Siste nytt: Husmansslekten "Bratt" fra Otnesbukta
Kai Werner Oestreng
og sjekk ut
http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/10/22/224341.html
Vennlig hilsen
Kai
Frank Johansen
>
> Gå til http://www.dagbladet.no/
> og sjekk ut
> http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/10/22/224341.html
Bra innsats fra Løberg og Vigerust!
Men det ser ut til at stakkars Otnes selv tror at han er etterkommer
etter disse personene, og det er fult mulig at han har fått overlevert
sleksttreet fra sin far. Men når han på spørsmålet om han har sjekket
slektstreet mot historiske kilder, svarer at det har han aldri gjort, og
at Norges historie er hans bevis, viser det en total mangel på
forståelse både for historie og genealogi. Han kan vel ikke få seg til å
tro at hans far har diktet opp hele slektstreet...
--
Vennlig hilsen
Frank H. Johansen
frank.j...@hm.telia.no
Håvard Moe
<frank.j...@hm.telia.no> wrote:
>Men det ser ut til at stakkars Otnes selv tror at han er etterkommer
>etter disse personene, og det er fult mulig at han har fått overlevert
>sleksttreet fra sin far. (..) Han kan vel ikke få seg til å
>tro at hans far har diktet opp hele slektstreet...
Eg ser frå kommentarane frå Løberg/Vigerust at det ser ut til at han
har endra på treet etter tidlegare kritikk. Dermed er det ikkje
uvitskap og blind tru på "han far" det er snakk om her, men regelrett
falskneri!
>Men når han på spørsmålet om han har sjekket
>slektstreet mot historiske kilder, svarer at det har han aldri gjort, og
>at Norges historie er hans bevis, viser det en total mangel på
>forståelse både for historie og genealogi.
Ganske håplaust at han skal klare å få såpass mykje publisistet
omkring noko så (for oss) åpenbart feilaktig. Vi får berre håpe at
Aftenposten trykker eit dementi...
--
Håvard
Tore Hermundsson Vigerust
"Svindel med Ynglinge-ætten" sto på trykk over nesten en helside i Dagbladet
21.12 1989. Den andre, "Husmannsætten Otnesbukta 200 år", ble innsendt til
Dagbladet ca 1.2 1990 som del av den løpende slektsforskerdebatten der. Da
debatten ble avblåst av Dagbladets hovedredaktør var denne artikkelen ennå
ikke publisert, og den har heller ikke vært publisert siden, tror jeg.
Ihvertfall: Jeg tror det nå blir nødvendig å lage en ny artikkel som bygger
på disse to, og publisere dem i et mere varig tidsskrift. For opplysningens
skyld gjengis begge artiklene nedenfor, i sine opprinnelige former fra
1989-90. Først et register over den tidligere debatten i Dagbladet, dernest
det trykte innlegget 21.12.89, så det utrykte leserinnlegget 1.2.90.
1. REGISTER OVER INNLEGG I DAGBLADETS
'SLEKTSFORSKERDEBATT' 1989-1990.
1 18.11. (Dagblad-journalist) Unn Irene Aasdalen: "Slektsforskning avslører
fortida". 2-siders intervju med Frank Haugen.
2 21.11. (Dagblad-journalist) Sven Gj. Gjeruldsen: "Slektsforskere i
krangel". Intervju med Tore H. Vigerust.
3 1.12. Tore Nyeggen, Alvdal: "Slektsforskerbløff?"
4 2.12. Inger Andreassen, Klavestadhaugen: "Våre forfedre".
5 7.12. Tore H. Vigerust, Oslo: "Våre forfedre?"
6 8.12. Tore H. Vigerust: "Falskneri i slektsforskning".
7 14.12. Red.: "Våre forfedre".
8 14.12. Jens Petter Nielsen, Drammen: "Kongelige aner?"
9 15.12. Inger Andreassen: "Feil i slektshistorie".
10 16.12. (Dagblad-journalist) Odd Winger: "Ynglingeætten lever i Oslo".
3/4-sides omtale av svensk Tv2-program med Jon Bratt Otnes.
11 21.12. Tore H. Vigerust: "Svindel med Ynglinge-ætten".
