Benkestokk
Arnstein Rønning
følgende opplysninger:
"I rapporten fra Benkestokk-seminaret 14-15 august 1999 (Vigerust (1999))
står det bl.a oppført en tabell (tavle 13, s38) over De Benkestokkers
Meløylinje. Her er Birgitte Andersdatter ført opp som ei mulig datter av
Anders Benkestok,
I sin konklusjon på ett av foredragene – nemlig ”De Benkestokkers Historie
1350 –1550” - under seminaret; konkluderer foredragsholder Vigerust med: ”
Den slekten som selv og av sin samtid ble kalt Benkestokk teller, så langt
forskningen står i dag, 34 personer. I tillegg kommer et lite barn (tavle
12), samt Birgitte Andersdatter (tavle 13) hvis plassering er usikker.”
Er det noen som kan si noe mer om tvil og tro rundt Birgitte Andersdatters
avstamming?
Med hilsen
Arnstein Rønning
Tore Hermundsson Vigerust
news:%FXS5.889$l43....@juliett.dax.net...
> I det utmerkede forum http://www.troms-slekt.com/ er det kommet fram
> følgende opplysninger:
> "I rapporten fra Benkestokk-seminaret 14-15 august 1999 (Vigerust (1999))
> står det bl.a oppført en tabell (tavle 13, s38) over De Benkestokkers
> Meløylinje. Her er Birgitte Andersdatter ført opp som ei mulig datter av
> Anders Benkestok,
>
> 1350 -1550" - under seminaret; konkluderer foredragsholder Vigerust med: "
> Den slekten som selv og av sin samtid ble kalt Benkestokk teller, så langt
> forskningen står i dag, 34 personer. I tillegg kommer et lite barn (tavle
> 12), samt Birgitte Andersdatter (tavle 13) hvis plassering er usikker."
>
> Er det noen som kan si noe mer om tvil og tro rundt Birgitte Andersdatters
> avstamming?
>
> Med hilsen
> Arnstein Rønning
Jeg har den sisten tiden fått to henvendelser direkte om samme sak. Begge
henviser til en fersk slektstavle over slekten Bloch, utarbeidet av
slektsforskeren Oddvar Robertsen. OR oppgir på tavla at Birgitte
Andersdatter _var_ en slik Benkestokk som nevnt ovenfor. Jeg tok henne med
under vil i min rapport fordi jeg hadde støtt på denne samme opplysningen i
trykt litteratur tidligere. Men jeg kjente ikke til hva som var
kildegrunnlaget for å plassere henne i denne slekten. Siden Oddvar Robertsen
for tiden er den slektsforskeren som flittigst har spredd slike genealogiske
opplysninger, ville det være interessant om det han som her kunne gi en
redegjørelse for sine kilder. Usannsynlige er de jo ikke.
Hilsen Tore H Vigerust
Jan Erik Frantsvåg
"Alf Christophersen" <alf.chris...@basalmed.uio.no> skrev i melding
news:3a2d1658...@nntp.uio.no...
> On Tue, 5 Dec 2000 12:07:01 +0100, "Jo Rune Ugulen"
> <jo.u...@student.uib.no> wrote:
>
> unntak er hermafroditter hvor begge kjønnsorganer er fult utviklet,
^^
Her har du nok funnet det riktige begrepet, ja......
[kunne heller ikke dy meg]
;-) Jan Erik
Arnstein Rønning
Tore Hermundsson Vigerust skrev i meldingen ...
>
>Jeg har den sisten tiden fått to henvendelser direkte om samme sak. Begge
>henviser til en fersk slektstavle over slekten Bloch, utarbeidet av
>slektsforskeren Oddvar Robertsen. OR oppgir på tavla at Birgitte
>Andersdatter _var_ en slik Benkestokk som nevnt ovenfor. Jeg tok henne med
>under vil i min rapport fordi jeg hadde støtt på denne samme opplysningen i
>trykt litteratur tidligere. Men jeg kjente ikke til hva som var
>kildegrunnlaget for å plassere henne i denne slekten. Siden Oddvar
Robertsen
>for tiden er den slektsforskeren som flittigst har spredd slike
genealogiske
>opplysninger, ville det være interessant om det han som her kunne gi en
>redegjørelse for sine kilder. Usannsynlige er de jo ikke.
