Google Groups no longer supports new Usenet posts or subscriptions. Historical content remains viewable.
Dismiss

Arvinger

9 views
Skip to first unread message

Arne Langås

unread,
May 18, 2001, 7:32:22 AM5/18/01
to
Hallo

Har noen en oversikt (helst i digital form) over arvefordeling på
1700-tallet? Arvet enke like mye som enkemann? Hvor mye mer arvet en bror
(el. sønn) enn ei søster (el. datter)? Hvordan stilte halvsøsken seg i
forhold til heilsøsken?

Håper på svar.

Mvh
Arne Langås

--
_____________________________
Arne Langås - 7630 Åsen - Norway
a.la...@c2i.net - http://home.c2i.net/olangaas (oppdatert påska 2001)


Håvard Moe

unread,
May 18, 2001, 11:41:40 AM5/18/01
to
On Fri, 18 May 2001 11:32:22 GMT, "Arne Langås" <a.la...@c2i.net>
wrote:

>Hallo
>
>Har noen en oversikt (helst i digital form) over arvefordeling på
>1700-tallet? Arvet enke like mye som enkemann? Hvor mye mer arvet en bror
>(el. sønn) enn ei søster (el. datter)? Hvordan stilte halvsøsken seg i
>forhold til heilsøsken?
>
>Håper på svar.

Eg prøver:

- Gjenlevande ektefelle fikk halvparten
- Resten delt på barna slik at søner fekk dobbelt så mykje som døtre.

heil-/halvsysken skal ikkje ha noko å seie - var dei barn av
arvelataren fekk dei arv, var dei ikkje det fikk dei ikkje noko...

Dette gjeld fram til 1854 når borna fikk lik arvelott uansett kjønn.

--
Håvard

Aud Sandbu

unread,
May 18, 2001, 12:06:50 PM5/18/01
to

Arne Langås skrev i meldingen ...

>Hallo
>
>Har noen en oversikt (helst i digital form) over arvefordeling på
>1700-tallet? Arvet enke like mye som enkemann? Hvor mye mer arvet en bror
>(el. sønn) enn ei søster (el. datter)? Hvordan stilte halvsøsken seg i
>forhold til heilsøsken?

Dette er fra Christian V's norske lover:
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html

Antar du finner litt av hvert der ...

Hilsen Aud.


Ola Ø. Hoel

unread,
May 18, 2001, 2:45:09 PM5/18/01
to
"Arne Langås" wrote:
>
> Har noen en oversikt (helst i digital form) over arvefordeling på
> 1700-tallet? Arvet enke like mye som enkemann? Hvor mye mer arvet en bror
> (el. sønn) enn ei søster (el. datter)? Hvordan stilte halvsøsken seg i
> forhold til heilsøsken?

Sjå på denne: http://home.c2i.net/olahoel/skifte/skifte.html

Utdrag av fila følger:

Johan Hammond Bergskriver og Skifteforvalter ved
Quickne
Kobber Wærk giør hermed Witterligt: At Aar 18O9 den 9de Januari
ind-
fandt jeg meg på Bergspladsen No 56 Kleven kaldet under Stor
Indsets
gaard for der efter afdøde Bælgmager Casper Knudsen at foretage
eet
Lowligt Skifte og Deelingsforretning imellem hans igjenlevende
Enke
den Welagtbare Malena Henrichs Datter og hendes med den salige
afdøde
Mand i Ægteskab awleede 6 Børn,som ere:

**klipp, klipp, klipp **

Bliver altsaa det Beholdne Boe som mello, samtlige Arvinger
bliver at deele den Summa
5O3 3 8

_____________
Deraf tilkommer:
1 Knud Caspersen en Broderlod 111
3 2O
2 Sønnen Henrich Caspersen ligesaa 111
3 2O
3 Sønnen Cornelius Caspersen ligeledes 111
3 2O
4 Datteren Margrethe CaspersDatter arver en Søsterlod med 55
3 22
5 Datteren Marithe Caspers Datter ligeledes 55
3 22
6 Datteren Malene Caspers Datter ligeledes 55
3 22

Dette er frå
"Forskjellige avskrifter frå "Sorenskriver udi Ørchedals
Fogderie"
Samla av Ivar Hoel, Oppdal:"
som du finn frå heimesida mi.


--
( ) |_ /-\ (/) `/ \/ | |\| [) |-| () € |_

Kroksund, 3531 Krokkleiva, tlf: 32 15 93 49
Heimeside: http://www.hoelslekt.net
E-post: o...@hoelslekt.net

Arne Langås

unread,
May 18, 2001, 4:57:55 PM5/18/01
to

Ola Ø. Hoel <ola-...@c2i.net> skrev i news:3B056DC1...@c2i.net

Mange takk for det. Etter å ha lesi dette og nokre andre skifte, har ein del
vorti klarare.

- Enkje/enkjemann arva halvparten.
- Son arva dobbelt så mykje som dotter ("broderlod").

I eit bu der det er ei enkje og fem born (2 søner og 3 døtre) blir
fordelinga:
Enkje: 1/2
Kvar son: 1/7
Kvar dotter: 1/14

Kva så viss "den salige Mand" etterlet seg enkje, heilsøstre og halvbrødre?
Arva halvsøsken like mykje som heilsøsken?

