Gammelt 8mm utstyr og filmer.
Jørn Bakken
fremviserene, kamraer og filmene....
De som vi hadde på burstdager for ca. 15 år siden..
Hvor kan det skaffes, hvor mye skal de koste osv.
Hva er forskjellen mellom 8mm og s-8mm(super)??
Finnes det klubber for slike som meg??????
Og er det mulig å skaffe mange filmer til disse??
Spesielt Flåklypa Grand Prix og kultur-filmer.....
Alt av interesse!!!!!!!!!!!
Hilsen Jørn
Ketil Albertsen
Klubber for S/M (Super8/Movies) nå idag? Det tror jeg du må leite
lenge etter, men man skal aldri si aldri!
Framvisere (og kameraer, skjøteapparater og annet redigeringsutstyr)
må du nok på antikvariater for å få tak i. Det beste er vel å spørre
gamle bestemødre og tanter (det var vel bestefedrene og onklene som
handterte det mest, tenker jeg!) om hvor de egentlig ble av - og
kanskje den fortsatt står gjemt på loftet et sted. Den jeg har er vel
rundt 30 år gammel, men du får *ikke* overta den. Uansett pris.
Både Super-8 og (Standard) 8mm film er 8 mm bred - dvs. Std-8 er
egentlig 16 mm som etter framkalling splittes opp langsetter midten og
skjøtes sammen og den ble også omtalt som "Dobbel-8mm". Du spiller den
inn som du gjør en lydkassett: Først det ene "sporet" til ende, så
snur du rullen (/kassetten) og spiller inn den andre. Filmen ble
levert på åpne spoler med lystette sider, og den måtte spoles opp fast
så den ikke "bulet ut" hvis du klemte på den, da ville lys slippe
inn. De ytterste par vindingene ble selvfølgelig ødelagt av lys når du
tredde kameraet, men det ble klippet vekk etter framkalling.
Super-8-filmen lå i en lystett kassett med bare et lite vindu med 4-5
ruter utsatt for lys. Den var 8 mm bred fra starten av, men spolene lå
oppå hverandre, så kassetten var mer enn 2 cm tykk. Men bortsett fra
enklere handtering var det noen kvalitetsmessig forbedringer: Std-8
var egentlig 16mm film, med 16mm-filmens ganske store perforeringshull
(med de stod dobbelt så tett som på ren 16mm), som tok en vesentlig
andel av filmbredden. Super-8 har mindre perforeringshull, nærmere
kanten, og effektiv billedflate går også lengre ut mot kanten siden du
har den lystette boksen til å beskytte mot strølys fra siden. Ruta ble
nesten 50% større i areal. Det er *ikke* filmruta som er 8mm bred, det
er kant-til-kant på filmstripa. Billedruta er noe sånt som 5 x 3,5 mm
(jeg kan slå opp de nøyaktige tallene hjemme). Dessuten ble standard
billedfrekvens øket fra 16 bilder/sek til 18 bilder/sek.
18 b/s vil flimre hemningsløst. Derfor har alle framvisere en lukker-
mekanisme som gir tre blink pr bilde for å simulere 54 bilder/sek. Nå
er tre og tre av bildene like, så hurtige bevegelser blir gjerne litt
rykkvise, men det flimrer ihvertfall mye mindre. Entusiaster kjørte
gjerne både Super-8 og Std-8 på 24 bilder/sek, men det var for
"semi-pro" bruk. Filmen var levert på 50 fots ruller, som gav hårfint
over 3 minutter ved 18 b/s, og å redusere det til under to og et halvt
minutt ble liksom litt trangt langs tidsaksen...
Da jeg startet i 1968 kostet tre minutter film kr 37,50 i min lokale
fotobutikk (hver gang vi var i Oslo gikk vi på Strømsnes tekniske der
vi kunne få det for 32 kroner), dvs. rund 750 1968-kroner pr time med
film. Inflasjonskorrigert over 31 år vil vel det begynne å nærme seg
10.000 kr/time i dagens pengeverdi - og likevel har jeg flere timer
med 8mm stående fra dengang. Gudene må vite hvor pengene kom fra. Jeg
kjøpte det nest billigste kameraet - det uten fokusering, men med
eksponeringsautomatikk. Ingen zoom. Pris nøyaktig ti ganger en film-
kassett - 375 1968-kroner.
