Husmenn,innflyttere og adel
Per Bragstad
Norske gaardnavne. I førstnevnte har jeg funnet en del i (det ikke søkbare?)
merknadsfeltet, i sistnevnte synes bare hovedgården å være anført. Leser om
storstilte adels- og innflytterprosjekter og de er jo selvsagt kjekke å ha,
men når blir det husmennenes tur? Eller er dette et ikke-tema blant
slektsforskere flest?
Grunnen til at jeg spør, er at mange husmannsbarn flyttet til byene og hadde
med seg navnet på plassen de kom fra som etternavn. Og da er en, trass i all
digitalisering av kildene, likevel henvist til et møysommelig letearbeid,
fylke etter fylke. Muligens eksisterer ikke plassen lenger. Og på
1700-tallet hadde jo ikke prestene begynt å føre tilgangslister heller...
Er det noen som har synspunkter og gode råd?
Med vennlig hilsen
Per Bragstad
(lettere frustrert)
Killingröd, Åse
Per Bragstad skrev i meddelandet ...
Du har absolut en poeng der, man kan lete og lete, husmannsplaser
er det lite om i kildene.
Vet man da bare at "det var en husmannsplass på Toten" f.eks. er
det jo nesten umulig for en stakkars nybegynner.
Men de kalte som regel (ikke alltid) opp barna etter mor/farfoleldre,
så jeg bruker å begynne med det.
Det hadde värt fint om det hadde värt en liste over hovedgårdene med
tilhörende husmannsplasser. Men det kanskje ikke lar seg gjöre.
Med vennlig hilsen
Åse K.
>
Knut Bryn
ha en sjanse til å finne i gårdsmatrikkelen fra 1880-årene. Den finnes på denne
adressen: http://www.rhd.uit.no/matrikkel.html Matrikkelutkastet fra 1950 er en
annen brukbar kilde som finnes på nettet:
http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50
Det er likevel mange husmannsplasser man ikke finner i disse to databasene. Selv
om husmannsvesenet er historie, så finnes mange av navnene som stedsnavn den dag
i dag. Statens Kartverk har en navnebase som i alle fall delvis er lagt ut på
denne adressen: http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/stedsnavn/default.html
[Husk at stedsnavnene her må skrives med Stor forbokstav. Du kan bruke * etter
de første tre bokstavene]. Postverket utga på 1970-tallet en bok som het "Norsk
stedsfortegnelse". Dette verket er svært innholdsrikt og skulle finnes på de
største biblioteker. Posten har også en søkbar stedsnavndatabase på
http://www.posten.no Gå til "Postnummersøk" og velg gate/stedsnavn. Jeg tror
den er mer innholdsrik enn Kartverkets database.
Lykke til.
Knut Bryn, Molde
Tore Hermundsson Vigerust
> Å søke etter en husmannsplass er visst ikke mulig, verken i ft.1801 eller
i
> Norske gaardnavne. I førstnevnte har jeg funnet en del i (det ikke
søkbare?)
> merknadsfeltet, i sistnevnte synes bare hovedgården å være anført. Leser
om
> storstilte adels- og innflytterprosjekter og de er jo selvsagt kjekke å
ha,
> men når blir det husmennenes tur? Eller er dette et ikke-tema blant
> slektsforskere flest?
Det er vel neppe noen samfunnsgruppe i Norge som det har vært investert mere
offentlige ressurser i å få utforsket og kartlagt de siste 30-40 årene, enn
husmannsvesenet. Kunnskapen, dvs resultatene, er først og fremst nedfelt i
våre bygdebøker, samt i annen lokalhistorie, for eksempel årbøker. Jeg antar
at en del bygdebøker nå er under revisjon, og flere prosjekter vil bli
tilgjengelig på internett. Det er vel særlig for de bygders vedkommende der
det mangler slike bygdebøker, at kunnskapen om husmannsplassene er for
dårlige, og den beste løsningen på denne mangelen er en styrking av stedets
bygdebokarbeid. Det har praktisk talt ikke vært bevilget offentlige
ressurser til utforsking av adel i Norge de siste 150 årene. Forholdet i
tildelte ressurser (offentlige) mellom utforskingen av hhvis husmannsvesenet
og adel er som 1000 til 1.
