Dorthe Adelsteens anetavle
Einar B. Benjaminsen
slektsgransker. Han mente denne tavlen var "ganske" korrekt selv om det
fantes en del steder hvor de "lærde" var noe uenige. Jeg må si jeg at jeg
ikke har helt troa på denne anetavla som jeg fikk, men jeg kjenner ikke alle
disse personene som den omhandler for jeg har selv ikke satt meg inn i disse
faktaene. Noe vet jeg er rett, men det fins nok en del feile sluttninger. Nå
lurer jeg på hva som er helt på jorde, og hva som virker greit? Er virkelig
Dorthe Adelsteen en etterkommer av Håkon 5 Magnusson?
1 Generasjon
1. Dorthe Adelsteen .
Dorthe married Knut Pedersen Schanke dekanus,, domprost i Trondheim, son of
Peder Karlsson Schanke ridder og riksråd and Bothild Svalesdtr Smør.
2 Generasjon
2. Håkan Torstenson væpner .
Håkan married Anne Henriksdatter Friis, daughter of Henrik Henriksen Friis
norsk riksråd and Karen Engelbrechtsdatter [månestjerne].
3. Anne Henriksdatter Friis was born Ca 1475.
Anne married Håkan Torstenson væpner.
3 Generasjon
6. Henrik Henriksen Friis norsk riksråd was born Ca 1450 in Holmegård,
Brasta, Bohuslän, Sverige.
Henrik married Karen Engelbrechtsdatter [månestjerne], daughter of Engelbret
Stefansen Månestierne and Ulvhild Brynjulfsdatter Roos.
7. Karen Engelbrechtsdatter [månestjerne] was born Ca 1450.
Karen married Henrik Henriksen Friis norsk riksråd, son of Henrik Jørgensen
Friis and Anne Lunge.
4 Generasjon
12. Henrik Jørgensen Friis was born Ca 1410 and died after 1500 in
Stollinggaard, Løjt, Danmark.
Henrik married Anne Lunge, daughter of Oluf Olufsen Lunge til Odden and
Karen Nielsdatter Banner til Vinstrup.
13. Anne Lunge was born Ca 1430 and died Ca 1470.
Anne married Henrik Jørgensen Friis, son of Jørgen Friis and Anna Kabel.
14. Engelbret Stefansen Månestierne , died Ca 1450.
General Notes:Bodde på Holleby i Tune 1428-1450.
Noted events in his life were:
1. Occupation. Riksråd 1438-1450
Engelbret married Ulvhild Brynjulfsdatter Roos, daughter of Brynjulf Jonson
Roos and Ingeborg Bengtsdotter.
15. Ulvhild Brynjulfsdatter Roos was born Ca 1410 in Hjelmsäter, Närke,
Sverige.
General Notes:Rose av Sudreim. Hun omtales ofte som Ulfhild Brynjulfsdtr.
Roos av
Hjelmsäter. Ulfhild ga Klommestein i Rygge til Værne Kloster i 1465.
Ulfhild skrev seg til Borregård i Närke
Ulvhild married Engelbret Stefansen Månestierne, son of Staffan Clausson
Ribbing-Krumme and Unknown.
5 Generasjon
24. Jørgen Friis was born Ca 1375.
Jørgen married Anna Kabel.
25. Anna Kabel .
Anna married Jørgen Friis.
26. Oluf Olufsen Lunge til Odden was born Ca 1410 in Odden, Danmark and died
Ca 1473 in Odden, Danmark.
Oluf married Karen Nielsdatter Banner til Vinstrup, daughter of Nils Eriksen
Banner ridder, høvedsmann and Johanne Andersdatter Sappi.
27. Karen Nielsdatter Banner til Vinstrup was born Ca 1410 and died after
1485 in Odden, Danmark.
Karen married Oluf Olufsen Lunge til Odden, son of Oluf Andersen Lunge and
Christence Axelsdatter Thott.
28. Staffan Clausson Ribbing-Krumme .
General Notes:1/2 måne i seglet
Staffan married.
30. Brynjulf Jonson Roos was born in 1360 in Hjelmsäter, Närke, Sverige,
died on 7/5/1422 and was buried in Risberga Kloster, Sverige.
General Notes:Nevnes ofte som Brynjulf Jonsson Roos av Hjelmsäter i Närke.
Kjøpte 11/11-1405 del i Hauge i Onsøy. Kilder: DN VIII 237 s. 279,
DN III 739 s. 530 20/2-1437. Helt sikkert død før 1437.
Brynjulf married Ingeborg Bengtsdotter, daughter of Bengt Nicolasson and
Ulvhild Torgautsdatter Smør.
