Avgrensning av slekten/anene
Ole Morten Johnsen
gjerne kunne ha tenkt meg synspunkter på i fra mer erfarne slektsforskere.
Hva skal jeg ta med og hva skal jeg ikke ta med i mitt eget
slektstre/database!
Som kjent starter man med sine nærmeste og beveger seg bakover. Når man så
har kommet så langt tilbake som det er mulig ut i fra de kilder som finnes
tilgjengelig. Så prøver man å finne etterslekten til alle disse
tipp^x-oldeforeldrene sine - barn og barnebarn osv.
Det er da jeg begynner å få problemer; for jeg synes det er naturlig å ta
med ektefelle til disse tipp^x-oldeforelderne sine barn og barnebarn osv,
men så finner man foreldrene, besteforeldrene, søsken osv til disse
ektefellene? Jeg har følelsen at jeg roter meg langt ute på viden....
Er det andre som har gjort seg opp noen meninger om dette .
mvh
Ole Morten Johnsen
Inger Eik
news:10758041...@makrell.interpost.no...
> Som forholdsvis fersk i faget har jeg kommet opp i et lite dillemma som
jeg
> gjerne kunne ha tenkt meg synspunkter på i fra mer erfarne slektsforskere.
>
> Hva skal jeg ta med og hva skal jeg ikke ta med i mitt eget
> slektstre/database!
>
Jeg har holdt på med slektsforskning i omtrent to år, så jeg er vel også
forholdsvis fersk i gamet. Og jeg har gjort meg de samme tanker som deg.
Kanskje er det noe nybegynnere gjør, men hos meg har det 'gått sport i' å
finne så mange etterkommere som mulig. Jeg har funnet og opprettet kontakt
med en god del fire- fem- og seksmenninger, t.o.m. en 7.-menning, og det har
vært artig, og dessuten nyttig med tanke på informasjonsutveksling. Jeg er
også selv blitt kontaktet av endel nokså fjerne slektninger på grunnlag av
spørsmål jeg har stilt i dette og andre fora.
Noen begrensning har jeg foreløpig ikke klart å sette. Men jeg går ut fra at
virkelig erfarne slektsforskere, med flerfoldige tusen navn i sine databaser
(jeg er ikke kommet til ett tusen ennå) setter grenser i bredden, kanskje
utifra nærhet i slektsforholdet, inklusive firemenninger men ikke
femmenninger f.eks. Hvis det skulle finnes spesielt interessante grener (i
mitt tilfelle kobling til Bjørnstjerne Bjørnson), kan det nok være
interessant å ta med
slikt.
Men det kommer sikkert noen med laaang fartstid som kan si noe oppklarende
om dette.
--
mvh
Inger
Leif B. Kristensen
Min erfaring er at man har det morsomst ute på viddene :-)
For egen del begynte jeg selvfølgelig med mine egne aner, men etterhvert
som dillaen tok overhånd fant jeg ut at jeg like gjerne kunne inkludere
hele bygda. Dermed gjør man åpenbart også andre en tjeneste i den grad
man evner å dele med seg av det man finner ut av.
Jeg vil gjerne anbefale å konsentrere seg om ett eller to herreder når
man er ferdig med den nærmeste familien. Det blir jo gjerne til at man
samler opp endel kilder innenfor kjerneområdet, og etterhvert som man
graver seg ned i et begrenset område blir man så godt kjent med
forholdene at man finner svar på mange spørsmål som for uinnvidde kan
fortone seg som umulige. For eksempel kan jeg fortsatt, etter å ha
gravd i samme bygda i sju år, finne flere av mine egne aner.
mvh
--
Leif Biberg Kristensen
http://solumslekt.org/
Validare necesse est
Anne Lise Hovdal
jeg
> gjerne kunne ha tenkt meg synspunkter på i fra mer erfarne slektsforskere.
>
> Hva skal jeg ta med og hva skal jeg ikke ta med i mitt eget
> slektstre/database!
Jeg legger inn anene bakover med søsken, og hvis jeg "detter"
over barn av søsken i kirkebøker skriver jeg også disse inn.
Har jo noen bygdebøker etterhvert, og ut fra disse har jeg
lagt inn en del etterkommere av søsken til mine aner. Ektefeller
skrives inn, men jeg tar ikke med deres foreldre(har gjort noen
få unntak). Jeg forsker også for andre, og hvis jeg da kommer
inn på egen slekt legges mellomleddene mellom den jeg forsker
for og til felles aner inn. Det nytter ikke å følge opp alle etterkom-
mere av søsken har jeg funnet ut, og det samme gjelder foreldre
og aner på de "inngiftede".