--
Hilsen Tore H Vigerust, Oslo, tor...@online.no
Norsk slektshistorisk forening, se http://genealogi.no
Arnfinn Kjelland
mange bygdebøker, særlig for Østlandet, er husmennene og husmannsfamiliene nokså
stemoderlig behandla, mens (stor-)bøndene fikk betydelig mer plass. Sjøl om det
i de seinere par tiåra er gjort forsøk på å "få med alle", husmennene inkludert,
er det såpass arbeidskrevende at resultatene varierer. Og det er i alle fall
riktig at det ikke er gjort systematiske undersøkelser av husmannsvesenet i
Norge i særlig stort omfang, sammenlikna f.eks. med arbeiderrørsla. Standardboka
for de som vil sette seg inn i husmannsvesenet generelt er fremdeles S. Skappel:
Om husmandsvæsenet i Norge (1922).
Tilbake til utgangspunktet: problemet består vel egentlig i å finne det fysiske
stedet husmannsfolk som flytta til byene kom fra, etter som de fleste
husmannsplassene ikke lenger finnes. Det bør i prinsippet ikke være vanskeligere
å finne igjen husmannsfolket enn folk med anna bakgrunn når en følger vanlig
slektsgranskingsmetode (finne fødested ved folketelling eller vigsel, deretter
til kirkebøkene for fødestedet osv., kanskje er bostedet for fadderne viktigere
her enn ellers) - kirkebøkene diskriminerte ikke husmannsfolket, i alle fall
ikke systematisk. I folketellingene 1865-1900 vil en så finne igjen en nokså
stor prosent av de plassene som noengang har eksistert, og dermed også hvilken
gard de var plasser under. Deretter kan en sjølsagt oppsøke garden og spørre om
noen i dag veit hvor den aktuelle plassen lå, evt. lete opp utskiftingskart o.a.
som kan gi informasjon.
Lykke til i gravinga!
Mvh,
Arnfinn Kjelland
Tore Hermundsson Vigerust
Et av problemene vil også være den ujevne fordelingen av bygdebøker, noen
landsdeler har fått det meste utgitt, noen henger langt etter. Dessverre
synes det vanskelig å få midler til å granske husmannsplassene i det
herredet og prestegjeldet som historisk sett var landets største og
folkerikeste (ihvertfall en av de fem største), nemlig Aker. Jeg tror Aker
omkring 1850 kan ha hatt over 1000 bosteder inkludert alle løkkene. Så lenge
Akers plasser forblir ubehandlede, vil vi alltid ha et vesentlig hull å
fylle.
Arnfinn Kjelland <a...@hivolda.no> wrote in message
news:3B00F55B...@hivolda.no...
Per Bragstad
enorme arbeidsinnsatsen bak utgivelsen av dem. Problemet er snarere hvordan
finne den rette bygdeboka - eller kirkeboka for den saks skyld. Et konkret
eksempel vil belyse problemet bedre: Omkring 1773 dukker Ole Eliassen
Balvold opp i kirkebøkene i Strinda ved dåp av egne barn, disse barna blir
etterhvert konfirmert under navnet Brandsås, som er en liten plass under
gården Bratsberg. Spørsmålet blir selvsagt hvor Ole kommer fra. Så langt har
jeg klart å oppspore 3 stk. Ballvoll (Vik i Sogn, Leksvik og Selbu), men
ingen av disse steders kirkebøker har navn som passer i de aktuelle tidsrom.
Oles eldste sønn Elias er født omkr. 1764, han blir også kalt Balvold ved
konfirmasjonen i Strinda i 1783, men verken hans dåp eller Oles giftermål er
å finne. Kan det så finnes flere Balvold'er og hvor? Her ville det utvilsomt
ha gjort seg med en landsdekkende (husmanns)plass-oversikt. La oss nå anta
at denne Ole i en eller annen bygdebok er gitt utførlig omtale.Da ville det
selvsagt ha vært enkelt å finne ut hvor, dersom alle bygdebok-registrene
hadde vært i en database---
En Ole Eliassen finner jeg ellers i kirkebøkene for Strinda fra 1770 til
1773 som fadder, først med tilnavnet Vollan, deretter med bemerkningen "hos
Lysholm", "hos fru Lysholm". Hvis det er samme person som ovenfor, kan jo
Balvold være en av "vollan", men da skulle jo sønnen Elias kanskje ha vært
født i nærheten? (I 1771 finner jeg nevnt i kb.for Bakke en Iver Balvolden
på Bakklandet, i 1778 er en Ole Balvolden fadder i Klæbu.) Jeg har hittil
avfunnet meg med at smeden Ole Eliassen slo seg ned på plassen Brandsås i
Strinda omkring 1780, at han muligens først bodde på Vollan, at han muligens
var smed hos Henrik Lysholm eller dennes enke, og at han kom fra Balvoll et
eller annet sted i Norge hvor han sannsynligvis også ble gift og fikk sønnen
Elias. At det skulle gå 8 år til neste barn ble født får inntil videre være
et mysterium , både han og kona Karen Pedersdatter var i 1.ekteskap i 1801.