>Hilsen Tore H Vigerust
>
>
Jeg ser nå at teorien første gang synes luftet i NST IX av K.Bloch i
"Slekten Bloch fra Nordland". Han viser der til at fogd i Salten, Christen
Jenssøn og hans hustru og etterkommere eide Benkestokk-gods, og at kona,
Birgitta Andersdtr kunne ha vært oppkalt etter kona til Jon Benkestokk,
Birgitta Nielsdtr (i tilfelle sin farmor). Han viser videre til at fogd
Christen Jenssøn antakelig var sønn av hr. Jens Christenssøn til Eid, som (i
et seinere ekteskap?) ble gift med Jon Benkestokks enke. Fogden var i
tilfelle stesønn av sin hustrus farmor. I tillegg synes det som om fogdens
hustru arvet gammelt Benkestokk-gods også etter fogdens død.
Arnstein Rønning
Arnstein Rønning
Arnstein Rønning skrev i meldingen ...
>
>>
>
>Jeg ser nå at teorien første gang synes luftet i NST IX av K.Bloch i
>"Slekten Bloch fra Nordland". Han viser der til at fogd i Salten, Christen
>Jenssøn og hans hustru og etterkommere eide Benkestokk-gods, og at kona,
>Birgitta Andersdtr kunne ha vært oppkalt etter kona til Jon Benkestokk,
>Birgitta Nielsdtr (i tilfelle sin farmor). Han viser videre til at fogd
>Christen Jenssøn antakelig var sønn av hr. Jens Christenssøn til Eid, som
(i
>et seinere ekteskap?) ble gift med Jon Benkestokks enke. Fogden var i
>tilfelle stesønn av sin hustrus farmor. I tillegg synes det som om fogdens
>hustru arvet gammelt Benkestokk-gods også etter fogdens død.
>
>
- eller var kanskje enka etter Jon Benkestokk far til fogden? Bloch sier at
dette også er mulig.
Arnstein Rønning
Alf Christophersen
<arnstein...@c2i.net> wrote:
>- eller var kanskje enka etter Jon Benkestokk far til fogden? Bloch sier at
>dette også er mulig.
Hvordan blir en enke far til en fogd ??
Jo Rune Ugulen
Det er vel då ein stegvis prosess:-)
1) Ho giftar seg på ny (eller har rett og slett sex):-)
2) Ho vert gravid
3) Ho får barn, fortrinnsvis ein gut
4) Barnet hennar, guten, veks opp til å verta ein mann
5) Mannen vert fut:-)
Sjølvsagt hypotetisk i dette tilfellet, men sjølve prosessen skulle vera
grei.
[Eg er lei for det, Alf, men eg kunne ikkje lata det vera:-)]
helsing
Jo Rune
----
Jo Rune Ugulen, P.O.Box 205, N-5202 Os, Norway
E-mail: jo.u...@student.uib.no
Distriktsrepresentant i Hordaland for
Norsk Slektshistorisk Forening
Redaktør av NSFs heimesider på
http://www.genealogi.no
Håvard Moe
"Jo Rune Ugulen" <jo.u...@student.uib.no> wrote:
> Alf Christophersen <alf.chris...@basalmed.uio.no> skrev i
> meldingsnyheter:3a2c2c0a...@nntp.uio.no...
> >Hvordan blir en enke far til en fogd ??
>
> Sjølvsagt hypotetisk i dette tilfellet, men sjølve prosessen skulle
> vera grei.
...reint bortsett frå at ei _enkje_ helst ville vorte _mor_ til futen!
> [Eg er lei for det, Alf, men eg kunne ikkje lata det vera:-)]
(ikkje eg heller :-))
--
Håvard
Sent via Deja.com http://www.deja.com/
Before you buy.
Jo Rune Ugulen
meldingsnyheter:90igl5$p8o$1...@nnrp1.deja.com...
>>>Hvordan blir en enke far til en fogd ??
>>
>>Sjølvsagt hypotetisk i dette tilfellet, men sjølve prosessen skulle
>>vera grei.
>
>...reint bortsett frå at ei _enkje_ helst ville vorte _mor_ til futen!
>
>> [Eg er lei for det, Alf, men eg kunne ikkje lata det vera:-)]
>
>(ikkje eg heller :-))
Touché:-) Slik går det når eg les for fort...
