Den må "selvfølgelig" ha kamera, mulighet for spill og alt annet som svært
teknisk krevende 8-åringer trenger...
Har sett telefoner med et slags "gummi-deksel" som jeg tenkte måtte være
kjekt...
Tips til type abonnement tas også mot med takk
__________
Kjetil Myhre
Vel - det som først slår meg er vel egentlig at den mobilen 8-åringer
trenger er å få kjøpt på bl.a. de fleste bensinstasjoner - og de inneholder
små tyggegummikuler...
Men - ihvertfall Nokia og Siemens har "gummimobiler", og de bør kunne tåle
en 8-årings hverdag bedre enn mange andre, tror jeg.
Jeg ville ihvertfall ha holdt meg unna alle former for trekk-ut, brett
sammen, klaff over tastaturet osv-mobiler...
rha
>Kan noen gi meg et tips på en solid mobil til en aktiv 8 år gammel gutt?
Jeg syns barn skulle få mobil når de ble født, og straks lære å sende
tekstmeldinger. Så slipper de å lære å prate i det hele tatt.
--
Lykke er å vite hva som gjør en ulykkelig -
og makte å gjøre noe med det.
Siemens M65. 7-800 med kontantkort.
Har den selv, og bruker den når min SonyEricsson P900 bør holde seg hjemme
:-)
-Jørn
> Kan noen gi meg et tips på en solid mobil til en aktiv 8 år gammel gutt?
>
> Den må "selvfølgelig" ha kamera, mulighet for spill og alt annet som svært
> teknisk krevende 8-åringer trenger...
Har du lest det du skriver? En 8-åring _trenger_ mobil med kamera og annet
teknisk krevende? Kan han i det hele tatt skrive rent nok til å skrive
tekstmeldinger??
Hva med andre teknisk krevende ting - trær, lego osv???
> Har sett telefoner med et slags "gummi-deksel" som jeg tenkte måtte være
> kjekt...
>
> Tips til type abonnement tas også mot med takk
Jeg vil foreslå noe slikt som 4 års nullabonnement, jeg. Klarer ikke å
forestille meg hva en 8-åring skal med en "skikkelig mobil" - gi ham en
gammel uten abonnement til å leke med så lenge, du.
Marianne
aol
Vi har kuttet ut fasttelefonen, så vi voksne har hver vår mobil og i tillegg
har vi en "husmobil" (med kontantkort) som eldstegutten på 10 får låne i
spesielle tilfeller. Han ønsker seg selvsagt mobil, men vi har ingen planer
om å gi ham en på en _god stund_ ennå.
Hilsen Anja
Nå har ikke jeg unger ennå, men hva sier dere andre som har det: Er det ikke
galskap å gi en unge på 8 år mobil? Det slår meg som et fenomen for
curlingforeldre, eller hva det nå er blitt døpt til.
Støtter forslaget om å gi guttungen en gammel mobil uten abonnement slik at
han ikke lærer å skrive qlt, CuL8er før han kan skrive med blyant.
J-A
For noen år siden var det galskap å gi 14-åringer mobil. Nå er det
galskap å ikke gjøre det. Verden forandrer seg.
Mine åtteåringer fikk ikke mobil, men noen i klassene hadde det. For
de to eldste var vi en av de siste. Nå har også tiåringen fått, der
er vi sånn midt på treet. Alle har kjøpt mobil for egne penger.
Det blir feil å moralisere, særlig å begynne å trekke inn trær og
lego. For det første utelukker ikke det ene det andre. For det andre
er det ikke kreativitet og den slags, det er sosialt press. For det
tredje er det definitivt tryggere for foreldre å ha mobiltelefon til
barna, iallfall om de ikke får lov til mer enn før. (I parentes: Vi
var et år i en slalåmbakke i Trysil, og der møtte vi en klassekompis
til vår dengang 7årige sønn. Han kjørte snowboard og hadde mobil.
Foreldrene var i Sverige, og han skulle bare ringe om han trengte
hjelp.)
Selv hater jeg mobiltelefonen min, liker /ikke/ å være tilgjengelig
overalt. "Glemmer" den ofte hjemme.
Jeg synes også det er trist at barna ikke kan gå/sykle/vandre i
skogen/ta bussen/klare seg selv fysisk slik jeg gjorde. Men det blir
alt for mye "I min tid hadde vi bare ett par sko på deling..."
--
Jon Haugsand
Dept. of Informatics, Univ. of Oslo, Norway, mailto:jon...@ifi.uio.no
http://www.ifi.uio.no/~jonhaug/, Phone: +47 22 85 24 92
Nokia 5140 (vet ikke om den har kamera) og Siemens M65 er kandidater som
tåler en trøkk, så får det være opp til deg å vurdere hvor mye penger du vil
legge ned i det. Hvis du har noen gamle utrangerte mobiler liggende
(eksempelvis Nokia 3310, som tåler endel) kan de være en billig løsning, men
da mister junior kameraet og alt det andre underholdningsmessige.
Hva folk på død og liv skal med kamera på en mobil har jeg egentlig aldri
forstått, men det er en _helt_ annen diskusjon, men at barn/tenåringer
ønsker seg det er lettere å akseptere.
> Tips til type abonnement tas også mot med takk
Kontantkort, da har du full kontroll over utgiftene. Ellers har bl.a. Netcom
abbonementstyper som sperrer når månedens 200 kroner er brukt opp. Igjen et
spørsmål om pris og preferanser.
--
-Rolf
'03 Nissan Almera <- Til salgs!
http://www3.autodb.no/cgi-bin/car/detail.pl?nr=713820
'06 Volvo V50 1,6D <- kommer første uka i juli!
Har valgt det siste alternativet for mine barn - inntil de er gamle nok til
å handle selv. Klart at de sikkert har ønsket seg siste modell, men har vært
godt fornøyd med å ha "vanlige" mobilfunksjoner i første omgang. Dessuten
har de PC m/tilb til alt det andre. Og Nokia 3330 har verken jeg eller de
klart å kondemnere ennå! (men så ligger den også trygt arkivert oppi
hylla..)
