Grandonkel = Oldeonkel ?
Ellef Ellefsen
fars onkel.
Oldeonkel har jeg ikke sett brukt så ofte. Menes det
her også onkel til mor eller far?
Eller brukes grandonkel om en av besteforeldrenes onkel?
Mvh Ellef Ellefsen ?
Ellef Ellefsen
d.v.s. bror til en av besteforeldrene.
Benevnelsen oldeonkel har jeg sjeldnere sett brukt.
Er dette det samme som grandonkel? Eller blir
oldeonkel en av besteforeldrenes onkel, d.v.s. bror
av oldeforeldre?
Mvh Ellef Ellefsen
"Ivar S. Ertesvåg"
Både onkel (=farbor, morbror) og grandonkel (=farbror/morbror til far
eller mor) er importerte ord på 1900-talet (evt. ikkje så lenge før 1900
iallfall). Oldefar/-mor er også relativt nye nemningar.
Oldeonkel er noko som har vorte til seinare enn dette - altså etter at
ein del av oss nolevande er fødde. Det er sikkert laga fleire gongar
uavhengig av kvarandre. Det er laga av menneske/familier som har hatt
bruk for ordet, eller som syntest ordet var morosamt.
Eg vil tru dei fleste (av dei som brukar det - det er neppe så mange)
brukar det om bror til oldefar/-mor (= farbror/morbror til bestefar
eller bestemor = grandonkel til far eller mor).
Kelly
Ja, det tror jeg. Slik har ihvertfall vi brukt det i familien. Ettersom det
bare er en oldtante igjen i familien er hun blitt til "oldo"-:)
--
Kelly
Ellef Ellefsen
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Skjedde noe kluss med innlegget. Trodde det første
var slettet og skrev et nytt. Oppdaget så at første
innlegg også var sendt. Til tross for tilbakekalling,
tar det jo en tid før så skjer. Beklager rotet!
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Mvh Ellef Ellefsen.
Kelly
Her kom det bare ett innlegg opp.
--
Kelly
Lena Berg Nordli
det fant datteren min selv på da hun var to.
Tror ikke det er vanlig heromkring å kalle grandtanter/onkler for
olde-tante/onkel.
Brothers Keeper - Danmark
Se på denne oversigt hvorledes de enkelte personer hedder i forhold til
proband http://www.dis-danmark.dk/sd/famildan.gif
Læs om de enkelte personers slægtsnavn i forhold til proband på denne
web-side: http://www.dis-danmark.dk/sd/i_navne.asp
Bedste hilsner fra
Chris Gade Oxholm Sørensen
www.brotherskeeper.dk
"Ellef Ellefsen" <ell...@online.no> skrev i en meddelelse
news:I6udnQbyPYB...@telenor.com...
Ellef Ellefsen
"Kelly" skrev i melding news:
>
> Her kom det bare ett innlegg opp.
>
>
>
Den tilbakekalte melding vises kun for de som åpnet den FØR
tilbakekallelsen virket.
Men innlegget ble kopiert over til DIS-Norges Slektsforum.
Derfra kan ikke nyhetsmeldinger slettes. Begge meldinger er
tilgjengelige derfra. (Som sagt, min feil, da jeg må ha trykket
på feil knapp).
Takker også Lena og vår danske hjelper for svarene.
Mvh Ellef Ellefsen.
Isachsen
Oldeper, den er god! Unger er utrolig flinke til å lage ord efter behov. Her
hos oss skrev vi en tvilling-ordbok mens ordproduksjonen var som størst i de
tidlige barneår. Der er det mange "perler", som siden er blitt hus-dialekt
hjemme. Noen av dem så gode at de burde komme i ordboken - synes vi.
Grandonkel lyder som en parallell til tysk Gross-ditten og datten. Har ikke
hørt det på mine kanter. Derimot kjenner jeg uttrykket "filleonkel". Men det
er vel ingen term udi det genealogiske, eller?
Har ellers trøbbel med "olde-" når det brukes om personer som kommer efter
en. Det har med gammel å gjøre: olding, oldtid, oldfunn, oldefar, oldermann
o.s.v. betegner personer og forhold forut for eller eldre enn. Det skurrer
når "olde-" også brukes i motsatt ende - det lyder "ordstridig" og ulogisk
som prefiks til egne avkom og deres avkom videre. Hva synes andre om det?
