sameslekter i Salten, Frostmo Bodø, Beiarn og Gildeskål

[Steinar Olsen]

Hei

er det noen som holder på med sameslekter i Salten, de er jo spredt over et
stort område og forekommer i alle kommuner/Fjerdinger i Salten og i Sverige.

søker etter opplysninger om Anders Andersen, Frostmo, Sørvik, Myklebostad i
Gildeskål g. 3. g. sist med Gjertrud Andersdtr f. 1773 datter av Anders
Nilsen og Siri Nilsdtr
Anders andersen er ifølge Bodin bygdebok sønn av Anders Olsen ca 1720-1801
oppgitt å være 96 år i 1801. og 2 kone Marit Olsdtr 1721 isvik d. 1787
Frostmo, som og bodde på Næverelv i Bodin.
han 1. kone var Siri Olsdtr 1757 Bringslimark, Skjerstad (dtr av Ole
Amundsen og Siri Nilsdtr, Kosmodalen)
--
Steinar Olsen

taborts...@c2i.net

[Trond Kristensen]

>søker etter opplysninger om Anders Andersen, Frostmo, Sørvik, Myklebostad i
>Gildeskål g. 3. g. sist med Gjertrud Andersdtr f. 1773 >
>

SKIFTE ETTER GJERTRUE ANDERSDATTER, FROSTMO I BODØ, 6/6-1844
Formue 95-2-17, gjeld 70-2-20

Arvinger:

Anders Andersen, Frostmo i Bodø
Ektemann av avdøde.Gift. Enkemann.Ektefelle:Gjertrue Andersdtr.

Andreas Nilsen, Fenæs i Bodø, 29 år
Sønn av avdøde av 1ste ekteskap

Simon Andersen, Frostmo i Bodø, 24 år
Sønn av avdøde av 2dre ekteskap

Nils Andersen, Frostmo i Bodø, 15 år
Sønn av avdøde av 2dre ekteskap

Hanna Andersdtr., Steensøen i Bodø, 28 år
Datter av avdøde. Gift. Ektefelle Hans Olsen av 2.ekteskap

Hans Olsen, Steensøen i Bodø
Svigersønn av avdøde. Gift. Ektefelle: Hanna Andersdtr.

Maren Andersdtr. i Bodø, 26 år
Datter av avdøde. Gift. Ektefelle: Sivert Petersen av 2dre ekteskap

Sivert Johan Petersen i Bodø
Svigersønn av avdøde. Gift. Ektefelle:Maren Andersdtr.

SKIFTE ETTER ANDERS ANDERSEN, GAARDMAND, FROSTMO I BODØ, 20/7-1844
Formue 47-2-17, gjeld 69-1-18 Falittbo

Arvinger:

Simon Andersen, Frostmo i Bodø, 23 år
Sønn av avdøde

Nils Andersen, Frostmo i Bodø, 16 år
Sønn av avdøde.

Hanna Andersdtr., Steensøen i Bodø, 27 år
Datter av avdøde. Gift. Ektefelle: Hans Olsen

Hans Olsen, Steensøen i Bodø
Svigersønn av avdøde. Gift. Ektefelle: Hanna Andersdtr.

Maren Andersdtr., i Bodø, 25 år
Datter av avdøde. Gift. Ektefelle: Sivert Petersen

Sivert Johan Petersen, i Bodø
Svigersønn av avdøde. Gift. Ektefelle: Maren Andersdtr.

Et lite spørsmål til slutt. Hvordan vet du at dette er sameslekt, event.
finnes det kilder som beskriver sameslektene i Salten.

mvh Trond Kristensen

[Frank Johansen]

Steinar Olsen wrote:
>
> Hei
>
> er det noen som holder på med sameslekter i Salten, de er jo spredt over et
> stort område og forekommer i alle kommuner/Fjerdinger i Salten og i Sverige.

Kan ikke si at jeg gjør det, selv om min far har mange forfedre i
Gildeskål/Beiarn området. Også noen i Skjerstad og nordover i Folda.