--
Vennlig hilsen Magne Vingsand
Helt klart, men ligger ikke mye av galskapen i at det er enklest å gi etter
og gi ungene alt de peker på?
Jeg er helt for å la unger ta del i teknologiske nyvinninger og duppeditter
og hva det måtte være, men hvis en åtteåring MÅ ha mobil med kamera, gprs,
3G, videokamera, GPS, Playstation og XBox innebygd, så lurer jeg på om ikke
noen burde ha satt grenser lenge før.
J-A
*som bare synser
Samtidig bør en vel innse at dagens unge har en noe annen terskel for
tekniske duppeditter enn den noe eldre generasjonen, som vokste opp med
Lego, platespiller og trøsykkel som de største utfordringene.
--
Vennlig hilsen Magne Vingsand
(far til 4 fra 7-24)
Så du ser ikke noe problem i at en åtteåring FORLANGER en mobil til 3-4-5000
kroner, og attpåtil får den? Hvilket signal sender det? Og hva er man med på
å bidra til i form av sosialt press i skolesituasjon?
Men hvis jeg en gang får barn som vokser opp, så er det sikkert enda verre
når den tid kommer, så jeg får vel bare stålsette meg;)
J-A
>>
>> Vi har kuttet ut fasttelefonen, så vi voksne har hver vår mobil og i
>> tillegg har vi en "husmobil" (med kontantkort) som eldstegutten på 10 får
>> låne i spesielle tilfeller. Han ønsker seg selvsagt mobil, men vi har
>> ingen planer om å gi ham en på en _god stund_ ennå.
>>
>> Hilsen Anja
>
>
> Nå har ikke jeg unger ennå, men hva sier dere andre som har det: Er det
> ikke galskap å gi en unge på 8 år mobil? Det slår meg som et fenomen for
> curlingforeldre, eller hva det nå er blitt døpt til.
Vi ga en 7-åring en mobil med kontantabn for 5 år siden nå - og nå har han
et vanlig abn uten begrensninger (andre året), og takler dette helt fint.
Nå var det ikke vi som ga etter for press i vår situasjon, men faktisk vi
som bestemte at han skulle ha en mobil av diverse årsaker - men det er vel
like lite eller mye galskap uansett grunn...
Det som virkelig er galskap er det å gi en unge en gammel mobil uten
abonnement i den tro at man da er "trygg"... For det første er en mobil en
elektrisk batteridrevet enhet som bør virke eller kasseres. Hvis du/dere tar
en litt nærmere titt på mobilen så vil dere også oppdage at det faktisk er
fullt mulig å ringe med en telefon uten abonnement - til tre forskjellige
nummer: 110, 112 og 113 (911 også, tror jeg). Dette er faktisk fryktelig
spennende for den 8-åringen som oppdager det...
Min oppfatning er at det er mye sunnere for en nysgjerrig sjel å lære seg å
ha et fornuftig forhold til ting enn å bli avspist med at "du får vente til
du blir gammel nok" hele tiden...
Og - utviklingen går sin vante gang uansett... For 15 år siden kostet en
mobil et par månedslønner, og da var det liksom litt råflått å gi en sånn
til arvingen på 8 - man kjøpte en gameboy til 1500,- i steden. Nå får du
faktisk en grei mobil for mindre enn hva en gameboy koster...
rha - og jeg spiller ikke engang curling...
Hva _er_ det med denne ludittiske skrekken for mobiltelefoner?
En av de tingene som er viktig for barn som vokser opp i en mediatung
verden er å få ferdigheter i de medier som har betydning for dem nå, og
i framtida. For 10-åringer i dag er det å ha en mobiltelefon helt
vanlig, og det å ikke ha mulighet til å bli kontaktet kan være et
problem. Noen steder også for 8-åringer. For 14-åringer er det nesten
utenkelig at noen ikke har mobil, noe som gjør at SMS er den viktigste
kommunikasjonskanalen for en del typer kommunikasjon.
10-åringene begynner også å snuse på online-relasjoner, gjennom
IM-programmer etc. 12-åringene lever ut store deler av sine sosiale
relasjoner online, gjennom IM, online spill eller tjenester som TV2s
Habbo. Dette gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor det å beskøke
naboen er småvrient.
Dette er virkeligheten. Man kan ønske å bremse for sine egne barn, men å
lukke øynene og rope "LALALALALA" for å slippe å ta inn over seg hvordan
barnas virkelighet er vil neppe plassere en i kategorien oppmerksom
forelder. Hold heller igjen behovet for den aller siste modellen, og
jobb med bevisst bruk av de mediene som er tilgjengelige.
Forresten - hva om 8-åringen får sans for å dokumentere hverdagen fordi
ha/un alltid har med seg kamera? Unger uten blyant lærer aldri å skrive
dagbok... Har du sett på de stilistiske særtrekkene ved mobilbilder?
Ungdom er faktisk ganske gode til å lage spennende bilder i lite
format... fordi de har mulighet til å gjøre det.
- Andreas
Jeg synes vel det havner mer om det oppkonstruerte behovet for å ha en
mobil før du går ut av bleiene.
Jeg har en 13-åring som gledet seg voldsomt til å bli tenåring, for da
kunne mobil kjøpes inn. Vi trodde det skulle bli vanskelig å holde igjen
helt til 13, men dette gikk bemerkelsesverdig greit, gutten aksepterte
våre argumenter, og lånte min når det_var_nødvendig. De gangene kan
telles på en hånd fra han var 12 til 13.
Hovedargumentet mitt var/er at mobilen drar med seg kostnader, og jeg
akter ikke å bruke penger på hans til tider oppkonstruerte
kommunikasjonsbehov. Nå er han blitt så stor at ukepengene har økt litt,
men han må jo fortsatt prioritere om smsingen er viktigere enn å gå på
bowling, eller en kino. Som tenåring har han også mulighet til å jobbe
litt for å finansiere det som måtte være interessant å bruke penger på.
I tillegg kommer misbruk som mobbing via telefon o.l., men det tror jeg
egentlig kan være ett større problem når de blir litt eldre. Det virker
hvertfall slik rundt her, og foreløpig har han taklet dette helt fint.
