Bra rollespill !
Tomas H.V. Mørkrid
>Pust! Dette skulle kanskje ha blitt en ny tråd..
... og det ble det. Den gamle tråden var altså å finne under emnet
"Earthdawn",
"Tomas H.V. Mørkrid" <toma...@c2i.net> omkring Sat, 28 Aug 1999
07:00:04 GMT skrev blant annet :
>>Nei, det er det ikke. Det er mer kompliserte regler, men ikke nødvendigvis
>>avanserte. Avanserte blir de i
>>forhold til hvor godt de passer sammen med spillmetoden og miljøet, og
hvor
>>god spilling de skaper i denne sammenhengen.
>Jaja, det kommer vel an på hva man mener med avansert, da...
Ordet "avansert" har en definisjon vet du, så det er ikke opp til deg å mene
hva du vil med det. Om du mente å si noe annet, men brukte feil ord, må du
gjerne forklare hva du mente.
>>Skal man bedømme hva som er avansert rollespill spør man
>>ikke en litterat, man spør en ROLLESPILLER.
>Hehe. Jo forsåvidt. Men mange rollespillere er vel såpass ferske
>og/eller unge at det blir litt vanskelig å få noen fornuftige svar.
Likevel har de altså bedre greie på det enn folk som ikke spiller. En gang
må de jo starte å diskutere det de holder på med, for å komme lenger, bli
dyktigere, eller eldre. Dessuten finnes det noen av oss, som er avdanket,
skrukkete, fulle av bitre erfaringer ...
>>Det er vesentlige forskjeller på
>>en bok og et rollespill, såpass vesentlige at en dramatiker eller
forfatter
>>ikke skjønner bæret av hva det dreier seg om. Det er rett og slett en helt
>>annen måte å tenke på.
>Men det har jo likevel noe til felles. Skuespillere, da?
Hæ ? Skal vi spørre skuespillere hva som er bra rollespill ? Har de peiling
? Kan du ikke bare skjønne at rollespill er noe eget, som vi selv må finne
ut av, både hva det er, hvordan det gjøres bra, og hvilke rollespill som er
bedre enn andre (og hvorfor de er det) !
>>De fleste snakker om rollespill som om det var et brettspill, hvor
kunnskap
>>om reglene er tilstrekkelig til å forstå spillet. Slik er det imidlertid
>>ikke. I rollespill er det i langt større grad et spørsmål om hvordan du
>>bruker reglene, hvordan du bruker din egen kreativitet, hvordan du mestrer
>>det sosiale, samtidig som du bygger opp en god fiksjon.
>Jovisst. Men jeg tror mange har begynt med noe som ligner mye på Hero
>Quest, i form av D&D huletrasking. D&D expert kunne man vel tilogmed
>springe ut i villmarka!!!
Selv i så rudimentære rollespill som D&D brukes det en metode som skiller
disse spillene avgjørende fra brettspill, kortspill, og lignende. At en
nybegynner spiller et primitivt rollespill, og ikke er bevisst hvilke
virkemidler han bruker, gjør ikke at dette er noe annet enn rollespill. Alt
det jeg har sagt ovenfor, gjelder også for D&D-huletrasking.
>>Jeg snakker om et spill som "flyter" i mange retninger på en gang, og som
gjør dette
>>uhindret av et system du ikke slipper unna. Jeg snakker om et spill som
>>engasjerer i så stor grad at deltagerne selv skaper spillet, et spill der
de
>>selv setter opp og løser spillets moralske problemer.
>Ja det kan i alle fall bli slik, men det er nok neppe sant hele tiden.
>Men det kanskje det du mener med avansert rollespill ?
Det ER slik, alltid !
Dette er kjennetegn ved alle rollespill, både primitive rollespill og
avanserte rollespill. I den grad de er avanserte snakker vi altså om DYBDEN
av engasjement og opplevelse hos spillerne. Uansett om spillet er primitivt
er deltagerne med på å skape spillets drama. De skaper utfordringene i
spillet, og løser dem selv. Dette skiller rollespill fra alle andre
uttrykksformer, og gjør det spesielt verdifullt (etter mitt skjønn).
>>Rollespill er rett og slett ENESTÅENDE !
>Gøy er det i tillegg! :-)
JEPP !!!
Tomas :-)
Oyvind Skogmo
<toma...@c2i.net> wrote:
>>Jaja, det kommer vel an på hva man mener med avansert, da...
>
>Ordet "avansert" har en definisjon vet du, så det er ikke opp til deg å mene
>hva du vil med det. Om du mente å si noe annet, men brukte feil ord, må du
>gjerne forklare hva du mente.
For de som ikke er i besittelse av ordbok eller leksikon, eller rett
og slett for late til å slå opp...
Definisjon (fra Gyldendals store konversasjonsleksikon) :
avansert - langt fremskreden, høyt utviklet, viderekommen.
Så nå kan du bare velge, Holden. ;-)
--
Øyvind
Scurrilitates vero vel verba otisia et risum moventia aeterna clausura in omnibus
locis damnamus, et ad talia eloquia discipilum apeire os non permitimus.
Ketil Holden
18:10:07 GMT skrev blant annet :
>Ordet "avansert" har en definisjon vet du, så det er ikke opp til deg å mene
>hva du vil med det. Om du mente å si noe annet, men brukte feil ord, må du
>gjerne forklare hva du mente.
Hmm. Nei du, det var vel kanskje litt upresist, men komplisert er vel
mer riktig.
Selv om jeg fortsatt kanskje vil hevde at mange vil være tilbøyelig
til å si seg enig i at RM har en avansert mekanikk. Det er argument
folk som spiller det bruker, altså at det er mer realistisk en andre
spill. (Om det er sant er en annen sak)
Apropos avansert da, hva synes du om A'en i AD&D ?
>Likevel har de altså bedre greie på det enn folk som ikke spiller.
Jo men spør du en slik får du sikkert vel så upresise svar som fra
f.eks meg ( se over ) .
>dyktigere, eller eldre. Dessuten finnes det noen av oss, som er avdanket,
>skrukkete, fulle av bitre erfaringer ...
Det tror jeg på.. :-) Skrukkete også sier du?
>Hæ ? Skal vi spørre skuespillere hva som er bra rollespill ?
Tja, noen observasjoner er de vel i stand til å komme med, på lik
linje med litteraturfolk og hvadetnåvar.
Jeg vil kanskje tilogmed si at rollespill inneholder (primitivt)
skuespill. Er det ikke noe som heter improvisasjonsteater elns?
>Har de peiling?
Kommer vel an på skuespilleren, det. Akkurat som på rollespilleren.
>Kan du ikke bare skjønne at rollespill er noe eget, som vi selv må finne
>ut av, både hva det er, hvordan det gjøres bra, og hvilke rollespill som er
>bedre enn andre (og hvorfor de er det) !
Joda, det er jeg i stand til å skjønne, men samtidig synes jeg det er
beslektet med andre ting (tm). Det som kjennetegner en god bok, kan
ofte brukes for å skape godt rollespill. Arbeidet til en forfatter kan
sikkert sammenliknes med spilleleders.
La meg straks føye til at jeg ikke er forfatter, aldri har prøvd, og
ikke helt ser for meg å prøve, heller.
>virkemidler han bruker, gjør ikke at dette er noe annet enn rollespill. Alt
>det jeg har sagt ovenfor, gjelder også for D&D-huletrasking.
Du blir aldri med på at Hero Quest (som vel klassifiseres som
brettspill) , og de første spede forsøk på D&D kan være
tilnærmelsesvis identisk ?
>Det ER slik, alltid !
Vel, det må jeg si jeg oppfatter som hype og reklame. Jeg har sett for
mange linære eventyr i mitt liv til å kjøpe det der. Jeg tror også at
en spilleleder som har spilt med de samme spillerene en stund i stor
grad kan forutsi hva som skjer, og hvis han vil planlegge linært
basert på "ikke-valg". I alle fall så lenge spilleleder gripes av en
viss prestasjonsangst og ikke tør improvisere.
La det så være sagt at det var noen glimrende linjer til å verve noen
nye geeks... :-)
>Dette er kjennetegn ved alle rollespill, både primitive rollespill og
>avanserte rollespill. I den grad de er avanserte snakker vi altså om DYBDEN
>av engasjement og opplevelse hos spillerne. Uansett om spillet er primitivt
>er deltagerne med på å skape spillets drama. De skaper utfordringene i
>spillet, og løser dem selv. Dette skiller rollespill fra alle andre
>uttrykksformer, og gjør det spesielt verdifullt (etter mitt skjønn).
Så et spill kan ikke være avansert, fordi hvorvidt det er avansert ser
man under selve spillet ?
Jeg ville kanskje vært troendes til å si at White Wolf spillene er de
jeg oppfatter som avanserte på, tja, en dramatisk dimensjon kanskje,
mens jeg allerede _har_ sagt (og blitt arrestert) for å si at RM er
avansert mhp regler/mekanikk.
(Hvordan kan brettspill bli avanserte? )
>JEPP !!!
Det kunne vi i alle fall enes om :-)
--
Ketil Holden
http://home.sol.no/kholden mailto:kho...@online.no
Ketil Holden
Sep 1999 11:47:34 GMT skrev blant annet :
>avansert - langt fremskreden, høyt utviklet, viderekommen.
2 og 3 kan vel passe på RM i og for seg. Sålenge vi snakker om regler.
Langt fremskreden... javisst.
>Så nå kan du bare velge, Holden. ;-)
Jo takk. Selv om jeg kanskje synes det blir litt for vitenskapspreget
å snakke om rollespill på den måten...
*se seg rundt etter bakhold*
Ketil Holden
18:10:07 GMT skrev blant annet :
>Ordet "avansert" har en definisjon vet du, så det er ikke opp til deg å mene
>hva du vil med det.
>>>Skal man bedømme hva som er avansert rollespill spør man
>>>ikke en litterat, man spør en ROLLESPILLER.
Det slo meg plutselig at du fikk svar fra en rollespiller, men det var
jo galt? :-)
JK,
BT
Ketil Holden wrote:
> (Hvordan kan brettspill bli avanserte? )
>
>
Du kjøper tillegspakker
Leif Magnar Kj|nn|y
Eller "andreutgaver" med mer regler og ting.
Man nevner f.eks. Advanced Squad Leader, Advanced Civilization,
Advanced Third Reich, osv.
Obrollespill: Nå skal jo forøvrig tredjeutgaven av AD&D ikke ha
med A-en, og bare hete D&D (logisk nok, da det ikke lenger gis ut
noe D&D som ikke er "A", dessverre -- jeg liker fremdeles det
regelsettet som kom i bokser og til slutt i D&D Rules Cyclopedia
mye bedre enn AD&D; det hender det faktisk at jeg bruker).
--
Leif Kj{\o}nn{\o}y |"What am I without your tender touch -
www.pvv.org/~leifmk| your gentle hands to guide me,
Math geek and gamer| what purpose has a puppet
GURPS, Harn, CORPS | with no puppeteer beside me?" (Skyclad)
Tomas H.V. Mørkrid
>Selv om jeg fortsatt kanskje vil hevde at mange vil være tilbøyelig
>til å si seg enig i at RM har en avansert mekanikk. Det er argument
>folk som spiller det bruker, altså at det er mer realistisk en andre
>spill. (Om det er sant er en annen sak)
AVANSERT vs KOMPLISERT
Joda, mange sier at rollespill med mange evner for hver rollefigur, en
uendelighet av ferdigheter, massevis av regneoperasjoner, endeløse tabeller
og bøttevis med terningkast (ja, jeg lesser på nå) ... mange sier at slike
rollespill har "avanserte" regler. Jeg mener altså at vi da snakker om spill
med kompliserte regler. Spillene kan være avanserte også, men det er ikke
konfliktsystemets kompleksitet som gjør dem avanserte. Dette bestemmes av
systemets evne til å støtte opp om god spilling. Mange rollespill med
komplekse konfliktsystemer har ikke denne evnen, fordi kompleksiteten blir
uhåndterlig.
Det må også sies at jeg ikke tror det finnes objektive kriterier for dette.
Jeg tror noen spillmestere kan finne seg godt til rette med et rollespill
som andre hater. De liker kanskje følelsen det gir, de liker graden av
kompleksitet, de liker måten spillskaperne henvender seg til dem på, eller
måten miljøet er presentert på ... og alt dette er elementer som andre
spillmestere kan vurdere helt anderledes.
Det finnes heller ingen (tror jeg) objektive kriterier for hva som er en bra
spillsesjon, da forskjellige spillere vil trives forskjellig med den samme
spillmesteren, den samme sjangeren, og det samme eventyret.
At det ikke finnes objektive kriterier behøver likevel ikke bety at vi skal
holde munn om hva som er bra og dårlig av rollespill, og måter å lede
rollespill på. Det er nødvendig å diskutere disse temaene. Det er viktig for
norsk rollespillkultur, det er viktig for spillingen vår, og det er ikke
minst viktig for alle de norske rollespillene vi skal lage (og for de få vi
gir ut ... gni-gni, $$$, heh-heh).
REALISME vs TROVERDIGHET
Det er mange som mener, og som argumenterer for, at kompliserte
konfliktsystemer gir bedre realisme. Dette er jeg ikke alltid enig i. I
tillegg er jeg skeptisk til at begrepet "realisme" har krav på så mye
oppmerksomhet i en debatt om rollespill. Det har lett for å føre folk inn i
en blindgate, hvor realismen legges i konfliktsystemet, og ingen andre
steder. Selv foretrekker jeg begrepet "troverdighet" der mange bruker
realisme. Jeg kan gå med på at realisme, med sine konnotasjoner til
"skittent", "luktende" og "uromantisk", har noe å tilføre, men jeg har liten
tro på "realistiske systemer". Vanligvis mangler de mye på å være
realistiske, og svært mye på å være dekkende for annet enn sverdkamp.
Troverdighet står for meg som den følelsen konfliktsystemet skaper i hendene
på en bra spillmester. Realismen ligger i at spillmesteren ikke skåner
spillerne for alt det grusomme (eller romantiske) som skjer med karakterene
deres, og at dette skildres på en måte som spillerne tror på. Uansett hva
slags univers du spiller i er troverdighet noe å tilstrebe, fordi det får
spillerne til å bli oppslukt i spillet. Det kan være TOON, Paranoia,
Traveller 2000, James Bond, Fabula, uansett liggger troverdigheten i
detaljene, og måten spillmesteren håndterer disse på. Det er selvsagt ikke
uvesentlig hvilket spill spillmesteren bruker. Spillet er jo den fremste
premissleverandøren for spillingen. Der er universet beskrevet, der finner
spillmesteren de detaljene hun trenger, og der finner hun motoren (bruk av
regler og terninger) som gir henne stoff å jobbe videre med.
MEN, troverdighet kan også avhenge av spillmesterens autoritet. Noen
spillmestere har en egen evne til å føre folk bak lyset, å skape blendverk
de tror på, å manipulere dem til å handle i affekt (som om de var til stede
i situasjonen spillmesteren beskriver, og bare MÅ gjøre slik). Nå snakker vi
om en troverdighet som i større grad bestemmes av spillmesterens evner, enn
av rollespillet hun bruker. Likevel kan en rollespillbok selvsagt også si
noe om dette. Nye spillmestere har bare godt av å bli fortalt hvilke
redskaper de har til rådighet, hva god rollespilling kan innebære. Det er å
håpe at slike tips i en rollespillbok vil gjøre det lettere for dem å
forbedre seg, å prøve ut nye virkemidler, å gjøre seg bruk av alle
rollespillet iboende muligheter.
>Apropos avansert da, hva synes du om A'en i AD&D ?
Den er grei. Skiller det fra D&D, men kanskje det hadde vært bedre med en B,
som i Bad Dungeons & Dragons ?
>Jo men spør du en rollespiller får du sikkert vel så upresise svar som fra
>f.eks meg ( se over ) .
Det kan jeg faktisk leve med. Du vet faktisk hva du snakker om (selv om jeg
kanskje høres litt oppgitt ut), og du skjønner hva jeg snakker om ... eh ...
ikke sant ?