Vi mangler et ord der, dessverre, ellers ville "olde-" neppe ha slått
igjennom. Skulle man følge analogien helt slavisk, kunne man jo prøve med
"ungebarn", "tipp-ungebarn" o.s.v.
Isachsen
Inger Eik
"Isachsen" <origi...@c2i.netinvalid> skrev i melding
news:nZqBf.10755$qE.25...@juliett.dax.net...
hoppe over en generasjon etter min oppfatning, det bør vel heller være
"tipp-oldebarn", hvis en har bruk for en slik betegnelse.
mvh
Inger
Otto Jørgensen
Hele sitatet står jo i meldingen ovenfor
John O. Svenning
enkelt gammelonkel og gammeltante. Mvh John
"Ivar S. Ertesvåg"
> "Isachsen" <origi...@c2i.netinvalid> skrev i melding
>>Har ellers trøbbel med "olde-" når det brukes om personer som kommer efter
>>en. Det har med gammel å gjøre: olding, oldtid, oldfunn, oldefar,
>>oldermann
>>o.s.v. betegner personer og forhold forut for eller eldre enn. Det skurrer
>>når "olde-" også brukes i motsatt ende - det lyder "ordstridig" og ulogisk
>>som prefiks til egne avkom og deres avkom videre. Hva synes andre om det?
>>
sannsynlegvis har det lite å seie kva vi "synest".... oldebarn er
innarbeidd for barnebarns barn.
>>Vi mangler et ord der, dessverre, ellers ville "olde-" neppe ha slått
>>igjennom. Skulle man følge analogien helt slavisk, kunne man jo prøve med
>>"ungebarn", "tipp-ungebarn" o.s.v.
vi har (lenge hatt) barnebarns barn og lang-barnebarn - men det vert
kanskje litt omstendeleg når det kjem til stykket. Tidlegare var det
ikkje så vanleg at folk levde lenge nok til at dei hadde bruk for
nemninga i dagleg praksis.
Inger Eik
"Otto "Jørgensen"" <otjo...@online-dot-no.no-spam.invalid> skrev i melding
news:dr5fmv$pdh$1...@lindis.dis-norge.no...
> Hvorfor sitere en hel mengde linjer og KUN legge til 2 linjer.?
>
> Hele sitatet står jo i meldingen ovenfor
Takk for påminnelsen! Helt sikkert nødvendig iblant.
Men det var nå TRE linjer da ;-)
mvh
Inger
>
Anne Lise Hovdal
"John O. Svenning" <josve...@msn-dot-com.no-spam.invalid> skrev i melding
news:
> Der jeg vokste opp (Andøy) var vi ikke så "grandios". Det hette ganske
> enkelt gammelonkel og gammeltante.
Så da kalte dere både besteforeldres søsken og oldeforeldres
søsken gammelonkel og gammeltante. Jeg tok opp dette på
Digitalarkivet en gang under et emne som handlet om betegnelser
på slektninger, og da var det noen som foreslo oldetante for søsken
av oldeforeldre, og da ville det vel bli oldeonkel for bror av olde-
foreldre. Ingen kunne svare på hva min mormors søster blir til min
mormors tippoldebarn.
Anne Lise Hovdal
Kelly
Da må det vel bli tippoldetante-:)
Det er vel ikke akkurat så mange av dem da, men som jeg sa litt tidligere så
får vi en tippoldetante i familien i mai dersom hun lever enda. Hun er nå
oldetante til flere.
mvh
Kjellaug
--
Kelly
Isachsen
Min hensikt var selvsagt ikke å angi "gradene" - kun å presentere noen
alternative betegnelser uten bruk av "olde-".
Isachsen
Ellef Ellefsen
"Isachsen" skrev i melding news:
>
Klippe klipp
>
> Har ellers trøbbel med "olde-" når det brukes om personer som kommer efter
> en. Det har med gammel å gjøre: olding, oldtid, oldfunn, oldefar,
> oldermann
> o.s.v. betegner personer og forhold forut for eller eldre enn. Det skurrer
> når "olde-" også brukes i motsatt ende - det lyder "ordstridig" og ulogisk
> som prefiks til egne avkom og deres avkom videre. Hva synes andre om det?
