Harald Hårfager-Schanke Ætten
Hans Lund
Schanke Ætten og Harald Hårfager.
Er det rigtigt og hvorledes hænger det evt. sammen?
I mine aner har jeg Jens Pedersson Schanke
født ca 1540. som var gift med Gullov Mogensdatter død 7/12-1629.
Hans Lund
Anne Lise Hovdal
"Hans Lund" <hans...@mail1.stofanet.dk> skrev i melding
news:3bdfec65$0$4931$ba62...@nntp02.dk.telia.net...
Jeg mener at Jens Pedersen Schanke på en eller
annen måte blir i slekt med mine aner i Schanke-
slekten, men finner han ikke i min aneliste. Her
regner jeg med at noen vet mer, Jens Pedersen
Schanke mener jeg å ha vært borti på Per Nermos
hjemmeside???? Siden han ikke er blant mine
aner, er han ikke med i min aneliste. Jeg har
denne forbindelsen:
1) Christen Stenssønn som var prest
i Brønnøy fra 1611 og utover.
2) Christens mor Beritte Ketilsdatter, som
var gift med Sten Simonson.
3) Far til nr. 2 var Ketil Jenson, som levde
i 1450 og var gift med NN Andersdatter.
4)Mor til nr. 3 var Ingrid Jensdatter Schanke,
som var gift med Jens Ketilson.
5) Jens Karlson Schanke var far til Ingrid, og
var gift med Katharina Torstensdatter i Ød.
(noen sier Katharina Widbjørnsdatter?).
6)Far til nr. 5 var Karl Pederson på Hov, og han
levde i 1430. Var giftm ed Radgerd Ketilsdotter
som levde i 1430.
7)Peder Nilson var far til Karl Pederson på Hov,
og jeg kjenner ikke til hvem han var gift med.
8)Nils Halsteinson var far til nr.7, og gift med
Katharina Halvardsdatter.
9)Halstein Torleifson var far til nr. 8, og han døde
i ca 1345. Mangler kone på han.
10)Torleiv Haraldson var far til nr.9 og levde i
1230, og han var gift med Magnhild.
11)Harald The man som døde i 1287, var far
til nr. 10, og her mangler jeg kone.
12)Godred Don Man var far til nr. 11, og døde
i ca 1230.
13)Far til nr 12 var Reginald(Man W), og han
døde i 1229. Kone mangler.
14)Godred (Man W) var far til nr. 13, og gift med
Fiona(irsk prinsesse). Godred døde i 1187.
15)Mor til nr. 14 var Ingebjørg Håkonsdatter, som
var gift med Olav I.Gudrødson.
16)Håkon Jarl fra Orknøyene var far til nr. 15,
og gift med Helga Moddansdatter.
17)Mor til nr. 16 var NN Håkonsdatter, som
var gift med Pål Torfinnson Jarl.
18)Mor til nr. 17 var Ragnhild Magnusdatter, og
hu nvar gift med Håkon Ivarson Jarl.
19)Far til nr. 18 var Magnus den gode som
var født i 1024 og døde i 1047. Mangler
kone på han.
20)Far til nr. 19 var Olav Haraldson som levde
fra 995 til 1030, og hadde barn med trellkvin-
nen Alvild.
21)Far til nr. 20 var Harald Grenske som var
gift med Åsta Gudbrandsdatter.
22)Far til nr. 21 var Gudrød Bjørnson, og her
mangler kone.
23)Far til nr. 22 var Bjørn Haraldson Farmann,
som levde fra ca 895 til 927. Mangler kone her.
24)Harald Hårfagre var far til nr. 23.
En linje til fra nr 14
14)Godred (Man W) gift med den irske prinses-
sen Fiona(se over).
15a)Far til nr. 14 var Olav I Gudrødson, som var
gift med Ingebjørg Håkonsdatter(hun heter
Ingebjørg ett sted og Ingeborg på et annet).
16a)Far til 15 a var Gudrød Crovan som døde i
1095, og her mangler kone.
17 a)Far til 16 a var Harald The Black(ManW),
og var gift med ukjent.
18 a)Far til 17 a var Gudrød(Man W), som var
gift med Heires of Islay.
19) Far til nr. 18 a var Eirik Blodøks som var
gift med Gunhild Gormsdatter(datter av Gorm
den Gamle).
20) Far til Eirik Blodøks var Harald Hårfagre.
De som jeg har skrevet som gift med, er mor/far
til dem jeg skriver om også. Der jeg mangler
ektefelle(evt.elskerinne), er jeg også interessert
i informasjon. Har mye informasjon om enkelte
av ektefellene her også, men problemet er at jeg
ikke har fått lagt inn særlig mange av disse på
Bk, og har derfor ikke den store oversikten(den
eldste som er lagt inn er Hallstein Torleivson som
døde i ca 1345, og jeg har ikke fått innlagt en
del slektsgrener her som er etter 1345).
Regner med at mange vil komme med innvendinger
her, men jeg har fått denne informasjonen tilsendt
og må tro på den informasjonen folk gir meg.
Anne Lise Hovdal
Jo Rune Ugulen
news:YrTD7.4045$Fr3....@news1.oke.nextra.no...
>Regner med at mange vil komme med innvendinger
>her, men jeg har fått denne informasjonen tilsendt
>og må tro på den informasjonen folk gir meg.
Kvifor? Har ikkje du som sender denne informasjonen vidare til tredjepart
eit ansvar for å forsikra deg om at den informasjonen du sender vidare
faktisk er korrekt?
helsing
----
Jo Rune Ugulen, P.O.Box 205, N-5202 Os, Norway
E-mail: jo.u...@student.uib.no
Redaktør av Genealogen og
distriktsrepresentant i Hordaland for
Norsk Slektshistorisk Forening, sjå http://genealogi.no
Anne Lise Hovdal
"Jo Rune Ugulen" <jo.u...@student.uib.no> skrev i melding
news:9rpkua$1jba$1...@toralf.uib.no...
> "Anne Lise Hovdal" <an...@online.no> skrev i melding
> news:YrTD7.4045$Fr3....@news1.oke.nextra.no...
> >Regner med at mange vil komme med innvendinger
> >her, men jeg har fått denne informasjonen tilsendt
> >og må tro på den informasjonen folk gir meg.
>
> Kvifor? Har ikkje du som sender denne informasjonen vidare til tredjepart
> eit ansvar for å forsikra deg om at den informasjonen du sender vidare
> faktisk er korrekt?
Det er klart jeg har det, men han som har sendt meg
dette vet jeg har satt seg nøye inn i det han har gjort
her egentlig. Det er vel ca 4-5 år siden jeg fikk denne
anelista, og det kan jo ha vært gjort nyere forskning
siden den tid. Er jo forøvrig interessert å få innstpill
på den anelista jeg har lagt ut her.
Anne Lise Hovdal
Jo Rune Ugulen
>Det er klart jeg har det, men han som har sendt meg
>dette vet jeg har satt seg nøye inn i det han har gjort
>her egentlig.