> En av de tingene som er viktig for barn som vokser opp i en mediatung
> verden er å få ferdigheter i de medier som har betydning for dem nå, og
> i framtida. For 10-åringer i dag er det å ha en mobiltelefon helt
> vanlig, og det å ikke ha mulighet til å bli kontaktet kan være et
> problem. Noen steder også for 8-åringer. For 14-åringer er det nesten
> utenkelig at noen ikke har mobil, noe som gjør at SMS er den viktigste
> kommunikasjonskanalen for en del typer kommunikasjon.
De fleste jeg vet om i alderen 8-11 som har mobil, har denne stort sett
liggende hjemme, så antall unger i den alderen som får traumer om de vet
de ikke kan bli kontaktet er etter min erfaring - null. For de litt
eldre er jeg mer enig.
> 10-åringene begynner også å snuse på online-relasjoner, gjennom
> IM-programmer etc. 12-åringene lever ut store deler av sine sosiale
> relasjoner online, gjennom IM, online spill eller tjenester som TV2s
> Habbo. Dette gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor det å beskøke
> naboen er småvrient.
Festlig da at man ifølge
og http://www.habbo.no/habbo/no/
"Habbo Hotel anbefales til deg som er fylt 15 år eller mer. Du må ha
fylt 13 år for å sjekke inn."
og http://www.habbohotel.no/habbo/no/help/parents/#email
"Det er laget for 14 til 20 åringer i Norge, men alle kan registrere seg."
Men dette er vel som at småungene sitter limt til hotel Caesar, mens
programskaperne tviholder på at dette ikke er barne-tv, og tv-selskapet
sender det på ett tidspunkt som hvertfall er interessant for småunger...
Forøvrig er jeg mer enig med deg når det gjelder im-tjenester, spill
o.l. Viktig at unger lærer å forholde seg til dagens løsninger og
medier. Det som kanskje er aller viktigst for oss foreldre da, er jo å
følge med og prøve selv. Det er særdeles skremmende å gå på
foreldremøter der 80 % ikke aner hva msn er for noe, mens 100 % av
ungene i klassen tilbringer mye tid der.
--
Trond Bakk
Nå klippet du bort det jeg skrev om meg og mine barn. Vi har det helt greit
mht sosialt press - den slags bryr vi oss mindre om. Så de har fått arve
mobil av oss foreldre, og vært glade for det. Vi har heller ingen
fasttelefon heime, kun mobil. Jeg har heller ikke sagt at det ikke kan være
et problem med storforlangende mindreårige. Men jeg mener at vi voksne
kanskje må innse at den tekniske utviklingen oppfattes raskere og føles mer
naturlig innen barnas lille verden. Dessuten er vel ikke det 'sosiale
presset' innen mobil så presserende i dag - med mobilpriser ned mot kr.1,-.
Men foreldrene har en viktig oppgave med å oppdra barna i hvordan de skal
bruke mobilen. For de fleste vil det kunne bli kostbart om barnet 'leker'
seg med mobilen...
Hvorvidt dette er skremmende, skal jeg ikke ha sagt noe om. Men innlegget
ditt viser at det kreves ganske mye av dagens foresatte. De skal forholde
seg til sin egen oppdragelse, som de kanskje ønsker å overføre til barna i
en 'modernisert' form. Samtidig som gårdagens verdier og holdninger skal
bevares, må en finne seg i å ta stilling til alt dette 'nye' - selv om en
kanskje ikke har interesse/behov for alt dette nye selv.
I ungdomsskolen har de lansert 'Fronter', et dataprogram som skal forenkle
kommunikasjonen mellom foresatte, lærere og elever. I praksis er det kanskje
2% av de foresatte som evner, eller har interesse av, å bruke programmet.
Mange av lærerne er også rimelig tilbakeholdne... Verden er nok kommet noe
lengre blant barna, det er enkelte av vi voksne som fortvilt holder igjen.
Men faktum er at vår 10-åring mestrer både min gamle mobil, min nye mobil og
min manns superduperjobbemobil alldeles utmerket. Han får jo lov til å låne
dem, spille spill, sende sms/mms osv fra våre telefoner, ta opp
bilder/video/lyd osv. Altså ingen problemer med å hanskes med mobiler til
tross for at han ikke har noen selv. Jeg tror ikke han blir noen teknologisk
sinke i forhold til andre unger, for å si det sånn. Men alt med måte. Han
får ikke lov til å sende en melding når spørsmålet kan løses to minutter
senere - det er jo dumt å bruke penger på ting som er fullstendig
unødvendige. Han vet hva slags mobilbruk som koster mest.
Hilsen Anja
Vår skole har dessuten mobilforbud - og det synes jeg er alldeles utmerket.
De barna som må ha med seg mobil må søke skolen om lov til dette.
Hilsen Anja
> Men faktum er at vår 10-åring mestrer både min gamle mobil, min nye mobil
> og min manns superduperjobbemobil alldeles utmerket. Han får jo lov til å
> låne dem, spille spill, sende sms/mms osv fra våre telefoner, ta opp
> bilder/video/lyd osv.
Så din sønn kan bruke dine to mobiler og din manns mobil, mens min sønn kan
bruke konas ene mobil, min mobil og sin egen mobil...
Hva blir egentlig forskjellen? Nå kan jeg bare svare for min sønn, og det
han lærer ved å ha et eierskap til telefonen, og ikke minst telefonregningen
hvis den bærer preg av ufornuftig bruk (eller misbruk om du vil) - det er at
telefonen i utgangspunktet er et nyttig verktøy, selv om produsentene gjør
hva de kan for å dytte flere og flere lekefunksjoner inn i den...
rha
>
> Jeg er helt for å la unger ta del i teknologiske nyvinninger og
> duppeditter og hva det måtte være, men hvis en åtteåring MÅ ha mobil
> med kamera, gprs, 3G, videokamera, GPS, Playstation og XBox innebygd,
> så lurer jeg på om ikke noen burde ha satt grenser lenge før.
