Hva ville få en person halshugget i 1790- årene? Hva slags forbrytelser
måtte de ha gjordt, og var det forskjell på straffen om de var han- eller
hunkjønn? Håper noen har et svar.
Vennlig hilsen
Anne-Lill
http://www.sosialklubben.net/~snw/deliquen.htm
Det var en incest-sak som hadde resultert i barn og barnedrap, rimelig
alvorlige saker altså.
Man ble vel også dømt til å "miste sin hals" ihvertfall ved drap, mordbrann
og voldtekt, se også Christian Vs norske lov fra 1687, som vel var den
gjellende lov også i 1790-årene.
http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5register.html
Jeg tror ikke det var særlig forskjell på om man var kvinne eller mann, selv
om det var forskjell når det gjalt bøter og fengselsstraffer, f.eks ved
leiermål.
Hilsen
Stein
Anne-Lill <an...@ringnett.no> wrote in message
news:39ee...@rnsv-1.ringnett.no...
Hilsen
Stein
Det var kanskje den siste sivile henrettelsen i Norge, utenom
rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig?
Her ett eksempel, riktignok fra noen år senere enn du spør om:
Iflg. Illustreret Nyhedsblad 1862 s.43, beskikkedes 21. jan 1809 ob.ltn.
v. Akershusiske dragonregt. Hans Jacob Scheel som medlem av en kommisjon
til å undersøke og påkjenne 4 mord som var blitt gjort på
gjestgivergården Saksebøl i Hobøl ved Moss. Kommisjonens øvrige
medlemmer var byfogd i Oslo Wulfsberg, sorenskriver i Moss Hjort og
sorenskriver i Follo Falsen. Drapsmannen, en svenske som nettopp var
gitt pass av Scheels bror justisråd S., ble dømt til halshugging efterat
først hans høyre hånd var blitt avhugget, hvorefter hans legeme ble lagt
på steile, samme dom som for Struense og Brandt i 1772.
Vennlig hilsen
--
Christian F. Scheel (cfsc...@online.no)
PB 108 N-0701 Oslo, Norway
- Homepage: http://home.online.no/~cfscheel/index.htm
--
-----------------------------------------------------
Click here for Free Video!!
http://www.gohip.com/free_video/
Espen Skjærbakken <esp...@hepp.uio.no> skrev i
meldingsnyheter:39eef9af...@nntp.uio.no...
Vennlig hilsen
Anne-Lill
Har du fulgt saken videre frem til eventuelle henrettelser? Hvilke
dokumenter/arkiver er i så tilfelle interessante? Jeg antar at en såpass
alvorlig sak vel har gått videre til høyere rettsinstanser (Overhofretten og
Høyesterett) og at det også kan ha vært søkt Kongen om benådning? Hvilke
kilder har man for selve eksekveringen av straffen?
Min interesse er av at søster til en ane i 1808 fikk drapsdom for at et i
dølgsmål født uekte barn døde. Men jeg har selv ikke fått forfølge saken og
vet ennå ikke om hun virkelig ble henrettet.
Ellers var jo forholdet til en eventuell evig straff i det hinsidige en
viktig realitet for folk i gamle dager! I 1724 under en heftig krangel i
Drammen gjennomboret byfogd Anders Lund en ung kjøpmann med korden sin (mens
noen holdt kjøpmannen for å hindre videre slagsmål), noe han døde av i løpet
av noen timer. Anders Lund, som altså var en av datidens notabiliteter, fikk
tydeligvis god beskyttelse fra diverse øvrighet og ble på tinget bare dømt
til en bot, da det ble godtatt som en duell.... Men etter hvert kom saken
til København og to år senere (Anders Lund fikk hele tiden leve i frihet)
dømte Høyesterett ham til døden for mord. Anders Lund var tipset om utfallet
på forhånd, og rømte til Sverige. Han ble også dømt til tap av all sin
formue, og hans kone og barn som han ikke fikk med til Sverige levde senere
i ytterste nød og fattigdom. Etter 12 år i Sverige hadde han etter mange
samtaler med en prest og diverse grubling kommet til at hvis han ikke tok
sin straff på jorden, ville han møte evig straff og pine i det hinsidige, så
han vendte tilbake til Norge og overga seg til øvrigheten i Drammen. Han ble
halshogd der i 1738.
Dette bringer jo straks opp spørsmålet: Hvor lett var det for forbrytere å
unngå straff i Danmark-Norge ved å flykte til Sverige? (Og motsatt.)
Danmark-Norge og Sverige var jo i krig bl.a. 1709 til 1720, og da var det
vel ikke diplomatisk kontakt, men jeg synes det er merkelig at en dødsdømt
norsk morder kunne leve fritt i Sverige i 12 år 1726-1738 uten å bli
utlevert.
M.v.h.
Per B. Lilje
> Dette bringer jo straks opp spørsmålet: Hvor lett var det for forbrytere å
> unngå straff i Danmark-Norge ved å flykte til Sverige? (Og motsatt.)
> Danmark-Norge og Sverige var jo i krig bl.a. 1709 til 1720, og da var det
> vel ikke diplomatisk kontakt, men jeg synes det er merkelig at en dødsdømt
> norsk morder kunne leve fritt i Sverige i 12 år 1726-1738 uten å bli
> utlevert.
Én av mine forfedre kom i lignende vanskeligheter som Anders Lund. Han
var fergemann over en sideelv til Drammenselva omkring 1700. Ved en
anledning kom han i krangel med en hallingdøl som skulle over elva og
søkte tilflukt i huset sitt. Hallingdølen kom etter og trakk kniv. Min
TTTTT-oldefar var også soldat og trakk da bajonetten som hang på veggen
for å forsvare seg. Det endte dessverre med at hallingdølen døde. Selv
om dette kunne regnes som selvforsvar, tok min forfar beina på nakken og
rømte til Sverige. Han må ha holdt en eller annen form for kontakt med
familien for da han ett år eller to senere ble frikjent in absentio, kom
han hjem igjen.
Det ser altså ut til at man kunne være ganske trygg i Sverige selv uten
gyldig pass.
Knut Bryn, Molde