>>Hæ ? Skal vi spørre skuespillere hva som er bra rollespill ?
>Tja, noen observasjoner er de vel i stand til å komme med, på lik
>linje med litteraturfolk og hvadetnåvar.
>
>Jeg vil kanskje tilogmed si at rollespill inneholder (primitivt)
>skuespill. Er det ikke noe som heter improvisasjonsteater elns?
Mer enn rollespill er noen form for primitivt skuespill, eller
improvisasjonsteater, er det en eget uttrykksform som sier noe om oss som
mennesker, og om verden rundt oss (også når vi spiller fantasirollespill
eller space-opera-rollespill). Det har elementer til felles med teater, film
og litteratur, men aller mest deler rollespillet sine viktigste virkemidler
med fortellerkunsten. Enden på visa er likevel at rollespill er rollespill.
>>Kan du ikke bare skjønne at rollespill er noe eget, som vi selv må finne
>>ut av ...
>Joda, det er jeg i stand til å skjønne, men samtidig synes jeg det er
>beslektet med andre ting (tm). Det som kjennetegner en god bok, kan
>ofte brukes for å skape godt rollespill. Arbeidet til en forfatter kan
>sikkert sammenliknes med spilleleders.
>
>La meg straks føye til at jeg ikke er forfatter, aldri har prøvd, og
>ikke helt ser for meg å prøve, heller.
Jeg er forfatter, og jeg kan si noe om de litterære kvalitetene i en
rollespillbok utfra min erfaring som forfatter. Men den gjengse forfatter
ser ikke forskjell på bra og dårlig rollespill, og kan derfor ikke si noe
fornuftig om det. Glem forfattere, skuespillere, regissører og andre
kunstnere ! La OSS diskutere, du og jeg og alle de andre på denne gruppen.
La oss rett og slett anta at VI VET BEST !
>Du blir aldri med på at Hero Quest (som vel klassifiseres som
>brettspill) , og de første spede forsøk på D&D kan være
>tilnærmelsesvis identisk ?
Nei. De har mange av de samme elementene, men det er to grunnleggende
forskjellige spill.
>Vel, det må jeg si jeg oppfatter som hype og reklame. Jeg har sett for
>mange linære eventyr i mitt liv til å kjøpe det der. ...
>I alle fall så lenge spilleleder gripes av en
>viss prestasjonsangst og ikke tør improvisere.
Selv når du har et lineært eventyr, går dette fra situasjon til situasjon,
og disse vil alltid preges av spillernes valg. Tilogmed når utgangen er den
samme i hver situasjon, oppleves det forskjellig utfra hva spillerne gjør.
MEN, jeg er enig i at dette er en begrensende måte å spille rollespill på,
altså en form for primitivt rollespill.
Når det gjelder improvisasjon har de aller fleste erfart at dette fungerer
best når spillmesteren er godt forberedt, slik at hun føler seg trygg. Da
kan hun bruke birollene, og miljøet ellers, med kløkt og kreativitet. Er du
en utrygg sjel i utgangspunktet, fungerer det sjeldnere.
>Så et spill kan ikke være avansert, fordi hvorvidt det er avansert ser
>man under selve spillet ?
Kanskje vi kan være enige om at rollespillbøker kan være mer eller mindre
bra, men at en bra bok ikke garanterer at spillingen blir bra. Spillmesteren
skal gjerne kjenne bokens miljø, og kunne bruke konfliktsystemet, for at det
skal bli vellykket. Rollespill er ikke romaner, de er avhengige av flere
utenforliggende faktorer for å fungere bra. Når rollespillinger likevel så
ofte blir utrolig gøyale og engasjerende, er det fordi rollespillet som form
er litteraturen overlegen (sier altså forfatteren).
Jeg mener at rollespill fortjener anerkjennelse for sine spesielle
kvaliteter, og at det offisielle kultur-Norge burde støtte opp om rollespill
så godt det kan, på grunn av disse kvalitetene. Jeg har selvsagt søkt om
dungevis med kroner for å kunne fortelle det norske folk dette, men jeg
trenger ikke penger for å mene det.
>(Hvordan kan brettspill bli avanserte? )
Finn et bra brettspill, spill det, og ha det gøy. De er i grunnen ikke så
interessante å diskutere som rollespill (selv liker jeg Machiavelli, Junta,
Britannia, Settlers of Catan, History of the World, Formula DE, og
(selvsagt) Robo Rally).
Tomas :-)
Frank Rafaelsen
ethvert innlegg jeg kommer med lider av å ikke kjenne forhistorien.
Likevel tenker jeg å komme med noen sleivspark...
Tomas H.V. Mørkrid wrote:
>>>Nei, det er det ikke. Det er mer kompliserte regler, men ikke nødvendigvis
>>>avanserte. Avanserte blir de i
>>>forhold til hvor godt de passer sammen med spillmetoden og miljøet, og
>hvor
>>>god spilling de skaper i denne sammenhengen.
>
>>Jaja, det kommer vel an på hva man mener med avansert, da...
>
>Ordet "avansert" har en definisjon vet du, så det er ikke opp til deg å mene
>hva du vil med det. Om du mente å si noe annet, men brukte feil ord, må du
>gjerne forklare hva du mente.
La meg begynne med å være litt utidig. Jeg mener, og kan gjerne
argumentere for, at enhver som prøver å kuppe diskusjoner ved å henvise
til skrevne definisjoner av ord har misforstått hvordan språk fungerer.
Språk er ikke meningsfult på grunn av definisjoner, men praksis. Si gjerne
at han praktiserer språket feil og argumenter for hvorfor, men kom ikke
med definisjonsfasiter.
Men la oss ikke begynne med ordkløveri.......
>Dette er kjennetegn ved alle rollespill, både primitive rollespill og
>avanserte rollespill. I den grad de er avanserte snakker vi altså om DYBDEN
>av engasjement og opplevelse hos spillerne. Uansett om spillet er primitivt
>er deltagerne med på å skape spillets drama. De skaper utfordringene i
>spillet, og løser dem selv. Dette skiller rollespill fra alle andre
>uttrykksformer, og gjør det spesielt verdifullt (etter mitt skjønn).
Tja siden jeg har sagt dette ved en tidligere anledning så trenger jeg
kanskje ikke å ta hele argumentasjonen igjen, men jeg mener den beste
metaforen på rollespill er lek.
>>>Rollespill er rett og slett ENESTÅENDE !
Jeg vil heller si at det er rimelig vanlig, og forekommer i mange
situasjoner.
--
Frank Rafaelsen
"If I weren't Frank, I would be Diogenes"
Frank Rafaelsen
>REALISME vs TROVERDIGHET
>Det er mange som mener, og som argumenterer for, at kompliserte
>konfliktsystemer gir bedre realisme. Dette er jeg ikke alltid enig i. I
>tillegg er jeg skeptisk til at begrepet "realisme" har krav på så mye
>oppmerksomhet i en debatt om rollespill. Det har lett for å føre folk inn i
>en blindgate, hvor realismen legges i konfliktsystemet, og ingen andre
>steder. Selv foretrekker jeg begrepet "troverdighet" der mange bruker
>realisme. Jeg kan gå med på at realisme, med sine konnotasjoner til
>"skittent", "luktende" og "uromantisk", har noe å tilføre, men jeg har liten
>tro på "realistiske systemer". Vanligvis mangler de mye på å være
>realistiske, og svært mye på å være dekkende for annet enn sverdkamp.
Jeg foretrekker 'sjangerkonsistens'. Og med det mener jeg at hvis et valg
er smart i en gitt sjanger så bør spillet som simulerer denne sjangeren
også gjøre valget smart. Men dette har altså ingenting med realisme å
gjøre siden sjanger er et litterært begrep. Og som litterært begrep viser
ikke det først og fremst til verden, men annen litteratur. En realistisk
sjanger er på en måte en selvmotsigelse, men det kan fremdeles brukes
fordi realismen er en etablert sjanger. Å hevde at et spill er mer
realistisk enn et annet fordi det simulerer Virkeligheten bedre (med stor
V) er som å hevde at et ark blir tyngre jo større tall man putter inn i
ligningen på arket. Og dette er jo rimelig absurd.
>........Det er selvsagt ikke
>uvesentlig hvilket spill spillmesteren bruker. Spillet er jo den fremste
>premissleverandøren for spillingen. Der er universet beskrevet, der finner
>spillmesteren de detaljene hun trenger, og der finner hun motoren (bruk av
>regler og terninger) som gir henne stoff å jobbe videre med.
Dette er jeg helt enig i. Det er gode og dårlige spill. Og nei det er ikke
bare smak og behag. Jeg har tidligere ramset opp en hel del 'objektive'
kriterier for god og dårlig. La meg i denne sammenhengen anbefale Tor Åge
Bringsværds fabelaktige essay Det Eventyrlige. Der tar han et
kjempeoppgjør med 'smak og behag' floskelen. Jeg er helt enig med han når
han sier at det ikke er noen forskjell på en rørlegger og en forfatter (av
romaner eller rollespill, det spiller ingen rolle :). Begge kan gjøre godt
og dårlig arbeid, og det har ingenting med smak og behag å gjøre.
>>>Hæ ? Skal vi spørre skuespillere hva som er bra rollespill ?
>
>>Tja, noen observasjoner er de vel i stand til å komme med, på lik
>>linje med litteraturfolk og hvadetnåvar.
>>
>>Jeg vil kanskje tilogmed si at rollespill inneholder (primitivt)
>>skuespill. Er det ikke noe som heter improvisasjonsteater elns?
(Teatersport har nesten så mange familielikheter med rollespill at jeg
kunne ha satt dem i samme bås i visse situasjoner.)
>Mer enn rollespill er noen form for primitivt skuespill, eller
>improvisasjonsteater, er det en eget uttrykksform som sier noe om oss som
>mennesker, og om verden rundt oss (også når vi spiller fantasirollespill
>eller space-opera-rollespill). Det har elementer til felles med teater, film
>og litteratur, men aller mest deler rollespillet sine viktigste virkemidler
>med fortellerkunsten. Enden på visa er likevel at rollespill er rollespill.
Jeg er naturligvis uenig i dette. Hva skiller forresten fortellerkunst fra
teater? Og selvsagt er rollespill rollespill. Problemet er at det
forteller ingenting.
La meg begynne i en annen ende. Det vi driver her er å kategorisere
aktiviteter. Jeg vil gjerne påpeke at slik kategoresering alltid er etter
en hensikt. Grupper fins ikke i seg selv, de skapes av oss for å oppnå
noe. Derfor bør også rollespill kategoriseres etter hensikt. Jeg har ikke
noen problemer med å gruppere rollespill sammen med teater, fortellerkunst
eller hva det nå måtte være, i situasjoner der det hensiktsmessig.
En slik sammenheng er når man ser på hvem som er målgruppen (det er en
sammenheng som av ulike grunner er viktig for meg akkurat nå). Teater,
fortellerkunst, film har alle målgruppen publikum. Lek, rollespill og
teatersport derimot har målgruppen deltakere. Nå valgte jeg en tilfeldig
sammenheng og fikk en gruppering. Hadde jeg valgt en annen ville jeg ha
fått en annen gruppering. Når alt kommer til alt er selv ordet rollespill
bare en metafor på en hel del forskjellige aktiviteter som er gruppert
sammen fordi det i en gitt sammenheng er/var hensiktsmessig.
Jeg ønsker herved alle som prøver seg på en uttømmende definisjon av
rollespill lykke til :)
Tomas H.V. Mørkrid
>La meg begynne med å være litt utidig. Jeg mener, og kan gjerne
>argumentere for, at enhver som prøver å kuppe diskusjoner ved å henvise
>til skrevne definisjoner av ord har misforstått hvordan språk fungerer.
>Språk er ikke meningsfult på grunn av definisjoner, men praksis. Si gjerne
>at han praktiserer språket feil og argumenter for hvorfor, men kom ikke
>med definisjonsfasiter.
>
>Men la oss ikke begynne med ordkløveri.......
(sic)
Nå er det engang slik at ord har betydning. Hvis du vil gjøre deg noe som
helst håp om å bli forstått får du i det minste prøve å holde deg til den
konvensjonelle normen for hva et begrep innholder. Bruker du et ord på en
måte som går utover denne normen, er det lurt å forklare hva du mener med
det. Håper du forstår dette, Frank.
>..., men jeg mener den beste
>metaforen på rollespill er lek.
- og den beste metaforen for litteratur er tomprat ? Teatermetaforen er
rollelek ? Operametaforen er jagerfly ? Om du blir for omtrentlig og
generell ender du opp med å si ingenting. Det er arbeidskrevende, men
nødvendig, å si noe konkret om hvorfor den påstanden man fremsetter er sann.
Jeg kan forstå hvorfor du trekker inn lek i en rollespilldebatt, men jeg
foretrekker å LESE hvorfor du mener dette, fremfor å gjette meg til det.
>>Rollespill er ENESTÅENDE !
>Jeg vil heller si at det er rimelig vanlig, og forekommer i mange
>situasjoner.
Du snakker om rollespill som en daglig foreteelse. Det "rollespillet" vi
alle bedriver, i en eller annen form, mer eller mindre, i forskjellige
sammenhenger: som menn, ektemenn, fotballspillere, forfattere, fedre,
sønner, etc.
Det vi snakker om er en uttrykksform; dialogbasert rollespill, som er en
organisert underholdningsaktivitet, eller kunstform.
Tomas :-)
BT
"Tomas H.V. Mørkrid" wrote:
> Ketil Holden skrev:
> >Apropos avansert da, hva synes du om A'en i AD&D ?
>
> Den er grei. Skiller det fra D&D, men kanskje det hadde vært bedre med en B,
> som i Bad Dungeons & Dragons ?
>
Vræææææææææææææl!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Ellers bra innlegg, enig med deg.
Oyvind Skogmo
<toma...@c2i.net> wrote:
>spillerne til å bli oppslukt i spillet. Det kan være TOON, Paranoia,
>Traveller 2000,
Fy søren! Noen begynner å få det grådig travelt... ;-)
Oyvind Skogmo
wrote:
>Jeg foretrekker 'sjangerkonsistens'. Og med det mener jeg at hvis et valg
>er smart i en gitt sjanger så bør spillet som simulerer denne sjangeren
>også gjøre valget smart. Men dette har altså ingenting med realisme å
>gjøre siden sjanger er et litterært begrep.
Genre er jo ikke kun et litterært begrep, heller et begrep som gjelder
for de fleste typer kunst, det være seg litteratur, film, billedkunst,
eller til og med rollespill (som i en stor grad er det vi diskuterer
her) :-)
>Og som litterært begrep viser
>ikke det først og fremst til verden, men annen litteratur. En realistisk
>sjanger er på en måte en selvmotsigelse, men det kan fremdeles brukes
>fordi realismen er en etablert sjanger.
Realismen (med stor R) er jo ikke bare en genre, men en filosofisk
retning, men det diskuterer vi jo ikke her...
Diogenes ville tenkt på det, hvis han ikke hadde dødd lenge før
middelalderen. Men tross alt er du jo bare Frank ;-)
Realisme er også et begrep som er så og si ensbetydende med
virkelighetssans.
I kunst forbundet med å gjengi virkeligheten så nøyaktig som mulig, og
ettersom mange (meg selv inkludert) mener at rollespill (i den
betydning vi snakker om det her på gruppa) er kunst, burde det være
gyldig nok.
>Å hevde at et spill er mer realistisk enn et annet fordi det simulerer
>Virkeligheten bedre (med stor V) er som å hevde at et ark blir tyngre
>jo større tall man putter inn i ligningen på arket. Og dette er jo rimelig
>absurd.
Følgelig fremstår sitatet over (for meg) som rimelig absurd :-)
Det er jo selvfølgelig lov å ha sin egen oppfatning, derfor skal jeg
ikke si annet en at jeg er uenig.
>Dette er jeg helt enig i. Det er gode og dårlige spill. Og nei det er ikke
>bare smak og behag. Jeg har tidligere ramset opp en hel del 'objektive'
>kriterier for god og dårlig.