12 21.12. Tore Nyeggen: "Slekt og bløff".
13 23.12. Tore H. Vigerust: Feider i slektsforskningen".
14 28.12. Tor R. Weidling: "Slekt, bløff og krav til bevisføring".
15 3.1. Tore H. Vigerust: "Slektsstevne?"
16 5.1. Tore H. Vigerust: "Grasrota i slektsforskningen".
17 5.1. Anders Bjønnes, Oslo: "Slektsforskningens status".
18 5.1. Dagblad-leser: "Apropos slektgransking".
19 6.1. Tore H. Vigerust: "Lærebøker for slektsforskere".
20 6.1. Inger Andreassen: "Bevis for kongeslekt?"
21 8.1. Jo Rune Ugulen, Os: "Slektsgranskning og kildehenvisninger".
22 9.1. Red.: "Ukas premie".
23 11.1. Arvid Selle, Vormedal: "Slektsforskning, fagfolk og dilettanteri".
24 12.1. Lars Løberg: "Amatører og bløffmakere".
25 13.1. Tore H. Vigerust: "Vikingætt?"
26 13.1. Tore H. Vigerust: "Av kongeætt?"
27 18.1. Richard Schumann: "Data i slektsforskning".
28 19.1. Richard Schumann: "Data i slektsforskning".
29 22.1. Tore Nyeggen: "Feidene i ætteforskning".
30 22.1. Inger Andreassen: "Kongelig blod".
31 22.1. Tore H. Vigerust: "Svindel og bløff i ætteforskning".
32 23.1. Tore H. Vigerust: "Losna-ætten".
33 24.1. Inger Andreassen: "En port til fellesskap".
34 24.1. Richard Schumann, Lommedalen: "Slektsforskere og data".
35 27.1. Tore H. Vigerust: "Fusk med Sonjas aner".
36 29.1. Rasmus Lange: "Profesjonalitet i slektsforskning".
37 31.1. Arvid Selle: "Bløff i ætteforskning".
38 31.1. Jan F.L. Engedahl: "Tøv i slektsforskning".
39 1.2. Tore H. Vigerust: "Data, slekt og bløff".
40 2.2. Inger Andreassen: "Jernbyrd".
41 2.2. Kolbjørn Hauge: "Hårfagres friller".
42 5.2. Red.: "En nyttig debatt".
43 13.2. Richard Schumann: "Data og Bløff".
2. Trykt i Dagbladet 21.12 1989 med tittelen Svindel med Ynglinge-ætten
SVENSK TV-SVINDEL
(ALTERNATIVT eller med underoverskrift:
NORSK YNGLINGE-SVINDEL)
Igår søndag den 17. desember i beste sendertid sendte svensk TV2 ved Dag
Stålsjö et program om Ynglinge-ætten. Fra Oslo møtte Jon Bratt Otnes til et
intervju. Programmet ble av Odd Winger omtalt over 3/4 side i Dagbladet
lørdag 15/12. At det kun var Dagbladet av de større riksdekkende avisene som
hadde en slik reportasje synes kanskje å indikere at historieforfalskere
lettere slipper til her enn andre steder.
Det som ble sagt i programmet og det som ble forhåndspropagandert i
Dagbladet innbyr til en reaksjon.
Det må utvilsomt være Jon Bratt Otnes som har oppsøkt Dag Stålsjö for å la
seg intervjue, ikke Dag Stålsjö som "fant" Jon Bratt Otnes.
1. Norske konger.
Kong Harald Hårfagres kongedømme (872-) strakk seg over Vestlandet, Sogn og
Sørlandet. Ikke Gudbrandsdalen. Se forskning av historikerne Johan Schreiner
fra 1920-30-tallet og Olavia Einarsdottir på 1960-tallet. Snøfrid-sagnene
skriver seg fra Hadeland og ikke fra Tofte i Gudbrandsdalen, jfr. avhandling
om dette av historikerne Yngvar Nielsen og Jørn Sandnes.
Claus Krag, historiker ved Bø Distrikthøyskole i Telemark, la ved den
internasjonale Sagakonferansen i København 1985 fram en avhandling der han
søker å påvise at skaldekvadene om Ynglingene er laget på 1100-tallet. Det
er uhistorisk å henføre ynglingene tilbake til Uppsala.
