1) Inkognito (MB)
2) Risk (Parker)
3) Skottland Yard (Damm)
4) Gøy På Landet (Damm)
5) Detektiv og Co. (Ravensburger).
"Runner-ups":
Shipping (Damm), Mad (Parker), Pirat (Damm)
Kommentarer kan sendes denne newsgroup.
Vet noen om man kan få tak i Shipping nå? Har noen forresten kjennskap til
spillene Navigare og Karriere også?
Jeg spilte alle disse tre når jeg var liten hos naboen, men har ikke sett
dem siden. (Hverken spillene eller naboen... :)
--
Geir Johannessen # jo...@stud.ntnu.no
E B Schieldropsvei 35-25 # http://www.stud.ntnu.no/~joge/
7033 TRONDHEIM # Tlf privat 73888989, jobb 73598048
"Everybody should believe in something... I believe I'll have another
drink..."
Jeg har heller ikke spilt Shipping siden begynnelsen av 80-tallet. Det var
en barndomsvenn som hadde dette.
Tror nok ikke en får fatt i dette spillet nå, i hvert fall ikke nytt, og
jeg tviler på at det blir utgitt igjen, simpelthen fordi skipsfrakten ikke
fungerer slik som den gjorde på 50-tallet.
Spillet minnes jeg som _veldig_ kjekt i hvert fall.
Navigare og Karriere har jeg aldri hørt om. Er dette også spill fra
femti-tallet? Kan du beskrive de litt nærmere?
Hilsen Trond.
*mimre*, ja... min far har fremdeles et femtitallseksemplar liggende
her :-)
: Navigare og Karriere har jeg aldri hørt om. Er dette også spill fra
: femti-tallet? Kan du beskrive de litt nærmere?
Karriere har jeg ikke hørt om, men Navigare minnes jeg å ha spilt
hos en venn fra storskolen. Genren kan kanskje minne litt om Shipping,
men forbildet minner mer. Jeg husker ikke så meget, bortsett fra at
det var morsomt, da *mimre*
Jeg tror der var mer aksjer og rederidrift og slikt, slik at det
kanskje kan fungere bedre enn Shipping i våre dager... kanskje.
--
:-- Hans Georg --- student of 'Life, the Universe and Everything'
<ge...@ii.uib.no> (stud.oecon. stud.scient.) http://www.ii.uib.no/~georg/
'Lykke er et begrep, oppfunnet for at poeter skal ha noe å skrive om...'
Ellers så vil jeg si at Manhatn og Mistenkt ikke var så dumt
Trond Braut wrote:
--
Hans Erlend Eriksen (toe...@online.no)
"Jeg går aldri over streken, men skyver den gjerne foran meg."
Jeg tenkte jeg skulle si at det _må_ det da ikke,
men så tenkte jeg at jeg skulle la være, og heller
spørre _hvorfor_ du mener at det er slik :-)
Hva mener du egentlig med «best» ?
(BTW... kan du være snill å begrense sitatene dine en smule, det
blir så meget å klippe for oss andre...)
Nå skal ikke jeg påta meg å svare for Hans Erlend, men jeg kan jo si hvorfor
jeg _ikke_ synes A&A er det beste brettspillet som er importert...
Spillet later som om det er for opptil 5 spillere, mens det i realiteten
ikke er spillbart for noe annet enn samkjørte 2 (eller 3) manns lag eller to
spillere. Det krever nemlig meget god koordinering av nasjonene på hver
side for å spille noenlunde optimalt.
Spillet er ubalansert. For å få jevnet ut må man benytte auksjonering om
hvor store (dvs små) ekstra fordeler den som spiller aksemaktene skal ha
ekstra ved starten.
Spillet har lite variasjon. Det er en serie med ting som _må_ gjøres de
første trekkene dersom man ikke skal skyve det lille som er av balanse enda
lenger ut i det blå og avgjøre hele saken på 25 minutter. Jeg har ikke noe
imot spill som kan slutte fort, men når man har 2-4 timer med
'oppryddingsspilling' etter at ting i realiteten er avgjort er det ikke like
gøy.
Så kan jeg jo da skrive liste selv :-)
1. 1870 (og jeg tror ikke jeg gidder å ta med fler 18XX spill, siden listen
da blir så kjedelig)
2. Eufrat & Tigris (selv om jeg ikke har fått testet 'langtidsvirkningen'
enda er det et rett så morsomt spill)
3. Settlers of Cathan. (Som vel er å få på norsk til og med :-)
4. Advanced Civilization. (De som kjenner meg får vel sjokk av det, men det
_er_ et bra spill. Jeg har bare brukt snart 10 år på å innse det...)
