.no
> AMERICAN BEAUTY (1999)
>
> Director: Sam Mendes
> Writer: Alan Ball
> Principal Cast:
> Kevin Spacey, Annette Bening, Thora Birch, Wes Bentley, Mena Suvari
> Runtime: 122 mins
> Certification: 15
>
English man n shutdafukup ow ah'll spank yo ass
>
> - Mads Brevik
>
Eller var det noen grunn til at du måtte skrive dette på engelsk? Ok, du er
flink i rettskriving, men du tyr til ganske udynamisk og banalt språk. Med all
respekt.
--
mvh
Nils J. Nesse
http://transfer.to/nils
Mads Brevik
...
> o yeh ah'm so muthafucken goddam cool man lay offa me cuz ah'm a-writin'
> English man n shutdafukup ow ah'll spank yo ass
>
> Eller var det noen grunn til at du måtte skrive dette på engelsk?
Jeg følte en uimotståelig trang til å skrive den på engelsk for å
fremprovosere mindreverdighetskomplekser hos slike som deg.
Men du ser ut til å være av den korttenkte typen som snakker først og
tenker etterpå, så la meg forklare: Jeg skrev omtalen på engelsk fordi
den egentlig var ment for hjemmesiden min. Som du kanskje vet er ikke
norsk blant de mest utbredte språkene på nettet. Jeg kunne selvsagt
oversatt artikkelen til norsk, men det gadd jeg ikke, ettersom de aller
fleste nordmenn på nettet er istand til å lese engelsk. Eller er det et
fordømt problem for deg?
> Ok, du er
> flink i rettskriving, men du tyr til ganske udynamisk og banalt språk. Med > all respekt.
Hvor vil du hen *egentlig*? Kanskje du kan sende meg en lengre
språkanalyse når du først er igang? Med all respekt, jeg driter vel i
om du synes språket mitt er banalt.
Nils J. Nesse
> > flink i rettskriving, men du tyr til ganske udynamisk og banalt språk. Med
> > all respekt.
>
> Hvor vil du hen *egentlig*? Kanskje du kan sende meg en lengre
> språkanalyse når du først er igang? Med all respekt, jeg driter vel i
> om du synes språket mitt er banalt.
Ok, teksten var ment til hjemmesiden din - hvorfor poste den her?
Fordi du ønsket tilbakemeldinger fra folk? Det var det du fikk fra
meg.
Hvis du vil være seriøs filmkritiker så burde det interessere deg at
du ikke skriver noe særlig bra, ihvertfall ikke på engelsk.
-ñils
PS: Hvis du er under 15 år må du unnskylde meg; i så fall er du meget
talentfull og fortjener S i engelsk.
Mads Brevik
>
> > > Ok, du er
> > > flink i rettskriving, men du tyr til ganske udynamisk og banalt språk. Med
> > > all respekt.
> >
> > Hvor vil du hen *egentlig*? Kanskje du kan sende meg en lengre
> > språkanalyse når du først er igang? Med all respekt, jeg driter vel i
> > om du synes språket mitt er banalt.
>
> Ok, teksten var ment til hjemmesiden din - hvorfor poste den her?
> Fordi du ønsket tilbakemeldinger fra folk?
Hvorfor *tror* du jeg postet den her? Jeg er ikke nødvendigvis ute
etter tilbakemeldinger, selv om det er kjekt, det er mest for å gi
uttrykk for hva jeg selv mener om filmen.
Igjen spør jeg:
Er det et stort problem for deg? Jeg foreslår at du i så fall leser
charteren for denne gruppen.
> Det var det du fikk fra
> meg.
Kanskje du heller burde holde deg til innholdet i omtalen min istedetfor
språket? Tror du jeg postet omtalen min her for at du skulle kunne
komme med dine synspunkter om engelsken min? Dette er en gruppe for
diskusjon av filmer, ikke engelsk språkbruk. Og hvorfor måtte du sende
denne tilbakemeldingen via newsgruppen, og ikke direkte til meg? Kan du
gi meg en forklaring på det?
Igjen vil jeg oppfordre deg til å lese charteren til denne gruppen, der
står det:
"Vil vi ha:
...
- Filmanmeldelser."
(Det står ingenting om at omtaler på norsk er et krav)
Netiquette FAQ :
"1.3.13 Noen stavte netop "konstantere" feil. Hva gjør jeg?
Selv om man bør gjøre sitt ytterste for å sørge for at språket i ens
postinger er så klart som mulig, og dermed gjerne fritt for stavefeil,
så er det ikke noe større poeng i å klage på andres feil. Det kan finnes
unntak, for eksempel i tilfeller hvor det faktisk er vanskelig å forstå
hva vedkommende mener, men da bør man heller ordlegge seg på en vennlig
måte, og be om en rettelse eller omformulering.
I utgangspunktet bør man altså la være. Subsidiært kan man sende en
vennlig e-mail, eventuelt nevne det i forbifarten på news, men ikke la
det bli hovedpoenget i artikkelen din! "
...
17) Ikke kommenter andres stavefeil eller språkblemmer.
Rett som det er rammes Usenetgrupper av flammekriger om stavefeil. Det
starter gjerne med at noen påpeker en stavefeil i en annens artikkel.
Dette medfører at alle plutselig tror de har hovedfag i norsk, hvorpå de
plukker andres artikler fra hverandre i noen uker. Dette er ikke
produktivt, og kan bidra til unødvendig uvennskap og splid.
Det er viktig å huske på at vi alle gjør feil, og at det er brukere der
ute som ikke har norsk som førstespråk. Det er også en del mennesker som
lider av dysleksi og som har problemer med å se sine egne stavefeil.
Hvis du føler at du MÅ kommentere andres språk, gjør det i mail, ikke i
diskusjonsgruppen. "
Skjønner du poenget mitt? Eller må jeg tvangsfore deg? Du burde være
klar over at du beveger deg på grensen til usaklighet, og 'kritikken'
din kan lett tolkes som 'flaming'.
>
> Hvis du vil være seriøs filmkritiker så burde det interessere deg at
> du ikke skriver noe særlig bra, ihvertfall ikke på engelsk.
Det er i så fall ditt synspunkt. La meg si det på den måten: Påstanden
din om at jeg skriver dårlig engelsk sier ganske mye om dine
engelskkunnskaper (jeg vet utmerket godt forskjell på god og dårlig
engelsk), for ikke å snakke om dine egentlige intensjoner, fordi jeg har
liten tro på at du egentlig skrev dette innlegget for å kritisere
engelsken min. Jeg tror du vet like godt som meg hvorfor du skrev
innlegget, hvor naiv tror du jeg er?
> PS: Hvis du er under 15 år må du unnskylde meg; i så fall er du meget
> talentfull og fortjener S i engelsk.
Jeg er faktisk over 15 år gammel (ja, jeg går faktisk på NTNU, slik
email-adressen min burde gi deg en indikasjon på). Spar meg for de
falske komplimentene dine, du vet åpenbart ikke hva du prater om.
Nils J. Nesse
"Gruppenavn: no.kultur.film
Kort beskrivelse (maksimalt 56 tegn): Diskusjon om alle former for film
og filmarbeid/ere."
En filmkritiker er vel en filmarbeider, hæ? Og filmkritikk er filmarbeid.
Det har ihvertfall tidligere blitt diskutert filmkritikere på listen.
Dermed kan jeg diskutere din filmkritikk og deg som filmkritiker. Omtalen
din av American Beauty er såpass seriøst og høytidelig skrevet at jeg
vurderer den som Seriøs Filmkritikk (- men dårlig).
Dermed har jeg formelt ikke misbrukt gruppen.
Jeg er klar over at dette er litt usaklig, men hvis alt skal være saklig
blir det en kjedelig verden.