Vedkommande har neppe sett seg særlig nøye inn i _kjeldematerialet_. Det er
dette det er viktig å setja seg inn i.
>Det er vel ca 4-5 år siden jeg fikk denne
>anelista, og det kan jo ha vært gjort nyere forskning
>siden den tid. Er jo forøvrig interessert å få innstpill
>på den anelista jeg har lagt ut her.
Koplinga til Man er det ein best kan omtala som "wishful thinking". Det er
ikkje noko samtidig kjeldemateriale som set Hallstein Torleivsson i samband
med kongsætta på Isle of Man. Argumentasjonen kviler berre på eitt moment,
og det er heraldisk. Og det er altfor lite å byggja på. Hallstein er aldri
nemnt i kjelder frå Sudrøyane eller Man, men dukkar først opp i 1303. Då i
Noreg. Den såkalla far hans, Torleiv Haraldsson, er ein KONSTRUKSJON og er
overhovudet ikkje nemnt nokon stad i kjeldene. Det same gjeld mora. Opphavet
til Hallstein Torleivsson er altså heilt ukjent. At han fører eit våpen som
er til forveksling likt med det seinare våpenet til Man-kongane er ikkje
noko argument for slektskap. Dersom ætta hans i det heile har hatt noko med
dette området å gjera (noko som langt frå er sikkert -- det einaste sikre er
at det er ingen som veit noko som helst om det) kan det like gjerne vera eit
patron-klient tilhøve. Men våpenet er kjent frå andre stader også. I alle
høve var heraldikken i Noreg i sin spede barndom på slutten av 1200-talet og
byrjinga av 1300-talet. Faktum er at dei eldste norske våpenskjolda ein
kjenner frå segl er frå siste del av 1280-åra, og har truleg vorte innførte
etter skotsk skikk. Dermed kan like gjerne Hallstein ha vore ein av dei som
har funne førelegg for våpenet sitt i Skottland og på dei britiske øyane.
Kan henda syntest han triskele-våpenet var fint, og tenkte med seg sjølv --
det vil eg og gjerne ha... Kven veit. Ikkje eg. Men eg veit svært godt at
det ikkje er noko som helst i kjeldematerialet som gjev haldepunkt for ei
ættetilknyting til kongsætta på Man eller Sudrøyane. Ikkje eingong namna på
dei gamle kongane på Man går att i etterslekta etter Hallstein.
Til det øvrige du serverer, er det nok mykje å seia. Men eg har ikkje tid
til å skriva alle argumenta som går mot linjene du har sett opp. Eg kan
berre oppmoda deg til å lesa Snorre med eit kritisk auge, og samstundes lesa
eit av dei meir moderne historieverka som har vorte gjeve ut det siste
tiåret. Her vil du finna ei rekkje opplysningar.
Eg kostar på meg litt humor på slutten, og vonar det ikkje vert teke ille
opp:-) Eg kunne berre ikkje dy meg med omsyn til ein av unøyaktigheitane
dine i den oppsette tavla. "11)Harald The man som døde i 1287,..."
Harald the Man, det må vel seiast å vera eit noko uvanleg tilnamn på
1200-talet:-)
Jo Rune Ugulen
(opprørs)kongen på Man, Godred, son til Magnus, flykta til Wales etter at
han og opprørane hans vart slegne sønder og saman i slaget ved Ronaldsway i
1275. Truleg har dette si årsak i at dei næraste slektningane hans var dei
walisiske fyrstane av Gwynedd. Llywellyn y Llyw Olaf, som var fyrste/konge
av Gwynedd i tida 1246-1282 var tremenningen hans, og dotterson av
Man-kongen Ragnvald Gudrødsson som døydde i 1229. Sjå til dømes Broderick,
George. "Irish and Welsh Strands in the Genealogy of Godred Crovan." The
Journal of the Manx Museum 8, nr. 89 (1980): 32-38.
Anne Lise Hovdal
> "Anne Lise Hovdal" <an...@online.no> skrev i melding
> news:eH%D7.4704$Fr3....@news1.oke.nextra.no...
> >Det er klart jeg har det, men han som har sendt meg
> >dette vet jeg har satt seg nøye inn i det han har gjort
> >her egentlig.
>
> Vedkommande har neppe sett seg særlig nøye inn i _kjeldematerialet_. Det
er
> dette det er viktig å setja seg inn i.
Jeg skulle gjerne satt meg mer inn i dette selv, men
siden jeg bor i Sandnessjøen på Helgeland så er det
ikke så lett å få tak i den rette litteraturen. Kan jo
fjernlåne, men da blir det nok mye å fjernlåne.
Derfor har vi gjort det slik at jeg har forsket mest
på av våre aner som er etter 1500, mens min tre-
menning i Oslo har tatt seg av det andre.
> Til det øvrige du serverer, er det nok mykje å seia. Men eg har ikkje tid
> til å skriva alle argumenta som går mot linjene du har sett opp. Eg kan
> berre oppmoda deg til å lesa Snorre med eit kritisk auge, og samstundes
lesa
> eit av dei meir moderne historieverka som har vorte gjeve ut det siste
> tiåret. Her vil du finna ei rekkje opplysningar.
Han som sendte meg dette har brukt Snorre som en av
sine kilder, så her er nok tolkningen forskjellig hos dere.
Har en billig forkortet utgave av Snorre, som jeg skal prøve
å få lest i julen.
>
> Eg kostar på meg litt humor på slutten, og vonar det ikkje vert teke ille
> opp:-) Eg kunne berre ikkje dy meg med omsyn til ein av unøyaktigheitane
> dine i den oppsette tavla. "11)Harald The man som døde i 1287,..."
>
> Harald the Man, det må vel seiast å vera eit noko uvanleg tilnamn på
> 1200-talet:-)
Har fått tåle det som er verre på andre nyhetsgrupper, så den tåler
jeg.
Anne Lise Hovdal
Leif B. Kristensen
wrote:
>Regner med at mange vil komme med innvendinger
>her, men jeg har fått denne informasjonen tilsendt
>og må tro på den informasjonen folk gir meg.
Du må jo være postordrefirmaenes våte drøm :-)
mvh
--
Leif Biberg Kristensen
http://hjem.sol.no/leifkris/index.html
Kai Werner Østreng
har (stort sett) greie på det han skriver om:
Du bør neppe bruke Snorre som kilde lenger tilbake enn Harald Gille, da mye
av det som er skrevet om Harald Hårfagre (som kanskje ikke har eksistert) og
hans nærmeste etterkommere synes å være konstruksjoner og produkter av
Snorres frodige fantasi (og sannsynlige manipulasjoner?) Alt dette er
tidligere diskutert på slektsforskingsgruppene og du kan muligens finne en
del ved søk på nyhetsgrupper under www.google.com
Eldre utenlandske kilder har bekreftet at Eirik Blodøks har eksistert, men
meg bekjent er det ingen dokumenterte nålevende etterkommere etter samme.