31. Ingeborg Bengtsdotter was born in 1390 in Sverige.
Ingeborg married Brynjulf Jonson Roos, son of Jon Haftorson Sudrheim Riksråd
and Birgitta Knutsdatter Leijon.
6 Generasjon
52. Oluf Andersen Lunge was born Ca 1360.
Oluf married Christence Axelsdatter Thott.
53. Christence Axelsdatter Thott was born Ca 1370 and died after 1419.
Christence married Oluf Andersen Lunge.
54. Nils Eriksen Banner ridder, høvedsmann was born in 1380 in Vinstrup,
Tystrup, Sorø, Denmark, died in 1447 and was buried in Dueholm slotskirke,
Danmark.
General Notes:Lensmann Niels Eriksen BANNER til Vinstrup was a Foged in 1422
in Nørre Herred på Mors. (1638) He died in 1447.(1639) He was a Høvedsmann
in 1447 in Aasborg. Han er stamfar til slekten Banner, 1425 til Asdal, var
1438 DRR, 1445 Ridder. Han skal sammen med sin bror ha fått ridderslaget ved
den hellige grav.
Nils married Johanne Andersdatter Sappi, daughter of Anders Nilsen Sappi and
Ide Lydersdatter Holck, before 1422.
55. Johanne Andersdatter Sappi was born in 1385 in Asdal, Hjørring, Danmark,
died in 1479 in Dueholm, Danmark and was buried in Dueholm klosterkirke,
Danmark.
General Notes:Johanne Andersdtr SAPPI (PANTER) Til Asdal was born about 1385
in Asdal, Jylland. She died in 1479. She was a Til Asdal. Hun var den
sagngjætne borgefrue på Asdal i Jylland /Horsenes herred i Vendsyssel,
Nørrejylland), hvor der i middelalderen levet en rik og mektig slekt, som
tildels blev kaldt Sappi, men som senere slektshistorie efter dens
merklige - i dansk-norsk heraldik enestående våben er blitt benecnt Panter.
Hun hadde 6 brødre og arvet dem alle, som det sies i en galmmel slektsbok
(manuskript om Viffert Seefeldts 32 ahner, forfattet av Axel Urne til
Brobygaard, 1589-1653).
Var først gift med hr. Bonde Jensen Due til Torp, ridder, og hade med ham 4
barn, Efter hans død i 1420, ble v hu ca 1425 g.m Niels Eriksen Banner, og
hadde i dette ekteskap 14 barn. Han døde ca 1447. For annen gang levet fru
Johanne uten, som skikk ellers var dengang å inngå nytt ekteskap enny i en
menneskealder som den mektige og myndige borgfrue og herskerinne på Asdal.
Hennes lange enkestand, hennes store barneflokk, hennes rikdom og, som
Thiset sier, visstnok også fremragende personlige egenskaper, gjorde henne
til den sagnfigur hun siden blev, den vidtberømte fru Johanne til Asdal, som
"sat i rigets raad og red med 24 svende". Nu-riksråd blev hun vel aldri -
men sikkert er det, at hun i et dokument fra 1462 kalles havedsmann (!) i
Vendsyssel og at hun nevnes foran Biskoppen av Børglum. 1479 døde hun,
gammel og mett av dage. Axel Urne berettet i sin forannevnte slektsbok: "Fru
Johanne Nielsdatter (!) her Niels Ericsens af Asdal er begravit i Dunholms
closter kierke i Mors, huor til hun gods haver givet;paa ligstenen staae de
Banners, hendis husbonds vaaben, oc hendis eget, nemlig de Soppiers vaaben,
cum epitaphio ut seqvitur:
"Anno post semel M.c.c. (!) bis & x sex
"Hans petram Domina insculpsit Helena
"Sub qua Johanna mater generosa sepulta
"Illius ex anno mortis prostrata secundo
"Somini Nicolai Kaasii
"Armorum Patris sunt haec insignia Matris.
"Baade kiercke oc capel er nu øde oc uden tag."
Hun blev bortført av sin ? mann, ridderen hr Bande Due til Torp. - hvis
beilen til den rike arbing til Asdal m.m var blit avvist av hendes slekt.
Hun kalles i folkevisene "Hovidsman i Vendsyssel"
Johanne married Nils Eriksen Banner ridder, høvedsmann, son of Erik Thomsen
Banner ridder and Ingegerd Pedersdatter Krabbe, before 1422.
60. Jon Haftorson Sudrheim Riksråd was born Ca 1312 in Sørum, Akershus and
died Ca 1395 in Sørum, Akershus.
Jon married Birgitta Knutsdatter Leijon, daughter of Knut Magnusson Leijon
Lagmann and Cecilia Røriksdotter Rose.
61. Birgitta Knutsdatter Leijon was born in 1324 in Sverige and died in 1395
in Huseby, Onsøy, Østfold.