5. Britannia. (Meget bra de første 100 gangene man spiller det, så etter
hvert litt mindre bra siden man begynner å få en oversikt over de fleste
gode strategiene, men fremdeles artig).
Håkon
?
Vel, har du prøvd de andre spillene i serien?
- Fortress Amerika
- Shogun
- og et par til, som jeg ikke husker navnet på akkurat nå...
Og, hvis vi først skal komme med lister over favoritt brettspill, så
foreslår jeg:
1. The Creature that ate Sheboygan.
2. Merchants of Venus.
3. Nuclear War (Selv om det vel teknisk sett egentlig er et kortspill...)
4. Awful green things from outer space.
5. Fortress Amerika (Men det bør være førsteutgaven, den med bilde av Saddam
på lokket...)
Med alle mulige forbehold om personlig smak, spill jeg fremdeles ikke har
prøvd, og
det lille poenget at jeg egentlig er rollespiller...
Mens vi er i gang - er det noen som teller opp, og kan publisere resultatene
til slutt?
Herman Ellingsen
Et problem har Britannia til felles med A&A, og det er den enorme
forskjellen mellom erfarne og uerfarne spillere. Der er så mange
ting som _må_ gjøres -- hver gang. Nybegynnerne glemmer hvilken
runde romerne dør og hvilken runde waliserne skal ta York, etc.
Britannia og A&A handler like meget om kunnskap som om strategi.
BTW synes jeg du «glemte» Republic of Rome og Diplomacy :-)
Hans Erlend Eriksen <toe...@online.no> wrote in article
<365B458F...@online.no>...
> Det beste brettspillet som er importert må være Axis & Allies.
>
> Ellers så vil jeg si at Manhatn og Mistenkt ikke var så dumt
Jeg husker at jeg har set Manhattan i butikken mange ganger, men har aldri
spilt det. Det var vel kjøpe-hus-og-hotell-og-bli-steinrik spill det, var
det ikke det?
Hvordan det i forhold til Monopol
Når det gjelder Mistenkt, så har det faktisk fått tredje plassen på listen
min. Scotland Yard var Damms norske navn på Clue/Cluedo når de ga det ut på
70-tallet. Tilnærmet samme spill ga de ut om lag 15 år senere under navnet
Mistenkt.
Orginalen heter Clue i USA og Cluedo i England.
Et veldig morsomt spill. Inkognito har elementer av det samme - men er
faktisk bedre. (IMHO selvsagt).
VG testet familiespill for en (god) del år siden. Da kom Inkognito på
første plass (terningkast 6) og Mistenkt på andre (terningkast 5).
Jeg har spilt Brittania en gang, sammmen med flere til dels meget erfarne
spillere.
Jeg mistet alle mine folk i andre runde, og fikk ikke nye før i 15. eller
noe sånt.
4 timer gikk mens jeg satt og stirret i veggen - meget gøy......
> 1. 1870 (og jeg tror ikke jeg gidder å ta med fler 18XX spill,
> siden listen da blir så kjedelig)
Har berre prøvd 1830 og 2061 (ikkje 100% sikker på det talet) sjølv.
Er det store forskjellar, eigentleg?
Ang. 2061, så er det ein slags kryssing av Merchants of Venus og 1830.
Eg synest det fungerer bra, men har berre testa det eit par gongar.
Det er laga av TimJim Games. Dei har også laga "Fast Food Franchise",
eit verkeleg artig Monopol-variant.
> 3. Settlers of Cathan. (Som vel er å få på norsk til og med :-)
Ein moderne klassikar ;-)
Kjetil T.
Hans Georg Schaathun <ge...@ii.uib.no> wrote in article
<slrn75mb8o...@apal.ii.uib.no>...
>
> Jeg tror der var mer aksjer og rederidrift og slikt, slik at det
> kanskje kan fungere bedre enn Shipping i våre dager... kanskje.
> for at poeter skal ha noe å skrive om...'
Men det er også mulig at Shipping ville gjort det bra...
Tenker på dataspillet Ports of Call som er i samme gate som Shipping og
Navigare.
