Hva betyr hamning og skur her?
Anne Lise Hovdal
som mine aner i Stjørdal levde under, og i en husmannskontrakt i
ett av bindenen til bygdeboka har jeg funnet at noen skulle ta
opp 3-6 meling skur. 1 meling er en skjeppe som tilsvarer ca
17 kg, men hva er en skur i denne sammenhengen?
Det var også noen som hadde rett til hamning, men hva vil det si?
Har det noe med at de hadde rett til en havn for båten sin???
Anne Lise Hovdal
Kåre A. Lie
Hvis det er lov å gjette litt her, så kan skur kanskje ha med skuronna
å gjøre, dvs. "skåret" høy eller gras(?).
Hamning kan ha sammenheng med "hamn" eller "havn" i betydningen
beite-eng, og rett til hamning skulle da bety beiterett for dyr.
mvh
Kåre A. Lie
--------------------------------------------
albe...@online.no
http://home.online.no/~alberlie/
--------------------------------------------
Omnis mali omissio, boni susceptio,
cogitationis suae lustratio: hoc est Buddharum praeceptum.
Vidar Skjelanger
> On Fri, 16 Feb 2001 01:22:36 +0100, "Anne Lise Hovdal"
> <an...@online.no> wrote:
>
> >Hei holder fremdeles på å sette meg inn i de historiske forholdene
> >som mine aner i Stjørdal levde under, og i en husmannskontrakt i
> >ett av bindenen til bygdeboka har jeg funnet at noen skulle ta
> > opp 3-6 meling skur. 1 meling er en skjeppe som tilsvarer ca
> > 17 kg, men hva er en skur i denne sammenhengen?
>
> Hvis det er lov å gjette litt her, så kan skur kanskje ha med skuronna
> å gjøre, dvs. "skåret" høy eller gras(?).
Min ryggmargsrefleks var "skurtresker", uten at jeg har greie på
kornproduksjon.
--
mvh,
Vidar Skjelanger
Skjærbakken
1 det å skjære, særlig modent korn / på gardene i bygda drev de med s-en
skuronna / skjæring av tømmer til trelast
hamning el. havning f1 el. m1 *hamn (I), *beite (I) .
havning f1 el. m1 el. *hamning s d .
Espen
Aud Sandbu
Anne Lise Hovdal skrev i meldingen ...
>Hei holder fremdeles på å sette meg inn i de historiske forholdene
>som mine aner i Stjørdal levde under, og i en husmannskontrakt i
>ett av bindenen til bygdeboka har jeg funnet at noen skulle ta
> opp 3-6 meling skur. 1 meling er en skjeppe som tilsvarer ca
> 17 kg, men hva er en skur i denne sammenhengen?
Det har uten tvil å gjøre med at husmannen var forpliktet til å være med i
arbeidet med å skjære kornet om høsten, det var en helt vanlig forpliktelse
i husmannskontraktene. Imidlertid tror jeg du har missforstått begrepet
meling her. Under forutsetning av at det kan settes likhetstegn mellom
forholdene i Stjørdalen og i Nord-Gudbrandsdalen, så ble meling (også kalt
mæling) i denne sammenheng brukt som et slags flatemål på den åkerlappen
eller engstykket som skulle høstes. 1 mæling var omtrent 5 dekar, og mange
jorder var faktisk oppmålt i mælinger med såkalte mælingssteiner
(merkesteiner) som var "plantet" skikkelig ned i bakken.
I det tilfellet du har lest om, hvor det skulle tas opp 3-6 meling skur,
betydde det at vedkommende skulle skjære 15-30 dekar kornåker.
>Det var også noen som hadde rett til hamning, men hva vil det si?
>Har det noe med at de hadde rett til en havn for båten sin???
Husmannskontraktene var generelt sett ikke helt umenneskelige heller. Ofte
var det slik at husmannen som gjerne hadde 1-2 kyr og/eller noen
sauer/geiter, hadde anledning til å la dyra få beite i spesielle områder av
utmarka som tilhørte gården han var husmann under. I kontrakten ble denne
avtalen formulert som "rett til hamning".
Aud.
Anne Lise Hovdal
"Aud Sandbu" <aud.s...@ol.telia.no> skrev i melding
news:R%dj6.211$Jdg.17...@news.telia.no...
>
> Anne Lise Hovdal skrev i meldingen ...
> >Hei holder fremdeles på å sette meg inn i de historiske forholdene
> >som mine aner i Stjørdal levde under, og i en husmannskontrakt i
> >ett av bindenen til bygdeboka har jeg funnet at noen skulle ta
> > opp 3-6 meling skur. 1 meling er en skjeppe som tilsvarer ca
> > 17 kg, men hva er en skur i denne sammenhengen?
En skjeppe er 17,5 liter, mens en skjæppe er 17,4 liter.