General Notes:Hun var av Folkungeætten, av Tyrgil Knutssons hus
Birgitta married Jon Haftorson Sudrheim Riksråd, son of Haftor Jonson
Sudrheim baron, riksråd and Agnes Håkonsdatter kongsdatter.
62. Bengt Nicolasson , died in 1399 in Buskerud.
Bengt married Ulvhild Torgautsdatter Smør, daughter of Torgaut Jonson Smør
fehirde i Tønsberg and Gjertrud Guttormsdotter.
63. Ulvhild Torgautsdatter Smør was born Ca 1360 in Tønsberg, Vestfold and
died in 1433 in Buskerud.
General Notes:Nevnt 1400-1413
Ulvhild married Bengt Nicolasson.
7 Generasjon
108. Erik Thomsen Banner ridder was born in 1370 in Danmark and died after
1410.
General Notes:DAA 1885 s 33:til Vinstrup,var 1404 endnu kun væbner og
forseglede da til vitterlighed med Anders Jepsen (Lunge), var 1407 ridder,
gav 1409 gods til Antvorskov kloster og 1410 med sin f rue gods til Sorø
kloster.
Erik married Ingegerd Pedersdatter Krabbe, daughter of Peder Krabbe and
Unknown.
109. Ingegerd Pedersdatter Krabbe was born in 1370.
Ingegerd married Erik Thomsen Banner ridder, son of Thomas Nielsen Banner
and Gyde Karlsdatter Pedersen (Rane).
110. Anders Nilsen Sappi was born Ca 1350 in Ryhave, Vendsyssel, Danmark and
died before 15/5/1406 in Asdal, Hjørring, Danmark.
General Notes:Anders Nielsson Sappi (PAASCHE) Til Aasdal og Knivholt(2059)
was born about 1350 in Asdal. He died on 14 May 1406 in Asdal. He was a Til
Asdal,Krivholt mm1393. Nevnes 1393, beseglet 1396 som forlover forliket på
Lindholm og 1401 Kong Eriks stadfestelse av Dronning Margarethes testamente,
var 24/2/1405 tilstede i Halsingborg i anledning av Jens Jensen (Brok)'s
dag, men var vist selv d. før 15/5/1406 He was married to Ide Lydersdtr
HOLCK.
Anders married Ide Lydersdatter Holck, daughter of Lyder Holck and Else
Christiansdatter Vendelboe, before 1402.
111. Ide Lydersdatter Holck was born Ca 1370 and died Ca 1426.
General Notes:Ide Lydersdtr HOLCK was born about 1353 in Asdal, Hjørring,
Danmark. Hun hadde vært 2 ganger gift, da hun giftet sig igjen med Anders
Nielsen
(paasche) til Asdal. Efter hans død i 1405 nevnes hun igjen 1408. Senere
gift med ridderen Lyder Kabel til Fuglesang, med hvem hun var gift ennu i
425. A.N.S var hennes 3dje mann
Ide married Lyder Heinesen Kabel, son of Heine Kabel and Unknown.
120. Haftor Jonson Sudrheim baron, riksråd was born Ca 1275 in Sørum,
Akershus and died in 1319 in Borregård, Sarpsborg, Østfold.
General Notes:Sysselmann og riksråd. Født ca. 1275. Død 1320 på Sudreim.
Av hr. Jon Ivarssons barn var formodentlig hr. Havtore den eldste. Han ble
trolovet med kongedatteren Agnes Håkonsdatter i 1302. Hun var dengang neppe
stort mer enn 10 år gammel slik at ekteskapet mellom dem derfor først kan
være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. Antagelig var det
i forbindelse med bryllupsfestlighetene at hr. Havtore fikk ridderslaget, og
sannsynligvis samtidig må han være blitt utnevnt til baron. Han nevnes vel i
kildene aldri uttrykkelig som baron, men i et brev av 29.06.1312 (DN IV 95)
som han medutsteder, nevnes han foran hr. Snare Aslaksson, som gis
baron-tittel i et brev av 20.03.1308 (DN IX 79). Sistnevnte datum blir altså
terminus ante quem også for hr. Havtores utnevnelse. Ved den kongelige
forordning av 17.06.1308 ble det nemlig bl.a. bestemt at baron
(lendmann)-titelen for framtiden ikke skulle utdeles.
Trolovelsen med jomfru Agnes hadde sikkert sin politiske mening som et ledd
i kongens forbund med lendmannsaristokratiet. Trolovelsen fant sted samtidig
med at kongens ektefødte datter Ingebjørg ble trolovet med den svenske
hertug Erik, og samtidig med vedtaket om nye regler for den kongelige
arvefølge og for formynderstyrelsen. Etter de nye regler ble det mulig at
også en uektefødt kongsdatters sønn kunne arve tronen.
