Hvordan registrere stedsnavn
Terje Horn
Etter å ha lest den pågående diskusjonen vedr. registrering av stedsnavn
(med forskjellige produkter Winfamily,TMG etc) sitter jeg tilbake med et
enkelt spørsmål
Er der en standard metode for å registrere stedsnavn på ???
(NB Uavhengig av hvilke dataprogram man benytter seg av
Hvilke data bør tas med og i hvilken rekkefølge
Gårdsnavn,Gårdsnr,Kommune,Sokn,Fylke,Land )
Håper på å få en tilbakemelding på dette
--
Hjemmeside : http://home.c2i.net/thorn/thorn/
Alf Christophersen
>
>Etter å ha lest den pågående diskusjonen vedr. registrering av stedsnavn
>(med forskjellige produkter Winfamily,TMG etc) sitter jeg tilbake med et
>enkelt spørsmål
>
>Er der en standard metode for å registrere stedsnavn på ???
>(NB Uavhengig av hvilke dataprogram man benytter seg av
>Hvilke data bør tas med og i hvilken rekkefølge
>Gårdsnavn,Gårdsnr,Kommune,Sokn,Fylke,Land )
>
>Håper på å få en tilbakemelding på dette
Det som det ikke er vanlig å bruke er gårdsnr og bruksnr. (Er det noen
programmer som har egne felter for dette mon tro??)
Enten plass, gård, kommune eller sokn, fylke. (Evt. land om det er i
utlandet, eller også Norge om man har tenkt å sende data utenlands, men
da kan det like godt skrives som Norway eller Norwegen eller Norvége
etc.
---------------------------------
All text is my opinion.
Alf Christophersen, UiO
Tel. +47 22 85 13 27, Fax: 22 85 15 32
URL: http://www.uio.no/~achristo
Svenn Henrik Horn
følgende nøkkel:
1. Land
2. Fylke
3. Kommune/By
4. Gård/Bydel/Plass
5. Bruk/Vei (gate)
I de tilfeller hvor jeg ikke har annet enn sognet så bruker jeg dette inntil
nærmere geografiske stedsangivelse kan fastsettes.
--
Hilsen
Svenn Henrik Horn
svh...@online.no
http://home.sol.no/~svhorn
Leif B. Kristensen
<svh...@online.no> wrote:
>Dette spørsmål opptok meg også for noen år tilbake og jeg kom frem til
>følgende nøkkel:
>1. Land
>2. Fylke
>3. Kommune/By
>4. Gård/Bydel/Plass
>5. Bruk/Vei (gate)
>I de tilfeller hvor jeg ikke har annet enn sognet så bruker jeg dette inntil
>nærmere geografiske stedsangivelse kan fastsettes.
Inndelingen er i og for seg ganske lik den jeg selv bruker. Av hensyn
til kompatibilitet med andre programmer (og forsåvidt vanlig skrivemåte
for adresser) vil jeg imidlertid anbefale at man begynner med laveste
nivå først, slik:
1: Plass/gård/hus
2: Sogn/bydel
3: Prestegjeld/kommune
4: Fylke
5: Land
En full stedsangivelse hos meg kan følgelig se sånn ut:
Kåsa u/Hustvedt søndre, Mælum, Solum, Telemark, Norge
Det kan diskuteres om det er nødvendig å skrive navnet på landet sålenge
det er i Norge. Selv tar jeg det for gitt, og fyller det bare ut dersom
stedet er i et annet land.
mvh
--
Leif Biberg Kristensen | Network Manager,
Nils Kirkeruds vei 8 B | PC and Genealogy Addict
N-1339 VØYENENGA, NORWAY | Researching Solum, Telemark
Homepage (norwegian only): http://home.sol.no/~leifkris/
Svenn Henrik Horn
forklaring i at jeg bruker Disgen's faste "orter" og derfor brukte
oppstillingen med land først. I praksis starter jeg også med bruk eller gård
på stedsanvisninger. Men sogn og prestegjeld forsøker jeg så godt jeg kan å
holde meg unna. Prøv å gå til en bokhandel og be om et kart hvor sogn og
prestegjeld er med. Det er vel bedre å bruke betegnelser som etterslekten
forstår og som man kan finne på karter.
Leif B. Kristensen
<svh...@online.no> wrote:
[klipp]
>...sogn og prestegjeld forsøker jeg så godt jeg kan å
>holde meg unna. Prøv å gå til en bokhandel og be om et kart hvor sogn og
>prestegjeld er med. Det er vel bedre å bruke betegnelser som etterslekten
>forstår og som man kan finne på karter.
Prestegjeld følger vel stort sett kommunegrensene, og har de samme
navnene. Derfor går kommune og prestegjeld om hverandre. Jeg synes også
det er praktisk å ta med sognenavnet, fordi det faktisk gjør stedene
lettere både å identifisere, og å finne dem på kartet. I motsetning til
hva du sier finnes nemlig sognegrensene inntegnet på kart, ihvertfall på
de gode 1:50.000-kartene.
Jeg har for øvrig klistret sammen 6 av disse kartene (Bø, Nordagutu,
Siljan, Drangedal, Kilebygda, Porsgrunn) og satt opp på veggen på
datarommet mitt. Over 99 prosent av min forskning befinner seg innenfor
dette området, og kartet er et utmerket hjelpemiddel.
Dessuten har jeg såpass stor tro på etterslekten at jeg tror de forstår
det de vil forstå :-)
Erik Johan Bjune
> Terje Horn <th...@c2i.net>s tastatur skrev:
>
> >
> >Etter å ha lest den pågående diskusjonen vedr. registrering av stedsnavn
> >(med forskjellige produkter Winfamily,TMG etc) sitter jeg tilbake med et
> >enkelt spørsmål
> >
> >Er der en standard metode for å registrere stedsnavn på ???