I den nylig utkomne boka om Bratsberg anneks-sogn heter det at Ole kom fra
Lade, men jeg kan ikke se at dette er nærmere noen løsning på problemet
"Hvor er Oles Balvold?"
Folk flyttet på seg før i tiden også og etter min mening er det lagt mindre
vekt på å finne ut av husmenns og tjenestetøsers opphav enn på f.eks.
presters og offiserers (hvoriblant en god del innvandrere og adelige....)
Årsaken kan neppe ha vært av samfunnsgavnlig karakter?
Med vennlig hilsen
Per Bragstad
Tore Hermundsson Vigerust skrev i meldingen ...
Arild Kompelien
> Folk flyttet på seg før i tiden også og etter min mening er det lagt mindre
> vekt på å finne ut av husmenns og tjenestetøsers opphav enn på f.eks.
> presters og offiserers (hvoriblant en god del innvandrere og adelige....)
> Årsaken kan neppe ha vært av samfunnsgavnlig karakter?
> Med vennlig hilsen
> Per Bragstad
>
I mange av de eldre bygdebøkene var det bondeættene som var gjenstand for utforsking, og det fulgte nok ikke status med å forske blant de laveste i samfunnet. Men hos mange er det ikke slik lenger, mange bygdebokforfattere av i dag prøver vel å få med seg seg hele samfunnet.
Det kan også være enkle årsaker til at husmannsslektene er blitt stemoderlig behandlet. Av egen erfaring vil jeg nevne kanskje den mest nærliggende grunnen - at det er _vanskelig_ og tidkrevende.
Hva gir status i slektsforskningsmijøer?
Jeg er medlem av Norsk Slektshistorisk Forening, og kan ikke si annet enn at jeg synes det skjer mye positivt i foreninga, men når jeg ser over innholdsfortegnelsene til heftene som gis ut blir jeg betenkt. Ut fra disse er det vanskelig å se at det i det hele tatt har vært noe husmannsvesen i Norge!!!!
Hvorfor?
Fordi det ikke gir samme status å skrive om en husmannsfamilie i Solør som å greie ut slekta til en Mowat, eller en Benkestokk?
Mh
Arild Kompelien
komp...@online.no
Tore Hermundsson Vigerust
- Fordi det ikke gir samme status å skrive om en husmannsfamilie i Solør som
å greie ut slekta til en Mowat, eller en Benkestokk?
Kanskje "Benkestokk" var myntet på meg? Norsk slektshistorisk forening har
ikke formidlet forskning omkring slekten Benkestokk siden mellomkrigstiden.
Og det begynner å bli en stund siden. Foreningen har derimot i fjor
publisert på sin webside en www.genealogi.no mye genealogisk stoff om
husmannsfamilier i Aker herred, hvilket i og for seg viser noe av det NSF
for tiden prioriterer.
Jo Rune Ugulen
meldingsnyheter:oygM6.8333$Ty6.1...@news1.oke.nextra.no...
>Jeg er medlem av Norsk Slektshistorisk Forening, og kan ikke si annet enn
at jeg synes >det skjer mye positivt i foreninga, men når jeg ser over
innholdsfortegnelsene til >heftene som gis ut blir jeg betenkt. Ut fra
disse er det vanskelig å se at det i det >hele tatt har vært noe
husmannsvesen i Norge!!!!
>Hvorfor?
>Fordi det ikke gir samme status å skrive om en husmannsfamilie i Solør som
å greie ut >slekta til en Mowat, eller en Benkestokk?
Meir truleg av di det er få som skriv om det....
T.d. metodemessig vil ein artikkel som tek for seg husmannsætta på
Bakkabøjordetmyra i tida 1750 til 1850/1900 vera svært (og understrekar nok
ein gong _svært_) interessant. Men eg har inga tru på at ei slik oppgåve vil
vera enkel - snarare tvert om. Det er mykje enklare å skriva om Mowat og
Benkestokk.
Kan henda er det det at det ikkje finst tålmodige nok artikkelforfattarar
som er årsaka? Føler nokon seg kalla til å utgreia om husmannsætter på ein
slik måte at det har allmenn interesse, kan i alle høve eg lova at eg skal
ikkje nekta å ta det inn i Genealogen:-) Det er berre å ta kontakt med meg.