Hvordan vet man egentlig at en slekt er en "sameslekt" når man bare har
funnet opplysninger i en ættebok for området. En del av forfedrene mine
kom f.eks. fra gårder "langt opp i dalen" i Beiarn, ja neste helt oppe
på Saltfjellet. Kan dette være sameslekter? Famoren min, som var nede
fra Beiarnfjorden, kalte de som bodde så langt opp i dalen for
'ranværinger' i en nesten litt nedlatende tone... :-) Men hun har ikke
nevnt noe spesielt om sameslekter lenger oppe i dalen. Men, om jeg
skjønner meldingen din korrekt, kan det altså gjemme seg samer bak navn
som 'Anders Andersen' og 'Siri Nilsdatter'. Og folk men den type navn er
det jo nok av i anetavlen min også!

--

Vennlig hilsen
Frank H. Johansen
joh...@c2i.net

[Andreas Snildal]

Frank Johansen skrev i meldingen <3C36F1BC...@c2i.net>...

>Men, om jeg
>skjønner meldingen din korrekt, kan det altså gjemme seg samer bak navn
>som 'Anders Andersen' og 'Siri Nilsdatter'. Og folk men den type navn er
>det jo nok av i anetavlen min også!
>

Selv om jeg ikke kan bidra med noe om personene i denne diskusjonen, må jeg
gjøre oppmerksom på at samene ikke hadde navn som skilte seg ut fra resten
av befolkningens navn i kirkebøkene og andre kilder fra denne tiden. Dette
skyldes samene hadde både en samisk og norsk variant av navnet sitt. En
Anders i kirkeboken ble antageligvis kalt Ante (eller liknende) av andre
samer. Man kan altså som regel ikke identifisere samer ut i fra navnet i
kirkeboken. Men noen prester la i kirkebøkene ofte til "finn" eller "lapp"
etter navnet, f. eks. "Peder Eriksen find", og da skal det vel ikke være
noen tvil.

Mvh.
Andreas Snildal

[Steinar Olsen]

Hei

i Beiarn bodde både Samer og Ranværinger (Ørjasenslekten bl. a.) og samer.
Ranværingene var som oftest av Jemtlandslektene som bosatte seg i Rana. Nå
er det jo samer helt ned til Hedemark i Norge og det kan jo være at en del
av dem flyttet til Rana da Svenskene overtok Jemtland. Men så hvidt jeg vet
var Ranværingene Norske som bodde i Jemtland.
De som jeg nevnte er benevnt samer i både skifter og kirkebok og
folketelling, men de betalte ikke reindriftskatt etter oversikten i
Beiarnboken.
Det kan jo være at de og var både norsk og samisk eller at de som skrev
papirene mente de var samer
og skrev det uten at personene som er nevnt viste det. (De fleste kunne jo
knapt lese på den tiden.).
Men de som jeg hadde med var nok samer, som levde omtrent som normenn flest
(dvs de hadde ikke reinsdyr og drev trolig fiske som hovedgesjeft)

SO

[Steinar Olsen]

Hei

Den Anders Andersen (1782-1844) som du nevnte var sønn av Anders Andersen
(1750-1821) g. 1. m. Siri Andersdtr (1747-1789) (Datter av Anders Andersen
g. m. Berit Johnsdtr, Stifjell, Skjerstad). At begge Andersene var gift med
en Gjertrud Andersdtr skapte litt forvirring til å begynne med men skiftet
etter den eldste av dem på Myklebostad i Gildeskål, nevner at han var gift 3
ganger. g. 2. m. Lucia Andersdtr, 1766-1805 (dattera av Anders Paulsen og
Inger Andersdtr), Urskar i Misvær, Skjerstad, g. 3. m. Gjertrud Andersdtr
1773-1824 (datter av Anders Nilsen og Siri Nilsdtr)
Alle disse benevnes som samer i alle papirer og i slektsbøker jeg har funnet
dem i, se og de nye bindene av Bodin Bygdebok som dekker området fra Gøya
til grensen mot Beiarn/Gildeskål

SO

"Trond Kristensen" <tro...@online.no> skrev i melding
news:2dBZ7.19591$KQ3.3...@news1.oke.nextra.no...

