Eventyret Norsk Data - hva skjedde etter '85?
Rune Henning Johansen
Per Øyvind Heradstveit
Eventyret Norsk Data
(En bit av framtiden.)
Boka kom ut i 1985, og den avsluttes ganske så optimistisk:
Vi ønsker å skape en bedrift som våre barn og
barnebarn kan være stolte av.
Slik gikk det utvilsomt ikke. Men hva var det egentlig som
skjedde etter '85?
--oOo--
Rune H. Johansen, 95939001, http://rhj.info/
Leif B. Kristensen
<r...@rhj.info> wrote:
>Har lest en ganske så interessant bok:
>
> Per Øyvind Heradstveit
> Eventyret Norsk Data
> (En bit av framtiden.)
>
>Boka kom ut i 1985, og den avsluttes ganske så optimistisk:
>
> Vi ønsker å skape en bedrift som våre barn og
> barnebarn kan være stolte av.
>
>Slik gikk det utvilsomt ikke. Men hva var det egentlig som
>skjedde etter '85?
I et nøtteskall: PC'en kom. Norsk Data kunne ikke konkurrere med
masseprodusert maskinvare fra det fjerne Østen. Forsåvidt gikk de
under av samme årsaker som rammet Tandberg noen år tidligere på
hjemmeelektronikkmarkedet.
Den mer dyptliggende årsaken var vel at ND var bygd opp på konseptet
minimaskiner (som idag er et relativt misvisende navn på maskiner av
anselig fysisk størrelse), og altfor sent oppdaget at toget var gått
fra denne typen hardware.
I de gylne åra hadde Norsk Data "sugerør ned i statskassa" og kunne
selge enorme mengder utstyr til det offentlige til priser de i stor
grad bestemte selv. Slike tilstander har neppe hatt noen positiv
virkning på evnen og viljen til å tenke innovativt.
mvh
--
Leif Biberg Kristensen
http://solumslekt.org/
mail to leif at solumslekt dot org
Mike Andersen
|
| I de gylne åra hadde Norsk Data "sugerør ned i statskassa" og kunne
| selge enorme mengder utstyr til det offentlige til priser de i stor
| grad bestemte selv. Slike tilstander har neppe hatt noen positiv
| virkning på evnen og viljen til å tenke innovativt.
Har hørt ett rykte som sier at ND fikk tilbud om å være eneleverandør
for Sun i europa... men takket nei. Noen som vet om det stemmer med
virkeligheten?
mike
--
"I hate the term 'user-friendly'. People balk if they have to learn a
different way of doing something." -- Douglas Engelbart
Thomas Lundquist
> Den mer dyptliggende årsaken var vel at ND var bygd opp på konseptet
> minimaskiner (som idag er et relativt misvisende navn på maskiner av
> anselig fysisk størrelse), og altfor sent oppdaget at toget var gått
> fra denne typen hardware.
men alikevel satt det folk der som "oppdaga" Windows lenge før
allmennheten og Sintran fikk vel støtte for TCP/IP ganske tidlig
også.
Dolphin var helt fine Unixmaskiner på den tiden, selskapet kunne vært
framtiden til ND men ble solgt ut (i panikk?) da ting begynte å ramle
sammen.
> I de gylne åra hadde Norsk Data "sugerør ned i statskassa" og kunne
> selge enorme mengder utstyr til det offentlige til priser de i stor
> grad bestemte selv. Slike tilstander har neppe hatt noen positiv
> virkning på evnen og viljen til å tenke innovativt.
det var innovativitet internt i ND men det var nok en del oppe i
ledelsen som ikke så poenget.
og når panikken slo dem gikk det helt over stokk og stein. når de på
toppen av det ble veldig "in" å ikke ha noe med å gjøre hjalp ikke det
no særlig det heller. avisene var veldig flinke til å disse ND på
slutten av åttitallet.
ez
--
Det er mye protein i bambus.
Siteringsproblemer? : http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSquoting.html
Kåre Olai Lindbach
>Leif B. Kristensen <junk...@solumslekt.org> writes:
>
>> Den mer dyptliggende årsaken var vel at ND var bygd opp på konseptet
>> minimaskiner (som idag er et relativt misvisende navn på maskiner av
>> anselig fysisk størrelse), og altfor sent oppdaget at toget var gått
>> fra denne typen hardware.
>
>men alikevel satt det folk der som "oppdaga" Windows lenge før
>allmennheten og Sintran fikk vel støtte for TCP/IP ganske tidlig
>også.
>
>Dolphin var helt fine Unixmaskiner på den tiden, selskapet kunne vært
>framtiden til ND men ble solgt ut (i panikk?) da ting begynte å ramle
>sammen.