NST kan eg ikkje svara for, men eg trur svaret vil vera det same der.
helsing
----
Jo Rune Ugulen, P.O.Box 205, N-5202 Os, Norway
E-mail: jo.u...@student.uib.no
Distriktsrepresentant i Hordaland for
Norsk Slektshistorisk Forening, sjå http://genealogi.no
Redaktør av Genealogen
Jo Rune Ugulen
meldingsnyheter:oygM6.8333$Ty6.1...@news1.oke.nextra.no...
>at jeg synes det skjer mye positivt i foreninga, men når jeg ser over
>innholdsfortegnelsene til heftene som gis ut blir jeg betenkt. Ut fra
>disse er det vanskelig å se at det i det hele tatt har vært noe
>husmannsvesen i Norge!!!!
>Hvorfor?
>Fordi det ikke gir samme status å skrive om en husmannsfamilie i Solør som
>å greie ut slekta til en Mowat, eller en Benkestokk?
Meir truleg av di det er få som skriv om det...
T.d. metodemessig vil ein artikkel som tek for seg husmannsætta på
Bakkabøjordetmyra og Gytekroken i tida 1750 til 1850/1900 vera svært (og
understrekar nok ein gong _svært_) interessant. Men eg har inga tru på at ei
slik oppgåve vil
vera enkel - snarare tvert om. Det er mykje _enklare_ å skriva om Mowat og
Per Bragstad
dreier seg om en tidligere lavstatusgruppe, så burde NSF, ja, især NSF,
legge vinn på å gi forskning på "husmannsslektene" (om det nå egentlig
fantes noen slike) høystatuspreg og og vise at den er av et helt annet
kaliber enn denne plankekjøringen blant adels- og embedsmannsslekter. Man
burde også ivre for igangsettelse av et husmannsprosjekt hvor man bl.a. tok
sikte på å registrere alle kjente og omtalte husmannsplasser de seneste 300
år. Var det ikke Ivar Aasen som karakteriserte husmennene som Norges
egentlige adel? De fleste opplyste mennesker vil vel erkjenne at denne
gruppens innsats for landet og samfunnet var av større betydning (både som
en enorm og bortimot gratisarbeidende arbeidskraft, som nybrottsfolk og ikke
minst som kanonføde) enn de kappekleddes og at lavstatussynet burde høre
fortiden til. At adelsskap blant anene pirrer en del menneskers selvfølelse
vil jeg tro skyldes mangelfull kunnskap om fortidens realiteter for den
jevne mann. Jeg våger å påstå at dersom man hadde hatt bevart like mange
dokumenter om folk flest som man har om adel og andre såkalte
samfunnstopper, ville adelens mer eller mindre myteomspunne og påstått store
betydning for landet ha svunnet inn til det den nok egentlig var, nemlig en
pest og en plage for de fleste. At vi i morgen feirer dem som gjorde det av
med hele sulamitten (men dessverre ikke monarkiet) bør være en påminnelse
til dem som gjør vel mye ut av både gamle diplomer og våpenskjold og som
ellers mer enn gjerne fører Harald Hårfagre opp som stamfar. Slektsforskning
innen adelen er på en måte et gufs fra fortiden og fortjener ikke annen ære
enn at det kan være en modell for hvordan slektsforskning _også_ kan
drives i praksis, med sin bl.a. utstrakte bruk av konjekturer....
Resultatene kan i beste fall gjøre nytten som tema for en spirituell tale
ved familiens julemiddag, men ikke stort mer.
Til lykke med morgendagen!
Jo Rune Ugulen
meldingsnyheter:QtCM6.11100$gX3.7...@news3.oke.nextra.no...
>Nettopp fordi det er et vanskelig og tidkrevende arbeid og nettopp fordi
det
>dreier seg om en tidligere lavstatusgruppe, så burde NSF, ja, især NSF,
>legge vinn på å gi forskning på "husmannsslektene" (om det nå egentlig
>fantes noen slike) høystatuspreg og og vise at den er av et helt annet
>kaliber enn denne plankekjøringen blant adels- og embedsmannsslekter.
NSF har i det store og heile lagt vekt på _forsking_, ikkje så mykje kva det
vert forska _på_. Men bidragsytarane er dei som må på banen her. Kjem du med
det første bidraget?
>Man
>burde også ivre for igangsettelse av et husmannsprosjekt hvor man bl.a. tok
>sikte på å registrere alle kjente og omtalte husmannsplasser de seneste 300
>år.
Eit mammutprosjekt. Men fullt gjennomførbart med nok _tid_, _arbeidskraft_
og _ressursar_. Eg ivrar. Men har ikkje tid eller ressursar til å delta i
særleg stort monn.