>
> Vi mangler et ord der, dessverre, ellers ville "olde-" neppe ha slått
> igjennom. Skulle man følge analogien helt slavisk, kunne man jo prøve med
> "ungebarn", "tipp-ungebarn" o.s.v.
>
>
>
>
Forstår ikke helt hva du mener med dette.
Barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn mener jeg forlengst
er "godkjente" ord.
Vi ser dette daglig i avisenes dødsannonser. Under de nærmeste
følger ofte: Barn, barnebarn, oldebarn, og en sjelden gang også
tippoldebarn.
Mvh Ellef Ellefsen.
Isachsen
det nu engang er det det heter. Men hvis du leser mitt første avsnitt
ovenfor, vil du se at det er bruken av ordet "olde-" som jeg synes skurrer.
Dette er altså et sprogspørsmål fra min side - ikke et terminologisk
spørsmål for slektsgranskere.
Dessuten er det åpenbart bare mitt problem så langt jeg kan forstå
innleggene hittil.
Isachsen
"Ivar S. Ertesvåg"
> Ja, selvfølgelig er de godkjente betegnelser. Jeg bruker dem selv også fordi
> det nu engang er det det heter. Men hvis du leser mitt første avsnitt
> ovenfor, vil du se at det er bruken av ordet "olde-" som jeg synes skurrer.
> Dette er altså et sprogspørsmål fra min side - ikke et terminologisk
> spørsmål for slektsgranskere.
> Dessuten er det åpenbart bare mitt problem så langt jeg kan forstå
> innleggene hittil.
Det er vel like mykje eit spørmål om kva ein skal rekne som "problem".
Historisk har du naturlegvis rett: "olde-" har same opphav som "eldre".
Vi har lånt det frå dansk, som "vistnok" (ifl Ordbog over det danske
sprog) har det frå mellom-nedertysk - der oldevader tyder bestefar, men
som også har ældefader (=bestefar) frå gammaldansk.
I Kalkars ordbok http://www.hist.uib.no/kalkar/ , som skal gjelde dansk
frå tida 1300-1700, er oldefader (bd.III s. 285) forklart som
bestefader, medan oldoldefader er bestefars far.
Oldebarn (-søn, -datter) er nyare i dansk, men likevel dokumentert
eldre enn nokon av oss her....
Så.... hald gjerne for barnebarnsbarn og langbarnebarn, som er gamle
norske nemningar - men ikkje kast bort irritasjon over "gamle barn".
Anne Lise Hovdal
"Kelly" <ke...@nospam.com> skrev i melding
news:43n9d2F...@individual.net...
> Anne Lise Hovdal wrote:
> > Jeg tok opp dette på
> > Digitalarkivet en gang under et emne som handlet om betegnelser
> > på slektninger, og da var det noen som foreslo oldetante for søsken
> > av oldeforeldre, og da ville det vel bli oldeonkel for bror av olde-
> > foreldre. Ingen kunne svare på hva min mormors søster blir til min
> > mormors tippoldebarn.
>
> Da må det vel bli tippoldetante-:)
> Det er vel ikke akkurat så mange av dem da, men som jeg sa litt tidligere
så
> får vi en tippoldetante i familien i mai dersom hun lever enda. Hun er nå
> oldetante til flere.
Ja tippoldetante var et godt forslag. Nei det er ikke mange tippolde-
tanter eller for den del tippoldeonkler som lever, men siden levealderen
stadig øker så kan det jo bli mer vanlig etterhvert.
Anne Lise Hovdal
Alf Christophersen
<origi...@c2i.netinvalid> wrote:
>
>Vi mangler et ord der, dessverre, ellers ville "olde-" neppe ha slått
>igjennom. Skulle man følge analogien helt slavisk, kunne man jo prøve med
>"ungebarn", "tipp-ungebarn" o.s.v.
For noen år siden sto jeg på et kjemikurs tvers overfor barnebarnet
til ett av mine søskenbarn (ca, 60 år eldre enn meg). Hun var gravid
og etter en periode fikk jeg greie på at nå var jeg blitt
olde-filleonkel, og mitt søskenbarn var blitt oldemor. Min tante (som
var bare 7 år eldre enn mitt søskenbarn, barn av min eldste onkel, min
tante var yngstemann i flokken, 23 år yngre) var da blitt
tipp-oldemor.