Stort sett burde du ha klar sol når du filmet - filmfølsomheteten var
på 25 ASA. Egentlig var den 40 ASA, men den var avstemt for
fargetemparatur 3200 K, "kunstlysfilm", og til dagslysbruk hadde du et
rødfilter (innebygget i kameraet) som korrigerte til ca. 5600 K, men
stjal nesten halve lyset. Som regel hadde ikke optikken bedre
lysstyrke enn 2,8 eller dårligere, så det var definitivt ikke natt-
kameraer! Dette gjaldt *alle* 8mm-kameraer dengang! På tidlig 70-tall
kom Kodak med 200 ASA film (korn a la sukkerbit), kameraer med 1,2-
optikk og forbedret lukkermekanisme som gav lengre eksponeringstid
(210 grader sektor, effektiv lukkertid 1/18 sek * 210/360), som gjorde
det mulig å filme i stearinlys. På reklamebildet fra dengang er den
vakre unge damen i ferd med å svi av nesetippen sin, så nært må hun
holde stearinlyset for å lyse opp ansiktet sitt for kameraet...
Lukkertid på 1/30 sek er ikke det rette til å "fryse" hurtige
bevegelser. Men på den annen side: De fleste amatørkameraer hadde
såpass billig optikk, så ustabil filmframføring, og filmen ble holdt
i "plan" bare av billige plastbiter i selve filmkassetten, så du la
ikke reelt mye merke til bevegelsesuskarphet, det druknet i andre
svakheter. Som regel.
Mitt gamle, primitive kamera kunne ikke bruke 200-ASA-film
(lysmålerens følsomhet ble styrt av utsparinger i filmkassetten, men
jeg hadde ingen føler som registrerte at det var en 200-ASA film og
ville fått den overeksponert med tre blendertrinn om jeg forsøkte),
hadde lyssvak optikk og lukker med kort eksponeringstid. "Bildene blir
best om du har sola på skrå over ryggen".
Jeg har endel innendørs-opptak også, hadde to 1000 watts halogenlamper
og en gammel armatur med 4 x 500 W glødelamper i reserve. De gamle
glødelampene var "3-timers-pærer" - kjørt på så høy overspenning for å
gi mere lys at normert levetid var 3 timer. Du fikk enda mer lys fra
1- og 1,5-timers lamper... Halogenlampene holdt i utrolige 15 timer!
200-ASA-filmen overlevde vel i en god del år, men det var endel andre
blaff som ikke gjorde det. F.eks. 200-fots-kassetter, som krevde egne
kameraer der kassetten stakk opp over kameraet, akkurat som
filmrullene på proff 35 mmm kameraer. Fuji hadde en stund en annen
kassett-mekanisme der rullene lå ved siden av hverandre, ikke oppå
hverandre. Det gav smalere, smekrere kameraer, men siden Kodachrome-II
var en markert bedre film en Fujis falt Fuji-kassetten etterhvet ut.
Og det var kassetter med magnetlydspor, og kameraer som kunne ta opp
rett på sporet (optisk lyd ble så vidt jeg vet aldri brukt på
Super-8), men 99,9% av all 8mm er stumfilm. (Pussig detalj: Logoen til
disse lydkameraene var et forenklet bilde av lydbølgene når ordet
"Kodak" ble uttalt!) Du kunne få lagt på magnetstripe etter
framkalling, og legge inn kommentarer, men det kostet uhorvelig mye og
de færreste hadde framviser med lyd. Hvis du redigerte filmen var det
et problem med lyden: Den lå 18 ruter foran bildet, så hvis du klippet
og limte ville du ta med deg ett sekund lyd fra etterfølgende scene
(eller hvis du klippet midt i et opptak ville den gamle lyden henge
igjen ett sekund etter billedskiftet).
