Kildene jeg bruker:
-"Disse tider, disse skikker-Træna, Lurøy, Rødy, Meløy i
fellesprestegjeldets dager 1500-1800".
-Artikler hentet fra forskjellige årbøker for Helgeland
(bl.1987)
-En bygdebok av Harry Danielsen, som blant annet dekker
Storselsøy.
Anne Lise Hovdal
ifølge et skifte gjengitt i Svein Edvardsens skiftesamling etter Else
Christine Mikkelborg er han er av brødrene Hans Kristensen. Hun hadde 39
utarvinger + ektefeller og dette skiftet skulle løse opp i noen slektsknuter
angående Mikkelborg.
SO
Du tenker på min tipptippoldemor Else Christine som ble
født i 1800, og hun har 2 brødre som heter Hans Kristensen.
Deres far var Christen Hansen Mikkelborg som ble døpt i
1749, og omtales hos Wilhelmine Brandt som Christen Selvær.
Det blir altså min tipp-tipp-tippoldefar.
Den Hans Christensen som jeg tenker på og som Harry Da-
nielsen skriver om er han som ble gravlagt 1. søndag i 1767.
Den Else Christine som det er skifte etter i heftet til Svein
Edvardsen ble født i 1766, og den Hans Christensen som
døde i 1766/67 var hennes far. Det er han Harry Danielsen
skriver om, og som han er usikker på er sønn av Christen
Hansen født ca 1670 og Eva Christensdatter født ca 1680.
Jeg burde nok ha presisert mer hvilken Hans Christensen
Mikkelborg jeg mente.
Anne Lise Hovdal
Denne Hans Christensen avholdes der skifte efter på Hestmoen, Lurøy åy 1768,
se Svein Edvardsen. I samme hefte af Svein Edvardsen finder man også skiftet
efter hans far Christen Hansen på Hestmonen 1744 og hans mor Eva
Christensdatter på Hestmoen år 1762. Og i år 1746 er der skifte også på
Hestmoen efter Hans Christensens bror Daniel Christensen, der døde ugift
uden børn. I farens skifte år 1744 er sønnen Hans Christensen sammen med
broren Christen Christensen på Gaasværh [i Meløy, skifte efter ham i 1756],
men i skiftene 1746 og 1762 (og hans eget i 1768) er Hans Christensen
bosiddende på Hestmoen, Lurøy.
Simon Ellefsen
Her har jeg nok spurt før jeg har tenkt, og jeg ser jo
i det heftet du nevner her at du har rett. Jeg mente også
at jeg hadde kommet frem til det samme som deg her, men
ble litt i tvil da jeg leste igjen det Harry Danielsen hadde
skrevet. Jeg burde ha sjekket bedre før jeg spurte.
Anne Lise Hovdal
Lurøygården:
Rett under det nesten 700 meter høye Lurøyfjellet ligger
Lurøygården. Her er det lunt og varmt, og jorda her er
førsteklasses.
På slutten av 1500-tallet fikk Oluf Mechlenborg sjøpass i
flere år, for å drive handel nordpå. Han var borger av Flens-
burg, som da tilhørte Danmark.
Fra ca 1610 var Jens Mechlenborg fogd på Helgeland, og
han var sønn av den før nevnte Oluf som drev handel på
Helgeland. Han var bosatt på Lurøy, og var fogd på Helge-
land frem til ca 1619. Det ser ut som om han da begynte
med handel og utredervirksomhet. Han betaler skipper-
skatt fra 1619, og han døde i 1626. Han døde bare 3 uker
etter sin kone Abelone Madsdatter, og de ble begravet på
pinsedagen i Lurøy kirke. Abelone Madsdatter var datter
av Mads Galde.
Oluf Jensen Mechlenborg var sønn av Jens, og ble født
i ca 1591. Han ble i 1626 ansatt som fogd i Lofoten, men
likevel skattet han som skipper i Lurøy fra 1627. Han
var trolig fogd i Lofoten i en del år før han flyttet til Nord-
møre som toller. I såfall må han ha hatt en betjent til å
ivareta sine interesser i Lurøy. Ved manntallet i 1666 var
han oppsitter på Lurøy gård, og var da oppgitt til å være
74 år.