... og det er vel endel applikasjoner sprunget ut av dette miljøet som
fortsatt er verdensklasse? Innen satelitt og metrologi?
Clusterløsninger (Beowulf?) ?
Har ikke Dolphin sine egne prosessor-arkitekturer også?
Videre er vel også Comma skilt ut og videreført i Telenor.
--
mvh/Regards
Kåre Olai Lindbach
Thomas Lundquist
> ... og det er vel endel applikasjoner sprunget ut av dette miljøet som
> fortsatt er verdensklasse? Innen satelitt og metrologi?
> Clusterløsninger (Beowulf?) ?
du tenker vel på SCI som jo lages og selges av Dolphin idag.
> Har ikke Dolphin sine egne prosessor-arkitekturer også?
de lager vel ikke maskiner lenger men de brukte Motorola sin
88K-serie.
> Videre er vel også Comma skilt ut og videreført i Telenor.
ND - something ble Comma ja, som så ble stappa inn i Telenor.
og så hadde man jo ND-Datashop som jo klarte å brenne godt med spenn
ved å selge utrlige mengder datamaskiner med tap..
Torfinn Ingolfsen
> Den mer dyptliggende årsaken var vel at ND var bygd opp på konseptet
> minimaskiner (som idag er et relativt misvisende navn på maskiner av
> anselig fysisk størrelse), og altfor sent oppdaget at toget var gått
> fra denne typen hardware.
Vel, Norsk Data *kunne* jo valgt å implementere unix på sin maskinserie,
men det gjorde de ikke.
Ikke noe galt med Sintran, men det er klaet at det koster mer når man
skal utvikløe applikasjoner for et "ekstra" OS, som etterhvert ble
ganske "sært" (les: lite utbredt) sammenlignet med andre leverandører.
--
Torfinn Ingolfsen
Norway
Rolf Marvin Bře Lindgren
| Har lest en ganske så interessant bok:
|
| Per Øyvind Heradstveit
| Eventyret Norsk Data
| (En bit av framtiden.)
|
Gisle Hannemyr har skrevet om dette. google er naturligvis nede nå,
men det er vel bare å søke på ham og tittelen, så burde artikkelen
dukke opp.
--
Rolf Lindgren http://www.roffe.com/
ro...@tag.uio.no
hvis du skal svare på dette innlegget: slett alt du ikke svarer på.
skriv kommentarene dine under det du svarer på. tusen takk.
Leif B. Kristensen
<ro...@aqualene.uio.no> wrote:
>[Rune Henning Johansen]
>
>| Har lest en ganske så interessant bok:
>|
>| Per Øyvind Heradstveit
>| Eventyret Norsk Data
>| (En bit av framtiden.)
>|
>
>Gisle Hannemyr har skrevet om dette. google er naturligvis nede nå,
>men det er vel bare å søke på ham og tittelen, så burde artikkelen
>dukke opp.
Jeg har lett litt rundt blant det Gisle har skrevet. Blant annet
finner jeg en tråd på Google om nøyaktig samme emne vi diskuterer nå
fra 1999 på no.it.nostalgi. Her har Gisle skrevet et lengre innlegg,
men av en eller annen grunn er det innlegget ikke med i tråden:
Har GH brukt X-no-archive: yes på artikkelen
<q5lna0w...@glejpnir.ifi.uio.no> ?
Kåre Olai Lindbach
wrote:
>Leif B. Kristensen wrote:
>> Den mer dyptliggende årsaken var vel at ND var bygd opp på konseptet
>> minimaskiner (som idag er et relativt misvisende navn på maskiner av
>> anselig fysisk størrelse), og altfor sent oppdaget at toget var gått
>> fra denne typen hardware.
>
>Vel, Norsk Data *kunne* jo valgt å implementere unix på sin maskinserie,
>men det gjorde de ikke.
Jeg fikk en lengre muntlig utredning, for ett par år siden, rundt
dette av en som hadde vært involvert i det som konsulent. Om jeg ikke
husker helt feil, var det sterke krefter i ND som først ønsket å
implementere unix _oppå_ Sintran, som en prosess. Etterhvert ble det
klart at en mer (eneste?!) farbar vei var selvstendig unix, gjerne i
samspill med en Sintran-installasjon. (Sannsynlig tenkt en slags
multiprosessor/multi-OS-løsning, i en og samme maskin) Men det kan
være jeg husker feil rundt detaljene.
Uansett ble det tydeligvis internt jobbet endel med unix, men det var
sterke "politiske" føringer som tydeligvis ikke satte igang en
unixisering kjapt og greitt.