Dagens foreldre ser det som helt naturlig at de selv skal kunne skaffe seg
alt de ønsker, dermed blir det både vanskelig og kunstig å nekte ungene noe
også.
Ellers er det rapportert at ordet NEI fungerer ennå, hvis en bare husker
det selv... :)
Kjell P.
Klipper fra ditt forrige innlegg: [Min oppfatning er at det er mye sunnere
for en nysgjerrig sjel å lære seg å
ha et fornuftig forhold til ting enn å bli avspist med at "du får vente til
du blir gammel nok" hele tiden...]
Forskjellen er at guttungen her ikke bruker masse penger på å sende sms til
alle disse svisj-programmene eller til diverse venner eller til idol om du
vil - osv. Jeg er ganske overbevist om at et barn som har egen mobil bruker
denne i langt større grad enn et barn som må låne mobil. Han er imidlertid
hjelpsomheten selv om jeg trenger å sende en sms fra bilen. Han sender til
faren sin og til venner (men må altså spørre først), og han får lov til å
låne med seg hustelefonen om han skal på vennebesøk. Men å ha mobil på
skolen etc og sende tullemeldinger i hytt og pine, nei det betaler jeg ikke
for. Vår nysgjerrige sjel ville gjerne lære seg mobilbruk da han var sju -
og kunne skrive - så da begynte han å "hjelpe" oss (selv om det tok myye
lenger tid for ham å taste inn meldingene enn det ville tatt oss). Han ser
også på hvordan vi bruker våre telefoner, og hører noen ganger at fx jeg
sier at en (min) sms kan vente, for jeg treffer vedkommende etterpå.
Det jeg imidlertid ville fram til er at barn kan lære seg disse teknologiske
duppedittene selv om de ikke har dem selv, men bare låner. Tror nok
guttungen her lærer seg fornuftig mobilbruk uten å selv ha en telefon.
Forsiktig er han også de få gangene han har fått ha den med seg.
Men jeg må si jeg er imponert over gutten din som betaler regningen selv...?
Eller er det slik at far betaler etter en liten skjennepreken, så gutten
lærer at far er ansvarlig for det han gjør? Dessuten lurer jeg litt på
hvilket fornuftig forhold din den gang 7-årige sønn hadde til mobilen? Jeg
kjenner et par sånne småtasser som har egen mobil, og det eneste de bruker
den til er spill. Men de er sikkert unntaket.
Vi kommer så langt mulig til å holde fortet et par år til. På ungdomsskolen
får eldstegutten egen mobil. Med abonnement som han delvis må betale for
selv, så han lærer seg at ting koster.
Hilsen Anja
| I tillegg kommer misbruk som mobbing via telefon o.l., men det tror
| jeg egentlig kan være ett større problem når de blir litt eldre. Det
| virker hvertfall slik rundt her, og foreløpig har han taklet dette
| helt fint.
Er det andre her som kan fortelle noe om mobbing pr. mobiltelefon er
vanlig blant barn og/eller ungdom?
--
SB
Horses are forbidden to eat fire hydrants in Marshalltown, Iowa, USA.
Du spurte ikke meg ;-) men jeg forsøker å presisere mitt eget utsagn.
For noen uker siden var jeg på møte ang. overgang til ungdomsskolen der
en rekke tema ble tatt opp både av skole, og andre med 'grensesnitt' mot
ungdom. Både utekontakt i kommunen og politi snakket om mobil og
mobbing, mest vekt la de på at med mobil er alle 'nyheter' spredt på
sekunder, som f.eks. hvem som kliner med hvem - eller hem som er alene
hjemme. I sum la de vekt på at dette fører til at veldig lite er privat
i denne alderen, og ingenting er hemmelig.
--
Trond Bakk
Dette var vel omtrent det samme argumentet man brukte for å selge VIC20,
Commodore 64 og ZX Spektrum på tidlig 80-tall. Mange fikk, jeg hadde
selv en Acorn Electron, mens noen måtte greie seg uten. Jeg kan ikke se
at det har hatt stor betydning for hvordan det gikk videre, egentlig.
> 10-åringene begynner også å snuse på online-relasjoner, gjennom
> IM-programmer etc. 12-åringene lever ut store deler av sine sosiale
> relasjoner online, gjennom IM, online spill eller tjenester som TV2s
> Habbo. Dette gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor det å beskøke
> naboen er småvrient.
Spesielt siden moderne barn ikke kan gå eller sykle, slik tidligere
generasjoner kunne. For folkehelsas del, bør vi kombinere mobil-
utberedelsen i grisgrendte strøk med et SATS-senter med barnetrim på
programmet under hver basestasjon.
--
Lasse G. Dahl <URL: http://www.lassedahl.com/ >
Når dør et eple?
Har til dags dato ikke truffet barn som ikke kan gå eller sykle.
Forøvrig kunne ikke jeg ro fiske alene i snøstorm i åpen robåt uten
motor og redningsvest tolv år gammel slik min far kunne.
* Jon Haugsand:
> Har til dags dato ikke truffet barn som ikke kan gå eller sykle.
Jeg har truffet mange barn som ikke har fått prøvd i noen særlig grad.
> Forøvrig kunne ikke jeg ro fiske alene i snøstorm i åpen robåt uten
> motor og redningsvest tolv år gammel slik min far kunne.
Hvorfor ikke? Og mer spesifikt: Hva er det med redningsvesten som
gjør at du ikke kan ro uten den? Selv synes jeg det er veldig
vanskelig å ro _med_ redningsvest, jeg - spesielt den gamle typen.
Det virker som det blir flere av dem, ja.
>
> > Forøvrig kunne ikke jeg ro fiske alene i snøstorm i åpen robåt uten
> > motor og redningsvest tolv år gammel slik min far kunne.
>
> Hvorfor ikke? Og mer spesifikt: Hva er det med redningsvesten som
> gjør at du ikke kan ro uten den? Selv synes jeg det er veldig
> vanskelig å ro _med_ redningsvest, jeg - spesielt den gamle typen.