Der er jeg forsåvidt enig, og skulle gjerne ha lest den posten du
refererer til. Går det an å få den i reprise?
Tomas H.V. Mørkrid
>>Dette er jeg helt enig i. Det er gode og dårlige spill. Og nei det er ikke
>>bare smak og behag. Jeg har tidligere ramset opp en hel del 'objektive'
>>kriterier for god og dårlig.
>
>Der er jeg forsåvidt enig, og skulle gjerne ha lest den posten du
>refererer til. Går det an å få den i reprise?
Tja, kanskje Frank Rafaelsen refererte til min uttalelse:
Det er selvsagt ikke
uvesentlig hvilket spill spillmesteren bruker. Spillet er jo den fremste
premissleverandøren for spillingen. Der er universet beskrevet, der finner
spillmesteren de detaljene hun trenger, og der finner hun motoren (bruk av
regler og terninger) som gir henne stoff å jobbe videre med.
Tomas :-)
Tomas H.V. Mørkrid
>>Mer enn rollespill er noen form for primitivt skuespill, eller
>>improvisasjonsteater, er det en eget uttrykksform som sier noe om oss som
>>mennesker, og om verden rundt oss (også når vi spiller fantasirollespill
>>eller space-opera-rollespill). Det har elementer til felles med teater,
film
>>og litteratur, men aller mest deler rollespillet sine viktigste
virkemidler
>>med fortellerkunsten. Enden på visa er likevel at rollespill er
rollespill.
>
>Jeg er naturligvis uenig i dette. Hva skiller forresten fortellerkunst fra
>teater? Og selvsagt er rollespill rollespill. Problemet er at det
>forteller ingenting.
Jeg har forsåvidt fortalt andre steder i denne tråden hva jeg mener
rollespill er. Spørsmålet ditt synes jeg du skal stille på en gruppe for
fortellerkunst, f.eks: alt.arts.storytelling
Er du uenig i at rollespill er en egen uttrykksform ? Er du uenig i at det
ikke er primitivt skuespill ? Er du uenig i at det har elementer til felles
med andre uttrykksformer, eller er det min påstand at rollespill deler sine
viktigste virkemidler med fortellerkunsten du er uenig i ?
>La meg begynne i en annen ende. Det vi driver her er å kategorisere
>aktiviteter.
Nei, det gjør vi ikke, vi prøver å "kategorisere" rollespill. I
utgangspunktet forsøker jeg å tilbakevise en viss herre sin påstand om at
forfattere eller skuespillere vil være de beste til å fortelle oss hva som
er bra rollespill. Det var nok en slengbemerkning fra hans side, og ikke
ment så alvorlig, men det ga meg sjansen til si noe om hva som er spesielt
med rollespill.
Hensikten med å si noe om rollespill, og å sette navn på en del faktorer som
er aktive når vi spiller, er å forstå rollespillet bedre. For meg er det
åpenbart at det dialogbaserte rollespillet er satt sammen på en slik måte at
det tydelig skiller seg fra andre utrykksformer. Jeg er opptatt av denne
spesielle uttrykksformen, og jeg tar det for gitt at andre på denne gruppen
også er det. Når jeg lanserer visse begreper, som f.eks. "troverdighet" og
"spillmetode", er for å utvikle et språk vi kan diskutere rollespillet med.
Begrepene er ikke hentet ut fra løse luften, de avspeiler min erfaring, men
jeg forsøker å forklare dem, slik at det skal være mulig for andre å forstå
dem og/eller bruke dem også.
>Teater, fortellerkunst, film har alle målgruppen publikum. Lek, rollespill
og
>teatersport derimot har målgruppen deltakere.
Viktig distinksjon, men den gjør ikke rollespill til lek eller teatersport.
Utover denne distinksjonen har rollespill mer til felles med fortellerkunst
enn noen annen uttrykksform. Samtidig har den svært mye til felles med barns
rollelek, men jeg tror det er vanskeligere å diskutere rollespill utfra
denne sammenhengen. Flere har et aktivt/kritisk forhold til kunstartene, og
dette var også utgangspunktet for diskusjonen.
>Jeg ønsker herved alle som prøver seg på en uttømmende definisjon av
>rollespill lykke til :)
Ingen har forsøkt å komme med noen uttømmende definisjon av rollespill, og
dette vil nok være vanskelig, men vi kan da for G... skyld ikke diskutere
rollespill uten å si noe om det !!!
(Forvirret ? Ikke etter neste episode av Frank Rafaelsen !!!)
Tomas ;-)
Ketil Holden
GMT skrev blant annet :
>Man nevner f.eks. Advanced Squad Leader, Advanced Civilization,
>Advanced Third Reich, osv.
Yelp. Sistnevnte har vi i vår krets men vi har aldri turt prøve det...
*Se seg rundt etter sinte rollespillere bevæpnet med tomme
brusflasker, og ringpermer til skjold*
Ketil Holden
23:21:13 GMT skrev blant annet :
>AVANSERT vs KOMPLISERT
>Joda, mange sier at rollespill med mange evner for hver rollefigur, en
>uendelighet av ferdigheter, massevis av regneoperasjoner, endeløse tabeller
>og bøttevis med terningkast (ja, jeg lesser på nå) ...
"Drar du den, så drar du den", sa molboen til hesten da han lastet ved
på hestesleden... ?? :-)
>rollespill har "avanserte" regler. Jeg mener altså at vi da snakker om spill
>med kompliserte regler.
Ja, (jeg har vel allerede sagt meg enig i at det kanskje er et bedre
ord.)
>Spillene kan være avanserte også, men det er ikke
>konfliktsystemets kompleksitet som gjør dem avanserte. Dette bestemmes av
>systemets evne til å støtte opp om god spilling. Mange rollespill med
>komplekse konfliktsystemer har ikke denne evnen, fordi kompleksiteten blir
>uhåndterlig.
Nå er jo ikke alle regler en del av konfliktsystemet (hvis jeg forstår
deg rett) men jeg liker heller ikke systemer med for komplekse regler.
Man blir sittende å diskutere regler, og snakke "game talk" i stedet
for å konsentrere seg om rollespillet.
For meg er det naturlig å snakke om hvor abstahert reglene er. (hvis
noen ikke skjønte meg i en annen post) AD&D bruker stort sett en
abstraksjon for skade o.l. nemlig Hit Points, mens Earthdawn bruker i
første rekke to, hp _og_ wounds, samt litt annet dill for sykdommer og
slikt, men det koker igjen ned til "wounds" eller minuser på statter.
Jeg tror at straks man ikke klarer å visualisere kamper (ofte brukt
mekanikk hos de fleste, skulle jeg tro) er det en fare for at
mekanikken er for komplisert. Det er nok et poeng at skildringer av
kamper foregår med såpass tempo at det blir en viss flyt i det.
Det samme gjelder andre situasjoner, som interaksjon med andre
rollepersoner. Hvis regelsystemet skal regulere dette, kan man fort
sitte igjen med at rollespill utfordringer og ikke minst -opplevelser
blir borte fordi man kaster terninger og prøver å finne ut av
interaksjonsregler. Det er klart at det _kan_ gå veldig bra hvis
spillgruppen er innkjørt i mekanikken.
>Det må også sies at jeg ikke tror det finnes objektive kriterier for dette.
Det tror ikke jeg heller, men det kan jo hende vi blir låst inne i bur
og studert av menn og kvinner i hvite frakker som finner ut noe lurt.
>Jeg tror noen spillmestere kan finne seg godt til rette med et rollespill
>som andre hater. De liker kanskje følelsen det gir, de liker graden av
>kompleksitet, de liker måten spillskaperne henvender seg til dem på, eller
Det er jo opplagt, vi som leste NRF-nytt (og Imagonem) husker vel
Rolemaster vs AD&D diskusjoner, og den er vel velkjent uansett. Det
handler jo til syvende og sist om smak. Men, likevel, klarer vi å
finne noen tendenser i hva man foretrekker i forskjellige "stadier" ?
>rollespill på. Det er nødvendig å diskutere disse temaene. Det er viktig for
>norsk rollespillkultur, det er viktig for spillingen vår, og det er ikke
Jeg prøver for harde livet her! :-)
Er jeg ikke lenger en kulturvandal?
>REALISME vs TROVERDIGHET
Jeg må si meg (stort sett) enig i det du sier herunder..
Apropos troverdighet så leste jeg engang for lenge siden en artikkel i
Dragon som hette "Suspend your disbelief" eller noe sånt. Hele
nøkkelen til de "gode" opplevelsen ligger altså i troverdighet, iflg
den. Det er selvfølgelig innenfor sitt univers. Jeg har tidligere
nevnt Jar Jar Binks fra nyeste SW, og det er et eksempel på mangel på
troverdighet (for meg). Han klarte heldigvis ikke å ødelegge filmen.
Jeg har i "mine" spill prøvd å finne ut om spillerne ikke klarer å
supende sin disbelief (norsk ??). Hvis man har sære eller eksotiske
hendelser så bør man være var for grin på nesen tror jeg. I alle fall
har jeg merket at jeg mister interessen for spillet veldig fort hvis
jeg ikke lenger "tror" på det som skjer. Det være seg karakterer,
vesen, magi eller karakterers handlinger. En spiller (minst) på min ED
gruppe ble dyttet over streken i et møte med noe som heter Ice Flyers.
Det er noen hvite flyvende bavianer med noen is-spells. Det var rett
og slett _for_ teit, og jeg må vel si meg enig.
En god del av det ansvaret faller på den utakknemlige jobben (ja, vi
var bitre og avdanket, ikke sant? ) som det å være SL er. Man bør
sørge for at man ikke trår over grensen til hva spillerne tror på. Jeg
tror det er verd å bruke litt tid på.
Realisme i kamp-systemer tror jeg nesten er hipp som happ. Utfallet av
en kamp kan være vel så troverdig med meget absraherte systemer som
ved mer kompliserte. Hvorvidt man vet hvor mange sener motstanderen
mistet i venstre hånd har lite å si. IMHO, da.
Hvor realistisk settingen skal/bør være kommer vel litt an på
atmosfæren der. Man trenger ikke å merke at rustningene i en eller
annen ridderfilm er altfor blanke og folkene altfor rene, hvis
historien er spennende nok. Men Xena er kanskje litt for sminket.. Var
det noen som sa spennende historie ??
>Den er grei. Skiller det fra D&D, men kanskje det hadde vært bedre med en B,
>som i Bad Dungeons & Dragons ?
Noen vil sikkert at B'en skal stå for Better ? Kanskje Bigger ? Eller
for actionfreakene Badder? Hva med alle tre?
Men A'en er grei som skille fra D&D. Du ser ikke noe som gjør det mer
avansert?
>>Jo men spør du en rollespiller får du sikkert vel så upresise svar som fra
>>f.eks meg ( se over ) .
>Det kan jeg faktisk leve med. Du vet faktisk hva du snakker om
*hehe, der lurte jeg han godt*, tenkte den slimete skurken.
>kanskje høres litt oppgitt ut), og du skjønner hva jeg snakker om ... eh ...
>ikke sant ?
Jada, det var en interessant post, og du får unnskylde hvis jeg vaser
nå, men jeg følte meg litt sånn forpliktet lissom til å ikke la den
henge alene og ignorert, og, og, og...
>med fortellerkunsten. Enden på visa er likevel at rollespill er rollespill.
Okey, da, så sier vi det. "De andre" er sikkert ikke her uansett, så
det hjelper oss så lite.
Har du/noen forresten lest "Historier fra Uvirkeligheten",
hovedoppgave i folkloristikk?
>fornuftig om det. Glem forfattere, skuespillere, regissører og andre
Betyr det at jeg ikke får lese bøker og se filmer å stjele fra de?
>MEN, jeg er enig i at dette er en begrensende måte å spille rollespill på,
>altså en form for primitivt rollespill.
Det blir vel igjen hva vi legger i begrepene, og vi trenger ikke ta
den runden, igjen. Jeg rekker hånden din fra andre siden av gjerdet,
liksom.
>Kanskje vi kan være enige om at rollespillbøker kan være mer eller mindre
>bra, men at en bra bok ikke garanterer at spillingen blir bra.
<*klipp*, det var mer her, men nå er det borte>
Ja, det kan vi godt. :-)
>Jeg mener at rollespill fortjener anerkjennelse for sine spesielle
>kvaliteter, og at det offisielle kultur-Norge burde støtte opp om rollespill
>så godt det kan, på grunn av disse kvalitetene. Jeg har selvsagt søkt om
>dungevis med kroner for å kunne fortelle det norske folk dette, men jeg
>trenger ikke penger for å mene det.
Det er fint med ildsjeler, jeg lurer på om det engang var en liten
fyrstikk-flamme eller gnist i meg også, men nå er jeg nok rent for
lat, skrukkete og hva det nå var altsammen. :-) Men man trenger ikke å
være ildsjel for å være enig, heller da.
>interessante å diskutere som rollespill (selv liker jeg Machiavelli, Junta,
Nei, det er så. Men gruppen for det er jo så og si dævv, og siden
_jeg_ liker brettspill _og_ rollespill så tror jeg jo at alle andre
gjør det. Og at vi hadde tålt en post i ny og ne om det åsså, men,
men.
Puh, nå tør jeg ikke se hvor langt dette ble. *sprinte*
Tomas H.V. Mørkrid
>>Den er grei. Skiller det fra D&D, men kanskje det hadde vært bedre med en
B,
>>som i Bad Dungeons & Dragons ?
>Noen vil sikkert at B'en skal stå for Better ? Kanskje Bigger ? Eller
>for actionfreakene Badder? Hva med alle tre?
Som i BBBD&D ?
Tomas :-))))))))))))))))))))))))))))
hihihihihihihihihihihihihihihikst !
Ketil Holden
21:28:47 GMT skrev blant annet :
>Nei, det gjør vi ikke, vi prøver å "kategorisere" rollespill. I
>utgangspunktet forsøker jeg å tilbakevise en viss herre sin påstand om at
>forfattere eller skuespillere vil være de beste til å fortelle oss hva som
>er bra rollespill.
En viss herre, jahanå. Vel, jeg mente aldri at de var de beste, men
mer som "kunne være til hjelp". Det var naturligvis basert på ren
gjetning og intuisjon (muligens dårlig). Litt på samme måte som
buzz-ordet "tverrfaglig" på død og liv skal være positivt.
De beste er kanskje de med erfaring fra "alle" / mer enn ett hold, og
det gjør jo deg mer kvalifisert enn meg :-)
Men hvis man skal skride til verket for å finne ut hva "godt
rollespill" metodisk og akademisk tror jeg fortsatt man kan få like
gode svar fra Andre Folk, som fra enkelte rollespillere. Det er tross
alt beslektet, og "opplæringen" der er vel litt bedre enn i de fleste
rollespill. ( Sammen er vi dynamitt ? ) Ikke at det nødvendigvis burde
være nødvendig.
>Det var nok en slengbemerkning fra hans side, og ikke
>ment så alvorlig, men det ga meg sjansen til si noe om hva som er spesielt
>med rollespill.
Det var nok det.
*Frank*
>>Jeg ønsker herved alle som prøver seg på en uttømmende definisjon av
>>rollespill lykke til :)
Et (dustete) spill der folk (duster) kan sitte rundt et bord å late
som de slår hverandre i hodet med en masse regler, og terninger for å
finne ut om de klarer det eller ikke.
Lettere omskrevet fra en venns "definisjon". Trengs virkelig mere ?
:-)
Ketil Holden
Sep 1999 17:32:45 GMT skrev blant annet :
>>spillerne til å bli oppslukt i spillet. Det kan være TOON, Paranoia,
>>Traveller 2000,
>Fy søren! Noen begynner å få det grådig travelt... ;-)
Hæh?
Tomas H.V. Mørkrid
>Jeg tror at straks man ikke klarer å visualisere kamper (ofte brukt
>mekanikk hos de fleste, skulle jeg tro) er det en fare for at
>mekanikken er for komplisert. Det er nok et poeng at skildringer av
>kamper foregår med såpass tempo at det blir en viss flyt i det.
