DID (direct inward dialing)
Torgrim Gjelsvik
Noen som vet om Telenor støtter dette?
hilsen
Torgrim Gjelsvik
--
Using M2, Opera's revolutionary e-mail client: http://www.opera.com/m2/
Jostein Berrefjord
som tolkes av B-abonnenten?
A-abonnenten genererer et nummer med subadresse, som må formidles
gjennom nettet, men det er ingen som helst grunn til at ISDN-nettet
skal skrelle bort subadressen.
En annen sak er om A-abonnenten er i stand til å generere en
subadresse. Jeg har nylig fått bekreftet, eller rettere sagt
avkreftet: Du får *ikke* sendt en subadresse fra en GSM-telefon til et
ISDN-apparat. Om dette er en begrensing i GSM eller i samtrafikken
GSM/ISDN vet jeg ikke, men det ligger ikke i ISDN-nettet. Internt i
ISDN ligger eventuelle begrensinger i terminalutstyr (og NT2er, men
også de er abonnentens ansvar).
Hva slags støtte hadde du ventet deg fra Telenor, bortsett fra å
formidle nummeret?
Torgrim Gjelsvik
On 11 Oct 2005 03:16:25 -0700, Jostein Berrefjord <jost...@hotmail.com>
wrote:
Jeg setter opp en linux asterisk hussentral, og den kan benytte DID
til direkte innvalg.
Derfor lurte jeg på noe av det du nevner, nemlig om det er mulig å generere
en subadresse, og om den blir befordret gjennom nettet.
Så det blir nok bare å prøve seg frem - observere konsollet og logfilene.
Torgrim
Jostein Berrefjord
Jeg testet det for fem-seks år siden - ringte til ett av de andre
apparatene i huset - via Telenor - identifisert ved subadresse, og det
ringte kun i det apparatet som var satt opp med den subadressen, ikke i
de andre.
Men: Er det mange av de som ringer *inn* til din hussentral som kan
sende subadresser (DID) for å utnytte muligheten? "Kan" er på to
nivåer her. Sitter de ved apparater som overhodet er i stand til å
generere subadresser? Og: Har de lest bruksanvisningen så nøye at de
vet hvordan de får aktivert det?
Jeg tror det vanlige er å skille abonnentnummer og subadresse med et
trykk på #--tasten, men det er langtfra alle som vet, og det behøver
ikke være likt overalt. (Abonnentnummer og subadresse er separate
felter i setup-meldingen, og #-tasten er bare en "lokal" indikator for
å skille hoved- og sub-adresse). Kanskje det finnes en "anbefaling"
som sier at apparatene *bør* bruke #. Tror uansett ikke det funker på
mitt billig-apparat, men det funket på det mer forseggjorte jeg hadde
tidligere. En innringer med analogtelefon får ikke spesifisert
subadresse, og heller ikke en GSM-innringer. Jeg aner ikke hvordan man
ordner samtrafikk mellom IP-telefoner og ISDN, men ikke regn med at det
virker der heller.
Jeg mener ikke å si at du *ikke* skal legge inn muligheten og teste
det ut - jeg synes det er en helt utmerket "feature" i ISDN-nettet, som
burde hatt langt mer støtte. Du må bare ikke regne med at det er så
mange som vil kunne utnytte det. Og for å ta det det andre veien -
utgående samtaler fra deg: Det er ikke mange som har sine
ISDN-telefoner satt opp til å reagere på spesifikke subadresser
(eller har hussentral) - det er ikke en gang *mulig* på alle
apparater. Mitt første ISDN-apparat hadde det, mitt nåværende har
det ikke.
Jeg har (/hadde) selv tenkt å legge inn mekanismer for subadresser i
PCen min, slik at jeg f.eks. på ferieturen kunne ringe hjem til PCen
på en spesiell subadresse og få avspilt registrerte beskjeder på
telefonsvareren (som selvsagt også kjører på PCen). Å skjule dette
bak en subadresse ville være en god ekstra-beskyttelse mot utilsiktet
tilgang. Men når det nå viser seg at jeg ikke kan benytte det fra min
mobil, vet jeg ikke hvordan jeg gjør det. Jeg får heller ikke sendt
SMS til en ISDN-telefon som UUS-meldinger ("ISDN-Text" tror jeg det
kalles i markedsføringen).