>Ikke noe galt med Sintran, men det er klaet at det koster mer når man
>skal utvikløe applikasjoner for et "ekstra" OS, som etterhvert ble
>ganske "sært" (les: lite utbredt) sammenlignet med andre leverandører.
Det er vel ikke mange idrift lengre nå, vel. Jeg har ikke tatt i en
siden jeg driftet noen for OL-94 Lillehammer (Televerket) ;-) Telenor
hadde noen tekniske applikasjoner gående på ND-100 frem til ca '98
iallefall. Større maskiner, med mer administrative løsninger, ble vel
skiftet ut noen år før.
Tom Ivar Helbekkmo
> Om jeg ikke husker helt feil, var det sterke krefter i ND som først
> ønsket å implementere unix _oppå_ Sintran, som en
> prosess. Etterhvert ble det klart at en mer (eneste?!) farbar vei
> var selvstendig unix, gjerne i samspill med en Sintran-installasjon.
Begge deler ble vel gjort? Såvidt jeg husker, var UUCP-noden "ndosl"
utstyrt med "UNIX over SINTRAN" i en periode. Jeg var aldri selv
interaktivt innlogget, men folk som var, sa at den var gudsjammerlig
langsom.
-tih
--
Tom Ivar Helbekkmo, Senior System Administrator, EUnet Norway
www.eunet.no T: +47-22092958 M: +47-93013940 F: +47-22092901
Kåre Olai Lindbach
<tih...@eunetnorge.no> wrote:
>Kåre Olai Lindbach <barb...@online.no> writes:
>
>> Om jeg ikke husker helt feil, var det sterke krefter i ND som først
>> ønsket å implementere unix _oppå_ Sintran, som en
>> prosess. Etterhvert ble det klart at en mer (eneste?!) farbar vei
>> var selvstendig unix, gjerne i samspill med en Sintran-installasjon.
>
>Begge deler ble vel gjort? Såvidt jeg husker, var UUCP-noden "ndosl"
>utstyrt med "UNIX over SINTRAN" i en periode. Jeg var aldri selv
>interaktivt innlogget, men folk som var, sa at den var gudsjammerlig
>langsom.
Ja, dårlig formulert av meg. Det ble ikke kun "ønsket", men også
utviklet. Og grunnen til at det ikke ble noe brukbart er den samme som
du nevner.
Multi-OS-løsningen med hver sin prosessor-løsning husker jeg ikke hva
det ble av. (Om den ble laget i det hele tatt ...)
Arne Hamre
Ketil Albertsen (KAL) skrev i sin tid en ND-historikk under tittelen
"The Life and History of Roffern and the Gang" (eller noe sånt). Mye
bedre historie enn Heradstveits bestillingsverk. Skal tro om noen har
den fortsatt (Ketil, hvor er du?)
--
Arne Hamre (ND Utvikling 1980-88)
Gisle Hannemyr
> <q5lna0w...@glejpnir.ifi.uio.no> ?
Ser nok sånn ut, ja - sjøl om jeg ikke pleier å xnaye annet enn
pludring og krangling.
Har rota litt rundt på egen harddisk, men ser desverre ikke ut til at
jeg har bevart en privat kopi av denne, heller :-( .
--
- gisle hannemyr [ gisle{at}hannemyr.no - http://folk.uio.no/gisle/ ]
========================================================================
«What we have here is a failure to communicate.» (Cool Hand Luke. 1967)
«Why can't we all just get along?» (Rodney King, 1992)
Kåre Olai Lindbach
wrote:
>Ketil Albertsen (KAL) skrev i sin tid en ND-historikk under tittelen
>"The Life and History of Roffern and the Gang" (eller noe sånt). Mye
>bedre historie enn Heradstveits bestillingsverk. Skal tro om noen har
>den fortsatt (Ketil, hvor er du?)
Jeg fikk ett lengre innlegg fra ham nå nettopp som privat epost.
Nederst sto følgende:
<sitat>
Jeg burde skrevet dette til gruppa, men av personlige årsaker har jeg
totalt sluttet å skrive i offentlige fora på nettet. Derfor personlig
svar.
</sitat>
Jeg kan sende epost tilbake til ham, og spørre om jeg får legge
innlegget hans ut på njus?! ....
Ola G.
> Det er vel ikke mange idrift lengre nå, vel. Jeg har ikke tatt i en
> siden jeg driftet noen for OL-94 Lillehammer (Televerket) ;-) Telenor
> hadde noen tekniske applikasjoner gående på ND-100 frem til ca '98
> iallefall. Større maskiner, med mer administrative løsninger, ble vel
> skiftet ut noen år før.
