Widmark satte et sterkt preg på de filmene han medvirket i.Han hadde et
særpreget ansikt,som var lett å huske - jeg vil nesten påstå at for å
huske ham holder det å ha sett ham i en eneste film.
Widmark hadde en egen coolness,en slags slepende måte å avlevere replikker
på. En sterk tilstedeværelse,heter det vel.
En av hans spesialiteter var å fremstille skumle yrkesoffiserer og byrå-
krater. Disse kunne gjerne være prektige familiemenn,men samtidig i stand
til når som helst å begå massakrer,bare de fikk ordre om det.
3 GODE WIDMARK-FILMER:
THE BEDFORD INCIDENT (1965)
Her spiller han kommandøren på en atom-ubåt,som på grunn av sin autoritære
lederstil,forårsaker en katastrofe.
THE DOMINO PRINCIPLE (1975)
En av de paranoide thrillerne laget i etterkant av Nixons fall - ingen kan
stoles på,aller minst styresmaktene. Her fremstiller Widmark en meget grim
byråkrat,sjefen for en eller annen hemmelig tjeneste.
TWILIGHT'S LAST GLEAMING (1977) Regi: Robert Aldrich
Et MESTERVERK av en politisk thriller,som fikk den prosaiske norske tittelen
"60 minutter til dommedag". Offiseren Dell (Burt Lancaster),okkuperer en
silo med atomraketter,og truer med å fyre av mot Sovjet,hvis ikke Presidenten
oppfyller en viss betingelse.
Inn på banen kommer regjeringens bøddel,general MacKenzie,(Widmark).
Han tilkalles fra kirka,hvor han og kona er på gudstjeneste.Deretter går han
til sine MEGET mørke gjerninger. På et tidspunkt setter han i gang et
avledningsangrep mot siloene. Lancaster åpner rakettlukene og spør om
Widmark har skjønt alvoret. Og så kommer Widmarks svar : "Always willing
to learn Dell", avlevert med den erketypiske Widmarkske slepende kulheten.
En av Widmarks store glansroller,i en meget aktuell thriller,hvor USA
fremstilles som en tilnærmet fascist-stat.