Men Fjernsynsteateret var mye mer variert enn finske drikkefilmer.
Jeg har spurt NRK, og jeg har lett på nett, men jeg har ikke funnet
svar på den følgende undringen. Trolig i siste halvdel av 70-tallet
(etter min husk) sendte NRK et stykke i Fjernsynsteateret laget av
BBC(?). Muligens ITV. Britisk, uansett. Det var en ekstraordinær
begivenhet, for det var tre rake episoder av Fjernsynsteateret på
tirsdag, onsdag og torsdag. I dag hadde det blitt kalt en "miniserie".
Uansett, temaet for sendingene var en eller annen familiemiddag. Og
det var den samme middagen alle dagene. Men den ene dagen var det
filmet fra spisestua, den andre dagen fra kjøkkenet og den tredje fra
hagen(?)
Så, når det oppstod en pinlig affære ved middagsbordet den første
dagen, og en eller noen personer ble familielei og gikk på kjøkkenet
for å lufte sinnet, fikk vi ikke se hva som skjedde. De kom tilbake
til middagsbordet med tørket nese og ny ånd. Kanskje litt mer pussa.
Den andre dagen, derimot, hvor "vi" (filmen) var i kjøkkenet, fikk vi
være vitne til all baksnakkingen og intrigemakingen som skjedde der
før folk forlot matlagingsgemakkene og gikk tilbake til stua, hvor
middagen foregikk. Poenget var å skaffe seg et bilde av
familiekonstellasjonene over 3 dager ved å pusle alles spill i de
ulike rommene, og å kunne humre over dem den siste dagen.
"Running gag" var utallige referanser til ei katte som satt i et tre i
hagen og ikke kom ned, noe som alle bekymret seg over, enten de var i
stua eller i kjøkkenet, men ingen gjorde noe med, og som ble referert
til over to dager, slik at vi satt på anka den tredje dagen, som var
filmet fra ... nettopp, hagen.
Noen som husker tittelen? Og jeg har glemt hvordan det gikk med katta ...
--
Stian
It's not the years, honey, it's the mileage
Husker den godt, ja. Men ikke hvordan det endte med katta?
Uansett - dette er the Norman Conquests av Alan Ayckbourn. Teaterstykket
spilles stadig vekk, og det finnes en vhs fra 1978.
hilsen
Steinar
>I "gamle" dager var det tradisjon med Fjernsynsteateret på tirsdager.
Svært få orket å se på dette, og de som likevel våget å se på
elendigheten gikk inn i dype depresjoner, med en høy forekomst
av selvmord. NRK tok sjølvsagt ansvar for dette med programserien
til Per Øyvind Heradstveit og psykiater Nils Retterstøl.
>Ja, noen er kanskje så gamle at de husker finske filmer med fyll og
>tungsinn hvor handlingen drar så ut at man til slutt sitter helt
>ytterst på stolen og håper på at noen, nå, snart, bare _må_ komme med
>en replikk. Si noe! Værsåsnill!
Det eneste lyspunktet jeg kan huske var islandsk fjernsynsteater med
nakne mennesker som nøt alkohol uten å føle skam i lystig laugarlag i
stampen. Over.
--
_/_/_/ -=jh=-
Det hadde vært helt topp om NRK hadde satt opp en serie med 70-talls
fjernsynsteater. Mange godbiter der, og sikkert noe som hadde passet meg
bedre i dag enn dengang.
Jerntida - anyone?
--
Jan Åge Hammershaug