[Ola Lien]

Kan heller ikke bidra med navn fra denne spesifikke etterlysningen. Ser imidlertid at Misvær er nevnt. Er det da noen som har kjennskap til Johan Erik Andersen f. 10/8 1862 i Kalvås i Ballangen. Gift første gang med Marie Karoline Olsdatter fra Kalvås. Han var andre gang gift med en Marie fra Elvesletten i Kjeldebotn­mark. Han bosatte seg i Misvær i Salten der han dreiv med rein og gårdsbruk. Han døde i 1954 og et­terlot seg et tallrikt avkom for han hadde flere barn i begge ekteskap. Hans far var Erik Andersen, Kjarv-Erik, født i 1799, den legendariske bjørnejegeren fra Ballangsmark. Hans foreldre var Maren Larsdatter og Anders Larsen, “finner af Ballangsmark”. Er interessert i etterkommere. De gamle samiske navnene er ikke å finne i noen offentlige dokumenter i Norge. Som ledd i fornorskningsprosessen var de forbudt. Derfor ble navnene i offentlige dokumenter "på norsk". En del av navnene har likevel "overlevd" muntlig i slektene, og slektsætlinger har "autorisert" dem de siste 30 årene (i alle fall i Salten/Ofoten-området). Svenskene var imidlertid nøye med å dokumentere disse navnene. I tillegg til de gamle sjøsamelsektene, finnes i dette området mange ætlinger, særlig etter svenske skogssamer fra Lule Lappmark. Jeg kjenner til en del av de sameslektene som mange i den svenske lensmannsslekta Granstrôm (Nils Granström , lensmann 1725-1808) var inngifte i, dersom noen er interessert. Mange flyttet til Salten-området. I tillegg flyttet mange fra Pite Lappmark. Jemtland og Herjedalen er også gamle samiske bosetningsområder. De som kom derfra til Rana, kunne godt være samer. Se link: http://www.sapmi.se/domen/samebyar.html. mvh r.lien

 

"Steinar Olsen" <steo...@c2i.net> wrote in message news:OEEZ7.6514$RS2.1...@juliett.dax.net...

[Steinar Olsen]

Hei

 

for dem som leter i Evenes/Ofoten/Balangen etter samer så er det gitt ut en bok om mins to slekter i dette området. Har en del om samer i dette orådet også, så hvis det er ønskelig kan jeg svare hvis det mailes direkte. Søket etter samer i Salten har jeg nylig startet med så jeg har ikke så mye ennå.

 

SO

[eajl.li...@gmail.com]

Mine barnebarn er etterkommere av Anders Andersen og hans 3 kone Giertrue Andersdatter.
Jeg har funnet en artikkel hvor det bla står; se siste avsnitt

Ved registreringen av rydninger i 1749 gir ikke de brukte kilder noen betegnelse på folkene som bor der, men Moe (1961: 181) sier «At det var en samergrend, vet vi sikkert». Han begrunner dette med opprettelse av sameskolen på Skolmoen. Manntallet i forbindelse med ekstraskatten i 1762 har en egen oppstiling av de samiske gårdene i Bodø fjerding under hovedoverskriften Skoug Lapper (Digitalarkivet. Skannet arkivmateriale Salten fogderi: 134), og her er brukene med Valnesvatn tatt med. Manntallet i 1762 nevnte også Fjellappen Nils Olsson og kvinne som foreldre i Urskar (Gudbrandson 2001: 1371).

Militærmanntallet i 1810 beskriver Anders i Sørvika som en «nokså Dugelig og Anseelig Lapp», mens Per Andersson som oppga at han var født på Frostmoen, men ble betegnet som «svensk lapp» og da bodde i Falkflaug, fikk betegnelsen «Liden og frisk Lap Find». I 1811 får Anders karakteristikken «udmærket Buefind», og i 1812 var han «Frisk og dugelig Buefind». Samme karakter fikk Jakob Anderson på Fostmoen i 1811 og Åmund i Nordvika i 1813 (Gudbrandson 2001: 1420, 1444).


Her er linken til artikkelenhttps://saltstraumen-museum.no/?id=1848294200&Article=65

Er veldig interessert i all opplysninger om den familien.

Else-A. J. Lillefuhr