Det er nok også slik at Skancke-slekten neppe kan føres tilbake til kongene
på Isle of Man, men det er fortsatt sannsynlig at den har sin opprinnelse
der eller på de tilhørende øyene (The Isles), så lenge det ikke er påvist at
den spesielle Triskele-varianten (med brynje- eller rustningskledde ben )
ikke er kjent tidligere eller samtidig i Tyskland eller andre steder.
Ut fra mine (begrensede) kunnskaper mangler de samtidige eller eldre
Sicilia-Triskele-varianten(e) og de orientalske variantene de brynje- eller
rustningskledde bena på (den reviderte) Man-varianten (først kjent fra the
Manx Sword of State ). Så langt jeg har oppfattet er den tyske
Fussen-utgaven av nyere dato.
Men, dette bør Jo Rune kunne finne ut av ...:-) og dokumentere. Inntil slik
dokumentasjon foreligger anser jeg det mer sannsynlig at Skancke slektens
valg av en speilvendt Man-triskele skyldes slekts-tilhørighet til Man/The
Isles enn en ren gjetning om at en tilfeldig turist på de Britiske øyer skal
ha tatt i bruk et våpen han så og likte...:-)
Men, etterkommere etter kongene på Isle of Man tror jeg ikke de var, både
på grunn av gale eller missing links og påfallende manglende oppkalling
etter Man-kongene i Skancke-slekten. (Barney Young's vurderinger kan
skyldes en tredje persons feiltolkning av et utsagn fra en bibliotekar i New
York)
I følge artikler publisert i den senere tid (jfr. Stewart Baldwin mfl.)
synes dansk/norske forbindelser og kolonisering i Dublin/Skottland/Man/The
Isles å være tidligere og mer omfattende enn jeg (og mange andre) trodde for
noen år siden.
Dette øker sannsynligheten for at flere av dansk-norsk opprinnelse
(deriblant Skancke aner?) har søkt tilbake til moderlandene i perioden etter
at skottekongen Alexander den III overtok Man og The Isles i 1266.
Vennlig hilsen
Kai
----- Original Message -----
From: "Anne Lise Hovdal" <an...@online.no>
<SNIP>
> Har fått tåle det som er verre på andre nyhetsgrupper, så den tåler jeg.
>
> Anne Lise Hovdal
>
<SNIP>
Kai Werner Østreng
forrige melding og skulle vært:
"Det er nok også slik at Skancke-slekten neppe kan føres tilbake til kongene
på Isle of Man, men det er fortsatt sannsynlig at den har sin opprinnelse
der eller på de tilhørende øyene (The Isles), så lenge det ikke er påvist at
den spesielle Triskele-varianten (med brynje- eller rustningskledde ben ) ER
kjent tidligere eller samtidig i Tyskland eller andre steder. "
Kai
Jo Rune Ugulen
news:43bE7.5110$Fr3.1...@news1.oke.nextra.no...
Berre nokre korte kommentarar.
>Jo Rune kan (som meg selv og andre) være litt skarp i kanten i blant, men
>har (stort sett) greie på det han skriver om:
Det var godt du tok med stort sett:-)
>Eldre utenlandske kilder har bekreftet at Eirik Blodøks har eksistert, men
>meg bekjent er det ingen dokumenterte nålevende etterkommere etter samme.
Det kan diskuterast om det verkeleg er Eirik Blodøks som er nemnt i
utanlandske kjelder. Den Eirik som vert driven ut av Northumbria i 954, er
ikkje naudsynleg den same som Eirik Blodøks. Det vil krevja at vi stolar på
opplysningane hjå Snorri. Men det er ikkje noko i vegen for at det er den
same. Men det kan korkje stadfestast eller avkreftast.
>Men, dette bør Jo Rune kunne finne ut av ...:-) og dokumentere.
Det vil ta si tid:-) Eg kjem nok til å sjå nærare på desse problema, men det
ligg langt fram i tid.
>Inntil slik
>dokumentasjon foreligger anser jeg det mer sannsynlig at Skancke slektens
>valg av en speilvendt Man-triskele skyldes slekts-tilhørighet til Man/The
>Isles enn en ren gjetning om at en tilfeldig turist på de Britiske øyer
skal
>ha tatt i bruk et våpen han så og likte...:-)
Tja, det er ei betre hypotese enn den Young set fram:-) Vil no eg hevda:-)
>Ut fra mine (begrensede) kunnskaper mangler de samtidige eller eldre
>Sicilia-Triskele-varianten(e) og de orientalske variantene de brynje- eller
>rustningskledde bena på (den reviderte) Man-varianten (først kjent fra the
>Manx Sword of State ). Så langt jeg har oppfattet er den tyske
>Fussen-utgaven av nyere dato.
At ymse kongar nytta triskelesymbolet på myntar, er ikkje det same som at
det var eit heraldisk våpen som gjekk i arv. Det kan til dømes ha vore eit
meir allment symbol på makt, eller liknande. Men dette kan nok andre mykje
meir om enn eg.
May Teistevoll
Siden det igjen er diskusjon om Skancke-slekten og Isle of Man har jeg lyst
til å kommentere et tidligere innspill fra Ugulen angående "Princess
Maude/Matilda" nevnt i Johnsons bok av 1811. Jeg var dessverre bortreist da
dette innspillet kom, men Ugulen skrev den gang: "Personleg trur eg
forklaringa er enkel: Johnson har lest feil. I 1291 er det ei Mary, Queen
of Man, som avlegg lenseid for kong Edward I i Galloway. Munch gissar på at
det er den same Mary som var gift med John Waldeboef".
Til orientering: Johnson vet godt hvem Mary Waldebeof er. Han skriver både
om Princess Maude (s. 5) og om Mary Waldebeof (s. 10). Mens han omtaler
Maude som "a princess of the ancient race" skriver han om Mary Waldebeof:
"the last of the great family of Goddard Crownan, claimed the protection of
the King of England, and offered to do homage for the Isle of Man ; but was
answered that "she must claim it of the King of Scotland, who then held it".
John, her grandson, sued again for his right in parliament, but Edward the
First said (as by the record) "He might prosecute his title before the
Justices of the King's Bench ; let it be heard there, and let justice be
done". Afterwards, her grand-daughter, Mary, went to England with her deeds
and charters, and threw herself at the feet of Edward the Third ..."
osv.osv.
Johnson hevder som kjent at Maud dro til Trondheim i 1292 med sine papirer.
Interessant er det at akkurat dette året var det flere norsk/svenske
delegasjoner over i England for å ivareta kong Eirik Magnussons arvekrav på
Skottland, både på sommeren og høsten med endelig avgjørelse i november
1292.
Johnson i sin bok har en høne å plukke med både Maud "for the most ancient
records were removed to Drontheim in Norway" og med sistnevnte Mary "what
few remained in the island were carried away by the illustrious Countess of
Derby".