Tør nesten ikke si det, men vi har faktisk en ND-110 i drift på jobben som
vi ikke blir kvitt. :)
Ola
Kåre Olai Lindbach
wrote:
Det er vel ikke noe å skjemmes over. I USA er det mange eldre
datasystemer i fortsatt drift (F.eks. gamle DEC-saker).
Sintran i seg selv er da bra. Problemet er vel heller unødig
energi-forbruk ;-)
Hva slags applikasjon er det som man ikke har fått konvertert? Teknisk
sak? Noe som allikevel skal fases ut i løpet av noen få år?
Ola G.
>> Tør nesten ikke si det, men vi har faktisk en ND-110 i drift på
>> jobben som vi ikke blir kvitt. :)
> Hva slags applikasjon er det som man ikke har fått konvertert? Teknisk
> sak? Noe som allikevel skal fases ut i løpet av noen få år?
Det er 3 ting som kjører på den:
1. Turnusplanleggingsystem.
2. Et system for å splitte kostnader fordelt på prosjekter
3. Et helt spesielt regnskapssystem for legater.
Status på migering er:
1. Leverandøren av nytt system får det ikke til å virke slik det skal. Har
holdt på i flere år.
2. Kunne sikkert vært byttet ut med et perl script :)
3. Tja. Dette har funksjoner som ikke finnes i noe annet ferdiglaget
regnskapsystem.
Ola
Steinar Haug
| Tør nesten ikke si det, men vi har faktisk en ND-110 i drift på jobben som
| vi ikke blir kvitt. :)
Kan den lese gamle 8" disketter? Jeg har en bunke slike liggende, med
iallfall en kakeoppskrift jeg gjerne skulle ha reddet :-)
Steinar Haug, Nethelp consulting, sth...@nethelp.no
Ola G.
> ["Ola G."]
>> Tør nesten ikke si det, men vi har faktisk en ND-110 i drift på
>> jobben som vi ikke blir kvitt. :)
> Kan den lese gamle 8" disketter? Jeg har en bunke slike liggende, med
> iallfall en kakeoppskrift jeg gjerne skulle ha reddet :-)
Nei. Dette er en compact modell som du kan sette under bordet.
Den har 5.25" disketter.
Ola
Kåre Olai Lindbach
wrote:
>Kåre Olai Lindbach wrote:
>>> Tør nesten ikke si det, men vi har faktisk en ND-110 i drift på
>>> jobben som vi ikke blir kvitt. :)
>
>> Hva slags applikasjon er det som man ikke har fått konvertert? Teknisk
>> sak? Noe som allikevel skal fases ut i løpet av noen få år?
>
>Det er 3 ting som kjører på den:
>1. Turnusplanleggingsystem.
>2. Et system for å splitte kostnader fordelt på prosjekter
>3. Et helt spesielt regnskapssystem for legater.
>
>Status på migering er:
>1. Leverandøren av nytt system får det ikke til å virke slik det skal. Har
>holdt på i flere år.
>2. Kunne sikkert vært byttet ut med et perl script :)
[ Oj, kremjobb for meg ;-) ]
>3. Tja. Dette har funksjoner som ikke finnes i noe annet ferdiglaget
>regnskapsystem.
Jeg driver med noe lignende for Telenor. De, ett firma eid av Telenor,
har kjøpt ett standard regnskapssystem (Visma Rubicon), og jeg har
laget/lager tilleggsapplikasjoner/databaser o.l. for å håntere det/de
tekniske applikasjonene synkronisert med regnskaps-systemet, samt
synkronisert med andre samarbeidspartnere (utveksling av
feilhånteringsinfo)
Lim-verktøyet er Perl ... og OSene er MSwinNT, Linux og Unix (HP).
Brukergrensesnitt er HTTP-browser. (F.eks IE)
Og jeg ser for meg situasjonen din: Det er greitt å forholde seg til
en applikasjon (evt. samkjørt samling av applikasjoner), enn å starte
med noe som innbefatter unødige manuelle grep og tilpassninger i bruk.
Så der sitter man å venter på at man får en mer moderne samkjørt
applikasjons-familie ...
[ Min filosofi er at støttesystemer ikke bør/trenger å være
ekspert-systemer (Systemer som på en måte skal gjøre hele jobben
automatisert), men man bør bli veiledet gjennom operasjonene, og
stadig få hjelp av systemet med å foreta riktige valg. Stikkord er
konsistens, "ingen dobbeltinnlegging av samme data flere steder",.
"visning av data fra systemet som hjelper til med å avgjøre
riktigheten av det man taster inn", "at unødige
inntastnings/visnings-felter ikke finnes som ikke har relevans for
situasjonen grunnet ett tidligere valg i prosessen" etc etc. ]
Lykke til!
