DØNNA OG HEMNES NORDLAND

[Klaus Johnsen]

Ifølge Bygdeboka for Rana ble Marit Olsdatter (av Buddeslekta) født 1769 på
Ørtfjellet, gift på Sigerstad, Dønna (den gang under Nesna). Ft 1801/Nesna
viser at hun ble gift med Otto Jacobsen, født ca 1760. Otto (Otten) dør ca
1805 (skifte Sigerstad/1805, Dønna).

I Bygdeboka for Hemnes finner jeg under Solbakken Otte Jacobsen født 1757
(far Jacob Pedersen fra Leirskaret). I skifte Leirskaret/1797 finner jeg
Otte Jacobsen med merknaden "Herø fjerding". Jeg finner ingen
Otten/Otte/Otto i Ft 1801 under Ranen eller Alstahaug.

Jeg lurer nå på om Otten fra Hemnes er den riktige ektemannen til Marit. Er
det noen som har denne familien i sin slektsbase ?

Klaus Johnsen

[Trond Engen]

"Klaus Johnsen" <kla...@online.no> skrev i melding
news:qam4b.25488$Hb.3...@news4.e.nsc.no...

> Ifølge Bygdeboka for Rana ble Marit Olsdatter (av Buddeslekta) født
1769 på
> Ørtfjellet, gift på Sigerstad, Dønna (den gang under Nesna). Ft
1801/Nesna
> viser at hun ble gift med Otto Jacobsen, født ca 1760. Otto (Otten)
dør ca
> 1805 (skifte Sigerstad/1805, Dønna).
>
> I Bygdeboka for Hemnes finner jeg under Solbakken Otte Jacobsen født
1757
> (far Jacob Pedersen fra Leirskaret). I skifte Leirskaret/1797 finner
jeg
> Otte Jacobsen med merknaden "Herø fjerding". Jeg finner ingen
> Otten/Otte/Otto i Ft 1801 under Ranen eller Alstahaug.

Når du ikke finner ham under Rana eller Alstahaug, er det fordi
Sigerstad, langt nord på Dønna, tilhørte Nesna prestegjeld. Her er både
han og familien:
http://129.177.171.80/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f11828&variabel=0&postnr=2022&fulle=true&spraak=n.
Sammenlikner vi folketellingen på digitalarkivet med Svein Edvardsens
skiftesamling ser vi at de ikke er helt enige om navn og alder på barna.
Her tror jeg folketellingen er nærmest ettersom skiftet (slik det er
ned- eller avskrevet) for en gangs skyld ikke lister sønnene i
aldersrekkefølge.

Ellers var det vel ikke noe som het Herø fjerding. Herøy og sørlige
Dønna tilhørte Alstahaug fjerding, nordlige Dønna tilhørte Nesna. Her
har vel skriveren av skiftet hatt litt uklar formening om geografien
utenfor fjordgapet. Forøvrig er det vel ikke sikkert at Otte og Marit
bodde på Sigerstad i 1797 - de kan vel ha bodd i Herøy da. Det ser også
ut til at familien forsvinner fra Sigerstad igjen; jeg finner i hvert
fall ikke noe skifte etter Marit eller noen av barna der. Giftet Marit
seg til Glein?

> Jeg lurer nå på om Otten fra Hemnes er den riktige ektemannen til
Marit. Er
> det noen som har denne familien i sin slektsbase ?

Vi har en del av forfedrene hans, ettersom broren Jørn Jakobsa er min
ffffff, som svenskene sier. Du finner dem her:
http://engen.priv.no:2317/base?m=A&i=539&v=5&t=N&siblings=on&notes=on&after=&before=,
men det er vel ikke de du er ute etter. Ottes forbindelse til Dønna
hadde vi ikke, han er da også en biperson for oss, men det ser ut til å
stemme. Klarer du å finne ekteskapet en gang rundt 1790?

Trond Engen

[Svein Edvardsen]

Hei
Vil bare komme inn med en kommentar at det ikke alltid er slik at barna blir
listet opp i rekkefølge i skiftene, men som oftest.
I kirkeboken for Dønna/Nesna er følgende barn født av Otten Jacobsen:
Ole Jacob f. 1792, Anne Dorthea 1796, Jacob Andreas 1798, Christina 1801,
Johan Fredrich 1794.
Svein

"Trond Engen" <tron...@engen.priv.no> skrev i melding
news:rw56b.20273$os2.2...@news2.e.nsc.no...