Claus Krag har også i (norsk) Historisk Tidsskrift 3/1989 en artikkel der
han begrunner at Harald Hardråde (d. 1066) og de senere norske konger ikke
stammer fra Harald Hårfagre.
Det er alment godtatt i Norge at kong Sverre (d. 1202) var en svindler. Se
senest om dette i Kåre Lunden, Norge under Sverreætten (Cappelens
norgeshistorie, 2, 1975. 2. utg. 1988) og debatt i (norsk) Historisk
Tidsskrift. Han var ikke av kongsætt. Hans etterfølgere var dermed ikke av
Hårfagre-ætt.
2. Bratt-slekten, Bjølstad og Jon Bratt Otnes.
John Otnes, født i Oslo 1919, ble kjent under krigen da han i 1942 debuterte
som tenor-sanger i Oslo. Etter krigen dro han til utlandet som operasanger..
Etter hjemkomsten, fra 1957 og en del år utover ble han igjen omtalt i
avisene for sin sangstemme. Navnet Bratt har han tatt en gang i tiden 1959
og 1970. Det var i denne tiden han hadde sin kongsdrøm.
Jon Bratt Otnes påsto i TV2: "Jeg er direkte ættling" (etter Ynglingeætten).
"Min ættegren av den norske kongsætten tar sitt sete på Bjølstad". "Her har
vi bevis for alt sammen (...) ifra historikerne". "Der [om Bjølstad] lever
slekten videre" (kongsætten). "Jeg er av den agnatiske gren". "I Norge fra
Harald Hårfagre - 30 generasjoner". Som videre støtte for påstandene trekker
ham inn H.M. kong Olav V, som angivelig i 1975 skulle ha uttalt ved en
audiens at Jon Bratt Otnes var av Norges eldste ætt og lagt til "vi som er
av den gamle kongsætten". Tilslutt påsto han at hans ætt (Bratt fra
Bjølstad) var "Skandinaviens eldste ætt".
Jon Bratt Otnes offentliggjorde i 1972 en trykt stamtavle. Det var et glimt
av denne tavlen vi så på TV2. Siden dette er alt som han har offentliggjort
tar jeg utgangspunkt i denne stamtavlen.
Alle hans påståtte aner i eldre tid føres utelukkende gjennom
Gudbrandsdalen. Han trodde han kunne føre den rett oppadstigende farsslekt
(såkalt agnatisk) tilbake til slekten Bratt i Gudbrandsdalen. 10 ledd
bakover skulle han komme til Tord Eiriksson på Bjølstad i Heidal i
Gudbrandsdalen, død ca. 1620.
Han forsøkte å gardere seg. Morsslekten fra Gausdal i Gudbrandsdalen mente
han derfor å kunne føre 11 ledd bakover til Tore Trondsson på Tynnøl på
Lesja, også Gudbrandsdalen, en farbror av Tord Eiriksson.
Tord Eirikssons morsslekt, som virkelig var av den egentlige Bratt-slekt,
mente han å kunne føre tilbake til middelalderens norske konger. Om ikke
dette var nok for ham, så trodde han også at Tore Trondssons farsætt var av
slekten Bratt og kunne føres tilbake til norske konger.
Til overmål tok han å navnga alle disse her nevnte "forfedrene" med navnet
Bratt.
Det hele er fullstendig bløff.
Det var først og fremst Jon Bratt Otnes som sto bak det omtalte
slektsstevnet på Bjølstad i Heidal og på Otta i 1970. Det mest
bemerkelsesverdige ved dette er at han overhodet ikke slekter fra
Bratt-slekten på Bjølstad eller annetsteds i Gudbrandsdalen, Hedmark eller
Oppland. Det slo ned som en bombe i Gudbrandsdalen at han på farsiden
overhodet skulle være av Gudbrandsdalsætt (på morsiden var det OK).
Han sto fram med sine uriktige påstander 1. gang i ukebladet NÅ 4. juli
1970.