Begge var veldig av sitt første oldebarn/tippoldetantebarn. Så
begrepene eksisterer (i Kragerø og Songe i Holt i Aust-Agder), men
situasjonen er vanligvis svært sjelden, i hvertfall det å få
tippoldetantebarn eller bli tippoldetante. Kanskje derfor mange ikke
kjenner begrepene?? Ingen i nærmiljøet som er det eller har blitt det.
Slikt var nok mer vanlig, med gifte i ganske ung alder og opptil 4-5
generasjoner som levde på samme gård eller gårdstun. Men
industrirevolusjonen og urbaniseringen ble jo slike familiestrukturer
revet opp og mange ord (og ikke minst anekdoter som ble fortalt i
skumringstimen før man ble absolutt nødt til å tenne oljelampene for å
i det hele tatt kunne se noe som helst) gikk helt tapt.
Kjøpte i så måte en bok utgitt av Gjerstad historielag med prosten Aas
sin oversikt over daglige ord i Gjerstad i bruk for nærmere 150-200 år
siden. Noen ord kjente jeg, men det meste var nok utdødde begreper.
Noe å tenke over?
Samtidig fikk man en overgang fra å spise grønnsaker dyrket på gården,
kjøtt produsert på gården, korn produsert på gården over til å kjøpe
langt mer næringsfattige, kommersielt produserte matemner av samme
type, men langt tommere for vitaminer, mineraler og andre stoffer av
vital betydning for immunforsvar, og kombinert med langt tettere
befolkning, voila. Smittbare sykdommer og død pga. det eksploderte,
f.eks. tuberkulosen.
Alf Christophersen
godkjente betegnelser. Jeg bruker dem selv også fordi
>det nu engang er det det heter. Men hvis du leser mitt første avsnitt
>ovenfor, vil du se at det er bruken av ordet "olde-" som jeg synes skurrer.
>Dette er altså et sprogspørsmål fra min side - ikke et terminologisk
>spørsmål for slektsgranskere.
Mulig det skurrer på dansk som jeg ser du skriver. Men jeg synes ikke
det gjør det på norsk.
Alf Christophersen
<an...@online.no> wrote:
>foreldre. Ingen kunne svare på hva min mormors søster blir til min
>mormors tippoldebarn.
Tanta mi var i flere år lykkelig tippoldetante til sin eldste brors
tippoldebarn :-)
(Men jeg må tilstå jeg følte meg veldig mye eldre enn jeg egentlig var
den gangen da jeg fikk beskjed at jeg var oldefilleonkel (altså
søskenbarn til oldemora :-)
Morsomt med 60 års forrykninger i familien. Min far var 19 år yngre
enn sin eldste bror og 50 år da jeg ble født :-) Og ca. 11 år eldre
enn sin niese. Eldste nevø var bare 8 år yngre..
Leif B. Kristensen
> For noen år siden sto jeg på et kjemikurs tvers overfor barnebarnet
> til ett av mine søskenbarn (ca, 60 år eldre enn meg). Hun var gravid
Hallo? 60 år eldre enn deg og _gravid_?
--
Leif Biberg Kristensen
http://solumslekt.org/
Leif B. Kristensen
> Samtidig fikk man en overgang fra å spise grønnsaker dyrket på gården,
> kjøtt produsert på gården, korn produsert på gården over til å kjøpe
> langt mer næringsfattige, kommersielt produserte matemner av samme
> type, men langt tommere for vitaminer, mineraler og andre stoffer av
> vital betydning for immunforsvar, og kombinert med langt tettere
> befolkning, voila. Smittbare sykdommer og død pga. det eksploderte,
> f.eks. tuberkulosen.
Jaha. Jeg ser fram til en forklaring på hvorfor levealderen faktisk har
gått vesentlig _opp_ siden den tid og ikke ned.
Eller kanskje egentlig ikke. Med åra har jeg blitt vant til at du
klemmer ut av deg en endeløs strøm av svada uten rot i virkeligheten.
Det er vel for seint å forventa at du skal begynne å underbygge dine
påstander med fakta.
