mvh
Torleif Berg
> Det har gått ut over nyfødte barn og barn opp mot 10 - 12 årsalderen. For
> disse barna har presten ført inn "halsesyge" som dødsårsak.
> Er det noen som har opplysning om denne "halsesyge" kan ha vært en epedemi
> som har et mere betegnende navn i dag? Mine tanker går i retning av
> difteri, men - - ?
Antagelig er det nok enklere enn det. Idag brukes ordet halsbetennelse også
nokså mye om både virusinfeksjoner og bakterieinfeksjoner i halsen.
Bakterieinfeksjoner i halsen kan ofte bli svært hissige, og de er da oftest
forårsaket av streptokokker. Idag behandles disse med penicillin, før kunne
det være dødelig.
Scarlagensfeber er en annen variant av streptokokkinfeksjon.
--
Inger
epost: haarbye_at_online_dot_no
Torleif Berg:
>
> I min slektsforsking benytter jeg i stor utstrekning kirkebøkene for mitt
> hjemlige kirkesokn og andre kirkesogn i landsdelen (sørlige del av Troms)
> som kilde for min forsking.
> I dette arbeide har jeg kommet over noe i listene over døde som jeg ikke
> helt har greid å finne det hele og fulle svaret på:
> I årene 1860 - 1862 samt noen år først i 1880-årene har det vært en meget
> stor banedødelighet.
> Det har gått ut over nyfødte barn og barn opp mot 10 - 12 årsalderen. For
> disse barna har presten ført inn "halsesyge" som dødsårsak.
Smittsame sjukdomar går mellom folk frå tid til anna. I vår tid er dei
først og fremst ei plage, men ikkje stort meir for dei fleste. Vi er
attpåtil vaksinerte mot dei viktigaste. Tidlegare ville dette gjeve ei
opphoping av dødsfall mellom born. Vi må vel rekne med at det var mange
som var sjuke, men som overlevde. Sjølv la eg
merke til at i Herøy på Sunnmøre døydde det 12 born av skarlaksfeber,
dei fleste 1-12 år, frå november 1866 til oktober 1867. (Til
samanlikning vart det fødd om lag 80 born kvart år.) I 1872 var det
ein del tilfelle av barn døde av "strubehoste". Likeins var det ein del
tilfelle av "halsesyge" i Ørsta 1847. Slike bølgjer vil vi sannsynlegvis
finne mange av.
I 1860 må det ha vore utgjeve ein del aviser/blad. Du kunne sett etter
om sykjene du fann var omtala der.
>I årene 1860 - 1862 samt noen år først i 1880-årene har det vært en meget
>stor banedødelighet.
>Det har gått ut over nyfødte barn og barn opp mot 10 - 12 årsalderen. For
>disse barna har presten ført inn "halsesyge" som dødsårsak.
>Er det noen som har opplysning om denne "halsesyge" kan ha vært en epedemi
>som har et mere betegnende navn i dag? Mine tanker går i retning av difteri,
>men - - ?
Kan det være det som her i Rogaland ble omtalt som "Trondhjemsk
Halsesyge", Difteri?
Jeg sakser litt fra et brev jeg har i den anledning:
"Fra Andreas Daniel Sømme, (søskenbarn) til Andreas Tollaksen Joa i
USA.
Stavanger den 19de November 1883
Kjære Søskendebarn!
Hos Faster Lisbeth paa Sømme har der været en stor Udryddelse, da
nemlig de 3 yngste Børen ere døde paa en Uge af Trondhjemsk Halsesyge.
Det var meget tungt for Forældrene at miste saa mange paa en Gang, som
du vel kan forestille dig. Sygdommen var saa smitsom, at ingen fik
komme ind og hjelpe dem med nogen somhelst Ting, hellerike med
Begravelsen maatte der være flere, end saa meget at de kunde faa dem
begravede. Kisterne maatte graves 4 Alen ned i Jorden og oversmørres
med Tjære, og saa maatte de ligge paa en særskildt Plads paa
Kirkegaarden. Den næst eldste af Børnene har og saa været angrebet af
samme Sygdom; men skal nu være til Forbedring. .................."
Eva Wathne
Mvh
Øystein
"Inger Karin Haarbye" <ikh_...@hotmail.com> skrev i melding
news:bqms9e$24hb6b$1...@ID-99684.news.uni-berlin.de...