Du kunne redigere med "saks og lim" - jeg limte med spesial-limbånd,
med perforering som passet til filmen. Det mest vanlige var et lim som
mer eller mindre løste opp filmen, vulkaniserte sammen endene. Ingen
av alternativene var gode - limbåndet gav en viss "humping" i skjøten,
mens sementen gjerne satt dårlig og brudd i filmen var dagligdags.
Hvis jeg husker riktig var det noen utleie-filmer som ble levert med
en 45 rpm single-plate med tilhørende lyd. Men det sier seg selv at
det umulig kunne komme i nærheten av leppesynkront, det var kun
stemningsmusikk (som pianisten i gamle stumfilm-kinoer!). Det var rett
og slett ikke stort nok marked for lyd-8mm-film, framviserne manglet
(jeg hadde *en* kamerat med lydframviser, men dusinvis med stumfilm).
Med andre ord: Du får neppe tak i Flåklypa og andre kult-filmer. Det
meste var tegnefilm, kanskje du kunne finne noe Charlie Chaplin og
andre stumfilmstjerner. Jeg tror det var endel naturbilder og sånt
også. Men du er på et mildt sagt spesialiert marked der...
Kanskje jeg høres ut som jeg hetser/hater min gamle Super-8. Det er
ikke riktig, det var fantastisk for sin tid. Men nå som jeg har gått
over til digital-video har jeg overhodet ikke ønske om å komme tilbake
til de tider dengang.
Lykke til i jakten!
ka
Daniel Bryde
> meste var tegnefilm, kanskje du kunne finne noe Charlie Chaplin og
> andre stumfilmstjerner. Jeg tror det var endel naturbilder og sånt
> også. Men du er på et mildt sagt spesialiert marked der...
Fra min "barndom" (jeg er 25...) husker jeg at hele to av naboene
hadde 8mm fremvisere _med_ lyd. Dette var litt før det ble vanlig
med video, og mange lørdagskvelder gikk med til privatkino.
Charlie Chaplin var overrepresentert, ja. Dessuten var det mye
Disney-tegnefilmer. Naturfilmer mener jeg også å huske, spesielt
om bjørn. De samme personene hørte forøvrig fortrinnsvis på musikk
fra åpne magnetbåndspoler (aner ikke navnet på formatet) fordi
vinyl LP-platene ble for moteaktig nymoderne.
Hva koster det forresten å spille inn på 35mm film? Tar man prisene
på stillbildefilm i betraktning må det koste en formue!
Ingvald Bergsagel
entusiaster, både i Norge og rundt omkring. Mange har igjen fått
fascinasjon for formatet, og det brukes endel i musikkvideo, pluss mindre
sekvenser i filmer og TV. Filmkontrollen på NRK2 brukte det f.eks. en del,
og Jim Jarmusch konsertfilm med Neil Young og Crazy Horse ("Year of the
Horse") som gikk på norske kinoer for en tid tilbake var primært skutt på
super8. I England finnes det til og med et eget magasin for entusiaster av
det enda sjeldnere formatet 9,5mm.
Kamera, fremvisere, klippeutstyr og slikt får du ganske greit tak i, men
det er ikke så lurt å gå via antikvariater eller fotoforretninger, da
prisene ofte ligger svært høyt. Sett heller inn en liten rubrikkannonse i
lokalavisa di. Det er haugevis med utstyr stuet bort på loft og i
kjellere. Jeg fikk tilbud om ca. åtte kamera, tre-fire fremvisere og
diverse annet utstyr etter en liten annonse i Dagsavisen. Avhengig av
kvalitet, funksjoner og stand varierer prisene mellom 200,- og 1000,-
spenn for et kamera.
Opptaksfilm får du kjøpt i en del fotoforretninger. Det vanligste er
Kodaks 40ASA filmer på 3:20 min, uten lyd. De koster mellom 120,- og 150,-
spenn, inkludert fremkalling. (I Oslo tror jeg det billigste stedet er
fotosjappa i Dronningens gate, like ved Karl Johan. Oslo Kameraservice
fører flere formater.