Kåre Olai Lindbach
wrote:
>Steinar Haug wrote:
Da jeg jobbet med alarmovervåkning i Telenor, så hadde vi en ND-maskin
med 8". Denne ble brukt for å lese over data til 8" MS-DOS
floppy-disketter :-}, da systemet brukte noen gamle NEC-PCer med kun
det. ND utviklet programvaren for å lese/skrive FAT.
Skulle ikke forundre meg om maskina fortsatt fantes. Vel, ved nærmere
ettertanke tror jeg de etterhvert erstattet PCene med mer moderne
versjoner .... synd ... :-/
Ellers har jeg både 8" floppier og 8"-drive (montert i ett komplett
Intel Intellec utviklingssystem/CPM, ca '78) liggende .... ;-)
Men det hjelper nok ikke deg ...
Trygve Lillefosse
>Nederst sto følgende:
><sitat>
>Jeg burde skrevet dette til gruppa, men av personlige årsaker har jeg
>totalt sluttet å skrive i offentlige fora på nettet. Derfor personlig
>svar.
></sitat>
>Jeg kan sende epost tilbake til ham, og spørre om jeg får legge
>innlegget hans ut på njus?! ....
Ifølge det sitatet burde du ha sendt ham en mail med spørsmålet.
Litt kjipt å poste dette på news om han ikke ønsker å postes på
news....
SEE YA !!!
Malawi, The Fisher King - Ruler Of The World
Conquering the world for YOU since 1972.
Kåre Olai Lindbach
<try...@lillefosse.nospam.org> wrote:
>>Jeg fikk ett lengre innlegg fra ham nå nettopp som privat epost.
>>Nederst sto følgende:
>><sitat>
>>Jeg burde skrevet dette til gruppa, men av personlige årsaker har jeg
>>totalt sluttet å skrive i offentlige fora på nettet. Derfor personlig
>>svar.
>></sitat>
>>Jeg kan sende epost tilbake til ham, og spørre om jeg får legge
>>innlegget hans ut på njus?! ....
>
>Ifølge det sitatet burde du ha sendt ham en mail med spørsmålet.
>
>Litt kjipt å poste dette på news om han ikke ønsker å postes på
>news....
Ok, jeg tar selvkritikk på det ... Jeg tenkte nok mere på at selve
innlegget .... vel, uansett, beklager ...
Terje Alte
|
| Kan den lese gamle 8" disketter? Jeg har en bunke slike liggende, med
| iallfall en kakeoppskrift jeg gjerne skulle ha reddet :-)
Vi har en ND-100 stående, den har 2 8"-stasjoner. Den har vel ikke vært
påslått på en stund, men siden vi har en del av ND/Comma-gutta så burde
det vel la seg gjøre å fyre opp beistet.. Den lyder navnet Gandalf, i
tilfelle noen kjenner den igjen..
Terje.
--
"Når to menn kommer i slagsmål, og konen til en av dem kommer løpende
for å hjelpe sin mann, og hun rekker hånden ut og griper den som slår
ham, i kjønnsdelene, da skal du uten skånsel hogge hånden av henne. "
5. mos. 25:11
Nico de Jong
vi nok finde ud af noget.
Nico
www.farumdata.dk
--
****************************************************************************
*******************************
It has been noticed, that hackers and other lowlifes use my e-mail address
as a hiding place.
Please be informed, that I run a respectable business and would never do
such a thing.
I regret the inconvenience these pirates give you
"Terje Alte" <te...@alte.no> skrev i en meddelelse
news:MPG.1897e63ff...@news.teledanmark.no...
Vidar Andresen
Gisle Hannemyr <gisle...@ifi.uio.no> wrote:
>Leif B. Kristensen <junk...@solumslekt.org> writes:
>> Har GH brukt X-no-archive: yes på artikkelen
>> <q5lna0w...@glejpnir.ifi.uio.no> ?
>
>Ser nok sånn ut, ja - sjøl om jeg ikke pleier å xnaye annet enn
>pludring og krangling.
>
>Har rota litt rundt på egen harddisk, men ser desverre ikke ut til at
>jeg har bevart en privat kopi av denne, heller :-( .
Fortvil ikke. Regner med at det er greit at jeg siterer deg i sin
helhet:
From: Gisle Hannemyr <lunch...@hannemyr.com>
Newsgroups: no.it.nostalgi
Subject: Re: ?: Hva skjedde med Norsk Data.
