Kortvokste forfedre ?
Ellef Ellefsen
oppgitt i tommer, slår det meg hvor små våre forfedre var.
I en lokal rulle fra 1767 er f.eks. de 20 første på listen i snitt
kun 61 tommer. Sjøl om det er den gamle tomme på 2,615 cm.
blir deres snitthøyde bare 159,5 cm.
Spørsmål 1 : Ble høyden oppgitt i andre tommestørrelser enn
den gamle på 2,615 cm. ?
For å gå lengre bakover i tid, blir spørsmål nr.2 : Kan noen
si hva gj.snitt høyde på menn var på 1500 - og 1600 tallet ?
Med vennlig hilsen Ellef Ellefsen.
Leif B. Kristensen
wrote:
Broren til Kjell Aukrust skal i sin tid ha brukt denne statistikken til
å regne ut at våre forfedre vikingene måtte ha vært ca. 30 cm høye - men
i virkelighetens verden er det en grense for hvor langt man kan
ekstrapolere slike oppgaver.
mvh
--
Leif Biberg Kristensen | Network Manager,
Nils Kirkeruds vei 8 B | PC and Genealogy Addict
N-1339 VØYENENGA, NORWAY | Researching Solum, Telemark
Homepage (norwegian only): http://home.sol.no/~leifkris/
Ole Bjørn Darrud
"Etter dansk mønster ble det oftest regnet 24 tommer i en alen. Med en
Sjællansk alen på 63,26 cm gir dette 1 tomme = 2,636 cm... Ved lov av
28.7.1824..ble en tomme definert til 2,615 cm.
Dersom denne gamle tommen blir brukt blir soldatene noe høyere: 160,8 cm
....
Eller kanskje var det en annen tommedefinisjon som ble brukt..
OBj
"Ellef Ellefsen" <ell...@online.no> wrote in message
news:IRB%3.2437$ra7....@news1.online.no...
> Etter å ha sett eldre militærruller hvor soldatenes høyde er
> oppgitt i tommer, slår det meg hvor små våre forfedre var.
> I en lokal rulle fra 1767 er f.eks. de 20 første på listen i snitt
> kun 61 tommer. Sjøl om det er den gamle tomme på 2,615 cm.
> blir deres snitthøyde bare 159,5 cm.
> Spørsmål 1 : Ble høyden oppgitt i andre tommestørrelser enn
> den gamle på 2,615 cm. ?
> For å gå lengre bakover i tid, blir spørsmål nr.2 : Kan noen
> si hva gj.snitt høyde på menn var på 1500 - og 1600 tallet ?
>
Ellef Ellefsen
>Broren til Kjell Aukrust skal i sin tid ha brukt denne statistikken til
>å regne ut at våre forfedre vikingene måtte ha vært ca. 30 cm høye - men
>i virkelighetens verden er det en grense for hvor langt man kan
>ekstrapolere slike oppgaver.
>
>mvh
>--
>Leif Biberg Kristensen | Network Manager,
>Nils Kirkeruds vei 8 B | PC and Genealogy Addict
>N-1339 VØYENENGA, NORWAY | Researching Solum, Telemark
>Homepage (norwegian only): http://home.sol.no/~leifkris/
Det var ikke dette jeg spurte om !
Spørsmål nr.1 var om soldatenes høyde når den ble oppgitt i tommer,
ble oppgitt i annen tommestørrelse enn den gamle på 2,615 cm.
Spørsmål nr.2 var om noen kunne si hva gj.snitt høyde på menn var
på 1500 - og 1600 tallet ?
Hilsen Ellef Ellefsen.
Kelly Petit
Ellef Ellefsen wrote:
> Etter å ha sett eldre militærruller hvor soldatenes høyde er
> oppgitt i tommer, slår det meg hvor små våre forfedre var.
> I en lokal rulle fra 1767 er f.eks. de 20 første på listen i snitt
> kun 61 tommer. Sjøl om det er den gamle tomme på 2,615 cm.
> blir deres snitthøyde bare 159,5 cm.
> Spørsmål 1 : Ble høyden oppgitt i andre tommestørrelser enn
> den gamle på 2,615 cm. ?