At Johnson skriver om Maud beviser selvfølgelig ikke hennes eksistens, men
han blander henne ikke sammen med "the Waldebeofs".
mvh
May Teistevoll
"Jo Rune Ugulen" <jo.u...@student.uib.no> skrev i melding
news:9rrha1$30g1$1...@toralf.uib.no...
Jo Rune Ugulen
news:rkjE7.5705$Fr3.1...@news1.oke.nextra.no...
> Siden det igjen er diskusjon om Skancke-slekten og Isle of Man har jeg
lyst
> til å kommentere et tidligere innspill fra Ugulen angående "Princess
> Maude/Matilda" nevnt i Johnsons bok av 1811.
Takk for oppklaring av dette. Eg har sjølv ikkje fått sjekka Johnsons bok
enno, men det vert eg nøydd til når eg ein gong i framtida set meg ned med
heile problemstillinga. Finnest den i Noreg (eg kan ikkje sjå den på
BIBSYS)? Ellers må eg vel tinga den frå National Library of Scotland.
> Johnson hevder som kjent at Maud dro til Trondheim i 1292 med sine
papirer.
> Interessant er det at akkurat dette året var det flere norsk/svenske
> delegasjoner over i England for å ivareta kong Eirik Magnussons arvekrav
på
> Skottland, både på sommeren og høsten med endelig avgjørelse i november
> 1292.
Men har Johnson noko meir prov for dette? Det kunne vore interessant om du
kunne attgje Johnson ordrett slik han formulerer seg, for på den måten sjå
om det er råd å spora denne opplysninga. Dersom det eksisterte dokument i
1811 er sjansen stor for at dei framleis finnest ein stad på øyane vest i
havet. I alle høver vil det gje eit godt høve til å finna ut _kvar_ Johnson
har sine opplysningar frå. Har han noko form for bibliografi eller
kjeldeoversyn?
> At Johnson skriver om Maud beviser selvfølgelig ikke hennes eksistens, men
> han blander henne ikke sammen med "the Waldebeofs".
Det gjer det sjølvsagt ikkje:-) Men det er kan henda viktigare å påpeika at
dersom Maud verkeleg eksisterte, er det framleis ikkje noko som koplar
Hallstein Torleivsson til henne.
Lars Løkkebø
usmakelig og unødvendig.
Lars Løkkebø
Leif B. Kristensen <leif...@alfanett.no> skrev i
meldingsnyheter:vq52ut0ofufpbki13...@4ax.com...
Per Inge Nilsen
news:vq52ut0ofufpbki13...@4ax.com...
> Du må jo være postordrefirmaenes våte drøm :-)
*plink*
--
Per Inge
Anne Lise Hovdal
"Hans Petter Nenseth" <h...@scheen.no> skrev i melding
news:db66utkjc7iqnsj2m...@4ax.com...
> Lars Løkkebø skrev bl.a.:
>
> >Spør du meg så synes jeg denne kommentaren fra Leif B. Kristensen er både
> >usmakelig og unødvendig.
>
> Har dere glemt å le?
Der har du rett Hans Petter, men jeg syns ikke kommen-
taren til Leif B.Kristensen var nødvendig jeg heller.
Anne Lise Hovdal
Are S. Gustavsen
news:9run5r$2083$1...@news.dataguard.no...
> Spør du meg så synes jeg denne kommentaren fra Leif B. Kristensen er både
> usmakelig og unødvendig.
I så måte står den vel i stil med det opprinnelige innlegget og dermed er vi
vel like langt.
mvh Are
Leif B. Kristensen
wrote:
>"Hans Petter Nenseth" <h...@scheen.no> skrev:
>> Det er åpenbart ingen spøk å drive med slektsforskning.
>> Har dere glemt å le?
>
>Der har du rett Hans Petter, men jeg syns ikke kommen-
>taren til Leif B.Kristensen var nødvendig jeg heller.
Den var kanskje ikke det, og den var helt sikkert en av mine mindre
taktfulle. Men jeg syntes ditt utsagn om at du måtte tro på det du fikk
tilsendt, skrek på en kommentar.
Når du dekker deg bak et slikt utsagn for å presentere en anerekke
tilbake til de gamle vikinger, synes jeg ærlig talt at grensen for
sømmelighet er nådd. Hvorfor er det så viktig å føre slekta tilbake til
Harald Hårfagre? Hvor mange "leaps of imagination" må man ta på veien
for å komme fram til ei slik anerekke?
Det som forundrer meg mest, er at såvidt mange antatt fornuftige og
oppegående mennesker lar seg bergta av hvor langt det er mulig å tøye
anerekka si bakover, langt utover det som det finnes vitenskapelig
belegg for.
De aller fleste nordmenn vil kunne følge slekta si via en enkelt gren
tilbake til 1500-tallet. Når man kommer dit, er sannsynligheten stor for
at en eller annen bygdetulling har tatt fantasien til hjelp for å
konstruere ei anerekke videre bakover, via et par navn fra bygda som er
nevnt i Diplomatarium Norvegicum, til en person hos Snorre. Deretter er
knytningen til Harald Hårfagre ren plankekjøring.
Dette har ingenting med slektsforskning å gjøre. Det minner mer om en
variant av Keiserens nye klær.
Anne Lise Hovdal
> On Sat, 3 Nov 2001 00:39:59 +0100, "Anne Lise Hovdal" <an...@online.no>
> wrote:
>
> >"Hans Petter Nenseth" <h...@scheen.no> skrev:
>
> >> Det er åpenbart ingen spøk å drive med slektsforskning.
> >> Har dere glemt å le?
> >
> >Der har du rett Hans Petter, men jeg syns ikke kommen-
> >taren til Leif B.Kristensen var nødvendig jeg heller.
>
> Den var kanskje ikke det, og den var helt sikkert en av mine mindre
> taktfulle. Men jeg syntes ditt utsagn om at du måtte tro på det du fikk
> tilsendt, skrek på en kommentar.
>
> Når du dekker deg bak et slikt utsagn for å presentere en anerekke
> tilbake til de gamle vikinger, synes jeg ærlig talt at grensen for
> sømmelighet er nådd. Hvorfor er det så viktig å føre slekta tilbake til
> Harald Hårfagre? Hvor mange "leaps of imagination" må man ta på veien
> for å komme fram til ei slik anerekke?
Jeg har ikke ment at det er så viktig for meg å
kunne føre anerekka tilbake til Harald Hårfagre,
men jeg presenterte en anerekke som jeg hadde
fått tilsendt. Det er minst like interessant for meg
å lese om mine fattige aner i Stjørdal, som fikk
fattigunderstøttelse i 1865, som de kongelige.
Forøvrig er jeg alltid kritisk til de kildene jeg
bruker, når jeg driver med slektsforskning.
Anne Lise Hovdal
Are S. Gustavsen
> bruker, når jeg driver med slektsforskning.
>
>
> Anne Lise Hovdal
Ved å legge ut anerekken har du demonstrert nettopp det stikk motsatte.
mvh
--
Are S. Gustavsen
Chr. Michelsensgt. 7 Tlf: + 47 55 90 32 11
N-5012 Bergen e-post: stud...@student.uib.no
Redaktør av Gjallarhorn. Tidsskriftet for amatørgenealoger i alle aldre.