Navnene Hafþórir og Hafþórr synes i begynnelsen av 1300-tallet å gå over i
hverandre. Hr. Havtores navn gis som regel førstnevnte form, mens hans to
sønner ofte bruker den kortere form i farsnavnet. Bortsett fra et tilfelle
fra Härjedalen ved midten av 1200-tallet er hr. Havtore den første bærer av
navnet i Norge. Derimot forekommer det på Island allerede på
900-tallet og i de følgende århundrer, om enn meget sjeldent. Navnet ble
imidlertid også brukt i Sverige, og det sannsynligste er vel at det er
kommet inn i Sudreims-ætten gjennom inngifte i en svensk ætt.
Sammen med faren var han tilstede i Mariakirken i Oslo i august 1309 ved
hustruens halvsøsters trolovelse. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av
Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men i brev av 09.01.1312 (DN I
132) tilbakekalte kongen denne disposisjon og skjenket i stedet hr. Havtore
og fru Agnes 6 markebol i Sorknes i Solør, antagelig hele denne gården. Selv
om medgiften således ikke var helt ubetydelig var det altså ikke akkurat det
halve kongerike hr. Havtore fikk med hustruen. Det var kanskje også på grunn
av dette at kongen et par dager senere, i brev av 13.01.1312 (DN III 97),
skjenket sin måg tuft ok gard varn j Sarpsborgh med lyckiuni ok fossenum
allt vt i mitt arennar sua bræitt lyckian gjengr bræitt ofuan til. Av
senere kongers stadfestelsesbrev og en riksrådsdom av 01.02.1474 (DN III
903) fremgår at gaven gjelder Borregård med tilhørende fossefall, en eiendom
som forble i hr. Havtores etterslekts eie til inn på 1600-tallet.
Hr. Havtore omtales som medutsteder av et par brev av 29.06.1312 (DN IV 95)
og 03.05.1314 (DN IV 107). Under sistnevnte er hans segl bevart.
Tiden omkring 1300 var mer en tid for jurister enn for historikere. Om Håkon
5. på sitt siste var opptatt av historiske vyer, kan være tvilsomt. Sikkert
er at han, eller iallfall hans omgivelser, var opptatt med ved rettslige
tiltak å forebygge fremtidige farer.
Den 20.04.1319, tre uker før kongen døde, utferdiget kansleren Ivar
Olavsson, merkesmannen Pål Eiriksson, kongens svigersønn Havtore og fem
andre fremtredende menn et dokument (DN I 156) i Tunsberg. De vitnet at de
hadde lovet kong Håkon og svoret på det hellige kors og mange andre
helligdommer at de skulle overholde kongens ordning angående kongearv
og formynderstyre. Dessuten hadde de svoret at de skulle være forlikte og
samrådige og ikke dra inn noen utenlandske menn til å ha borger, rå for
sysler eller ha noen myndighet over Norges konges undersåtter, verken under
rikets arvings mindreårighet eller siden når han er fullmyndig. Dette er
siste gang Hr. Havtore nevnes i live.
Kongen døde 08.05.1319 og hans svigersønn hr. Havtore kort tid senere.
Ifølge Gottskalks annaler døde hr. Havtore i 1319, ifølge Flatø-annalene i
1320 (Isl Ann. VIII og IX). I et brev utstedt i Tønsberg mellom 08.05.1319
og 08.05.1320 omtales hr. Havtore som død. At hr. Havtore ikke medbesegler
unionstraktaten med Sverige som ble utstedt i Oslo omkring 28.06.1319 (DN
VIII 50) kan tyde på at han da allerede var død eller ihvertfall for syk til
å avgi møte.
Hr. Havtore var sysselmann på Romerike (DN I 213) og ihvertfall i 1319
medlem av Riksrådet. Foruten Sudreim og tallrike andre gårder på Romerike og
i Solør må han ha eid adskillig gods i Borgesyssel. Enda i 1400 hadde
således Idd, Rokke og Eidsbergs kirker gamle tiendekrav på hr. Havtores
arvinger (RB side 545 f, 565).
Som sysselmann på Romerike, og han bygsle bort bort kongens jordegods. Et
vitne attesterer i 1331 den praksis Havtore fulgte. Vitnet sier: Jeg gjør
kjent for dere at jeg var tilstede da Gisle på Odinshov lovet å sende ett
skippund malt av hvert bruk på Odinshov til herr Havtore, og godt havremalt,
og det skulle føres til Sudreim hvert år mens han (dsv. Havtore) hadde
sysla, i stedet for den pliktveitsle som sysselmannen hvert år hadde rett
til på Odenshov. Den avløste pliktveitsla hadde vært holdt hvert år mellom
jul og Kyndelsmesse (dvs. 2. februar) for sysselmannen og fem tjenere og fem
mynder, gjennom et helt døgn med full kost slik at sysselmannen ikke syntes
å mangle noe.
