Gamst-slekta på Loppa
Skjalg Gamst Landsem
Trondheim og senere Hasvik (Sørøya) er av interesse.
mvh
Skjalg Gamst Landsem
Steinar olsen
Slektsforeningen i Harstad hadde en oversikt i "Slekta vår" startet i nr 4,
98
SO
"Skjalg Gamst Landsem" <skj...@skjalg.com> skrev i melding
news:jQwi8.7158$eJ6.1...@news2.ulv.nextra.no...
Håvard D. Johansen
> Alt av info ang etterkommere/forfedre av Torben Reiersen Gamst som bodde i
> Trondheim og senere Hasvik (Sørøya) er av interesse.
Har noe liggende i min database:
http://www.dagenborg.net:2317/Dagenborg?i=507
--
Håvard Dagenborg Johansen
Email: haav...@dagenborg.net, haav...@stud.cs.uit.no
Homepage: http://www.dagenborg.net/~haavardj/
PGP public key: http://www.dagenborg.net/~haavardj/pgp-public.txt
TOVE HILDEGARD RIVELSRUD
Da burdte du få tak i "Loppa øy gjennom tidene og slekten Gamst" av Leonh.
Gamst. Den finnes i hvertfall på Hammerfest bibliotek. Ellers så har jeg en
del i min database.
Hilsen Tove
"Skjalg Gamst Landsem" <skj...@skjalg.com> wrote in message
news:jQwi8.7158$eJ6.1...@news2.ulv.nextra.no...
Steinar olsen
har et spørsmål til T Reiersens kone som heter Gjertrud Pedersdtr og det at
de kaller sin sønn Arctander.
Kan hun være etterkommer av Peder Nilsen Arctander som døde i 1609 i
Trondheim?
"Skjalg Gamst Landsem" <skj...@skjalg.com> skrev i melding
news:jQwi8.7158$eJ6.1...@news2.ulv.nextra.no...
KJELL HØYER
Samuel dør 21 Mars 1607 i Stjørdalen. Han er sønn av Lauritz antagelig en
bror av den Peder du trolig sikter til.
--
Kjell Høyer
Mailadresse
re...@c2i.net
Hjemmeside
http://home.c2i.net/rexus
"Steinar olsen" <stei...@c2i.net> skrev i melding
news:tyOj8.2152$gY3....@juliett.dax.net...
May Teistevoll
Jeg har nettopp slått opp hva Svein Tore Dahl har skrevet om Samuel i sin
publikasjon "Geistligheten i ... Midt-Norge...", og her er en sønn Peder
ukjent. Hvilen kilde bygger du på?
mvh
May Teistevoll
"KJELL HØYER" <re...@c2i.net> skrev i melding
news:tQOj8.2159$gY3....@juliett.dax.net...
Steinar olsen
"KJELL HØYER" <re...@c2i.net> skrev i melding
news:tQOj8.2159$gY3....@juliett.dax.net...
> Mener at Gjertrud (eller Gunelle) er datter av Peder Samuelsen Arctander.
> Samuel dør 21 Mars 1607 i Stjørdalen. Han er sønn av Lauritz antagelig en
> bror av den Peder du trolig sikter til.
man er jo etterkommer selv om man er oldebarn.
SO
Skjalg Gamst Landsem
var far til Gunelle, gift med Torben Reiersen Gamst).
Interessant....
Skjalg
"May Teistevoll" <mtei...@online.no> wrote in message
news:ig8k8.10375$eJ6.1...@news2.ulv.nextra.no...
May Teistevoll
ætter i Sogn". På side 225 omtales Hr. Christopher Roerssøn, sogneprest til
Lærdal i 1585. Denne presten er gitt to barn: Inger og Roer. Roer
Christopherssøn ble lensmann i Lærdal.
Det som er interessant er hva Sollied skriver i en note:
"Da Roer, som foran nævnt, eiet gaarden Urdal, kunde det været fristende at
anta at hr. Henrik Reierssøn til Aurland, stamfar for slegten Urdahl, var en
søn av han, idet Roer og Reier er samme navn. Henrik Reierssøn blev
imidlertid immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 1639 fra Trondhjems
skole, og paa Aurlands kirkes altertavle kaldes han Henricus Reardi
Nidrosiensis, saa han har vel været derfra. Han er muligens snarere bror av
den Torben Reierssøn Gamst som blev student fra Trondhjems skole 1644 og
senere sogneprest til Loppen i Finmarken.".
Aurland bygdebok er derimot ikke i tvil om at Henrik Reierssøn Urdahl var
sønn av lensmannen Roar Christofferssøn i Lærdal og at moren het Margrete
Pedersdatter. Her står bl.a. at "Margrete kom til Aurland og budde hjå sonen
Henrik Reiersen på sine gamle dager. Ho er nemnd i 1675-76 og er då omlag 95
år gamal".
Så her har vi to Reiersønner, begge studenter fra Trondhjem, Henrik i 1639,
Torben i 1644. Torben er ikke nevnt i bygdebøkene på Vestlandet som omtaler
Henrik og hans forfedre, men jeg tror Sollieds ide kan ha noe for seg.
Synes også navnene i de to slektene er nokså like.
Henrik Reierssen hadde barna: Hans, Reier, Henrik, Margrethe, Anne, Karen,
Christen
Og barna til Margrethe Torbensdatter g. Søren Pedersen Gamst:
Hans, Reier, Henrik, Anne ... Margrethe hadde også en søster som het
Karen.
Skulle gjerne hørt andres synspunkter på denne mulige slektsforbindelsen.
Torben Reiersen selv blir da ikke å tilhøre noen slekt Gamst.
mvh
May Teistevoll
"Skjalg Gamst Landsem" <skj...@skjalg.com> skrev i melding
news:jQwi8.7158$eJ6.1...@news2.ulv.nextra.no...
Per Helge Seglsten
nærmere på. Hva med å sende spørsmålet til Norsk Slektshistorisk
Tidsskrift, og få de til å vurdere teorien?