Ei gruppe er ikkje betre eller verre enn ei anna gruppe. All forsking har
sin rettmessige plass. Det er like ille å rakka ned på forsking som går på
adelsætter og storbønder, som det er å rakka ned på forsking på
husmannsættene. Trå varsamt. Er du til dømes ikkje interessert i utgreiingar
om adelsætter og gamle diplom er det berre å lata vera å lesa det. Som ein
konjektur er det forøvrig på sin plass å minna om at adelen ikkje vart
avskaffa i 1821 (som er det du refererer til), berre _adelsprivilegia_. T.d.
grev Wedel-Jarlsberg (dansk grevetittel) er like adeleg i dag som han var i
1813. Men han har ikkje adelege privilegier i Noreg. Adeleg er han like
godt, anten ein likar det eller ei.
Ellers er det vel rettare å seia at fordomsfulle folk har nok alltid vore
ein pest og ein plage for folk flest. Adelen har nok ikkje vore særleg verre
enn andre samfunnslag. Det finst som kjent drittsekkar i alle samfunnslag,
og adelen har nok ikkje vore fri for dei heller. Men eg trur neppe husmenn,
bønder, arbeidarar, kongar, byråkratar, datafolk, monarkistar eller
republikanarar har vore fri for drittsekkar dei heller:-)
>Til lykke med morgendagen!
Eg sluttar meg til den, men i dag er i morgon i går.
helsing
----
Jo Rune Ugulen, P.O.Box 205, N-5202 Os, Norway
E-mail: jo.u...@student.uib.no
Distriktsrepresentant i Hordaland for
Norsk Slektshistorisk Forening, sjå http://genealogi.no
>
>
Leif B. Kristensen
wrote:
>Nettopp fordi det er et vanskelig og tidkrevende arbeid og nettopp fordi det
>dreier seg om en tidligere lavstatusgruppe, så burde NSF, ja, især NSF,
>legge vinn på å gi forskning på "husmannsslektene" (om det nå egentlig
>fantes noen slike) høystatuspreg og og vise at den er av et helt annet
>kaliber enn denne plankekjøringen blant adels- og embedsmannsslekter.
Nå har jo allerede både Tore og Jo Rune gitt klart uttrykk for at dette
er et prioritert område for foreningen, så jeg ser ingen grunn til å slå
på stortromma her.
>Man
>burde også ivre for igangsettelse av et husmannsprosjekt hvor man bl.a. tok
>sikte på å registrere alle kjente og omtalte husmannsplasser de seneste 300
>år.
Jeg kjøper denne ideen. Selv vil jeg gjerne delta med husmannsplasser i
Solum på 1700-tallet, som jeg etterhvert begynner å få god innsikt i.
>Var det ikke Ivar Aasen som karakteriserte husmennene som Norges
>egentlige adel? De fleste opplyste mennesker vil vel erkjenne at denne
>gruppens innsats for landet og samfunnet var av større betydning (både som
>en enorm og bortimot gratisarbeidende arbeidskraft, som nybrottsfolk og ikke
>minst som kanonføde) enn de kappekleddes og at lavstatussynet burde høre
>fortiden til.
Jeg er helt enig med deg. Det vesentlige problemet med å kartlegge
husmannsslekter er imidlertid at a) det var så fordømt _mange_ av dem,
og b) at de etterlot seg få spor. Dessuten flyttet de ofte på seg. Det
er notorisk vanskelig å godtgjøre at Hans Olsen Bakkestua som er nevnt i
kirkeboka i 1768 er samme person som Hans Olsen Midtgardshaugen som
dukker opp som troll av eske fire år senere.
>At adelsskap blant anene pirrer en del menneskers selvfølelse
>vil jeg tro skyldes mangelfull kunnskap om fortidens realiteter for den
>jevne mann. Jeg våger å påstå at dersom man hadde hatt bevart like mange
>dokumenter om folk flest som man har om adel og andre såkalte
>samfunnstopper, ville adelens mer eller mindre myteomspunne og påstått store
>betydning for landet ha svunnet inn til det den nok egentlig var, nemlig en
>pest og en plage for de fleste. At vi i morgen feirer dem som gjorde det av
>med hele sulamitten (men dessverre ikke monarkiet) bør være en påminnelse
>til dem som gjør vel mye ut av både gamle diplomer og våpenskjold og som
>ellers mer enn gjerne fører Harald Hårfagre opp som stamfar. Slektsforskning
>innen adelen er på en måte et gufs fra fortiden og fortjener ikke annen ære
>enn at det kan være en modell for hvordan slektsforskning _også_ kan
>drives i praksis, med sin bl.a. utstrakte bruk av konjekturer....