> >(NB Uavhengig av hvilke dataprogram man benytter seg av
> >Hvilke data bør tas med og i hvilken rekkefølge
> >Gårdsnavn,Gårdsnr,Kommune,Sokn,Fylke,Land )
> >
> >Håper på å få en tilbakemelding på dette
>
> Det som det ikke er vanlig å bruke er gårdsnr og bruksnr. (Er det noen
> programmer som har egne felter for dette mon tro??)
Slekt & Gård har vel muligheter for dette i Dos-versjonene. Hva som kommer
opp i den bebudete Win-versjonen, ser det ut som om vi må vente lenge og vel
på.
Slik som det er lagt opp i Dos-versj, gir det veldig fine oversikter i de
tilfelle hvor det var mange bruk/underbruk på en enkelt gård.
Om slektsprogram skal kunne brukes til å lage (ihvertfall et) grovoppsett til
bygdebøker (gårds & slektshistorier), så hadde det vel hvert en fordel om
slike funksjoner fantes. Får egen del håper jeg at flere program kan tilby
dette snart.
Hilsen Erik Bjune.
Svenn Henrik Horn
Har ikke lagt så mye merke til dette før. Men du må jo ha omkringliggende
kartblad for å få det fulle område, og det kan jo bli en del kart. Selv
bruker jeg vanligvis veikart på 1:250.000 og unntaksvis kart på 1:50.000 for
å finne gårdene og kartreferanser.
Arne Langås
> Det som det ikke er vanlig å bruke er gårdsnr og bruksnr. (Er det noen
> programmer som har egne felter for dette mon tro??)
I den sammenheng har jeg et lite spørsmål: Bør ikke gårds- og bruksnummer
registreres hvis man har flere eiendommer med samme navn? Her i Åsen, bygda
hvor jeg bor, har vi to gårder Husby nedre (bnr. 1 og 2). Dette var
opprinnelig én gård, men ble en gang i tida delt mellom far og sønn. Når det
gjelder disse gårdene (og flere eksempler finnes vel) bør man ikke da bruke
gårds- og bruksnummer? Man kunne kanskje i parentes nevne et "daglignavn"
hvis slikt finnes. Vel, det finnes også på disse gårdene - begge kalles
Nygården. Gårdene ligger "vegg i vegg"; det eneste som kan skille dem er vel
gårds- og bruksnummer.
Et annet eksempel har vi når det gjelder husmannsplassen Skogtrøa under
Risberg. Vel, "Skogtrøa (u. Risberg), Åsen" går greit i eldre tid, men hva
når plassen ble fraskilt? "Skogtrøa, Åsen" blir *for* enkelt, da navnet
Skogtrøa er et vanlig plassnavn her i bygda. Enten må man her bruke gårds-
og bruksnummer, eller man kan skrive "Skogtrøa (ved Risberg), Åsen" eller
noe i den dur. Jeg foretrekker gnr/bnr - hva syns dere?
Svar ønskes :)
Mvh ArL
Alf Christophersen
>Du har faktisk rett. Jeg klarte å finne grenser for sokn på 1:50.000-kart.
>Har ikke lagt så mye merke til dette før. Men du må jo ha omkringliggende
>kartblad for å få det fulle område, og det kan jo bli en del kart. Selv
>bruker jeg vanligvis veikart på 1:250.000 og unntaksvis kart på 1:50.000 for
>å finne gårdene og kartreferanser.
Hvis du er medlem av DIS-Norge og har fått brukernavn og passord til
DIStreff kan du laste ned sokninst.exe. Snart kommer det en oppdatering
til programmet med svenske og danske sokn i tillegg.
Alf Christophersen
>I den sammenheng har jeg et lite spørsmål: Bør ikke gårds- og bruksnummer
>registreres hvis man har flere eiendommer med samme navn? Her i Åsen, bygda
>hvor jeg bor, har vi to gårder Husby nedre (bnr. 1 og 2). Dette var
>opprinnelig én gård, men ble en gang i tida delt mellom far og sønn. Når det
>gjelder disse gårdene (og flere eksempler finnes vel) bør man ikke da bruke
>gårds- og bruksnummer? Man kunne kanskje i parentes nevne et "daglignavn"
>hvis slikt finnes. Vel, det finnes også på disse gårdene - begge kalles
>Nygården. Gårdene ligger "vegg i vegg"; det eneste som kan skille dem er vel
>gårds- og bruksnummer.
Jo, det er nok lurt det. Men utgangspunktet for tråden om jeg ikke
husker feil var for å få tingene godkjent i DIStreff, og der bruker vi
ikke denne informasjonen. For å fortelle leseren av dine utskrifter kan
det nok være en ide, i hvertfall hvis leseren er en etterkommer på bruk
2, mens du snakker om slektene på bruk 1.
Bjørn T. Jønsson
wrote in message news:38178163...@nntp.uio.no...
> Hvis du er medlem av DIS-Norge og har fått brukernavn og
passord til
> DIStreff kan du laste ned sokninst.exe. Snart kommer det
en oppdatering
> til programmet med svenske og danske sokn i tillegg.
Hva gjør dette programmet? Kan du fortelle litt mer?
--
Bjørn T. Jønsson bj...@softace.com
SoftAce http://www.softace.com
DIS: 8439 116. Bruker Win-Family 6.01c
Alf Christophersen
>Hva gjør dette programmet? Kan du fortelle litt mer?
Viser hvilke sokn som finnes i hvilke fylker slik DIStreff oppfatter dem
i dag. En korreksjon er på gang.