Du (og Alf) har nok rett i at enkja helst skulle ha vore mora.... Dersom ho
då ikkje skifta kjønn etterpå, men om ho då juridisk hadde vore mor eller
far er vel ikkje godt å seia i den samanhengen:-) Kan ein mann vera mor? Men
spørsmålsstillinga er lite aktuell for 1600-talet:-)
----
Jo Rune Ugulen, P.O.Box 205, N-5202 Os, Norway
E-mail: jo.u...@student.uib.no
Distriktsrepresentant i Hordaland for
Norsk Slektshistorisk Forening
Redaktør av NSFs heimesider på
http://www.genealogi.no
>
Alf Christophersen
<jo.u...@student.uib.no> wrote:
>Du (og Alf) har nok rett i at enkja helst skulle ha vore mora.... Dersom ho
>då ikkje skifta kjønn etterpå, men om ho då juridisk hadde vore mor eller
>far er vel ikkje godt å seia i den samanhengen:-) Kan ein mann vera mor? Men
>spørsmålsstillinga er lite aktuell for 1600-talet:-)
Det ville vært sensasjon om det hadde blitt dokumentert kjønnsskifte
på 1600-tallet :-) En annen ting er vel at det er ennå noe i fremtiden
at en mann etter kjønnsskifte klarer å bli befruktet og føde et barn,
unntak er hermafroditter hvor begge kjønnsorganer er fult utviklet,
hvis slike individer er funnet.
Kelly Petit
Jo Rune Ugulen <jo.u...@student.uib.no> a écrit dans le message :
90iabh$2f6i$1...@toralf.uib.no...
> Alf Christophersen <alf.chris...@basalmed.uio.no> skrev i
> meldingsnyheter:3a2c2c0a...@nntp.uio.no...
> ><arnstein...@c2i.net> wrote:
> >
> >>- eller var kanskje enka etter Jon Benkestokk far til fogden? Bloch sier
> at
> >>dette også er mulig.
> >
>
>
> 1) Ho giftar seg på ny (eller har rett og slett sex):-)
> 2) Ho vert gravid
> 3) Ho får barn, fortrinnsvis ein gut
> 4) Barnet hennar, guten, veks opp til å verta ein mann
> 5) Mannen vert fut:-)
>
> grei.
>
>
> Jo Rune
> ----
> Jo Rune Ugulen, P.O.Box 205, N-5202 Os, Norway
> E-mail: jo.u...@student.uib.no
> Distriktsrepresentant i Hordaland for
> Norsk Slektshistorisk Forening
> Redaktør av NSFs heimesider på
> http://www.genealogi.no
>
Etter min erfaring er det vanskelig for en kvinne å bli far ....
[Kunne heller ikke la være-:)]
Mvh
Kjellaug R.P.
Arnstein Rønning
Alf Christophersen skrev i meldingen <3a2d1658...@nntp.uio.no>...
Det er ikke ofte at jeg får så mange svar! Jeg ble litt spent, ja.
Jeg lurer forresten på noe annet (i samme dur): Det står at Anne
Christensdatter Bloch 22. juni 1661 sendte brev til kongen, der hun ber om
assistanse til å komme i besittelse av "min mig ongefehr for 24 aar siden
tilfalden fædrene Arff" som hennes stefar og verge vegret seg ved å utlevere
(far hennes var fogden Christen Jenssøn (Bloch) og mor hennes antatt av
Benkestokk-slekt).
Dersom arven opprinnelig var fra mora, ville det da ha stått "mødrene Arff"?
Arnstein Rønning
Jo Rune Ugulen
meldingsnyheter:p1dX5.886$K6.8...@juliett.dax.net...
>Jeg lurer forresten på noe annet (i samme dur): Det står at Anne
>Christensdatter Bloch 22. juni 1661 sendte brev til kongen, der hun ber om
>assistanse til å komme i besittelse av "min mig ongefehr for 24 aar siden
>tilfalden fædrene Arff" som hennes stefar og verge vegret seg ved å
utlevere
>(far hennes var fogden Christen Jenssøn (Bloch) og mor hennes antatt av
>Benkestokk-slekt).
>Dersom arven opprinnelig var fra mora, ville det da ha stått "mødrene
Arff"?
Ja.
helsing
Tore Hermundsson Vigerust
> hustru arvet gammelt Benkestokk-gods også etter fogdens død.
Er du sikker på at det dreier seg om _arv_ og ikke _pant_ ?
Hilsen Tore H Vigerust
Arnstein Rønning
Tore Hermundsson Vigerust skrev i meldingen ...
>> hustru arvet gammelt Benkestokk-gods også etter fogdens død.
>
>Er du sikker på at det dreier seg om _arv_ og ikke _pant_ ?