<<Hvorfor *tror* du jeg postet den her? Jeg er ikke nødvendigvis ute
etter tilbakemeldinger, selv om det er kjekt, det er mest for å gi
uttrykk for hva jeg selv mener om filmen.>>
Hva er det du er så sint for hvis du syns det er så kjekt med
tilbakemeldinger?
<<Igjen spør jeg:
Er det et stort problem for deg? Jeg foreslår at du i så fall leser
charteren for denne gruppen.>>
Jeg har aldri påstått at filmkritikk er upassende for gruppen, jeg har
bare påstått at du skriver dårlig filmkritikk. Jeg har simpelthen
kritisert kritikken din.
<<Kanskje du heller burde holde deg til innholdet i omtalen min istedetfor
språket? Tror du jeg postet omtalen min her for at du skulle kunne
komme med dine synspunkter om engelsken min? Dette er en gruppe for
diskusjon av filmer, ikke engelsk språkbruk.>>
Kritikken går ikke på gramatikk, men på at du ikke skriver godt nok -
enten på engelsk eller generelt - eller ikke har originalitet nok til å
få sagt noe interessant om American Beauty. "Mads Brevik er en dårlig
filmkritiker." Det er vel like on topic som "Roger Ebert er en dårlig
filmkritiker", er det ikke?
Jeg hadde ikke tenkt å være så hard mot deg, men du bråker så jævlig.
<<Og hvorfor måtte du sende
denne tilbakemeldingen via newsgruppen, og ikke direkte til meg? Kan du
gi meg en forklaring på det?>>
Det er en morsom diskusjon. Jeg tror flere føler det på den måten.
<<
> Hvis du vil være seriøs filmkritiker så burde det interessere deg at
> du ikke skriver noe særlig bra, ihvertfall ikke på engelsk.
Det er i så fall ditt synspunkt. La meg si det på den måten: Påstanden
din om at jeg skriver dårlig engelsk sier ganske mye om dine
engelskkunnskaper (jeg vet utmerket godt forskjell på god og dårlig
engelsk), >>
Jeg syns ikke du skriver dårlig engelsk, jeg syns du skriver dårlig
på engelsk. Det er godt mulig du skriver dårlig på norsk også.
<<for ikke å snakke om dine egentlige intensjoner, fordi jeg har
liten tro på at du egentlig skrev dette innlegget for å kritisere
engelsken min. Jeg tror du vet like godt som meg hvorfor du skrev
innlegget, hvor naiv tror du jeg er?>>
Hvorfor tror du jeg skrev innlegget? Få høre.
-Ñils
Øystein Gåsdal
Sukke, nok et tegn på at utakknemlighet er verdens lønn?
Synes det er fint at folk gidder å bruke tiden sin på anmeldelser, jeg...
Jeg liker å lese anmeldelsene som diverse folk legger ut her..og da bryr jeg meg fint lite om det er på engelsk eller
norsk, eller om rettskrivingen suger maxx, så lenge jeg skjønner hva de vil fram til :)
Dette synspunktet tror jeg gjelder for mange andre som leser denne gruppen også....
Øystein Gåsdal
Endre Hagen Lunde
Støttar den. Forstår ikkje folk som gidd å bruke tid på å kommentere
reint estetiske ting. Hovudpoenget er den underliggande meininga. Når
folk kritiserar meir innhaldsmessige ting vert det ofte avfeia med at
smaken er som baken. Men det er jo DET som er det moroe å krangle om.
Men eg skjønar heller ikkje at folk gidd å bruke kilometervis med linjer
om aldersgrenser, sensur, hardware og heimekinoanlegg. Faktafeil kan
rettast høflig på. Språklige ting kan ignorerast, med mindre dei står i
veien for tolkinga, då kan ein gjerne stille eit spørsmål tilbake. Men
alle mulige tolkningsmuligheiter om filmar bør det kranglast heftig om.
Oops...no vart det mykje bullshit her ja.
Mads Brevik
...
Les charteren om igjen og les punktene 1.3.13 og 17 (som jeg nevnte
ovenfor). Det burde gå klart frem hva som menes.
>
> Jeg er klar over at dette er litt usaklig, men hvis alt skal være saklig
> blir det en kjedelig verden.
Det er ikke bare usaklig, denslags diskusjoner er heller ikke ønskelige
her.
>
> <<Hvorfor *tror* du jeg postet den her? Jeg er ikke nødvendigvis ute
> etter tilbakemeldinger, selv om det er kjekt, det er mest for å gi
> uttrykk for hva jeg selv mener om filmen.>>
>
> Hva er det du er så sint for hvis du syns det er så kjekt med
> tilbakemeldinger?
Det forklarte jeg nettopp i min forrige reply! Leser du ikke svarene
mine? Eller er det bare snakk om selektiv utelukkelse? Kanskje du bare
gir faen? Eller kanskje du bare er treg i oppfattelsen?
>
> <<Igjen spør jeg:
> Er det et stort problem for deg? Jeg foreslår at du i så fall leser
> charteren for denne gruppen.>>
>
> Jeg har aldri påstått at filmkritikk er upassende for gruppen, jeg har
> bare påstått at du skriver dårlig filmkritikk. Jeg har simpelthen
> kritisert kritikken din.
Har du lest charteren? Har du forstått hva netiquetten forsøker å si?
Det virker jammen meg ikke slik. Kritikken din, som er knyttet til
språkform, hører ikke hjemme her.
>
> <<Kanskje du heller burde holde deg til innholdet i omtalen min istedetfor
> språket? Tror du jeg postet omtalen min her for at du skulle kunne
> komme med dine synspunkter om engelsken min? Dette er en gruppe for
> diskusjon av filmer, ikke engelsk språkbruk.>>
>
> Kritikken går ikke på gramatikk, men på at du ikke skriver godt nok -
> enten på engelsk eller generelt - eller ikke har originalitet nok til å
> få sagt noe interessant om American Beauty.
Det er nettopp det du ikke forstår: Grammatikk og språkform er to sider
av samme sak: Vi diskuterer ikke språk eller grammatikk her på denne
gruppen! Hvordan tror du ting ville utartet seg her dersom alle skulle
kommentere andres omtaler med hensyn på grammatikk og språklig
uttrykksform? Folk er her for å diskutere film, hvis du er så opptatt
av språkbruk og poesi kan du heller besøke en newsgruppe for språk.
Hvorfor nevner du begrepene originalitet og interessant først nå? Eller
er det argumenter du bare har kommet på i farten for å kunne kverulere
enda litt til?
> "Mads Brevik er en dårlig
> filmkritiker." Det er vel like on topic som "Roger Ebert er en dårlig
> filmkritiker", er det ikke?
Vi har da kritisert andre kritikere på denne gruppen, men da går det mer
på selve kritikken, ikke uttrykksmåten. Vi har heller ikke startet noen
større diskusjon omkring kritikernes språkbruk. Poenget mitt er at hvis
du absolutt ønsker å kritisere folks språk på denne gruppen, bør du
kontakte dem per email, slik netiquetten oppfordrer til.
>
> Jeg hadde ikke tenkt å være så hard mot deg, men du bråker så jævlig.
Det prater du om. Hvem var det som startet denne diskusjonen
forresten? Hvem er det som bryter retningslinjene her?
>
> <<Og hvorfor måtte du sende
> denne tilbakemeldingen via newsgruppen, og ikke direkte til meg? Kan du
> gi meg en forklaring på det?>>
>
> Det er en morsom diskusjon. Jeg tror flere føler det på den måten.
Nei, det tror jeg definitivt ikke, fordi a) slike diskusjoner ofte fører
til flame-wars og b) det er dårlig netiquette.
...
>
> Jeg syns ikke du skriver dårlig engelsk, jeg syns du skriver dårlig
> på engelsk. Det er godt mulig du skriver dårlig på norsk også.
Du vet utmerket godt hva jeg mente, du trenger ikke kverulere mer enn
nødvendig.