Anne Lise Hovdal
Anne Lise Hovdal
"Leif B. Kristensen" <junk...@solumslekt.org> skrev i melding
news:nkLTb.1332$_c4....@news4.e.nsc.no...
> Ole Morten Johnsen wrote:
> > Så prøver man å finne etterslekten til alle
> > disse tipp^x-oldeforeldrene sine - barn og barnebarn osv.
> > Det er da jeg begynner å få problemer; for jeg synes det er naturlig å
> > ta med ektefelle til disse tipp^x-oldeforelderne sine barn og
> > barnebarn osv, men så finner man foreldrene, besteforeldrene, søsken
> > osv til disse ektefellene? Jeg har følelsen at jeg roter meg langt ute
> > på viden....
>
> man er ferdig med den nærmeste familien. Det blir jo gjerne til at man
> samler opp endel kilder innenfor kjerneområdet, og etterhvert som man
> graver seg ned i et begrenset område blir man så godt kjent med
> forholdene at man finner svar på mange spørsmål som for uinnvidde kan
> fortone seg som umulige. For eksempel kan jeg fortsatt, etter å ha
> gravd i samme bygda i sju år, finne flere av mine egne aner.
Dette er greit når man har har et kjerneområde og når de fleste
aner kommer fra samme område, men det blir verre når anene
er spredt over hele landet og etterhvert utlandet. Selv har jeg
vel et kjerneområdet med pappas aner i "Inntrøndelag"(Frosta,
Åsen, Skogn, Stjørdal) og med mammas aner på Nord-Helgeland
(Rødøy,Rana,Nesna, Alstahaug osv.) men så har jeg jo funnet mange
aner videre i Buskerud(Ål. Gol, Nordrehov osv.). Noen kom også fra
Bergen, og noen fra Buksnes og Vågan i Lofoten. Andre kom fra
Malvik i Trøndelag, Jamtland, Tyskland(bl.a. Mikkelborgene som
dro videre til Lurøygården på Helgeland). Skal jo langt tilbake i
tid før jeg kommer ned til Tyskland og Jamtland da(1600-tallet).
Anne Lise Hovdal
Otto Jørgensen
i grunnen har jeg ikke satt noen grenser.
Jeg som de fleste har startet med den nærmeste slekt og etterhvert
utvidet.
Etterhvert har jeg også hjulpet andre og da ofte er det fra aktuelle
bygdebøker. Når jeg først har slått opp dette og sendt dette til
vedkommende har det ofte vært naturlig å legge dette inn i databasen. De
legges selvfølgelig med kildeopplysning og i en del tilfeller har jeg
også fra samme personer fått tilbakemelding med supplerende
opplsysninger.
Det morsomme her har da vært at man gjerne får en henvendelse en annen
gang fra et annet menneske og ved da først å slå opp i mine egne data,
har det flere ganger vist seg at det kan settes forbindelse mellom det
jeg registrerte for noen år siden og det jeg nå blir spurt om. Og vips
to personer som ikke kjenner til hverandre, kan da settes i forbindelse
med hverandre.
For meg vil ofte en del av disse personen være langt ut i familien og
ofte i slektsrelasjoner i det hele, men moro er det uansett og det går
ikke utover mine egne data. :=))
--
Otto Jørgensen
http://home.online.no/~otjoerge/bk/
All email is checked by NORTON
Trygve Kikut
eller X.menninger, for min egen del, eller for gøy som noen skrev
her... Men jeg offentliggjør foreløpig kun de som jeg er i direkte
slekt med på nettet (og deres søsken). Har lyst til å offentliggjøre
mer, men det blir et spørsmål om tid og andres interesser.
Men bruker du et slektsprogram (som du sikkert gjør) er det jo bare å
føre opp alle man vil og når du skal offentliggjøre arbeidet ditt
velger du bare ut det du vil ha med.
Frank Johansen
> http://taleksak.slektsnett.com
Jeg tok en kikk på etterlysning-siden din, og ble spesielt interessert i
Mally Bergersdatter fra Aassum i Vinger. Jeg har selv mye forfedre i den
delen av Vinger, og stammer fra en slekt der navnet Berger gikk igjen
over flere hundre år.
Jeg fant ikke din Mally i FT 1900 for Vinger, men i nabokommunen
Sør-Odal fant jeg Mally Berntsdatter, f. 1890 i Vinger som datter av
Bernt Bergersen på Hagen under Øvre Hernes (gnr. 58, bnr. 7). Han var f.