Han nevnes i noen avisrepotasjer i Gudbrandsdølen og Aftenposten 21/3-72 og
litt senere, da han ved hjelp av bløffing forsøkte å tilegne seg gården
Kleppe i Vågå.
Han ble på grunn av dette avkrevd en offentlig forklaring på sin påståtte
avstamning fra slekten Bratt. Hans svarte i Gudbrandsdølen den 10. og 25.
april 1972.
Allerede 5/4 rykket slektsforsker og gårdbruker Olav Torsteinson Forseth
(1895-1987) ut i Gudbrandsdølen og avslørte hans falskneri. Andre sluttet
seg senere til kritikken, jfr. innlegg 11. og 21. april. Debatten varte til
mai-72.
Jon Bratt Otnes hadde konstruert et navn "Guttorm Bratt" og dyttet dette
navn både inn som en stamfar for seg selv og som et barn i en
Gudbrandsdals-slekt som bodde i Vardal. Bevarte brev fra denne slekt var i
behold og beviste hans falskneri. Om dem i Vardal er det sist skrevet en
artikkel av slektsforsker og gårdbruker Per Braastad i Tids-skrift for
Vestoppland Slektshistorielag 1985.
Siden har han klokelig holdt seg unna Gudbrandsdals-media.
Senenere i 1972 distribuerte han en stamtavle med tittelen "Den norske
BRATT-ætten" som angivelig skulle føre hans ætt tilbake til Bratt-slekten på
Bjølstad og derifra bakover til norske konger i middelalderen. En av dem som
har latt seg bløffe av dette var redaktør Jon Gunnar Arntzen i "Gyldendals
og Aschehougs STORE NORSKE leksikon" da han høsten 1986 utarbeidet
artikkelen "Bratt" for leksikonets bind 2. Jon Bratt Otnes har aldri gjort
noe forsøk på å forklare kildegrunnlaget for stamtavlen. Stamtavlen
inneholder en rekke grove feil. Det hele er en bevisst svindel.
Noen "Eindride" Eindrideson "Bratt på Tynnøl", "Ole Bratt 1684-1737", "Tore
Bratt 1720-1784" eller "Simon Bratt på Hegge 1583-1663" har aldri eksistert,
så langt vi vet. På TV2 så vi dessuten navnet "Tjøstel Bratt på Bjølstad"
figurere på en stamtavle. Alt dette er navn etter Jon Bratt Otnes frie
fantasi. Jeg viser her til standardarbeidene om slektene fra Bjølstad av
ingeniør Engebret Hougen (død 1956), "Ættesoge for Gudbrandsdalen" bind II
(1955) og III (1974), samt eldre artikler av arkivar Erik Andreas Thomle og
lærer Per Berg i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST) bind I-XVI
(1927-1958).
Simon Trondsson på Heggen var sønn til Trond Heggen, nevnt 1597-1618. De er
totalt uinteressant m.h.til slekten Bratt. Se artikler av overlege Per
Seland i NST 1981 og av O.T. Forseth i NST 1982 og i Årbok for
Gudbrandsdalen 1966, 1981, 1982.
Den egentlige Gudbrandsdalske slekt Bratt døde ut på mannssiden på
1500-tallet. Siden dengang har det ikke eksistert noen egentlig slekt Bratt
i Gudbrandsdalen. Kun noen få mennesker hist og her har senere kalt seg
Bratt, uten å utgjøre en samlet stor slekt.
Jon Bratt Otnes påsto i TV2 at slekten har eid og bodd på Bjølstad siden
1270. Slekten Bratt på Bjølstad kan ikke føre sine aner lenger tilbake enn
til den Erik Bjørnsson som kjøpte gården stykkevis fra 1432. Hans herkomst
er ukjent, og er dermed alldeles ikke av noen kongeætt. Jon Bratt Otnes sitt
hardkjør av påstander om kongelig herkomst er ikke bare verdiløse,- de er
også frekke.
At Erik Bjørnssons sønnesønns, Øystein Bratt Eindridesons kone var av
kongeætt er også fullstendig uriktig. Overhodet ingen Gudbrandsdals-ætt kan
føres tilbake til konger, etter hva som er vitenskapelig bevist.