Det er også blitt arrangert flere super8-filmfestivaler i Oslo de siste
åra. Dette er mer som private, lukkede fester å regne, selv om
høydepunkter fra festivalene er blitt vist i uformelle sammenhenger under
Filmfestivalen i Haugesund, Gøteborg Filmfestival og Nova Festivalen i
Oslo. Yngve Sæther ved Cinemateket i Oslo er primus motor.
Du kan og høre med Norges Smalfilm- og Videoforbund som har en site på
http://home.sol.no/~novideof/ De har blant annet arrangert egne
super8-kvelder. Ellers finner du entusiaster via
http://www.city-net.com/~fodder/s8mm/ og
http://village.ios.com/%7Evk125/Super8mmFilmmaking.html
Lykke til
mvh
Ingvald
_____________________________________________
Ingvald Bergsagel - Rostedsgate 9 - 0178 OSLO
phone: 93498422 / 22113552
current location: Home
Kjell Ove Hattrem
<jo...@onlineremove.no> følgende.
>Lurer på om det er noen der ute som kan fortelle meg litt om de gammle
>fremviserene, kamraer og filmene....
>De som vi hadde på burstdager for ca. 15 år siden..
>Hvor kan det skaffes, hvor mye skal de koste osv.
Jeg kjøpte et primitivt, brukt 8-mm-kamera for femti kroner i ei
bruktsjappe.
>Hva er forskjellen mellom 8mm og s-8mm(super)??
I alle fall den at super-8 har lyd.
>Finnes det klubber for slike som meg??????
Javisst. Se etter "smalfilmklubber".
>Og er det mulig å skaffe mange filmer til disse??
Før var det i alle fall mulig å leie Donald Duck-filmer og lignende i
fotobutikker. Men i dag må det sikkert anskaffes privat. 16-mm er
lettere å oppdrive, men dyrere.
For øvrig tror jeg Kodak sender 8-mm-filmer til utlandet (Sveits?) for
fremkalling. Du får kjøpt kassetter med 3-4-minutter råfilm i
fotobutikker.
>[...]
Jeg leste forresten i ei filmbok fra 70-åra at det fins
Panavision-linser til 8-mm-kamera. Er det noen som kan si meg hvorvidt
slike linser er mulig å oppdrive i dag? Hadde vært heftig, da ....
Kjell Ove Hattrem
Tom Bloch-Nakkerud
Filmsamlerklubb som utgir medlemsbladet Filmforum på 23. året! Klubben
holder vanligvis sine møter i Drammen, men lader nå opp til en stormønstring
i Moss kino lørdag 11. september. Da arrangerer klubben den årlige nordiske
kongressen for filmsamlere. Sammenkomstene omfatter blant annet filmvisning
(av dine og andres filmer), kjøp/salg/bytte av film, utstyr etc mv, samt
auksjon. Postadressen er c/o Roar O Ringdahl, Auens vei 32 B, 4040 Drammen.
Årskontingent kun kr 110. Informasjon finnes også på
http://home.sol.no/~bjornma/nfsk.htm
Med hilsen
Tom Bloch-Nakkerud
Jørn Bakken skrev i meldingen ...
>Lurer på om det er noen der ute som kan fortelle meg litt om de gammle
>fremviserene, kamraer og filmene....
>De som vi hadde på burstdager for ca. 15 år siden..
>Hvor kan det skaffes, hvor mye skal de koste osv.
>Hva er forskjellen mellom 8mm og s-8mm(super)??
>Finnes det klubber for slike som meg??????
>Og er det mulig å skaffe mange filmer til disse??
>Spesielt Flåklypa Grand Prix og kultur-filmer.....
leifan...@hotmail.com
> fremviserene, kamraer og filmene....
> De som vi hadde på burstdager for ca. 15 år siden..
> Hvor kan det skaffes, hvor mye skal de koste osv.
> Hva er forskjellen mellom 8mm og s-8mm(super)??
> Finnes det klubber for slike som meg??????
> Og er det mulig å skaffe mange filmer til disse??
> Spesielt Flåklypa Grand Prix og kultur-filmer.....
> Alt av interesse!!!!!!!!!!!
> Hilsen Jørn