Ser at det er mange som etterlyser PoC fremdeles.
1. Junta (West End Games)
2. Kremlin (Avalon Hill (R.I.P.))
3. Space Hulk (Games Workshop)
4. Nuclear Escalation (selv om dette strengt tatt er et kortspill)
5. File 13 (Et av spillet i samleboksen "Dragon Magazine" fra TSR)
IMHO og avhengig av dagsform. :-)
1. A&A er det spillet som jeg har spilt svært mye og det er bedre enn Risk.
2. Du kan få kjøpt forskjellige tilleggssett som utvider spillet
3. Jeg har ikke har spilt så mye spill som kanskje du har gjordt. Har ikke spilt noen av spillene
som du nevnte.
> Nå skal ikke jeg påta meg å svare for Hans Erlend, men jeg kan jo si hvorfor
> jeg _ikke_ synes A&A er det beste brettspillet som er importert...
>
> Spillet later som om det er for opptil 5 spillere, mens det i realiteten
> ikke er spillbart for noe annet enn samkjørte 2 (eller 3) manns lag eller to
> spillere. Det krever nemlig meget god koordinering av nasjonene på hver
> side for å spille noenlunde optimalt.
> Spillet er ubalansert. For å få jevnet ut må man benytte auksjonering om
> hvor store (dvs små) ekstra fordeler den som spiller aksemaktene skal ha
> ekstra ved starten.
> Spillet har lite variasjon. Det er en serie med ting som _må_ gjøres de
> første trekkene dersom man ikke skal skyve det lille som er av balanse enda
> lenger ut i det blå og avgjøre hele saken på 25 minutter. Jeg har ikke noe
> imot spill som kan slutte fort, men når man har 2-4 timer med
> 'oppryddingsspilling' etter at ting i realiteten er avgjort er det ikke like
> gøy.
>
> Så kan jeg jo da skrive liste selv :-)
>
> 1. 1870 (og jeg tror ikke jeg gidder å ta med fler 18XX spill, siden listen
> da blir så kjedelig)
> 2. Eufrat & Tigris (selv om jeg ikke har fått testet 'langtidsvirkningen'
> enda er det et rett så morsomt spill)
> 3. Settlers of Cathan. (Som vel er å få på norsk til og med :-)
> 4. Advanced Civilization. (De som kjenner meg får vel sjokk av det, men det
> _er_ et bra spill. Jeg har bare brukt snart 10 år på å innse det...)
> 5. Britannia. (Meget bra de første 100 gangene man spiller det, så etter
> hvert litt mindre bra siden man begynner å få en oversikt over de fleste
> gode strategiene, men fremdeles artig).
>
> Håkon
Du kan gi en håndfull personer som ikke er vant med brettspill en
lyninnføring og spille Risk tålelig jevnt med dem -- det kan du ikke
med A&A.
Risk får plass i ryggsekken på juletur. Det gjør ikke A&A.
Risk har 4-6 spillere og tilfeldig utdeling av startområder,
som gir stor variasjon i starten av spillet. Det har ikke A&A.
Grensen mellom spill for ihugede brettspillere og familiespill
går omtrent mitt mellom A&A og Risk, så strengt tatt fortjener
de ikke sammenligning i det hele tatt.
En av fordelene med A&A og Risk er selvsagt at de er spillbare med
fire spillere... de spillene jeg virkelig liker krever seks eller
syv -- og det er vi aldri )-:
Noen av dere som bor i Bergen forresten ?
: 3. Jeg har ikke har spilt så mye spill som kanskje du har gjordt.
: Har ikke spilt noen av spillene
: som du nevnte.
Prøv et par. Variasjon edler sinnet :-)
--
:-- Hans Georg --- student of 'Life, the Universe and Everything'
<ge...@ii.uib.no> (stud.oecon. stud.scient.) http://www.ii.uib.no/~georg/
'Lykke er et begrep, oppfunnet for at poeter skal ha noe å skrive om...'
--
| Cez...@nvg.ntnu.no |
| Kjetil Friden,N Flv 119,N-7079 Flatasen,Norway (72580871) |
| Alias: Lady Iztaca (Be IMPerial), Mephisto, Xhosa... |
| *I am to Humanity, what Cro Magnon was to Neanderthal... |
Enig i det. Det er bare litt flere mulige varianter i Britannia. Det er
f.eks minst 5 _gode_ strategier for Romersk invasjon i runde 1.