Av to grunner er jeg enig med deg her:
- For det første er det viktig at kampene går raskt, slik at et ellers
balansert spill med bredt fokus, ikke får ødelagt dette av endeløse
kampscener.
- For det andre er tempo viktig fordi det gir nerve til de dramatiske
kampsituasjonene.
Jeg holder tempo for å være viktig i andre scener også, og det er grunnen
til at jeg foretrekker konfliktsystemer med enkle terningslag, fremfor de
som bruker flere terninger eller flere slag på å produsere et resultat. For
å forenkle: tempo og tolkning er viktigere enn tabeller !
>Det samme gjelder andre situasjoner, som interaksjon med andre
>rollepersoner. Hvis regelsystemet skal regulere dette, kan man fort
>sitte igjen med at rollespill utfordringer og ikke minst -opplevelser
>blir borte fordi man kaster terninger og prøver å finne ut av
>interaksjonsregler.
Det står for meg som den største utfordringen når det gjelder rollespill med
bredt fokus; å kunne lage konfliktsystemer som støtter opp under intime og
sosiale konflikter. Jeg ser for meg at det lages et system som definerer
disse konfliktene, slik at de lettere kan brukes i spillet, samtidig som det
ikke tar fokuset bort fra spillernes faktiske forsøk på å interagere med
spillmesterens fiktive karakterer. Berettigelsen til et sosialt
konfliktsystem må ligge i dets evne til å lede spillmesterens anstrengelser
i slike situasjoner, samtidig som det produserer troverdige resultater når
konfliktene topper seg.
Håper forøvrig jeg skal klare å oppfylle noen av disse målene i et senere
tillegg til Fabula. Jeg har et lite hjertebarn liggende, som heter EGO
(Empirum Glorium Orientalis), hvor fokus skal være på maktkamp, intriger og
sosiale konflikter. Det er flere år gammelt, og det venter på de forløsende
ideer når det gjelder et sosialt konfliktsystem.
>Det
>handler jo til syvende og sist om smak. Men, likevel, klarer vi å
>finne noen tendenser i hva man foretrekker i forskjellige "stadier" ?
Vet ikke. Kanskje vi kan finne noen tendenser når det gjelder hva folk på
forskjellige stadier mestrer ? Kanskje det finnes en "normal" utvikling de
fleste rollespillere følger ?
>Jeg har i "mine" spill prøvd å finne ut om spillerne ikke klarer å
>supende sin disbelief (norsk ??)
Glemme sin skepsis ?
>Hvis man har sære eller eksotiske
>hendelser så bør man være var for grin på nesen tror jeg. I alle fall
>har jeg merket at jeg mister interessen for spillet veldig fort hvis
>jeg ikke lenger "tror" på det som skjer.
Ja, mange går i fellen det er å lage et miljø der de har gitt "liv" til sine
villeste fantasier. Problemet er at det ikke blir noen kontaktpunkter mellom
fantasiene deres og andres oppfatning av hvordan en verden bør henge sammen.
Vi er mennesker, og interesserer oss mest for det som angår oss. Blir
fantasien for fjern, angår den oss ikke lenger. Det er ikke alltid like lett
å vite hva som er for fjernt, men det har mye å gjøre med hvordan det blir
presentert.
>Man bør
>sørge for at man ikke trår over grensen til hva spillerne tror på. Jeg
>tror det er verd å bruke litt tid på.
Enig med deg.
>Hvor realistisk settingen skal/bør være kommer vel litt an på
>atmosfæren der. Man trenger ikke å merke at rustningene i en eller
>annen ridderfilm er altfor blanke og folkene altfor rene, hvis
>historien er spennende nok.
Godt poeng. Var det ikke for vår evne til å akseptere det eventyrlige kunne
ridderfilmer, piratfilmer, space-operaer, såpeoperaer og lignende aldri
blitt lagd.
>Har du/noen forresten lest "Historier fra Uvirkeligheten",
>hovedoppgave i folkloristikk?
Nei, jeg har ikke det, men jeg skulle gjerne lest den. Fikk oppgitt et
nettsted den skulle ligge på en gang, men der fantes det ingenting. Vet du
hvor man får tak i den ? Hvem var forfatteren igjen ?
>Betyr det at jeg ikke får lese bøker og se filmer å stjele fra de?
Ja, det betyr det. Du får ikke lov til å lese bøker, Ketil, eller se filmer.
Forstått ? Ikke bøker eller filmer, og ikke noe stjeling !
>Puh, nå tør jeg ikke se hvor langt dette ble. *sprinte*
Rundt åtte tusen tegn.
Tomas :-)
Tomas H.V. Mørkrid
>Men hvis man skal skride til verket for å finne ut hva "godt
>rollespill" er metodisk og akademisk, tror jeg fortsatt man kan få like
>gode svar fra Andre Folk, som fra enkelte rollespillere. Det er tross
>alt beslektet, og "opplæringen" der er vel litt bedre enn i de fleste
>rollespill.
Det finnes analyseapparater for litteratur, teater og film, og opplæring i
bruken av disse apparatene. Det betyr ikke at disse kan brukes på
rollespill, eller at noen vet nok om rollespill til å kunne bruke dem, eller
at noen som helst har interesse av det.
La oss ikke se bort fra at vi har mye å lære om analyse fra de som driver
med andre kunstarter, men la oss ta til oss slikt, og bruke det selv, med de
modifiseringer som må til for å anvende det på rollespill. Jo bedre vi
forstår rollespill, jo større sjanse er det for at vi kan skrive gode
rollespill, og lede bra rollespill.
Og det er ingen dum ting.
Når jeg insisterer på at vi slev må gjøre dette, har det to hovedårsaker:
- Andre Folk vet ikke hva rollespill er, og det er vanskelig å forklare dem
det, så de kan vanskelig si noe fornuftig om det.
- Det er viktig at rollespillere blir bevisst at det de holder på med er
verdifullt, og at den kunnskapen de sitter med om dette er unik.
Tomas :-)
Ketil Holden
22:43:13 GMT skrev blant annet :
>som bruker flere terninger eller flere slag på å produsere et resultat. For
>å forenkle: tempo og tolkning er viktigere enn tabeller !
Enig!
>Det står for meg som den største utfordringen når det gjelder rollespill med
>bredt fokus; å kunne lage konfliktsystemer som støtter opp under intime og
>sosiale konflikter.
Fra vår krets har jeg inntrykk av at dette stortsett blir håndtert av
ad hoc karisma-ruller eller liknende. Vi bruker mer "regler" for det i
Earthdawn fordi regelverket er håndterlig, og Trudadurens talenter
fokuserer i stor grad på det. Uten bruk av det ville de talentene
sikkert føles unyttige, om de ikke gjør det allerede.
>konfliktsystem må ligge i dets evne til å lede spillmesterens anstrengelser
>i slike situasjoner, samtidig som det produserer troverdige resultater når
>konfliktene topper seg.
Success Levels i et ferdighetsbasert system er noe av det første jeg
tenker på. Jeg ville lett etter ideer i Earthdawn og Shatterzone selv.
wfrp sine standard tests er kanskje heller ikke så dumt.
Busk/Bargain/Bribe etc.
>sosiale konflikter. Det er flere år gammelt, og det venter på de forløsende
>ideer når det gjelder et sosialt konfliktsystem.
Jeg tror regler for det er vanskeligere enn for kamper. Mest fordi det
har vært gjort med en harelabb i mange spill.
>Vet ikke. Kanskje vi kan finne noen tendenser når det gjelder hva folk på
>forskjellige stadier mestrer ? Kanskje det finnes en "normal" utvikling de
>fleste rollespillere følger ?
Ja?
>Glemme sin skepsis ?
Ikke så dumt, kanskje..
>Nei, jeg har ikke det, men jeg skulle gjerne lest den. Fikk oppgitt et
>nettsted den skulle ligge på en gang, men der fantes det ingenting. Vet du
>hvor man får tak i den ? Hvem var forfatteren igjen ?
Jeg tror "vår mann", Øyvind, fikk den enten ved direkte kontakt, eller
ved henvendelse til universitetet. Øyvind?
Forfatteren heter *lete, lete*
Hmm, jeg fant den ikke. Skal poste når jeg finner den, i mellom tiden
gir jeg sjansen til resten av dere. :-)
>Ja, det betyr det. Du får ikke lov til å lese bøker, Ketil, eller se filmer.
>Forstått ? Ikke bøker eller filmer, og ikke noe stjeling !
*snufs*
>Rundt åtte tusen tegn.
Æææææhhh! Har jeg et fritidsproblem?
De som har lest helt hit har kanskje også et? :-)
BT
Trond Braut wrote:
>
>
> Hack&Slash -> plot-basert rollespill -> ekstrem
> in-character-utforsking -> hack&slash???
>
> Er det en slik runddans andre også opplever???
>
Runddans er bra for sjelen (og rollespilleren), man trenger avveksling derfor
skjer denne sirkelen. Det eneste som er synd er at spillerne sjelden er i samme
"humør", da en kanskje vil ha et super-plott, en vil kicke goblins og en annen
vil utforske sin karakter's egenskaper og personlighet.
Ketil Holden
skrev blant annet :
>Hack&Slash -> plot-basert rollespill -> ekstrem
>in-character-utforsking -> hack&slash???
Hehe, jamfør lavpanne, høypanne og retropanne ?
Jeg tror ikke vi har kommet til 4 (hakk & harv revisited) ennå, så jeg
kan herved erklære at jeg ikke er utlært :-)
Hva slags regelsystemer da?
Håken
Ketil Holden wrote:
> tbr...@c2i.net (Trond Braut) omkring Sun, 05 Sep 1999 00:56:33 GMT
> skrev blant annet :
>
> >Hack&Slash -> plot-basert rollespill -> ekstrem
> >in-character-utforsking -> hack&slash???
>
> Hehe, jamfør lavpanne, høypanne og retropanne ?
>
> Jeg tror ikke vi har kommet til 4 (hakk & harv revisited) ennå, så jeg
> kan herved erklære at jeg ikke er utlært :-)
>
> Hva slags regelsystemer da?
Tjatja ... Jeg har reklamert for dette spillet før her på gruppen, men jeg
tror nok at bl.a.
_Violence: the roleplaying game of egregious and repulsive bloodshed_ er
et fint eksempel på "retro-H&S"
http://www.hogshead.demon.co.uk/NS_Violence.htm
For min del må jeg si at jeg som har spilt rollespill en stund, har funnet
ut at jeg liker masse forskjellige sjangre; Humor, Spenning, Skrekk, Vold
- med ulike verdener og regelsystemer. Jeg passer alså ikke helt inn i den
"løypa" som er skissert. (Kjetil Rolness har laget en lignende modell for
hvordan filmsmaken forandrer seg, jeg passet ikke helt inn der heller)
Jeg trodde at alle måtte ha samme smak som meg. Har dere ikke det ??
Noe annet jeg kom til å tenke på, men som muligens ikke passer helt i
tråden:
Jeg har forresten tenkt på å lage en "historisk korrekt" kampanje i vår
verden. Det finnes endel rollespill på markedet der settingen er vår
verden, men jeg har inntrykk av at nesten alle innholder forskjellige
"overnaturlige" elementer. Er det noen som har erfaring med slike
kampanjer ? Er det mye bra "generiske supplementer" (bra norsk ikke sant?)
fra ulike historiske perioder som er utgitt ?
- Håken
Oyvind Skogmo
wrote:
>>>spillerne til å bli oppslukt i spillet. Det kan være TOON, Paranoia,
>>>Traveller 2000,
>
>>Fy søren! Noen begynner å få det grådig travelt... ;-)
>
>Hæh?
Traveller _2000_, og den kombinerte terraformer/Koloniseringsmaskinen
min er bare halvferdig... for ikke å snakke om hyperdrive'n ;-)
Oyvind Skogmo
wrote:
>Fra vår krets har jeg inntrykk av at dette stortsett blir håndtert av
>ad hoc karisma-ruller eller liknende. Vi bruker mer "regler" for det i
>Earthdawn fordi regelverket er håndterlig, og Trudadurens talenter
>fokuserer i stor grad på det. Uten bruk av det ville de talentene
>sikkert føles unyttige, om de ikke gjør det allerede.
Shadowrun 3rd. Edition har lagt noe arbeid ned i å forbedre systemet
for bruk av sosiale ferdigheter. Ser meget funksjonelt ut. Gled deg,
Holden...
>Jeg tror regler for det er vanskeligere enn for kamper. Mest fordi det
>har vært gjort med en harelabb i mange spill.
Hatten av for den...
>Jeg tror "vår mann", Øyvind, fikk den enten ved direkte kontakt, eller
>ved henvendelse til universitetet. Øyvind?
Forfatteren posta på denne gruppa for ca. 2 år siden, tror jeg... Så
kontakta jeg han per e-post, og sendte penger for kopieringa per giro.
Helt enkelt... men antakeligvis ikke nå lenger...
>Forfatteren heter *lete, lete*
>
>Hmm, jeg fant den ikke. Skal poste når jeg finner den, i mellom tiden
>gir jeg sjansen til resten av dere. :-)
Jeg er dessverre blank på den, Holden. Det går med den som med de
fleste ting som lånes rollespillere i mellom - I glemmeboka. Jeg hadde
helt glemt at du hadde lånt den... Har jo dessverre knapt lest i den
selv.
>>Ja, det betyr det. Du får ikke lov til å lese bøker, Ketil, eller se filmer.
>>Forstått ? Ikke bøker eller filmer, og ikke noe stjeling !
>
>*snufs*
Ja til åndsdiktatur!
>De som har lest helt hit har kanskje også et? :-)
Ditt klarsyn er imponerende... ;-)
Tomas H.V. Mørkrid
>Noe annet jeg kom til å tenke på, men som muligens ikke passer helt i
>tråden:
>Jeg har forresten tenkt på å lage en "historisk korrekt" kampanje i vår
>verden. Det finnes endel rollespill på markedet der settingen er vår
>verden, men jeg har inntrykk av at nesten alle innholder forskjellige
>"overnaturlige" elementer. Er det noen som har erfaring med slike
>kampanjer ? Er det mye bra "generiske supplementer" (bra norsk ikke sant?)
>fra ulike historiske perioder som er utgitt ?
Hei Håken,
dette er interessant. Har en søknad inne nå om å få penger til å lage et
rollespill utfra en eller annen tidsperiode i Oslo-bys historie
(tusenårsmidler, du vet). Om denne søknaden slår til kunne jeg godt tenke
meg en å spille ideer frem og tilbake med, om du er interessert i å lage
spill da ?
Det er altså meningen å lage et rollespill som er bundet av vår virkelighet,
med korrekt historisk bakgrunn. Har ikke bestemt meg for hvilken tidsperiode
som skal brukes ennå. Venter med å gjøre noe mer til søknaden er avgjort
(sept/okt).
Tomas :-)
Bo Hansen
<aub...@organizer.net> wrote:
>Noe annet jeg kom til å tenke på, men som muligens ikke passer helt i
>tråden:
>Jeg har forresten tenkt på å lage en "historisk korrekt" kampanje i vår
>verden. Det finnes endel rollespill på markedet der settingen er vår
>verden, men jeg har inntrykk av at nesten alle innholder forskjellige
>"overnaturlige" elementer. Er det noen som har erfaring med slike
>kampanjer ? Er det mye bra "generiske supplementer" (bra norsk ikke sant?)
>fra ulike historiske perioder som er utgitt ?
Mye finnes sikkert utgitt i bokform, men det finnes utrolig mye
informasjon å finne på nettet også. Prøv denne linken hvis du
har lyst til å spille alt fra kriger i dronning Tomyris hær (ca. 490
før Kristus) til amerikansk frihetskjemper. Finner du ikke inspirasjon
skjønner jeg ikke noe.
http://www.fordham.edu/halsall/
Bo Hansen
Håken
"Tomas H.V. Mørkrid" wrote
> Hei Håken,
>
> dette er interessant. Har en søknad inne nå om å få penger til å lage et
> rollespill utfra en eller annen tidsperiode i Oslo-bys historie
> (tusenårsmidler, du vet). Om denne søknaden slår til kunne jeg godt tenke
> meg en å spille ideer frem og tilbake med, om du er interessert i å lage
> spill da ?