Å snakke om noen Bratt-slekt i dag er Jon Bratt Otnes sin oppfinnelse. Å
kalle seg "pater familias Bratt" er stormannsgalskap. Tittelen er selvvalgt.
Han er kun "pater" for sin egen lille familie. Den menneskemassen som møtte
i Gudbrandsdalen i 1970 utgjør slett ingen familie Bratt. De frammøtte var
bare i den tro at de på ett eller annet vis via en rekke kvinneledd ætten
fra de Bratter på Bjølstad på 1400-tallet. Rette navn på dem bør være
"Bjølstad-ættlinger".
I avisen Aftenposten den 20/6 1984 (og kort etter i Dagbladet) hadde han et
leserinnlegg i anledning et 800-års jubileum i Sogn på Vestlandet. Der
uttalte han seg utrolig nok på vegne av etterkommere etter kong Magnus
Erlingssons ætt og Sverresætten.
I sommer var han i offentlighetens lys da han arrangerte en merkelig
minnehøytidelighet ved kong Håkon V's grav (død 1319) på Akershus festning i
Oslo: på vegne av kong Håkon V's etterkommere i Norge. Det ser ikke ut til
at arrangementet er omtalt i Akershus Kommandantskaps Kommandantordre, så
arrangementet var kanskje ulovlig? Han sørget ihvertfall for god PR. Avisene
var varslet og reportasjer sto å lese i avisene kort etter.
Jon Bratt Otnes, tidligere John Otnes, stammer på farsiden fra gården Otnes
i Valsøyfjorden på Nordmøre. Han har ikke på farsiden røtter i
Gudbrandsdalen. Han har aldri påvist aner tilbake til noen som helst ved
navn Bratt fra Østlandet. Hvis det i hans familie skulle være bevart minne
om avstamning fra noen ved navnet Bratt bør slike eventuelle minner derfor
kanskje settes i sammenheng med andre Bratt-slekter kjent på Vestlandet og
Nordmøre på 1500-1600-tallet.
Jeg la merke til at Jon Bratt Otnes ble intervjuet av TV2 sittende og
stående foran gårdene Tofte og Bjølstad. Seerne kunne få inntrykk av at han
var bosatt i dette området, på en av disse gårdene. Fullstendig bløff!
Han har aldri bodd i Gudbrandsdalen og har aldri hatt eiendommer der. De
bønder som eier og påbor disse to største gårder i Gudbrandsdalen ble
overhodet ikke nevnt i programmet. Begge disse familiene tilhører
Gudbrandsdalens gamle bondearistokrati og ætter på kvinnesiden fra
lavadelsslekten Bratt på 1400-tallet.
Det er fra 1200-tallet t.o.m. 1599 bevart ca. 1000 gamle brev på skinn og
papir som kaster lys over Gudbrandsdalens ættesoge. En god del av disse
stammer til og med fra Bratt-slekten på Bjølstad. Supplert med skattelister
fra 1500-tallet har vi idag kjennskap til ca. 6000 Gudbrandsdøler fra
middelalderen og til mitten av 1500-tallet. Jeg har selv gransket disse
nokså grundig og bl.a. presentert noe av materialet i to foredrag i Norsk
Slektshistorisk Forening 1985.
Jon Bratt Otnes har aldri noensinne offentliggjort forskning der han har
henvist til et eneste gammelt brev som dokumentasjon for sin påståtte
avstamning fra Gudbrandsdalen.
Av hans 22 påståtte agnatiske aner skulle ifølge ham hele 16 være
gudbrandsdøler. Beklageligvis må det konstateres at 9 av dem er uhistoriske
navn som er framkommet ved ren fantasi. De øvrige historiske navn har han
stort sett koblet sammen til slekt etter gjetninger.
Hvis Jon Bratt Otnes noen gang vil starte med slektsforskning, bør han
starte med sin nære fortid på Nordmøre.
Det nevnes i Slektsforskerdabatten i Dagbladet 21/11, 7/12 og 8/12 at det er
mye bløff og svindel i norsk slektsforskning. Dette må på nytt understrekes.
Norske ættetavler fra middelalderen er som gamle norske troll: de sprekker i
sollys.