Det var som bortbygsler av kongens to bruk på Odingshov sysselmannen tok
denne pliktveitsla, og avløsningen. Om han hadde tatt den i egenskap av
kongens ombudsmann i alminnelighet, ville dette ellers vært like ulovlig,
etter Landsloven og senere forordninger. Ombudsmannens ulovlige
tilleggsytelser blir i dette dokumentet betraktet som ordinære, noe det
gjelder å vitnefeste. De må altså ha vært utbredt.
Fra hans to sønner Jon og Sigurd nedstammer en tallrik etterslekt.
Haftor married Agnes Håkonsdatter kongsdatter, daughter of Kong Håkon V
Magnusson Hålegg and X Sigurdsdatter, Ca 1307.
121. Agnes Håkonsdatter kongsdatter was born Ca 1292 in Oslo, Oslo and died
in 1344.
General Notes:Født ca. 1292. Død 1319 på Sudreim.
Jomfru Agnes var Kong Håkon V.s eldste naturlige datter. Hennes mor kjennes
ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var
dengang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor
først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307.
Agnes married Haftor Jonson Sudrheim baron, riksråd, son of Jon Ivarson Raud
and Åsa Haftorsdatter, Ca 1307.
122. Knut Magnusson Leijon Lagmann was born in 1304 in Sverige and died in
1339.
General Notes:Lagmann i Värmland og Vestergötland.
Knut married Cecilia Røriksdotter Rose, daughter of Rørik Algotson ridder
and Birgitta Filipsdotter.
123. Cecilia Røriksdotter Rose .
General Notes:Nevnt 1320
Cecilia married Knut Magnusson Leijon Lagmann, son of Magnus Knutson Leijon
ridder and Unknown.
126. Torgaut Jonson Smør fehirde i Tønsberg was born Ca 1315 and died Ca
1375.
General Notes:Nevnt 1350-1375.
Torgaut married Gjertrud Guttormsdotter, daughter of Guttorm Eriksen and
Elin Olavsdtr.
127. Gjertrud Guttormsdotter .
Gjertrud married Torgaut Jonson Smør fehirde i Tønsberg, son of Jon
Ragnvaldson Smør riksråd and Ulvhild NN.
8 Generasjon
216. Thomas Nielsen Banner was born in 1335 in Danmark and died after 1355.
Thomas married Gyde Karlsdatter Pedersen (Rane), daughter of Karl Pedersen
(Rane) and Unknown.
217. Gyde Karlsdatter Pedersen (Rane) .
Gyde married Thomas Nielsen Banner, son of Niels Eriksen Rød and Unknown.
218. Peder Krabbe was born in 1340.
Peder married.
220. Nils Ovesen Sappi was born Ca 1325 in Danmark and died before 1419.
General Notes:Ridder Niels Ovesen SAPPI til Asdal, Skovgaard, Knivholt was
born about 1321 in Mors i Thisted. He was a Ridder in 1355. He died about
1419. Til Asdal og Skovgaard (Vennebjerg Herred) samt Knivholt (Horsens
Herred), Var 1355 R og solgte da med sin bror gods i Hammer og Baarse Herred
til Kong Valdemar.
Efter ham og hustru holdtes 1419 skifte mellem hr. Bonde Due og hr. Anders
Jepsen Lunge He was married to Grevinne Johanne ANDERSDOTTER av Eberstein.
Nils married Johanne Andersdatter Stenbrikke, daughter of Anders Albertsen
von Eberstein and Unknown.
221. Johanne Andersdatter Stenbrikke , died before 1419.
Johanne married Nils Ovesen Sappi, son of Ove Nielsen Sappi and Unknown.
222. Lyder Holck was born Ca 1359 in Udbyneder, Randers, Danmark and died
before 1440.
General Notes:Lyder HOLCK . Han nevnes tidligst 1417 som forlover for hr.
Truid Has og besegler da med våbenet mannshodet ("lykte Holk"), derefter
benevnes han
til Støvring 1429 og 1432, men var død 1440, da hans enke fru Æsulf av
Støvring nevnes, som 1442 skjenket sin gård Kalstrup og Kalstrup Mølle i
Vigerby sogn til Helligaandeshuset i Alborg. He was married to Else
Christjernsdtr VENDELBO til Støvringgård.
Lyder married Else Christiansdatter Vendelboe, daughter of Christian
Vendelboe ridder, landsdommer and Else Nielsdatter Bugge.