Det kan jeg nok være med på. Jeg studerer forresten historie her i Bergen, men
jeg valgte delfag Midtaustens histore istedet for Norgeshistorie (alt for
tidlige forelesninger :-) ) Men jeg er definitivt interessert i å diskutere
ideer. Send e-post.
> Det er altså meningen å lage et rollespill som er bundet av vår virkelighet,
> med korrekt historisk bakgrunn. Har ikke bestemt meg for hvilken tidsperiode
> som skal brukes ennå. Venter med å gjøre noe mer til søknaden er avgjort
> (sept/okt).
Jeg lurer litt på om du har tenkt å få gitt ut dette kommersielt(og tjene deg
søkkrik) ? I så fall, vil du lage et nytt spillsystem eller Fabula-variant? Vil
du kanskje fokusere mest på bakgrunn og kampanjer/"eventyr" i stedet for regler?
--
Håken
Tomas H.V. Mørkrid
>Jeg lurer litt på om du har tenkt å få gitt ut dette kommersielt(og tjene
deg
>søkkrik) ? I så fall, vil du lage et nytt spillsystem eller Fabula-variant?
Vil
>du kanskje fokusere mest på bakgrunn og kampanjer/"eventyr" i stedet for
regler?
Selvsagt vil jeg gi ut dette kommersielt, men jeg ikke store håpet om å
tjene meg rik på det. Jeg tror derimot at det kan være et marked for det
blant lærere og andre voksne formidlere, som et virkemiddel i kampen mot en
kjedelig skole, så jeg legger opp til et godt gjennomarbeidet spill, med
regler som er enkle å forstå og administrere.
Forhåpentligvis er det mulig å selge et slikt spill gjennom bakkanaler der
lærere, bibliotekarer og lignende folk er aktive.
Jeg ser for meg at spillsystemet bygger på noen av prinsippene fra Fabula,
men jeg er ikke blind for at settingen vil kreve endringer, og at målgruppen
vil kreve enda flere endringer, så det blir vel et helt nytt spill.
Fokus vil være å lage et spill som gir innblikk i hvordan folk levde i den
aktuelle tidsperioden, samtidig som det skal ha dramatiske elementer som
gjør det spennende å spille. Tror et godt skrevet spill, med grundig
forarbeid, vil ha alle muligheter for å bli en slager.
Fint at du er interessert.
Tomas :-)
Trond Pedersen
Hei, jeg bryter inn her jeg.
Tomas skrev
>>Det er altså meningen å lage et rollespill som er bundet av vår virkelighet,
>>med korrekt historisk bakgrunn
Høres vanskelig ut. Den virkelige værden er spennende, men
hvis et rollespill skal være spennede må egentlig historien
være VELDIG spennende. Det er vel derfor vi ender opp i
så "fantastiske" værdner i rollespilling. Konfliktene er
klarere, og mye spenning og dramatikk over liten avstand i
tid og rom er troværdig.
En ting jeg er nyskjærrig på. Vanligvis er rollespill
værdensbasert, med mindre vekt på senarioer og eventyr.
det kan liksom GM finne på selv. Slik du har formulert
deg virker det som om du kommer till å begrense deg mye
mer her. NÅr du snakker skole o.l. ser jeg for meg
3 eller 4 senarioer med rellativt stram liturgi. ??
Det fikk meg faktisk til å tenke på Laiv-konseptet
skjebnespill. men det er sikkert bare jeg som rører
-trond
Erik Inge Bolso
>tillegg til Fabula. Jeg har et lite hjertebarn liggende, som heter EGO
>(Empirum Glorium Orientalis), hvor fokus skal være på maktkamp, intriger og
>ideer når det gjelder et sosialt konfliktsystem.
Tomas, har du sett på ARIA Roleplaying og ARIA Worlds? Der er det da
system for sosiale konflikter, folkegruppers interaksjon med hverandre,
utvikling av historier, teknologi og mye annet. Hvor bra og brukbare disse
systemene eventuelt er for slike ting, kan jeg dog ikke uttale meg om,
siden jeg ikke har prøvd dem (selv om jeg har begge bøkene).
--
Erik I. Bolsø <knan at mo.himolde.no>
The White Tower: http://www.mo.himolde.no/~knan/
Tomas H.V. Mørkrid
> Den virkelige værden er spennende, men
>hvis et rollespill skal være spennede må egentlig historien
>være VELDIG spennende. Det er vel derfor vi ender opp i
>så "fantastiske" værdner i rollespilling. Konfliktene er
>klarere, og mye spenning og dramatikk over liten avstand i
>tid og rom er troværdig.
Du har et poeng her, men jeg tror faktisk at det er like lett/vanskelig å
skrive rollespill basert på vår virkelighet, som det er å skrive romaner
basert på den.
Det første jeg må gjøre med dette spillet er å finne en tidsperiode i Oslo's
historie som er dramatisk nok til å fungere i rollespill. Dernest må jeg
finne en innfallsvinkel til konfliktene i den aktuelle tidsperioden, slik at
det er mulig å spille roller som kan påvirke omgivelsene. Når det gjelder
tid og rom tror jeg dette vil gi seg selv i et spill basert på en avgrenset
periode i historien til en by.
>En ting jeg er nyskjærrig på. Vanligvis er rollespill
>værdensbasert, med mindre vekt på senarioer og eventyr.
>det kan liksom GM finne på selv. Slik du har formulert
>deg virker det som om du kommer till å begrense deg mye
>mer her. NÅr du snakker skole o.l. ser jeg for meg
>3 eller 4 senarioer med rellativt stram liturgi. ??
Godt tenkt, det er mulig at jeg må velge slike begrensinger. I
utgangspunktet ønsker jeg derimot å lage en dekkende skisse av byen på den
tiden spillet foregår, slik at det er mulig å løsrive seg fra forhåndslagde
dramaer.
>Det fikk meg faktisk til å tenke på Laiv-konseptet
>skjebnespill.
Jeg har spillt en del levende rollespill, og jeg har hørt begrepet
"skjebnespill" brukt, men jeg vet ikke helt hva det står for. Kan du opplyse
meg ?
Tomas :-)
Tomas H.V. Mørkrid
"Tomas, har du sett på ARIA Roleplaying og ARIA Worlds? Der er det da
system for sosiale konflikter, folkegruppers interaksjon med hverandre,
utvikling av historier, teknologi og mye annet."
Nei, Erik, det har jeg ikke. Har ikke en gang hørt om ARIA. Kanskje du kunne
si litt om det ? Jeg er svært interessert. Om ikke på denne gruppen, så
kanskje du drar til Trondheim en gang i starten av november, for å menge deg
med masse nerder, og rulle masse terninger, og spise masse vond mat ?
Kanskje du kunne ta med ARIA dit ?
... og ta kontakt med en hårløs og tannløs type med mange jern i ilden ?
Tomas :-)
Anders Håkon Gaut
>Nei, Erik, det har jeg ikke. Har ikke en gang hørt om ARIA. Kanskje du kunne
>si litt om det ? Jeg er svært interessert. Om ikke på denne gruppen, så
>kanskje du drar til Trondheim en gang i starten av november, for å menge deg
>med masse nerder, og rulle masse terninger, og spise masse vond mat ?
>
>Kanskje du kunne ta med ARIA dit ?
>
>.... og ta kontakt med en hårløs og tannløs type med mange jern i ilden ?
Om ikke Erik klarer å rote seg på HexCon _og_ huske å ta med seg Aria kan
sikkert jeg ta med meg bøkene. Du _burde_ kjenne meg igjen, men det er bare å
se etter en stakkars kar som sliter med å holde orden på en semilive ArsMagica
gjeng.
Og om jeg skulle ha glemt bøkene kan jeg jo bare hente dem hjemme som er 10
minutter unna ;-)
Håkon
som hvert år lover at dette var siste gang jeg arrangerte noe for en con på
lenge :-(
Leif Magnar Kj|nn|y
Anders Håkon Gaut <gu...@pvv.org> wrote:
>In article <%JfB3.2719$6g7.2...@juliett.dax.net>, "Tomas H.V. Mørkrid"
><toma...@c2i.net> wrote:
>
>>Nei, Erik, det har jeg ikke. Har ikke en gang hørt om ARIA. Kanskje du kunne
>>si litt om det ? Jeg er svært interessert. Om ikke på denne gruppen, så
>>kanskje du drar til Trondheim en gang i starten av november, for å menge deg
>>med masse nerder, og rulle masse terninger, og spise masse vond mat ?
GOD mat, Tomas, ikke vond mat. Ihvertfall håper jeg det (jeg er
middags(u)ansvarlig).
>>Kanskje du kunne ta med ARIA dit ?
>>
>>.... og ta kontakt med en hårløs og tannløs type med mange jern i ilden ?
>
>Om ikke Erik klarer å rote seg på HexCon _og_ huske å ta med seg Aria kan
>sikkert jeg ta med meg bøkene. Du _burde_ kjenne meg igjen, men det er bare å
>se etter en stakkars kar som sliter med å holde orden på en semilive ArsMagica
>gjeng.
>
>Og om jeg skulle ha glemt bøkene kan jeg jo bare hente dem hjemme som er 10
>minutter unna ;-)
Jeg har dem også liggende et eller annet sted (men jeg mistenker at det
stedet er i "fjernlageret" mitt hos mine foreldre). ARIA inneholder muligens
noen gode ideer, men er dessverre skjemt av at det er skrevet på et språk
som ved første øyekast ligner engelsk men som egentlig er pretensiøst
postmodernistisk pludder -- det virker som om forfatterne nylig hadde lært
seg å bruke ordbøker og ville briljere med sine nyervervede kunnskaper
(f.eks. har de bygget opp sin egen sjargong fra intet, som et bevisst forsøk
på å unngå bruk av etablert rollespill-språk; det er utstrakt misbruk av
store forbokstaver, og den grammatiske strukturen ville ha fått Julius
Caesar til å rote seg bort noen ganger).
>Håkon
>som hvert år lover at dette var siste gang jeg arrangerte noe for en con på
>lenge :-(
Flink Håkon. Kanskje du forviller deg inn i det hexagonale styret igjen
til neste år også?
--
Leif Kj{\o}nn{\o}y |"What am I without your tender touch -
www.pvv.org/~leifmk| your gentle hands to guide me,
Math geek and gamer| what purpose has a puppet
GURPS, Harn, CORPS | with no puppeteer beside me?" (Skyclad)
Anders Håkon Gaut
>GOD mat, Tomas, ikke vond mat. Ihvertfall håper jeg det (jeg er
>middags(u)ansvarlig).
God mat er riktig. Det er masse god mat vanlig vis.
[ARIA]
>Jeg har dem også liggende et eller annet sted (men jeg mistenker at det
>stedet er i "fjernlageret" mitt hos mine foreldre). ARIA inneholder muligens
>noen gode ideer, men er dessverre skjemt av at det er skrevet på et språk
>som ved første øyekast ligner engelsk men som egentlig er pretensiøst
>postmodernistisk pludder -- det virker som om forfatterne nylig hadde lært
>seg å bruke ordbøker og ville briljere med sine nyervervede kunnskaper
>(f.eks. har de bygget opp sin egen sjargong fra intet, som et bevisst forsøk
>på å unngå bruk av etablert rollespill-språk; det er utstrakt misbruk av
>store forbokstaver, og den grammatiske strukturen ville ha fått Julius
>Caesar til å rote seg bort noen ganger).
Men det _er_ gode ideer. Jeg har til nå klart å plage meg gjennom hele
'Roleplaying' og nesten hele 'Worlds' og hadde det bare eksistert en utgave på
engelsk ville jeg forsøkt å bruke dem.
Tenk dere et språk som får White Wolf til å virke koherent, lettlest og
beskjedne...
>>som hvert år lover at dette var siste gang jeg arrangerte noe for en con på
>>lenge :-(
>
>Flink Håkon. Kanskje du forviller deg inn i det hexagonale styret igjen
>til neste år også?
Det tror jeg ikke er godt for ekteskapet mitt. På den andre side; nå har jeg
jo bidratt til å få drept Kioskmonsteret (hvor mange XP er det verd,
forresten) så jeg får ikke lenger 'hopp i dekning rykkninger' hver gang noen
sier 'Hexagonstyret' .-)
Håkon
som fremdeles nyter å kunne si 'Jeg er ikke med i styret så det _aner_ jeg
ikke noe om.'
Frank Rafaelsen
>Nå er det engang slik at ord har betydning. Hvis du vil gjøre deg noe som
>helst håp om å bli forstått får du i det minste prøve å holde deg til den
>konvensjonelle normen for hva et begrep innholder. Bruker du et ord på en
>måte som går utover denne normen, er det lurt å forklare hva du mener med
>det. Håper du forstår dette, Frank.
Selvsagt forstår jeg dette, men slettes ikke fordi jeg har pugget
ordbøker.
>>..., men jeg mener den beste
>>metaforen på rollespill er lek.
>
>- og den beste metaforen for litteratur er tomprat ? Teatermetaforen er
>rollelek ? Operametaforen er jagerfly ? Om du blir for omtrentlig og
>generell ender du opp med å si ingenting. Det er arbeidskrevende, men
>nødvendig, å si noe konkret om hvorfor den påstanden man fremsetter er sann.
>Jeg kan forstå hvorfor du trekker inn lek i en rollespilldebatt, men jeg
>foretrekker å LESE hvorfor du mener dette, fremfor å gjette meg til det.
Oi, unskyld da. Jeg refererte selvsagt til en meningsutveksling vi hadde
om akkurat det temaet for en tid siden. Tenkte ikke at jeg skulle
forsterke mitt image som tåkehode med å gjenta det... Kan gjerne gjøre det
selvsagt. Privat, eller?
Men når det gjelder metaforer så vil jeg påstå at svært mye kan bare sies
med metaforer. Ta rollespill (vår konkrete hobby), jeg mener at også det
er en metafor på et knippe ganske uensartede aktiviteter.
Jagerfly som operametafor? Jøss, hvor kom den fra? :)
>>>Rollespill er ENESTÅENDE !
>
>>Jeg vil heller si at det er rimelig vanlig, og forekommer i mange
>>situasjoner.
>
>Du snakker om rollespill som en daglig foreteelse. Det "rollespillet" vi
>alle bedriver, i en eller annen form, mer eller mindre, i forskjellige
>sammenhenger: som menn, ektemenn, fotballspillere, forfattere, fedre,
>sønner, etc.
Nei faktisk ikke. Jeg snakker om det rollespillet som jeg spilte den
gangen jeg gikk på barneskolen; løpende rundt på skolegården med hendene
ut til siden og _var_ fugl (tårnfalk faktisk :). Den typen.
--
Frank Rafaelsen
"If I weren't Frank, I would be Diogenes"
Frank Rafaelsen
>Er du uenig i at rollespill er en egen uttrykksform ? Er du uenig i at det
>ikke er primitivt skuespill ? Er du uenig i at det har elementer til felles
>med andre uttrykksformer, eller er det min påstand at rollespill deler sine
>viktigste virkemidler med fortellerkunsten du er uenig i ?
>
>>La meg begynne i en annen ende. Det vi driver her er å kategorisere
>>aktiviteter.
>
>Nei, det gjør vi ikke, vi prøver å "kategorisere" rollespill. I
>utgangspunktet forsøker jeg å tilbakevise en viss herre sin påstand om at
>forfattere eller skuespillere vil være de beste til å fortelle oss hva som
>er bra rollespill. Det var nok en slengbemerkning fra hans side, og ikke
>ment så alvorlig, men det ga meg sjansen til si noe om hva som er spesielt
>med rollespill.
Før dette tar helt av ønsker jeg å si grunnen til at at velger å hevde at
lek, teatersport, litteratur osv kan være gode metaforer for rollespill,
er at personer fra alle disse miljøene kan gi oss hint hvordan bli bedre
rollespillere. Nettopp fordi de ikke er identiske, men fremdeles har
vesentlige famililikheter. En forfatter kan fortelle oss hvordan bli bedre
rollespillere fordi han ikke selv er rollespiller.