Jeg er selv stolt av at jeg ikke kan anføre en eneste av disse
bondeplagerne blant mine aner så langt jeg har kunnet spore dem tilbake
til 1600-tallet. Men samtidig føler jeg nok at du skyter en smule over
målet her. Jeg kan ikke med min beste vilje se at en slik forfengelighet
er framtredende blant dagens slektsforskere. Kanske det i noen grad
gjelder nykommere, som gjerne vil henføre general von Vinckelstiehrne og
hans hustru Bolette Dingelbarmen til sine aner. Men noen stor belastning
for dagens slektsforskning kan jeg ikke se at dette utgjør. Det stiller
på en måte i samme klasse som det klassiske Kurt Olsson-spørsmålet vi
alle får når vi forteller bekjente at vi driver med slektsforskning:
"Hvor langt bakover har du kommet?"
Vi har vel alle i noen grad på et tidspunkt falt for fristelsen til å
føre ætten tilbake til Harald Hårfagre, og vi skal vel heller ikke
fornekte nykommere denne fascinasjonen ved de gamle kongeslekter. Det er
opptil enhver å ta i bruk de kilder som finnes, og med noen erfaring
lærer man seg også å skille klinten fra hveten. Det er langt mellom dem
som holder fast ved sine villfarelser år ut og år inn utelukkende for
sin forfengelighets skyld.
mvh
--
Leif Biberg Kristensen
http://hjem.sol.no/leifkris/index.htm
Arild Kompelien
>Fordi det ikke gir samme status å skrive om en husmannsfamilie i Solør som
> å greie ut >
slekta til en Mowat, eller en Benkestokk?
>
"Jo Rune Ugulen" <jo.u...@student.uib.no> skrev i melding >
> Meir truleg av di det er få som skriv om det....
Og hvorfor er det få som skriver om det......?
>
> T.d. metodemessig vil ein artikkel som tek for seg husmannsætta på
> Bakkabøjordetmyra i tida 1750 til 1850/1900 vera svært (og understrekar nok
> ein gong _svært_) interessant. Men eg har inga tru på at ei slik oppgåve vil
> vera enkel - snarare tvert om. Det er mykje enklare å skriva om Mowat og
> Benkestokk.
Jeg er enig i dette, men meiner fremdeles at det ihvertfall _har hatt_ med status å gjøre, selv om mye er bedre i dag. Innen legeforskningen ser vi det samme, det er sjukdommer det gir liten status å forske i.
Du sier også det vil være _svært_ interessant med ei utgreiing om ei husmannsætt. Faktum er likevel at få har funnet det interessant, og det har som du antyder selvfølgelig blant annet sin grunn i at det er vanskelig.
Men stoff om husmannsætter trenger ikke nødvendigvis vær lange utgreiinger over flere generasjoner. En del av forskinga blant adelsslekter og det høyere sosiale lag dreier seg om begrensete tema som drøftinger om å identifisere en bestemt person. Mange har sine teorier, og publiserer disse. Som nevnt i et annet innlegg her, svar til Vigerust, ser jeg ikke noe galt i dette, men spørsmålet blir igjen, hvorfor ser vi ikke det samme når det gjelder folk fra det lavere sosiale lag?
Årsaken er ikke _bare_ at det er vanskelig (nettopp det skulle vel vært en inspirasjon for de dyktige?).
Jeg sliter med å identifisere min tippoldefar, et interessant problem på mange måter for meg, men ingen andre vier problemet oppmerksomhet. Hadde han hørt til det høyere sosiale skikt ville nok mange ha bidratt med teorier. Igjen - hvorfor? _Problemet_ ville vært det samme, - likevel velger man å forske på de velstående?
Jeg finner ikke bedre svar enn at dette må ha med status å gjøre.
> Kan henda er det det at det ikkje finst tålmodige nok artikkelforfattarar
> som er årsaka?
Når jeg antyder at NSFs skrifter har hatt en overvekt av interesse mot de høyere sosiale skikt, er det nok ikke fordi forfatterne mangler tålmodighet - kvaliteten på det som skrives og tålmodigheten som ligger bak arbeidet mangler det ingenting på. Nei, det er nok andre årsaker enn tålmodighet.
Mh
Arild Kompelien
komp...@online.no
Arild Kompelien
"Tore Hermundsson Vigerust" <tor...@online.no> skrev i melding news:r6iM6.8401$Ty6.1...@news1.oke.nextra.no...
For å nyansere -
Det skrevne var ikke myntet på noen bestemte personer, og jeg ser selvfølgelig ikke noe galt i å forske i adelsslekter. Der må man selvfølgelig følge sitt interessefelt.