Date: 21 Sep 1999 13:09:58 +0200
Organization: http://www.hannemyr.com/
Lines: 166
Message-ID: <q5lna0w...@glejpnir.ifi.uio.no>
References: <7s65ju$gl1$4...@web.ost.eltele.no>
<q5zoyhc...@glejpnir.ifi.uio.no>
<5GzF3.1197$1s6....@news1.online.no>
NNTP-Posting-Host: glejpnir.ifi.uio.no
X-Trace: maud.ifi.uio.no 937912199 3320 129.240.64.45 (21 Sep 1999 11:09:59 GMT)
X-Complaints-To: use...@maud.ifi.uio.no
NNTP-Posting-Date: 21 Sep 1999 11:09:59 GMT
X-no-archive: yes
X-Newsreader: Gnus v5.3/Emacs 19.34
Xref: juliett.dax.net no.it.nostalgi:1208
X-Status: U
"Knut Sparhell" <knu...@online.no> writes:
> Gisle Hannemyr <lunch...@hannemyr.com> skrev:
> news:q5zoyhc...@glejpnir.ifi.uio.no
>> "Patrick Nordlie" <patr...@sensewave.com> writes:
>>> Leste nettopp en bok om Norsk Data ("Eventyret Norsk Data").
>> Svaret ligger i første ord i tittelen: "Eventyr" (folkelig, oppdiktet
>> fortelling uten forankring i tid og rom, og der grensene mellom
>> fantasi og virkelighet er utvisket).
> Helt klart var det et eventyr, et industrieventyr og flere slags.
> Det hadde likevel vært veldig interessant å høre Hannemyrs syn på
> hva som egentlig bristet da det begynte gå nedover og ingen klarte
> snu skuta. Det vil glede meg om du tar utfordringen og skriver ti
> linjer eller så. Eller må vi enda vente ti år til før det er mulig å
> oppsummere historien noenlunde nøkternt?
Nå er replikken over ment som en kommentar til den boka som det
blir vist til (Heradstveits hagiografi), og ikke til selve selskapet,
men i tråd med nyhetsgruppens navn kan jeg godt forsøk å mimre litt.
Når man har vært med "en stund" (som jeg har) så har man ett
hat/kjærlighetsforhold til Norsk Data. Når ND i gode, gamle dager kom
med små, billige minimaskiner som lot seg bruke interaktivt så var det
en revolusjon sammenlignet med de utilnærmelige hullkortspisende
mainframes som vi til da hadde vært henvist til. Til å begynne med
laget ND _veldig_ coole maskiner.
Og som IT-forsker i Norge syntes man selvsagt at det var fint at det
fantes et IT-selskap i Norge som man kunne spille ball med.
Men på begynnelsen av 80-tallet skjedde det en forandring med Norsk
Data. Selskapet begynte plutselig å _tro_ på eventyret om seg selv,
slik det fortelles i den tåplige bestillingsverket til Heradstveit.
Plutselig var Norsk Data var størst, først, best og raskest. Glemt var
at suksesser som Notis og Sintran ikke var blitt utviklet in-house --
men i _samarbeid_ med akademia. Med ett ble det veldig vanskelig for
oss jobbet i akademia å føre en konstruktiv samtale med folkene i
Norsk Data.
Så her er hva jeg husker fra disse årene om Norsk Data og min andel
i dets fall :-)
I 1982 kom jeg tilbake fra et utenlandshopphold (Carnegie-Mellon og
Xerox PARC), hvor jeg hadde sett mye gjevt og flott. I den samband
hadde jeg et møte med en del ND-folk for å tegne og fortelle, og
muligens se på om det var noe som kunne videreutvikles. Vet ikke
om Skaar var til stede (tror ikke det), men Tor Alfheim var i alle
fall der. Uansett -- jeg snakket lenge og entusiastisk om personlige
arbeidsstasjoner koblet sammen i nett. Alfheim lyttet med stigende
irritasjon før han til slutt avbrøt meg, røsket fram en Notis-terminal
og satte den på bordet foran meg. Og med en mine som gjorde det
helt klart at jeg hadde kastet bort tiden hans sa han: "ND _har_
allerede en personlig arbeidsstasjon". Møtet var slutt.