>
> <<for ikke å snakke om dine egentlige intensjoner, fordi jeg har
> liten tro på at du egentlig skrev dette innlegget for å kritisere
> engelsken min. Jeg tror du vet like godt som meg hvorfor du skrev
> innlegget, hvor naiv tror du jeg er?>>
>
> Hvorfor tror du jeg skrev innlegget? Få høre.
Hvorfor skal jeg ta uttalelsene dine seriøst i det hele tatt, når du
starter med "o yeh ah'm so muthafucken goddam cool man ...". Like
etterpå sier du "... du tyr til ganske udynamisk og banalt språk".
Hvordan tror du jeg eller andre tolker dette? Regner du med at jeg
skal ta 'kritikken' din seriøst når du ytrer deg på denne måten?
For å være ærlig, så tror jeg du skrev innlegget bare for å rakke ned på
meg (med 'dårlig språk' som skalkeskjul), og det tror jeg du er utmerket
klar over. Hvis ikke dette var din egentlige intensjon, vil jeg
oppfordre deg til å legge frem kritikken din på en litt mer
imøtekommende måte via email.
Uansett, hvis du ønsker å fortsette denne diskusjonen på en konstruktiv
måte, kan du sende meg en privat email. Kanskje jeg gidder å kaste mer
bort tid på deg.
Tre gode råd til slutt:
1. Les netiquetten
2. Les netiquetten
3. Les netiquetten
Mads Brevik
>
> <snip masse bullshit>
>
> Sukke, nok et tegn på at utakknemlighet er verdens lønn?
> Synes det er fint at folk gidder å bruke tiden sin på anmeldelser, jeg...
> Jeg liker å lese anmeldelsene som diverse folk legger ut her..og da bryr jeg meg fint lite om > det er på engelsk eller
> norsk, eller om rettskrivingen suger maxx, så lenge jeg skjønner hva de vil fram til :)
Kjekt å høre at noen synes omtaler er av interesse her, uansett hva de
måtte mene om språkformen :) Jeg er forresten helt enig med deg: Dette
er ikke et forum kun for 'profesjonelle' kritikere, og så lenge
meningene og synspunktene kommer frem i omtalene er alt det andre av
langt mindre betydning.
Noen synspunkter angående omtaler:
Jeg savner flere omtaler på denne gruppen. Såvidt jeg vet er Geir
Friestad en av de få andre her som skriver omtaler regelmessig, og han
kommer også med en rekke fornuftige og interessante innlegg. Jeg regner
ikke med at folk flest her er like filmkyndige som Friestad, eller like
skrivekyndige, men det trenger de heller ikke være! For meg rekker det
at de får frem sine egne synspunkter, så kan vi heller bruke tid og
energi på å diskutere synspunkter og utveksle kunnskap istedetfor
meninger om språkbruk. Dessverre kan slike innlegg som Nils nettopp kom
med virke lite oppmuntrende for andre som ønsker å skrive omtaler.
Jan Asle Sele
Øystein Gåsdal wrote:
> <snip masse bullshit>
Bullshit er ordet.
> Sukke, nok et tegn på at utakknemlighet er verdens lønn?
> Synes det er fint at folk gidder å bruke tiden sin på anmeldelser, jeg...
> Jeg liker å lese anmeldelsene som diverse folk legger ut her..og da bryr jeg meg fint lite om det er på engelsk eller
> norsk, eller om rettskrivingen suger maxx, så lenge jeg skjønner hva de vil fram til :)
Helt og fullt enig. Forstår ikke hvorfor Nesse plent skulle syte & klage så veldig - mulig han bare er misunnelig fordi
han ikke kan skrive så bra engelske anmeldelser som Brevik?
> Dette synspunktet tror jeg gjelder for mange andre som leser denne gruppen også....
Gjelder iallfall for meg.
Men - denne tråden handlet egentlig om "American Beauty", dvs. til visse folk så sitt snitt til å spore den av _litt_.
Var jo og så denne filmen i kveld, da, og må si at jeg ble mektig imponert. Flotte skuespillerprestasjoner, meget bra
laget, etc, etc - _men_ til tross for de umiddelbare, overfladiske positive sidene ved filmen, var det først og fremst
det faktum at den, som Mads sa, "works on a deeper philosophical level, and that's where the true beauty of this movie
comes into play". Det er jeg helt enig i. Det var en film der man helst bør ha tankene i sving både mens man ser den og
etterpå... Argh, vanskelig å sette ord på tankene mine i forhold til denne filmen; noen andre som har noen meninger om
den? Hadde vært interessant å høre...
Hilsen Jan Asle.
Øystein Hakestad
alltid er noen som skal rakke ned på andre. Det er greit nok med litt spøk,
men personlige fornærmelser hører ikke hjemme her. Men jeg er ny her, så hva
vet vel jeg?
Og hvis det er ønskelig fra gruppen sin side, kan jeg godt skrive litt
anmeldelser jeg også!
-Jostein Hakestad.
Mads Brevik
>
...
>
> filmen, var det først og fremst
> den? Hadde vært interessant å høre...
Jeg postet nylig en reply angående filmens sluttsekvens (se tråden
"AMERICAN BEAUTY Spoiler"). Den utdyper mine synspunkter og tanker
omkring filmens klimaks (som jeg naturligvis ikke kunne nevne i omtalen,
for å unngå spoilere). Kanskje den er av interesse.
Jeg vil i samme slengen rette opp en aldri så liten forglemmelse. I
omtalen skrev jeg:
"This movie certainly belongs to my Oscar favourites for Best Movie,
Best Original Screenplay, Best Cinematography and of course Best Actor
and Actress In A Leading Role"
Her hører naturligvis "Best Directing" med!
Mads Brevik
>
...
>
> Og hvis det er ønskelig fra gruppen sin side, kan jeg godt skrive litt
> anmeldelser jeg også!
Naturligvis er omtaler av interesse! Skriv i vei :)
Geir Friestad
|
| Jeg savner flere omtaler på denne gruppen. Såvidt jeg vet er Geir
| Friestad en av de få andre her som skriver omtaler regelmessig, og han
| kommer også med en rekke fornuftige og interessante innlegg. Jeg regner
| ikke med at folk flest her er like filmkyndige som Friestad, eller like
| skrivekyndige, men det trenger de heller ikke være!
Et annet viktig moment er at man slett ikke blir bedre uten trening.
Å skrive anmeldelser er god trening på mer enn ett nivå. Man lærer
seg å lettere identifisere en films sterke og svake sider (og dermed
risikere å bli hengt ut av fåmælte æksjonfantaster som en som egentlig
ikke liker film), og man lærer seg å skrive bedre.
Jeg vil forøvrig si at det er helt OK å komme med kritikk av anmeldelser
her, men da bør det være *konstruktiv* kritikk, av en viss substans. Å
nøye seg med å si at "anmeldelsen din suger" er ikke godt nok.
Flere anmeldelser er forøvrig bare en god ting.
--
Geir Friestad || ge...@portman.org || www.portman.org
A prayer for the wild at heart kept in cages.
Marius Vartdal Kristoffersen
>Jeg vil forøvrig si at det er helt OK å komme med kritikk av anmeldelser
>her, men da bør det være *konstruktiv* kritikk, av en viss substans. Å
>nøye seg med å si at "anmeldelsen din suger" er ikke godt nok.
>Flere anmeldelser er forøvrig bare en god ting.
Hvis ikke lokalavisen trykker mine siste anmeldelser
kan jeg legge de ut her for konstruktiv kritikk..
Marius Vartdal Kristoffersen
Kinosjef
Mads Brevik
>
>> Mads Brevik <mads.br...@idi.ntnu.no> wrote:
..
>>ikke med at folk flest her er like filmkyndige som Friestad, eller >>like skrivekyndige, men det trenger de heller ikke være!
>
> Et annet viktig moment er at man slett ikke blir bedre uten trening.