Å kunne betyr så mangt. Her er 11 tolkninger fra Bokmålsordboka, og
en presisering av mitt tilfelle:
1 ha lært -> nei
2 greie, makte, være i stand til -> tvilsomt
3 være, ha anledning til -> nei
4 bruke, pleie -> nei
5 være mulig -> ja
6 for å uttrykke samtykke, -> nei
7 ha krav på -> nei
8 ha lov til -> nei
9 ha årsak, grunn til -> nei
10 være nødvendig -> nei
11 for å gjøre utsagn forsiktig -> uaktuelt
Javisst var det mulig, men det er omtrent det.
>> Hva blir egentlig forskjellen? Nå kan jeg bare svare for min sønn, og det
>> han lærer ved å ha et eierskap til telefonen, og ikke minst
>> telefonregningen hvis den bærer preg av ufornuftig bruk (eller misbruk om
>> du vil) - det er at telefonen i utgangspunktet er et nyttig verktøy, selv
>> om produsentene gjør hva de kan for å dytte flere og flere lekefunksjoner
>> inn i den...
>
> Klipper fra ditt forrige innlegg: [Min oppfatning er at det er mye sunnere
> for en nysgjerrig sjel å lære seg å
> ha et fornuftig forhold til ting enn å bli avspist med at "du får vente
> til
> du blir gammel nok" hele tiden...]
>
> Forskjellen er at guttungen her ikke bruker masse penger på å sende sms
> til alle disse svisj-programmene eller til diverse venner eller til idol
> om du vil - osv.
Det er nettopp dette som ligger i det å lære seg å ha et fornuftig forhold
til ting - å bruke masse penger på å sende sms til alt dette er ikke
fornuftig...
> Men jeg må si jeg er imponert over gutten din som betaler regningen
> selv...? Eller er det slik at far betaler etter en liten skjennepreken, så
> gutten lærer at far er ansvarlig for det han gjør?
Som jeg tidligere skrev, og som du også har sitert - "og ikke minst
telefonregningen hvis den bærer preg av ufornuftig bruk"
Jeg betaler altså regningen så lenge den har en fornuftig størrelse, rett og
slett fordi jeg også har nytte av at han har telefon...
Å kjefte først for så å betale allikevel er ikke ikke helt min greie...
>Dessuten lurer jeg litt på hvilket fornuftig forhold din den gang 7-årige
>sønn hadde til mobilen? Jeg kjenner et par sånne småtasser som har egen
>mobil, og det eneste de bruker den til er spill. Men de er sikkert
>unntaket.
Vel - for fem år siden var spillutvalget noe labert, sammenlignet med i dag,
og særlig hvis man da hadde en telefon som var 1-2 år gammel...
Fornuften besto i at vi begynte med å lagre tre telefonnummere i telefonen -
og det var disse han fikk lov til å ringe. Budskapet var noe sånt som at
hvis du kan vise at du klarer dette, så kan du etter hvert få lov til å
ringe besteforeldre, så resten av familien, så nære venner - og nå, relativt
ubegrenset, men dog med løftet om at vi kun dekker det som må kunne kalles
et fornuftig forbruk... Som jeg tidligere skrev, så har vi de to siste årene
brukt "vanlig" abn (først 19,- og så 0,- i fastavgift), og han ligger i
snitt på ca 1/3 av sin mors regninger... Nå eier han altså sin egen
telefon - og dette er den første helt nye telefonen han har, noe som gjør at
han er vesentlig mer forsiktig med den enn de andre han har "eid"...
> Vi kommer så langt mulig til å holde fortet et par år til. På
> ungdomsskolen får eldstegutten egen mobil. Med abonnement som han delvis
> må betale for selv, så han lærer seg at ting koster.
Hver får velge sin egen vei - men det finnes ofte flere veier som kan være
like bra... Det er jo også viktig å huske at det som passer helt greit for
en ikke nødvendigvis passer for en annen...
rha
Og når jeg tenker meg om - det må være _enda_ vanskeligere å ro i en
_lukket motorbåt_. Det er en øevlse jeg ikke ville begynt på, en gang.
> Å kunne betyr så mangt. Her er 11 tolkninger fra Bokmålsordboka, og
> en presisering av mitt tilfelle:
Du må ikke ta på deg så mye bryderi for min skyld. :-)
>
> Nå har ikke jeg unger ennå, men hva sier dere andre som har det: Er det ikke
> galskap å gi en unge på 8 år mobil? Det slår meg som et fenomen for
> curlingforeldre, eller hva det nå er blitt døpt til.
>
> Støtter forslaget om å gi guttungen en gammel mobil uten abonnement slik at
> han ikke lærer å skrive qlt, CuL8er før han kan skrive med blyant.
>
> J-A
>
>
Du/dere er gammeldagse. Jeg har en sønn på knapt ett år. I jeansen hans
er det lommer for mobil og kredittkort. Barn idag lærer å sms'e før de
kan snakke.
> Barn idag lærer å sms'e før de
> kan snakke.
Det er jammen bra, for snakke lærer de jo ikke. Sist jeg traff en av
arten var han på til schosken for å schøpe noe godteri, for han skulle
ta med seg chæresten på schino. Og hun hadde visst tatt på seg en flott
schole, elns.
Snx, sa han, og gikk :-)
--
Trond Bakk
Er det gammeldags (jeg har knapt rundet 30, forresten) å være opptatt av at
barn skal lære andre verdier i livet enn å ha det nyeste og flotteste i
verden før de har lært å lese og skrive?
Ser man på hva sms-er kan gjøre med språket, så er det ganske urovekkende.
Da er man på vei i en retning hvor CUL8ER og SNX og klemz og koz blir
akseptert i skriftspråket.
Nå blir egentlig dette en liten avsporing, men jeg er på ingen måte imot at
unger lærer å bruke mobil. Og det er tydeligvis mange her som har klart å
bruke mobilen positivt i oppdragelsen, og all ære til dere for det, men hvor
ender det? Babymobil som stemmeaktiveres og slår nummeret hjem til
foreldrene når ettåringen sier mama?
For ungene er vel allerede da blitt skolens ansvar slik at mor og far kan gå
på kafé og slippe å tenke på at de har satt barn til verden og kanskje må
oppdra dem også? Ok, det var å dra det litt langt, men dog... :)
J-A
Hehe - det norske språk er under utvikling, tydeligvis!