>BTW synes jeg du «glemte» Republic of Rome og Diplomacy :-)
Dip er ok, men det er stort sett altfor slitsomt som enkveldsspill. Som PBM
tror jeg det ville passe meg mye bedre. (5-6 timer sammenhengende
diplomatifase er litt for mye :-)
Republic of Rome tror jeg er det dårligste spillet som noenside er utgitt
(og ja, jeg har faktisk spillt det en del ganger. Inkludert finale på
GothCon). Det er feilbalansert slik at uten en etter hvert offisiell
tillegsregel vinner spillet (alle taper) mellom 70 og 80% av spillene _når
spillerne spiller optimalt for å unngå det_.
Jeg misliker generelt 'la oss alle stemme over hvem som skal vinne nå'
spill.
Mekanismene for kamp (dvs kriger) gjør at man ofte har valget mellom å la
Rom gå under eller å gi en spiller seieren.
De gangene man faktisk kommer til en jevn slutt avgjøres spillet av 2-3
terningkast etter 5-6 timers spilling. (noen snikmord som (mis)lykkes).
Håkon
som synes ideen er så strålende at han spillte RoR _mye_, _mye_ mer enn det
strengt tatt fortjener.
>Jeg har spilt Brittania en gang, sammmen med flere til dels meget erfarne
>spillere. Jeg mistet alle mine folk i andre runde, og fikk ikke nye før i 15. eller
>noe sånt. 4 timer gikk mens jeg satt og stirret i veggen - meget gøy......
Det høres ut som om noen ikke forklarte deg alle reglene...
Den eneste måten jeg kan se at dette kan skje er at en spiller (lilla) gjør
en stor feil og valser inn i Waels for å drepe waliserne. Da kan grønn
overgi seg (og bør også gjøre det for å unngå at nasjonen forsvinner helt).
Samtidig må blå gjøre en stor feil med picterne og utrydde caledonierne.
Ellers så får jo lilla forsterkninger og er garantert en god del å gjøre
frem til tur 6 og deretter kommer det folk inn nesten hele tiden for man.
Blå og Rød har masse anglere og saxere som kommer fra tur 4-7 og ofte
dominerer bordet. I tillegg har rød irer som kommer hver runde fra 3-11
(trur eg) og blå har pictere som burde overleve en god stund.
Så, at du hadde ingenting å gjøre fra runde 2-15 virker litt overdrevet,
samt at det høres ut som om de erfarne spillerne helst ville bli kvitt deg i
stedet for å lære deg spillet :-/
Håkon
Tror tallet er 2038.
Det er ingen store forskjeller, men det er enorme forskjeller i strategier
og hvilke småknep som virker. Det er noen små regelforskjeller (selskaper
kan eie aksjer i seg selv i 1870, samt at man kan bygge 2 gule skinner av
gangen, kartet er litt stort) men som en del hardbarkede 1830 spillere (det
var mange av oss i hexagon) oppdaget var gamle strategier modne for fall (en
anti1830er slo oss mange ganger før vi innså at spillene var så frskjellige
som de faktisk er).
Etter å ha prøvd en god del 18XX spill (1830 m varianter, 1891, 1856, 1841,
1851 og 1870) mener jeg at 1870 er best. Uten at jeg har spillt 41 og 51
mye.
>Ang. 2061, så er det ein slags kryssing av Merchants of Venus og 1830.
>Eg synest det fungerer bra, men har berre testa det eit par gongar.
>Det er laga av TimJim Games. Dei har også laga "Fast Food Franchise",
>eit verkeleg artig Monopol-variant.
Vårt inntrykk var at 2038 var litt for mye 'goodygoody'. Vi likte ikke helt
følelsen av at uansett hva du gjorde rant pengene inn fortere enn du rakk å
investere dem :-)
Ellers er det flere gode spill fra TimJim. TimeAgent anbefales.
>> 3. Settlers of Cathan. (Som vel er å få på norsk til og med :-)
>
>Ein moderne klassikar ;-)
jupp. Det kommer mye bra fra Tyskland for tiden.
Håkon
>En av fordelene med A&A og Risk er selvsagt at de er spillbare med
>fire spillere... de spillene jeg virkelig liker krever seks eller
>syv -- og det er vi aldri )-:
Noen spill er bare ikke egnet for mindre :-)
>Noen av dere som bor i Bergen forresten ?