> For å gå lengre bakover i tid, blir spørsmål nr.2 : Kan noen
> si hva gj.snitt høyde på menn var på 1500 - og 1600 tallet ?
>
> Med vennlig hilsen Ellef Ellefsen.
Det eldste norske var vel som du sier 2,615 (engelsk: 2,54).
Vel, man kan jo ta en titt rundt på 'gamle museums gardar' og kikke på senge
lengden der, da får man se at de kan ikke ha vært så lange som nordmenn i dag.
Var på Huldreheimen i Sætesdalen her for noen år tilbake og da slo nettopp dette
meg at de kunne ikke ha vært så store, ellers måtte de beint fram ha sovet i
sittende stilling.
mvh
Kjellaug R.P.
Silja Jørgensen
meldingsnyheter:383F293A...@a2points.com...
>
> Var på Huldreheimen i Sætesdalen her for noen år tilbake og da slo nettopp
dette
> meg at de kunne ikke ha vært så store, ellers måtte de beint fram ha sovet
i
> sittende stilling.
>
> mvh
> Kjellaug R.P.
>
Fra et besøk på Hanseatisk Museum i Bergen mener jeg å huske at guiden
fortalte at de faktisk sov sittende på den tiden. Jeg er ikke sikker på
hvorfor. Synes jeg har hørt noe om å være redd for å dø mens man sov, men
det er godt mulig at jeg blander fælt nå.
At gjennomsnittshøyden har økt er vel riktig, men om det er så mye som
15-20cm vet jeg ikke. Økningen skyldes vel bedre kosthold ol?
Silja
Aase R Sęther
Kelly Petit skrev i meldingen <383F293A...@a2points.com>...
>
>
>Var på Huldreheimen i Sætesdalen her for noen år tilbake og da slo nettopp
dette
>meg at de kunne ikke ha vært så store, ellers måtte de beint fram ha sovet
i
>sittende stilling.
>
Og det var nettopp det dei gjorde! Eg veit i grunnen ikkje kvifor, men lange
senger er dyrare enn korte, tek meir plass, osv osv; eg har også høyrt at
det ikkje skulle vere for behageleg i senga, fordi det skulle vere "ei
lettelse" å få stå opp. I alle fall var sovestillinga mykje meir oppreist
enn i dag.
aase r.s.
Roger Sollie
tenkte allikevel at denne linken kunne være av interesse:
http://www.ssb.no/en/yearbook/tab/t0300001.shtml
Den viser hva som har skjedd med gjennomsnittshøyden til
vernepliktige i dette århundre.
Min private årbok sier at høyden i 1900 var 170.0cm. Den økte
jevnt til ca. 1980 da den flatet ut omkring 179.4 - 179.9 cm.
Man skal selvsagt være varsom med å ekstrapolere bakover
i tid fra 170.0cm i 1900, men det virker ikke urimelig at høyden
kan ha økt med ca. 10 cm i perioden på over 100 år fra 1767.
Uten at jeg er ekspert på området!
Mvh. Roger Sollie
Roger....@iku.sintef.no
Ellef Ellefsen wrote in message ...
Vidar Skjelanger
<kelly...@a2points.com> wrote:
>Vel, man kan jo ta en titt rundt på 'gamle museums gardar' og kikke på senge
>lengden der, da får man se at de kan ikke ha vært så lange som nordmenn i dag.
>Var på Huldreheimen i Sætesdalen her for noen år tilbake og da slo nettopp dette
>meg at de kunne ikke ha vært så store, ellers måtte de beint fram ha sovet i
>sittende stilling.
Noen av oss må til tider det idag også, i "eldre" senger på 190cm. :)
--
mvh,
Vidar Skjelanger
Alf Christophersen
>Jeg kan ikke hjelpe deg med konverteringen cm/tomme, men
>tenkte allikevel at denne linken kunne være av interesse:
>http://www.ssb.no/en/yearbook/tab/t0300001.shtml
>
>Den viser hva som har skjedd med gjennomsnittshøyden til
>vernepliktige i dette århundre.
>Min private årbok sier at høyden i 1900 var 170.0cm. Den økte
>jevnt til ca. 1980 da den flatet ut omkring 179.4 - 179.9 cm.