Jeg stilte bare et spørmålstegn ved at misforholdet har blitt så stort som det har blitt i NSFs skrifter, og antydet en årsak.
Sagt med andre ord - jeg ser ikke noe galt i det som er skrevet, det er det som mangler som er påfallende.
Vigerusts henvisning til husmannsfamilier i Aker bekrefter for såvidt det jeg er inne på:
"Foreningen har derimot i fjor publisert på sin webside en www.genealogi.no mye genealogisk stoff om husmannsfamilier i Aker herred, hvilket i og for seg viser noe av det NSF
for tiden prioriterer."
Til dette sitatet kan bemerkes: ........., men som ikke ble prioritert tidligere.
Mh
Arild Kompelien
komp...@online.no
Tore Hermundsson Vigerust
om at Norsk Slektshistorisk Forening burde starte et forskningsprosjekt om
husmannsslekter. Jeg er enig i dette. Det tror jeg er et riktig prosjekt å
starte opp i tiden som kommer, for det første fordi det retter
oppmerksomheten mot nyere tidsperioders problemer ( i forhold til NSFs
tidligere vektlegging på forhold eldre enn 1700, i hovedsak), for det andre
fordi det fanger opp vanskelighetene knyttet til migrasjon, og til slutt men
ikke minst, fordi NSF har en svak dekning på slike slektsproblemer fra
tidligere av.
Debatten startet egentlig som en generell debatt, men det var først etter at
to av deltagerne benyttet anledningen til å angripe Norsk Slektshistorisk
Forening særskilt, at NSF ble trukket inn, hvilket i og for seg ikke gjør
noe.
Det som trengs heretter et at forslagsstilleren, Per Bragstad, skriver et
kort brev til NSF ved styret og presenterer forslaget (inkludert hans
forslag til hva som skal vektlegges).
Styret vil sikkert behandle forslaget seriøst. Deretter kommer arbeidet med
å bygge opp en prosjektbeskrivelse, et prosjektstyre, skaffe økonomiske
midler og engasjere forfattere.
NSF har tidligere i sin 75-årige historie kun startet opp to egne
prosjekter. I 1949-50 startet foreningen prosjektet Norsk prestehistorie.
Prosjektet fikk anslagsvis 6 à 8 årsverk finansiert av det daværende Norges
allmenvitenskapelige forskningsråd, før prosjektsstyrets medlemmer døde ut
uten å bli erstattet og prosjektet i realiteten gikk i oppløsning, omkring
1970-75. Arkivet etter prosjektet ligger nå i Riksarkivet. Det andre
prosjektet er en bokutgivelse av ca 5000 bondesegl, og skal være ferdig i
oktober i år. Altså en mye mindre og meget konkret utgiverprosjekt. Det er
alt av tidligere prosjekter i NSFs egen regi.
Et husmannsslektprosjekt er mulig, og ønskelig, ikke minst for NSF selv for
å vise at foreningen kan takle annet ann adel og embedsmenn. Men en kommer
ikke bort fra de økonomiske realitetene, skal det gjennomføres noe som
helst, må det skytes inn penger.
Ivar S. Ertesvåg
Per Bragstad wrote:
>
> Å søke etter en husmannsplass er visst ikke mulig, verken i ft.1801 eller i
> Norske gaardnavne. I førstnevnte har jeg funnet en del i (det ikke søkbare?)
> merknadsfeltet, i sistnevnte synes bare hovedgården å være anført.
"Norske Gaardnavne" er basert på matrikkelen som vart utarbeida/revidert
i 1860-åra. Sidan ein husmannsplass per definisjon er eit umatrikulert
jordstykke, er han heller ikkje å finne i "Norske Gaardnavne".
I Ft1801 varierer praksis svært mykje. På Sunnmøre vart mange plassemenn
førte som "Bonde og gaardbeboer" (el. noko slikt) på same måte
som grannane som eigde eller bygsla bruket sitt.
På Vestlandet var det ikkje nødvendigvis noko klar økonomisk og sosial
grense mellom husmenn, bygselmenn og sjølveigarar. Ikkje på
individ-basis
iallfall -- men statistisk var det nok ein viss skilnad.
Når husmannen bygsla plassen av den same eigaren som hovudbrukaren
bygsla
bruket av, gjorde det liten skilnad. Det gjorde heller ikkje stor
skilnad
om plassen vart skyldsett og bygselhusmannen vart bygselbrukar.