>Hensikten med å si noe om rollespill, og å sette navn på en del faktorer som
>er aktive når vi spiller, er å forstå rollespillet bedre.
Helt enig! Mitt poeng er at som praktiserende rollespillere er vi prisgitt
en god del forutsetninger som vi ikke kan ta stilling til. De er usynlige
for oss fordi vi står med begge bena plantet på dem. Men man kan få øye på
slike ting fra andre perspektiver, f.eks litteraturens perspektiv.
For meg er det
>åpenbart at det dialogbaserte rollespillet er satt sammen på en slik måte at
>det tydelig skiller seg fra andre utrykksformer. Jeg er opptatt av denne
>spesielle uttrykksformen, og jeg tar det for gitt at andre på denne gruppen
>også er det. Når jeg lanserer visse begreper, som f.eks. "troverdighet" og
>"spillmetode", er for å utvikle et språk vi kan diskutere rollespillet med.
>Begrepene er ikke hentet ut fra løse luften, de avspeiler min erfaring, men
>jeg forsøker å forklare dem, slik at det skal være mulig for andre å forstå
>dem og/eller bruke dem også.
All ære til deg for det.
>(Forvirret ? Ikke etter neste episode av Frank Rafaelsen !!!)
>
>Tomas ;-)
Man gjør da kun sitt beste. :)
Frank Rafaelsen
>Selvsagt vil jeg gi ut dette kommersielt, men jeg ikke store håpet om å
>tjene meg rik på det. Jeg tror derimot at det kan være et marked for det
>blant lærere og andre voksne formidlere, som et virkemiddel i kampen mot en
>kjedelig skole, så jeg legger opp til et godt gjennomarbeidet spill, med
>regler som er enkle å forstå og administrere.
Når forstår jeg at du kanskje vil lage et eget spill, men likevel tenkte
jeg å anbefale ett du kan se på som inspirasjon. Det kalles MGF og er
skrevet av en viss Michael O'Brian (husker ikke helt hvordan det staves).
Han bruker det rett som det er i undervisningssammenheng. Det ligger
lagret enn plass under Education seksjonen på rpg.net
Erik Inge Bolso
>si litt om det ? Jeg er svært interessert. Om ikke på denne gruppen, så
>kanskje du drar til Trondheim en gang i starten av november, for å menge deg
>med masse nerder, og rulle masse terninger, og spise masse vond mat ?
Hehe. Ikke så rart du ikke har hørt om det, det er så vidt jeg vet out of
print nå, og utgivernes websider nevner ikke spillet lenger. En
mailingliste på internett driver med å utvikle en andreutgave av spillet,
om det blir noe konkret resultat av det er uvisst. (Hvor gammelt er
spillet egentlig? 1993 eller noe? - har bøkene et kvarter unna på
hybelen...)
Men iallfall. ARIA er tunglest, som noen andre her på gruppen sa, ja. ARIA
Worlds er helt klart den mest brukbare av bøkene, som omhandler nettopp
utvikling av verdener. "Verdenbygging for feinschemeckere" synes jeg å
huske en avalon-katalog fra noen år tilbake omtalte det som. Og den boken
er glimrende å få verdenideer fra. (Det er ikke *så* tunglest, når du
først får med deg et par grunnkonsepter.)
ARIA Roleplaying er ei så stor og komplisert bok at jeg har hørt om svært
få som virkelig har brukt det til regelsystem for spilling. Tror jeg har
hørt om tre eller fire mennesker i løpet av 1996-1999 som har brukt det
til regelsystem. Mens jeg vel har hørt om en faktor på hundre mer som har
brukt de to bøkene som idegeneratorer/bakgrunnsmateriale-lagere. Blant
annet personlagingssystemet er så stort og uvant at jeg ennå ikke har
greid å bruke det slik det står.
Men iallfall, det finnes en del konsepter der inne for sosiale konflikter.
Man har blant annet "Influence Pool" som er et begrep på... tja...
goodwill du har til gode fra en person eller liten gruppe. Du har også noe
tilsvarende for store grupper / land, som jeg ikke husker hva de kalte,
men det er jo i og for seg uinteressant. Kan jo prøve å sette meg litt inn
i det igjen, så kan vi jo konversere litt på privaten om det, hvis du
er interessert, Tomas?
>Kanskje du kunne ta med ARIA dit ?
Huff. To-tre kilo mer bagasje :-) ... men jeg skrev jo nettopp til
hexcon-komiteen for å få brosjyre, så det ser jo faktisk ut som jeg kommer
til å dra på Hexcon, min første *con noensinne :-) ... blir spennende.
Antar at jeg bør grave fram en sovepose fra et sted? :)
>... og ta kontakt med en hårløs og tannløs type med mange jern i ilden ?
*humre* ... Ser jo ut som jeg kommer til å dra dit, så da kommer jeg nok
til å ta kontakt. Noen fler her som har tenkt seg dit? Hans Georg, f.eks.?
Tomas H.V. Mørkrid
jeg stilte, så jeg stiller dem på nytt:
- Mener du at rollespill ikke er en egen uttrykksform ?
- Mener du at rollespill bare er en form for primitivt skuespill ?
- Er du uenig i min påstand om at rollespill deler sine viktigste
virkemidler med fortellerkunsten ?
Det er ikke det at Frank absolutt MÅ svare på disse spørsmålene, men han har
nå engang erklært seg uening i det jeg sier, uten å spesifisere nærmere hva
han var uenig i. Det kunne være greit å vite hva han mener.
>Før dette tar helt av ønsker jeg å si grunnen til at at velger å hevde at
>lek, teatersport, litteratur osv kan være gode metaforer for rollespill,
"metaforer for rollespill" ? Kan du forklare hva du mener. I litteraturen
betyr metaforer at man snakker om noe, som skal oppfattes som ytringer om
noe annet. Jeg kan foreksempel si:
- Solen kysser havet, og freser av sinne,
men det jeg snakker om er at menn blir frustrerte i møtet med kvinners
seksualitet. Jeg bruker solnedgangen som en metafor.
>(grunnen) er at personer fra alle disse miljøene kan gi oss hint hvordan
bli bedre
>rollespillere. Nettopp fordi de ikke er identiske, men fremdeles har
>vesentlige famililikheter. En forfatter kan fortelle oss hvordan bli bedre
>rollespillere fordi han ikke selv er rollespiller.
Nei, uening med deg. Det du setter opp her er en avsporing, fordi vi først
og fremst trenger å finne vår egenforståelse av hva rollespill er. Som
kultur trenger vi å diskutere og erkjenne innhold, særtrekk og rammer for
dette mediet. Det er først når vi har oppnådd et minimum av forståelse for
mediet at vi kan ha nytte av å bli utfordret fra annet hold, også fordi vi
da har et begrepsapparat å forklare mediet med for utenforstående.
ALTSÅ:
1. Vi spiller rollespill.
2. Vi tenker rundt det å spille rollespill.
3. Vi snakker med andre rollespillere om det å spille.
4. Vi forteller andre hva vi er kommet frem til (og hvorfor rollespill er
viktig).
5. Vi får tilbakemeldinger fra forfattere, bussjåfører, lærere og andre
utenforstående.
Av disse punktene er det første absolutt viktigst; vi spiller. Det andre
punktet er noe alle som har vært borti rollespill automatisk gjør. Punkt tre
og fire er det som foregår på denne gruppen, og jeg mener denne gruppen har
to funksjoner: en sosial og en profesjonell. Det siste punktet
er interessant i en større kulturell sammenheng, men foreløpig har ikke
rollespill en slik posisjon i Norge at det gir mening å diskutere ut fra
hvordan Hvermannsen oppfatter rollespill, fordi han ikke vet hva det er.
>Mitt poeng er at som praktiserende rollespillere er vi prisgitt
>en god del forutsetninger som vi ikke kan ta stilling til. De er usynlige
>for oss fordi vi står med begge bena plantet på dem.
Du driver synet ditt altfor langt. Ser vi prinsipielt på det du sier her,
mener du foreksempel at leger ikke kan forstå medisin, at sangere ikke kan
forstå musikk, etc. Eller er rollespillere helt spesielle, og derfor har
færre muligheter til å forstå det de selv holder på med ?
Disse forutsetningene vi er "prisgitt", og som i så stor grad hindrer oss å
se oss selv og våre handlinger, ville jeg gjerne sett i klartekst, men jeg
tviler på at du klarer å sette opp slike forutsetninger. Jeg mener at du
visper rundt i tomme luften, Frank, i hvert fall slik argumentasjonen din
fremstår nå. Kanskje dette skyldes at de kom som svar på mine meldinger ?
Det kan være interessant å høre hva du mener forfattere eller teaterfolk kan
bidra med til rollespill-kulturen, og hva du mener vi har å lære med hensyn
til fortellerteknikk og drama. Jeg er sikker på at vi har noe å lære. Jeg
synes du skulle ta opp dette i en egen tråd, der du selv legger premissene
for diskusjonen.
Tomas :-)
Magnus Jakobsson
Erik Inge Bolso skrev:
"Hehe. Ikke så rart du ikke har hørt om det, det er så vidt jeg vet out of
print nå, og utgivernes websider nevner ikke spillet lenger. En
mailingliste på internett driver med å utvikle en andreutgave av spillet,
om det blir noe konkret resultat av det er uvisst. (Hvor gammelt er
spillet egentlig? 1993 eller noe? - har bøkene et kvarter unna på
hybelen...)"
"Men iallfall. ARIA er tunglest, som noen andre her på gruppen sa, ja. ARIA
Worlds er helt klart den mest brukbare av bøkene, som omhandler nettopp
utvikling av verdener. "Verdenbygging for feinschemeckere" synes jeg å
huske en avalon-katalog fra noen år tilbake omtalte det som. Og den boken
er glimrende å få verdenideer fra. (Det er ikke *så* tunglest, når du
først får med deg et par grunnkonsepter.)"
Magnus legger til:
Det jeg selv har hatt mest utbytte av i ARIA worlds, er faktisk det ene
appendixet(!). Det inneholder en ganske omfattende gjennomgang av
teknologisk og kulturell utvikling fra eldre steinalder til høymiddelalder,
og det står nesten like mye stoff der (med bitteliten skrift) som man får i
hele rollespillbøker fra enkelte andre forlag. Enkelt, og med akkurat slike
detaljer som enhver aspirerende verdensmaker har bruk for.
Selve systemet virker tungrodd og komplisert, synes jeg, uten at jeg har
satt meg ordentlig inn i det. Men originalt, er det i alle fall. (Er det i
det hele tatt NOEN her på gruppen som har satt seg ordentlig inn i det?
Fortell!)
Erik Inge Bolso skrev videre:
"ARIA Roleplaying er ei så stor og komplisert bok at jeg har hørt om svært
få som virkelig har brukt det til regelsystem for spilling. Tror jeg har
hørt om tre eller fire mennesker i løpet av 1996-1999 som har brukt det
til regelsystem. Mens jeg vel har hørt om en faktor på hundre mer som har
brukt de to bøkene som idegeneratorer/bakgrunnsmateriale-lagere. Blant
annet personlagingssystemet er så stort og uvant at jeg ennå ikke har
greid å bruke det slik det står."
"Men iallfall, det finnes en del konsepter der inne for sosiale konflikter.
Man har blant annet "Influence Pool" som er et begrep på... tja...
goodwill du har til gode fra en person eller liten gruppe. Du har også noe
tilsvarende for store grupper / land, som jeg ikke husker hva de kalte,
men det er jo i og for seg uinteressant. Kan jo prøve å sette meg litt inn
i det igjen, så kan vi jo konversere litt på privaten om det, hvis du
er interessert, Tomas?"
Magnus funderer:
Jeg kjøpte aldri ARIA Roleplaying, ettersom sytemet i ARIA Worlds skuffet
meg litt... Disse greiene kunne jeg imidlertid tenke meg å høre litt mer
om - kanskje du kan komme med en litt mer utfyllende beskrivelse?
Hilsen Magnus,
som endelig har fått tilgang på en PC etter tre ukers avhold
Besøk Nuronsidene på: http://home.sol.no/~bjakobss/
Erik Inge Bolso
>Selve systemet virker tungrodd og komplisert, synes jeg, uten at jeg har
>satt meg ordentlig inn i det. Men originalt, er det i alle fall. (Er det i
>det hele tatt NOEN her på gruppen som har satt seg ordentlig inn i det?
>Fortell!)
>
>Jeg kjøpte aldri ARIA Roleplaying, ettersom sytemet i ARIA Worlds skuffet
>meg litt... Disse greiene kunne jeg imidlertid tenke meg å høre litt mer
>om - kanskje du kan komme med en litt mer utfyllende beskrivelse?
Hva for et system er det egentlig du sikter til, siden du ikke har ARIA
Roleplaying? Et system for verdensbygging er det nå i ARIA worlds, men det
er jo bare forslag... inspirasjonskilder :-)
*brette opp ermer og varme opp tastefingre*
La oss se. Man har "Influence", som man får på en person ved først å klare
å påvirke ham på en eller annen måte, og så elegant trekker seg ut av
situasjonen. Eller ved å gjøre en person en tjeneste som han føler han må
gjøre gjengjeld for en gang. Ut av dette kan man trekke "influence points"
som man så kan forbruke som bonus i påfølgende konfrontasjoner (som da
såklart rasjonaliseres av GM og spillere som "husk nå alt jeg har gjort
for deg..." (eller unnlatt å gjøre mot deg) og lignende.) ...
Et lignende konsept er "Leverage" ... som er det for nasjoner og
folkegrupper som "Influence" er for personer. Man har politisk
innflytelse, sosial innflytelse og et par andre innflytelser jeg ikke
husker :-) ... Poenget er at disse poengene kan man benytte til å påvirke
et lands eller en folkegruppes utvikling... benytte et poeng eller to for
å prøve å forhindre en krig, eller kanskje for å få landet til å forby den
ugudelige oppfinnelsen Armbrøst, unntatt for bruk mot fælinger... og man
får poeng i dette på noenlunde samme måte som "influence", bare muligens
en del vanskeligere.
Men alle disse abstrakte poengene har såklart et objekt, altså en bestemt
person eller en klart avgrenset folkegruppe (grev Bartolomeus, eller
tilhengerne av Den Hedonistiske Universale Kirke). Og man må gjerne ha en
relevant ferdighet for å benytte sin innflytelse, for eksempel diplomati,
intrigemaking, overtalelse, etc. (Herskeren av Det Gloriøse Moralske
Krigerlaug har kanskje mye innflytelse i kraft av sin posisjon, men hvis
hans eneste kvalifikasjon er at han har slått flere fiender i hodet med
øks enn noen andre i lauget, så kan han ikke benytte sin innflytelse
særlig effektivt)
Hvis man da stadig benytter sin ferdighet intrigemaking for å få sinn
innflytelse igjennom, så får man gjerne rykte på seg for å bruke ufine
metoder for å få sin mening gjennom.
Selve systemet for dette tror jeg ikke er så vanskelig, bare man får gravd
seg gjennom de tykke spindelvevene av selvpåfunnet sjargong. Det skal dog
sies at jeg ikke har benyttet dette selv, selv om det høres ut som gode
ideer det meste. (Man har jo det at man gjerne vil at ens spillere ikke
skal vite hvor mye innflytelse de har på en bestemt nøytral person eller
en bestemt fæling. Og hvis de ikke vet det, kan de heller ikke vite at de
har poenger av oppspart innflytelse å benytte. *grem*)
Argh. Det er mye mer der inne, utvilsomt godt gjennomtenkt det meste, men
presentert på en ganske ullen måte. Man har forskjellen på Renown og
Esteem, dvs. at hvis man er berømt for noe som er et ideal i samfunnet,
f.eks. Uplettet Ære eller Rik som Krøsus, så har man gjerne lettere for å
påvirke folk enn hvis man er berømt for Blodtørst (ok, kanskje galt
eksempel - folk går gjerne stille i dørene da), Hevngjerrighet eller
Latskap.