223. Else Christiansdatter Vendelboe was born in 1359 in Sørup, Skåne,
Sverige and died Ca 1442.
Else married Lyder Holck.
240. Jon Ivarson Raud , died after 1312 in Sørum, Akershus.
General Notes:Baron og Sysselmann. Født ca. 1245. Død ca. 1312.
Sudreim-ættens første med sikkerhet kjente mann er baronen hr. Jon Raud
Ivarsson. Tilnavnet Rauðr henspiller utvilsomt på hans hårfarge, og det er
derfor liten grunn til å drøfte spørsmålet om mulig slektskap med andre som
bærer det samme tilnavnet.
Slekten fra Sørum i Akershus fortsatte i Sverige under navnene Roos af
Ervalla og Roos af Hjelmsäter. Etter at Hårfagreslekten var dødd ut på
mannsiden, var slekten arvinger til Norges trone. De fraskrev seg imidlertid
arveretten.
Det er mulig at hr. Jon var gift med en datter til Tore Tinghatt d.e. Hans
sønn, Tore Tinghatt Jonsson, kan ha vært oppkalt etter denne ane.
Hr. Jon nevnes i kildene første gang som medbesegler av
våpentilstandsavtalen med Danmark, sluttet på Hindsgavl, Fyn, 25.09.1295.
Han var da ridder og nevnes først blandt de herrer som medbesegler avtalen.
Likeledes medbesegler han Kong Eriks privilegiebrev for Hamburg-borgere av
31.07.1296 (DN V 33). Videre er han medutsteder av et brev av 25.02.1299
angående gården Store Frogner, Ullensaker, (DN II 47). I 1302 ble hans sønn
Havtore trolovet med jomfru Agnes (Isl. Ann. IV, V) og senest ved denne
anledning må hr. Jon være blitt utnevnt til baron, som sådan nevnes han i
alle fall allerede 09.09.1302 (NGL III side 46). I brev av 14.09.1307 (DN I
111) skjenket Kong Håkon ham 1 øresbol i gården Duflá (Doblaug) på Hedmark.
Sommeren 1309 var hr. Jon til stede i Mariakirken i Oslo ved Kong Håkons
ektefødte datter, jomfru Ingeborgs trolovelse med Junker Magnus Birgersson,
sønn til Kong Birger av Sverige. Endelig medbesegler han et makeskifte av
29.06.1312 (DN IV 95) mellom Mariakirken i Oslo og Hovedø kloster. Senere
forekommer han ikke i kildene, og er formodentlig død ikke lenge etter.
Ifølge flere av de islandske annaler (Isl. ann. V, VIII, IX, X) skulle hr.
Jon være død i 1306, men dette er ikke riktig. På grunn av barnas levetid må
han antas å være født senest omkring 1245. Hr. Jons hustru nevnes ikke i
kildene, men også hun har sikkert tilhørt en fremtredende ætt, siden en av
sønnene kunne bli valgt til ektefelle for kongens datter.
Hr. Jon må antas å være dattersønn av lendmannen Alv av Tornberg og Ingeborg
Baardsdatter av Reins-ætten. I et brev av 18.12.1330 (DN VII 134) gir Paven
dispensasjon til inngåelse av ekteskap mellom Torvald Torvaldsson, sønn til
hr. Torvald Toresson og fru Ragndid Jonsdatter, og Æsa Haakonsdatter, datter
til ridderen og riksråden hr. Haakon Toresson til Manvik i Brunlanes og
Leikvang i Eidsberg idet partene var beslektet i 4de grad. Av dette er det
mulig å dra nærmere slutninger om Sudreimsættens opprinnelse. Allerede
godsforholdene gjør det temmelig sikkert at hr. Torvald Toressons slekt må
søkes på Hjaltland. Herdis-navnet er også praktisk talt ukjent i Norge. På
den annen side er Æsas mor sikkert dansk av fødsel. Det er altså overveiende
sannsynlig at det er fru Ragndid Jonsdatter og hr. Haakon Toresson som er
beslektet. Nå foreligger det innen deres nærmeste slekt også en annen
pavelig ekteskapstillatelse, idet fru Ragndids brorsønn hr. Sigurd
Havtorsson den 29.09.1342 (DN VI 166) fikk tillatelse til å ekte hr. Håkons
søsterdatter Ingeborg Erlingsdatter, datter av drottseten hr. Erling
Vidkunnsson og fru Elin Toresdatter. Også hr. Sigurd og Ingeborg oppgis å
være firmeninger. Det kan derfor ikke være noen tvil om at fru Ragndid og
hr. Havtore var tremenninger av hr. Håkon og fru Elin. Dette betyr igjen at
hr. Jon Raud Ivarsson, eller dennes hustru, må være søskenbarn enten av hr.