Per Helge Seglsten
"May Teistevoll" <mtei...@online.no> wrote in message news:<kwuk8.10835$TU3.2...@news4.ulv.nextra.no>...
Jo Rune Ugulen
news:kwuk8.10835$TU3.2...@news4.ulv.nextra.no...
>Skulle gjerne hørt andres synspunkter på denne mulige slektsforbindelsen.
>Torben Reiersen selv blir da ikke å tilhøre noen slekt Gamst.
Personleg trur eg ikkje at Henrik Reierssøn er nokon son av Roar
Kristoffersson på Æri. Han er ikkje nemnt med noko av jordegodset som Roar
åtte. Roar var død for 1620, og enkja Margrete var gift på ny med Peder
Folderup, sokneprest i Lærdal. Herr Peders stebarn er sidan jamt nemnt med
jordegodset som Roar Kristoffersson åtte. Men eg har aldri sett at nokon av
borna til Roar har omtala herr Henrik i Aurland som ein bror.
Men eg er samd med Henning Sollied at Henrik Reierssøn truleg er ein bror av
Torbjørn Reierssøn. Truleg må ein leita etter opphavet deira i eller kring
Trondheim. Det første ein truleg bør gjera, er å spora opp eventuelle segl
til desse to, samanlikna dei, og sjå kva ein kan finna ut gjennom det. Reier
er ikkje eit så vanleg namn, at det skal vera umogleg å finna einkvan i dei
betrestilte sosiale laga i Trondheim bispedøme i 1620- og 1630-åra med dette
namnet som kan tenkjast å vera far til desse to. _Om_ det stemmer at mor til
Henrik heitte Margrete (ordet _moder_ kan også femna vérmor, og dermed kan
henda mor til kona hans, Johanne Hansdatter som er nemnt enkje og 84 år
gammal i 1701), skulle det kunna snevra inn søket ytterlegare.
Presteslektene er vel den mest naturlege staden å leita etter potensielle
foreldre.
helsing
----
Jo Rune Ugulen, P.O.Box 205, N-5202 Os, Norway
E-mail: jo.u...@student.uib.no
Redaktør av Genealogen og
distriktsrepresentant i Hordaland for
Norsk Slektshistorisk Forening, sjå http://genealogi.no
TOVE HILDEGARD RIVELSRUD
Lauritz hadde fire barn, Inger, Niels, Birgitta og Samuel. Peder var gift
med Ermegaard Caspersdatter Gamshard.
Tove
"Steinar olsen" <stei...@c2i.net> wrote in message
news:tyOj8.2152$gY3....@juliett.dax.net...
May Teistevoll
stille spørsmålstegn ved Henriks familietilknytning. Men vi vet om en gård
som Roar Kristoffersen på Æri eide som virkelig kom til Henrik: gården
"Urdal" i Aurland. Igjen ifølge Henning Sollieds artikkel skattet Roer
Christopherssøn paa Eren i 1617 for bl.a. "Urdal i Aurland 2 meler korn" .
Det er nettopp dette som gjør det fristende for Sollied "at anta at hr.
Henrik Reierssøn til Aurland, stamfar for slegten Urdahl, var en søn av
På den annen side sier Aurland bygdebok om Henrik Reierssøn Urdahl at han
gikk under navnet "Storepresten" fordi han slo under seg så mye jordegods -
eide helt eller delvis 40 gårder. Så han kan jo ha kjøpt Urdal og ikke arvet
gården.
Lærdal bygdebok, bind III (s. 360) fra 1994, setter også opp Henrik Roarson,
prest til Aurland, som sønn av Roar Christopherson på Nedre Eri. Det er
imidlertid bare noen få setninger de skriver om han. De nevner også om
Margrethe Pedersdatter at "det ser ut til at ho enda sine dagar, svært
gammal, i Aurland hjå sonen Henrik". Jeg tror nok derfor at det de har om
Henrik er hentet fra Aurland bygdebok
Hvis vi legger Lærdal-tilknytningen død, har vi igjen Lampes "Bergens stifts
biskoper og præster efter Reformationen" av 1895. Han skriver at Henrik
Reierssøn Urdahl var "Søn af Reier Henriksen, og hans Moder hed Margrete".
Ingen kilde oppgitt.
Torben er hele tiden helt fraværende "både her og der", så jeg er enig i at
det bør foretas mer undersøkelse i Trondheim-distriktet.
hilsen
May Teistevoll
"Jo Rune Ugulen" <jo.u...@student.uib.no> skrev i melding
news:a74qla$16lm$1...@toralf.uib.no...
Kai Magne Mauseth
Skjalg Gamst Landsem skrev i meldingen ...
>Alt av info ang etterkommere/forfedre av Torben Reiersen Gamst som bodde i
>Trondheim og senere Hasvik (Sørøya) er av interesse.
Se Hasvik-boka. Der finner du en oversikt over slekter fra Hasvik, deriblant
Gamst-slekta. Boka ble skrevet like etter krigen, og inneholder derfor ikke
all nyere info.
Jeg jobber for tiden med å legge alle disse slektsdataene inn i ei
GEDCOM-fil, for felles publisering. Men ting tar tid...
Kai Magne
------------------------------------
Kai Magne Mauseth
http://home.c2i.net/kai.magne
Jo Rune Ugulen
> Takker så mye for innspillene. Det kom litt overraskende at vi fortsatt
kan
> stille spørsmålstegn ved Henriks familietilknytning. Men vi vet om en gård
> som Roar Kristoffersen på Æri eide som virkelig kom til Henrik: gården
> "Urdal" i Aurland. Igjen ifølge Henning Sollieds artikkel skattet Roer
> Christopherssøn paa Eren i 1617 for bl.a. "Urdal i Aurland 2 meler korn" .
> Det er nettopp dette som gjør det fristende for Sollied "at anta at hr.
> Henrik Reierssøn til Aurland, stamfar for slegten Urdahl, var en søn av
> ham".