[Kurt Dalstroem]

Trond Engen <tron...@engen.priv.no> skrev i

meldingsnyheter:rw56b.20273$os2.2...@news2.e.nsc.no...

> Ellers var det vel ikke noe som het Herø fjerding. Herøy og sørlige
> Dønna tilhørte Alstahaug fjerding, nordlige Dønna tilhørte Nesna.

"Herø fierding" var høyst reel på denne tiden. Du forveksler det med den
"geistlige" inndelingen.:)

Mva
Kurt

[Trond Engen]

"Kurt Dalstroem" <kdal...@c2i.net> skrev i melding
news:x8v6b.18924$BD3.2...@juliett.dax.net...

Det jeg skrev er feil, men det er ikke fordi jeg blandet med den
geistlige inndelingen. Jeg tenkte troskyldig at her var det uvanlig godt
samsvar mellom dem... Jeg la inn et usikkert "vel" fordi dette bygde på
min egen "litt uklare formening om verden utenfor fjordgapet", sjekket
mot det lille jeg klarte å lete opp en sein kveld:

Under Dønna hos DIS-Norge
(http://www.dis-norge.no/genress/index.php?todo=visKategori&kid=100458):
"Ved kgl.res. 19.11.1824 ble det bestemt at gårdene Våg, Skei, Åker, Bø,
Stavseng, Åkerøya og Stavsengvika skulle tilhøre Nesna tinglag og Dønna
sokn. Gårdene hadde før tilhørt Alstahaug tinglag og dels Herøy, dels
Dønna sokn."

Axel Coldevin: Dønna bygdehistorie (1980): "[...] Ledingsbergtingene
hadde en overmåte viktig plass i samfunnslivet. Det første holdtes på
Sleipnes i Lurøy [...], det andre på Bjørn [...] (før 1747 holdtes
tinget på Tjøtta), og det tredje på Tilrem [...]."

Axel Coldevin: Dønnesgodset (som gjengitt av Jan Tuxen på
http://www.tuxen.info/coldevin/doennesgodset.htm): "Følgende oppgaver er
fordelt på herredene etter de grenser som gjaldt i 1875. Dog er antall
bruk i Herøy, Stamnes, Alstahaug, Tjøtta og Vevelstad slått sammen under
betegnelsen "Alstahaug fjerding"."

Jeg bygger på biopplysninger i sekundærkilder, med andre ord. Fy!

Jeg burde selvsagt skjønt at Alstahaug tinglag (i hvert fall
opprinnelig) var delt i fire fjerdinger, og Herøy var en av disse. Og
dermed må det være Coldevins kilder som er upresise i navnebruken.

Men jeg skulle gjerne blitt bedre opplyst. Jeg er veldig glad i
kartinformasjon, men har ikke klart å finne noen samlet framstilling av
den verdslige inndelingen (skipreider, herreder, tinglag, fjerdinger og
hva man nå har kalt det) annet enn for utvalgte biter av landet. (Igjen
uttaler jeg meg på sviktende grunnlag, forresten. Det er vel 20 år siden
jeg leste i "Norsk Historisk Atlas". Og det burde jeg hatt i hylla.)

Jeg leste noe for en tid siden om et prosjekt i Statens Kartverk for å
utvikle metoder for å innarbeide historisk informasjon i geodatabasene.
Nye tider gir nye muligheter. Jeg savner altså et "Norsk Historisk
Atlas" på nett, med vekt på formidling av det grunnleggende geografiske
apparatet, det som skal ligge i bunnen for det historiske arbeidet andre
gjør. Der vi kan zoome og panorere som i Norgesglasset, og i tillegg kan
flytte oss fram og tilbake i tid eller skru av og på forskjellige
opplysninger (terrengforhold, geistlige grenser, verdslige grenser,
landskyld, eierskap, landbruk osv.).

Dette er selvsagt en formidabel oppgave, selv for Digitalarkivet med
praktisk hjelp av DIS-Norge. Det er kanskje jeg sjøl som burde skjerpe
meg og gjøre det til livsoppgave... Men strengt tatt burde det gjøres av
noen som er flinkere til å skille mellom hva som har skjedd og hva
forskeren syns burde ha skjedd, helst faghistorikere.

--
Trond

Den som bare holder seg til tema faller av når det svinger.