hevdvunnen eiendomsrett

[Vidar Gjervik]

jeg lurer på om noen der ute vet hvor mange år man må ha brukt f.eks. et
båtfeste, for å kunne hevde sin bruksrett i henhold til norsk lov?

[Thomas Skogestad]

* Vidar Gjervik

| jeg lurer på om noen der ute vet hvor mange år man må ha brukt
| f.eks. et båtfeste, for å kunne hevde sin bruksrett i henhold til
| norsk lov?

Man skal ikke vite at man hevder, men grensen vil her være på enten 20
eller 50 år.

--
thomas.s...@jusstud.uio.no
If the facts are against you, pound the law.
If the law is against you, pound the facts.
If the law and the facts are against you, pound the table.

[Eivind Sveum Brattegard]

Spørsmålet gjelder hevd av særskilt bruksrett over annen manns eiendom
(positiv servitutt). Hevdstidens lengde i slike tilfeller reguleres av
hevdsloven (av 9. desember 1966 nr. 1) § 2 første ledd og § 8 første ledd.

Hovedregelen etter § 2 første ledd er at hevdstiden er 20 år. Tidsfristen
utvides imidlertid til 50 år dersom bruken ikke viser seg ved en "fast
tilstelling" jf. § 8 første ledd første punktum, men dette gjelder ikke
bruksrettigheter til nødvendig vei eller opplagsplass. Se nærmere:

http://www.lovdata.no/all/hl-19661209-001.html

På grunn av den betydelige forskjellen i hevdstid har det avgjørende
betydning å avgjøre når en bruk viser seg ved en fast tilstelling. I en del
tilfeller skaper ikke dette nevneverdige problem. Dersom noen eksempelvis
borer en brønn og setter opp et brønnhus er dette en fast tilstelling som
kan gi grunnlag for å hevde en vannrett etter 20 år, forutsatt at de øvrige
hevdsvilkårene er til stede.

Ofte er imidlertid spørsmålet langt mer komplisert, og grensedragningen har
gitt opphav til en rekke Høyesterettsdommer. En god del av dommene gjelder
forståelsen av uttrykket "indretning", som var det uttrykket den såkalte
snikhevdloven tidligere benyttet. Det er ikke tilsiktet noen
realitetsendring når man har gått over til uttrykket "fast tilstelling".

Det vil føre for langt å redegjøre i detalj for hvilke krav som stilles til
en "fast tilstelling" (innretning). Til syvende og sist beror dette på en
konkret skjønnsmessig vurdering. Jeg vil likevel antyde noe om hvilke krav
som har blitt oppstilt i rettspraksis:

Det mest grunnleggende vilkåret er trolig at innrettingen må være synbar.
Dette har sammenheng med begrunnelsen for å godta en så vidt kort hevdstid
som 20 år i disse tilfellene, nemlig at når bruken etterlater seg synlige
spor gir dette eieren bedre grunnlag for å verge seg mot den uberettigede
bruken. Ved usynbare bruksrettigheter har eieren få eller ingen muligheter
for å verge seg mot hevdserverv, og det er da mer betenkelig å overhode
tillate hevd. Disse betenkelighetene har man til en viss grad imøtekommet
ved å oppstille et krav om hevdstid på 50 år. Kravet til synbarhet er ikke
oppfylt dersom innretningen bare kan finnes etter leting eller granskning.

Innretningen må videre være av en slik art at den gir grunnlag for å slutte
at en viss bruk skjer, men det er ikke noe vilkår at den er anbrakt der for
brukens skyld. En seter kan eksempelvis gi grunnlag for å slutte at det
foregår beiting på området.

Det er ikke noe absolutt vilkår at innretningen befinner seg på den
eiendommen som det hevdes fra, selv om dette vel er det vanligste. Så lenge
innretningen gir grunnlag for å slutte at det skjer en bruk på eiendommen
det hevdes fra kan innretningen godt tenkes å befinne seg på naboeiendommen.