>
>Man skal selvsagt være varsom med å ekstrapolere bakover
>i tid fra 170.0cm i 1900, men det virker ikke urimelig at høyden
>kan ha økt med ca. 10 cm i perioden på over 100 år fra 1767.
Jeg tror ikke noen har funnet årsaken(e) til fenomenet. Mange teorier
har vært satt fram. Men det ser ut til å ha startet med den industrielle
revolusjon.
Bieffekt av industriell forsøpling av naturen ville være min
favorittforklaring, f.eks. økt eksponering til metaller som er
essensielle, men som i norsk natur og dermed mat, vilvære begrenset
tilgang på. F.eks. jern.
(Noe godt kommer det sikkert også ut av miljøforureningser, selv om
lengdeøkningen settes i styerk sammenheng med økt osteoporose
(benskjørhet) fordi forholdet lengde/tykkelse av knokler øker uten at
det skjer noen mekanisk kompensering av dette, utenom evt. økt
muskelstørrelse i leddene for de som trener masse)
---------------------------------
All text is my opinion.
Alf Christophersen, UiO
Tel. +47 22 85 13 27, Fax: 22 85 15 32
URL: http://www.uio.no/~achristo
Ivar S.Ertesvåg
[....]
> Det var ikke dette jeg spurte om !
> Spørsmål nr.1 var om soldatenes høyde når den ble oppgitt i tommer,
> ble oppgitt i annen tommestørrelse enn den gamle på 2,615 cm.
> på 1500 - og 1600 tallet ?
Ein hake ved reknestykket er at det ikkje var allmenn verneplikt,
slik vi er vane med.
Verneplikta -- utrustningsplikta kan vi kanskje kalle det -- var
allmenn på den måten at alle bønder måtte vere med å utruste
og betale ein soldat. Soldaten kunne vere ein bondeson, -- men
dei lågare sosiale laga var overrepresenterte. Dvs. at soldatar
i gjennomsnitt sannsynlegvis hadde hatt eit dårlegare kosthald,
og kanskje meir slitsamt arbeid, enn gjennomsnittet for
aldersgruppa. Det kan også ha gjort at gjennomsnittshøgda for
soldatar var lågare enn for heile aldersgruppa.
Norsk Historisk leksikon: ("Alen")
Sjællandsk alen (=24 tommar; 63,26 cm) var påboden i Noreg
frå 1541-1683. Dette gjev 1 tomme = 2,636 cm
Frå 1683 vart alen sett til 2 rhinlandske fot = ca. 62,8
(framleis 24 tommar, som no gjev talet ditt.)
>
> Hilsen Ellef Ellefsen.
Ivar Ertesvåg
Trondheim
Bjørn T. Jønsson
news:94370750...@halvan.trd.sintef.no...
> http://www.ssb.no/en/yearbook/tab/t0300001.shtml
>
> Den viser hva som har skjedd med gjennomsnittshøyden til
> vernepliktige i dette århundre.
Husker at vi var på velferdstur til Halden i militæret
og omvisning på festningen der. Da vi spurte om
ringmuren (som vi var et hode høyere enn) alltid
hadde vært så lav eller om den hadde sunket eller noe slikt,
fikk vi opplyst av guiden at joda, i gjennomsnitt var de så
kortvokste dengang at de kunne gå oppreist og allikevel
være i skjul av muren.
> Man skal selvsagt være varsom med å ekstrapolere bakover
Det er alltid en grense. :-)
Slike faktorer har sammenheng med endringer til et bedre
kosthold, bedre almenn helse i befolkningen osv. De største
endringene i gjennomsnittshøyden har skjedd etter 1800.
--
Bjørn T. Jønsson bj...@softace.com
SoftAce http://www.softace.com
DIS: 8439 16. Bruker Win-Family 6.01c
Sissil Bruun Sørensen
kostholdet har å bety for høyden. Mange innvandrere opplever at barna, som
er født og oppvokst i Norge, blir langt høyere enn foreldrene. Også
utenlandske adopterte barn som får mulighet til å bli kjent med sitt
kjødelige opphav, opplever at de er langt høyere enn sine kjødelige
slektninger (ref. diverse ukebladartikler). Og hva med dagens ungdom?