Med helsingar

Håvard Moe

unread,
May 18, 2001, 5:13:06 PM5/18/01
to
On Fri, 18 May 2001 20:57:55 GMT, "Arne Langås" <a.la...@c2i.net>
wrote:

>


>Ola Ø. Hoel <ola-...@c2i.net> skrev i news:3B056DC1...@c2i.net
>
>> Sjå på denne: http://home.c2i.net/olahoel/skifte/skifte.html
>
>Mange takk for det. Etter å ha lesi dette og nokre andre skifte, har ein del
>vorti klarare.
>
>- Enkje/enkjemann arva halvparten.
>- Son arva dobbelt så mykje som dotter ("broderlod").
>
>I eit bu der det er ei enkje og fem born (2 søner og 3 døtre) blir
>fordelinga:
>Enkje: 1/2
>Kvar son: 1/7
>Kvar dotter: 1/14
>
>Kva så viss "den salige Mand" etterlet seg enkje, heilsøstre og halvbrødre?
>Arva halvsøsken like mykje som heilsøsken?

Dersom "halvsyskena" var barn av arvelater arva dei like mykje som
andre born. Dersom dei ikkje var barn av arvelater arva dei ingenting.
om enkja/enkjemannen var foreldre til borna betydde ikkje noko.

Tenkj deg Anders Berg. Han var gift med Guri i årevis og hadde borna
Ole, Marte og Anne. Guri døyde og Anders var gift oppat med enkja
Berit, dei fikk dottera Guri. Frå før hadde Berit sonen Hans. Når
Anders døyde like etter etterlot han seg 100 riksdaler.

Enkja Berit får 50 rdl.

Dei øvrige 50 fordelast på _Anders_ sine born (uavhengig av mora):
- Ole får ein brorlott - 20 rdl.
- Marte, Anne og Guri får ein systerlott - 10 rdl.
- Hans får sjølvsagt ingenting.

--
Håvard

Arne Langås

unread,
May 19, 2001, 6:56:40 PM5/19/01
to

Håvard Moe <haav...@online.no> skrev i
news:bm3bgts4ened2ha6r...@4ax.com

> Dersom "halvsyskena" var barn av arvelater arva dei like mykje som
> andre born. Dersom dei ikkje var barn av arvelater arva dei ingenting.
> om enkja/enkjemannen var foreldre til borna betydde ikkje noko.

Vel... Med heil- og halvsysken sikta eg til dødsbu der det ikkje var
livsarvingar. La oss ta eit døme:

Sigurd og Brynhild er gifte i ei årrekkje utan at det blir avkom. Når Sigurd
ein dag druknar ute på sjøen under fiske, skal følgjande fem arvingar dele
120 Riksdaler:
- Brynhild (enkje)
- Heilvard (heilbror)
- Heildis (heilsyster)
- Halvard (halvbror)
- Haldis (halvsyster)

Brynhild tar halvparten (60 Riksdaler).
Korleis blir fordelinga millom halvbrør og heilbrør? Vil Heilvard og Halvard
kvar få 20 Riksdaler medan Heildis og Haldis får 10 kvar, eller vil Heilvard
og Heildis få _meir_ enn henholdsvis Halvard og Haldis fordi dei førstnemnde
er heilsysken av avdøde?

Mvh
Arne

Aud Sandbu

unread,
May 20, 2001, 1:47:29 AM5/20/01
to

Arne Langås skrev i meldingen ...
>Vel... Med heil- og halvsysken sikta eg til dødsbu der det ikkje var
>livsarvingar. La oss ta eit døme:
>
>Sigurd og Brynhild er gifte i ei årrekkje utan at det blir avkom. Når
Sigurd
>ein dag druknar ute på sjøen under fiske, skal følgjande fem arvingar dele
>120 Riksdaler:
>- Brynhild (enkje)
>- Heilvard (heilbror)
>- Heildis (heilsyster)
>- Halvard (halvbror)
>- Haldis (halvsyster)
>
>Brynhild tar halvparten (60 Riksdaler).
>Korleis blir fordelinga millom halvbrør og heilbrør? Vil Heilvard og
Halvard
>kvar få 20 Riksdaler medan Heildis og Haldis får 10 kvar, eller vil
Heilvard
>og Heildis få _meir_ enn henholdsvis Halvard og Haldis fordi dei
førstnemnde
>er heilsysken av avdøde?

Fortsatt iht Christian den V's lov:

35
Ere ej Børn, ej Børnebørn, og fremdelis ned ad, da arver Fader allene.

36.
Er ej Fader, da arver Moder og Fuld- eller Halv-Sødskinde; Dog at Moder
tager ej meere, end et hendis Barn, Mands Lod, om Søn er til, Qvindis Lod om
Søn er ej til; Og Halvsødskinde tage ikkun halv Lod imod Fuldsødskinde.

Jeg vil anta at dette gjelder hvis avdøde var ugift. Når han etterlot seg
ektefelle sier loven:

20.
Haver Husbond og Hustrue ingen Børn sammen, da, naar enten af dennem ved
Døden afgaar, stande det den Efterlevendis frit for at træde til den hele
Bois Løsøris og Jordegodsis lige Skifte og Deling med Arvingerne. Vil den
det ikke, da bør den at udlægge til Arvingerne tre fierde Dele af det, som
den Afdøde i Boen hafde indført, hvormed Arvingerne skulle lade sig nøje. Og
paa det ret kand vidis hvad den Afdøde indført haver, da skal det bevisis
med klar og oprigitig Document og Specification, som af dem begge i deris
Velmagt underskrevet og forseglet er, med tvende i det minste næste
Samfrænders Hænder og Segl bekræftet, hvad samme Afdøde i Boen, der den kom
i Egteskab, indførte, eller siden ved Arv, Gave, eller i andre Maader,
bekommet haver. Vil den Efterlevendis beholde Hovedgaarden med tilliggendis
Jordegods og Herlighed, da stande det den frit for Arvingerne deraf efter
Billighed og gode Mænds Velbefindende at udløse, saa vit det er ej
Odelsgods, som de rette Arvinger ellers ere berettigede til at indløse.


0 new messages