Håkon og fru Elins far, baronen hr. Tore Håkonsson (Biskopsson) av Leikvang
eller av deres mor, som også het fru Ingeborg Erlingsdatter. Forsåvidt
foreligger det altså flere muligheter. Om hr. Tores forfedre vites kun at
han var sønn av erkebiskop Håkon og det foreligger i hvert fall intet som
tyder på at han var av særlig fremtredende ætt, det skulle da være sønnens
fornemme giftemål. Hr. Tores hustru, fru Ingeborg Erlingsdatters
slektskapsforhold er derimot bedre kjent. Hun var søster av den berømte jarl
hr. Alv Erlingsson (Milder-Alv) og datter av baronen hr. Erling Alvsson til
Tornberg (Tanberg) på Ringerike som igjen var sønn av lendmannen Alv av
Tornberg og Ingeborg Baardsdatter av Reins-ætten, kong Inges og hertug
Skules søster.
Jon hadde en datter med navnet Ragndid (egentlig Ragnfrid) og to av
barnebarna het Gudrun. Begge navn forekommer nettopp i Reins-ætten, Ragndid
sågar flere ganger. Ragndid er et så sjeldent navn at alene den omstendighet
at det forekommer innen Sudreims-ætten gjør det overveiende sannsynlig at
det må ha vært en eller annen forbindelse mellom denne og Reins-ætten.
Ser man nå de foreliggende momenter i sammenheng viser det seg at man vil
oppnå en fullt tilfredsstillende forklaring både på de omtalte yngre
slektskaps-oppgaver og på navneforholdene ved å anta at hr. Jon Rauds mor
(Gudrun eller Ragndid?) var datter til Alv av Tornberg og Ingeborg
Baardsdatter. Dermed får man også den best mulige forklaring på
Sudreims-ættens fremtredende sosiale posisjon og på den omstendighet at hr.
Jons sønn blir utvalgt til ektefelle for kong Håkons datter.
Hr. Jon selv var lendbåren, det kan man på bakgrunn av slektens posisjon
trygt ta for gitt. I Håkon Håkonssons saga omtales imidlertid bare en
lendmann med navnet Ivar, nemlig Ivar Nef, men han hørte hjemme i
Hålogaland, nevnes allerede i 1198 og ble lendmann ved juletid 1217. Han kan
derfor ikke komme i betraktning som mulig far til Hr. Jon Raud.
For fredstiden 1240-63 er imidlertid sagaens beretning meget lite utførlig,
og da en rekke lendmenn døde ved denne periodes begynnelse, kan man med
sikkerhet gå ut fra at flere av Kong Håkons fortjente, høyættede menn i
denne tid har oppnådd lendmannsverdigheten, selv om dette ikke direkte er
opplyst i sagaen.
En av de personer som det ligger nær å anta at må være blitt denne
utmerkelse tildel er Ivar av Skedjuhof. Skedjuhof i Sørum tilhørte på
1300-tallet hr. Jon Havtorsson og var også hovedgården i hans store gods på
Romerike! Hr Jons eiendommer har, bortsett fra noen gårder i Østfold,
tidligere ikke vært kjent, men kan nå fastslås på grunnlag av yngre
godsforhold.
Da hr. Jons hustru, fru Birgitte Knutsdatter, var svensk, og da de
eiendommer hans far fikk med sin hustru, kongedatteren fru Agnes, i hvert
fall i hovedsak er kjent, er det etter omstendighetene ingen grunn til å
tvile på at Skedjuhof med tilhørende gods er arv etter farfaren, hr. Jon
Raud. At Hr. Jon som eldste sønn, velger Skedjuhof, og ikke Sudreim, til sin
hovedgård på Romerike, peker også tydelig på at det er den førstnevnte
eiendom som er ættens opprinnelige sæte.
Etter det foreliggende kan det derfor tas for gitt at hr. Jon Raud Ivarsson
er sønn av Ivar av Skedjuhof.
Jon married Åsa Haftorsdatter, daughter of Haftor Aslaksson and Unknown.
241. Åsa Haftorsdatter .
Åsa married Jon Ivarson Raud, son of Ivar Olavson Skedjuhov Sysselmann i
Hedmark and Ragnhild Alfsdatter Thornberg.
242. Kong Håkon V Magnusson Hålegg was born on 10/4/1270, died on 8/5/1319
and was buried in Maria-kirken, Oslo.
General Notes:Håkon 5. Magnusson, 1270-1319, sønn av Magnus Lagabøte, var
først hertug over SØ-Norge med sete i Oslo, fra 1299 også konge, og i hans
tid ble administrasjonssenteret flyttet fra Bergen til Oslo
Konge. Født 1270. Død 08.05.1319 på Tunsberghus.