At presten kom til å eiga i prestegarden (dersom då Urdal er
prestegarden:-)) er ikkje overraskande. Urdal/Aurdal er hjå Rygh
identifisert med garden Østrebø, og eg er dermed usikker på kva som er kva
av desse gardane. Det var mange partar i Urdal/Aurdal forøvrig, og andre
bønder i Sogn åtte nokre av dei. Så seint som i 1647 er det heile 1 laup
smør 1 hud og 3 meler korn som er bondegods i Urdal (prestegarden), medan
det øvrige (nokså mykje) er delt mellom Aurland kyrkje, kongen og
lesemeisteren i Bergen. Den andre Urdal (Østrebø) er ikkje nemnt i
Skattematrikkelen 1647.
I 1661 eig Henrik Reierssøn i "Vrdall", men ikkje i prestegarden (den er
ikkje nemnt). Det er altså i Østrebø. Samla landskyld er 1/2 laup smør, og
Henrik eig 1 pund smør, medan det resterande 1/2 pundet er i eiga til Ola i
Nattviki i Årdal.
Som ein kan sjå er noko av problemet med denne garden å finna ut kva gard
det faktisk er tale om til ei kvar tid. Og det er ikkje enkelt all den tid
det _må_ vera to gardar som båe har vore omtalte som Urdal. At det er same
garden i 1647 og 1661 er utenkjeleg. Garden frå 1647 har ei samla landskyld
på langt over 5 laup smør, medan den Østrebø ("Vrdall") som er nemnt i
matrikkelen 1661 (her er ikkje prestegarden nemnt) berre har ei samla skyld
på 1/2 laup smør, og er sagt å vera ein "fieldgaard".
> På den annen side sier Aurland bygdebok om Henrik Reierssøn Urdahl at han
> gikk under navnet "Storepresten" fordi han slo under seg så mye
jordegods -
> eide helt eller delvis 40 gårder. Så han kan jo ha kjøpt Urdal og ikke
arvet
> gården.
Det er sannsynleg at han har gjort det. Ei undersøking i tingbøkene bør
kunna gje svar på akkurat det.
> Lærdal bygdebok, bind III (s. 360) fra 1994, setter også opp Henrik
Roarson,
> prest til Aurland, som sønn av Roar Christopherson på Nedre Eri. Det er
> imidlertid bare noen få setninger de skriver om han. De nevner også om
> Margrethe Pedersdatter at "det ser ut til at ho enda sine dagar, svært
> gammal, i Aurland hjå sonen Henrik". Jeg tror nok derfor at det de har om
> Henrik er hentet fra Aurland bygdebok
Truleg sant. Bygdeboka for Lærdal er til tider elendig. Eg har innimellom
funne at Jon Laberg er meir etteretteleg enn den nye utgåva.
> Hvis vi legger Lærdal-tilknytningen død, har vi igjen Lampes "Bergens
stifts
> biskoper og præster efter Reformationen" av 1895. Han skriver at Henrik
> Reierssøn Urdahl var "Søn af Reier Henriksen, og hans Moder hed Margrete".
> Ingen kilde oppgitt.
Lampe nytta Hatting for ein del kjelder. Det kan vera verd å sjekka om
Hatting (1774/1775, to utgåver) har noko her.
Per Nermo
<mtei...@online.no> wrote:
>Så her har vi to Reiersønner, begge studenter fra Trondhjem, Henrik i 1639,
>Torben i 1644. Torben er ikke nevnt i bygdebøkene på Vestlandet som omtaler
>Henrik og hans forfedre, men jeg tror Sollieds ide kan ha noe for seg.
>Synes også navnene i de to slektene er nokså like.
>Henrik Reierssen hadde barna: Hans, Reier, Henrik, Margrethe, Anne, Karen,
>Christen
>Og barna til Margrethe Torbensdatter g. Søren Pedersen Gamst:
>Hans, Reier, Henrik, Anne ... Margrethe hadde også en søster som het
>Karen.
May;
Margrethe er altså datter av Torbern Reierssøn ?
Hvordan er hun ev. i slekt med sin mann Søren Pedersøn Gamst ?
Du nevner barna Hans, Reier, Henrik og Anne.
Er Margretehe og Søren også foreldre til Torbern Sørensen Gamst,
g.m. Abel Cathrine Dannefær ?
(disse hadde barna Søren f. 1736 og (?) Abel Cathrine).
Hadde ikke Margrethe (og Karen) også
søsteren Rebekka, bosatt Stakkvik, Bratrein, Reinøy,
og g.m. Hans Hansen Horsens ?
(disse fikk sønnen Morten f. 1693 og Regina)
Per Nermo
ne...@online.no
Per Nermo
<jo.u...@student.uib.no> wrote:
>Personleg trur eg ikkje at Henrik Reierssøn er nokon son av Roar
>Kristoffersson på Æri. Han er ikkje nemnt med noko av jordegodset som Roar
>åtte. Roar var død for 1620, og enkja Margrete var gift på ny med Peder
>Folderup, sokneprest i Lærdal. Herr Peders stebarn er sidan jamt nemnt med
>jordegodset som Roar Kristoffersson åtte. Men eg har aldri sett at nokon av
>borna til Roar har omtala herr Henrik i Aurland som ein bror.
Peder Folderup skal ha vært gm. Lucia Leganger (1631-1679) og det
må jo da ha vært etter eksteskapet med Margrethe Pedersdatter
(ca.1580 - etter 1675 ?). Kjennes f/d-år for Peder Folderup ?
Lucia skal ca. 1655 ha fått sønnen Hans (utenfor ekteskap?)
med Daniel Hanssøn Bugge (ca.1626-1676), kapellan i Leikanger.
Lampe sier at hun var gm. sogneprest i Lærdal,
Christen Anderssøn Aalborg (ca.1605-1658),
som (også ?) (tidligere ?) skal ha vært gm. en Margrethe Pedersdatter
(nevnt 1636) (neppe samme Margrethe Pedersedatter som over ?)
Dette blir dette ble tildels både vanskelig/umulig både aldersmessig
og kronologisk, og jeg ville være takknemlig for kommentarer !