*pust*
Vel vel. ARIA roleplaying er ei enorm bok på ca. 500 A4-sider, så jeg har
av nødvendighet bare rørt litt av boka i denne posten. Man har også det
berømte "systemet for å lage magisystemer", et par digre eksempler på
land, og en del annet rart jeg ikke husker.
Bare spør mer, så kanskje jeg svarer :-)
Frank Rafaelsen
Beklager at jeg ikke har svart før nå, men jeg er rimelig opptatt for
tiden.
Tomas H.V. Mørkrid wrote:
>Frank Rafaelsen skrev et svar på mitt innlegg, uten å svare på spørsmålene
>jeg stilte, så jeg stiller dem på nytt:
>
>- Mener du at rollespill ikke er en egen uttrykksform ?
Det rommer et knippe ulike uttrykksformer. Har sagt dette flere ganger
>- Mener du at rollespill bare er en form for primitivt skuespill ?
Nei, og har sagt dette flere ganger. Hvorfor ikke? Skuespill har målgruppe
tilskuer, rollespill har målgruppe deltaker, skuespill har en ende,
rollespill ender ikke før spillerne har gått leie. Skuespill har ofte et
mål utenfor seg selv, rollespillet er sitt eget mål. Skuespill skal ofte
fortelle en bestemt historie, gode rollespillhistorier skapes der og da.
Hva mener du egentlig med primitiv?
>- Er du uenig i min påstand om at rollespill deler sine viktigste
>virkemidler med fortellerkunsten ?
Hvilke virkemidler er det? Dialogen? Gjensidigheten/interaktiviteten?
Uforutsigbarheten? Svaret er som du sikkert innser et betinget nei. Og
dette har jeg da sagt før; fortellerkunst og rollespill har en del
familielikheter. Men de er også forskjellige på mange måter (det jeg så
over om teater gjelder også for fortellerkunsten).
>Det er ikke det at Frank absolutt MÅ svare på disse spørsmålene, men han har
>nå engang erklært seg uening i det jeg sier, uten å spesifisere nærmere hva
>han var uenig i. Det kunne være greit å vite hva han mener.
Ok, må inrømme at jeg begynner å bli ganske lei av dette. Du trenger ikke
å holde tale for massene. Et lite tips; Snakk til personen du svarer til
så virker du ikke så arrogant....
>>Før dette tar helt av ønsker jeg å si grunnen til at at velger å hevde at
>>lek, teatersport, litteratur osv kan være gode metaforer for rollespill,
>
>"metaforer for rollespill" ? Kan du forklare hva du mener. I litteraturen
>betyr metaforer at man snakker om noe, som skal oppfattes som ytringer om
>noe annet. Jeg kan foreksempel si:
>
>- Solen kysser havet, og freser av sinne,
>
>men det jeg snakker om er at menn blir frustrerte i møtet med kvinners
>seksualitet. Jeg bruker solnedgangen som en metafor.
Hvis det du sier er riktig så er det da absolutt ingen grunn til å bruke
metaforer, eller mer korrekt ingen grunn annen en litterær elitisme. Er en
metafor bare å sette inn en ting for en annen, hvorfor bruke dem? Hvorfor
ikke bare si det du mener?
Poenget med metaforer er at de overskrider tingen. Den omtaler objektet
men sier samtidig noe mer. Nettopp derfor er metaforer viktig.
>>(grunnen) er at personer fra alle disse miljøene kan gi oss hint hvordan
>bli bedre
>>rollespillere. Nettopp fordi de ikke er identiske, men fremdeles har
>>vesentlige famililikheter. En forfatter kan fortelle oss hvordan bli bedre
>>rollespillere fordi han ikke selv er rollespiller.
>
>Nei, uening med deg. Det du setter opp her er en avsporing, fordi vi først
>og fremst trenger å finne vår egenforståelse av hva rollespill er. Som
>kultur trenger vi å diskutere og erkjenne innhold, særtrekk og rammer for
>dette mediet. Det er først når vi har oppnådd et minimum av forståelse for
>mediet at vi kan ha nytte av å bli utfordret fra annet hold, også fordi vi
>da har et begrepsapparat å forklare mediet med for utenforstående.
Et begrepsapparat som er fullstendig uforståelig for utenforstående mener
du vel? Innser du faktisk ikke at det er nettopp derfor metaforer fra
andre medier (tenkte jeg skulle nevne at det var interessant at du brukte
akkurat denne metaforen på rollespill) er livsviktige? Jeg vil se den som
kan gjøre en utenforstående klok på hva et rollespill er gjennom
hobbyinterne begreper. Språk krever en felles referanseramme og vår
begreper må derfor peke utover vår hobby. Metaforer fra andre lignende
aktiviteter er det eneste alternativet, og (dette er viktig) fordi
metaforer overskrider det det peker til kan de til og med lære oss noe
nytt. Grunnleggende tegnteori.
Hvis du er interessert i en studie av rollespillkulturen så anbefaler jeg
boken Shared Fantasy av Gary Alan Fine. Jeg fikk i alle fall en del
a-ha-opplevelser da jeg leste den.
Når det gjelder egenforståelse av rollespill så mener jeg at det slettes
ikke er noe problem. Jeg vet utmerket godt hva et rollespill er fordi jeg
har deltatt i det. Det er når man skal forklare det til andre at ting blir
vanskelig.
>............men foreløpig har ikke
>rollespill en slik posisjon i Norge at det gir mening å diskutere ut fra
>hvordan Hvermannsen oppfatter rollespill, fordi han ikke vet hva det er.
Kanskje dette er fordi vi ikke prater på en måte som gjør at folk forstår
oss? Bare en liten mulighet?
>>Mitt poeng er at som praktiserende rollespillere er vi prisgitt
>>en god del forutsetninger som vi ikke kan ta stilling til. De er usynlige
>>for oss fordi vi står med begge bena plantet på dem.
>
>Du driver synet ditt altfor langt. Ser vi prinsipielt på det du sier her,
>mener du foreksempel at leger ikke kan forstå medisin, at sangere ikke kan
>forstå musikk, etc. Eller er rollespillere helt spesielle, og derfor har
>færre muligheter til å forstå det de selv holder på med ?
Nå vet jeg ikke hvem det er som driver synet mitt for langt, men nok om
det. For derimot å fortsette på ditt eksempel med legen vil jeg heller si
at en lege som har opplevd å være alvorlig syk vil kunne bli en bedre
lege. Bedre på en måte ingen legeutdanning kan komme i nærheten av å gjøre
han. En sanger som lærer seg å spille instrument kan bli en bredre sanger.
Gjennom en analogi vil jeg vil påstå at en rollespiller som har spilt
teater kan bli en bedre rollespiller, en rollespiller som leser/skriver
bøker vil kunne bli en bedre rollespiller. På måter all verdens
rollespilling ikke kunne ha gjort.
>Disse forutsetningene vi er "prisgitt", og som i så stor grad hindrer oss å
>se oss selv og våre handlinger, ville jeg gjerne sett i klartekst, men jeg
>tviler på at du klarer å sette opp slike forutsetninger. Jeg mener at du
>visper rundt i tomme luften, Frank, i hvert fall slik argumentasjonen din
>fremstår nå. Kanskje dette skyldes at de kom som svar på mine meldinger ?
Tvil er visstnok en sund ting. La meg spørre deg et spørsmål? Hadde det
vært bedre om jeg hadde begynt å leflet med Heidegger og hans konsept med
værens lek, steminger og motsteminger? Nå skal det sies at jeg ikke er
sikker på at kunne ha klart det i et format som passer her eller innen en
akseptabel tidsramme (Heidegger er som du muligens vet rimelig vanskelig).
Hvis jeg har virket famlende så er det fordi jeg ikke kan det jeg snakker
om godt nok til å gi en god forklaring.
Men jeg kan godt prøve jeg. Å skille ut noe fra noe annet er å gjenkjenne
det som noe. Enhver forståelse innebærer derfor en forhåndsforventning
til hva man skal oppleve eller forstå. Kall det gjerne en for-forståelse
eller en for-dom. Er du med så langt? Disse for-forståelsene kan man ikke
forholde seg bevisst til fordi de er forutsetningen for enhver forståelse.
Men, og her er cluet, man kan se dem gjennom andre for-forståelser. Fra
andre ståsted kan man se på grunnen man sto tidligere. For å si det
billedlig; man må ta et steg til siden for å se bakken man står på.
Det er mulig det er dette du kaller å vispe rundt i luften. Men la meg
konkretisere: hvis man har spilt mange rollespillsystemer kan man forholde
seg til systemet på en mye mer bevisst måte. Man kan se føringene som
ligger i det og se at det ikke må være slik. Se uttrykket i ansiktet til
en person som bare har spilt ad&d når han får vite at trollmenn kan ha på
seg rustninger i SAGA (vilkårlig eksempel). Spilleren har tatt denne
vilkårlige konvensjonen for gitt. Den har vært usynlig for han som luften
han puster, og like selvsagt.
Jeg er derimot veldig interessert i hva du mener med din siste setning
over, og om jeg har grunn til å føle meg fornærmet....
>Det kan være interessant å høre hva du mener forfattere eller teaterfolk kan
>bidra med til rollespill-kulturen, og hva du mener vi har å lære med hensyn
>til fortellerteknikk og drama.
La meg heller si litt om hva vi har lært av dem; det meste av vår
selvforståelse som rollespillere. La meg ta noen eksempler. Jeg har
vanskelig for å se hvordan vi i det hele tatt kunne ha hatt en
selvforståelse uten de følgende begrepene:
-rolle
-plot
-scenario
-setting
-sjanger
-drama
-prop
-scene
-rolleperson
-osv
Jeg vil også hevde at det som gjorde at rollespill utviklet seg fra å være
et brettspill hvor brikkene anga en person i stedet for en enhet var
inspirasjon fra teatersport, teater, litteratur, lek osv. og ikke fra
indre inspirasjon.
Tomas H.V. Mørkrid
> >- Mener du at rollespill ikke er en egen uttrykksform ?
> Det rommer et knippe ulike uttrykksformer.
Så er vi altså uenige ? Er selvsagt klar over at rollespill bærer i seg
elementer du også finner i teater, litteratur, film og fortellerkunst.
Likeel mener jeg altså at rollespill er en egen uttrykksform, med egne
muligheter og begrensinger.
> >- Er du uenig i min påstand om at rollespill deler sine viktigste
> >virkemidler med fortellerkunsten ?
> Hvilke virkemidler er det? Dialogen?
Ja.
>Gjensidigheten/interaktiviteten?
Ja.
> Uforutsigbarheten?
Mjo.
I tillegg:
- at rollespill avhenger av en forteller som "maler" handlingen, og skaper
indre bilder hos sine lyttere.
> Du trenger ikke
> å holde tale for massene. Et lite tips; Snakk til personen du svarer til
> så virker du ikke så arrogant....
Dette er et offentlig forum, så jeg henvender meg gjerne til de som står i
ringen ... Tipset ditt setter jeg liten pris på. Jeg tar tross alt det du
sier på alvor, og snakker direkte til deg som det første jeg gjør i mitt
svar. Når jeg så sier at du ikke "MÅ svare" er det for å gjøre det klart
for både deg og andre at jeg ikke føler at jeg har krav på noe svar, selv
om jeg gjentar spørsmålene.
> Poenget med metaforer er at de overskrider tingen. Den omtaler objektet
> men sier samtidig noe mer. Nettopp derfor er metaforer viktig.
Ja, her følger jeg deg, men måten du bruker ordet "metaforer" på i resten
av innlegget ditt følger jeg ikke. Du bruker "metaforer" der jeg ville
brukt "begreper". Du sier "metaforer fra andre medier", og jeg tror du
mener "begreper fra andre medier", altså ord og setninger som utgjør et
begrepsapparat, et språk vi kan bruke til å forstå oss selv med. Så sier du
om medier: "(tenkte jeg skulle nevne at det var interessant at du brukte
akkurat denne metaforen på rollespill)", og jeg tenker at jeg ikke bruker
"medier" som en metafor, men som en samlebetegnelse der rollespill hører
naturlig hjemme sammen med film, teater, litteratur og fortellerkunst.
> Språk krever en felles referanseramme og vår
> begreper må derfor peke utover vår hobby.
Ingen har foreslått at vi skulle forstå rollespill i et vakuum. Det er ikke
mulig. Jeg snakker derimot om viktigheten av å gi oss selv den respekt vi
fortjener som utøvere av en genuin form, å utvikle vår egen forståelse av
det vi driver med, og hvor viktig det er for denne forståelsen at vi
kvitter oss med forestillingen om at andre vet bedre enn vi hva dette er.
> Metaforer fra andre lignende aktiviteter er det eneste alternativet, ...
Nei. Derimot er vi nødt til å bruke begreper vi kjenner, ord som brukes av
andre, i andre sammenhenger (f.eks. litteratur). Rollespillet krever
likevel en viss nydefinering av visse begreper, slik at også denne relativt
nye formen kan forstås og forklares (gjerne i den rekkefølgen).
> >Det er først når vi har oppnådd et minimum av forståelse for
> >mediet at vi kan ha nytte av å bli utfordret fra annet hold, også fordi
vi
> >da har et begrepsapparat å forklare mediet med for utenforstående.
> Et begrepsapparat som er fullstendig uforståelig
> for utenforstående mener du vel?'
Nei, slett ikke. Som det ligger i det jeg skriver: "et begrepsapparat å
forklare mediet med for utenforstående".
Jeg er av den oppfatning at ingen kan forklare noe de ikke forstår. Selv om
du mener å ikke ha problemer med din forståelse av rollespill, klarer du
ikke å forklare det. Er det en liten mulighet for at jeg da har rett i at
vår egenforståelse foreløpig er for liten, og at dette er et problem, i
hvert fall i forhold til omverdenen ?
> jeg vil påstå at en rollespiller som har spilt
> teater kan bli en bedre rollespiller, en rollespiller som leser/skriver
> bøker vil kunne bli en bedre rollespiller. På måter all verdens
> rollespilling ikke kunne ha gjort.
Du er kanskje inne på noe. Rollespillere har kanskje noe å vinne på å
spille teater, eller skrive bøker, men på langt nær så mye å vinne på dette
som de har å vinne på å spille med forskjellige spillmestere, og i
forskjellige rollespill. Så her er vi ved den enkle kjernen i
argumaentasjonen min: for å forstå rollespill er det viktig å spille
rollespill, tenke rollespill, diskutere rollespill. All verdens erfaring
fra litteratur, film, teater eller fortellerkunst kan ikke gjøre mer enn å
utdype denne forståelsen. Slik erfaring kan ikke i seg selv, skape
forståelse for rollespill.
Unnskyld at jeg sier det, men du visper faktisk rundt i luften med
Heidegger. Når du konkretiserer derimot, er jeg enig med deg:
> Men la meg
> konkretisere: hvis man har spilt mange rollespillsystemer kan man
forholde
> seg til systemet på en mye mer bevisst måte. Man kan se føringene som
> ligger i det og se at det ikke må være slik. Se uttrykket i ansiktet til
> en person som bare har spilt ad&d når han får vite at trollmenn kan ha på
> seg rustninger i SAGA (vilkårlig eksempel). Spilleren har tatt denne
> vilkårlige konvensjonen for gitt. Den har vært usynlig for han som luften
> han puster, og like selvsagt.
Selvsagt kan han få det samme uttrykket i trynet når noen forteller ham at
reglene kan bøyes, bendes, forandres og overses.
> Jeg vil også hevde at det som gjorde at rollespill utviklet seg fra å
være
> et brettspill hvor brikkene anga en person i stedet for en enhet var
> inspirasjon fra teatersport, teater, litteratur, lek osv. og ikke fra
> indre inspirasjon.
Vi snakker om miniatyrspill og litteratur.
De som lagde det første miniatyrspillet for å kunne spille Tolkiens
slagscener, fant plutselig ut at de ville spille resten av historien om
Hobbiten og Ringenes Herre også. Det var starten på Dungeons & Dragons. Jeg
tør si at de mislyktes med å få til resten av historien i akkurat det
spillet, men det var en god begynnelse på rollespillet som form.