Christen Olsen Mechlenborg var sønn av overfor nevnte
Oluf Jensen Mechlenborg, og født i ca 1640. Han var 24
år ved manntallet i 1666, og bodde da på Lurøy gård. Han
døde i 1710, og hans sønner ser ikke ut til å ha drevet han-
del etter farens død. Christens datter Eva var gift med Chris-
ten Hansen på Hestmoen, og Christen er nevnt som skipper
og 31 år ved manntallet i 1701. De flyttet til Lurøy omkring
1719(skal det være at de flyttet til Hestmona). Christen Han-
sen nevnes jevnlig i lensregnskapene frem til 1744. I 1743
beskyldte oppsitterne på Storselsøy han for å ha gjort dem
fortred på deres mark, deres ved og deres bær. Christen
døde i 1743, og her er et utdrag fra skiftet(fra Harry Daniel-
sens bok):
Registrering og vurdering var avholdt 2/12-1743. Arvinger:
Enken Eva Christensdatter, og deres barn: Christen, Hans
og Daniel som alle var myndige. Døtrene Adelus, Magda-
lena og Abelun som alle var myndige og gifte. Datteren
Kristen(skal vel være Kirsten?), var 22 år, og broren Hans
Christensen var formynder for henne.
Adelus Christensdatter Mechlenborg var født ca 1705-1706,
og var datter av Christen Hansen og Eva Mechlenborg. Hun
ble gift med Peter Jacobsen Dass, som i 1738 fikk skjøte på
Lurøygården. Det omfattet hele Lurøya og størstedelen av
Onøya, og underliggende større øyer med holmer o.l. Dette
samlet Lurøy gård til en enhet. Han la grunnlaget for en leve-
dyktig fremtid for stedet, og må ha vært en meget driftig
handelsmann. Han var den første som var registrert som hand-
lende ved Lurøysjøen, og slo seg ned på Lurøy gård i 1730-
årene. Han var født på Åkvik i 1705, og var sønnesønn av
Bergensborger og handelsmann på Aakvik Benjamin Dass.
Ifølge fogderegnskapene for årene på slutten av 1730-tallet,
hadde Petter Jacobsen Dass inntil 2 jekter i fart på Bergen.
Han var selv registrert som jekteskipper. Han drev oppkjøp
av tørrfisk over store deler av Helgeland, og en må anta at
han også kjøpte fisk fra Lofoten. Som tradisjonen den gang
var med handlende jekteskippere, førte de med seg handels-
varer fra Bergen som de drev handel med på hjemstedet.
Petter Jacobsen Dass døde i 1769, og enken Adelus fortsatte
jektebruket og handelsvirksomheten en kort tid etter hans
død. Straks etter overtok sønnen Christen Dass(født 1737)
handelsvirksomheten. Han fikk i året 1771 innvilget gjest-
giverbevilgning, og stedet fikk med han et betydelig opp-
sving både økonomisk og sosialt. Han drev meget utstrakt
handelsvirksomhet, men han døde bare 53 år gammel. En
kan vel si at det store suset over jektefarten og handelsvirk-
somheten døde ut med han.
Gaasvær:
Christen Christensen Mechlenborg(1710-1756) var i part-
nerskap her med Anders i Meløskagen og dennes niese
Karen Jonsdatter. På Gaasvær ble det drevet handel og
frakt. Innen 1745 hadde Christen kjøpt ut de andre, og
han og kona Karen Ellingsdatter drev handelsstedet til
hans død i 1756. De ble trolovet 03.01.1747, men jeg
har ikke funnet giftermålet i kirkeboka. Wilhelmine
Brandt har gjengitt et ganske omfattende arveskifte
etter han, som jeg ikke vil komme inn på her.
Hestmona:
Christen Hansen og Eva Christensdatter Mikkelborg
drev i Hestmona, men jeg vet ikke helt sikkert når de
flyttet dit. Sønnen Hans Christensen overtok iallefall
i Hestmona , og den 15.07.1749 ble han gift i Nesna
kirke med Dorothea Jensdatter Hønnichen. Hun var
datter av jekteskipper Jens Larsen Myklebostad og
Elsa Kierstina Hønnicen(f i Våg i Løddingen). Vet
ikke når Hans Christensen overtok i Hestmona. Hans
døde ved årsskiftet 1766/67, og ble gravlagt 1.søndag
i 1767. Dorothea ble den 30.11.1768 gift med Hans
Jacobsen Hestmona. Han drev handel fra Selsøyvik et
par år før han kjøpte jekt fra Mons Johansen, og drev
jektebruk i tilegg fra Hestmona. Han hadde havn i
Anklakken og Selsøyvik, og solgte i 1774 til Ole Hvid
Svinvær.
Innehavere av gjestgiverbevilgninger hadde også hånd
om det meste av bygdefrakten, og bare noen få skippere
maktet å opprettholde jektebruk. Størst blant disse var
Hans Jacobsen Hestmona. Hans etterfølger var Lars
Hansen Mechlenborg som var døpt i 1758, og en bror
av min ane Christen Hansen Mechlenborg født 1749.