Når det gjelder kravet om at tilstellingen/innretningen må være fast
innebærer dette et krav om varighet. Innretningen må være mer eller mindre
permanent, og ting som fjernes etter bruk kan derfor ikke godtas. Et mye
brukt eksempel, som bygger på en dom i Rt 1917 s. 4, er utsetting av
fiskegarn som ikke gir grunnlag for å hevde en fiskerett etter 20-års
regelen (men hevd etter 50 år er selvsagt mulig).

I en konkret sak vil jeg anbefale å kontakte en advokat som driver med
spørsmål knyttet til fast eiendom.

ESB

Vidar Gjervik skrev i meldingen <01be1021$d5c86d80$62c54382@default>...

[Ola Viken]

Vidar Gjervik wrote:

> jeg lurer på om noen der ute vet hvor mange år man må ha brukt f.eks. et
> båtfeste, for å kunne hevde sin bruksrett i henhold til norsk lov?

Du må ha brukt båtfestet i 20 år før du har hevdet bruksrett. Dette
forutsetter imidlertid at du i alle disse 20 årene har vært i god tro; dvs.
at du hele tiden har vært av den oppfatning at du faktisk hadde rett til å
bruke båtfestet. Videre er det en forutsetning at du i disse 20 årene ikke
har hatt en slik rett. Hvis du har visst at du ikke hadde rett, eller du har
fått lov av eieren av båtfestet, så hevder du ingen rett. Se forøvrig:

http://www.lovdata.no/all/tl-19661209-001-003.html

OV

***************************************
Advokat Ola Viken, ola....@jus.uio.no
Martin Borrebekkens vei 9 D, 0584 Oslo
Tlf.: 22 64 11 06 ¤ Fax: 22 64 04 46
***************************************

[Knut Einar Haug]

Ola Viken skrev i meldingen <364EC6DA...@her.no>...

Hvis du har visst at du ikke hadde rett, eller du har
>fått lov av eieren av båtfestet, så hevder du ingen rett.

Gjelder det samme for vei over annen mans grunn?

Mvh.

Knut Einar Haug

[Ola Viken]

Knut Einar Haug wrote:

> Ola Viken skrev i meldingen <364EC6DA...@her.no>...
>
> Hvis du har visst at du ikke hadde rett, eller du har
> >fått lov av eieren av båtfestet, så hevder du ingen rett.
>

> Gjelder det samme for vei over annen manns grunn?

Yes, sir.

[Roar Plassen]

Slik jeg har opplevd å se et forsøk på å hevde en bruksrett er det viktig
at det er den som bruker veien eller båtfeste eller lignende forsøker seg
med å kreve hevd. Selvfølgelig dersom de har brukt grunnen i god tro.

Problemet vil derimot bli større dersom den som har gjennom mange år brukt
et båtfeste som for eksempel ligger på en annens manns grunn dør. Det vil
slik jeg har erfart gjennom det norske rettsapparatet vanskelig å hevde en
bruksrett som etterkommer eller arving, spesielt dersom arvingen ikke
sammen med for eksmpel far ikke har benyttet seg av båtfestet eller veien
mens farebn levde. Den begrunnelsen jeg da har sett er at. Eier av grunnen
først har fått muligheten til å protestere mot bruk av vei eller båtfeste
når etterkommer arving etc kommer å hevder at han har rett til å bruke
veien fordi faren fikk lov el. (Her hadde det ikke under noen
omstendigheter vært snakk om tilatelse eller lignende, men at pga godt
forhold mellom faren og grunneier protesterte aldri grunneieren på bruken
av sin eiendom. derimot fikk grunneieren muligheten nå.

Om dette er riktig eller galt vet jeg ikke, men familieforhold og nære
venner som gjør ting ellr tar seg tilrette uten at den andre protesterer er
vanlig slik jeg har opplevd det og at man ikke lager noe bråk pga.
husfreden.
--
Roar Plassen
Borkenveien 7g
1313 VØYENEGA
ropl...@online.no
tlf.67136940

Ola Viken <o...@her.no> skrev i artikkelen <364F4E9E...@her.no>...