Gjennomsnittshøyden må da ha økt betraktelig i Norge bare de siste årene?
Sissil
Bjørn T. Jønsson wrote in message <81psdb$5ni$2...@web.ost.eltele.no>...
Ellef Ellefsen
Ellef Ellefsen skrev i meldingen ...
> Etter å ha sett eldre militærruller hvor soldatenes høyde er
>oppgitt i tommer, slår det meg hvor små våre forfedre var.
>kun 61 tommer. Sjøl om det er den gamle tomme på 2,615 cm.
>blir deres snitthøyde bare 159,5 cm.
> Spørsmål 1 : Ble høyden oppgitt i andre tommestørrelser enn
>den gamle på 2,615 cm. ?
> For å gå lengre bakover i tid, blir spørsmål nr.2 : Kan noen
>
>
seg et grovt bilde av forfedrenes høyde. Sjøl om jeg nå tar med 81 stk, blir
høyden kun 61,086 tommer i snitt.
Av disse 81 var 28 bondesønner med snitthøyde 61,28 tommer.
9 av de 81 var kun 17 år og i snitt 60,666 tommer. Disse vokste trolig litt.
Derimot var 10 av 81 stk. 30 år eller eldre, og i snitt 60,9 tommer.
Takker så mye for alle svar ( inkl. vikingene på ca. 30 cm. ), og ser frem
til flere innlegg.
Mvh Ellef Ellefsen.
Per B. Lilje
>
> Etter å ha sett eldre militærruller hvor soldatenes høyde er
> oppgitt i tommer, slår det meg hvor små våre forfedre var.
> I en lokal rulle fra 1767 er f.eks. de 20 første på listen i snitt
> kun 61 tommer. Sjøl om det er den gamle tomme på 2,615 cm.
Jeg sitter med "dimisjonsattesten" til min kones tipp-tippoldefar fra
1808 foran meg. Han var 66 1/2 tomme, så han var altså temmelig lang,
ca. 1,74m? Attesten er på et trykt skjema med plasser til å fylle ut.
Den totale teksten, både trykket og håndskrevet, lyder i sin helhet
slik:
Hans Kongelige Majestæt til Danmark og Norge, a.a. bestalter General
Adjutant oberst og Chef for det Oplandske Infanteri Regiment - Jeg
Christoff Friderich von Lowzow
Giør hermed vitterligt, at nærværende, den Mandhafte Corporal Sylfest
Tronsen Kolstad fød udi Norge nu 40 Aar gammel, af god Statur 66 1/2
Tomme lang, lys af Haar, og blaa af Øine, breed af Skuldre og føer af
Been, ved dette mig allernaadigst anbetroede Regiment, under Læssøeske
Capitaine Coucherons Compagnie, siden den 2den Martii Ao. 1789, og
saaledes udi atten Aar og 10 Maaneder som Under Officeer have tient, og
udi saadan Tiid, ved alle forefaldne Occationer, efter sin
allerunderdanigste Pligt, forholdet sig ærlig og troe, som det en
ærekjær og tapper Soldat sømmer og anstaar. Men han nu formedelst at
have brukket det venstre Been af leed i Knæet og slaaet fordærved den
venstre Hofte og Siide. For et Pr: Aar siden afbrudt den venstre Arm som
er skiev og kroget i Leden, og noget kortere end anden Arm, have
underdanigst ansøgt om sin Afsked. Saa meddeler ieg hannem herved hans
velfortiente ærlige Afsked, Og er dernæst til alle Høye og nedrige,
Militair- og Civil=Betiente min respecktive tienst- og venlige Anmodning
og Begiæring, at den ovenmeldte Corporal Sylfest Tronsen Kolstad, ej
alleene overalt, baade til Lands og Vands, fri, sikkert og ubehindret
vilde lade passere, men hannem endog, for hans gode Forholds Skyld, all
god Villie og gunstig Befordring beviise. Hvilket jeg imod enhver, efter
Stand og Vilkaar, i slige og andre Tilfælde, igien at erkiende, mig
erbyder.
Christiania den 1ste Januarii Et Tuusende otte hundre og otte
Low.