Alf Christophersen
<junk...@solumslekt.org> wrote:
>Alf Christophersen skrev:
>
>> For noen år siden sto jeg på et kjemikurs tvers overfor barnebarnet
>> til ett av mine søskenbarn (ca, 60 år eldre enn meg). Hun var gravid
>
>Hallo? 60 år eldre enn deg og _gravid_?
Kommer an på hvordan du leser :-)
Søskenbarnet mitt var 60 år eldre.
Hennes barnebarn var den gravide. Du skal trekke ganske langt at "Hun
var gravid" peker tilbake til "et av mine søskenbarn". Hadde jeg
skrevet "som vra gravid" hadde det pekt tilbake på siste del av
setningen.
Kjedelig på TV siden du bare måtte??
Knut Hildal
<junk...@solumslekt.org> wrote:
>Alf Christophersen skrev:
>
>> Samtidig fikk man en overgang fra å spise grønnsaker dyrket på gården,
>> kjøtt produsert på gården, korn produsert på gården over til å kjøpe
>> langt mer næringsfattige, kommersielt produserte matemner av samme
>> type, men langt tommere for vitaminer, mineraler og andre stoffer av
>> vital betydning for immunforsvar, og kombinert med langt tettere
>> befolkning, voila. Smittbare sykdommer og død pga. det eksploderte,
>> f.eks. tuberkulosen.
>
>Jaha. Jeg ser fram til en forklaring på hvorfor levealderen faktisk har
>gått vesentlig _opp_ siden den tid og ikke ned.
Det er må i beste fall karakteriserasst som slarv. LBK kan sjøl sjekka
statistikkane når t.d. TB vart ein farang som slo ut store dekllear av
folket, og med SVÆRT høg dødsrate! Først med antibiotika etter 2.
verdskrigen fekk ein bukt med slikt!! Kanskje ikkje uten grunn e-post
adr di er som den er???
Helsing
Knut Hildal
Odda
DIS medl 3129
Arild Kompelien
> Begge var veldig av sitt første oldebarn/tippoldetantebarn. Så
> begrepene eksisterer (i Kragerø og Songe i Holt i Aust-Agder), men
> situasjonen er vanligvis svært sjelden, i hvertfall det å få
> tippoldetantebarn eller bli tippoldetante. Kanskje derfor mange ikke
> kjenner begrepene?? Ingen i nærmiljøet som er det eller har blitt det.
>
> Slikt var nok mer vanlig, med gifte i ganske ung alder og opptil 4-5
> generasjoner som levde på samme gård eller gårdstun.
Jeg betviler det siste. Mulig det kunne være store regionale
forskjeller, men fra eget slektsarbeid i Solør, vil jeg si det er svært
få som i det hele tatt ble oldeforeldre, og tippoldeforeldre eller
tippoldetanter skal en lete lenge etter.
mh
Arild Kompelien
"Ivar S. Ertesvåg"
Det kjem vel litt an på korleis ein reknar og kva ein reknar som "få".
Gjennomsnittleg levealder var låg fordi mange døydde tidleg. På den
andre sida var det like fullt ein del som vart gamle. Eg har laga ein
statistikk over oppgjeven dødsalder for gravlagde i Volda/Ørsta 1741-60.
http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/paalit.html
http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/gravlagd.pdf
Her ser vi at av dei som passerte 20 år, vart om lag halvparten over 65
og fjerdeparten 80. (Men meir en 40% vart ikkje 20 år).
Det er naturlegvis ein del uvisse tal her - unøyaktig aldre m.m.
Men det fortel at det var ein del som faktisk vart gamle.
Men tipp-oldeforeldre trur eg også var sjeldsynte.
Men gifte-alderen har minst like viktig for om folk opplevde å verte
oldeforeldre. Det var avhengig av økonomien, og vi ser ein god del
brudepar som er 30 år og meir ved første gongs gifte. Då skal det meir
til for å verte oldeforeldre.
Arild Kompelien
>>
>>> Begge var veldig av sitt første oldebarn/tippoldetantebarn. Så
>>> begrepene eksisterer (i Kragerø og Songe i Holt i Aust-Agder), men
>>> situasjonen er vanligvis svært sjelden, i hvertfall det å få
>>> tippoldetantebarn eller bli tippoldetante. Kanskje derfor mange ikke
>>> kjenner begrepene?? Ingen i nærmiljøet som er det eller har blitt det.