Det rår idag kollossale feilmengder i helt fersk nors slektshistorisk
litteratur, både i lokale årbøker, tidsskrifter og monografier. Produsenter
av ættelister har sågodtsom sluttet med bevisføring. Slekts-"forskningen"
har skilt lag med historiefaget og beveger seg nå i fristil uavhengig av
historiske kilder.
Emnet styres i Norge delvis idag av en rekke bløffmakere, falsknere, hyklere
og en del som bare en litt naive eller uvitende. Hypotesemakeriet rir norsk
slekts-"forskning" som en mare. Vi står idag uten et seriøst fagtidsskrift.
Det er ganske drøyt av svensk TV2 at en påviselig svindler presenteres så
utførlig i beste sendetid. Programmet var denne scenevante operasangers
største sjanse til å opptre som skuespiller. Uten historiske kunnskaper ble
han en god eventyrforteller.
Tore H. Vigerust
Oslo
(slektsforsker)
3. Utrykt leserinnlegg til Dagbladet, innsendt ca 1.2 1990, men henlagt i
redaksjonen da debatten ble avblåst 14 dager senere. Artikkelen er brukbar
fortsatt i år 2000 med den tilføyelse at uttrykket "Se og Hør"-kjendis kan
erstattes med "Aftenposten"-kjendis.
Husmannsætten Otnesbukta 200 år
Jon Bratt Otnes (tidl. John Otnes) ble omtalt i Dagbladet 16., intervjuet i
svensk TV2 17. og omtalt av meg i innlegg 21.12.1989 med tittel "Svindel med
Ynglinge-ætten". Som 'Pater familias Bratt' regisserte han 1970 angivelige
slekt Bratts angivelige 850-års-jubileum.
Han intervjues smigrende over 2 sider i Se og Hør nr. 51/1989, utgitt 20.12.
Leserne skal merke seg at S&H og min tolkning av TV-progr. er særdeles
ulike. Et innlegg i Arbeiderbladet 10.1. gir ham rosende omtale.
Forfatteren, "r.j.", avslører seg som venn av Otnes ved å gi data som ikke
ble gitt på TV2. Det er derfor nødvendig å se på saken en gang til.
TV-kjendis Otnes hevdet bl.a.: "min ættegren av den norske kongsætten", "jeg
er direkte ættling" (av kongsætten). Det skinte gjennom i TV2 at han ikke
hadde noe imot å bli valgt til Norges og Sveriges konge, hvis de nåværende
kongene abdiserte: "Herlig! Herlig!" utbrøt Otnes til dette forslaget.
Otnes' sanne farsslekt kan finnes ved sammenligning mellom hans egen utgitte
stamtavle fra 1972 og statsarkivar Anders Todals bygdebok "Gardstales i
Valsøyfjord" 1963, Otnes, s. 139-163. Boka har trolig vært kilde for
stamtavla. Todal er særs pålitelig siden han kjente sine sambygdinger på
Otnes i daværende Aure prestegjeld på Nordmøre.
Otnes skriver at hans farfars farfar het "Ole Bratt 1757-1832 på Otnes
1790", farfarsfar "Ole Bratt Otnes 1801-1882 Pater Familias 26/4 1843-1882",
farfar "Lars Bratt Otnes 1849-1936 Pater F. 1882-1936", og far "Ole Bratt
Otnes 1876-1923".
Ættens saga kjennes imidlertid ikke lenger tilbake enn 7.3.1790, da eldste
kjente stamfar Ole Toresen, husmann i Bergfallvika i Aure, med kona Ragnil
Olsdatter bar dattera Maria til dåpen (kirkeboka, KB). De træla under
offisersgarden Bergfall, der lt. K.F. von Koss på denne tida svingte pisken,
en slektning av den kjente skøyteløperen.
Etter panteboka (PB) flytta de inn på husmannsplassen Otnesbukta 1800, måtte
tegne beinhard kontrakt med gjeting og onnearbeid, men fikk hugge gratis
kratt til ved. Ved folketellingen (FT) 1801 bodde på plassen Ole Toresen 44
år, 'husmand med jord', med kona Ragnil 43 og Maria 11 år. Sønnen Ole ble
døpt febr. 1801 (KB).