1858 i Sør-Odal, og var gift med Mette Bergersdatter, f. 1865 i Sør-Odal.
I FT 1865 for Søndre Odalen finner vi igjen den 5 år gamle Bernt
Bergersen som sønn av den 32 år gamle Berger Bergersen på Mellæm (f. i
Sør-Odal) og hans 31 år gamle kone Anne Gundersdatter fra Grue i Solør.
Mette Bergersdatter finner vi igjen som den 1 år gamle datteren av den
26 år gamle Berger Bergersen på Løkken og hans 24 år gamle kone, Marte
Pedersdatter, begge f. i Sør-Odal.
Alle disse var gode, solide bønder, så det var nok i så fall
adoptivfaren til Mally som var oberst :)
Se
http://129.177.171.80/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60419&variabel=0&postnr=925&fulle=true&spraak=n
http://129.177.171.80/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60419&variabel=0&postnr=925&fulle=true&spraak=n
http://129.177.171.80/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f60419&variabel=0&postnr=102&fulle=true&spraak=n
mvh
Frank H. Johansen
Kelly Petit
"Ole Morten Johnsen" <ol...@online.no> a écrit dans le message de
news:10758041...@makrell.interpost.no...
kom lengre med mine egne aner, begynte jeg - etter oppfordring av fjerne
slektninger - å sette opp søsken, deres barn, osv. nedover.
Så kom mine niesers menn inn i bildet og jeg tok dem og deres familier med. Så
kom barnebarn og jeg tok deres aner på farssiden med. Enden på visa er at jeg
har funnet ut at vi alle er i slekt i 6. og 7. ledd, det kan bli mye moro ut av
det.
Nå har jeg venner som har spurt meg om jeg ikke kan ta en titt på deres aner,
vel så finner jeg at vi og har samme forfedre i 7. ledd.
Kanskje en god ide og ta med alle som bodde i den bygda en hører hjemme som det
blir foreslått av Leif. Der fikk jeg en ide-:)
Lykke til - jeg er kommet opp i 11 000 nå og mer skal det bli!
mvh
Kjellaug
Alf Christophersen
<ol...@online.no> wrote:
>Det er da jeg begynner å få problemer; for jeg synes det er naturlig å ta
>med ektefelle til disse tipp^x-oldeforelderne sine barn og barnebarn osv,
>men så finner man foreldrene, besteforeldrene, søsken osv til disse
>ektefellene? Jeg har følelsen at jeg roter meg langt ute på viden....
En dag oppdager du at noen av disse fjerne slektninger fyller et rundt
år, og da er det artig å kunne gi en gave med vedkommendes aner, ikke
bare det som er felles aner.
Det er fordelen med slektsprogrammer. Med skoesketeknologien vil det
være et flerårsprosjekt, som ant. avsluttes etter neste runde årstall
til vedkommende, kanskje ikke før i gravølet.
Andre fordeler kan være den dagen du oppdager at en av dine andre aner
er vedkommendes stamfar på en annen gren. I Herstad-materialet viser
det seg at dette skjer i visse områder svært hyppig.
Selv i Vestfold var det mye inngifte, fjernt eller nært. (I katolsk
tid var det visstnok regnet som blodskam om man var nærmere i slekt
enn 5-menning. Lurer på hvor det ble av de arkivene, men ble vel brent
under reformasjonen. Kirkemusikken ble jo delvis brukt til innbinding
av statlige protokoller og har derfor delvis latt seg rekonstruere.
Alf Christophersen
<junk...@solumslekt.org> wrote:
>Jeg vil gjerne anbefale å konsentrere seg om ett eller to herreder når
>man er ferdig med den nærmeste familien. Det blir jo gjerne til at man
>samler opp endel kilder innenfor kjerneområdet, og etterhvert som man
>graver seg ned i et begrenset område blir man så godt kjent med
>forholdene at man finner svar på mange spørsmål som for uinnvidde kan
>fortone seg som umulige. For eksempel kan jeg fortsatt, etter å ha
>gravd i samme bygda i sju år, finne flere av mine egne aner.
hvis du har registrert masse siden 2001 er det kanskje en ide å
oppdatere DIStreff med mere materiale som da fungerer delvis som
indeks til ditt materiale :-)
Kanskje du dokumenterer en og annen vandring over mange kirkesokn for
et par som gifter seg. Lars Løberg fortalte om en nøtt som viste seg å
være at vedkommende kom fra et sokn med 3-4 sokn i mellom og annet
fylke.