>>>
>>> Slikt var nok mer vanlig, med gifte i ganske ung alder og opptil 4-5
>>> generasjoner som levde på samme gård eller gårdstun.
Arild Kompelien:
>> Jeg betviler det siste. Mulig det kunne være store regionale
>> forskjeller, men fra eget slektsarbeid i Solør, vil jeg si det er
>> svært få som i det hele tatt ble oldeforeldre, og tippoldeforeldre
>> eller tippoldetanter skal en lete lenge etter.
>
Ivar S. Ertesvåg wrote:
> Det kjem vel litt an på korleis ein reknar og kva ein reknar som "få".
> Gjennomsnittleg levealder var låg fordi mange døydde tidleg. På den
> andre sida var det like fullt ein del som vart gamle. Eg har laga ein
> statistikk over oppgjeven dødsalder for gravlagde i Volda/Ørsta 1741-60.
> http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/paalit.html
> http://folk.ntnu.no/ivarse/slekt/gravlagd.pdf
> Her ser vi at av dei som passerte 20 år, vart om lag halvparten over 65
> og fjerdeparten 80. (Men meir en 40% vart ikkje 20 år).
> Det er naturlegvis ein del uvisse tal her - unøyaktig aldre m.m.
> Men det fortel at det var ein del som faktisk vart gamle.
> Men tipp-oldeforeldre trur eg også var sjeldsynte.
>
> Men gifte-alderen har minst like viktig for om folk opplevde å verte
> oldeforeldre. Det var avhengig av økonomien, og vi ser ein god del
> brudepar som er 30 år og meir ved første gongs gifte. Då skal det meir
> til for å verte oldeforeldre.
Jeg er helt enig i det du skriver, - det var en teoretisk mulighet for
at en del kunne få noen generasjoner etter seg dersom man kun ser på
oppnådd alder. Men når jeg skriver det jeg gjør, er det utifra hvordan
det artet seg i hverdagen - i virkeligheten. Og da er det i mitt
materiale lett å se at oldeforeldre var en sjeldenhet. Og som du er inne
på, henger dette også mye sammen med at man ikke giftet seg tidlig (det
og var en sjeldenhet).
Men det kan jo tenkes lokale variasjoner når det gjelder giftealder.
Arild Kompelien
Ellef Ellefsen
"Isachsen" skrev i melding news:
>
> Grandonkel lyder som en parallell til tysk Gross-ditten og datten. Har
> ikke
> hørt det på mine kanter. Derimot kjenner jeg uttrykket "filleonkel". Men
> det
> er vel ingen term udi det genealogiske, eller?
>
=========================
Trodde betegnelsen "Grandonkel" ble brukt i hele i landet.
Den brukes også i Amerika. (I alla fall i deler av U.S.A).
Fikk nettopp en e-mail derfra. En tremmenning (tidligere pastor)
fortalte bl.a. at han hadde døpt barnet til sin nevø, og tilføyde
i parantes: (I'm proud to be the Great Uncle).
Mvh Ellef Ellef.
"Ivar S. Ertesvåg"
> "Isachsen" skrev i melding news:
>
> Klippet
>
>>Grandonkel lyder som en parallell til tysk Gross-ditten og datten. Har
>>ikke
>>hørt det på mine kanter. Derimot kjenner jeg uttrykket "filleonkel". Men
>>det
>>er vel ingen term udi det genealogiske, eller?
>>
>
> Klipp
>
>
> =========================
> Trodde betegnelsen "Grandonkel" ble brukt i hele i landet.
nei... det er ein nymotens import. (nyare enn onkel, som også er
relativt ny.)
> Den brukes også i Amerika. (I alla fall i deler av U.S.A).
Det er vel derifrå denne importen kjem (men opphavet er fransk).
>
> Fikk nettopp en e-mail derfra. En tremmenning (tidligere pastor)
> fortalte bl.a. at han hadde døpt barnet til sin nevø, og tilføyde
> i parantes: (I'm proud to be the Great Uncle).
Great og grand er vel ikkje heilt det same.