Sylfest Trondsen Kolstad var nest-eldste sønn på gården Stor-Kollstad på
Lesja, en av lesjas største gårder. I 1799 giftet han seg med datteren
til den tidligere nestkommanderende for det Lesjeske kompani, og ble
gjennom ekteskapet eier av gården Skarphol. Men han fortsatte altså også
i tjenesten som underoffiser (offisielt korporal, men i sersjants
tjeneste) i 9 år etter det.
Angående senger: Var det ikke slik at liggende stilling kun var for
døde? Sovende skulle man sitte?
Per B. Lilje
Bjørn T. Jønsson
message news:21704.3396$ra7....@news1.online.no...
> Gjennomsnittshøyden må da ha økt betraktelig i Norge bare
de siste årene?
Det vet jeg ikke. Men jeg antar at det ikke har skjedd
store grunnleggende endringer på kort tid. Dessuten kan vel
evt. plutselige svingninger i gjennomsnittshøyden skyldes
helt lokale, tilfeldige forhold som jevner seg ut etterhvert
når man ser statistikken over lengre tid.
Men det kan godt hende at man snart ser tilbake på siste
halvdel av 1900-tallet og konkluderer med at det skjedde en
markant økning i gjennomsnittshøyden. Siden vi er midt oppe
i denne perioden, er det kanskje for tidlig å si noe sikkert
om dette og evt. hva det kan skyldes.
Det man vet, er at gjennomsnittshøyden i befolkningen har
økt kraftig de siste 250 år, og sammenfaller med den
industrielle revolusjon som begynte siste halvdel av
1700-tallet. Da den NYE industrielle revolusjon skjøt fart
fra 1850, gjorde det også utslag i gjennomsnittshøyden. Jeg
har ikke de konkrete tallene foran meg her nå, men dette er
pensum i Nyere Historie på gymnasnivå.
Andre relevante ting karakteristiske for denne perioden, og
som må sees i SAMMENHENG:
* Bedre kosthold. Sild og poteter er billig og næringsrikt,
mindre sult og uår (bortsett fra et par unntak på
begynnelsen av 1800-tallet og rundt 1865), bedre kunnskap om
kosthold (eks: vitaminer, grønnskaker mot sjørbuk). Helt
fra reformasjonen i 1536/37 hadde prestene hatt en rolle som
folkeopplysere, i tråd med Luthers lære. Så da poteten kom
på 1700-tallet (noen mener den kom tidligere), spredte
prestene kunnskap om den fra talerstolen etter prekenen på
søndag.
* Bedre helse. bedre personhygiene og renovasjon, mindre
spedbarnsdødlighet, mindre epidemier, bedre
sykdomsbekjempelse og smittekontroll, etterhvert viktige
vaksiner.
* Transportrevolusjon gjorde mat billigere og
raskere/lettere tilgjengelig, sammensatt kosthold ble
enklere når råvarene var mer tilgjengelig, kunnskap bredte
seg fortere, nye råvarer fra kolonier bidro også til et mer
sammensatt kosthold. Den engelske navigasjonsakten oppheves
1849. Transportrevolusjonen gjorde frakt av mat over store
avstander mulig, og bøndene fikk nye markeder. Samtidig
fikk byene nye markeder på landet. På kysten hadde man
alltid hatt mulighet for matauk med fisket, nå fikk også
innlandet mer variert mat.
* Kommunikasjoner ble bedre. (Eks: Frimerket, telegrafen,
telefonen.)
* Kunnskaper økte gjennom bedre utdanning, høyere utdanning
gjennom eget norsk universitet fra 1811, men ikke minst
folkeopplysning gjennom folkeskolene fra rundt 1850 og
senere.
* Strukturendringer i arbeidslivet. Nye tekniske
oppfinnelser som slåmaskin, såmaskin og treskeverk. Mer
hjelpemidler og maskiner gjorde slitet mindre -- spesielt i
jordbruket, mange overtallige bønder gikk over fra
jordbruket til industrien, mange utvandret,
effektivitetsøkning i jordbruket, målrettet avl økte
avkastningen av mange jordbruksprodukter, husmannsvesenet
forsvinner gradvis etter 1865.