>
>Hilsen Tore H Vigerust
>
Da Jon Benkestokk døde fikk hans hustru, Birgitta Nielsdtr, som etter hvert
ble gift med hr Jens Christenssøn (Bloch?), bl.a.utlagt gårdene Telnes og
Seljeset i Gildeskål og Fjær i Bodin. Dette var gårder/parter som allerede
svigerfaren Trond Benkestokk til Meløy hadde eid. Da Birgitta døde (ca 1620)
er hennes sønn Trond ”med sine med-arffuinger” eiere av Meløygodset og 16
andre gårder, bl.a. Telnes og Seljeset. Det finnes ikke noe skifte, men det
må ha skjedd 1621-23.
I jan 1625 nevnes Anders Teiste som eier av Telnes, men seinere samme år
hans mor, enken etter Oluf Teiste (hvem var dette?). Fra skatteåret 1628-29
oppføres fogden Christen Jenssøn som dens eier. Han var siden ca 1630 også
eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent
samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste.
Gården Østervik (Ofoten) var også en del av Meløygodset i 1621. I
skattemanntallet for 1648-53 er denne, sammen med 10 andre gårder, oppført
som tilhørende Christian Christopherssøn, som da var gift med enka etter
Christen Jenssøn (Bloch?). C.C. bodde på Horsdal og Telnes var en av de
andre gårdene som han antakelig bare besatt på vegne av sin hustru og sine 3
stebarn (jfr at han måtte presses til å gi fra seg gårdene).
I 1656 eides Østervik av Christen Jenssøns sønn, res kap til Hammarøy, hr.
Jens Christensen Bloch, mens Christen Jenssøns svigersønn, Michel Storm,
eide Fjær .
(alt over fritt etter K.Bloch).
Var kanskje kona til fogden, Birgitta Andersdtr, like gjerne datter av
Anders Teiste? (jeg kjenner ikke noe til den slekta, annet enn at det var
adel, og har heller ikke sett på fødselsår etc)
Arnstein Rønning
Per Nermo
<arnstein...@c2i.net> wrote:
--- klipp ---
>I jan 1625 nevnes Anders Teiste som eier av Telnes, men seinere samme år
>hans mor, enken etter Oluf Teiste (hvem var dette?). Fra skatteåret 1628-29
>oppføres fogden Christen Jenssøn som dens eier. Han var siden ca 1630 også
>eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent
>samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste.
>
-- klipp ---
Enken etter Anders Olufson Teiste var såvidt jeg
vet Maren Christophersdatter Rustung, datter av
admiral Christopher Trondsen Rustung.
Et annen spørsmål : Birgitte Andersdatter (Benkestokk ?)
giftet seg altså for annen gang. Med hvem ? Fikk hun
barn i 2. ekteskap ?
Hennes svigerfar, lesemester, sener prest i Nordfjordeid,
Jens Christenssønn, har jeg sett nevnt med etternavnet
Dull, men ikke med Bloch.
Vennlig hilsen
Per Nermo
ne...@online.no
Arnstein Rønning
Per Nermo skrev i meldingen <3a2eb6c7...@news.online.no>...
>
>Et annen spørsmål : Birgitte Andersdatter (Benkestokk ?)
>giftet seg altså for annen gang. Med hvem ? Fikk hun
>barn i 2. ekteskap ?
>
barn.
>Hennes svigerfar, lesemester, sener prest i Nordfjordeid,
>Jens Christenssønn, har jeg sett nevnt med etternavnet
>Dull, men ikke med Bloch.
>
Det er riktig, jeg satte inn (Bloch?) for å veilede, ikke villede. Det burde
jeg kanskje ikke ha gjort. Sønnen til Jens ble kalt Samuel Johannis Doldius
og selv ble Jens kalt Johanni Christierni Doldio. Det er antydet at dette må
være en latinisering av en mulig norsk - ikke tidligere kjent - navneform
Doll eller Dold (kan det være Dall?).
Arnstein Rønning
Per Nermo
Du spurte kanskje hvem Oluf Teiste var,
og han er såvidt jeg vet identisk med
Olav Jonsson Teiste til Bjelland i Kvinnherad
(som han fikk med Maren), sønn av
Jon Olavsson Teiste og Anne Johansdatter Kruckow.
Olav og Maren fikk visttnok sine barn rundt 1560-70.
Per Nermo
Tore Hermundsson Vigerust
>
> Enken etter Anders Olufson Teiste var såvidt jeg
> vet Maren Christophersdatter Rustung, datter av
> admiral Christopher Trondsen Rustung.
Det skjønner jeg ikke helt.
Hilsen ore
Per Nermo
Beklager, det skulle stått Oluf Jonsson Teiste (til Bjelland) !