I 1982-83 var jeg en del av det første team som utenfor PARC (tror
jeg) som hadde laget en generell/driver for en laserskriver, som bl.a.
gjorde det mulig å skrive ut dokumenter som inneholdt høyoppløselige
frihåndstegninger. Prosjektet var et resultat av et godt samarbeide
med Canon fra Japan (som ga oss en prototype av en laserskriver) og
Three Rivers Computer i USA (som hadde laget en eksperimentell grafisk
arbeidsstasjon: PERQ). Å lage laserdriveren med den teknologien som da
fantes hadde vært ekstremt vanskelig og involverte bl.a. å skrive
ekstremt optimalisert microkode "rett på hjernet" på en rimelig
spesiell barell-shifter som var en del av den spesielle PERQ-
arkitekturen. ND hadde fått tips om hva vi/jeg hadde gjort, og jeg ble
invitert ned til Skullerud og rimelig umiddelbart tilbudt jobb med et
ekstremt høyt lønnsnivå (i alle fall for en sølle NTNF-finansiert
forsker) samt gratis aksjer. Jeg spurte derfor om hva slags laser ND
hadde tenkt å satse på. Svaret var at ND ikke hadde noen tro på
laserteknologi. Men man ville at jeg skulle lede arbeidet med å lage
et frihånds grafisk grensesnitt fra Notis beregnet på utskrift på en
9-pins materiseskriver! Jeg takket nei.
I 1984 var jeg igjen i kontakt med ND. Jeg hadde (sammen med Kristen
Nygaard og en drøss andre på UiO) utarbeidet en slags visjon som het
"ODIN" (Oslo-universitetets Distribuerte Informasjons-Nettverk). ODIN
så for seg at UiO med en ny infrastruktur hvor skjermterminaler og
sentrale datamaskiner var byttet ut med grafiske arbeidsstasjoner i
nett og dedikerte sentrale tjenere. NTNF sto klar og var villig til å
betale for at ODIN skulle bygges med norskutviklet teknologi (les ND).
Etter en lang serie med ørkesløse møter med ND-topper er det klart at
ND sto fast på linjen at "en Notis-terminal er en arbeidsstasjon".
For å redde ansikt blir det sendt ut en avsluttende intetsigende
pressemelding om at ND og UiO "samarbeider" (uten at det sies med et
eneste ord hva dette "samarbeidet" går ut). Deretter bestiller vi
(dvs. Ifi) Sun-arbeidsstasjoner fra Skrivervik Data i bøtter og spann.
I 1985 jobber jeg (igjen sammen med Kristen Nygaard) på et prosjekt
hvor vi trenger en Lisp-maskin. Kristen har besøkt Symbolics i Boston
og solgt inn ideene sine der. Symbolics er villig til å gi UiO fire
Lispmaskiner gratis i bytte mot å få del av resultatene i fra
forskningen på ikke-eksklusiv basis. Alle hjerter gleder deg -- inntil
Rolf Skaar får høre at UiO samarbeider med Symbolics. Via kontakter i
NTNF får han sperret midlene til prosjektet inntil prosjktet dropper
planenen om å samarbeide med Symbolics og i stedet tar utgangspunkt i
Norsk Datas egen Lispmaskin: KPS-10. Den viser seg å være en ganske
alminnelig SINTRAN-basert ND570/CX hvor "noen" har limt et skilt hvor
det står "Knowledge Processing System 10" over skiltet hvor det
vanligvis står "ND570/CX". Nærmere undersøkelse viser at Lisp ikke er
installert på denne maskinen. I over ett år venter jeg på at Norsk
Data skal levere. Etter et år kommer det en kort beskjed fra Norsk
Data om at hele KPS-prosjektet er nedlagt og at Norsk Data ikke lenger
har planer om å lage en Lispmaskin.
I 1986 hadde jeg en vennefest hjemme hos meg hvor jeg for de som gadd
å høre på stolt viste fram en egenimportert PC-klone fra Taiwan (av
merke "Way-Lin"). En av festdeltagerene var sosialøkonom og jobbet i
et av departementene med ansvar for landbrukspolitikk. I Deptet hadde
han (som alle andre) en Notis-terminal fra ND. Han var også døds-
frustrert med ND/Notis av flere grunner, men han kan bl.a. fortelle at
diskplass er så rådyrt at han bare har fått tildelt plass til å
lagre noen få dokumenter. Det er umulig for ham lagre sine gamle
utkast brev og rapporter for gjenbruk. Dessuten fikk han ikke plass
til kornpris-modellen sin i "regnearket" i Notis. Etter at han så at
jeg hadde astronomiske 15 Mbyte ledig på en Taiwan-maskin til NOK 12
000, _og_ at at det var en lek å få på plass kornprismodellen i Lotus
123 var han ikke til å rikke. Når jeg helte ut resten av gjestene ved
firetiden om morgenen satt han fortsatt foran skjermen og tok
kornprismodellen sin til nye høyder. Så vidt jeg forstår søkte han
allerede påfølgende om å få reallokert kurskvoten sin til innkjøp av
egen PC-klone. Det fikk han, og ikke lenge etter hadde samtlige
saksbehandlere i hans avdeling byttet ut Notis-terminalene med egne
PCer. (Nå vet jeg ikke hvor stor markedsandel denne festen hjemme hos
meg kostet ND -- men historien illustrerer, synes jeg, _hvor_ modne
enkelte ND-brukerene innen Staten på det tidspunktet var for å droppe
ND for nær sagt hva som helst annet).