Medlemsblad for Vestfold Slektshistorielag & Buskerud Slektshistorielag.
På nett siden 1997: http://pia.no/gjallarhorn (c) Genea Contemplator 2001
Anne Hildrum
"Are S. Gustavsen" <stud...@student.uib.no> skrev i melding
news:9s0l0i$msb$1...@toralf.uib.no...
> > Forøvrig er jeg alltid kritisk til de kildene jeg
> > bruker, når jeg driver med slektsforskning.
> >
> > Anne Lise Hovdal
>
> Ved å legge ut anerekken har du demonstrert nettopp det stikk motsatte.
> Are S. Gustavsen
> Chr. Michelsensgt. 7 Tlf: + 47 55 90 32 11
> N-5012 Bergen e-post: stud...@student.uib.no
Du tenker ikke på det hun sendte hit?
Her sendte hun den vel for å få kommentarer om det holdt vann eller
ikke. Det kan vel neppe være å legge den ut. Jeg forstod henne slik
at hun hadde fått dette tilsendt og ønsket å sjekke med andre først
som kanskje hadde greie på dette, og det kan da vel ikke være så
galt. Det må da også være en måte å sjekke kilder på, når man vet
det er en del personer her som har mye kunnskap om temaet.
Anne
Leif B. Kristensen
<anne.h...@chello.no> wrote:
>Her sendte hun den vel for å få kommentarer om det holdt vann eller
>ikke. Det kan vel neppe være å legge den ut. Jeg forstod henne slik
>at hun hadde fått dette tilsendt og ønsket å sjekke med andre først
>som kanskje hadde greie på dette, og det kan da vel ikke være så
>galt. Det må da også være en måte å sjekke kilder på, når man vet
>det er en del personer her som har mye kunnskap om temaet.
Hun ga ihvertfall helt klart uttrykk for at hun trodde på den, og det
var det som foranlediget mitt sleivspark.
Etter min mening er tro et særdeles dårlig argument i slektsforskning,
og bør forbeholdes oppfatninger av mer privat og religiøs karakter.
Anne Lise Hovdal
> > bruker, når jeg driver med slektsforskning.
> >
> >
> > Anne Lise Hovdal
>
>
> Ved å legge ut anerekken har du demonstrert nettopp det stikk motsatte.
Les en gang til hva jeg skriver: Jeg er kildekritisk
til den slektsforskningen JEG driver med, og ikke
til den slektsforskningen andre driver med. Har
faktisk ikke mulighet til å få sjekket alle kilder
til den nevnte anerekken.
Det er vel best at jeg slutter å svare på spørsmål
her på nyhetsgruppen i det heletatt da, for etter
dette er det vel ingen som tror på det jeg skriver.
Anne Lise Hovdal
Leif B. Kristensen
wrote:
>Les en gang til hva jeg skriver: Jeg er kildekritisk
>til den slektsforskningen JEG driver med, og ikke
>til den slektsforskningen andre driver med. Har
>faktisk ikke mulighet til å få sjekket alle kilder
>til den nevnte anerekken.
Generelt sett bør man aldri stole ubetinget på andres forskning. Det
finnes nok av fallgruver å gå i.
Ikke for å skryte av mitt eget arbeid, men for noen måneder siden skrev
jeg en artikkel som belyser hvor lett det er å gå i baret på grunn av
forhastede slutninger, basert på et konkret eksempel fra rundt 1700.
Artikkelen finner du her:
http://hjem.sol.no/leifkris/artikler/Marte_Veholt.html
>Det er vel best at jeg slutter å svare på spørsmål
>her på nyhetsgruppen i det heletatt da, for etter
>dette er det vel ingen som tror på det jeg skriver.
Jeg synes ikke du skal ta dette så tungt, Anne Lise. Det er ingen her
som er ute etter deg som person. Derimot må det være lov å stille seg
kritisk til lange anerekker som helt åpenbart er basert på
ønsketenkning.
Anne Lise Hovdal
> On Sat, 3 Nov 2001 00:39:59 +0100, "Anne Lise Hovdal" <an...@online.no>
> wrote:
>
> oppegående mennesker lar seg bergta av hvor langt det er mulig å tøye
> anerekka si bakover, langt utover det som det finnes vitenskapelig
> belegg for.
Da syns jeg du kan komme med de vitenskapelige beleggene,
som motbeviser den anerekka jeg beskriver.
>
> De aller fleste nordmenn vil kunne følge slekta si via en enkelt gren
> tilbake til 1500-tallet. Når man kommer dit, er sannsynligheten stor for
> at en eller annen bygdetulling har tatt fantasien til hjelp for å
> konstruere ei anerekke videre bakover, via et par navn fra bygda som er
> nevnt i Diplomatarium Norvegicum, til en person hos Snorre. Deretter er
> knytningen til Harald Hårfagre ren plankekjøring.
Jeg er selvfølgelig også klar over at noen kan ha tatt
fantasien til hjelp her, men har du bevis for at de du
nevner som bygdetullinger tar feil? Hvis det er snakk
om slektsforskere som levde for en stund siden iallefall,
så kan vel hverken du eller jeg bevise 100 % at de tar
feil eller 100% om de har rett.
Anne Lise Hovdal
Anne Lise Hovdal
"Anne Hildrum" <anne.h...@chello.no> skrev i melding
news:92RE7.1489$Sa4.2...@news01.chello.no...
Det var vel både for å gi svar på et spørsmål, og for
å få innspill fra andre jeg la den ut. Nå ser det jo ut for
at det er bare to og et par andre som er interessert i å
komme med konstruktive svar her, og resten er bare
interessert i å gi sleivspark uten å si noe om hva som
er feil med anetavla. Jeg har iallefall mistet totalt all
lyst til å svare på noe som helst her etter dette.
Fremdeles er det ingen som har besvart spørsmålet
om hvilken forbindelse det er til Jens Pedersen Schanke
som det ble spurt om i den opprinnelige mailen, og dem
jeg listet opp i Schankeslekten.
Anne Lise Hovdal
Anne Lise Hovdal
Leif B. Kristensen
wrote:
[Klippet min beskrivelse av norsk middelaldergenealogi i et nøtteskall]
>Jeg er selvfølgelig også klar over at noen kan ha tatt
>fantasien til hjelp her, men har du bevis for at de du
>nevner som bygdetullinger tar feil? Hvis det er snakk
>om slektsforskere som levde for en stund siden iallefall,
>så kan vel hverken du eller jeg bevise 100 % at de tar
>feil eller 100% om de har rett.
Poenget mitt er snarere at slike anerekker som den du kommer med verken
lar seg bevise eller motbevise.
Allikevel burde bare et slikt faktum som at det er 150 år mellom nummer
1 og nummer 3 i anerekka di få klokkene til å ringe.