> Å skrive anmeldelser er god trening på mer enn ett nivå. Man lærer
> seg å lettere identifisere en films sterke og svake sider (og dermed
> risikere å bli hengt ut av fåmælte æksjonfantaster som en som egentlig
> ikke liker film), og man lærer seg å skrive bedre.
Enig. Jeg vil også tillegge:
a) Man får fokusert og klargjort sine egne tanker og synspunkter
(hvorvidt man makter å fremstille tankene like klart på papiret er en
annen sak). Teksten fungerer som et slags forstørrelsesglass som både
forstørrer og fokuserer tankene. For meg er denne tankeprosessen svært
viktig og utgjør essensen i enhver filmomtale.
b) Man utvider sin filmatiske horisont, for å si det på den måten. Det
kommer naturligvis litt an på hvordan man velger å skrive artikkelen,
men dersom man foretar litt 'research' i forbindelse med omtalen bidrar
det også til en bedre forståelse av filmens tilblivelse og
perspektivmessige betydning. Jeg synes ihvertfall det kan være ganske
interessant å sette seg inn i hva som skjer i kulissene og rundt selve
filmen.
c) Mitt siste poeng er egentlig en slags hybrid av punktene ovenfor: For
å kunne *konkretisere* en films sterke og svake sider hjelper det med en
viss kjennskap til filmatiske virkemidler og begreper: Da blir det
enklere å beskrive inntrykket av filmen og identifisere dens svake og
sterke sider. Kjennskap til filmatiske begreper eller virkemidler er
langtifra noe 'must' (man kan f.eks. ty til vagere formuleringer), men
det gjør skrivingen og 'synsingen' litt enklere.
>
> Jeg vil forøvrig si at det er helt OK å komme med kritikk av anmeldelser
> her, men da bør det være *konstruktiv* kritikk, av en viss substans. Å
> nøye seg med å si at "anmeldelsen din suger" er ikke godt nok.
Det er jeg forsåvidt enig i, men jeg mener allikevel at diskusjoner
omkring grammatikken/rettskrivningen eller språkformen ikke hører hjemme
her. Hvis folk føler et behov for å rose eller rise en forfatter her på
gruppen synes jeg heller de kan gjøre det privat (særlig hvis det er
snakk om 'ris'). En privat diskusjon tillater også en friere og mer
åpen utveksling av synspunkter.
Tross alt, hvis folk ønsker å forbedre skrivingen sin kan de jo heller
poste den på en newsgruppe for språk (som f.eks. 'no.fag.spraak.diverse'
og 'no.fag.spraak.fagord'). Der finnes det sikkert flere skrivekyndige
folk også. Dessuten gjør netiquetten det klart at slike diskusjoner bør
holdes unna newsgruppen ("Hvis du føler at du MÅ kommentere andres
språk, gjør det i mail, ikke i diskusjonsgruppen").
Men jeg har naturligvis ingenting imot *konstruktiv* kritikk av omtalens
innhold, synspunkter eller struktur. Kritikk av omtalens struktur kan
være av interesse på denne gruppen, fordi en god og ryddig struktur har
etter mitt syn mye å si for helhetsinntrykket. Dersom omtalen mangler
struktur hjelper det ikke så mye at språket er aldri så bra. På den
annen side kan en litt løs struktur være fordelaktig, fordi en rigid
struktur kan bli litt monoton i lengden. Ihvertfall slik jeg ser det...
Et annet moment er hvilke ingredienser som hører med til en filmomtale:
Da tenker jeg ikke nødvendigvis på en smørbrødliste med momenter som
*må* være med, men heller på hvilke momenter som *bør* være med. Igjen
synes jeg det er viktig å være litt fleksibel, samtidig som man
presenterer de viktigste momentene på en noenlunde strukturmessig form.
Mens jeg er igang vil jeg nevne enda et så aldri viktig poeng: Hvis man
ønsker å kritisere folks språkbruk eller stil, bør man unngå å forveksle
*interessant* språk med *godt* språk: Selv om språket ikke er
interessant eller ikke faller i din smak, behøver ikke det bety at
språket er dårlig (et banalt eksempel er Mozart: Du liker kanskje ikke
klassisk, men du kan ikke nekte for at han hadde litt peiling på
musikk!) Man bør altså skille det mer subjektive fra det mer objektive,
og kritisere deretter (naturligvis gjelder ikke dette bare for
filmomtaler!).
Vel vel, nå har jeg kanskje blitt litt revet med, men det er ihvertfall
mine synspunkter angående diskusjon og utforming av omtaler.
Endre Hagen Lunde
> b) Man utvider sin filmatiske horisont, for å si det på den måten. Det
> kommer naturligvis litt an på hvordan man velger å skrive artikkelen,
> men dersom man foretar litt 'research' i forbindelse med omtalen bidrar
> det også til en bedre forståelse av filmens tilblivelse og
> perspektivmessige betydning. Jeg synes ihvertfall det kan være ganske
> interessant å sette seg inn i hva som skjer i kulissene og rundt selve
> filmen.
I utgangspunktet meiner eg at ein film bør greie å stå på eigne bein.
Det skal ikkje vere nødvendig å vite noko om historia og folka bak
filmen for å få fullt utbytte av den. Det er svært sjelden eg får
sjansen til å sjå ein film eg veit zip zero om. Kvar gong eg får
sjansen, er det reine julekvelden for meg, og det skjerpar sansane mine.
"Tre menn og eit trebein" trur eg var siste "jomfruelege" filmen eg såg.
I verste fall kan research øydelegge opplevinga. Du har høyrt ein
regissør fortelle litt om bodskapet med filmen sin. Når du endeleg ser
filmen kan denne bodskapen framstå veldig banal, det du får hjelp med å
oppdage vert òg ofte ganske kjedelig. Filmar basert på bøker du har lest
er endå verre, då tenker ein gjerne mest på alle dei scenene og
handlingsmomenta som er utelatt i filmen. I forhold til det du skriv om
innspelingsforholda meiner du vel at dette er slikt ein skal hente inn
ETTER at ein har sett filmen. Men igjen kan jo dette øydelegge noko av
den illusjonen du hadde i forhold til filmen si verklegheit. Var scena
så enkel å lage ? Var virkelig filmen så dyr ? Hadde den lange scena så
mange klipp ?
Å vite noko om forholda rundt ei filminnspeling synst eg og er
interessant, spesielt filmar eg likar spesielt godt ( kan virke som ei
motseiing av det eg skreiv over ). Men med anmeldelse tenker eg meir på
det du skreiv i punkt A). Tankeprosessen du har hatt UNDER og LIKE ETTER
filmen som avgjer om du likar den eller ei. Tankar som du gjort deg i
lang tid etter at du såg filmen, og tankar som du har fått etter at du
har fått vite noko om sjølve tilblivinga av filmen kan øydelegge litt av
den opplevinga du hadde medan du såg filmen. Og det er vel det som eg
meiner er det essensielle, filmopplevinga der og då. For ørtende gong på
denne gruppa kan eg jo trekke fram Roger Ebert som ein eksponent for den
tankegangen ( trur eg ). Men ikkje for det, eg vert ofte forundra over
kva for tankar den fyren greier å få fram for enkelte filmar.
> c) Mitt siste poeng er egentlig en slags hybrid av punktene ovenfor: For
> å kunne *konkretisere* en films sterke og svake sider hjelper det med en
> viss kjennskap til filmatiske virkemidler og begreper: Da blir det
> enklere å beskrive inntrykket av filmen og identifisere dens svake og
> sterke sider. Kjennskap til filmatiske begreper eller virkemidler er
> langtifra noe 'must' (man kan f.eks. ty til vagere formuleringer), men
> det gjør skrivingen og 'synsingen' litt enklere.