Vennlig hilsen
Per Nermo
ne...@online.no
Jan Tuxen
>
>Lucia skal ca. 1655 ha fått sønnen Hans (utenfor ekteskap?)
>med Daniel Hanssøn Bugge (ca.1626-1676), kapellan i Leikanger.
Dette er vistnok korrekt, bortset fra at sønnens navn skal have været
Halvard. Jeg har ikke set nogen dokumentation på dette.
>Lampe sier at hun var gm. sogneprest i Lærdal,
>Christen Anderssøn Aalborg (ca.1605-1658),
>som (også ?) (tidligere ?) skal ha vært gm. en Margrethe Pedersdatter
>(nevnt 1636) (neppe samme Margrethe Pedersedatter som over ?)
>
Det er ikke korrekt, at Christen Aalborg var gift med Lucie Leganger.
Dette er tilbagevist af Henning Sollied: Gamle ætter i Sogn, NST 1,
1928. Sollied refererer direkte til Lampes fejl og oplyser, at det var
Margrete Pedersdatter, som var gift først med Folderup, siden med
Aalborg.
--
Jan Tuxen
mailto:jan....@get2net.dk
http://hjem.get2net.dk/jan_tuxen/
May Teistevoll
"Per Nermo" <ne...@online.no> skrev i melding
news:3c98b8be...@news.online.no...
> On Fri, 15 Mar 2002 22:24:16 GMT, "May Teistevoll"
> <mtei...@online.no> wrote:
>
> >Så her har vi to Reiersønner, begge studenter fra Trondhjem, Henrik i
1639,
> >Torben i 1644. Torben er ikke nevnt i bygdebøkene på Vestlandet som
omtaler
> >Henrik og hans forfedre, men jeg tror Sollieds ide kan ha noe for seg.
> >Synes også navnene i de to slektene er nokså like.
> >Henrik Reierssen hadde barna: Hans, Reier, Henrik, Margrethe, Anne,
Karen,
> >Christen
> >Og barna til Margrethe Torbensdatter g. Søren Pedersen Gamst:
> >Hans, Reier, Henrik, Anne ... Margrethe hadde også en søster som het
> >Karen.
>
> May;
>
> Margrethe er altså datter av Torbern Reierssøn ?
Ja.
> Hvordan er hun ev. i slekt med sin mann Søren Pedersøn Gamst ?
Det er vel ikke bevist at Torben Reiersen hadde slektsnavnet Gamst. Jeg har
ikke sett han nevnt med Gamst i noen primærkilder, så hvis noen har kommet
over en primærkilde med Gamst, hadde vi kommet et langt steg videre. Jeg
tror p.t. at Gamst-navnet bare er knyttet til svigersønnen og hans tallrike
etterkommere.
> Du nevner barna Hans, Reier, Henrik og Anne.
> Er Margretehe og Søren også foreldre til Torbern Sørensen Gamst,
> g.m. Abel Cathrine Dannefær ?
> (disse hadde barna Søren f. 1736 og (?) Abel Cathrine).
Ja, Torben Sørensen Gamst er sønn her. Torben Sørensen Gamst var først gift
med Trine Rasmusdatter Oderup og med Abel Cathrine Dannefær i sitt andre
ekteskap.
>
> Hadde ikke Margrethe (og Karen) også
> søsteren Rebekka, bosatt Stakkvik, Bratrein, Reinøy,
> og g.m. Hans Hansen Horsens ?
> (disse fikk sønnen Morten f. 1693 og Regina)
Jo, det har jeg også notert. Videre at Hans og Rebekka hadde barna: Morten,
Regina, Margrethe, Gundel og Torben.
May
>
> Per Nermo
> ne...@online.no
Per Nermo
wrote:
Mange takk, Jan !
Men hvem var så Lucie Leganger ev. gift med, i tillegg til
at hun fikk Halvard med Daniel Hanssøn Bugge ?
Og er dette altså den samme Margrethe Pedersdatter som
(aller) først var gm. lensmann i Lærdal, Roar Christopherssøn
på Urdahl og Æri ?
Når var Peder Folderup f/d ?
Kjennes foreldrene til Christen Aalborg (jeg har sett antydet
at han var i slekten Bugge) ?
Per Nermo
ne...@online.no
Per Nermo
wrote:
>"KJELL HØYER" <re...@c2i.net> skrev i melding
>news:tQOj8.2159$gY3....@juliett.dax.net...
>> Mener at Gjertrud (eller Gunelle) er datter av Peder Samuelsen Arctander.
>> Samuel dør 21 Mars 1607 i Stjørdalen. Han er sønn av Lauritz antagelig en
>> bror av den Peder du trolig sikter til.
>
>man er jo etterkommer selv om man er oldebarn.
Steinar: Hvem mener du er oldebarn av hvem her ?
Per Nermo
Per Nermo
Johansen) wrote:
>"Skjalg Gamst Landsem" <skj...@skjalg.com> writes:
>> Alt av info ang etterkommere/forfedre av Torben Reiersen Gamst som bodde i
>> Trondheim og senere Hasvik (Sørøya) er av interesse.
>
>Har noe liggende i min database:
>
>http://www.dagenborg.net:2317/Dagenborg?i=507
Her var det ikke my liv !
Per Nermo
Per Nermo
<skj...@skjalg.com> wrote:
>Hmm, ifølge Kjell Høyer skulle vel Samuel bli nevøen til Peder (som igjen
>var far til Gunelle, gift med Torben Reiersen Gamst).
Skjalg: Kan du forklare dette nevø/onkel-forholdet ?
Per Nermo
Per Nermo
<mtei...@online.no> wrote:
>Hadde Samuel Lauritzen en sønn som het Peder?
>Jeg har nettopp slått opp hva Svein Tore Dahl har skrevet om Samuel i sin
>publikasjon "Geistligheten i ... Midt-Norge...", og her er en sønn Peder
>ukjent. Hvilen kilde bygger du på?
Ja, hadde Samuel en sønn Peder, Kjell ?