IGI-fichene er også flotte kilder hvor du ser fortløpende sortert på
faren eller mora alle døpte i fylket i stedet for i soknet. Da
oppdager man fort vandringer mellom sokna i fylket. Hadde det også
vært nasjonalt sortert indeks til fødte ville jeg enda raskere
oppdaget at Rollef Thorbjørnsen i Drangedal født omkring 1708 kom fra
Holt og ikke Drangedal. Daglig leting i mange uker i
Drangedalsprotokoller og i Gjerstad-kirkebøkene (som jeg visste at en
sønn kom til og som Gjerstad-boka mente at Rollef kunne komme fra (men
skulle han ha vært 12 år gammel da han ble far til Thorbjørn Rollefsen
:-) Noe som viste seg å ikke stemme.) kunne da vært helt unngått og
tiden brukt til annet fornuftig.
Alf Christophersen
<ol...@online.no> wrote:
>Som kjent starter man med sine nærmeste og beveger seg bakover. Når man så
>har kommet så langt tilbake som det er mulig ut i fra de kilder som finnes
>tilgjengelig. Så prøver man å finne etterslekten til alle disse
>tipp^x-oldeforeldrene sine - barn og barnebarn osv.
>Det er da jeg begynner å få problemer; for jeg synes det er naturlig å ta
>med ektefelle til disse tipp^x-oldeforelderne sine barn og barnebarn osv,
>men så finner man foreldrene, besteforeldrene, søsken osv til disse
>ektefellene? Jeg har følelsen at jeg roter meg langt ute på viden....
Etterhvert som du vandrer utover på viddene vil materialet ditt få mer
og mer verdi for andre hvis du regelmessig sender inn bidrag til
DIStreff. Distreff lager en indeks til ditt materiale og viser også
familiestrukturen til andre som har bidratt. Du får tips til nye
koplinger i ditt materiale og andre får tips til mulige løsninger
basert på dine funn.
Alles registreringer har derfor en verdi, både i seg selv og som basis
for å hjelpe andre på sporet.
men man bør aldri basere seg helt og holdent på Distreff sitt
materiale som kilde. Da kommer man fort galt på vei om man ikke følger
opp, både overfor bidragsyter som gjerne har langt flere detaljer og
som også lettere kan avgjøre om det virkelig er snakk om samme familie
(vi vet om flere tlfeller av skinnenighet hvor det viser seg å være
slekter som ikke er relaterte, men døper unger med samme navn i samme
årstall og samme patronym.
Olaf Hansen
"Alf Christophersen" <alf.chris...@basalmed.uio.no> skrev i melding
news:9f4020h4eve23s4qj...@4ax.com...
Har lest gjennom hele tråden, og i forrige innlegg kom det endelig; kilder !
Sjøl gjorde eg de fatale feilen i min tidlige karriere (for ca 25 år siden),
å ikke notere ned kilder for de opplysningene jeg fant. Og det har jeg
angret på mange ganger, nå som basen min er vokst til 11-12 000 navn.
Ellers får vel hver enkelt sette grenser for hvor mye en skal ta med, men
med dagens slektsprogram er det vel ikke noe problem, ( det var verre i
ringpemenes og skoeskenes tid )det er bare å stå på, slekt eller ikke slekt.
Det kommer til nytte, også for andre, en dag, bl.a. i fora som dette. Men
for all del, vær nøye med å notere kilder.
Anne Lise Hovdal
"Olaf Hansen" <olh...@tiscali.no> skrev i melding
news:9g4Ub.84721$jf4.5...@news000.worldonline.dk...
Nå har ikke jeg holdt på så lenge som deg, men jeg noterte
heller ikke alltid kildene i begynnelsen(begynte i 1996). Opp-
daget imidlertid ganske raskt at det var en fordel å notere
kildene. Noe annet er at det også er viktig at en noterer
kildene etterhvert i slektsprogrammet, og lærer seg hvordan
en gjør det fra begynnelsen. Det gjorde ikke jeg, og fikk ganske
mye å ta igjen etter ca 2400 navn uten kilder i BK. Heldigvis
hadde jeg notatene.
>
> Ellers får vel hver enkelt sette grenser for hvor mye en skal ta med, men
> med dagens slektsprogram er det vel ikke noe problem, ( det var verre i
> ringpemenes og skoeskenes tid )det er bare å stå på, slekt eller ikke
slekt.