Konge av Norge 1299 - 1319.
Håkon fikk hertugnavn i 1273. Ved farens død i 1280 ble han hertug over
Opplandene, Oslo og Færøyene. Han ble hyllet og kronet i 1299 som nærmeste
tronarving etter at broren Eirik døde sønneløs.
Han regjerte med kraft, opphevet jarle- og lendermannstitlene og begrenset
biskopenes verdslige makt. Håkon fortsatte krigen med Danmark til 1309, da
fred ble sluttet i Kjøbenhavn.
På sitt dødsleie utpekte Håkon sine nærmeste rådgivere, med kansleren i
spissen, til regenter for dattersønnen Magnus Eriksson.
Han ble gravlagt i Mariakirken i Oslo.
Han var vår siste konge av Sverre-ættens mannslinje.
Noted events in his life were:
1. Kroning; 1299.
Håkon married X Sigurdsdatter, daughter of Sigurd Lodinson ridder and
Baugeid Steinarsdotter.
243. X Sigurdsdatter was born Ca 1290 and died in Vereid, Gloppen, Sogn og
Fjordane.
General Notes:Levde 1290.
Man vet ikke sikkert hvem som var mor til Agnes Håkonsdatter. Det er
imidlertid trolig at den var den Gro eller Groa som var abbedisse i
Nonnesæter Kloster i Oslo. Uten å kunne føre bevis har det blitt ført frem
at hun kan være av Bolt-slekten eller en datter på Rein.
Noen mener at mora er datter av Sigurd Lodinson og Baugeid Steinarsdatter
X married Kong Håkon V Magnusson Hålegg, son of Kong Magnus VI Håkonson
Lagabøter and Dronning Ingeborg Eriksdatter.
244. Magnus Knutson Leijon ridder .
General Notes:Slått til ridder i 1286
Noted events in his life were:
1. Slått til Ridder; 1286.
Magnus married.
246. Rørik Algotson ridder was born before 1302.
General Notes:Ridder ca 1280-90
Måtte ha dispensasjon fra Paven for å gifte seg fordi de var i nær slekt.
Noted events in his life were:
1. Slått til Ridder; Ca 1280-1290.
Rørik married Birgitta Filipsdotter, daughter of Filip Törneson Hjortron
lagmann and NN Filipsdatter Leijonörn, before 1290.
Marriage Notes:Måtte ha dispensasjon fra Paven for å gifte seg fordi de var
i nær slekt.
247. Birgitta Filipsdotter .
Birgitta married Rørik Algotson ridder, son of Algot Bryniolfson and
Margareta Petersdatter, before 1290.
252. Jon Ragnvaldson Smør riksråd was born Ca 1240 in Askrova, Sogn og
Fjordane and died in 1328 in Olden, Nordfjord, Sogn og Fjordane.
General Notes:Jon eide mye jord i Sunnfjord, bl.a. en stor øy sørfor Flora
med navnet Askrova. Der bodde han en tid, men da han som embetsmann måtte
flytte til byen (Bergen). Trolig sønn av Ragnvald Urka.
Jon married Ulvhild NN.
253. Ulvhild NN .
Ulvhild married Jon Ragnvaldson Smør riksråd, son of Ragnvald Smør and
Unknown.
254. Guttorm Eriksen was born in 1294.
Guttorm married Elin Olavsdtr.
255. Elin Olavsdtr .
Elin married Guttorm Eriksen, son of Erik Hudfat Ivarson and Unknown.
Håper det kommer kommentarer?
Mvh
Einar B. Benjaminsen
Tore Hermundsson Vigerust
Jeg ble også litt forvirret av at 1. generasjon og 2. generasjon skulle være
YNGRE enn 3., 4. generasjon osv. Normalt er det jo omvendt.
Hovedpoenget: er
1) at Håkon Torsteinsson til Egge (kjent 1501-1527), væpner, var gift med
Anne, en datter av væpner og norsk riksråd Henrik Frtis til Holme (i
Båhuslen),
2) at Annes mor var etterkommer til den gamle norske kongeslekten, og
3) at Anne Henriksdotter og Håkon Torsteinsson hadde mange etterkommere, men
kun ett eneste barn som ble voksen, nemlig Helle Håkonsdotter, som i
egteskap med Per (Pelle) Persson (Pellesson) er stam-foreldre til slekten
Rytter og Handingmand.
Det er trykt en utførlig bibliografi over faglitteraturen som dekker slekten
Friis av Holmes kongeavstamning, samt dens slektskap til Håkon Torsteinsson
og slekten Rytter, av meg i Norsk slektshistorisk tidsskrift 1992.
Hilsen Tore H Vigerust, Oslo, tor...@online.no
Norsk slektshistorisk forening, se http://genealogi.no