Jo Rune Ugulen
> Da syns jeg du kan komme med de vitenskapelige beleggene,
> som motbeviser den anerekka jeg beskriver.
Det er den som presenterer ei anerekkje som skal stå for bevisføringa og
argumentasjonen, ikkje andre. Dette er eit grunnleggjande prinsipp i all
forsking.
Kelly Petit
"Jo Rune Ugulen" <jo.u...@student.uib.no> a écrit dans le message news:
9s0v8f$u5v$1...@toralf.uib.no...
spørsmålet her. Er det ikke for å etterlyse 'svar' at man henvender seg til dette forum?
Husk på at flere av oss som leser og poster her er alt annet enn spesialister, Jo Rune, og dermed
tør vi nesten ikke stille spøsmål her lenger. Det *tror* i hvertfall jeg.
mvh
Kjellaug Robberstad Petit
Jo Rune Ugulen
news:9s0vql$11905q$1...@ID-4716.news.dfncis.de...
> Det høres vel og bra ut, men når man da ikke er sikker, hva så? Vil det si
at man ikke kan stille
> spørsmålet her. Er det ikke for å etterlyse 'svar' at man henvender seg
til dette forum?
> Husk på at flere av oss som leser og poster her er alt annet enn
spesialister, Jo Rune, og dermed
> tør vi nesten ikke stille spøsmål her lenger. Det *tror* i hvertfall jeg.
Prinsippet om at den som presenterer ei anerekkje (som Anne Lise Hovdal
gjorde i si _første_ melding) SKAL stå inne for bevisføringa av denne
anerekkja, er ikkje særleg oppsiktsvekkande får eg håpa. Dersom det er det,
har vi eit stort problem.
At Anne Lise Hovdal i ei seinare melding bad om kommentarar på anerekkja, er
ei heilt anna sak. DET er sjølvsagt noko heilt anna enn å presentera ei
anerekkje utan vidare. Spørsmål er sjølvsagt meir enn legitimt. Men det
føreset at det faktisk vert stilt spørsmål.
May Teistevoll
den fra en forsker i USA, dvs. de første sidene hvor bl.a. Maud (s.5) er
nevnt. Jeg kan godt videresende til deg.
Jeg skulle også gjerne selv sett hele boken, om det finnes en bibliografi
bl.a., for det er dessverre ingen kildehenvisning på s. 5.
mvh
May T.
"Jo Rune Ugulen" <jo.u...@student.uib.no> skrev i melding
news:9rsgir$m7v$1...@toralf.uib.no...
Jo Rune Ugulen
> Jeg har dessverre ikke lest boken, men jeg har fått skannet noen sider fra
> den fra en forsker i USA, dvs. de første sidene hvor bl.a. Maud (s.5) er
> nevnt. Jeg kan godt videresende til deg.
> Jeg skulle også gjerne selv sett hele boken, om det finnes en bibliografi
> bl.a., for det er dessverre ingen kildehenvisning på s. 5.
Takk for tilbodet, men eg trur eg vil prøva å få lånt boka over frå
Edinburgh. Eg har likevel ikkje tid til å sjå på den før ut i desember ein
gong, slik at eg med å tinga den frå National Library of Scotland får
automatisk innlagt ei forseinking på to-tre veker:-) Og det er fint,
ettersom eg har litt for mykje å gjera som det er:-)
Dersom eg ikkje får lånt den (den er jo gammal) tek eg gjerne imot tilbodet
ditt, men eg må få lov å koma attende til det seinare.
Kelly Petit
virket temmelig oppgidt. Jeg reagerte på kommentarene hun fikk.
Jo, jeg skjønner da din argumentasjon her-:)
mvh
Kjellaug Robberstad Petit
Jo Rune Ugulen
> Det var vel både for å gi svar på et spørsmål, og for
> å få innspill fra andre jeg la den ut. Nå ser det jo ut for
> at det er bare to og et par andre som er interessert i å
> komme med konstruktive svar her, og resten er bare
> interessert i å gi sleivspark uten å si noe om hva som
> er feil med anetavla. Jeg har iallefall mistet totalt all
> lyst til å svare på noe som helst her etter dette.
Det er synd. Eg synest ikkje du skal lata vera å svara på spørsmål som du
kan svara på. Det er viktig å skilja mellom saker, og mellom saker og
personar. At du, som alle andre, kan meir om noko og mindre om noko er
innlysande. Men den viktigaste lærdomen å trekka ut av denne diskusjonen, er
kan henda at det er viktig å kunna stå inne for det ein svarar og at det
samstundes er viktig å prøva å uttrykka seg presist. Det er ingen her som er
ute etter deg som person.
helsing
Are S. Gustavsen
> til den slektsforskningen JEG driver med, og ikke
> til den slektsforskningen andre driver med. Har
> faktisk ikke mulighet til å få sjekket alle kilder
> til den nevnte anerekken.
>
> Det er vel best at jeg slutter å svare på spørsmål
> her på nyhetsgruppen i det heletatt da, for etter
> dette er det vel ingen som tror på det jeg skriver.
>
> Anne Lise Hovdal
Anne Lise,
Jeg _har_ lest hva du skriver både i tidligere innlegg og i dette. Til ditt
ovenstående innlegg kan det knyttes fire poeng.
1. Deltakelse i et debattforum betyr samtidig offentliggjøring. Ved å
offentlig fremsette påstander om slektsskap uten å kunne støtte deg til
kilder, stiller du deg åpen for berettiget kritikk fra andre som tilhører
det samme offentlige forskingsmiljøet.
2. Når du sier at du er kritisk til egen slektsforskning, men ikke til
andres, bør du avstå fra å delta i det offentlig rom med andres materiale.
3. Bevisbyrden. Som Jo Rune har svart (i en sidetråd), er det den som
presenterer slektssammenhenger som har bevisbyrden. Ved å snu bevisbyrden
blir det hele en lek med ord, og gjettverket blir enerådende.
4. Det er ikke deg som person som er blitt gjenstand for kritikk, men de
innlegg du har kommet med. Dette er vesensforskjellig. Om dine fremtidige
svar vil komme med ny viten i stedenfor andres spekulasjoner støttet av din
tro, er det ingen grunn til at du skal slutte å skrive her.
Anne Lise Hovdal
Beklager en feil her, for nr 3 Ketil Jensson levdre i 1550,
og ikke i 1450. Så da er det altså bare 50 år fra 1. til 3.
generasjon her.
Anne Lise Hovdal
Anne Lise Hovdal
> >Les en gang til hva jeg skriver: Jeg er kildekritisk
> > til den slektsforskningen JEG driver med, og ikke
> > til den slektsforskningen andre driver med. Har
> > faktisk ikke mulighet til å få sjekket alle kilder
> > til den nevnte anerekken.
> >
> > Det er vel best at jeg slutter å svare på spørsmål
> > her på nyhetsgruppen i det heletatt da, for etter
> > dette er det vel ingen som tror på det jeg skriver.