Emigrer, Hans Georg. Emigrer. Trondheim er byen for brettspillere (selv om
Diplomacy miljøet ikke akkurat er stort :-)
Håkon
Sukk. At jeg kunne glemme denne. Den søte, lille plastikkboksen og fryden
ved å oppdage at brannslukningsapparatet dreper Awful Green Things. Det var
det spillet som gjorde at jeg våget meg på ASL etter hvert. Et taktisk
krigsspill uten avskremningsfaktor.
*mimre*
Håkon
Det kan jo tenkes..... :-)
Det er mange år siden dette, og jeg har gjort mitt ytterste for å glemme
denne fadesen.
Lurer på om jeg spilte Waleserne? Kan det stemme? Jeg hadde noen folk oppe
i fjellene som jeg egentlig bare skulle holdt der, men jeg gikk til angrep
med godt mot og ble "wasted". Det skjedde i runde 1 eller 2.
Når får spilleren som spilte Wales nye styrker når Wales er utryddet? Det
varierer kanskje etter hvor mange spillere der er. Kanskje før runde 15 men
det tok i hvert fall flere (lange) timer...
Det som er litt slående, er at det finnes ganske få norsk-utgitte
familiespill - spesielt som er produsert i Norge. Det blir lett slike ting
som "Pocahontas" og lignende terningtrilleløpespill som dukker opp. Jeg
savner de *gode* spillene, som har litt mer tenkning enn flaks. Får håpe det
blir mer miljø for slikt nå som Catan har dukket opp på norsk også...
- Matthijs
Nei, fysj... det eneste jeg kan si er bedre enn Oslo :-)
skjønt... siden du nu poster fra pvv/ntnu... hvordan er miljøet
for anvendt algebra og kodeteori der oppe ?
Unnskyld -- sporer vi av nu ?
Det er klart der er forskjell på kunnskap for Britannia og kunnskap for
A&A. A&A dreier seg om å huske en del livsnødvendige strategiske
momenter (bomb Pearl Harbour og putt engelsk transportskib utenfor
Indien, et c.). Britannia handler om å huske alle tingene du får
poeng for og når der kommer nye styrker -- mange runder frem i tid.
: Dip er ok, men det er stort sett altfor slitsomt som enkveldsspill. Som PBM
: tror jeg det ville passe meg mye bedre. (5-6 timer sammenhengende
: diplomatifase er litt for mye :-)
Der er jo rikelige muligheter for det da... det var blott litt mange
regler og systemer å lære, så jeg gav det opp...
: Republic of Rome tror jeg er det dårligste spillet som noenside er utgitt
Du har nok ikke spilt Maharaja.
: (og ja, jeg har faktisk spillt det en del ganger. Inkludert finale på
: GothCon). Det er feilbalansert slik at uten en etter hvert offisiell
: tillegsregel vinner spillet (alle taper) mellom 70 og 80% av spillene _når
: spillerne spiller optimalt for å unngå det_.
Der er anbefalt en del endringer, ja... de finnes et sted på nettet...
Jeg har sett problemet, men jeg har ikke spilt det så meget at jeg
tror det er _så_ ille :-)
: Jeg misliker generelt 'la oss alle stemme over hvem som skal vinne nå'
: spill.
: Mekanismene for kamp (dvs kriger) gjør at man ofte har valget mellom å la
: Rom gå under eller å gi en spiller seieren.
: De gangene man faktisk kommer til en jevn slutt avgjøres spillet av 2-3
: terningkast etter 5-6 timers spilling. (noen snikmord som (mis)lykkes).
Spiller det egentlig noen rolle ? Det jeg synes er morsomt er endeløse
senatsdebatter. Seier er ikke så viktig :-)
Det kan kanskje tenkes... Britannica er ikke noe erobringsspill.
Det handler om å utvikle sine folk der folket vil være... Walisere
hører hjemme i Wales... de skal ikke ut, før de kan hente tre poeng
(eller var det mer) i York (!).
Waliserne, i likhet med alle innfødt folk får ikke nye styrker annet
enn ved befolkningsvekst... og intet folk vokser fra null...
Spillet er godt balansert. Det du skisserer skjer ikke uten at grønn
spiller hasard... waliserne har mulighet til å overgi seg overfor
den eneste makten som virkelig kan ødelegge dem i starten, nemlig
romerne, og skal derfor overleve.