Takk til Gary Gygax og hans partner (husker ikke navnet nå) for den !
Tomas :-)
Mickey
wrote:
apropo:
t....
>
>>Det kan være interessant å høre hva du mener forfattere eller teaterfolk kan
>>bidra med til rollespill-kulturen, og hva du mener vi har å lære med hensyn
>>til fortellerteknikk og drama.
>
er det noen som har lest noe av/om Agusto Boal ...? "Usynlig Teater",
"frostenad fortrollad forvanlad" etc...
Tomas H.V. Mørkrid
> er det noen som har lest noe av/om Agusto Boal ...? "Usynlig Teater",
> "frostenad fortrollad forvanlad" etc...
Nei, hva er dette ?
Forstenad, fortrollad, forvandlad, en spanjakk oversatt til svensk ?
Tomas :-)
Mickey
chilener, nå bosatt i Paris...jobbet litt med teatertrupper i nettopp
sveriege...dessuten er det mulig å låne bøkene på biblioteket, de
norske koster spenn!
"Brecht sa at Teateret må stilles til Revulusjonens tjeneste"
- jeg sier: "Teateret må være en del av Revulusjonen"
A. Boal
Han har endel synspunkter om Ariatotles "Poetikken", mener bl.a. at
den er med på å undertrykke menneskene. Det var Boal som lagde "de
undertryktes teater" hvor publikum selv tok rollen som den undertrykte
og forsøkte å gjøre noe med det...
Publikum kan ikke være passiv!
.
..."STOP It is magic!" ....
at undertrykkeren plutselig ble snill fungerte ikke...ganske lang
forklaring, og med mine evner på tastaruret blir det vrient...skal
forberede en litt bedre forklaring....
Stilte spørsmålet mest i og med at det kom opp tanker om Rollespillets
formidlingsrolle, Boal har endel ideèr om nettopp Teaterets Rolle...
skal rollespill vokse til noe mer enn en selskapslek, eller ska ldet
under en evt. okkupasjon bli forbudt og sett på som, hmmm sliter med
hodet, - har ikke ord.....revulusjonært...(hehe) får vel slappe litt
av....
snakkes!
Magnus Jakobsson
Erik Inge Bolso skrev:
>Magnus funderer:
>Jeg kjøpte aldri ARIA Roleplaying, ettersom sytemet i ARIA Worlds skuffet
>meg litt... Disse greiene kunne jeg imidlertid tenke meg å høre litt mer
>om - kanskje du kan komme med en litt mer utfyllende beskrivelse?
Hva for et system er det egentlig du sikter til, siden du ikke har ARIA
Roleplaying? Et system for verdensbygging er det nå i ARIA worlds, men det
er jo bare forslag... inspirasjonskilder :-)
*
MAGNUS:
Det var systemet for verdensbygging jeg siktet til, ja. Vi holdt på som
verst med videreutvikling av Nuron på den tiden, så jeg hev meg selvsagt
over det. "Inspirasjonskildene" virket kompliserte, ordsyke og uhyre
langdrygt beskrevet, så jeg gikk ut i fra at de sa noe om ARIA-systemet som
helhet. :-)
Erik Inge Bolso:
La oss se. Man har "Influence", som man får på en person ved først å klare
å påvirke ham på en eller annen måte, og så elegant trekker seg ut av
situasjonen. Eller ved å gjøre en person en tjeneste som han føler han må
gjøre gjengjeld for en gang. Ut av dette kan man trekke "influence points"
som man så kan forbruke som bonus i påfølgende konfrontasjoner (som da
såklart rasjonaliseres av GM og spillere som "husk nå alt jeg har gjort
for deg..." (eller unnlatt å gjøre mot deg) og lignende.) ...
*
MAGNUS:
Dette virker noe mekanisk på meg. Slike ting som man får poeng for i dette
systemet, mener jeg en spilleder bør være i stand til å kalkulere med og
fortelle ut i fra uten å støtte seg til et slikt system, jeg har en følelse
av at spillet blir mer levende da. Jeg regner med at det er derfor jeg
alltid har hatt problemer med å bruke forskjellige utgaver av
egenskapsverdien "karisma" ordentlig også.
*
Erik Inge Bolso:
Et lignende konsept er "Leverage" ... som er det for nasjoner og
folkegrupper som "Influence" er for personer. Man har politisk
innflytelse, sosial innflytelse og et par andre innflytelser jeg ikke
husker :-) ... Poenget er at disse poengene kan man benytte til å påvirke
et lands eller en folkegruppes utvikling... benytte et poeng eller to for
å prøve å forhindre en krig, eller kanskje for å få landet til å forby den
ugudelige oppfinnelsen Armbrøst, unntatt for bruk mot fælinger... og man
får poeng i dette på noenlunde samme måte som "influence", bare muligens
en del vanskeligere.
*
MAGNUS:
Dette hørets jo faktisk ordentlig kult ut. Man kan selvsagt si at
spillederen bør være i stand til å spille fritt over disse tingene også, men
jeg tror kanskje et slikt system kan gi større detaljerikdom og personlighet
til forhold til organisasjoner/folkegrupper o.l., som i rollespill gjerne er
litt vanskeligere å gjøre levende enn enkeltpersoner. Selvsagt bør systemet
bare være et slags... stilas... som spillederen kan støtte seg på, og ikke
noe fast regelverk meislet i sten.
Jeg har bare en innsigelse (som selvsagt kan være ubegrunnet, ettersom jeg
bare har din avsnittslange beskrivelse å resonere ut ifra). MISTER man poeng
når man brukes innflytelsen sin? Det virker rart på meg - kanske om det er
unaturlige eller merkelige meninger man tvinger gjennom, men i mange
situasjoner skulle man tro det var omvendt - en handlekraftig person som man
hører mye fra, blir gjerne enda MER innflytelsesrik for hver ny ting han får
i stand, ja?
*
Erik Inge Bolso:
Men alle disse abstrakte poengene har såklart et objekt, altså en bestemt
person eller en klart avgrenset folkegruppe (grev Bartolomeus, eller
tilhengerne av Den Hedonistiske Universale Kirke). Og man må gjerne ha en
relevant ferdighet for å benytte sin innflytelse, for eksempel diplomati,
intrigemaking, overtalelse, etc. (Herskeren av Det Gloriøse Moralske
Krigerlaug har kanskje mye innflytelse i kraft av sin posisjon, men hvis
hans eneste kvalifikasjon er at han har slått flere fiender i hodet med
øks enn noen andre i lauget, så kan han ikke benytte sin innflytelse
særlig effektivt)
*
MAGNUS:
Her får man jo faktisk en ordentlig måte å bruke ferdigheter som diplomati,
intrigemaking og overtakelse på kjøpet. I de fleste systemer har jeg en
følelse av at de er med mest fordi de BØR være med, men at de henger litt i
løse luften og ikke kan brukes ordentlig. Jeg blir mer og mer begrenset for
denne idéen. Noen som har en gammel ARIA-bok liggende, og vil selge den? :-)
*
Erik Inge Bolso:
Hvis man da stadig benytter sin ferdighet intrigemaking for å få sinn
innflytelse igjennom, så får man gjerne rykte på seg for å bruke ufine
metoder for å få sin mening gjennom.
*
MAGNUS:
Kult, kult, KULT!
*
Erik Inge Bolso:
Selve systemet for dette tror jeg ikke er så vanskelig, bare man får gravd
seg gjennom de tykke spindelvevene av selvpåfunnet sjargong. Det skal dog
sies at jeg ikke har benyttet dette selv, selv om det høres ut som gode
ideer det meste. (Man har jo det at man gjerne vil at ens spillere ikke
skal vite hvor mye innflytelse de har på en bestemt nøytral person eller
en bestemt fæling. Og hvis de ikke vet det, kan de heller ikke vite at de
har poenger av oppspart innflytelse å benytte. *grem*)
*
MAGNUS:
Dette er en av grunnene til at jeg ikke likte tanken på å bruke et slikt
system mot enkeltpersoner. Det kan selvsagt argumenteres at spillerne ikke
bør ha full oversikt over sin innflytelse ovenfor grupper heller, men om det
nå er terningslag med bestemte ferdigheter med i bildet, kan jo spillerne
fortsatt feilberegne sin innflytelse.
*
(mer tekst som jeg kuttet vekk av plasshensyn
Hilsen Magnus
som bare får besøkt denne gruppen en gang i uka eller så nå for tiden, så
svarene hans kommer litt sporadisk.
Besøk Nuronsidene: http://home.sol.no/~bjakobss/
Erik Inge Bolso
>Det var systemet for verdensbygging jeg siktet til, ja. Vi holdt på som
>verst med videreutvikling av Nuron på den tiden, så jeg hev meg selvsagt
>over det. "Inspirasjonskildene" virket kompliserte, ordsyke og uhyre
>langdrygt beskrevet, så jeg gikk ut i fra at de sa noe om ARIA-systemet som
>helhet. :-)
Vel, det er jo eksemplene som er mest inspirerende da, i sin
utradisjonelle ekstremisme. Selve kjøttet av systemet klarer man seg
gjerne fint uten, det er litt mye tompreik. Generelt sett så bør man
praktisere "hakk & harv" på mesteparten av systemet og kun trekke ut de
upolerte diamantene man finner inni der.
>MAGNUS:
>Jeg har bare en innsigelse (som selvsagt kan være ubegrunnet, ettersom jeg
>bare har din avsnittslange beskrivelse å resonere ut ifra). MISTER man poeng
>når man brukes innflytelsen sin? Det virker rart på meg - kanske om det er
>unaturlige eller merkelige meninger man tvinger gjennom, men i mange
>situasjoner skulle man tro det var omvendt - en handlekraftig person som man
>hører mye fra, blir gjerne enda MER innflytelsesrik for hver ny ting han får
>i stand, ja?
Tja, poengene her brukes jo for å "call in debts", trekke i tråder, når
man vil ha noe gjort. Sannsynligvis vil de man lener seg på føle seg
mindre i gjeld til deg etter å ha gjort deg en tjeneste. Men såklart, hvis
du kjenner til en grunnvollskakende hemmelighet som den Hemmelige
Organisasjonen (TM) absolutt for enhver pris ikke vil ha kjent, så kan du
jo trekke ut nærmest ubegrenset med "leverage" av det - til du krever for
mye eller sagt på en annen måte mislykkes stort med din bruk av
innflytelsen, og det dermed blir sagt stopp. (Og du kan vel da vente deg
et kraftig "backlash" av dine år med utpressing, når offeret endelig
føler seg fri til å bruke all sin innflytelse på å knuse deg som den usle
bikkjesønnen du er.) ... men man bruker altså et terningkast for å trekke
ut innflytelse av en situasjon, og et annet for å bruke den.
La oss ta et eksempel. Den Store Kriger Zarg av Vekkistan har akkurat på
heroisk vis krøstet livet ut av en drage midt på torget i den sydende
metropolen Ruma. Han blir så spurt av den store, mektige herskeren om hva
han vil ha i belønning. Avhengig av hva han ber om her, får han ulike
mengder "Leverage" over folket ut av situasjonen. Hvis det er et romantisk
folkeferd, er jo prinsessens hånd et godt taktisk valg. I de fleste
situasjoner vil vel "3/4 av det kongelige skattkammer" være et dårlig
valg, innflytelsesmessig, siden han da nok vil ha brukt opp det meste av
sin goodwill på det. Iallfall hvis han er beskjeden, romantisk, eller noe
annet som oppfattes som et ideal av Folket, så vil det gi ham mer
innflytelse senere.
>MAGNUS:
>løse luften og ikke kan brukes ordentlig. Jeg blir mer og mer begrenset for
>denne idéen. Noen som har en gammel ARIA-bok liggende, og vil selge den? :-)
"Begrenset for denne idéen"? *humre* Jeg fikk fatt i min via postordre fra
Valhall i Bergen, kanskje de fremdeles har noen liggende?
>MAGNUS:
>Dette er en av grunnene til at jeg ikke likte tanken på å bruke et slikt
>system mot enkeltpersoner. Det kan selvsagt argumenteres at spillerne ikke
>bør ha full oversikt over sin innflytelse ovenfor grupper heller, men om det
>nå er terningslag med bestemte ferdigheter med i bildet, kan jo spillerne
>fortsatt feilberegne sin innflytelse.
Ja, jeg vet. Så jeg vil vel heller ikke ha brukt "Influence" mot
enkeltpersoner, jeg ville nok ha tatt det mer på gefühlen. Men "leverage",
kobinert med Renown og Esteem (en kjent person og spesielt en person som
blir sett på som litt av et ideal, har lettere for å få sin mening gjennom
enn en ukjent, tilbaketrukket rik mann) kunne virkelig ha gjort seg og
spritet opp en del spillinger. Det gøyeste er såklart å prøve å presse
"sin" nasjon tilbake til barbariet fra sivillisasjonen, med hensikt...
tenk på intrigene og komplottene man hadde fått av det! :-)
--
Erik I. Bolsø <knan at mo.himolde.no> | <eriki at himolde.no>
.. student of IT administration at Molde College, Norway.
Tomas H.V. Mørkrid
> Hva med å velge noe åpenlyst? 1814 ser i alle fall artig ut for meg, hvor
> man kan spille sure dansker, glade bønder, svensker som begynner å like
seg
> i norden... Om man bygde ut slik at tidsperioden gikk fra 1800 til 1900
> kunne man jo møte mange interresante personer som levde på denne tiden,
slik
> som Wergeland, Welhaven, Ivar Aasen....
Selvsagt kan jeg det, og vil sannsynligvis gjøre det (altså: velge noe
åpenlyst). Har som sagt ikke tatt stilling til hva jeg velger ennå, og vil
vente med det til jeg ser om prosjektet får den støtten det trenger, men
takk for tipset.
Tomas :-)
BT
Tomas H.V. Mørkrid <toma...@c2i.net> wrote in message
news:cGfB3.2717$6g7.2...@juliett.dax.net...
> Det første jeg må gjøre med dette spillet er å finne en tidsperiode i
Oslo's
> historie som er dramatisk nok til å fungere i rollespill. Dernest må jeg
> finne en innfallsvinkel til konfliktene i den aktuelle tidsperioden, slik
at
> det er mulig å spille roller som kan påvirke omgivelsene. Når det gjelder
> tid og rom tror jeg dette vil gi seg selv i et spill basert på en
avgrenset
> periode i historien til en by.
>
Hva med å velge noe åpenlyst? 1814 ser i alle fall artig ut for meg, hvor
Eivind G. Nilssen
(Oyvind Skogmo) wrote:
>On Sat, 04 Sep 1999 10:23:56 GMT, kho...@online.no (Ketil Holden)
>wrote:
>>Jeg tror "vår mann", Øyvind, fikk den enten ved direkte kontakt, eller
>>ved henvendelse til universitetet. Øyvind?
>
>Forfatteren posta på denne gruppa for ca. 2 år siden, tror jeg... Så
>kontakta jeg han per e-post, og sendte penger for kopieringa per giro.
>Helt enkelt... men antakeligvis ikke nå lenger...
>
>>Forfatteren heter *lete, lete*
>>
>>Hmm, jeg fant den ikke. Skal poste når jeg finner den, i mellom tiden
>>gir jeg sjansen til resten av dere. :-)
>
>Jeg er dessverre blank på den, Holden. Det går med den som med de
>fleste ting som lånes rollespillere i mellom - I glemmeboka. Jeg hadde
>helt glemt at du hadde lånt den... Har jo dessverre knapt lest i den
>selv.
eh... Jeg har den.
Verket er:
"historier fra uvirkeligheten" ("Fantasirollespillet som fortelling")
av Terje Brånå
(Hovedfagsoppgave ved seksjon for folkloristikk, instituttet for
kulturelle studier. Universitetet i Oslo, høsten 1997)
Det står ingen adresse eller annen info om hvordan du kan kontakte
forfatteren. Det enkleste er kanskje å kontakte instituttet...
- eivind