Per
Sølvi Arntzen
> Peder Folderup skal ha vært gm. Lucia Leganger (1631-1679) og det
> (ca.1580 - etter 1675 ?). Kjennes f/d-år for Peder Folderup ?
>
Iflg min database er denne Peder Pedersen Folderup født 1624 og død etter
1679. Han ble gift 1657 i Leikanger med Lucie Eriksdatter Leganger.
Peder var sønn av sogneprest til Lærdal Peder Pedersen Folderup som druknet
i Lærdalselven på vei til kirken 30/6 1630 og som var gift med Margrethe
Pedersdatter.
Vennlig hilsen
Sølvi Arntzen
sol...@online.no
Per Nermo
wrote:
>Iflg min database er denne Peder Pedersen Folderup født 1624 og død etter
>1679. Han ble gift 1657 i Leikanger med Lucie Eriksdatter Leganger.
>Peder var sønn av sogneprest til Lærdal Peder Pedersen Folderup som druknet
>i Lærdalselven på vei til kirken 30/6 1630 og som var gift med Margrethe
>Pedersdatter.
Mange takk, Sølvi !
Var PPF d.y. (f.1624) også sogneprest i Lærdal ?
Per Nermo
Per Helge Seglsten
Per Helge
"TOVE HILDEGARD RIVELSRUD" <tri...@c2i.net> wrote in message news:<sJpl8.3077$gY3....@juliett.dax.net>...
TOVE HILDEGARD RIVELSRUD
kommer Gamst-navnet fra Gamst i Ribe i Danmark. Det finnes massevis av
Gamst'er på Jylland.
Tove
"Per Helge Seglsten" <per-helge...@hm-media.no> wrote in message
news:8c8e25e5.0203...@posting.google.com...
Sølvi Arntzen
Lærdal"
Sølvi Arntzen
Petter F. Vennemoe
Vesterålen i 1801 tilhører denne slekt? Han skulle være født ca. 1775,
og var gift med Ingeborg Hansdatter Normand.
mvh,
Petter F. Vennemoe
Per Nermo
news:3c9cd9a4...@news.online.no...
> Kjenner noen til om Knut Jørgensen Gamst som bodde på Dvergberg i
> Vesterålen i 1801 tilhører denne slekt? Han skulle være født ca. 1775,
> og var gift med Ingeborg Hansdatter Normand.
Det virker rimelig at han kan være oldebarn av
Søren Pedersen Gamst (kjøpmann og lensmann i Loppa) og
Margrethe Torbensdatter (ca.1665?-ca.1719)
(datter av Torben Reierssøn og Gunelle Pedersdatter (Arctander?)).
Margrethe og Søren hadde visstbok barna
Torben, Peder, Reier, Søren, Henrik, Hans, Jørgen, Knud og Anne Cathrine,
født rundt 1690, og Knud kan vel være barnebarn av en av disse
(f.eks. Jørgen eller Knud ?).
Per Nermo
ne...@online.no
Per Helge Seglsten
sjekke opp Nils Lauritzen, som ble biskop i Viborg, og se om ikke han
fikk en sønn Peder, som dro tilbake til Norge. Kanskje han også tok
med seg Gamst-navnet, hvis det er slik at navnet Gamst kommer fra
Ribe. Nils Lauritzen skrev forøvrig et sørgedikt etter sin onkels
(Peder) død i 1611, der han beskriver sin familie. Diktet skal være
arkivert i København.
Uansett er det vel klart at Gjertrud må være datter av en i denne
generasjonen, om det skal gå opp aldersmessig.
Per Helge
"May Teistevoll" <mtei...@online.no> wrote in message news:<ig8k8.10375$eJ6.1...@news2.ulv.nextra.no>...
> Hadde Samuel Lauritzen en sønn som het Peder?
> Jeg har nettopp slått opp hva Svein Tore Dahl har skrevet om Samuel i sin
> publikasjon "Geistligheten i ... Midt-Norge...", og her er en sønn Peder
> ukjent. Hvilen kilde bygger du på?
>
> mvh
> May Teistevoll
>
> "KJELL HØYER" <re...@c2i.net> skrev i melding
> news:tQOj8.2159$gY3....@juliett.dax.net...
> > Mener at Gjertrud (eller Gunelle) er datter av Peder Samuelsen Arctander.
> > Samuel dør 21 Mars 1607 i Stjørdalen. Han er sønn av Lauritz antagelig en
> > bror av den Peder du trolig sikter til.
> >
> >
> > --
> > Kjell Høyer
> > Mailadresse
> > re...@c2i.net
> > Hjemmeside
> > http://home.c2i.net/rexus
> >
> >
> >
> > "Steinar olsen" <stei...@c2i.net> skrev i melding
> > news:tyOj8.2152$gY3....@juliett.dax.net...
> > > Hei
> > >
> > > har et spørsmål til T Reiersens kone som heter Gjertrud Pedersdtr og det
> at
> > > de kaller sin sønn Arctander.
> > > Kan hun være etterkommer av Peder Nilsen Arctander som døde i 1609 i
> > > Trondheim?
> > >
> > > "Skjalg Gamst Landsem" <skj...@skjalg.com> skrev i melding
> > > news:jQwi8.7158$eJ6.1...@news2.ulv.nextra.no...
Per Helge Seglsten
Gunille/Gjertruds far i det hele tatt. Hva bygger du det på at hun er
datter av Peder Samuelsen (Som jeg heller ikke kan finne noen kilder
på at eksisterer)?
Per Helge
"KJELL H?ER" <re...@c2i.net> wrote in message news:<tQOj8.2159$gY3....@juliett.dax.net>...
KJELL HØYER
Ettersom jeg har kastet fram dette navnet - får jeg gi et svar på gruppa -
og ikke bare til interesserte enkeltpersoner:
Jeg fant denne personen på hjemmesida til Arnulf Strømsnes
http://freepages.genealogy.rootsweb.com/~slekter/d0003/g0000014.html#I2947
men har siden gjennom Nermo og Teistevoll - som også spurte om kilde; fått
beskjed om at dette fra Strømsnes side var REN GJETNING.
