Slekten Wittrup
Lars Løkkebø
av mine formødre med navnet Anne Susanne Didriksdatter i Førde, Sogn og
Fjordene.
Hun skal være født rundt 1674 og døde på gården Hafstad i 1749. Mitt store
spørsmål er, hvor kommer navnet Wittrup fra og hvem er i så fall hennes
foreldre.
lars løkkebø
Aase R Sęther
Gloppen, som igjen var son til Christen Søfrenson, f. Wittrup, Jylland,
1576. Han var vel fut i Nordfjord. Det er mange som ættar frå han, og det
skal forundre meg mykje om du ikkje får eit meir utfyllande svar frå ein
eller annan.
--
Aase R.Sæther
N-6823 Sandane, NORWAY
Lars Løkkebø <llok...@telemarksnett.no> skrev i
meldingsnyheter:ZolH5.9456$W31.1...@news1.online.no...
Stig Samuelsen
Vittrup i Jylland 15/4-1576, d.
Bergen 21/6-1636, begravet bak alteret i Domkirken. Kisteplaten
av kobber er i Bergens museum.
Christen Sørenssøn Wittrup ble begravet bak alteret i Domkirken.
Kisteplaten av kobber er i Bergens museum.
Han var fogd i Nordfjord, senere rådmann i Bergen. Han "hadde
tjent for dreng" hos Lauritz Kruse i 5 år, fra denne i 1596 ble
lensherre på Bergenhus, og ble av ham gjort til fogd i Nordfjord
fra 1601, kgl. bestall. 24/7 1604. Fra 1608 til 1612 var han
bosatt i Bergen, hvor han hadde tatt borgerskap i 1605. Var
vistnok fra 1615 stiftsskriver i Bergen, hvor han ble rådmann
10/1 1626 og døde der i 1636.
I 1609 avstod kongen den gamle fogdegården Eide i Gloppen til
Christen Sørenssøn Wittrup mot dennes to selveiende bondegårder
på Tyrholm i Vestervik len i Jylland. Hans embedsførsel var
langtfra lydefri; men ved å betale 500 rd. til kongens kasse i
1618 fikk han slippe fri fra alle viderverdigheter.
Under sin fogdetid i Nordfjord og senere samlet han seg meget
jordegods i Nordfjord, særlig i Gloppen. Her eide han foruten
Eide, også Evebø, Elvebakken, Mardal, Holvik, Fidje enten helt
eller delvis, likeledes Søreide, Haug og Gloppestad.
Han hadde dessuten i 1626 pnategods i forskjellig jordegods i
Gloppen og Breim, tils. 26 pund og 9 marker. Dertil kom 9 p. og
9 m. i pantegods i Haugen, Kvalheim og Grotle. I 1632 får han og
hans hustru livsbrev på endel tiende, som kronen eide i Innvik
og Breim, imot at han ga avkall på 86 lodd sølv, som han i 1629
hadde lånt kongen. Foruten alt dette jordegods i Nordfjord eide
han hus og grunner i Bergen. Han drev adskillig handel og satt i
stor virksomhet. I 1632 og 1633 var han interessert i lakse-
fiskeriene i Vardøhus len og hvalfangst.
Barn:
Birgitte Christensdtr. Wittrup
Maren Christensdtr. Wittrup
Søren Christenssøn Wittrup
Birgitte Christensdtr. Wittrup
Else Christensdtr. Wittrup
Jacob Christenssøn Wittrup
Diderik Christenssøn Wittrup
Du vil finne mer om Wittrup slekten bl.a. her:
Nogen Vestlandske embedssleter fra 1600-tallet. (A.M. Wiesner)
Soga om Gloppen og Breim, Per Sandal,1988 G.nr.4, Elvebakken.