Veldig einig i det her. Kunnskap om filmteknikk kan forenkle
kommunikasjonen ein har med andre filmkyndige folk. Men for.eks folk som
meg som ikkje bryr seg om slikt, må prøve å finne andre måtar å uttrykke
seg på, og det er ikkje så enkelt og fører ofte til misforståingar :)
> Men jeg har naturligvis ingenting imot *konstruktiv* kritikk av omtalens
> innhold, synspunkter eller struktur. Kritikk av omtalens struktur kan
> være av interesse på denne gruppen, fordi en god og ryddig struktur har
> etter mitt syn mye å si for helhetsinntrykket. Dersom omtalen mangler
> struktur hjelper det ikke så mye at språket er aldri så bra. På den
> annen side kan en litt løs struktur være fordelaktig, fordi en rigid
> struktur kan bli litt monoton i lengden. Ihvertfall slik jeg ser det...
Så lenge anmeldelsen ber preg av å presentere ein fullstendig
tankeprosess rundt ein person sin subjektive oppfatning av filmen, er
sjølve strukturen uviktig. Overstrukturerte anmeldelsar med mange ulike
del-analyser. Handling, skuespelara, effektar, kamera-arbeid, bilde/ lyd
kan lett bli kunstig. Ein annan kjepphest eg har er det fordømte
handlingsreferatet. Det optimale er at ikkje noko av grunnplottet vert
avslørt i anmeldelsen. Men det er jo ein kunst. Og høyrer kanskje meir
til i min "drømmehimmel"
Endre Hagen Lunde
> Å vite noko om forholda rundt ei filminnspeling synst eg og er
> interessant, spesielt filmar eg likar spesielt godt ( kan virke som ei
> motseiing av det eg skreiv over ). Men med anmeldelse tenker eg meir på
> det du skreiv i punkt A). Tankeprosessen du har hatt UNDER og LIKE ETTER
> filmen som avgjer om du likar den eller ei. Tankar som du gjort deg i
> lang tid etter at du såg filmen, og tankar som du har fått etter at du
> har fått vite noko om sjølve tilblivinga av filmen kan øydelegge litt av
> den opplevinga du hadde medan du såg filmen.
Ei tilføying. Moralen er: skriv anmeldelsen, la den bli ditt standpunkt,
så kan du eventuelt øydelegge dette standpunktet ved å gjere
djuptpløyande research. Det du skreiv om å presentere stoff om forholda
rundt filmen synst eg meir høyrer til i eit presseskriv som
filmselskapet gir ut :) Når anmeldelsen lignar meir på ei særoppgåve om
ein spesiell film, er det ikkje ein anmeldelse lenger. Ein hybrid
kanskje ? :)
Nils J. Nesse
Endre Hagen Lunde <endl...@online.no> skrev i news:389627...@online.no
> > Men med anmeldelse tenker eg meir på
> > det du skreiv i punkt A). Tankeprosessen du har hatt UNDER og LIKE ETTER
> > filmen som avgjer om du likar den eller ei. Tankar som du gjort deg i
> > lang tid etter at du såg filmen, og tankar som du har fått etter at du
> > har fått vite noko om sjølve tilblivinga av filmen kan øydelegge litt av
> > den opplevinga du hadde medan du såg filmen.
>
> Ei tilføying. Moralen er: skriv anmeldelsen, la den bli ditt standpunkt,
> så kan du eventuelt øydelegge dette standpunktet ved å gjere
> djuptpløyande research.
Veldig enig i dette, Lunde, det handler om å konvertere den følelsen du har
etter å ha sett filmen til ord. Det er filmopplevelsen en skal beskrive,
opplevelsen en har inne i den kinosalen. Det du føler når du tenner røyken
utenfor etterpå.*
For mye tørr kunnskap virker bare forvirrende for det som er interessant; de
rene, ekte følelsene (eh, for å være litt pompøs).
Det er det Ebert har skjønt.
På denne måten skriver man ofte spesielt bra (morsomme) negative anmeldelser.
Når man virkelig føler HAT er man veldig kreativ.
Det var min 100% subjektive mening.
-Ñils
*=ikke-røykere er som kjent dårlige filmanmeldere.
Mads Brevik
...
>
> I utgangspunktet meiner eg at ein film bør greie å stå på eigne bein.
Naturligvis :)
> Det skal ikkje vere nødvendig å vite noko om historia og folka bak
> filmen for å få fullt utbytte av den.
Naturligvis, jeg har heller ikke sagt at det er *nødvendig*, jeg skriver
at det kan være *interessant*, det er stor forskjell på disse begrepene
:) Jeg er vel av den typen filmentusiast som synes det er svært
interessant å vite hva som skjer bak i kulissene.
> Det er svært sjelden eg får
> sjansen til å sjå ein film eg veit zip zero om.
Ja, dessverre.
...
> I verste fall kan research øydelegge opplevinga.
Man bør naturligvis ikke gjøre 'research' *før* man har sett filmen,
dersom man ønsker å ivareta overraskelsesmomentet :) Jeg snakker først
og fremst om å sette seg dypere inn i filmen *etter* at man har sett
den. Aller helst bør man unngå omtaler i det hele tatt hvis ønsker å
møte opp i kinosalen med blanke ark. På den annen side kan det være
litt vanskeligere å finne ut hvilke filmer som kan være av interesse,
men for meg er det ofte slik at jeg intuisjonsmessig vet hvilke filmer
som kan være verdt å se.
...
> I forhold til det du skriv om
> innspelingsforholda meiner du vel at dette er slikt ein skal hente inn
> ETTER at ein har sett filmen.
Rekkefølgen er opp til enhver naturligvis, men selv foretrekker jeg å se
filmen først, ja. Først ser jeg filmen, deretter gjør jeg litt research
og deretter skriver jeg omtalen (hvis jeg gidder...). Andre ganger
gidder jeg ikke se filmen men nøyer meg heller med det som skjer i
kulissene. Tilblivelsen og omstendighetene rundt filmen kan jo være
minst like interessant som filmen selv :) Dessuten gir det en økt
forståelse for film som kunstart og teknikk.
> Men igjen kan jo dette øydelegge noko av
> den illusjonen du hadde i forhold til filmen si verklegheit.
Nei, og jeg tror heller ikke det fungerer slik for de aller fleste,
ihvertfall ikke for meg. Et banalt eksempel: Jeg blir ikke mindre
imponert over animasjonene i f.eks. TOY STORY eller TPM selv om jeg
kjenner godt til hvordan slike filmer lages. Tvert imot. Dessuten, når
jeg vurderer en film skiller jeg mellom det artistiske, visuelle (*hva*
vi ser på lerretet) og det produksjonstekniske (*hvordan* illusjonene er
skapt). Litt innsikt i hva som skjer i kulissene gjør det dessuten
enklere å komme med vurderinger omkring filmens produksjonstekniske
nivå.
...
> Tankar som du gjort deg i
>lang tid etter at du såg filmen, og tankar som du har fått etter at du
>har fått vite noko om sjølve tilblivinga av filmen kan øydelegge litt av
>den opplevinga du hadde medan du såg filmen.
Det vil kunne påvirke min produksjonstekniske vurdering, ja, men
inntrykket jeg fikk av filmen i kinosalen forblir det samme. Ingenting
kan endre det inntrykket :) Selv om folk kommer til meg etterpå og sier
"Hva, likte du den kalkunfilmen, den sugde jo verre enn en
industristøvsuger?!", så sitter jeg fremdeles igjen med den gode eller
dårlige følelsen jeg hadde da jeg så filmen, og det er denne følelsen og
tankene omkring filmen som jeg forsøker å få frem i en omtale.
Og hvis filmen får meg til å fundere litt lenge etter at jeg har forlatt
kinosalen, er det et positivt tegn sett i forhold til de utallige,
likegyldige filmene som raskt havner i glemmeboken. Det er klart at
vårt inntrykk av en film kan endre seg med årene, men det er ikke det
jeg tenker på her.
> Og det er vel det som eg
> meiner er det essensielle, filmopplevinga der og då.
Det er jeg helt enig i, men nå er det jo slik at enkelte filmer får en
til å tenke litt i etterkant, og da kan man ikke bare skyve disse
tankene under teppet hvis man skal komme med en *helhetsvurdering* av
filmen.