Følgelig er det kanskje mer realistisk å intensivere jakten på en Peder
blant etterkommerne til barna til Peder Nielsen og Ærmegaard Kaspersdatter
nemlig: Ane Pedersdatter
Pedersdatter
Caspar Pedersen
Holger Pedersen Arctander
Daniel Arctander
eller eventuelt en sønn av ovenstående par, man ikke kjenner til.
Har du eller andre noen tanker rundt dette? Eller tar Gunelle Arctander
navnet fra lufta?
Vennlig hilsen
Kjell
"Per Helge Seglsten" <per-helge...@hm-media.no> skrev i melding
news:8c8e25e5.02032...@posting.google.com...
May Teistevoll
biskopen i Viborg, men dessverre har jeg ikke funnet noen Peder her.
Ellers skal Gamst ligge syd i Jylland, 15 km vest for Kolding. Det er
interessant at vi kjenner til en Hans Pedersen Gamst, Kolding, som får
borgerskap i Bergen 1/12 1692 (Bergen borgerbok). Han er kanskje en bror av
Søren Pedersen Gamst som hadde kjøpt sin handel i Loppa av Christoffer
Erhorn i Bergen. De kan jo begge komme fra Kolding, mens slektsnavnet Gamst
kan være av eldre dato.
May
"Per Helge Seglsten" <per-helge...@hm-media.no> skrev i melding
news:8c8e25e5.0203...@posting.google.com...
Per Helge Seglsten
stamtavler. Nei, fra spøk til alvor, det er jo flere Arctandere som
har få kjente barn i forhold til hva som var vanlig å få på denne
tiden, slik at det muligens kan skjule seg en Peder Arctander et sted.
Hvilke kilder som skulle avsløre denne Pederen er jeg mer usikker på.
Det aller meste er jo grundig gjennomgått. Men kanskje
bytingprotokollene for Trondheim, eller andre dombøker? Eller kanskje
det har mest for seg å sammenligne segl for om mulig å finne opphavet
på den måten. Det kan vel bli vanskelig det også, ettersom de
forskjellige grenene av Arctander-slekten trolig har svært like segl.
I sannhet ei nøtt, dette.
"KJELL H?ER" <re...@c2i.net> wrote in message news:<ZiJn8.4217$gY3....@juliett.dax.net>...
TOVE HILDEGARD RIVELSRUD
Hans bror
Lauritz hadde fire barn, Inger, Niels, Birgitta og Samuel. Peder var gift
med Ermegaard Caspersdatter Gamshard.
"KJELL HØYER" <re...@c2i.net> wrote in message
news:ZiJn8.4217$gY3....@juliett.dax.net...
KJELL HØYER
1. Det er vel ingen grunn til å betvile at Peder Nilsen dør i 1609?
2. Når er det siste av barna til Gunelle født? (Jeg har at Rebecca er født
i 1658. Er noen født enda senere enn dette - hindrer vel biologien at
Gunelle kan være barn av Peder?)
3. Hvilket fødselsår har du på Gunelle?
4. Og får å gjøre biologien enda verre - når ble Ermegaard født?
Ser ikke bort fra at konstruksjonen (gjetningen) med Peder som barn av
Samuel nettopp har oppstått som en følge av at man finner ovenstående umulig
rent biologisk - eller tar jeg feil??
God påske
Kjell
"TOVE HILDEGARD RIVELSRUD" <tri...@c2i.net> skrev i melding
news:nL2o8.4371$gY3....@juliett.dax.net...
Petter F. Vennemoe
>> Kjenner noen til om Knut Jørgensen Gamst som bodde på Dvergberg i
>> Vesterålen i 1801 tilhører denne slekt? Han skulle være født ca. 1775,
>> og var gift med Ingeborg Hansdatter Normand.
>
>Det virker rimelig at han kan være oldebarn av
>Søren Pedersen Gamst (kjøpmann og lensmann i Loppa) og
>Margrethe Torbensdatter (ca.1665?-ca.1719)
>(datter av Torben Reierssøn og Gunelle Pedersdatter (Arctander?)).
>
>Margrethe og Søren hadde visstbok barna
>Torben, Peder, Reier, Søren, Henrik, Hans, Jørgen, Knud og Anne Cathrine,
>født rundt 1690, og Knud kan vel være barnebarn av en av disse
>(f.eks. Jørgen eller Knud ?).
>
>Per Nermo
>ne...@online.no
>
Takk til Per Nermo;
Da kan det kanskje stemme med den Knud Gamst som var gift med Cecilie
Nielsdatter Borch og levde på Årøyholmen i Lyngen, dette ihht.
"Slekten Figenschou".
mvh, Petter F. Vennemoe
ven...@online.no
Per Nermo
Vennemoe) wrote:
>On Sun, 24 Mar 2002 13:48:44 GMT, "Per Nermo" <ne...@online.no> wrote:
>>Margrethe og Søren hadde visstbok barna
>>Torben, Peder, Reier, Søren, Henrik, Hans, Jørgen, Knud og Anne Cathrine,
>>født rundt 1690, og Knud kan vel være barnebarn av en av disse
>>(f.eks. Jørgen eller Knud ?).
>Da kan det kanskje stemme med den Knud Gamst som var gift med Cecilie
>Nielsdatter Borch og levde på Årøyholmen i Lyngen, dette ihht.
>"Slekten Figenschou".
Hadde Knud og Cecile en sønn Jørgen ?
Ble Cecilie Borch gift påny med en Jens Olsen, far til
Knud Jensen Gamst Hage, ca. 1655 - ca.1697 ?
Hvem var Ceciles foreldre ?
Per Nermo
ne...@online.no
Sølvi Arntzen
Ja, og Jens var bondehandler på Årøyholmen fra før 1760.
NB! Knud ble født ca 1755 og døde før 1797. (Du bommet med 100 år)
> Hvem var Ceciles foreldre ?
