hvem ble tilskrevet som " laugrettesmend" på 1700-tallet?
Georg B. Nilsen
hvor det den 6. juni ble holdt , sitat " almindelig sommer og leedingsbergs
ting på gaarden Rotsund med Schiervø Tinglavs almue. Retten blev betient af
Sorenskriver Thomesen tilligemed efterskrevne Laugrettesmænd, nemlig:
.............Arne Klasen Rotsundelven.
Leste i protokollen at det på disse tingene ble lest opp forordninger og
lover fra kongen.
Spørsmålet mitt går derfor i en annen retning.
Hvem var disse lagmennene som ble innkalt til ting. Var det bønder med jord,
eller kunne alle på den tiden bli innkaldt til slikt?
sPM 2:
Er det noen som vet noe mer om denne Arne Klasen. Vet ut fra kirkebøker for
Skjervøy, publisert på internett, at han var gift med Kari (Karen) Pedersdtr
rund 1754-55 samt en del barn. men er det noen andre måter å finne ut hvor
han kom fra. (har også lest Skjervøy bydgebok uten å bli klokere på dette
felt.)
--
Frank Johansen
Helge Finne har skrevet en hovedoppgave om temaet, og den kan leses her:
http://web.hist.uib.no/hovudfag/finne/
Jeg siterer:
<<< I 1638 kom det ei forordning frå Kong Christian IV. Forordninga slo
fast at lagmennene berre skulle ta i eid bønder som ”haver et godt Navn
og Rykte og er af de forstandigste og villeste under Allmuen.” [38] Med
godt ”Navn og Rykte” må ein forstå bønder som ikkje var ærelause eller
på anna vis hadde dårleg ord på seg. ”Forstandigste” tyder truleg at
dette skulle vera bønder som var rimeleg kloke og derfor i stand til å
løysa andre oppgåver enn det dei til dagleg sysla med. ”Villeste” må
tyda dei som etter tilhøva var mest friviljuge og som derfor var
positive til å vera lagrettemenn. Dersom forordninga vart fylgt på det
lokale plan er det naturleg å tru at det var friviljuge, kloke og vyrde
bønder som vart utnemnde til lagrettemenn. >>>
--
Vennlig hilsen
Frank H. Johansen
fra...@enitel.no
Arnfinn Kjelland
lagrettemennene utover 16- og 1700-talet, slik Jon R. Myking har påvist for
Nordhordland i ein artikkel i Heimen hefte 3 1996 s. 179-188. Medan dei frå
seinmellomalderen av hadde vore ein "bygde-elite", vart reglane for for utvelginga
lagt radikalt om ved Chr. V Norske Lov i 1687 til at "ombodet skulle gå på omgang
etter manntalet", men rullering kvart år. Denne regelen vart ikkje innført tvert,
men frå 1746 finn Myking at det vart oppnemnt nye lagrettemenn kvart år i sitt
område. Myking ser prosessen i samband med auka statsmakt og -mynde, og eit ønske
om å svekke dei lokale elitane, utan at det er uttrykkeleg sagt i lov eller
forordning. Han konkluderer i alle fall med at etter 1746 var "all erfaringstyngde
borte" fra lagretten (s. 185).
Mvh,
Arnfinn Kjelland
Georg B. Nilsen
Det er tydelig at som det som det står at , sitat " lagmennene berre skulle
ta i eid bønder som "haver et godt Navn og Rykte og er af de forstandigste
og villeste under Allmuen." [38] Med godt "Navn og Rykte" må ein forstå
sitat slutt.
Det jeg da lurer på om det er noen som vet noe om:
Hvordan var samene eller kvenene sett på i denne sammenhengen i Nord-troms
på midten av 1700-tallet. Kunne de bli ansett som lagrettemenn eller var det
bare nordmenn som kunne bli dette.
Videre: Finnes det noen navneregister over hvilke navn som var såkalt
norske på 1700-tallet og slike som var enten fnsk(kvensk) eller samisk.
Navnet jeg er på jakt etter er Arne (arent) Klasen (Clausen). Det kan jo
hende det
er i Sverige eller Finland jeg må lete etter hans aner.
Takknemlig for svar.
( også mulig keg stiller dette ut som eget spm)
Mvh
Georg
--
"Georg B. Nilsen" <geon...@online.no> skrev i melding
news:DN7_6.290$Jp5....@news1.oke.nextra.no...
Andreas Snildal
du også finne samer og kvener som lagrettsmenn, jeg er litt usikker på om
hvordan det var i begynnelsen av 1700-tallet. I hvertfall finner jeg
personer fra Kåfjord (ofte skrevet Kogfiord i justisprotokollene for
Skjervøy) i min slekt som lagrettsmenn som jeg er ganske sikker på at var
samiske. Noen ganger står det også "qvæn" eller "find" etter navnene deres.
Når det gjelder kilder for å finne etnisitet til personer i Nord-Troms på
1700-tallet, har jeg hørt at det skal finnes et sesjonsmanntall fra 1789 der
alle menn over 19 år er nevnt med fødested. Jeg har desverre ikke fått
anledning til å se nærmere på dette enda.
Hvor i Nord-Troms kommer forresten dine aner fra? Navnet Arne Klausen høres
noe dansk ut, det var mange dansker som bosatte seg i området som var
Skjervøy tinglag på 1700-tallet. Men han kan selvfølgelig ha vært norsk,
kvensk eller samisk.
Mvh.
Andreas Snildal, Oslo
Georg B. Nilsen skrev i meldingen ...
Georg B. Nilsen
Takker for svar.
Du spør hvor min slekt kommer fra i Nord-Troms. De jeg har klart å spore
fra en av mine farsgrener, viser at de kom fra Rotsund, (Rotsundelv,
Rotsunddalen). Først på begynnelsen av 1800-tallet ser det ut til at de har
bosatt seg på Ravelseid.
Når det gjelder navnet Arne Clausen, er det litt usikkert med for og
etternavn. I tax-list fra Rotsundelven, år 1763, står han benevnt med Arne
Klausøn.( har også sett Klasen) Datteren er i folketellingen for 1801
benevnt som Gunel Arensdtr, noe som kan tyde på at faren het Arent, så enten
er skrivemåtene en feilavskrift eller så ble det skrevet forskjellig alt
etter hvem som skrev.
Nevnte A. C døde antakelig rundt 1780. I 1801 bor enken hos datteren Gunel.
Du nevnte at navnet også kunne være dansk. Vet du om det i dag eksisterer
lister med navn over innflyttede til denne regionen fra den tiden.
-- Hvor kan man henvende seg for å få tilgang til denne sesjonslisten? Er
den gjort elektronisk eller må man tyde skriften?
Mvh
Georg B. Nilsen, pt Vadsø
"Andreas Snildal" <sv...@online.no> skrev i melding
news:UsE07.2785$Jp5....@news1.oke.nextra.no...
Andreas Snildal
Beklager at det har tok så lang tid før jeg svarte.
Jeg vet ikke om det finnes lister med innflyttede til denne regionen fra den
tiden, men det tviler jeg på. Det eneste må være dette sesjonsmanntallet.
Dette sesjonsmanntallet befinner seg nok (i orginal) enten på Statsarkivet i
Tromsø, eller på Riksarkivet i Oslo, dette skal jeg prøve å finne ut av, og
hvis jeg får tilgang til det, skal jeg også lete etter din Arne Klausen. Har
du sett i Skjervøy bygdebok? Det kan hende at det står noen om denne Arne
Klausen der.
Hilsen Andreas