Jeg tar fremdeles utskrifter og setter i ringperm jeg, for selv om
jeg tar backup på datanene i slektsprogrammet kan noe skje en
dag med min PC slik at jeg mister alt. Det tar jeg ikke sjansen på.
Anne Lise Hovdal
Ole Morten Johnsen
Etter de svaren jeg har fått virker det som om for mange er bedre en for få
:-) (bruker IKKE skoesker)
Jeg ser også poenget som Trygve Kikut kom med, at en behøver ikke publisere
mer en sine egne aner.
Akkurat nå forsker jeg mest i et sogn hvor det er stor grad av inngifte
mellom x-menningene. Har flere ganger opplevd at når jeg har rotet meg
bortover at det ikke vært bortkastet, fordi det er en eller annen har
giftet seg med hverandre lengere opp eller ned i slektstreet.
Ellers har det kommet frem flere gode tips som jeg har "slurvet" litt med
:-{
Ole Morten
Alf Christophersen
<ol...@SPAMFJERNERonline.no> wrote:
>Jeg ser også poenget som Trygve Kikut kom med, at en behøver ikke publisere
>mer en sine egne aner.
Jeg tror en skal her skille mellom to hovedtyper publisering.
På egen hjemmeside hvor man skriver alt man har registrert om
vedkommende skal man være forsiktig med hva man legger ut. Også om nær
slekt, men slekta langt tilbake kan også misbrukes, f.eks. at
materialet ditt blir brukt som kilde for feilaktige koplinger over en
tidsperiode på kanskje 100-200 år og vedkommende bruker deler av dine
registreringer som passer og deler av andres materiale som passer for
å f,eks. lage en anerekke tilbake til Adam og forteller at du er
kilden for rekken.
Når det gjelder sider som gjelder kun basale data som født og død,
evt. årstall og sokn for begivenheter i vedkommendes liv, som f.eks.
distreff, hvor hensikten er å tipse andre om mulige slektninger som
andre har registrert, men hvor basale data er så strippet at man må ta
kontakt med registrator for å få de resterende opplysninger, så er det
nok en ide å legge ut mer materiale, f.eks .hele databasen.
Trygve Kikut
> vedkommende skal man være forsiktig med hva man legger ut. Også om nær
> slekt, men slekta langt tilbake kan også misbrukes, f.eks. at
> materialet ditt blir brukt som kilde for feilaktige koplinger over en
> tidsperiode på kanskje 100-200 år og vedkommende bruker deler av dine
> registreringer som passer og deler av andres materiale som passer for
> å f,eks. lage en anerekke tilbake til Adam og forteller at du er
> kilden for rekken.
Her skjønner jeg ikke helt hva du mener? Man kan da aldri garantere
seg mot at folk bruker ditt arbeid på en feil måte. Selv folk som
skriver bøker risikerer jo at bøkene blir feiltolket, og folk, pga.
tolkningen, tror du mener noe helt annet enn du egentlig gjør.
Men nettopp av denne grunnen er det viktig at man så godt som mulig
bruker primær kilder. (Gå å se selv) i stedet for å kun skrive av.
Folk har sikkert ikke noe i mot å oppgi kildene sine hvis du ber om
det.
I mitt syn er det ikke den avskrevne "forfatterens" problem at det
blir kluss i avskriverens tekst, så lenge man vet at en har gjort en
ordentlig jobb.
-Trygve Kikut
http://taleksak.slektsnett.com
Alf Christophersen
wrote:
>I mitt syn er det ikke den avskrevne "forfatterens" problem at det
>blir kluss i avskriverens tekst, så lenge man vet at en har gjort en
>ordentlig jobb.
Det kan hende at om x x har funnet ut at han er etterkommer etter en Y
langt tilbake i tiden. Du har så Y i din database som du viser er
etterkommer etter X, vedkommende siterer så fantasifulle kilder om at
X etter etterkommer av Z, men oppgir at du er kilden for at xx er
etterkommer av Z.
Og du får all kjeften for løgner.
Morsomt ikke sant??
Trond Engen
Hva slags kjeft skulle du få for det? Og hvorfor skulle du i så fall ta
det høytidelig? Den som kjefter på deg kunngjør jo samtidig høyt og
tydelig at...
...han/hun stoler på andres tolkninger av dine publikasjoner, uten selv
å lese det du har skrevet.
...han/hun kan finne på å oppgi som kilde noe han/hun selv ikke har
lest, uten å angi hvilke 3.- og 4.-håndskilder det har vært fortolket,
forenklet og forvridd gjennom.
--
Trond Engen