I 1987 skulle jeg holde foredrag på en stor konferanse for IT-brukere
i Staten (som altså var NDs primærkunder). Rolf Skaar skulle holde
keynote. Stemningen var muggen når Skaar entret podier -- du kunne
formelig lukte fiendligheten mellom scene og sal. Skaar var heller
ikke i form, men stotret seg gjennom sin ferdigskrevne tekst. Etter at
han var ferdig satte han fram en kurv med noen reklamelightere, med
teksten "ND - we're #1" eller noe sånt. Folk bare gikk forbi på vei
ut. Ingen tok med seg en lighter. Skaar griper mikrofonen og sier noe
sånt som: "Det er gratis lighere her folkens. Gratis lightere fra
Norsk Data." Dyp røst fra bakerst i salen: "Det er ingen her som tror
at døm virker!"
Så hørte jeg ikke stort til ND før jeg i 1990 sammen med en del andre
folk fra hine hårde (Kristen N., Reidar Conradi, Stein Gjessing, Drude
Berntsen) blir invitert opp til Skullerud for å møte Skaar og Alfheim
på ny. Agenda: bli venner igjen. ND-gutta vil fortelle om det aller
flotteste de inntil da har funnet på: Orion -- som var en Motorola
88000 klone basert på en væskekjølt ECL-arkitektur (Helt sant!).
Med forventningen strålende ut av øyenene ville de to vite hva vi
"syns" om Orion. Jeg sa at jeg syns at dette hørtes ut som noe dill.
Det jeg ønsket meg var en grafisk arbeidsstasjon med gode
multimediaegenskaper som jeg kunne ha på kontoret mitt (noe som er
rimelig utelukket med ECL) og god nettverkskonektivitet. Rå regnekraft
var for meg relativt uinteressant, da det ikke nødvendigvis er noen
sammenheng mellom dette og ytelsen innen nett, GUI og multimedia.
Resten av "vår" side av bordet sa stort sett det samme, og møtet
disintgrerte raskt i tåpelig småkrangling av den typen jeg ellers bare
har opplevd når et forhold har gått i stykker, men ingen av partene
vil innrømme det.
Siden -- som det heter -- har jeg ikke sett noen av dem igjen.
--
- gisle hannemyr ( gi...@hannemyr.no - http://home.sol.no/home/gisle/ )
========================================================================
About my spam protection scheme, see: http://www.hannemyr.com/spam.html.
In brief: Include a valid In-Reply-To header when replying by email.
Dett var dett.
Mvh Vidar Andresen
Leif B. Kristensen
Gisles hånd.
Dette får meg helt uinvitert til å tenke på Thomas Kuhns ideer om et
paradigmeskifte -- det var rett og slett utenfor tankehorisonten i Norsk
Datas ledelse på den tida å satse på frittstående arbeidsstasjoner.
Atskillig verre er det at de aktivt la hinder i veien for videre
utvikling innenfor et norsk datamiljø ved å tviholde på konsepter fra en
forgangen tid. I det perspektivet er jeg glad for at Norsk Datas
hegemoni innen norsk IT ble brutt.
Istedet valgte altså de toneangivende kretser i det miljøet aktivt å
motarbeide konsepter som på det tidspunktet helt åpenbart representerte
framtida, og dermed la de også en kvelende hånd over det som langt inn i
vår tid (og videre framover?) kunne gjort Norge til et foregangsland
innen IT.
I det perspektivet har nok Norsk Data vært en ulykke for Norge.
Asgeir Nilsen
> Det er vel ikke mange idrift lengre nå, vel. Jeg har ikke tatt i en
> siden jeg driftet noen for OL-94 Lillehammer (Televerket) ;-) Telenor
> hadde noen tekniske applikasjoner gående på ND-100 frem til ca '98
> iallefall.
Telenors siste ND-maskiner ble sanert i forbindelse med
årtusenskiftet.
--
Asgeir Nilsen
Arne Hamre
Sintran 3 skulle vel virke greit nok t.o.m. 2013?
"Nullpunktet" for Sintran 3 er året 1950; legg til 6 bits år => max 63
år; 2013.
Om diverse programvare håndterer/terte 4-sifrede årsstall er en HELT
annen sak.
--
Arne ;-)