D e fen m p 10d.
--
Ųyvind
huff....
Først: takk til de som svarte på det jeg spurte om.
Og så...
Jeg burde vel skjønt at jeg kom til å starte en lang diskusjon, men slutter
egentlig aldri å forundres over hvor bastante folk er, og hvor raskt
konklusjoner kan trekkes her på news.
Kan berolige alle bekymrede newsere der ute om at vår 8-åring er en svært
aktiv gutt, som elsker å være ut å leke (innbefatter også klatring i trær),
spiller fotball i alle ledige stunder, driver med svømming (svømmer 2-3000m
i uka), spiller i korps, kan både ro, seile og sykle (det var det jo noen
som var litt bekymret for...) og går/står masse på ski om vinteren. Han gjør
det bra på skolen, er utrolig disiplinert med leksene (har ikke arvet det
fra sine foreldre) og er i følge hans lærere en sosial og veltilpass gutt på
alle områder. Høres ut som masse skryt, men det er så objektiv en far kan
være..
Spesielt teknisk interessert kan jeg vel egentlig ikke si at han er. Han
sjekker riktignok mailen sin hver dag og håndterer PC'en bedre enn mange
voksne, men dataspill har han lite sansen for. TV-spill har vi ikke, og det
har aldri kommet ønsker om det heller. Det å bruke en mobiltelefon til å
ringe, sende SMS (og spille på når man sitter på toget) fikser han helt
fint, som de fleste på hans alder tror jeg. Ønske om egen mobil har aldri
kommet, kanskje fordi han ikke har noen venner som har, men jeg tror ikke
han helt ser behovet.
Det, gjør nå hans foreldre...
Han skal slutte på SFO til høsten og gå alene hjem fra skolen. Skal ta buss
alene (dvs. sammen med noen litt eldre gutter) til svømmetrening en
ettermiddag i uka (han har virkelig måtte kjempe for å få lov til dette) og
han har veldig lyst til å hente sin lillebror i barnehagen innimellom, noe
som kan gi en økt trygghet hvis bussen vår ikke kommer eller står fast i kø.
Vi bor i et rolig område, men uten alt for mange hjemmeværende
"nabo-kjærringer" tilstede før etter kl. 16.00.
Både min kone og jeg har hver vår mobil som vi trenger i jobb. Med bakgrunn
i dette så har vi vurdert det som både praktisk og litt trygt om vår sønn
fikk en egen mobil til "nødvendig" bruk. Kamera er "selvsagt" ikke nødvendig
(det var derfor jeg brukte anførselstegn..), men jeg tenkte det var litt
kult når man først skal kjøpe en ny telefon. (pappa'en er litt glad i slike
nye dingser)
- - -
Jeg tror vel egentlig ikke at denne "forklaringen" (eller unnskyldningen som
mange sikkert synes det er) vil endre noen newseres syn på barn og mobil.
Alt er jo svart-hvitt, og da passer vel slikt dårlig inn. Eller?
Men, jeg hadde faktisk litt lyst til å skrive dette for å forklare at
grunnen for å utstyre en 8-åring med egen mobil kan være noe mer nyansert
(synes vi) enn bare et ønske om å forderve gutten og ta fra han all lykke i
barndommen.
Mobil er innkjøpt og gitt til poden. Han syntes det var kjempestas og ringte
umiddelbart til Mormor. Vi regnet det som helt sikkert at han ville ha den
med på skolen dagen etter, men det syntes han ikke selv var nødvendig...
"Mamma begynner jo ikke å jobbe før i august, så jeg trenger den jo egentlig
ikke i sekken før da..."
- Glemte jeg å si at prakteksemplaret er irriterende snusfornuftig også...
_______________
Kjetil :-)
> Jeg tror vel egentlig ikke at denne "forklaringen" (eller unnskyldningen som
> mange sikkert synes det er) vil endre noen newseres syn på barn og mobil.
> Alt er jo svart-hvitt, og da passer vel slikt dårlig inn. Eller?
Jeg har sittet og irritert meg over alle som blandet seg inn i
diskusjonen og gav innspill på ting som overhodet ikke hadde noe med
postingen din å gjøre.
Det blir som Windowsbrukeren som i en windowsgruppe spør etter tips til
antivirusprogram hvor vedkommende blir nedrent av svar som "Mac", etc.
Mitt eneste tips til barneforeldre er Nokiagrensesnitt og kamera, det er
kjempekos å få mms fra små poder som har tatt bilde fra sin verden.
--
Øyvind
Klipper inn mitt svar til gruppen hvor meldingen ble lagt ut...
Og så...
- - -
Jeg tror vel egentlig ikke at denne "forklaringen" (eller unnskyldningen som
mange sikkert synes det er) vil endre noen newseres syn på barn og mobil.
Alt er jo svart-hvitt, og da passer vel slikt dårlig inn. Eller?
Men, jeg hadde faktisk litt lyst til å skrive dette for å forklare at
Ingenting er svart-hvitt, og helheten i dette gir et helt annet inntrykk enn
den opprinnelige meldingen Bubbles (tror jeg det var) svarte på.
Lykke til med poden og ny mobil:)
J-A
Nja, bare nesten. For nå ble det jo hvitt-svart, og da synes vi jo alle
det er *kjempefint*!
>
> Mobil er innkjøpt og gitt til poden. Han syntes det var kjempestas og ringte
> umiddelbart til Mormor. Vi regnet det som helt sikkert at han ville ha den
> med på skolen dagen etter, men det syntes han ikke selv var nødvendig...
> "Mamma begynner jo ikke å jobbe før i august, så jeg trenger den jo egentlig
> ikke i sekken før da..."
>
> - Glemte jeg å si at prakteksemplaret er irriterende snusfornuftig også...
>
Hvordan i all verden lærer du et barn å bli gjerrig?
Er det en bra egenskap?
>> Hvordan i all verden lærer du et barn å bli gjerrig?
>
> Er det en bra egenskap?