> >
> > Anne Lise Hovdal
>
> Anne Lise,
>
> Jeg _har_ lest hva du skriver både i tidligere innlegg og i dette. Til
ditt
> ovenstående innlegg kan det knyttes fire poeng.
>
> 1. Deltakelse i et debattforum betyr samtidig offentliggjøring. Ved å
> offentlig fremsette påstander om slektsskap uten å kunne støtte deg til
> kilder, stiller du deg åpen for berettiget kritikk fra andre som tilhører
> det samme offentlige forskingsmiljøet.
Jeg har en del kilder til den nevnte anelista, men
problemet er at min tremenning har sendt meg så
mye at det er vanskelig å få oversikt selv om alt
er satt i plastlommer og videre i permer. Har også
mye på Mikkelborgslekta med sidegrener.
Kildeliste for anerekka Christen Stenssønn, og ned
til Harald Hårfagre:
Emne: Christen Stenssønn som var prest i Brønnøy, og
dennes aner i de nærmeste generasjoner.
Kilder:
- "Presterekke i Brønnøy" fra Årbok for Helgeland
1986.
- "Christen Stenssønns Jamtlandske bakgrunn, av
Magne Markdal.
- "Bjarmeætten i Jamtland", av Berthel Hasselberg.
- "Slekten Skunch", av Herje Sande.
- "Jamtlands lens forminneforenings tidsskrift",
5. bandet 1910-1913.
Min tremenning som har sendt meg det meste av
informasjonen, har selv vært i Jamtland og Øster-
sund på biblotek og funnet de overfor nevnte artikler
bortsett fra "Presterekke i Brønnøy" som jeg fant
her på biblioteket i Sandnessjøen.
Noe som angår de kongelige:
Emne: Småkongene(Vikingetiden).
Kilder:
-"Vikingkvinnen", av Valdis Wvilgmeyer.
-"Fører for vikingskipshuset", av Arne E.Christensen.
-"Heimskringla", av Snorre Sturlason.
Emne: Olav den Hellige og trellkvinnen Alvild
Kilder:
-"Hellig Olav"," Kongsspeilet","Dronningsagaen",
av Vera Henriksen.
-" Triologien om Sigrid fra Bjarkøy", av Vera Henriksen.
-"Hellig Olav og Nidarosdomen", av Olav H.Aamodt.
Emne: Jarledømme på Orknøyene.
Kilder:
-"Orknøyingenes saga" og "Fagerskrinna", men
her mangler forfatter.
-"Orknøyene", av Liv Kjørsvik Schei.
-"Skotsk krønika", av Knut Hæger.
-"Vikingernes verden", av Else Roesdal.
Emne: Det manxske kongehus
-"The Isle of Man", av R.H.Kinvig.
Det er mulig at jeg sitter inne med flere
kilder her, for jeg har fått noe fra min
tremenning som jeg ikke vet helt hvorfor
jeg har fått.
Anne Lise Hovdal
Leif B. Kristensen
wrote:
>"Leif B. Kristensen" <leif...@alfanett.no> skrev:
>
>> On Sat, 3 Nov 2001 14:15:47 +0100, "Anne Lise Hovdal" <an...@online.no>
>> wrote:
>>
>> Allikevel burde bare et slikt faktum som at det er 150 år mellom nummer
>> 1 og nummer 3 i anerekka di få klokkene til å ringe.
>
>Beklager en feil her, for nr 3 Ketil Jensson levdre i 1550,
>og ikke i 1450. Så da er det altså bare 50 år fra 1. til 3.
>generasjon her.
Jeg så det jeg også, etter et lite søk på nettet etter "Christen
Stensøn" og hans aner. Dette er visst relativt utbredt stoff. Jeg er
ikke ute etter å ta kjappe poenger, derfor erklærer jeg akkurat dette
eksemplet dødt og maktesløst. Imidlertid har Jo Rune Ugulen allerede
gjort det temmelig klart at nummer 9-12 antakelig ikke holder vann.
Ellers håper jeg at vi fortsatt er venner -- ihvertfall ser jeg en slik
krangel på en saklig måte, mellom likemenn. Jeg ønsker deg lykke til i
din egen forskning, og håper at ingen av oss går av veien for en frisk
diskusjon når det trengs.
med vennlig hilsen
Leif B. Kristensen
wrote:
>Jeg har en del kilder til den nevnte anelista, men
>problemet er at min tremenning har sendt meg så
>mye at det er vanskelig å få oversikt selv om alt
>er satt i plastlommer og videre i permer. Har også
>mye på Mikkelborgslekta med sidegrener.
Anne Lise,
jeg har lest gjennom den lista du kommer med her, og jeg finner ikke en
eneste primærkilde. Derimot ser det ut til å dreie seg om megen synsing,
mening, tro, hypoteser og antakelser fra sekundære kilder. Når så dette
er bearbeidet og drøvtygd av din fortsatt navnløse tremenning, snakker
vi i realiteten om en tertiærkilde som du ikke engang oppgir navnet på.
Synes du selv ærlig talt at dette kvalifiserer til omtalen "seriøs
forskning"? Ville du ha godtatt slike "kilder" dersom det ikke dreide
seg om din egen slekt?
Anne Lise Hovdal
"Leif B. Kristensen" <leif...@alfanett.no> skrev i melding
news:flv8utohb4cpi1tcl...@4ax.com...
Vi er fortsatt venner, og jeg syns jo det er litt
morsomt at du nesten har samme navn som
min kjære bestefar(mammas far) hadde. Har
vel før skrevet at han het Leif Emil Kristensen.
Ellers kan det vel komme til å bli flere friske
diskusjoner ja.
Her ellers innsett at jeg burde ha skrevet liste
med kilder til den anerekka jeg la ut, men nå
har jeg gjort det. Bedre sent enn aldri.
Anne Lise Hovdal
Anne Lise Hovdal
> On Sun, 4 Nov 2001 00:13:49 +0100, "Anne Lise Hovdal" <an...@online.no>
> wrote:
>
> >Jeg har en del kilder til den nevnte anelista, men
> >problemet er at min tremenning har sendt meg så
> >mye at det er vanskelig å få oversikt selv om alt
> >er satt i plastlommer og videre i permer. Har også
> >mye på Mikkelborgslekta med sidegrener.
>
> Anne Lise,
> jeg har lest gjennom den lista du kommer med her, og jeg finner ikke en
> eneste primærkilde. Derimot ser det ut til å dreie seg om megen synsing,
> mening, tro, hypoteser og antakelser fra sekundære kilder. Når så dette
> er bearbeidet og drøvtygd av din fortsatt navnløse tremenning, snakker
> vi i realiteten om en tertiærkilde som du ikke engang oppgir navnet på.
Jeg ønsker ikke å oppgi navnet på noen som ikke er på news.
>
> Synes du selv ærlig talt at dette kvalifiserer til omtalen "seriøs
> forskning"? Ville du ha godtatt slike "kilder" dersom det ikke dreide
> seg om din egen slekt?