Jeg har en Nils Akselsen Borch som hennes far, men har ingen data om ham.
Cecilie ble født 1716 og døde 3/8 1795.
Sølvi Arntzen
sol...@online.no
Per Nermo
wrote:
>"Per Nermo" <ne...@online.no> skrev i melding
Dette må være Nils Axelsen Borch (1674-1719),
som fikk Axel (død ung), Cecilie og Kirsten med
Grethe Holgersdatter Danefær (døde 1723).
Grethe giftet seg om igjen med Søren Jørgensen Falch
fra Lille Follesøy, og de bodde på Kaluvnes i Skjervøy, TR.
De fikk sønnen Niels Sørensen Falch.
Søren hadde tidligere vært gm. Anne Martha Stabell
fra Trondheim, og hadde med henne sønnen
Hans Kiil Sørensen Falch, som giftet seg med
Ingebor Pedersdatter Cragnes og døde på Langnes
i Tromsøysund.
Anne Stabell var datter av Anne Lars/Lauritz-datter Humble
(f. ca. 1670) fra Trondheim og Christian Jacobsen Stabell.
Nils Axselsen Borch (1674-1719) var sønn av
Axel Nilsen Borch (f.1634) og Kirsten Andersdatter Rist.
Axel bodde på Moursund på Skjervøy fra 1681 og drev
jektehandel på Troms og Finnmark.
Supplementer til ovenstående mottas med takk.
Kjennes
- foreldrene til Christian Jacobsen Stabell (f.ca.1660) ?
- foreldrene til Grethe Holgersdatter Danefær (f.ca.1690) ?
- foreldrene til Anders Rist (f.ca.1610) (Kirstens far) ?
Per Nermo
nermo@online
Sølvi Arntzen
Her var det mye spennende!
Jeg kjenner dessverre ikke foreldrene du spør etter,
men gode kandidater til Grethe Holgersdatter Danefærs foreldre er:
Holger Jacobsen Danefær, født 1666 i Danmark, drev handel i Havnnes dit han
kom 1691, og Sidsel Clemetsdatter Øderup (Oderup?), datter av lensmann i
Skjervøy og handelsmann på Havnnes, Clemet Rasmussen Oderup, født i Odense,
og Grethe Knudsdatter Hansson.
Sølvi Arntzen
May Teistevoll
> > >> >Da kan det kanskje stemme med den Knud Gamst som var gift med
Cecilie
> > >> >Nielsdatter Borch og levde på Årøyholmen i Lyngen, dette ihht.
> > >> >"Slekten Figenschou".
> > >> Hadde Knud og Cecile en sønn Jørgen ?
De hadde ihvertfall en datter, Sidsele Knudsdatter Gamst, som var gift med
Jørgen Olsen Hage.
> > >> Ble Cecilie Borch gift påny med en Jens Olsen, far til
> > >> Knud Jensen Gamst Hage, ca. 1655 - ca.1697 ?
> > >Ja, og Jens var bondehandler på Årøyholmen fra før 1760.
> > >NB! Knud ble født ca 1755 og døde før 1797. (Du bommet med 100 år)
Knut ble døpt i 1751.
> > >> Hvem var Ceciles foreldre ?
> > >Jeg har en Nils Akselsen Borch som hennes far, men har ingen data om
ham.
> > >Cecilie ble født 1716 og døde 3/8 1795.
> >
> > Dette må være Nils Axelsen Borch (1674-1719),
> > som fikk Axel (død ung), Cecilie og Kirsten med
> > Grethe Holgersdatter Danefær (døde 1723).
> >
> > Grethe giftet seg om igjen med Søren Jørgensen Falch
> > fra Lille Follesøy, og de bodde på Kaluvnes i Skjervøy, TR.
> > De fikk sønnen Niels Sørensen Falch.
De bodde på gården Moursund, dette fremgår av skiftet etter Grethe i 1724.
> > Nils Axselsen Borch (1674-1719) var sønn av
> > Axel Nilsen Borch (f.1634) og Kirsten Andersdatter Rist.
> > Axel bodde på Moursund på Skjervøy fra 1681 og drev
> > jektehandel på Troms og Finnmark.
At Kirsten Andersdatter het Rist er såvidt jeg vet ikke bevist,
men en gjetning.
> > Kjennes
> > - foreldrene til Christian Jacobsen Stabell (f.ca.1660) ?
> > - foreldrene til Grethe Holgersdatter Danefær (f.ca.1690) ?
> > - foreldrene til Anders Rist (f.ca.1610) (Kirstens far) ?
> >
> > Per Nermo
> > nermo@online
>
> Her var det mye spennende!
> Jeg kjenner dessverre ikke foreldrene du spør etter,
> men gode kandidater til Grethe Holgersdatter Danefærs foreldre er:
> Holger Jacobsen Danefær, født 1666 i Danmark, drev handel i Havnnes dit
han
> kom 1691, og Sidsel Clemetsdatter Øderup (Oderup?), datter av lensmann i
> Skjervøy og handelsmann på Havnnes, Clemet Rasmussen Oderup, født i
Odense,
> og Grethe Knudsdatter Hansson.
>
> Sølvi Arntzen
Ja, du har funnet fram til riktige foreldre til Grethe Holgersdatter
Danefær. :-)
mvh May Teistevoll
Per Nermo
<mtei...@online.no> wrote:
>> > >> >.... Knud Gamst som var gift med Cecilie
>> > >> >Nielsdatter Borch og levde på Årøyholmen i Lyngen, dette ihht.
>> > >> >"Slekten Figenschou".
>> > >> Hadde Knud og Cecile en sønn Jørgen
>De hadde ihvertfall en datter, Sidsele Knudsdatter Gamst, som var gift med
>Jørgen Olsen Hage.
>> > >> Ble Cecilie Borch gift påny med en Jens Olsen, far til
>> > >> Knud Jensen Gamst Hage, ca. 1655 - ca.1697 ?
>> > >Ja, og Jens var bondehandler på Årøyholmen fra før 1760.