Hvis man med gjerrig mener forsiktig med tellerskrittene på kontantkortet
og bevisst på hva man bruker penger på, så ja.
Og her i huset har det vært nok å si, "bare kjøp det, men du må betale det
selv". i 9 av 10 tilfeller er ting plutselig ikke nødvendige ;-) og
mobilbruken til 11-åringen går helt strålende. Han har hatt et sånn "betal
500 få 1000 kroner ringetid" siden tilbudet i August og han har fortsatt
godt med penger igjen på det, så jeg er fornøyd :-D
--
Marianne
Telefonen er kjøpt inn med et ordinært abonnement som jeg betaler (inntil
videre), så det var faktisk ikke redsel for å bruke sine egne penger som
stoppet han fra å ta den med på skolen.
___________
Kjetil
Fører samme 'politikk' selv. Vil ikke si at jeg lærer mine barn å bli
gjerrige, men til å ha et bevisst forhold til penger. 13-åringen har faste
oppgaver som han får litt penger for. Dessverre har han ikke
sykelønnsordning el.l., er ikke oppgavene gjort blir det heller ingen lønn
da andre må overta hans oppgaver. Så forrige avlønning ble bare 3/4 av
normal månedslønn, da han var syk ei uke. Er jobben bare delvis gjort, blir
det selvfølgelig også trekk i lønna pluss muntlig vurdering av videre
karriere.
Pengene bruker han til bl.a. mobilutgifter, data, idrett, skole og dama...
>
> Så du ser ikke noe problem i at en åtteåring FORLANGER en mobil til 3-4-5000
> kroner, og attpåtil får den? Hvilket signal sender det? Og hva er man med på
> å bidra til i form av sosialt press i skolesituasjon?
>
Det undrer meg at ikke flere foreldre bekymrer seg for skadelige
virkninger på barnet av strålingen fra mobilen. Er det fordi ingenting
er bevist ennå?
Nylig fått en tenåring i huset selv, og lurer derfor litt på nivået på
ukelønn. Han har også faste oppgaver som gjøres, og evt. trekk om dette
ikke blir gjort. 13-årsdagen dro med seg mobil - som trekker kroner, og
i tillegg er jo både aktivitetsnivået økende og typen aktiviteter til
dels 'avhengig' av noe penger.
Jeg synes det er en god ide å lære de å styre eget forbruk tidligst
mulig, og så langt har han vært ganske flink, men vi får stadig flere
diskusjoner omkring penger, både lønnsnivå og 'nødvendig' forbruk. Hva
mener forsamlingen?
--
Trond Bakk
> Er det gammeldags (jeg har knapt rundet 30, forresten) å være opptatt av
> at barn skal lære andre verdier i livet enn å ha det nyeste og flotteste i
> verden før de har lært å lese og skrive?
Hvorfor skal absolutt det å lære ungene verdier utelukke det at de kan få
lov til å ta del i den teknologiske utviklingen?
Mobil, PC, MP3, PDA, Internett, whatever er kommet for å bli, og dette er
etterhvert blitt en viktig del av manges hverdag - men det betyr da ikke at
man kan legge alle grunnverdier til side og bare sitte med nesa inni en
skjerm...
> Ser man på hva sms-er kan gjøre med språket, så er det ganske urovekkende.
> Da er man på vei i en retning hvor CUL8ER og SNX og klemz og koz blir
> akseptert i skriftspråket.
Så for å få barn og ungdom til å lære seg språket skal man hindre de i å
kommunisere seg imellom?
Hva med å heller søke å påvirke barn og unge i et medie de trives med -
bl.a. gjennom elektronisk kommunikasjon?
> Nå blir egentlig dette en liten avsporing, men jeg er på ingen måte imot
> at unger lærer å bruke mobil. Og det er tydeligvis mange her som har klart
> å bruke mobilen positivt i oppdragelsen, og all ære til dere for det, men
> hvor ender det? Babymobil som stemmeaktiveres og slår nummeret hjem til
> foreldrene når ettåringen sier mama?
Det er ikke utviklingen som skaper de største problemene og bekymringene -
det er redselen for utvikling...
Det eneste som er helt sikkert er at det vil ikke ende - så fort man når en
slags milepæl, som mobiler til alle voksne, så oser utviklingen videre...
> For ungene er vel allerede da blitt skolens ansvar slik at mor og far kan
> gå på kafé og slippe å tenke på at de har satt barn til verden og kanskje
> må oppdra dem også? Ok, det var å dra det litt langt, men dog... :)
Vel - det finnes utvilsomt foreldre som lever i den villfarelsen at det er
solens oppgave å oppdra unger mens de selv "lever herrens glade dager"...
Men hva har dette med mobil/ikke mobil å gjøre? Dette henger sammen med
folks mer eller mindre forskrudde forestilling om at de er totalt uten
ansvar for alt som foregår utenfor hjemmets fire vegger - med eller uten
mobil...
rha
Vel - roper man i skogen, så må man nesten regne med å få svar ;-)
Men hva falt valget på, da? Det tror jeg ikke jeg har sett noe sted...
rha - nysgjerrig far til erfaren mobilsønn...
Det er jo det fine med barnas bruk av mobilen. De snakker jo ikke ;-)
men taster vilt i vei, og dermed er avstanden til hode hvertfall
betydelig større enn for 'oss skravlekopper'.
--
Trond Bakk
> Og det er tydeligvis mange her som har klart å
> bruke mobilen positivt i oppdragelsen, og all ære til dere for det, men hvor
> ender det? Babymobil som stemmeaktiveres og slår nummeret hjem til
> foreldrene når ettåringen sier mama?
Før 10-åringen vår kjøpte mobil må jeg tilstå at jeg tenkte litt sånn som
du gjør. Jeg var mot mobil og hadde tenkt at det var noe som skulle komme
samtidig med 13-årsdagen. Det var bare det at alle de andre i klassen hadde
mobil for lenge siden, bortsett fra 2 hvorav en fortsatt ikke har fordi det
rett og slett ikke interesserer. Dessuten har han en mor som faller for
allverdens duppeditter selv, så da ble det ekstra vanskelig å si nedi når
han hadde oppsparte midler.