> For ørtende gong på
> denne gruppa kan eg jo trekke fram Roger Ebert som ein eksponent for den
> tankegangen ( trur eg ). Men ikkje for det, eg vert ofte forundra over
> kva for tankar den fyren greier å få fram for enkelte filmar.
Roger Ebert er forresten en av mine favorittanmeldere (som jeg sikkert
har nevnt for ørtende gang...). Jeg er enig i din karakteristikk av
Ebert, men selv han skyver ikke refleksjonene sine under teppet (dersom
filmen gir ham noe å tenke på i det hele tatt). Jeg tror hovedpoenget
her er at han skriver med magen, for å si det på den måten: Hvis filmen
som helhet gir ham et positivt inntrykk så forsøker han ikke å plukke
filmen fra hverandre for å finne ut om det kanskje var noe galt med
inntrykket hans.
Andre ting jeg liker ved ham: Han har sans for det visuelle, han virker
ikke pretensiøs, han har en enkel men effektiv skrivestil med bra
signal-støyforhold (i motsetning til mange andre anmeldere) og han har
en forholdsvis allsidig smak.
...
>
> Veldig einig i det her. Kunnskap om filmteknikk kan forenkle
> kommunikasjonen ein har med andre filmkyndige folk. Men for.eks folk som
> meg som ikkje bryr seg om slikt, må prøve å finne andre måtar å uttrykke
> seg på, og det er ikkje så enkelt og fører ofte til misforståingar :)
Det kan jeg forstå :) Dessuten er det viktig å ha målgruppen i
bakhodet: Det er dårlig kommunikasjon hvis en anmelder vasser rundt i
fagord og tekniske begreper når omtalen er ment for Kalle og Kine
Kinogjenger.
...
> > annen side kan en litt løs struktur være fordelaktig, fordi en rigid
> > struktur kan bli litt monoton i lengden. Ihvertfall slik jeg ser det...
>
> Så lenge anmeldelsen ber preg av å presentere ein fullstendig
> tankeprosess rundt ein person sin subjektive oppfatning av filmen, er
> sjølve strukturen uviktig.
Men da vil jeg påstå at omtalen har en viss struktur :) Disse begrepene
er tett knyttet sammen. Har man ikke struktur på tankene kan en ikke
forvente at det blir struktur på papiret.
> Overstrukturerte anmeldelsar med mange ulike
> del-analyser. Handling, skuespelara, effektar, kamera-arbeid, bilde/ lyd
> kan lett bli kunstig.
Å, jeg snakker ikke nødvendigvis om dype film*analyser* :) Jeg tenker
på en noenlunde strukturert fremstilling av ens egne tanker og
synspunkter, samt en logisk, naturlig inndeling av omtalen.
> Ein annan kjepphest eg har er det fordømte
> handlingsreferatet. Det optimale er at ikkje noko av grunnplottet vert
> avslørt i anmeldelsen.
Jeg holdt meg unna handlingsreferatet i mine første omtaler, men jeg har
etterhvert valgt å ta det med. Hvorfor? Fordi folk ofte vil vite, til
en viss grad, hva filmen går ut på. Andre ganger kan det være vanskelig
å beskrive ens inntrykk av filmen uten å nevne deler av handlingen eller
karakterene i filmen. Hvis man unngår alt som har tilknytning til
personer og handling kan omtalen lett bli litt overfladisk. Noen synes
kanskje det bare er kjekt, særlig hvis de leser omtalen *før* de ser
filmen, men jeg tror også mange leser omtalene *etterpå*. Men det er
ihvertfall én ting anmeldere bør spare seg for, og det er å ramse opp
spoilere uten forvarsel.
- Mads Brevik -
"Making a film is a cross between a circus, a military campaign, a
nightmare, an orgy, and a high"
- Norman Mailer
Mads Brevik
>
...
> filmselskapet gir ut :) Når anmeldelsen lignar meir på ei særoppgåve
> om ein spesiell film, er det ikkje ein anmeldelse lenger. Ein hybrid
> kanskje ? :)
Jeg forstår hva du mener, og er i stor grad enig med deg (se reply'en
min): Jeg tenker ikke på å drukne omtalen i tekniske begreper og
rundtomliggende snikksnakk slik at den minner mer om en filmanalyse
eller særoppgave, men heller på dette med å krydre omtalen litt :)
Her er et viktig poeng som jeg ikke har nevnt tidligere: Selv om
forfatteren har satt seg litt inn i hva som skjer i kulissene, behøver
han/hun ikke overlesse leseren med disse opplysningene. Man kan heller
komme med små, interessante innskytelser eller kuriositeter her og der
for å sette ting inn i perspektiv. Selv den godeste Ebert har skjønt
dette: Han kommer stadig med interessante bemerkninger som setter filmen
inn i et litt større perspektiv :) Og jeg klager ikke hvis jeg kan lese
en fordøyelig filmomtale og lære litt mer om film i samme slengen.
Endre Hagen Lunde
( Klipt masse greier som du forklarte godt )
På den annen side kan det være
> litt vanskeligere å finne ut hvilke filmer som kan være av interesse,
> men for meg er det ofte slik at jeg intuisjonsmessig vet hvilke filmer
> som kan være verdt å se.
Det påstår Friestad også. Korleis fungerar den intuisjonen eigentlig ?
:) Når eg tenker på meg sjølv så liker eg i utgangspunktet alle typar
filmar, uansett stil og sjanger, så lenge dei er bra :) Men eg har jo
visse preferansar. Eg ser heller ein dårlig sci-fi / grøssar enn ein
dårlig drama. Men akkurat det å plukke ut dei gode filmane på
intuisjon... regissør er kanskje beste peikepinn... John Sayles, Woody
Allen, Peter Weir for.eks har eg nesten alltid sansen for.. John Badham,
Joel Schumacher, Roland Emmerich er ofte middelmådige og dårlige.
Skuespelar-indikatoren er litt meir usikker...men Robert De Niro, Al
Pacino og Kevin Spacey er pålitelige... men når det gjeld amerikanske
filmar så er jo mange skuespelara med så lenge lønna er god :)
Handlings-indikatoren ( og eg som ikkje likar å vite noko om handlinga
:) ) kan gå på originalitet, Truman Show scorar høgt der, nesten einkvar
buddy-action film scorar lågt der... originalitet kanvere eit teikn på
at manusforfattaren var inspirert. Men så har vi jo igjen det med eigen
preferanse, kva for type handling appellerar til din eigen smak. Likar
ein mørke filmar, sentimentale filmar, morsomme, ironiske, sarkastiske,
sosial-relistiske, fantastiske... men gjennom intuisjon.... korleis kan
ein vite kva som er best av Deep Impact eller Armageddon ? Av Saving
Private Ryan og Thin Red Line ?
--
Endre Hagen Lunde
( Klipt masse greier som du forklarte godt )
På den annen side kan det være
> litt vanskeligere å finne ut hvilke filmer som kan være av interesse,
> men for meg er det ofte slik at jeg intuisjonsmessig vet hvilke filmer
> som kan være verdt å se.
Det påstår Friestad også. Korleis fungerar den intuisjonen eigentlig ?
:) Når eg tenker på meg sjølv så liker eg i utgangspunktet alle typar
filmar, uansett stil og sjanger, så lenge dei er bra :) Men eg har jo
visse preferansar. Eg ser heller ein dårlig sci-fi / grøssar enn ein
dårlig drama. Men akkurat det å plukke ut dei gode filmane på
intuisjon... regissør er kanskje beste peikepinn... John Sayles, Woody
Allen, Peter Weir for.eks har eg nesten alltid sansen for.. John Badham,
Joel Schumacher, Roland Emmerich er ofte middelmådige og dårlige.