Etter KB døde husm. Ole Toresen i Otnesbukta 6.3.1833, mens husm. Ole Olsen
Otnesbukta med kona Beret Olsdtr. bar sønnene Per og Lars til dåpen
23.2.1834 og 11.11.1849. Etter PB 1861 tok husmann Ole Olsen feste på
plassen Otnesbukta. Han forplikta seg til å arbeide borte på garden Otnes 2
gjeterdager for uka og 14 dager i onna.
Med angitt alder '66 år' bodde han ved FT 1865 i Otnesbukta sammen med kona
si Beret Olsdatter 65, sønnene Lars Olsen 17 og Peder Olsen 29 år. De hadde
4 kyr, 14 får, 6 geiter og 1 svin, men ingen hest. De sådde 1/8 tønne bygg,
1,5 tønne havre og 2 tønner poteter.
Lars Olsen var ennå hjemme hos foreldrene på plassen ved FT 1875. Der bodde
også Peder, som var gift og hadde barn. På plassen bodde det ved FT 1891 8
personer: Peder Olsen var hovedperson som 'husmand med jord' og
'skoarbeide'. Kona hans og de hjemmeværende sønnene drev håndverk,
skoarbeide og onnearbeid om sommeren. Enkemann Lars Olsen, f. 1849, oppgis
som 'træarbeide som snedkering og tømring'. Det er vel hans sønn som heter
Ole Larssen, f. 1883, og oppgis til oppfostring samt 'snedker'. De 8 av
husmannsætten i Otnesbukta hadde således flere bein å stå på. Resten av
ætten var reist til Amerika.
En Lars Olsen Otnes kjøpte til selveie husmannsplassen Bekken i 1898 (PB), -
det er vel snekkeren? Hvor det ble av Ole Larssen vet jeg ikke, han flyttet
kanskje til Christiania. Lars Olsens sønnesønn, John Otnes, ble født i 1919.
Jeg har ikke funnet navnet 'Bratt' brukt i ætten før 1970. Herved ikke
påstått at navnet ikke har vært anvendt tidligere, - andre får prøve å
dokumentere dette.
'Se og Hør'-kjendisen Otnes hevdet han kunne føre "konge"-ætten 23 ledd
bakover på farsiden. Han framtrer dermed som en mytisk Per Gynt-skikkelse.
Vi kan istedet fastslå at vi har funnet en ekte husmannsætt i 4
generasjoner!
Når vi tenker på de små kår ætten kommer ifra, er det sannelig grunn til å
merke seg karriérestigningen: "Vi eier nesten hele dalen" (Gudbrandsdalen).
"Han er overhode i Norges ukjente konge-familie". Han "kunne i dag vært
konge i Norden". "Jon Bratt Otnes skulle vært konge i Sverige i dag". Otnes
måtte berolige Se og Hør's lesere med at "jeg ønsker ikke å vippe kong Olav
av pinnen".
Det nyskapte firedelte slektsvåpen som han viste fram på TV2 og i "Se og
Hør", er den gudbrandsdalske ætten Bratt uvedkommende. Våpnet må da antas å
være et alliansevåpen av Vika, Bukta og Bekken?
Under ledelse av 'Pater familias Otnesbukta' hadde landets mest berømte
husmannsætt i år kunnet feire sitt 200-års-jubileum.
Tore H. Vigerust, Oslo
Kari Nicolaisen
<tor...@online.no> wrote:
>Jeg har forfattet to artikler om Jon Bratt Otnes, den ene med tittelen
>"Svindel med Ynglinge-ætten" sto på trykk over nesten en helside i Dagbladet
>21.12 1989. Den andre, "Husmannsætten Otnesbukta 200 år", ble innsendt til
>Dagbladet ca 1.2 1990
............................
>
>Det er ganske drøyt av svensk TV2 at en påviselig svindler presenteres så
>utførlig i beste sendetid.
Men så skriver også Christian Bratt 1992, Bratt från Brattfors, kap.
1, släktens äldra historia:, på s. 16 :
Än idag skrives mycket fantasifullt. En norsk operettsångare Jon
Otnes, har sedan många år målat upp släkten Bratt som äldst i Norden.