>> > >NB! Knud ble født ca 1755 og døde før 1797. (Du bommet med 100 år)
>Knut ble døpt i 1751.
May, var Jørgen Olsen Hage kan hende bror
av den Jens Olsen som var 2. ektemann til
Cecilie Nilsdatter Borch (og far til Knud Jensen Gamst Hage) ?
Per Nermo
Petter F. Vennemoe
wrote:
>Holger Jacobsen Danefær, født 1666 i Danmark, drev handel i Havnnes dit han
>kom 1691, og Sidsel Clemetsdatter Øderup (Oderup?), datter av lensmann i
>Skjervøy og handelsmann på Havnnes, Clemet Rasmussen Oderup, født i Odense,
>og Grethe Knudsdatter Hansson.
>
>Sølvi Arntzen
>
>
I følge Finne-Grønn's Arendahls Geistlighed kom en Fredrik Jacoben
Dannefer til Arendal som toller sent på 1690 tallet, etter å ha tjent
som "lakei" for kong Christian V. Denne skal ha vært sønn av byskriver
i Nykøbing Jacob Dannefer, som vel også er far til Holger Dannefer.
Med hensyn til Jørgen Olsen Hage, som var gift med Cecilie Knutsdatter
Gamst på Dverberg ca.1767, kjenner noen til hans bakgrunn?
mvh,
Petter F. Vennemoe
May Teistevoll
"Petter F. Vennemoe" <venn...@online.no> skrev i melding
news:3cb89f8...@news.online.no...
> On Fri, 12 Apr 2002 09:36:00 GMT, "Sølvi Arntzen" <sol...@online.no>
> wrote:
>
>
> >Holger Jacobsen Danefær, født 1666 i Danmark, drev handel i Havnnes dit
han
> >kom 1691, og Sidsel Clemetsdatter Øderup (Oderup?), datter av lensmann i
> >Skjervøy og handelsmann på Havnnes, Clemet Rasmussen Oderup, født i
Odense,
> >og Grethe Knudsdatter Hansson.
> >
> >Sølvi Arntzen
> >
> >
> I følge Finne-Grønn's Arendahls Geistlighed kom en Fredrik Jacoben
> Dannefer til Arendal som toller sent på 1690 tallet, etter å ha tjent
> som "lakei" for kong Christian V. Denne skal ha vært sønn av byskriver
> i Nykøbing Jacob Dannefer, som vel også er far til Holger Dannefer.
>
Det var en interessant opplysning! men Fredrik Jacobsen Dannefer i Arendal
kan ikke være sønn av byskriveren, sannsynligvis en bror.
Ifølge "Den falsterske geistlighets pers.historie", 1851, var byskriver i
Nykøbing Jacob Dannefer født i 1672, g. i 1707 m/ Anne Heiche og i 1722 m/
Marthe Flindt.
Både Holger Dannefer ("boede 120 Mile norden for Trondhjem") og byskriver
Jacob Dannefer (Nykøbing) er i ovennevnte publikasjon ført opp som barn av
Jacob Nilsen Dannefer, Møen, g.m. Mette Holstein.
Tolleren i Arendal er ikke ført opp, men det er tatt forbehold om antall
barn: "Hvor mange barn han (Jacob Nilsen Dannefer) har haft, kan ikke siges,
med sikkerhed kjennes kun følgende 4 ... "
Jacob Nilsen Dannefer var selv toller, i Stege, Møen, hvor han tjente fra
1661 til 1671. P..g.a. en krigsbragd i 1658 ble han av Fredrik III utnevnt
til "Officer og Ritmester i U.C. Gyldenløves Regiment" og kongen "skænkede
ham en Del Gods og Bøndergaarde paa Møen." Dansk biografisk lexikon av 1890
har en 2-siders artikkel om Jacob Nilsen Dannefer. At ovennevnte Fredrik har
vært "lakei" hos Christian V passer godt inn i bildet, da familen nøt stor
gunst. Også etter Jacob Nilsen Dannefers død. Sitat fra nevnte leksikon: "Da
hand Dødsbo 1680 kom under Behandling, lagde Christian V sin efter Faderen i
Arv tagne Velvilje mod Dannefer for Dagen ved at tilbagegive Enken en for en
forfalden Kavtion udlagt Gaard med udtrykkelig Anerkjendelse af Dannefers
gode Tjeneste".
> Med hensyn til Jørgen Olsen Hage, som var gift med Cecilie Knutsdatter
> Gamst på Dverberg ca.1767, kjenner noen til hans bakgrunn?
Ekteparet fikk en sønn, Ole, i 1772, og i kirkeboken er han oppført med
Jørgen Olsen Hage.
I "Slekten Figenschou" er han oppført som Jørgen Olsen Seljevold, Dverberg.
Går vi så til "Andøy bygdebok" finner vi på gården Sellevol en klokker,
Jørgen Olsen, f. ca. 1656, som handlet en del med Bergen.
Jeg vet ikke om dette kan være en evt. bestefar. Jeg vet heller ikke hvor
"Slekten Figenschou" får Seljevold fra om Jørgen Olsen Hage.
Han kan være en bror til Jens Olsen Hage (g. med Cecilie Nilsdtr. Borch) som
ifølge Lyngen bygdebok var fra Dverberg,
og til Karen Olsdtr. Hage som giftet seg i 1750 med Nils Pedersen, Buresund.
mvh
May Teistevoll
May Teistevoll
Meget mulig, se mitt svar til Vennemoe.
Jens Olsen hadde bl.a. en sønn som han døpte Ole Jørgen.
mvh May T.
Geir Aasmoe
"May Teistevoll" <mtei...@online.no> wrote in message news:Lbeu8.5162$dm4.1...@news2.ulv.nextra.no...
Jeg kan nevne at Sigrid Dalbye har skrevet en bok om slekten Hage, men jeg vet ikke om det fremkommer noe nytt om de eldste leddene i forhold til Figenschou-boken. Boken finnes på Tromsø Bibliotek.
Mvh
Geir Aasmoe
Tromsø