Presisering: *Telenor* har opplyst at subadresser ikke kan overføres
fra GSM til ISDN. Det kan godt hende at NetCom har denne muligheten.
Hvis GSM-signaleringen tillater deg å sende det fra GSMen din og inn i
nettet, da, men det ville jeg tro. (Jeg kjenner ingen detaljer i GSM
signalering)
Tor-Einar Jarnbjo
> Jeg tror det vanlige er å skille abonnentnummer og subadresse med et
> trykk på #--tasten, men det er langtfra alle som vet, og det behøver
> ikke være likt overalt. (Abonnentnummer og subadresse er separate
> felter i setup-meldingen, og #-tasten er bare en "lokal" indikator for
> å skille hoved- og sub-adresse). Kanskje det finnes en "anbefaling"
> som sier at apparatene *bør* bruke #.
Tviler på det. Hvis du ikke slår nummeret før du løfter av røret, sendes
som regel numrene du slår hver for seg til sentralen og sentralen vil
prøve å koble opp samtalen så snart du har slått åtte siffer. Både på
analoge og ISDN-linjer kan du som regel avslutte inntastingen av
nummeret med en # for å påskynde oppsettet av forbindelsen, hvis du
f.eks slår et utenlandsk nummer og sentralen ikke er i stand til å
avgjøre når du er ferdig basert på antall siffer. I slike tilfeller
venter sentralen vanligvis en viss periode før den regner med at du er
ferdig med å slå nummeret og og samtalen kobles opp, men med en # kan du
altså spare deg for denne pausen.
Tor-Einar
Jostein Berrefjord
abonnentnummeret totalt ut fra de foregående sifrene, så det er ingen
grunn for den til å vente. For utenlandsforbindelser, der landet det
ringes til kan ha et vekslende antall siffer, kan det hende det er
visse unntak, men de aller, aller fleste land har et fast antall siffer
totalt når det ringes utenfra.
Dengang jeg jobben på Telenor-prosjekter (for femten år siden) var
nummerplanen i Tyskland kjent for å være veldig sær siden den ikke
lot sentralen analysere nummeret på denne måten. Jeg lurer på om det
var slik at du kunne bare slå de siste sifrene som var ulike dine egne
- ringte du fra 12345678 til 12345111 kunne du bare slå 111 og vente,
og etter en stund fant sentralen ut at alt før 111 skulle være likt
det som det ble ringt fra. Jeg er ikke sikker på om det var slik
generelt, men det gjaldt ihvertfall gruppevis: Retningsnummer (som ikke
hadde noe 0-prefiks) kunne være identiske med de første sifrene i
lokale nummer. Jeg mistenker at det har vært noe slikt i Danmark
også, men at det er historie nå. Kan godt hende det er historie i
Tyskland også. Er ikke trygg på detaljene, uansett!
Er ikke uansett det raskste å slå nummeret før du løfter av røret?
Da har du mulighet for å rette opp tastefeil og sånt noe også, før
du ringer opp.
Det som slo meg nå: Hvis du løfter av røret og begynner å slå
nummeret, siffer for siffer - har du da mistet muligheten for å
benytte DID? Du må jo ha en eller annen måte å fortelle at "nå er
jeg ferdig med hovednummeret, DID følger" og så til slutt "nå er jeg
ferdig med DID også". Sentralen kan ikke bare sende av gårde
hovednummeret og så "ta DID etterpå" - det hører hjemme som to
separate felter i samme protokollelement. Jeg har en DSS1 liggende dypt
nede i noen kasser i kjelleren, og der finner jeg sikkert svaret, hvis
jeg en dag jeg har god tid finner på å grave den fram igjen! (DSS1 =
Digital Signalling System 1, den protokollen som brukes på D-kanalen
bl.a. for å sette opp forbindelser.) Det er ikke så viktig - jeg vet
ikke om ett eneste sted jeg ringer til som har muligheten for DID!
Tor-Einar Jarnbjo
> For utenlandsforbindelser, der landet det
> ringes til kan ha et vekslende antall siffer, kan det hende det er
> visse unntak, men de aller, aller fleste land har et fast antall siffer
> totalt når det ringes utenfra.
