leif og lungemosen

[Tony Haaland-Hansen]

leif og lungemosen
leif hadde fått i seg for mye lungemos
det kjente han
ihvertfall trodde han det / nå var det bare å vente
i prinsippet, sa han
prinsipielt
tonedøvt
kanskje / kanskje ikke
samme tonedøve sammenfallet
hvordan kan den vite?
lungemosen
hva visste den?
jeg moste opp et stipend hadde patricia sagt
og bilkødderet, hva hun nå mente med det
i prinsippet, hadde jeg svart
det som er inni vil ut
og maser på helt til det er ute
trengsel på vannet
så suser vi videre
tidslengder på overtoner
der du liksom fløt over i formasjon
langt unna
noen skritt unna iallfall mente leif
sandpapir
og praten gikk
imens som var ikke
så den bølgen du snakker om hele tiden, innvendte patty
ja
det er ikke en virkelig bølge
nei
men likevel
ja
hvordan det nå hang sammen
hang sammen gjorde det visst ikke
om det nå ikke var de sammenfløkte
tydeligvis var det ikke
bilstanga tok grepet
ja dine hender også
tross diagrammer