På digitalarkivet vil du også finne mer info i debatt-forumet under
overskriften: Anna Bugge Wittrup, Sogn og Fjordane
---
Anne Susanne Didriksdtr har jeg ikke funnet i trykte kilder bortsett
fra i en artikkel av bl.a. Yngve Nedrebø, Statsarkivet: Den gamle
slekten på Hafstad. På spørsmål om hvordan de var kommet frem
til at hun var av Wittrup slekt fikk jeg følgende hyggelige email fra
Nedrebø den 22/8-1999:
Jeg har fått oversendt spørsmålet om hvordan vi kan regne
Anne Susanne Didriksdatter som Wittrup.
Det ble holdt skifte etter Anne Didriksdatter Wittrup på
Nøttingnesholmen i Bransøy 15. april 1746. Hun hadde vært
gift med Jacob Desideriussen Foss, men var barnløs.
Dermed er hennes søsken arvinger, og skiftet gir utførlig oversikt
over slekten.
Anne Didriksdatter etterlot seg en fullsøster Anne Susanne
Didriksdatter (Wittrup), enke på Hafstad i Førde. Hun hadde
hatt en fullbror Christen Didrichsen, død,og hadde etterlatt
seg sju barn, to sønner og fem døtre. Videre nevner skiftet
halvbroren Didrik Madsen, og halvsøstrene Anne Madsdatter,
gift med Absalon Visnes i Nordfjord, Kirsten Madsdatter,
enke i Bergen, og Agnete Madsdatter, gift
med Anders Larssen Rye i Nordfjord.
Dermed synes følgende å være riktig:
Didrik Christensen Wittrup er ca. 1660 gift med
Sophie Pedersdatter, og får barna
Christen, Anne og Anne Susanne med henne.
Didrik dør, og enken Sophie gifter
seg igjen med Mads, som hun får fire barn med.
Det har vært vanlig å sette Anne Susanne sitt fødselsår til
ca. 1674 (ut fra aldersoppgaven da hun døde). Det kan anføres
gode grunner for å regne med at hun var født noen år tidligere
- kanskje ca. 1670 - ellers kan hennes mor vanskelig
ha rukket å få fire barn i sitt andre ekteskap. Didrik Wittrup
skal være nevnt i live i 1670.
Med vennlig hilsen
Stig Samuelsen
http://www.slektsbiblioteket.com
Heljar
nevnte Wittrup-slekten?
Han var gift med Elsebet Sørensdatter Hiermind.
Heljar Westlie
mah...@online.no
"Stig Samuelsen" <stsa...@online.no> skrev i melding
news:7T_I5.13091$W31.1...@news1.online.no...
Aase R Sęther
Aase R.Sæther
N-6823 Sandane, NORWAY
Stig Samuelsen <stsa...@online.no> skrev i
meldingsnyheter:7T_I5.13091$W31.1...@news1.online.no...
Aase R Sęther
det var eit eventuelt familienamn eg var ute etter.
--
Aase R.Sæther
N-6823 Sandane, NORWAY
Aase R Sæther <aas...@sf.telia.no> skrev i
meldingsnyheter:it1J5.81$Pqb.17...@news.telia.no...
Stig Samuelsen
> Eg var for rask på knappen i stad: Eg veit at ho heitte Anne Abelsdtr, men
> det var eit eventuelt familienamn eg var ute etter.
Nei, ikke som jeg vet. Jeg har heller ikke noe om hennes foreldre. Mener å
huske at jeg har lest at hennes
foreldre var Abel Olufson, Sogneprest i Eid og Else Didriksdtr. Det kan jo
stemme godt siden Anna Abelsdtr
hadde både en datter som het Else og en sønn som het Diderik, men jeg har
ikke noen kilder for dette nå
iallefall. Isåfall må hun være søster til Jørgen Abelson sogneprest i
Gloppen.
Ellers står følgende om henne i "Nogen Vestlandske Embetsslekter":
Da hun ble enke så fortsatte Anna Abelsdatter mannes virksomhet.