Det kan også vere problematisk å snakke om "husmannsslekter". Det er
ikkje
sikkert at det var meir enn 1-2 ættledd som var husmenn. Om ein ein
yngre
son av ein gardbrukar som ikkje fekk seg gardsbruk, var ein
husmannsplass
eit alternativ. Etter ein del tiår kunne det vere at plassen vart
matrikulert,
og dermed var der ingen husmann lenger.
Min tippoldefar fekk ikkje ta over garden (bygselbruk) etter foreldra
sine.
I staden vart han husmann under verbror sin (bror til kona). Plassen
vart målt ut til 1/3 av garden. Han måtte naturlegvis betale leige
på plassen; men verbroren på si side hadde stor gjeld etter at han hadde
kjøpt ut syskena og stemora i arveoppgjeret etter faren.
Eit ættled seinare vart hovudbruket oppdelt. Eldste son til eigaren fekk
halve
garden, ein yngre bror fekk 1/4 og min oldefar kjøpte den siste 1/4 (det
meste av plassen foreldra hans hadde hatt). Den yngre broren delte
seinare sitt bruk (1/4) mellom to av sine søner som kvar fekk 1/8 av
heile garden. Plassen til tippoldefaren min var altså større enn nokon
av
sjølveigarbruka utanom hovudbruket.
Leser om
> storstilte adels- og innflytterprosjekter og de er jo selvsagt kjekke å ha,
> men når blir det husmennenes tur? Eller er dette et ikke-tema blant
> slektsforskere flest?
> Grunnen til at jeg spør, er at mange husmannsbarn flyttet til byene og hadde
> med seg navnet på plassen de kom fra som etternavn. Og da er en, trass i all
> digitalisering av kildene, likevel henvist til et møysommelig letearbeid,
> fylke etter fylke. Muligens eksisterer ikke plassen lenger. Og på
> 1700-tallet hadde jo ikke prestene begynt å føre tilgangslister heller...
>
> Er det noen som har synspunkter og gode råd?
>
> Med vennlig hilsen
> Per Bragstad
> (lettere frustrert)
Ivar S. Ertesvåg
Elin Galtung Lihaug
denne diskusjonen til Per Reidar Christiansen, se hans svar nedenfor.
Mvh Elin Galtung Lihaug
<<< Arild Kompeliens svar til Per Bragstad, datert 15. mai 22.41, er etter
min mening et noe lettvint svar. Selvfølgelig er det ennå noen som mener at
det gir mer status å skrive om adel, bønder og borgerskap enn leilendinger
og husmenn. Det er likevel flere grunner til at disse har vært gjenstand for
såpass mye mer oppmerksomhet i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST). Frem
til 1950-årene var det nesten utelukkende folk fra de øverste samfunnssjikt
som drev med slektsforskning eller genealogi. Det fikk igjen følger for
hvilket stoff man fikk i de slektshistoriske tidsskriftene. Nå til dags er
det langt flere med husmannsaner som driver med dette, men fremdeles er det
en overdreven fokusering på kjente slekter. Det tror jeg skyldes det langt
rikere kildemateriale som angår disse slektene enn de ofte kildefattige
opplysningene vi finner om husmennene. Selv er jeg etterkommer av mange
husmenn og leilendinger, men har likevel ofte skrevet om storbønder og adel.
Dette har jeg gjort fordi arbeidet og metodene som må til for å utrede disse
slektene har fascinert meg, ikke fordi at jeg på noen måte mener at disse
har vært "bedre" mennesker. Jeg tror det er en oppfatning jeg deler med
svært mange andre forfattere, men det forhindrer jo ikke Kompelien eller
Bragstad å skrive om husmannsslekter. Så lenge bidragene er solide vil vi i
NSF med glede hilse dem velkommen som bidragsytere i NST eller Genealogen.
Det ville være en styrke å få artikler som i stor grad viser metodikken vi
som slektsforskere må bruke for å finne frem i husmannsslektene. Det er ofte
svært vanskelig, noe som vel også kan ha skremt noen og enhver fra å skrive
om disse slektene?
mvh
Per Reidar Christiansen
nylig avgått redaktør av Genealogen,
nå påtroppende medredaktør av NST >>>
Per Bragstad og Arild Kompelien skrev:
>> Folk flyttet på seg før i tiden også og etter min mening er det lagt
>> mindre vekt på å finne ut av husmenns og tjenestetøsers opphav enn
>> på f.eks. presters og offiserers (hvoriblant en god del innvandrere og
>> adelige....)
>> Årsaken kan neppe ha vært av samfunnsgavnlig karakter?
>> Med vennlig hilsen
>> Per Bragstad
>
>