Han fick 1970 en hög minnesten rest på den medeltida gårdan Bjølstad
vid byn Heidal nära Otta i Gudbrandsdalen över den 850-åriga
ländermannaätten Bratt (till vilken främst Brattfors och
Höglundagrearna skulle höra) Han utnämde därtill sig själv till
överhovud "pater familijas" över alla Brattar.
När hans släktstavlor hunnit til kung Harald Hårfager på 900-talet och
Brattska släktföreningen - etter et nogot oövertänkt interesse för
hans ideer på 60-talet - började låta mer skeptisk, så strök Otnes
raskt vår släkt ur rullorna. En kraftfull, men rätt ovanlig form for
släktforskning...en 45 minuters film om Otnes visioner visades på
svenskt TV 1989. Den ga inte precis den bild av släkten mer seriösa
forskare skulle föredra.
Per Lilje
Genalogen for vel et år siden om div. Bratt-slekter i
senmiddelalderen/tidligste nytid. Jeg anbefaler den sterkt for alle med slekt
fra Gudbrandsdalen (de fleste med slekt fra større gårder i Gudbrandsdalen har
sikkert via div. kvinneledd forbindelse til Bjølstad). Foruten bl.a. å en gang
for alle avlive sammenhengen til O, er det mye annet interessant der, bl.a. om
slekt fra Skjåk/Skiaker. I stedet for å sørge over at Tore definitivt avliver
fantasiene om forbindelser til Sverresætten, bør man heller glede og forundre
seg over at slekt på slike gårder som nasjonalt er temmelig beskjedne er
veldokumentert så langt tilbake som til første halvdel av 1400-tallet. Tore
har også en bred litteraturliste over publisert litteratur over Brattene
(spesielt Bjølstad-Brattene), med anbefaling av veldokumenterte artikler (det
er jo et sørgelig faktum at det er publisert mengder med spekulativ
"litteratur" om storgårds-genalogi fra Gudbrandsdalen). Etter å ha kikket på
denne, står jeg stadig igjen med mange spørsmål, da det er vanskelig å få
oversikt. Jeg håper Tore før eller siden vil publisere en kritisk og
oversiktelig gjennomgang av hva som er dokumentert eller godt sannsynliggjort
(og også hva som er mer eller mindre konstruert fantasi som stadig dukker opp
i artikler i historielagsblader etc.) av genalogien til slekter på de mest
kjente storgårdene i Gudbrandsdalen på 1400/1500-tallet, noe jeg tror vil være
til stor nytte for mange. Kan du si noe om planer for slike publikasjoner????
Tore skriver jo også om en del andre samtidige brukere av Bratt-navnet, og
begrunner at det ikke behøver å være neon slekts-sammenheng. Men samtidig
viser han segl/våpen til noen andre Bratter, og de har jo alle store likheter.
Hva er kommentaren til dette?
Vennlig hilsen,
Per B. Lilje
Tore Hermundsson Vigerust
som omhandler Heidal, et register over personer i Heidal 1661-1684 (i 1999)
og en personnavnestudie for Lom og Vågå (inkludert Heidal) for tiden
1150-1350 (og til ca 1400), opprinnelig skrevet som semesteroppgave i
norrønt språk i 1985, publisert på NSF for to-tre uker siden.
Jeg laget i 1984 et navneregister over alle personer nevnt i Gudbandsdalen
fra 1150 til 1591, ca 6000 ialt, sortert på fornavn, med kildehenvisninger.
Dete materialet vil også bli publisert på NSFs webside, men jeg kan ikke her
og nå love når det kommer. Men det burde bli innen utgangen av 2001.
Forøvrig laget jeg et tilsvarende personregistre over alle i Modum, Sigdal,
Krødsherad, Ringerike, Oslo, Romerike osv. og disse vil bli lagt ut,
forhåpentligvis før jul i år.
Hilsen Tore H Vigerust
Kristian Hunskaar
> er direkte ættling" (av kongsætten).
Er det forunderlig med uttrykksmåten "direkte ættling"? For hva er
forskjellen mellom ættling og direkte ættling?
mvh Kristian Hunskaar