Nå har han hatt telefonen i snart 2 år og det går helt smertefritt. Han vet
at han skal betale den selv og er _veldig_ forsiktig med bruken av den. Han
har også fått klar beskjed om at dersom vi får høre at han har brukt den
til å sende "ekle meldinger" til noen (ja, det forekommer på landet også),
så blir mobilen inndratt for godt uansett hvor mye han har betalt den selv.
--
Marianne
> Det undrer meg at ikke flere foreldre bekymrer seg for skadelige
> virkninger på barnet av strålingen fra mobilen. Er det fordi ingenting
> er bevist ennå?
Ja. Det finnast idag ein god del menneske som t.d. har snakka i mobil
ein halvtime per dag det siste tiåret. Mykje ferre, men fortsatt nokon,
som har gjort det samme dei siste 20 åra.
Dersom det var alvorlige skadevirkninger av mobil ville ein forvente at
desse begynte å vise seg snart.
Sagt på ein annan måte: Kor lengre det varer før nokon greier å påvise
skadevirkninger (og det sykldes *ikkje* at ingen har prøvd, _mange_ har
prøvd), kor mindre sannsynlig er det at det finnes alvorlige
skadevirkninger.
mvh,
Eivind Kjørstad
En blå og fin Nokia "5000-ett eller annet". Med et Netcom ungdomsabb.
Den falt i smak, og jeg tror han snart har lært seg alle finesser.
Han har sittet og prøvd seg frem, og lest ganske mye i instruksjonsboka, og
jeg er mektig imponert over at han klarer det selv.
Telefonen har til og med kompass! Det synes pappa'n var ganske kult, så nå
har vi hatt en lang prat om hvordan bruke kart og kompass.
__________
Kjetil :-)
Nå er gutten min 'heldig', da han vikarierer for meg i type
visevertstilling. Dette medfører vesentlig mer ansvar enn om han skulle måke
snø foran garasjen vår eller klippe plenen. Jeg synes derfor han fortjener
en rimelig god lønn for dette. Men egentlig får han bra lønn fordi han er så
ansvarsbevisst (og flink) i alt han gjør, jeg bruker mest jobben som
unnskyldning... Tidligere fikk han ikke ukelønn i det hele tatt, men penger
når han trengte det (etter vurdering).
Nei, tenker på det - men det var ikke tema. Ligger stort sett i sekken eller
i bukselomma, og blir svært sjelden brukt. Mest for at vi og andre skal nå
ham, han vet at den er dyr i bruk.
Rart det der - man tenker på om mobilen kan skade hjernen, og så putter man
den i lomma - rett ved ... ... ja...
rha
Men, var ikke en av teoriene at hjernen ville vokse dersom man brukte mobil
mye?
Kanskje ikke så rart da at mange menn går med mobilen i lomma hele dagen...
Ole Morten ;-)
Hmm - får legge min på hodet, så kanskje hårene titter fram igjen?
> Hmm - får legge min på hodet, så kanskje hårene titter fram igjen?
Hjelper lite med masse hår, hvis hjernen(t) er hardkokt...
(Trodde motorsyklister syntes lite hår var helt greit, jeg...)
rha
Øyh - her snakker vi mobil - hvor kom mc inn i bildet? Men ok - håret er
rimelig kort ja. Praktisk!!
> Øyh - her snakker vi mobil - hvor kom mc inn i bildet? Men ok - håret er
> rimelig kort ja. Praktisk!!
Du uttrykker et ønske om mer hår på hodet - og du kjører MC, ikke?
?
rha
Du vet, hadde jo vært kjekt med noen hårstrå - selv om de er korte :-)
>
> Ja. Det finnast idag ein god del menneske som t.d. har snakka i mobil
> ein halvtime per dag det siste tiåret. Mykje ferre, men fortsatt nokon,
> som har gjort det samme dei siste 20 åra.
>
> Dersom det var alvorlige skadevirkninger av mobil ville ein forvente at
> desse begynte å vise seg snart.
>
> Sagt på ein annan måte: Kor lengre det varer før nokon greier å påvise
> skadevirkninger (og det sykldes *ikkje* at ingen har prøvd, _mange_ har
> prøvd), kor mindre sannsynlig er det at det finnes alvorlige
> skadevirkninger.
>
Det er ikke så mange barn som har hatt mobil i 10-20 år. Jeg lar ikke
poden få mobil på noen år ennå. Når det blir aktuelt håper jeg vi vet
mer om evt. skadelig stråling, overoppheting av hjernen og hjernesvulst
pga. mobiltelefon. Kanskje er det nok å bruke handsfree.
Du hadde kanskje ikke vært engstelig for å bo under høyspentledninger
med småbarn heller? Det er vel ikke bevist skader på barna?
> Det er ikke så mange barn som har hatt mobil i 10-20 år. Jeg lar ikke
> poden få mobil på noen år ennå. Når det blir aktuelt håper jeg vi vet mer
> om evt. skadelig stråling, overoppheting av hjernen og hjernesvulst pga.
> mobiltelefon. Kanskje er det nok å bruke handsfree.
> Du hadde kanskje ikke vært engstelig for å bo under høyspentledninger med
> småbarn heller? Det er vel ikke bevist skader på barna?
Brus vet vi er farlig - men barna får det...
Forurenset luft vet vi er farlig, men vi slipper ikke unna
Brødskorpe kan være farlig - men vi spiser brød
Grønnsaker kan være sprøytet med giftige sprøytemidler - og de kan være
genmanipulerte med ukjente bivirkninger
Stekt mat generelt kan være kreftfremkallende
Ingen kan vel påstå at det er ufarlig å kjøre bil
Det er enda farligere å ikke kjøre bil - hvis man i steden er fotgjenger
eller syklist
Det kan være farlig å se for mye på TV
Det kan være farlig å bruke mobiltlelefon
Det er kun to ting vi kan være 100% sikker på:
Vi vet ikke sikkert hvor farlig ting er, for dette vil også variere fra
person til person
Klart overforbruk, eller misbruk om du vil, er farlig uansett hvor trygt
utgangspunktet kan være...
rha