* Det store hamskiftet i jordbruket: Livegenskap,
pliktarbeid, og teigblanding avskaffes, overgang fra
naturalhushold til nye driftsmåter som vekselbruk og
salgsjordbruk, import av billig korn fra bl.a. Russland
tvinger bøndene over på proteinrike produkter som smør,
kjøtt og ost, nye markeder for avsetning av
jordbruksprodukter i byene -- en voksende
industriarbeiderklasse skulle ha mat og bøndene fikk økt
levestandard.
* Økonomisk liberalisme erstattet merkantilistisk tenkemåte
og satte fart i handelen. Etterhvert ble aksjeselskaper
nødvendig for å skaffe penger til kapitalkrevende
investeringer, som igjen økte farten på karusellen, det
førte til behov for mer arbeidskraft i industrien, som igjen
gjorde at fler bønder ble industriarbeidere, som ikke
produserte mat men trengte mat fra de som fremdeles var
bønder, osv. osv.
Alt dette gjorde at mat, som før ofte var vanskelig å skaffe
seg til tider, og man ihvertfall måtte slite for og som var
dyrt, ble på noen få generajoner mye mer av, lettere
tilgjengelig, billigere og ikke minst bedre kvalitet.
Slitet ble mindre for mange. For første gang ble mat en
DAGLIGVARE. Som resultat ble befolkningen sterkere, høyere,
og de levde lengre.
Ellef Ellefsen
>Jeg sitter med "dimisjonsattesten" til min kones tipp-tippoldefar fra
>1808 foran meg. Han var 66 1/2 tomme, så han var altså temmelig lang,
>ca. 1,74m? Attesten er på et trykt skjema med plasser til å fylle ut.
>Den totale teksten, både trykket og håndskrevet, lyder i sin helhet
>Klippet.
Ja -, i rettferdighetens navn bør det nevnes at også enkelte raget høyt på
den tid. I siste melding hvor jeg refererte til 81 personer i en rulle,
var 1 på hele 69 tommer, 2 raget 67 tommer og 2 målte 66 tommer.
Men disse bidrar jo en smule til at snittet blir såpass som 61,086 tommer.
Mvh Ellef Ellefsen.
Alf Christophersen
>Andre relevante ting karakteristiske for denne perioden, og
>som må sees i SAMMENHENG:
>
>* Bedre kosthold. Sild og poteter er billig og næringsrikt,
>mindre sult og uår (bortsett fra et par unntak på
>begynnelsen av 1800-tallet og rundt 1865), bedre kunnskap om
>kosthold (eks: vitaminer, grønnskaker mot sjørbuk). Helt
>fra reformasjonen i 1536/37 hadde prestene hatt en rolle som
>folkeopplysere, i tråd med Luthers lære. Så da poteten kom
>på 1700-tallet (noen mener den kom tidligere), spredte
>prestene kunnskap om den fra talerstolen etter prekenen på
>søndag.
Som jeg nevnte andre steder betød også den industrielle revolusjon
eksponering utenom maten overfor metaller som kostholdet kunne skorte på
og som er av betydning for vekst, f.eks .sink og kopper. Sinkbøtta var
også en stor kilde for sinktliførsel, av og til for god, med resultat
koppermangel.
Bjørn T. Jønsson
wrote in message news:3841a82...@nntp.uio.no...
> Som jeg nevnte andre steder betød også den industrielle
revolusjon
> eksponering utenom maten overfor metaller som kostholdet
kunne skorte på
> og som er av betydning for vekst, f.eks .sink og kopper.
Sinkbøtta var
> også en stor kilde for sinktliførsel, av og til for god,
med resultat
> koppermangel.
Ja, det har du sikkert helt rett i.
Romerne var ikke like heldige med eksponering overfor
metaller... :-)
Alf Christophersen
>Ja, det har du sikkert helt rett i.
>Romerne var ikke like heldige med eksponering overfor
>metaller... :-)
Veøl, de var da ikke alene om det. Bilmotor og antibanking eksponerte
oss for mye mer bly via blyholdig bensin enn hva blyfat og blyledninger
gjorde for romerne (ivhertfall i utbredelse av eksponeringen, dog ikke i
konsentrasjon kanskje)