Skuespelar-indikatoren er litt meir usikker...men Robert De Niro, Al
Pacino og Kevin Spacey er pålitelige... men når det gjeld amerikanske
filmar så er jo mange skuespelara med så lenge lønna er god :)
Handlings-indikatoren ( og eg som ikkje likar å vite noko om handlinga
:) ) kan gå på originalitet, Truman Show scorar høgt der, nesten einkvar
buddy-action film scorar lågt der... originalitet kanvere eit teikn på
at manusforfattaren var inspirert. Men så har vi jo igjen det med eigen
preferanse, kva for type handling appellerar til din eigen smak. Likar
ein mørke filmar, sentimentale filmar, morsomme, ironiske, sarkastiske,
sosial-relistiske, fantastiske... men gjennom intuisjon.... korleis kan
ein vite kva som er best av Deep Impact eller Armageddon ? Av Saving
Private Ryan og Thin Red Line ?
> Man bør naturligvis ikke gjøre 'research' *før* man har sett filmen,
> dersom man ønsker å ivareta overraskelsesmomentet :) Jeg snakker først
> og fremst om å sette seg dypere inn i filmen *etter* at man har sett
> den. Aller helst bør man unngå omtaler i det hele tatt hvis ønsker å
> møte opp i kinosalen med blanke ark.
Ja, eller ein kan stole blindt på karakteren, ikkje lese sjølve
anmeldelsen :) Men dette gjeld jo helst når ein kjem i tvil om kva for
film ein skal velje å sjå blant fleire som ein synst virkar å vere like
interessante. Tilbake til Ebert, høyre tv-programmet hans for å få ein
peikepinn før ein velger film, lese den skriftlige anmeldelsen etterpå,
for den diskuterar og tolkar sentrale handlings-element i langt større
grad. Eg var nok litt opptatt av den første typen anmeldelse i det eg
skreiv. Men det du skisserar er ein meir utfyllande tolkning av ein
film, med artikkel-moment, og det er jo meir interessant for dei som
har sett filmen. Men slike bør ein nesten merke med "spoiler" i
headinga, kanskje :)
> Andre ting jeg liker ved ham: Han har sans for det visuelle, han virker
> ikke pretensiøs, han har en enkel men effektiv skrivestil med bra
> signal-støyforhold (i motsetning til mange andre anmeldere) og han har
> en forholdsvis allsidig smak.
Signal-støyforhold ? Forklar :)
> Jeg holdt meg unna handlingsreferatet i mine første omtaler, men jeg har
> etterhvert valgt å ta det med. Hvorfor? Fordi folk ofte vil vite, til
> en viss grad, hva filmen går ut på. Andre ganger kan det være vanskelig
> å beskrive ens inntrykk av filmen uten å nevne deler av handlingen eller
> karakterene i filmen. Hvis man unngår alt som har tilknytning til
> personer og handling kan omtalen lett bli litt overfladisk.
Absolutt. Det kan lett bli omtrent slik: " Effektane sugde sildekuk,
mens Arnold S. vagga rundt uten å kunne artikulere sjølv den enklaste
replikk, mens handlinga stod i stampe og kom med den eine nødløysinga
etter den andre. Regissøren mista gnisten etter opnings-scena, og
musikken var eit oppkok av Enigma sine kasserte demoar "
Mads Brevik
>
> Mads Brevik wrote:
>
..
> > men for meg er det ofte slik at jeg intuisjonsmessig vet hvilke filmer
> > som kan være verdt å se.
>
> Det påstår Friestad også. Korleis fungerar den intuisjonen eigentlig ?
> :)
Med intuisjon mener jeg her først og fremst det å skaffe seg et raskt
inntrykk og gjøre seg opp en enkel vurdering basert på visse
nøkkelfaktorer, som f.eks. produsent, regissør, forfatter og ikke minst
sjanger. Det forutsetter naturligvis at man vet hva disse personene
står for. Andre ganger kan det være snakk om klipp du har sett som gir
deg den riktige magefølelsen. Og dessuten er det ikke alltid
intuisjonen fører meg i riktig retning.
> Når eg tenker på meg sjølv så liker eg i utgangspunktet alle typar
> filmar, uansett stil og sjanger, så lenge dei er bra :)
Skjønner hva du mener, og jeg er helt enig: Jeg føler meg ikke bundet av
noen bestemt sjanger, selv om det er enkelte sjangre som jeg har større
sans for enn andre.
> Men eg har jo
> visse preferansar. Eg ser heller ein dårlig sci-fi / grøssar enn ein
> dårlig drama.
Så enig så enig :)
> Men akkurat det å plukke ut dei gode filmane på
> intuisjon... regissør er kanskje beste peikepinn...
Det er ihvertfall en god pekepinn slik jeg ser det. Dessuten bør man
ikke undervurdere hvilken betydning en produsent har: Produsenten er
tross alt prosjektlederen. Betrakt filmproduksjonen som et stort
prosjekt der prosjektlederen bl.a. har ansvaret for pengesekken og
utvelgelsen av de beste og mest velegnete filmskaperne. Enda en
analogi: En produsent fungerer som en slags general, med
(forhåpentligvis) god strategisk oversikt, mens en regissør fungerer som
en oberst ute i felten. For å lykkes med et slikt felttog må altså ting
klaffe både på det taktiske og strategiske plan. Spielberg er f.eks.
ikke bare en dyktig regissør og 'strateg', men han er også en flink
'prosjektleder' og feltoffiser.
...
> Skuespelar-indikatoren er litt meir usikker...men Robert De Niro, Al
> Pacino og Kevin Spacey er pålitelige... men når det gjeld amerikanske
> filmar så er jo mange skuespelara med så lenge lønna er god :)
Skuespillere *kan* være en god indikator, ikke minst fordi enkelte
skuespillere er svært kresne med tanke på hvem og hva de helst vil jobbe
med. Men dessverre er det også slik at en dyktig skuespiller i hendene
på en dårlig regissør og et dårlig manus sjeldent får vist seg fra sin
bedre side... (når slike konstellasjoner oppstår kan det skyldes en
svikt fra produsentens side, men det kan også hende at kjemien rett og
slett ikke stemmer). Her kommer faktorer som regissør og forfatter inn
i bildet igjen.
> Handlings-indikatoren ( og eg som ikkje likar å vite noko om handlinga
> :) ) kan gå på originalitet,
Da er det egentlig ikke snakk om intuisjon lenger for mitt vedkommende,
fordi så snart jeg begynner å sette meg dypere inn i hva filmen går ut
på, så overlates mer og mer til kunnskapen og mindre til
'magefølelsen'. Men det er klart at intuisjonen kan vekke min interesse
slik at jeg senere setter meg litt mer inn i hva filmen går ut på, før
jeg tar en endelig avgjørelse om jeg skal se filmen eller ikke.
...
> sosial-relistiske, fantastiske... men gjennom intuisjon.... korleis kan
> ein vite kva som er best av Deep Impact eller Armageddon ? Av Saving
> Private Ryan og Thin Red Line ?
Man kan ikke *vite* det på forhånd og det er heller ikke poenget her :)
Intuisjonen er ikke ufeilbarlig. Hadde intuisjonen min vært så bra
hadde jeg nok spart en hel del penger... Betrakt det heller som et
slags førsteinntrykk: Selv førsteinntrykk kan vise seg å være ganske så
feilaktige nå og da.
--
- Mads Brevik - | http://www.pvv.ntnu.no/~madsb/
Geir Friestad
|Geir Friestad <ge...@portman.org> wrote :
|
|> Flere anmeldelser er forøvrig bare en god ting.
|
| Hvis ikke lokalavisen trykker mine siste anmeldelser
| kan jeg legge de ut her for konstruktiv kritikk..
Kjør på! Men... hvordan fungerer det egentlig å være BÅDE kinosjef
og filmanmelder? Går det an da? Nysgjerrigheten lot seg ikke under-
trykke i dette tilfellet... :)
Geir Friestad
|Mads Brevik wrote:
|
|> for meg er det ofte slik at jeg intuisjonsmessig vet hvilke
|> filmer som kan være verdt å se.
|
Jeg tror ikke det går an å forklare på noen enkel måte hvordan
intuisjon fungerer. Enten har man det, eller så har man det
ikke.