(faren til Anders)
Per Nermo
Per Nermo
>-- klipp ---
>
>Enken etter Anders Olufson Teiste var såvidt jeg
>vet Maren Christophersdatter Rustung, datter av
>admiral Christopher Trondsen Rustung.
Beklager, det skulle stått Oluf Jonsson Teiste (til Bjelland) !
Michael G Landmark
>On Wed, 06 Dec 2000 17:19:59 GMT, "Arnstein Rønning"
><arnstein...@c2i.net> wrote:
>
>--- klipp ---
>
>>I jan 1625 nevnes Anders Teiste som eier av Telnes, men seinere samme år
>>hans mor, enken etter Oluf Teiste (hvem var dette?). Fra skatteåret 1628-29
>>oppføres fogden Christen Jenssøn som dens eier. Han var siden ca 1630 også
>>eier av Teistes tidligere part i eiendommen Horsdal i Gildeskål. Omtrent
>>samme tid eies gården Seljeset av nevnte Anders Teiste.
>>
>-- klipp ---
>
>Enken etter Anders Olufson Teiste var såvidt jeg
>vet Maren Christophersdatter Rustung, datter av
>admiral Christopher Trondsen Rustung.
>...
À propos "Rustung", så har jeg etter å ha lest nedenstående droppet
det navnet på den gamle admiralen som jeg har kunnet regne ut er min
11. tippoldefar og svært leseverdig beskrevet av bl.a. fhv. direktør
ved Marinemuseet Rolf Scheen i sin bok "Sjørøver og Admiral".
M.h.t. slektsnavnet skrev Tore H Vigerust i artikkelen Adelsnytt,
(Genealogen. Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening - nr.
2/99):
"Navnet Rustung betyr på gammelnorsk hvalross. Mange kjenner historien
om den norske væpneren, senere viseadmiral Christoffer Trondsen (nevnt
fra 1527, død 1565), som skrev seg til Ebelholt kloster på Sjælland. I
likprekener og adelstavler tillegges han faren Trond Sigurdsson på
Seim. Siden gården Seim i Kvinnherad nevnes først av gårdene i
Christoffer Trondssons eget eiendomsregister fra 1533, kan vi gå ut i
fra at Christoffer kan ha kommet fra denne gården. Slekten kan derfor
kalles Seim-ætten, men Christoffer selv kan ikke ha bodd der siden han
var i slutten av tenårene, på midten av 1520-tallet. Da Christoffers
jordegods på omlag 123 huder ble skiftet, foregikk skiftet nettopp på
Seim, der hans enke, Karen, bodde, den 18 september 1578.
I forskjellige anetavler og våpenbøker fra slutten av 1600-tallet og
senere tillegges Christoffer Trondsson slektsnavnet Rusting, Rustung.
Hjemmelen for dette navnet er ikke funnet. I en av våpenbøkene er
Christoffers far gjort til etterkommer etter den egentlige
adelsslekten Rustung. Men disse slektene førte to svært forskjellige
våpen, og det er helt umulig å forstå hvordan navnet Rustung
rettmessig skulle plasseres på Christoffer Trondssons slekt. Navnet
bør ikke anvendes siden det først dukker opp lenge etter at slekten
var utdødd, trolig ved en ren sammenblanding.
Mange slektsforskere har i årevis vært klar over at flere av
Christoffer Trondssons sju døtre, Christoffersdøtre, selv kalte seg
Tronds. Det gjelder i hvertfall fru Margrete til Elsaker, Amund
Lauritssons (Dall) hustru, og fru Else til Eritsfjord, Jon Hårds. I
noen kilder kalles døtrene også for [fornavn +] Christoffer
Trondsdotter.
Under ett av Christoffer Trondssons brev, sendt 1560 til ærlig og
velbyrdig mann og strenge ridder herr Magnus Gyldenstiern til Stiren
Holm, har vi Christoffers egen underskrift. Signaturen er Chriistoffer
Trundss. Signaturen kan anvendes som begrunnelse for at også
Christoffer Trondsson kalte seg Tronds. Døtrenes bruk av navnet Tronds
kan dermed oppfattes som et slektsnavn som de arvet fra faren. Siden
skikken med å danne slektsnavn ved forkorting av et patronymikon var
vanlig i Nederland på 1500- og 1600-tallet (f.eks. Irgens for
Jørgenssøn og Hennings for Henningssøn), kan Christoffer Trondsson ha
endret sitt navn etter nederlandsk mønster.
Hilsen Michael G Landmark
www.michael.landmark.as
mic...@landmark.as