Samtidig trenger ikke grønn vente helt til runde 15, men de får
vel jydene (?) litt over halvveis, men det er alt for lenge å vente det
óg...
men som sagt -- hvis du spiller med folk som er interessert i å lære
deg spillet, så går det ikke _så_ ille...
...men det er ikke mitt favorittspill, heller, for jeg har aldri hatt
tid til å spille det like meget som dem jeg spiller sammen med.
>Republic of Rome tror jeg er det dårligste spillet som noenside er utgitt
Meg tykkes å huske at du var en av stakkarne som i hine hårde måtte
finne ut at AHs "Assassin" var "the epitome of boredom"? :-) Med
kjælenavn som "Pass the Bicycle" var det et av de få spillene der
spilleren i praksis ikke kunne gjøre *noenting* så snart de hadde
dradd fra "universets midtpunkt": Venezia.
Selv noen som blir hengende etter i Merchants of Venus har det
morsommere. Spillere som venter på at et slag i Titan skal bli ferdig
har større håp om noensinne å delta i spillet. Games Worksop kunne
bruke spillet som argument for å gjenutgi "Rouge Trooper"- og
"Sorcerer of Claymorgue Castle"-brettspillene, fordi "Assassin" er
dårligere.
--
Tor I. Wilhelmsen to...@online.no
>3. Settlers of Cathan. (Som vel er å få på norsk til og med :-)
Jeg spilte Tor Gjerdes randomiserte viking-variant på Hexcon, og hadde
stor spas. Måtte mannen få det ut snøggast råd! :-)
Min liste over musts:
1. Gunslinger. Ingen over, ingen ved siden, ingen å få kjøpt i
butikken lengre. :-(
2. "Settlers of Vinland", eller hva nå hr. Gjerde finner ut han skal
kalle det. :-)
3. Dune. En slags Diplomacy, men uten bitterheten. :-) Annet enn
bitterheten over at det ikke er å få kjøpt.
4. Gammarauders, selv om det begynner å bli for lenge siden jeg spilte
det.
5. Merchants of Venus. Har noen drawbacks i form av at det for det
meste er N samtidige solospill (der N er antall spillere), men gøy
åkkesom.
(Hm. Tre av spillene er "discontinued", ett er ikke lagd, og det siste
har jeg ikke somla meg til å kjøpe enda. Bummer.)
>2. Kremlin (Avalon Hill (R.I.P.))
At jeg kunne glemme det! Da er _fire_ av spillene på favorittlisten
fra AH:
1. Gunslinger
2. Kremlin
3. Settlers of Vinland
4. Dune
5. Merchants of Venus
Tja, de bygger nå et stort hus for alslags sånne folk mer eller mindre på
taket av kontoret mitt :-) Det er sikkert bruk for noen spredte
statsansatte rundt omkring... (Ikke helt mitt fagfelt, selv om det vel
ligger relativt nært).
>Unnskyld -- sporer vi av nu ?
Sikkert. (Og til en forandring)
Håkon
>Det er klart der er forskjell på kunnskap for Britannia og kunnskap for
>A&A. A&A dreier seg om å huske en del livsnødvendige strategiske
>momenter (bomb Pearl Harbour og putt engelsk transportskib utenfor
>Indien, et c.). Britannia handler om å huske alle tingene du får
>poeng for og når der kommer nye styrker -- mange runder frem i tid.
Den virkelig store forskjellen er at både det du scorer poeng for, når du
gjøre det og når styrker kommer står både på de mege hensiktsmessige kortene
til hvert folkeslag og på brettet i Britannia. I A&A må du 'lære den harde
måten' siden det ikke er spillteknisk med strategisk/taktiske ting som må
huskes.
>: Republic of Rome tror jeg er det dårligste spillet som noenside er utgitt
>
>Du har nok ikke spilt Maharaja.
Joda. Det var i det minste morsomt de 2 første gangene. Hvorfor jeg i det
hele tatt spillte RoR så mange ganger er meg fremdeles en gåte. Fordelen
var at jeg slapp unna 'Assasins' som Tor Iver nevner lenger ned i tråden
:-)
>Jeg har sett problemet, men jeg har ikke spilt det så meget at jeg
>tror det er _så_ ille :-)
Idéen er jo så glimrende :-(
>Spiller det egentlig noen rolle ? Det jeg synes er morsomt er endeløse
>senatsdebatter. Seier er ikke så viktig :-)
Vel. Seier er ikke så viktig, men om jeg vil spille i 3-4 timer for så å
avgjøre det hele med noen få terningkast foretrekker jeg nesten ludo :-)
Debattere kan man jo gjøre da også.