Kelly
"Ein nymotens import" kan vel være så som så, min mor som døde sist sommer,
97 år gammel snakket om sine grandtanter da jeg var barn for ca 50 år
siden -:)
Tror Amerikanerne bruker "great og "grand" om hverandre her. Jeg har hørt
snakk om både "great-aunt" og "grand-aunt" når det hentydes til
besteforeldres søstre (samme for brødre selvsagt). Bruken av 'grand' er som
du sier opprinnelig fra fransk. OE ordbok gir den samme definisjonen, ser
jeg. I tillegg blir jo selvsagt 'great' brukt som et prefiks for å nevne
enda en generasjon videre.
mvh
Kjellaug
--
Kelly
"Ivar S. Ertesvåg"
> "Ivar S. Ertesvåg" wrote:
>
>>Ellef Ellefsen wrote:
>>
>>>"Isachsen" skrev i melding news:
>>>
>>>Klippet
>>>
>>>
>>>>Grandonkel lyder som en parallell til tysk Gross-ditten og datten.
>>>>Har ikke
>>>>hørt det på mine kanter. Derimot kjenner jeg uttrykket
>>>>"filleonkel". Men det
>>>>er vel ingen term udi det genealogiske, eller?
>>>>
>>>
>>>Klipp
>>>
>>>
>>>=========================
>>>Trodde betegnelsen "Grandonkel" ble brukt i hele i landet.
>>
>>nei... det er ein nymotens import. (nyare enn onkel, som også er
>>relativt ny.)
>>
>>
>>>Den brukes også i Amerika. (I alla fall i deler av U.S.A).
>>
>>Det er vel derifrå denne importen kjem (men opphavet er fransk).
>>
>>
>>
>>>Fikk nettopp en e-mail derfra. En tremmenning (tidligere pastor)
>>>fortalte bl.a. at han hadde døpt barnet til sin nevø, og tilføyde
>>>i parantes: (I'm proud to be the Great Uncle).
>>
>>Great og grand er vel ikkje heilt det same.
>
>
> "Ein nymotens import" kan vel være så som så, min mor som døde sist sommer,
> 97 år gammel snakket om sine grandtanter da jeg var barn for ca 50 år
> siden -:)
...ja der ser du. Til å vere slektord, er det nymotens....
Folk hadde farbror og morbror,
... og godfar og godmor, og godfarbror, godmorbror, osv.
I svensk er onkel dokumentert brukt (Svenska Akademiens ordbok) i 1796,
grandonkel i 1845. (så kan du legge til eit ættledd eller tre før det
vert vanleg). I dansk er grandonkel dokumentert i 1923 (Ordbog over det
danske sprog). Sannsynlegvis finst det brukt tidlegare, men var neppe
vanleg. Onkel finst ikkje i dei norske ordbøkene frå 1800-talet.
Kelly
Personlig synest jeg det er bedre med moster, faster, morbror og farbror enn
onkel og tante. Da vet en ihvertfall hvem en snakker om.
Det samme med besteforeldrene, mormor og morfar, osv...
Jeg tillater meg å sette opp lenke til din side, for der var det mye
interessant.
Hadde ikke hørt uttrykket "sivjung" før.
http://folk.ntnu.no/ivarse/slektord.html
--
Kjellaug
Otto Jørgensen
no.fritid.slektsforsking.diverse "Kelly" <ke...@nospam.com> wrote:
masse tekst samt repetisjon av mange tidligere meldinger!!!!
Alle tidligere meldinger ligger der jo, så hvorfor gjenta og gjenta
Det finnes Delete-knapp til å slette med"""""
--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NIS2005
Kelly
>
> Det finnes Delete-knapp
Takk for tipset!
--
Kjellaug
Alf Christophersen
<ivar.s....@ntnu.no> wrote:
>...ja der ser du. Til å vere slektord, er det nymotens....
>
>Folk hadde farbror og morbror,
> ... og godfar og godmor, og godfarbror, godmorbror, osv.
Som en liten morsomhet, disse benevnelsene med god... har jeg aldri
hørt om før. Tror ikke disse er vanlige i den delen av Aust-Agder jeg
bor/har vokst opp.
Min far fra Kragerø snakket derimot mye om oldeonkler og
tippoldeonkler etc. (Født i 1900)
Så navnebruken varierte nok mye.
Kanskje sjøfart betydde mye??