>
> Det har uten tvil å gjøre med at husmannen var forpliktet til å være med i
> arbeidet med å skjære kornet om høsten, det var en helt vanlig
forpliktelse
> i husmannskontraktene. Imidlertid tror jeg du har missforstått begrepet
> meling her. Under forutsetning av at det kan settes likhetstegn mellom
> forholdene i Stjørdalen og i Nord-Gudbrandsdalen, så ble meling (også kalt
> mæling) i denne sammenheng brukt som et slags flatemål på den åkerlappen
> eller engstykket som skulle høstes. 1 mæling var omtrent 5 dekar, og
mange
> jorder var faktisk oppmålt i mælinger med såkalte mælingssteiner
> (merkesteiner) som var "plantet" skikkelig ned i bakken.
> I det tilfellet du har lest om, hvor det skulle tas opp 3-6 meling skur,
> betydde det at vedkommende skulle skjære 15-30 dekar kornåker.
I "ordbok for slektsforskere" finner jeg at en mæling er 4-6 dekar, men
en mæle er det samme som en skjeppe som er 17,5 liter. Jeg har altså
blandet mæling og mæle.Ellers vet jeg at det var vanlig at husmannen
var forpliktet til å være med i arbeidet med kornet om høsten
>
> >Det var også noen som hadde rett til hamning, men hva vil det si?
> >Har det noe med at de hadde rett til en havn for båten sin???
>
> Husmannskontraktene var generelt sett ikke helt umenneskelige heller.
Ofte
> var det slik at husmannen som gjerne hadde 1-2 kyr og/eller noen
> sauer/geiter, hadde anledning til å la dyra få beite i spesielle områder
av
> utmarka som tilhørte gården han var husmann under. I kontrakten ble denne
> avtalen formulert som "rett til hamning".
Når jeg tenker meg om så har jeg jo lest et sted at rett til hamning, hadde
med rett til beite å gjøre.
Ellers tusen takk for informative svar, til alle som har svart på denne
tråden.
Anne Lise Hovdal
>
IK
Han skulle skjære et visst antall "meling" med korn i åkeren.
Hamning er beitemark, vil jeg tro.
Ingrid
"Anne Lise Hovdal" <an...@online.no> skrev
Kai Magne Mauseth
Anne Lise Hovdal skrev i meldingen
>>
>> Husmannskontraktene var generelt sett ikke helt umenneskelige heller.
>Ofte
>> var det slik at husmannen som gjerne hadde 1-2 kyr og/eller noen
>> sauer/geiter, hadde anledning til å la dyra få beite i spesielle områder
>av
>> utmarka som tilhørte gården han var husmann under. I kontrakten ble
denne
>> avtalen formulert som "rett til hamning".
>
>Når jeg tenker meg om så har jeg jo lest et sted at rett til hamning, hadde
>med rett til beite å gjøre.
>
Jeg mener at ordet hamning kommer av at beitemarka ofte ble inngjerdet,
eller innhegnet som vi også sier i dat. Innhegning = havning/hamning.
Kai Magne
------------------------------------
Kai Magne Mauseth
http://home.c2i.net/kai.magne
Hallstein Berre
"Anne Lise Hovdal" <an...@online.no> skrev i melding
news:Al_i6.25222$sl2....@news1.oke.nextra.no...
Hei Anne Lise
Skur - i denne sammenhengen er det uten tvil om korn - begrepet skur brukes
ikke om gras. Du skriver at en meling er en skjeppe som er ca. 17 kg. Men en
meling er vel et arealbegrep - tror jeg?? Jeg har hørt folk fra Frosta som
snakker om "en mæling" når de snakker om "et mål" (et dekar). Jeg tror at
det i kontakten er ment at husmannen skulle skjære 3 - 6 dekar i skuronna
som pliktarbeid.
Hamning - her er det snakk om beite for husdyr. Dette var vanlig i
kontrakter at husmannen hadde hamningsrett i deler av gårdens utmark.
----------------------------------------------------------
Hallstein Berre
N - 7710 Sparbu
E-post: ber...@frisurf.no
Hjemmeside: http://hjem.sol.no/hberre/
Ola Klefsås
brukt som åkermål, og var 2401 kvadratalen = 950 m² fram til 6. juni 1816,
da en mæling ble satt til 2500 kvadratalen. Fortsatt snakker eldre folk i
Trøndelagsbygdene om "en åkermæling" = "et mål åker" = 1 daa = 1000 m².
"Skur" kommer av å skjære, her er det snakk om skjæring av åker (jfr.
"skuronn") Vi har det samme ordet som siste ledd i "treskurd". Av åpenbare
årsaker skrives det siste ordet alltid med "d".
Rett til hamning = beiterett, dvs. at husmannen hadde rett til å la kyr og
sauer beite i gårdens utmark eller i allmenningen.
--
Beste hilsener
Ola Klefsås
2480 Koppang
+47 62 46 03 16
http://hjem.sol.no/olakaa
Anne Lise Hovdal <an...@online.no> skrev i
news:Al_i6.25222$sl2....@news1.oke.nextra.no...