Håkon
Neida. Det var i RoR perioden min og under opplæringen i 1830 (da vi vokste
fra å ha 4 ok gode spillere til 10 meget gode på et par semester). Tim og
Harald derimot var vel blandt de ulykkelige...
Håkon
Matthijs Holter <matt...@nextel.no> wrote in article
<365D7653...@nextel.no>...
> Pirat! Det var jo dritkult! Ellers er "Sinbad" meget morsomt; man fyker
> rundt og skal prøve å kjøpe, selge og røve skatter, samtidig som man
> opplever eventyr underveis - masse muligheter til innlevelse og
fortelling.
Jeg har tilgang på et komplett Pirat-spill den dag i dag. :-))
Sinbad tror jeg aldri jeg har sett.
Hvem er det som har utgitt dette og går det an å få tak i fremdeles?
> Det som er litt slående, er at det finnes ganske få norsk-utgitte
> familiespill - spesielt som er produsert i Norge.
Finnes det spill som er produsert (utviklet) i Norge som faktisk blir
utgitt?
Har du eksempler?
> Det blir lett slike ting
> som "Pocahontas" og lignende terningtrilleløpespill som dukker opp. Jeg
> savner de *gode* spillene, som har litt mer tenkning enn flaks. Får håpe
det
> blir mer miljø for slikt nå som Catan har dukket opp på norsk også...
Ja da. Og så kommer det hvert år spill som vedlegg i påskenummeret av
Hjemmet og Allers. "Det store skiløpspillet" og lignende. Hvem blir første
mann i mål? Med felter som: "Du har smørt deg bort, stå over et kast" og
"Nå går det mye bedre. Rykk fire felter frem."
Utrolig at folk kan ta seg betalt for slikt....
Er ikke det samme spill som het _Key_ på min mors tid ? Kan ha vært
utgitt på femtitallet, kanskje...
Man har 6 våbenkort, 6 personkort og 9 romkort, og ett skjult kort av hver
kategori -- f.eks. Hr. Grønn ble myrdet med lysestaken i biblioteket.
Resten av kortene deles til spillerne.
De seks personene (Hr. Grønn, frknene Scarlet og Blå, m.fl.) skal
så bevege seg rundt i de ulike rommene og spørre om hva som er skjedd.
Man får efter hvert se kort hos ulike spillere, og kan dedusere frem
hvilke tre som er lagt bort...
eller tar jeg feil ?
>Er ikke det samme spill som het _Key_ på min mors tid ? Kan ha vært
>utgitt på femtitallet, kanskje...
>
>
>eller tar jeg feil ?
Det er det samme spillet, ja.
Det er også laget en film basert på dette spillet. Filmen heter Clue, er en
komedie og ble vist mye på filmkanalen "Premiere" på 80-tallet.
Flying Turtle Games - de utga også Kalahen og ett eller to andre spill for en
4-5 år siden, tror jeg. Sinbad minner faktisk litt om "Tales of the Arabian
Nights"-brettspillet, bare uten paragraf-heftet. Det minner litt om Pirat, da
man kan røve hverandres skatter, og man suser rundt med masse små gullbarrer
osv. Det kuleste er likevel at hver gang man lander på en øy, trekker man et
kort (noen øyer er farligere enn andre!); på kortene er tegninger av
farer/eventyr man kommer ut for, og det står hvor vanskelig det er å klare
seg, samt hva man kan vinne på å gjennomgå strabasene.
> > Det som er litt slående, er at det finnes ganske få norsk-utgitte
> > familiespill - spesielt som er produsert i Norge.
>
> Finnes det spill som er produsert (utviklet) i Norge som faktisk blir
> utgitt?
> Har du eksempler?
Eh... tror ikke det, nå som jeg tenker over det :) Det spørs jo litt på
definisjoner osv; "Geni" er jo norsk på sin måte, og så har man Monopol-kloner
som "Stavangerspillet" - men vi har nok ikke klart å gjenoppfinne bindersen i
brettspillform, nei...
- Matthijs
DeMoen
Box-master polare strøk
MMN etc
Var det utgitt av Damm?
Ja.