Lars fikk bygselbrev i 1797(på Hestmona?). Skylda
var 1 1/6 våg. Det oppgies at han i dette året har 1 jekt
i bruk, og hadde begynt med handel i Anklakken. Han
opprettet og fikk bevligning på et gjestgiverei i Anklak-
ken, og bevilgningen er datert 20.01.1798. Har skrevet
opp kontrakten, men den vil jeg ikke komme inn på her.
Det gikk ikke så bra med Lars, og i 1809 anføres: Lars
Hansen, nedlagt handel og har ingen jekt. Her står mer
i Årbok for Helgeland, og jeg har kortet ned historien
her i denne mailen. Gjestgiverbevilgningen og handelen
på Anklakken var nedlagt i skrivelse av 4.Februar 1809.
Jeg har selvfølgelig flere opplysninger om barn av de
overforstående, men tar ikke med dette her.
Kilder:
- "Disse tider disse skikker-Træna, Lurøy, Rødøy
Meløy i fellesprestegjeldets dager 1500-1800,
utgitt av disse kommunene i 1997.
-Artikler fra Årbøker for Helgeland(bl.a. 1987).
-Det er mulig jeg har noe fra Årbok for Lurøy
-Bygdebok for Storelseøy(Hestmannøy?, av
Harry Danielsen
Har noen flere spørsmål etter dette:
1) Var Christen Olsen på Lurø gård i 1701?
2) Var Christen Hansen og Eva Mikkelborg på Lurø gård
eller på Hestmona i 1701?
3)Hvorfor var det ingen av sønnene til Christen Olsen
som overtok Lurøygården?
4)Hvorfor overtok ikke noen av sønnene til Christen
Hansen og Eva Mechlenborg Lurøygården?
5)Når overtok Hans Christensen i Hestmona?
6)Det er lite opplsyninger om Hans Christensen Mechlen-
borg som er min ane. Har noen flere oppysninger?
Anne Lise Hovdal
>Jeg prøver å sette meg inn i Mikkelborgslektas historie på
>Helgeland, og i den forbindelse er jo Lurøygården sentral.
<snip>
>
>Kildene jeg bruker:
>-"Disse tider, disse skikker-Træna, Lurøy, Rødy, Meløy i
> fellesprestegjeldets dager 1500-1800".
>-Artikler hentet fra forskjellige årbøker for Helgeland
> (bl.1987)
>-En bygdebok av Harry Danielsen, som blant annet dekker
> Storselsøy.
>
Du må ikke snyde dig selv for den glimrende artikel om Lurøy i Axel
Coldevins værk 'Jordegods og storgårder i Nord-Norge'. Coldevin
bidrager ikke med alderen på gården, men har mange oplysninger om
stedet og ejerne.
--
Jan Tuxen
mailto:jan....@get2net.dk
http://hjem.get2net.dk/jan_tuxen/
Takk for den opplysningen. Den boka har jeg
sett på biblioteket, og skal prøve å få sett i den
i neste uke. Jeg har sett litt i den gamle utgaven
for flere år siden, men da visste jeg jo ikke det
jeg vet nå. Mener å huske å ha sett en nyere
utgave av denne boka ett eller annet sted.
Anne Lise Hovdal
>
>"Jan Tuxen" <jan....@get2net.dk> skrev i melding
>news:c48c3u0sc0qm3flfa...@4ax.com...
>> Du må ikke snyde dig selv for den glimrende artikel om Lurøy i Axel
>> Coldevins værk 'Jordegods og storgårder i Nord-Norge'. Coldevin
>> bidrager ikke med alderen på gården, men har mange oplysninger om
>> stedet og ejerne.
>
>Takk for den opplysningen. Den boka har jeg
>sett på biblioteket, og skal prøve å få sett i den
>i neste uke. Jeg har sett litt i den gamle utgaven
>for flere år siden, men da visste jeg jo ikke det
>jeg vet nå. Mener å huske å ha sett en nyere
>utgave av denne boka ett eller annet sted.
>
Den nye og reviderede udgave udkom i 1989 på Lokalhistorisk Forlag.
Den har ISBN 82-7404-027-9.
Må komme meg på biblioteket i neste uke, og hvis de
ikke har den inne så får jeg sette meg på venteliste eller
bestille den for lån. Kommer nok til å se en gang til på
"Slekten Benkestok" av Wilhelmine Brandt også.
Anne Lise Hovdal