er det noen som holder på med sameslekter i Salten, de er jo spredt over et
stort område og forekommer i alle kommuner/Fjerdinger i Salten og i Sverige.
søker etter opplysninger om Anders Andersen, Frostmo, Sørvik, Myklebostad i
Gildeskål g. 3. g. sist med Gjertrud Andersdtr f. 1773 datter av Anders
Nilsen og Siri Nilsdtr
Anders andersen er ifølge Bodin bygdebok sønn av Anders Olsen ca 1720-1801
oppgitt å være 96 år i 1801. og 2 kone Marit Olsdtr 1721 isvik d. 1787
Frostmo, som og bodde på Næverelv i Bodin.
han 1. kone var Siri Olsdtr 1757 Bringslimark, Skjerstad (dtr av Ole
Amundsen og Siri Nilsdtr, Kosmodalen)
--
Steinar Olsen
Arvinger:
Anders Andersen, Frostmo i Bodø
Ektemann av avdøde.Gift. Enkemann.Ektefelle:Gjertrue Andersdtr.
Andreas Nilsen, Fenæs i Bodø, 29 år
Sønn av avdøde av 1ste ekteskap
Simon Andersen, Frostmo i Bodø, 24 år
Sønn av avdøde av 2dre ekteskap
Nils Andersen, Frostmo i Bodø, 15 år
Sønn av avdøde av 2dre ekteskap
Hanna Andersdtr., Steensøen i Bodø, 28 år
Datter av avdøde. Gift. Ektefelle Hans Olsen av 2.ekteskap
Hans Olsen, Steensøen i Bodø
Svigersønn av avdøde. Gift. Ektefelle: Hanna Andersdtr.
Maren Andersdtr. i Bodø, 26 år
Datter av avdøde. Gift. Ektefelle: Sivert Petersen av 2dre ekteskap
Sivert Johan Petersen i Bodø
Svigersønn av avdøde. Gift. Ektefelle:Maren Andersdtr.
SKIFTE ETTER ANDERS ANDERSEN, GAARDMAND, FROSTMO I BODØ, 20/7-1844
Formue 47-2-17, gjeld 69-1-18 Falittbo
Arvinger:
Simon Andersen, Frostmo i Bodø, 23 år
Sønn av avdøde
Nils Andersen, Frostmo i Bodø, 16 år
Sønn av avdøde.
Hanna Andersdtr., Steensøen i Bodø, 27 år
Datter av avdøde. Gift. Ektefelle: Hans Olsen
Hans Olsen, Steensøen i Bodø
Svigersønn av avdøde. Gift. Ektefelle: Hanna Andersdtr.
Maren Andersdtr., i Bodø, 25 år
Datter av avdøde. Gift. Ektefelle: Sivert Petersen
Sivert Johan Petersen, i Bodø
Svigersønn av avdøde. Gift. Ektefelle: Maren Andersdtr.
Et lite spørsmål til slutt. Hvordan vet du at dette er sameslekt, event.
finnes det kilder som beskriver sameslektene i Salten.
mvh Trond Kristensen
Kan ikke si at jeg gjør det, selv om min far har mange forfedre i
Gildeskål/Beiarn området. Også noen i Skjerstad og nordover i Folda.
Hvordan vet man egentlig at en slekt er en "sameslekt" når man bare har
funnet opplysninger i en ættebok for området. En del av forfedrene mine
kom f.eks. fra gårder "langt opp i dalen" i Beiarn, ja neste helt oppe
på Saltfjellet. Kan dette være sameslekter? Famoren min, som var nede
fra Beiarnfjorden, kalte de som bodde så langt opp i dalen for
'ranværinger' i en nesten litt nedlatende tone... :-) Men hun har ikke
nevnt noe spesielt om sameslekter lenger oppe i dalen. Men, om jeg
skjønner meldingen din korrekt, kan det altså gjemme seg samer bak navn
som 'Anders Andersen' og 'Siri Nilsdatter'. Og folk men den type navn er
det jo nok av i anetavlen min også!
--
Vennlig hilsen
Frank H. Johansen
joh...@c2i.net
>Men, om jeg
>skjønner meldingen din korrekt, kan det altså gjemme seg samer bak navn
>som 'Anders Andersen' og 'Siri Nilsdatter'. Og folk men den type navn er
>det jo nok av i anetavlen min også!
>
Selv om jeg ikke kan bidra med noe om personene i denne diskusjonen, må jeg
gjøre oppmerksom på at samene ikke hadde navn som skilte seg ut fra resten
av befolkningens navn i kirkebøkene og andre kilder fra denne tiden. Dette
skyldes samene hadde både en samisk og norsk variant av navnet sitt. En
Anders i kirkeboken ble antageligvis kalt Ante (eller liknende) av andre
samer. Man kan altså som regel ikke identifisere samer ut i fra navnet i
kirkeboken. Men noen prester la i kirkebøkene ofte til "finn" eller "lapp"
etter navnet, f. eks. "Peder Eriksen find", og da skal det vel ikke være
noen tvil.
Mvh.
Andreas Snildal
i Beiarn bodde både Samer og Ranværinger (Ørjasenslekten bl. a.) og samer.
Ranværingene var som oftest av Jemtlandslektene som bosatte seg i Rana. Nå
er det jo samer helt ned til Hedemark i Norge og det kan jo være at en del
av dem flyttet til Rana da Svenskene overtok Jemtland. Men så hvidt jeg vet
var Ranværingene Norske som bodde i Jemtland.
De som jeg nevnte er benevnt samer i både skifter og kirkebok og
folketelling, men de betalte ikke reindriftskatt etter oversikten i
Beiarnboken.
Det kan jo være at de og var både norsk og samisk eller at de som skrev
papirene mente de var samer
og skrev det uten at personene som er nevnt viste det. (De fleste kunne jo
knapt lese på den tiden.).
Men de som jeg hadde med var nok samer, som levde omtrent som normenn flest
(dvs de hadde ikke reinsdyr og drev trolig fiske som hovedgesjeft)
SO
Den Anders Andersen (1782-1844) som du nevnte var sønn av Anders Andersen
(1750-1821) g. 1. m. Siri Andersdtr (1747-1789) (Datter av Anders Andersen
g. m. Berit Johnsdtr, Stifjell, Skjerstad). At begge Andersene var gift med
en Gjertrud Andersdtr skapte litt forvirring til å begynne med men skiftet
etter den eldste av dem på Myklebostad i Gildeskål, nevner at han var gift 3
ganger. g. 2. m. Lucia Andersdtr, 1766-1805 (dattera av Anders Paulsen og
Inger Andersdtr), Urskar i Misvær, Skjerstad, g. 3. m. Gjertrud Andersdtr
1773-1824 (datter av Anders Nilsen og Siri Nilsdtr)
Alle disse benevnes som samer i alle papirer og i slektsbøker jeg har funnet
dem i, se og de nye bindene av Bodin Bygdebok som dekker området fra Gøya
til grensen mot Beiarn/Gildeskål
SO
"Trond Kristensen" <tro...@online.no> skrev i melding
news:2dBZ7.19591$KQ3.3...@news1.oke.nextra.no...