Jeg går ikke ut i fra noe spesiell forhåndsinformasjon (hvem
som regisserer, hvem som tolker filmens forskjellige roller,
osv). Det er ikke snakk om noe mer magisk enn at jeg får en
*følelse* av hvordan en film vil være (hvor bra/dårlig den
vil være, hva slags struktur den vil ha). Hvordan jeg får
denne følelsen vet jeg ikke, men som regel stemmer den for-
bausende godt overrens med de faktiske filmopplevelsene.
Kanskje jeg bare har en god nese for film (utifra min egen
filmsmak, i alle fall)? Jeg vet ikke.
Mads Brevik
Endre Hagen Lunde wrote:
>
> Mads Brevik wrote:
>
...
> > den. Aller helst bør man unngå omtaler i det hele tatt hvis ønsker å
> > møte opp i kinosalen med blanke ark.
>
> Ja, eller ein kan stole blindt på karakteren, ikkje lese sjølve
> anmeldelsen :)
Nei, jeg tror nok jeg foretrekker å lese hele omtalen i så tilfelle :)
...
> skreiv. Men det du skisserar er ein meir utfyllande tolkning av ein
> film, med artikkel-moment, og det er jo meir interessant for dei som
> har sett filmen. Men slike bør ein nesten merke med "spoiler" i
> headinga, kanskje :)
Hvorfor ikke likegodt betrakte hele omtalen som en spoiler og heller
unngå å lese den? :) Uansett tror jeg ikke det er så lett å sette klare
grenser slik at man får i både pose og i sekk.
>
> > Andre ting jeg liker ved ham: Han har sans for det visuelle, han virker
> > ikke pretensiøs, han har en enkel men effektiv skrivestil med bra
> > signal-støyforhold (i motsetning til mange andre anmeldere) og han har
> > en forholdsvis allsidig smak.
>
> Signal-støyforhold ? Forklar :)
Siden du spør skal jeg forklare hva jeg mener (men jeg ønsker ingen
lengre debatt, fordi jeg mener at diskusjoner omkring språkform ikke
hører hjemme her):
Jeg ønsker ikke å rakke ned på andre anmeldere, og jeg vil derfor
fremheve at det jeg sier nå egentlig er snakk om smak og behag, og ikke
noe dårlig eller bra i seg selv. Med signal mener jeg konsise setninger
som bidrar til å beskrive filmen eller forfatterens synspunkter. Med
støy mener jeg lange setninger med mye verbal fyllmasse som egentlig er
mer til pynt enn til 'nytte' for selve formidlingen av forfatterens
synspunkt. Som sagt, dette har med preferanser og stil å gjøre. Jeg
ønsker ikke å diskutere dette nærmere, ihvertfall ikke her.
...
> > karakterene i filmen. Hvis man unngår alt som har tilknytning til
> > personer og handling kan omtalen lett bli litt overfladisk.
>
> Absolutt. Det kan lett bli omtrent slik: " Effektane sugde sildekuk,
> mens Arnold S. vagga rundt uten å kunne artikulere sjølv den enklaste
> replikk, mens handlinga stod i stampe og kom med den eine nødløysinga
> etter den andre. Regissøren mista gnisten etter opnings-scena, og
> musikken var eit oppkok av Enigma sine kasserte demoar "
Hehe, jeg skjønner hva du mener, selv om eksempelet ditt kanskje ikke er
*så* overfladisk :) En kort omtale er jo nesten nødt til å bli litt
overfladisk, og da gjelder det å utnytte plassen best mulig, slik jeg
ser det. Dessuten kan det skapes større interesse hos leseren dersom
forfatteren kommer med noen konkrete eksempler. Konkrete eksempler
piffer ikke bare opp omtalen men gir leseren noe håndfast å forholde seg
til, og akkurat det er Ebert ganske flink til!
Akk, på tide å gå til køys :)
--
- Mads Brevik - | http://www.pvv.ntnu.no/~madsb/
"Making a film is a cross between a circus, a military campaign, a
Kjell Ove Hattrem
>Veldig enig i dette, Lunde, det handler om å konvertere den følelsen du har
>etter å ha sett filmen til ord. Det er filmopplevelsen en skal beskrive,
>opplevelsen en har inne i den kinosalen. Det du føler når du tenner røyken
>utenfor etterpå.*
>*=ikke-røykere er som kjent dårlige filmanmeldere.
<fantasimodus>
Det hadde kanskje vært morsomt å se en film som "Smoke" i en kinosal
uten røykeforbud.
</fantasimodus>
Kjell Ove Hattrem
Petter Sevaldsen
>Jeg tror ikke det går an å forklare på noen enkel måte hvordan
>intuisjon fungerer.
>som regisserer, hvem som tolker filmens forskjellige roller,
>osv).
Hm. Er du sikker på at du ikke snarere er synsk?
At man skal kunne gå rundt og gjennom "intuisjon" plutselig få en
oppfatning av kvaliteten på og strukturen til en eller annen film som
man ikke engang kjenner tittelen til, synes noe underlig :-)
Hva forteller intuisjonen deg nå?
Geir Friestad
|Geir Friestad
|
|> Jeg tror ikke det går an å forklare på noen enkel måte hvordan
|> informasjon (hvem som regisserer, hvem som tolker filmens
|> forskjellige roller, osv).
|
| Hm. Er du sikker på at du ikke snarere er synsk?
intuisjo´n m1 (mlat, av lat. intueri 'se på, betrakte') umiddelbar
oppfatning el. forståelse av noe, umiddelbar innsikt (uten hjelp av
refleksjon el. erfaring) oppgaven krever mer i- og fantasi enn konkrete
kunnskaper / kunstnerisk i- / handle ut fra ren i-
Thomas Skogestad
| Kanskje jeg bare har en god nese for film (utifra min egen filmsmak, i
| alle fall)? Jeg vet ikke.
Er dette samme nese som førte til at du måtte se Pokemon?
--
Forskrift om film og videogram
http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-19991220-1515.html
http://cgi.mercurycenter.com/premium/comics/01_06/duplex.gif
Thomas Skogestad
Geir Friestad
|* Geir Friestad
|
|| Kanskje jeg bare har en god nese for film (utifra min egen filmsmak, i
|| alle fall)? Jeg vet ikke.
|
| Er dette samme nese som førte til at du måtte se Pokemon?
Nei.
Petter Sevaldsen
>Petter Sevaldsen
>|Geir Friestad
>|>Jeg går ikke ut i fra noe spesiell forhånds-
>|>informasjon (hvem som regisserer, hvem som tolker filmens
>|>forskjellige roller, osv).
>|Hm. Er du sikker på at du ikke snarere er synsk?
>intuisjo´n m1 (mlat, av lat. intueri 'se på, betrakte') umiddelbar
Men på hvilket grunnlag er det du får denne umiddelbare oppfatningen
eller forståelsen? Man skulle tro, også med tanke på ordets opprinnelse,
at et eller annet ligger som forutsetning for den intuitive
virksomheten. Hvis du "vet" masse om en film du ikke vet noe om, er du
vel snarere synsk enn besitter av en uslåelig intuisjon? Jeg bare
spør...
newlo...@gmail.com
we provide best deals in Washington DC, best online deals. Our deals offer best discounts on beauty spa treatments Sign up now for a new deal every day. Looking for natural and beneficial technique for hair removal?? Here comes the band aid for your theme. New Look Day Spa and Laser are having expertise people dealing with this technique.
for more details:
https://www.newlookdeals.com/
Address: 201 Elden St, Suite #203, Herndon, VA 20170
Customer Enquire:
custome...@newlookdeals.com.Bookmarking Submissions and Direct Submissions