Etter brannen i Bergen i 1640 flyttet hun til Gloppen hvor hun
døde i meget høy alder omkring 1670-72.
Hun skal visstnok ha lidt store tap under brannen i Bergen. Anna
opplyser selv i et brev, dat. Bergen 8/7-1641, at hun ved brannen
der i 1640 mistet hele sin formue. Dette må ikke taes altfor
bokstavelig, idet hun etter brannen alikevell var en formuende
enke, da hun hadde hele sitt jordegods og handelsvirke i Gloppen
i behold, foruten at der dog var adskillelige verdier igjen i
Bergen.
Hennes svigersønn, Samuel Bugge, skriver i et brev til Otto
Brockenhuus, dat. Bergen 17/7-1641, at han takker denne for
hans velvilje og henviser til sin forbønn til ham under siste
herredag i Bergen for sin hustrus mor at hun "der mistede alt
ved den sidste store ildebrand i Bergen, og hvis bedste grund
ved sjøen blev utlagt til almending, imod et endnu uopfyldt
løfte om erstatning. Hun ønsker derfor at oppnaa frihed for skat
av sit odelsgods, henved 26 løber, enten for livstid eller for
visse aar".
Ved hustakseringen i Bergen i 1645 var hennes hus, som lå innenfor
Muren i Domkirkesognet, taksert til 250 dlr. Hun bodde der ikke
selv, men hadde leid det ut til Joen Svendssøn. Hun er ikke anført
i koppskattmanntallet for samme år, hvilket viser at hun etter
brannen i Bergen i 1640, men før 1645, var flyttet til Gloppen.
Ved skattetakseringen i Bergen for 1657 var Anna Abelsdatters
hus og grunner i 14de rode taksert for 1200 dlr.
Anna skal ha bodd på Evebø i Gloppen i ca. 50 år. Der drev hun
stor forretning med gårdsbruk, handel, fiske, sagbruk og pante-
låning. Hun skal ha vært det dugeligste og mest drivende
forretningsmenneske i Nordfjord på 1600-tallet, og visselig en
av de merkeligste kvinner i landet på den tid. I Gloppen fikk
hun et stygt ord på seg, fordi hun skulle være en grisk og
hard pengesamler, og hun gikk under navnet "Blodbytta". Sagnet
om henne har holdt seg levende ned til våre dager.
>- Stig -<
http://www.slektsbiblioteket.com
Etterlysninger * Slektshistoriske Kilder * Fotodatabase *
Ordbok for Slektsgranskere * Gode linker m.m.
Over 300 besøker Slektsbiblioteket daglig.
Roald Hjelmeland
Her er litt mer om samme tema.
Angående Anne Abelsdtr. så er det rigtig så langt som jeg har sjekket,
at foreldrene hennes var Abel Olufson og Else Didriksdtr.
de hadde tre barn, Mogens, Jørgen og Anna.
Mogens Abelson, ble sogneprest i Selja. Der fikk han barn med konen
sin før bryllupet og ble fradømt embete i 1618 av domkapitelet i
Bergen. To år senere fikk han tilgivelse av kongen etter å ha betalt
200 gamle daler i bot til kongekassen. Han ble siden sogneprest i
Vikøyar i Hardanger. Etter å ha vært der i 6 år satt han barn på
tjenestetausen sin, og da gikk det bare nedover med han. Han bodde en
tid i Eid så på Vedvik og senere på Øvre Os, hvor han levde et liv i
fattigdom. Han ble krøpling på hender og føtter og måtte derfor bæres.
Konen hans Margreta levde noen år etter Mogens. Siden hun var så
dårlig stilt ble hun fritatt for å betale skatt.