Som før skrevet det er mulig jeg har mer av kilder, men
hvorfor skulle jeg ikke kunne godta de overfor nevnte
kildene?
Anne Lise Hovdal
Anne Lise Hovdal
Glemte å svare skikkelig her på forrige mail.
Noen av kildene har jeg faktisk fått kopier av, så disse
godtar jeg iallefall. Det gjelder blant annet mye om
den svenske delen av Schankeslekten,Slektene Bjarme
og Mjalde. Er klar over at Snorres kongesagaer er en
del dikning og en del sannhet. En annen kilde som
muligens har med saken å gjøre, er boka "Våre forfedre",
av Mogens Bugge.
Anne Lise Hovdal
Leif B. Kristensen
wrote:
>Som før skrevet det er mulig jeg har mer av kilder, men
>hvorfor skulle jeg ikke kunne godta de overfor nevnte
>kildene?
Blant annet venter jeg og flere andre med spenning på å få vite hvor
"Harald the Man" er omtalt i originalkildene. Dette må være en
genealogisk godbit av de sjeldne.
Anne Lise Hovdal
> On Sun, 4 Nov 2001 01:29:09 +0100, "Anne Lise Hovdal" <an...@online.no>
> wrote:
>
> >Som før skrevet det er mulig jeg har mer av kilder, men
> >hvorfor skulle jeg ikke kunne godta de overfor nevnte
> >kildene?
>
> Blant annet venter jeg og flere andre med spenning på å få vite hvor
> "Harald the Man" er omtalt i originalkildene. Dette må være en
> genealogisk godbit av de sjeldne.
Det skal være Harald(ManW). Muligens er dette fra boka
"The Isle of Man", av Kinvig
Anne Lise Hovdal
Leif B. Kristensen
wrote:
>Glemte å svare skikkelig her på forrige mail.
>Noen av kildene har jeg faktisk fått kopier av, så disse
>godtar jeg iallefall. Det gjelder blant annet mye om
>den svenske delen av Schankeslekten,Slektene Bjarme
>og Mjalde. Er klar over at Snorres kongesagaer er en
>del dikning og en del sannhet. En annen kilde som
>muligens har med saken å gjøre, er boka "Våre forfedre",
>av Mogens Bugge.
Spør Tore Vigerust hva han mener om Mogens Bugge, og min karakteristikk
av "bygdetullinger" fra et annet innleg blekner fullstendig.
Kai Werner Østreng
advokaten og forfatteren Johnson, og har registrert at Young i ett eller
flere tilfelle har endret/avveket fra Johnsons slutninger.
Både Mary (gm. John Waldebeof) datter av Reginald (kong Magnus bror) og
Aufricia de Connaught (må ikke forveksles med Aufrica av Galloway som kan
ha vært hennes oldemor) gjorde hver for seg krav på Isle of Man i 1293 .
Aufrica de Connaught overdro sine rettigheter til Simon de Montacute
(Montagu) og hans etterkommere fikk senere gjennomslag for kravet. Det er
ikke avklart om Aufrica giftet seg med Simon etter at de Connaught døde, men
klart at hun ikke var mor til hans barn. Flere mener at Aufrica må ha vært
datter av kong Magnus da det var hennes krav som (noen generasjoner senere)
fikk gjennomslag og ikke kravet fra (den første) Mary Waldebeof som var
datter av kong Magnus bror Reginald. (iflg: Rolls of Parliament, Rolls
Series 98, p. 131)
Iflg. Baldwin kan Harald (bror av kong Magnus og Reginald) ha hatt en sønn
Hywel, (der kilden skal være Lewys Dwnns visitation of Wales, slutten på
1500-tallet), samt en datter uten kjent navn som ble gift med Rhodri ap
Owain Gwynedd (Kilde: Lloyd's History of Wales, pp. 588, 617 )
Det kan kanskje også ha interesse at "Harrald,, the son of Goddard (=Godred)
Don, grandson of Reginald (den IV), for a time usurped the name of King, and
dispossessed all the nobility depending on the successors of Olave, of their
employments and commands; but the King of Norway sent for him, and made him
prisoner for his unjust intrusion." (Kilde: Manx Soc vol 1 Sacheverell's
Survey c.1692).
Han døde ca 1250-52 iflg Baldwin og her har vi i hvertfall en Harald av
kongelig Man-slekt som ble tilbakekalt til Norge.., men det er jo et stykke
derfra til en hypotetisk Torleif Haraldsson , eller skal vi si Torlack
Skenck?
Skal vi først være i det positive hjørnet, så bør det jo nevnes at Isle of
Man lå under Nidaros bispedømme og geografisk passer jo det med en senere
Hallstein Torleifsson på Egge i Trøndelag.:-)
Uansett, det skal bli spennende å se hva fremtiden avslører. Jeg bør vel
også nevne for de som ønsker (og har mere tid enn meg til) å forske i dette
at både indekssidene til Manx Notebook og kommentarsidene, se nedenfor, gir
mange interessante litteraturreferanser.
Vennlig hilsen Kai
Kilder online:
Stewart Baldwin: The Kings of the Isle of Man.
http://www.rootsweb.com/~medieval/man.htm
Se også: An Account of the Isle of Man W. Sacheverell, ca 1692 (Manx Soc vol
I)
Og Manx Soc vol X, Challoner's Treatise,1656
Og spesielt kommentarsidene til sistnevnte fra redaktøren av Manx Notebook
som gir mange referanser til andre kilder:
http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxsoc/msvol01/notes2.htm
"The Manx Society", 7 (1861), pp.125-7 & pp.137-8 (in both latin and
english). Posted to soc.genealogy.medieval by Stewart Baldwin,
sba...@mindspring.com, 10 Aug 1999.
destinat...@gmail.com
> Jeg har ladet mig fortælle at der skulle værer slægtforbindelse mellem
> Schanke Ætten og Harald Hårfager.
> Er det rigtigt og hvorledes hænger det evt. sammen?
> I mine aner har jeg Jens Pedersson Schanke
> født ca 1540. som var gift med Gullov Mogensdatter død 7/12-1629.
>
> Hans Lund
Jens Pederson Skacke er registrert med hele sin slekt på www.familysearch.org/Tree med nr LZ5P-64W. gå inn der og søk etter dette nr så finner du han og kongeslekta tilbake. her kan du bla i sidegrener. her ligger også Harald Hårfagre inne så du kan bla litt for finne frem i kongesagaene....
Johan
destinat...@gmail.com
destinat...@gmail.com
> Jeg har ladet mig fortælle at der skulle værer slægtforbindelse mellem
> Schanke Ætten og Harald Hårfager.
> Er det rigtigt og hvorledes hænger det evt. sammen?
> I mine aner har jeg Jens Pedersson Schanke
> født ca 1540. som var gift med Gullov Mogensdatter død 7/12-1629.
>
> Hans Lund
Send meg din epost så skal jeg sende deg et slektstrebilde mellom de.
Po...@destinationhvaler.com
destinat...@gmail.com
destinat...@gmail.com
Johan