Nja, så veldig uvanlig er det vel ikke? Tyskland har som nevnt en ganske
kaotisk nummerplan, Østerrike er ikke mye bedre, Sverige har også
forskjellig nummerlengde innen samme retningsnummerområde, selv om du
vel kan avgjøre lengden avhengig av begynnelsen på nummeret, som i
Nederland og Storbritannia. For samtaler til mange land i tidligere
Sovjetunionen og Øst-Europa må du selv fylle opp nummeret til en viss
lengde ved å legge til 2-tall før eller etter selve abonnentnummeret.
> Kan godt hende det er historie i
> Tyskland også. Er ikke trygg på detaljene, uansett!
Beskrivelsen din passer ganske godt på telefonnettet i Øst-Tyskland.
Hvert retningsnummerområde hadde én hovedsentral for fjerntrafikk og
hvis A1 (hovedsentral) og B1 lå å ett område og A2 (hovedsentral) og B2
lå i et annet område, ble samtalene fra A2 til B2 rutet via A1 og B1.
Hvis det nå var mye trafikk fra A2 til B2 kunne det f.eks bli opprettet
en avlastningslinje mellom de to stedene, som kunne brukes hvis
abonnenten i A2 brukte et eget retningsnummer og så og si rutet samtalen
"manuelt" utenom det vanlige fjernnettet. I Vest-Tyskland ble lignende
systemer brukt i grenseområdene mot Østerrike, Sveits og Øst-Tyskland,
der steder i utlandet fikk vesttyske retningsnummer for at trafikken
ikke skulle rutes via de vanlige utenlandssentralene. Vestberlinere
kunne f.eks ringe Øst-Berlin med retningsnummer 037. Vanlig
utenlandsprefiks, landsnummer og retningsnummer hadde vært 00 37 2. Det
ble ryddet opp en god del da nummerplanene for tidligere Øst- og
Vest-Tyskland ble slått sammen i 1993, men det er likevel fortsatt ingen
fast lengde på telefonnumrene og i værste fall er det hussentralen til
B-abonnenten som først avgjør om nummeret er fullstendig. Derfor ruter
tyske telefonsentraler også samtalen mens nummeret slås og det er ikke
som i Norge at A-sentralen venter til den tror nummeret er fullstendig
før samtalen kobles opp.
> Det som slo meg nå: Hvis du løfter av røret og begynner å slå
> nummeret, siffer for siffer - har du da mistet muligheten for å
> benytte DID? Du må jo ha en eller annen måte å fortelle at "nå er
> jeg ferdig med hovednummeret, DID følger" og så til slutt "nå er jeg
> ferdig med DID også". Sentralen kan ikke bare sende av gårde
> hovednummeret og så "ta DID etterpå" - det hører hjemme som to
> separate felter i samme protokollelement.
Jo, på den måten DID er definert i DSS1, så er du nok nødt til å gjøre
det slik du skriver her. Den tyske løsningen er altså å ikke skille
mellom hovednummeret og DID-delen og så signalere alle følgende siffer
til B-abonnentens hussentral. Et eksempel er hovedhuset til de nordiske
ambassadene i Berlin med telefon 5050-0, den norske ambassaden med
telefon 5050-50 og innvalgsnummeret til et spesielt kontor som f.eks kan
være 5050-5987. Abonnenten får altså helt enkelt tildelt et kort nummer
av teleleverandøren og kan så på egen hånd forvalte over et visst antall
siffer utover hovednummerets lengde.
Tor-Einar
Terje Henriksen
> "Jostein Berrefjord" <jost...@hotmail.com> skrev i melding >
> news:1129111204.7...@g47g2000cwa.googlegroups.com...
Har man ikke i Norge vedtatt å ikke bruke subadressering, men heller benytte
flere abonnentnumre? Det er uproblematisk å identifisere ISDN-apparater ved
hjelp av forskjellige abonnentnumre. Jeg har 3 abonnentnumre for mitt
ISDN-abonnement; et til vanlige samtaler og andre ting, et for fax og et for
filoverføring etc. Kombinerer man 3 numre med passende tjenester (analog,
digital) kan man ta imot hvasomhelst av anrop.
ISDN-programmer for PC er ofte forberedt for både sub-adressering og vanlige
abonnentnumre.
--
Terje Henriksen
Kirkenes