Sønnen Jørgen ble sogneprest i Gloppen. Han ble gift med
Lisbet Absalonsdtr. Hun var sønne-datter av Absalon Pederson Beyer og
Anne Pedersdtr. Denne Anne Pedersdtr. er den samme som i 1590 ble
brent på Nordnes i Bergen for hekseri. Jørgen døde 1651 noen og femti
år gammel. Historien sier ikke så meget om Jørgen bortsett fra at han
var gift med sønne-datteren til "den berømte" Anne Pedersdtr.
Det tredje barnet til Abel Olufson var Anne Abelsdtr. også kalt
"blodbytta". Her er en liten hisorie om henne fra Gloppen.
" I Gloppen levde det for lang tid sidan ei fute-enkje som heitte Anne
Abelsdotter. Ho var steinrik, og det hadde ho vorte på det viset at ho
lånte ut pengar til bøndene, og når dei ikkje kunne betale tilbake att
det dei skulda, slo ho under seg garden deira. Då var det ikkje nåde å
få for nokon. Folk kalla henne Blodbytta. Ein gong var det ein mann
som skulle vitne i ei sak mot Anne Abelsdotter. Kvelden før saka kom
opp, kom det nokon og banka på døra heime hjå han. Mannen gjekk ut i
berre nattskjorta for å lata opp, og sågst aldri meir. I seinare tid,
ein gong dei restaurerte Vereidkyrkja, fann dei eit lik med raud
topphuve som ikkje låg i kiste. Folk har tenkt seg at det var den same
mannen, og at Anne Abelsdotter hadde teke han av dage, men ville
gravleggje han likevel på eit slags vis."
Faren til Abel Olufson var Oluf Mogenson. Han var sogneprest på øyen
Kinn. Han ble utdannet ved høyskolen i København. Utdannelsen betalte
Bergens første lutherske biskop, Geble Pedreson.
Mvh
Roald Hjelmeland.
Roald Hjelmeland
<stsa...@online.no> wrote:
>Slekten Wittrup i Norge har sitt utspring i Christen Sørenssøn Wittrup, f. i
>Vittrup i Jylland 15/4-1576, d.
>Bergen 21/6-1636, begravet bak alteret i Domkirken. Kisteplaten
>av kobber er i Bergens museum.
>
>
>Med vennlig hilsen
>Stig Samuelsen
>http://www.slektsbiblioteket.com
Kisteplaten som her er nevnt har jeg vært på museet og tatt bilde av.
Skulle noen ha interesse av bilde kan jeg sende det på mail.
Mvh
Roald Hjelmeland.
Stig Samuelsen
> Skulle noen ha interesse av bilde kan jeg sende det på mail.
Jeg er interessert.
Takk for øvrig for utfyllende ekstra informasjon om Anna og hennes søsken
i annen melding. Jeg er etterkommer både etter Anna (2 ganger) og etter
Jørgen og Lisbet Absalondtr.
mvh
Stig Samuelsen
http://www.slektsbiblioteket.com
Lars Løkkebø
Her var det mye og spennende informasjon. Jeg er etterkommer av Anne Susanne
Dideriksdatter.
I all informasjon er det noe som gjorde meg interessert, utenon
Wittup-informasjonen.
Stig skriver om sogneprest Jørgen Abelsen i Gloppen. Jeg lurer på om det er
mer informasjon om denne mannen og eventuelt etterkommere.
For på gården Midtbø i Kinn dukker det på midten av 1700-tallet opp en
"Abbel" Olavson fra Gloppen, Nordfjord opp. Han er bygdevokter (bygdevaktar)
og må i 1764 på oppdrag av futen hente en dreng.
Denne Abbel får sønnen Jørgen, født 1748. FAmilien ser ut til å slå seg ned
på Midtbøen.
Kan det være noen forbindelse mellom denne Abel Olavsen og presten Jørgen
Abelson?
I alle fall var det spennende å finne mer informasjon om forfedrene til Anne
Susanne.
Er det noen som har mer informasjon om Wittrup-familiens historie i Danmark
?
Vennlig hilsen
Lars Løkkebø
llok...@telemarksnett.no